Veiledning flaterette og rustbeskyttelse i DBS. Veiledning for flaterette i DBS

Transkript

1 FNF/Bilskadekontoret /AO versjon Denne veiledningen erstatter flateretteveiledningen fra Veiledning flaterette og rustbeskyttelse i DBS Veiledningen for flateretting i DBS erstatter tidligere versjoner. Veiledningen for rustbeskyttelse i DBS er ny*. Tider og metoder er resultat av tidsstudien Mysby 6 utført i regi av CAB Group og vil være retroaktive tider** som implementeres i DBS den * Mysby 6 inneholder ny tabell med studerte tider for rustbeskyttelse. **Tidene (tabellene) fra Mysby 6 for flaterette, målrette, skadeklasser og rustbeskyttelse vil gjelde for alle Nobas-modeller i DBS uavhengig av hvilken Mysby tidsstudie som er benyttet til analysen. Veiledning for flaterette i DBS Flaterettesystemet dekker skadede flater inntil 15 dm². For skadeflater større enn 15 dm² må rettetiden vurderes. Flaterettesystemet skal ikke benyttes på detaljer av plast eller fibermaterialer. I stedet brukes: Vurdert rettetid (reparasjonstid) for: panser, bakluke, tak osv. Plastreparasjonssystemet for: støtfangere, lister, speilhus, grill, osv. Hva som inngår i tidene: I tidene for flaterette inngår alle arbeidsoperasjoner som normalt er nødvendig for å tilbakeføre en skadet flate til opprinnelig utseende og fasong. Dette vil si hamring inkl. bruk av mothold, krymping, bruk av hydraulisk retteverktøy, tilpassing, sliping, sparkling og/eller tinnfylling. Også eventuell fjerning av understellsbehandling/body og dempingsmateriale inngår. Hva som ikke inngår i tidene: Reparasjon av hull eller sprekker (ved hjelp av sveising, liming, eller nagling) inngår ikke og tidsettes som reparasjon med vurdert tid. Påføring av PVC/body og montering av dempingsmateriale inngår ikke og tidsettes som vurdert tid. Krav til finish/overflate: Den ferdig bearbeidede flaten skal etter flateretting være av en slik kvalitet at lakkering med normalt grunnarbeid kan utføres. Avsluttende sliping utføres med ikke grovere enn P150 korning for håndsliping og P120 på oscillerende maskiner. (jfr. lakkveiledningen) 1

2 Tilgjengelighet Tilgjengelighet sier noe om vanskelighetsgraden på reparasjonen. Systemet har to tilgjengeligheter som gir to ulike tider, mot tidligere tre. Mysby 6 studien viste at det var utfordrende å vurdere når tilgjengelighet 1 eller 2 skal benyttes. Resultatet er ny tabell med kun 2 tilgjengeligheter. Valgene er fortsatt på plass i DBS, men fra og med Mysby 6 gir tilgjengelighet 1 og 2 lik tid. Tilgjengelighet 1 og 2: Skaden er mulig å komme til på begge sider. Tilgjengelighet 3: Ingen tilgjengelighet fra baksiden. Retting kan utføres kun fra én side. Eksempel på lik tid for tilgjengelighet 1 og 2 fra og med Mysby 6: Tabell for flaterette i DBS Skadeflate [dm 2 ] Tilgjengelighet 1 og 2 Tilgjengelighet Det er i systemet mulig å angi flate opp til 30 dm², men tabellen er allikevel begrenset opp til 15 dm² som gir maksimal tid. 2

3 De/Mo av detaljer i forbindelse med flateretting Ved flateretting gir systemet to ulike tider for De/Mo av detaljer. - De/Mo for retting - De/Mo for lakkering De/Mo for retting: Med enkelte unntak (f. eks. tak) gis egen forvalgt tid for å demontere innvendige detaljer for adkomst. Dette kan typisk være vindusheis eller dørtrekk ved retting av dør eller pansermatte ved retting av panser. Hvilke detaljer som inngår er modellspesifikk og vil fremkomme i detaljspesifikasjonene. Dersom det er nødvendig å demontere en detalj som ikke inngår i De/Mo retting gjøres dette i reservedelsbildet. Dersom det allikevel ikke er nødvendig å demontere detaljer for retting fjernes avhukingen for De/Mo. Dersom kun tilgjengelighet 3 er angitt i en posisjon skal avhukingen for De/Mo retting fjernes. 3

4 De/Mo for lakkering: Detaljer som inngår i De/Mo for lakkering fremkommer i lakkbildet. Dersom det ikke er nødvendig å demontere en detalj i forbindelse med lakkeringen fjernes avhukingen for denne. Eksempel som viser hvordan avhukingen kan tilpasses til jobben som gjøres I De/Mo for lakkering inngår ikke frontrute, bakrute, sideruter og dørruter. Dersom det er nødvendig å demontere en detalj som ikke inngår i De/Mo lakk gjøres dette i reservedelsbildet. Veiledning for rustbeskyttelse i DBS Tabell for rustbeskyttelse (UB - understellsbehandling) i DBS Skift av sveiset detalj Skift av skrudd detalj Rettet detalj 9 perioder 3 perioder 3 perioder Det er ingen egen starttid for rustbeskyttelse. Vurdert tid, eller ytterligere tid skal ikke benyttes. 4

5 Ens praksis: Der rustbeskyttelse utføres hukes det av for rustbeskyttelse (komplett) i lakkbildet. Basert på valg av arbeidsmetode (Skift av sveiset detalj, skift av skrudd detalj eller rettet detalj) beregner DBS riktig tid for rustbeskyttelse. Annetbildet Rustbeskyttelse angis i feltet rustbeskyttelse. «Tabell for rustbeskyttelse i DBS» skal benyttes. Tiltak Skift (skrudd del). Rustbeskyttelse = 3 perioder. 5

6 Tiltak Flaterette. Rustbeskyttelse = 3 perioder. Tiltak Skift (sveiset del). Rustbeskyttelse = 9 perioder. 6

7 Måling av skadeflate. Skadeflaten måles før rettearbeidet påbegynnes. Til å dokumentere skaden på bilder kan det benyttes magnetiske målebånd slik eksemplene nedenfor viser. Skadeflaten markeres i en eller flere kvadrater, rektangler eller trapes/triangler. Ved trapes/triangel måles bredden på midten og ganges med høyden. Målt areal rundes opp til nærmeste hele dm². 100 cm² = 1 dm² Eksempel 1 Rektangel Skade i dør 38 x 28 cm (inkl. rygger) = 1064 cm² = 10,64 dm² Arealet rundes opp til 11 dm² 7

8 Eksempel 2 - Trapes/triangel Bredden måles som et gjennomsnitt på midten av trapes/triangel (Husk å ta med falsen) Skade i forskjerm 38 x 13 cm = 494 cm² = 4,94 dm² Arealet rundes opp til 5 dm² 8

9 Skadeflater med slik avstand at den mellomliggende flaten ikke behøver rettes/bearbeides, beregnes hver for seg. Flere sammenfallende skadeflater beregnes som ett areal (skadeflatene summeres) Dersom en skade har flere tilgjengeligheter beregnes hele skaden etter høyeste tilgjengelighet. Eksempel på skader og måleteknikk Skaden omregnes til et rektangel. To nærliggende s skader som er atskilt med flate som ikke behøver rettes. Skadene beregnes separat. Ved to skader som ligger så nær hverandre at de kan antas å sammenfalle til én skade, skal skadeflatene summeres. På en skade rundt f.eks. hjulåpning og skjermer måles lengden og multipliseres med bredden. Skader med uregelmessig form måles ved å foreta flere delmålinger som summeres 9