Innholdsfortegnelse Side

Transkript

1 Gyldig fra 06. november 2014 VEILEDNING FOR LAKKERINGSARBEIDER i DBS FNO Skadedrift Bilskadekontoret/AO versjon Innholdsfortegnelse Side Innledning Lakktyper Starttid og grunnkonstant a. Starttid 2b. Grunnkonstant 2c. Grunnkonstant logikk 2d. Grunnkonstant løse deler 2e. Grunnkonstant faste deler 2f. Unntak for detaljer som ikke skal lakkeres løse. 3. Utvendig lakkering. 8 3a. Definisjon, utvendig flate 3b. Lakkeringstid for nye, skrudde deler 3c. Lakkeringstid for Ny flate, sveiset detalj 3d. Lakkeringstid for Gammel flate rettet detalj 3e. Eksempel på sveisede detaljer 3f. Tilstøtende flate 3g. Tilstøtende lakkering, fargeavhengig. 3h. Tilstøtende lakkering, arealavhengig 3i. Avvikende farge på løs detalj 3j. Ekstra farge på samme detalj 3k. Annen farge på fast detalj 3l. Ekstra klarlakk 1

2 4. Plastdetaljer. 12 4a. Generelt 4b. Deler som skal lakkeres etter foregående plastreparasjon 4c. Grunning av ny plastdetalj 4d. Maskering av løse plastdetaljer 5. Innvendig lakkering. 13 5a. Definisjon, innvendig flate 5b. Generelt 5c. Innvendig lakkering, frontseksjon 5d. Innvendig lakkering øvrige detaljer 5e. Innvendig lakkering, ny flate 5f. Innvendig lakkering, gammel flate 5g. Tid for innvendig lakkering, ny kanal, ny dørplate og ny bakskjerm (der tidsliste mangler) 5h. Innvendig lakkering annen farge 5i. Innvendig rustsbeskyttelseslakkering av nye karosserideler Ford og Volkswagen (IRL) 5j. (IRL) Skrudde detaljer 5k. (IRL) Grunnlakkering av sveisede deler (løse før montering) 5l. (IRL) Topplakkering av sveisede deler (løse før montering) 5m. Innvendig lakkering i lasterom på laste og varebiler. 6. Øvrige tillegg. 20 6a. Steinsprutbeskyttelse/PVC erstatning (Body) 6b. Spesialtape (løftetape) for maskering av ruter. 6c. Lakkfjerning 6d. Ekstra oppdekking 6e. Struktursprøyting av støtfanger 6f. Tankluke og dekklokk 6g. Bakskjerm der hjulbue er falset opp innvendig i hjulhuset 6h. Løse hengsler og braketter 6i. Dekortape/Striper/Dekaler 6j. Tonfyller 6k. Kitting 6l. Håndteringstillegg for løse plastdetaljer 2

3 7. Beregning av lakkeringstid for utvendig flate Materialberegning.25 8a. Materialfaktor 8b. Materialfaktorer startkostnad 8c. Materialfaktorer, flate 8d. Avvikende farge på løs detalj 8e. Ekstra farge på samme detalj, annen farge på fast detalj, ekstra klarlakk 8f. Spesialtape (løftetape) for maskering av ruter 8g. Grunning av plastdetaljer 8h. Steinsprutbeskyttelse/PVC/struktur (Body) 8i. Innvendig lakkering, annen farge 8j. Arealer for beregning av innvendig lakkering - tabeller 8k. Innvendig rustsbeskyttelseslakkering av nye karosserideler Ford og Volkswagen (IRL) 8l. (IRL) Skrudde detaljer 8m. (IRL Sveisede detaljer 8n. (IRL) Topplakkering 8o. (IRL) Arealberegning ved rustsbeskyttelseslakkering 8p. Innvendig lakkering i lasterom på laste og varebiler 8q. Bakskjerm der hjulbue er falset opp innvendig i hjulhuset 8r. Løse hengsler og braketter 8s. Struktursprøyting av støtfanger: 8t Materialberegning ved innvendig lakkering der modell ikke finnes 9. Hurtigguide Måling av lakkeringsflater 40 3

4 Innledning Denne lakkveiledningen gjelder for personbiler og varebiler inntil 3500 kilo, maks høyde 2,2 meter. Følgende forutsetninger gjelder for bruk av systemet: Billakkeringsverkstedet skal oppfylle kravene i lover og forskrifter og ha etablert eget system for internkontroll. Dette innebærer bl.a. at verkstedet: - Utfører alle arbeider som svarer til bilprodusentenes retningslinjer - Har tegnet Yrkesskadeforsikring. - Har etablert Bedriftshelsetjeneste. - Har etablert rutiner for Helse-, Miljø- og Sikkerhet (HMS) - Har godkjenning fra Arbeidstilsynet. - Er registrert i Brønnøysundregistrene. - Har dokumentasjon for offentlig godkjenning for virksomhet. - Har skriftlig avtale med hovedentreprenør som blant annet inneholder ansvarsforhold ved reklamasjon og kvalitetskrav. - Kan dokumentere regelmessig kvalitetskontroll av eget arbeid. Billakkeringsverkstedets navn skal fremkomme på takstrapporten. Det forutsettes at takstrapporten skal følge bilen. Lakkeringsarbeidet skal utføres fagmessig i henhold til inngått avtale (takst). Grunnlaget Tidslisten for lakkeringsarbeider og materialforbruk er opprinnelig utarbeidet i 1991/1992 og oppdatert i 2007 på grunnlag av observasjoner og studier på norske billakkeringsverksteder valgt ut av lakkleverandører, Norges Bilbransjeforbund og forsikringsselskapene i fellesskap. Totalt inngikk 286 ulike skader/lakkeringsjobber i studiene. Tidene for lakkeringsarbeider er effektiv tid (forbrukt tid). Tidsgrunnlaget er ikke fastsatt med utgangspunkt i en bestemt lakkeringsmetode, men er et gjennomsnitt av de benyttede metoder verkstedene i undersøkelsen har brukt. Tidene er resultat av tidsstudier der komplette arbeider er utført. I tidene inngår derfor alt nødvendig arbeid inkl. rengjøring av flater som skal lakkeres, samt fjerning av f.eks. lakkstøv som lakkeringsarbeidet eventuelt har medført. Også maskering og oppdekking er inkludert i tidene. Unntak er maskering av løse plastdetaljer (se pkt 4d) I tidene inngår ikke demontering og monteringsarbeide som pyntelister, dørspeil, støtfangere, emblemer, dørhåndtak o.l. Sparkling Det forutsettes at grunnarbeid (materialer og arbeidsprosedyrer) som er utført før bilen/delen ankommer lakkverkstedet er utført i henhold til bilprodusentens retningslinjer. Ved sparkling av rettede detaljer forutsettes akseptabel kvalitet på opprettingsarbeidet og bruk av vanlige sparklingsmetoder. Dvs. at oppretteren har rettet slik at platen har den riktige fasongen og grovsparkelen er ferdig slipt. (Avsluttende sliping utføres med ikke grovere enn P150 korning for håndsliping og P120 på oscillerende maskiner). 4

5 Tider, mål og flater Tider er oppgitt i perioder, dvs. hundredels timer (1 time = 100 perioder, 1 periode = 36 sek.) Lengdemål er oppgitt i dm (10 cm lengde), Flateinnhold (areal) er oppgitt i dm 2 (1 dm 2 = 10 x 10 cm) eller i m 2 (1 m 2 = 10 x 10 dm, eller 1 x 1 m.) Materialberegning Lakkmaterialer beregnes i forhold til lakkert areal. For arbeider der det ikke finnes et konkret areal å beregne, for eksempel oppdekking med maskeringstape, innvendige posisjoner osv. beregnes materialprisen ved hjelp av innebygde faktorer. Materialpris vil fremkomme etter at det er foretatt beregning. Se kapittel 8 om materialberegning. Kapittel 1. Lakktyper Følgende lakktyper er definert i DBS: Lakktype 2: 2-sjikt tett farge/metallic/perlemor (pearl) Med 2-sjikt menes antall forskjellige lakklag som sprøytes. Dette må ikke forveksles med antall sprøytestrøk. - Basisfarge (tett farge) med påfølgende klarlakk. - Basisfarge (metallic) med påfølgende klarlakk. - Basisfarge (perlemor,mica) med påfølgende klarlakk. Lakktype 3: Lakktype 4: 3-sjikt tett farge/metallic/perlemor (pearl) 2-sjikt med ripefast klarlakk Lakktype 1 (tett farge) finnes ikke lenger som eget valg. Denne lakktypen tidssettes som lakktype 2. Andre lakktyper: Lakkeringsarbeider med lakktyper ut over de som er definert, avtales i hvert tilfelle. 5

6 Kapittel 2. Starttid og grunnkonstant Starttid og grunnkonstant er verdier beregnet matematisk og inkluderer inn og utkjøring, håndtering av detaljen, blanding av lakk, rengjøring av sprøyteutstyr, og lignende. 2a. Starttid Det gis en starttid pr. objekt Det er samme starttid på personbiler og varebiler. Lakktype 2, (2-sjikt) Lakktype 3, (3-sjikt) Lakktype 4, (2-sjikt med ripefast klarlakk) 56 perioder 77 perioder 59 perioder 2b. Grunnkonstant Hver detalj får egen grunnkonstant*. Tiden for grunnkonstant er avhengig av om delen håndteres og lakkeres på kjøretøyet (fast del) eller om delen håndteres og lakkeres løst, samt størrelsen på den løse delen. Grunnkonstanten kan betraktes som en ekstra tid for behandling/håndtering av delen i forbindelse med lakkeringsjobben. Det vil for eksempel gå med mer tid til oppdekking når en del lakkeres på kjøretøyet enn dersom delen lakkeres løst. Ved lakkering av flere detaljer på samme kjøretøy får man flere grunnkonstanter som legges sammen. *Tidene for innvendig lakkering er ikke endret da det er besluttet å benytte samme tabell som tidligere. Det skal derfor ikke beregnes grunnkonstant for disse detaljene. Unntak: 5i Innv. rustbesk, lakkering Ford - VAG, 5m Innv. lakkering i lasterom og 5h Innv. lakkering annen farge. 2c. Grunnkonstant logikk Cabas inneholder en logikk som håndterer grunnkonstanten ved at avhukingsboksen for løs del er forhåndsutfylt dersom tilsvarende del ble håndtert løs i studien. Eksempelet nedenfor viser skift av forskjerm. 6

7 2d. Grunnkonstant, løse detaljer Løs del, 3,0 d m 2 eller større Løs del, mindre enn 3,0 d m 2 17 perioder 7 perioder 2e. Grunnkonstant, faste detaljer Fast del (hele prosessen håndteres på bilen) Takside/A-stolpe 58 perioder 29 perioder Det beregnes egen (halv) grunnkonstant for takside/a-stolpe. Disse får også èn felles grunnkonstant dersom de lakkeres samtidig. Denne spesialregelen skyldes at lakkering av takside og A-stolpe i forbindelse med lakkering av bakskjerm (tilstøtende arealavhengig) ellers ville gitt uforholdsmessig høy samlet tid for grunnkonstant. Merk også at det kun gis en grunnkonstant for fast del pr. Cabas posisjon. Angis for eksempel lakkering over og under begrensning gis det allikevel kun en grunnkonstant. En forutsetning for å beregne grunnkonstant for fast del er at hele prosessen håndteres med delen montert på kjøretøyet. En detalj som av prosessmessige årsaker håndteres løs skal ikke monteres på kjøretøyet for lakkering for så å tas av igjen dersom hensikten kun er å oppnå en høyere grunnkonstant. En slik del skal tidssettes som løs detalj. 2f. Unntak for detaljer som normalt skal lakkeres løse Dekklokk, sensorer, lister og andre detaljer som normalt skal demonteres for å oppnå et fullgodt lakkresultat får ingen egen grunnkonstant dersom de ikke demonteres fra hoveddetaljen hvis også hoveddetaljen lakkeres. 7

8 Kapittel 3. Utvendig lakkering Utvendig lakkering omfatter lakkering av alle ytre flater på et kjøretøy. 3a. Utvendig flate, definisjon Utvendige flater er de lakkoverflater som kan ses når luker og dører er lukket og detaljer som støtfangere, spoilere, lister pyntelister mm. er demontert Unntak: Frontdeler som er synlige når støtfanger, grill og lykter mm demonteres regnes som innvendige detaljer Måling av flater som ikke ligger i DBS: (Se måling av lakkeringsflater, kapittel 10) Ved beregning av lakktid pr. detalj for modeller som ikke finnes i DBS må man legge sammen gjeldende grunnkonstant pr. detalj og tiden for flaten. Tiden beregnes ved å gange detaljens areal med tid pr. areal (Se kapittel 7. Beregning av lakkeringstid) 3b. Lakkeringstid for nye, skrudde deler (forskjerm, panser, dører, bakluke osv) Tidene for ny flate inkluderer alltid utvendig og innvendig lakkering. 3c. Lakkeringstid for Ny flate, sveiset detalj Sveisede detaljer er de detaljene som normalt er sveiset på bilen fra fabrikken. Ved skift eller skjøting av detaljen, skal synlig utvendig flate tidssettes som ny flate. Dette gjelder også dersom detaljen monteres på bilen med annen metode, for eksempel lim eller nagler. For oversikt over sveisede detaljer, se punkt 3e. 8

9 Eventuell innvendig lakkering tidssettes separat. 3d. Lakkeringstid for Gammel flate rettet detalj I tiden inngår lakkering av utvendig flate. Tidssettes som Gammel flate. Eventuell innvendig lakkering tidssettes separat i henhold til punkt 5f. Valg av henholdsvis ny eller gammel lakkflate for sveisede deler gir samme tid for utvendige flater. (omregningsfaktor for gammel flate) Ved innvendig lakkering kan det imidlertid være forskjellige tider for ny og gammel del. En hovedregel er derfor å velge ny flate ved skift og gammel flate dersom delen er rettet. 3e. Eksempel på sveisede detaljer Utvendige frontplater A-stolpe B-stolpe C-stolpe D-stolpe Takkant Bakskjerm Karosseriside Bakplate Kanal Tak Lykteplater bak Hyttehjørne Bakvegg på hytte 9

10 3f. Tilstøtende flate Det finnes 2 ulike valg; tilstøtende fargeavhengig og tilstøtende arealavhengig. Begge disse alternativer gir samme tid. 3g. Tilstøtende lakkering, fargeavhengig Der tilliggende flater (andre posisjoner) tas med pga. fargeavstemning. Dette gjelder også dersom smådetaljer innefor samme posisjon som deksler, lokk, håndtak og lister. 3h. Tilstøtende lakkering, arealavhengig Der utbedring av lakkovergang (flekking) er vanskelig og lakkeringen derfor må utføres til nærmeste naturlige avgrensning. Eks: man tar med takside og A-stolpe i forbindelse med lakkering av bakskjerm Takside og A-stolpe tidssettes da som tilstøtende flate, arealavhengig. Sliping av rust, steinsprut, utbedring av parkeringsbulker, eller merarbeid pga. tidligere lakkering inngår ikke i tidene for tilstøtende flate. 3i. Avvikende farge/annen farge på løs detalj Løs detalj (blikk eller plast) som lakkeres i annen farge enn objektets hovedfarge gis en tilleggstid på 30 perioder. I tilleggstiden inngår: Fargeavstemning annen farge, blanding av ekstra farge og ekstra rengjøring av verktøy. 10

11 Dersom det skal lakkeres (som ovenfor) i mer enn en avvikende farge legges 1 tilleggstid pr. ytterligere farge i Annet-bildet. (funksjonen Annen lakktype på kjøretøy) 3j. Ekstra farge på samme detalj Detaljer som lakkeres med ekstra farge gis følgende tilleggstid: Ekstra grunnkonstant pr. detalj: 29 perioder Tilleggstid 0,443 perioder pr. dm 2 I tilleggstiden inngår: Fargeavstemning annen farge, blanding av ekstra farge, ekstra maskering, ekstra sprøyteprosess, og rengjøring av verktøy. Dersom det skal lakkeres (som ovenfor) i mer enn en ekstra farge pr. detalj legges 1 tilleggstid pr. ytterligere farge i Annet-bildet. (funksjonen Annen lakktype på kjøretøy) Tid for komplisert maskering, spesialdekor osv. i forbindelse med lakkering av ekstra farge må avtales i hvert tilfelle. 3k. Annen farge på fast detalj En fast detalj som i sin helhet lakkeres i annen farge enn objektets hovedfarge tidssettes som ekstra farge på samme detalj (se punkt 3j) 11

12 3l. Ekstra klarlakk Ekstra klarlakk tidssettes som ekstra farge på samme detalj (se punkt 3j) Kapittel 4. Plastdetaljer 4a. Generelt Skjermer, panser, bakluke, tak og dører av plast tidssettes som blikkdetaljer. Årsaken til dette er at prosessene med lakkering av disse anses å tilsvarere liknende detaljer av metall. Det oppfordres til å utføre flekklakkering der det er kvalitetsmessig forsvarlig Skumfylte plastdetaljer inngår ikke i tidsformelen. Slike detaljer tidssettes separat. 4b. Deler som skal lakkeres etter foregående plastreparasjon Plastreparerte detaljer skal tidssettes som gammal flate. 4c. Grunning av ny plastdetalj Dersom plastdel leveres ferdig grunnet skal det ikke hukes av i boksen grunning plast. Der ny plastdel leveres uten grunning (råplast) hukes det av for grunning. Det gis et tillegg på 0,655 perioder pr. dm 2 for grunning. 4d. Maskering av løse plastdetaljer Lakkerte plastdetaljer med areal mindre enn 3,0 dm 2 har et fast maskeringstillegg på 1 periode pr. del uansett om delen skal maskeres eller ikke. 12

13 Lakkerte plastdetaljer med areal 3,0 d m 2 eller mer som skal maskeres tidssettes med et maskeringstillegg på 16 perioder. Plastdetaljer som håndteres og tidssettes som blikkdetaljer (se punkt 4a) skal ikke gis maskeringstillegg. Ekstra komplisert maskering av plastdetalj Plastdetaljer som pga. sin konstruksjon krever omfattende maskering, for eksempel støtfangere med store griller osv, tidssettes med vurdert tid. Eksempel på en støtfanger med grill som ikke er mulig å demontere og derfor krever komplisert maskering. Se punkt 6d Kapittel 5. Innvendig lakkering Innvendig lakkering omfatter lakkering av alle innvendige flater/detaljer på et kjøretøy. 5a. Innvendig flate, definisjon Innvendige flater er de lakkoverflater som ikke kan ses når luker og dører er lukket og detaljer som støtfangere, spoilere, lister pyntelister mm. er demontert Frontdeler som er synlige når støtfanger, grill og lykter mm. demnonteres regnes som innvendige detaljer. 5b. Generelt Innvendig detalj tidssettes som hel detalj uansett hvor stor del av detaljen som lakkeres. For deler tidssatt med ny flate inkluderer tiden både innvendig lakk. Eks: I lakktiden for nytt panser inngår også tid for innvendig lakkering. 13

14 For rettede og sveisede deler må eventuell innvendig lakkering velges separat. Alle valgbare innvendige detaljer har sin egen tallkode. Utbedring av eventuell flekkskjøt mot tilliggende flate inngår i tiden for innvendig lakkering. (Eks. utbedring av skjøt mellom kanal og B-stolpe) 5c. Innvendig lakkering, frontseksjon Ved innvendig lakkering av frontseksjon kan totalt beregnes 1 detalj pr. seksjon. (øvre, midtre, nedre) totalt 3 detaljer for hele fronten. Se skisse nr. 1. Dette gjelder både nye og gamle (rettede) detaljer/deler eller kombinasjoner av disse. 5d. Innvendig lakkering øvrige detaljer Med døråpningskanter menes detaljer som vist på den øverste tegningen nedenfor. Maks 7 detaljer pr. side. Tegningene nederst viser eksempler på tallkoder for enkelte detaljer. 14

15 5e. Innvendig lakkering, ny flate (tall = perioder) 100 Tverrbjelke/frontbjelke Lykteholderplate/ Frontplate indre Panserlåseplate Innerskjerm fremre med rammevange Frontplater komplett B-stolpe (4-d) Hjulhus bak Bagasjeromsgulv 39 5f. Innvendig lakkering, gammel flate 15 (tall = perioder) 200 Tverrbjelke/frontbjelke Lykteholderplate Panserlåseplate Innerskjerm fremre med rammevange Skjermkanter på forskjermer Torpedo-overdel Torpedovegg utflekking (ved innerskjerm skift) Panser Frontplater komplett Sidedører (pr. stk.) 108

16 222 Kanal pr. døråpning (se skisse nr. 2) Dørstolper (A-/B-/C-) pr. stk. (se skisse nr. 2) Bakskjermkant fremre (se skisse nr. 2) Bakskjermkant bakre (se skisse nr. 2) Hjulhus bak (se skisse nr. 2) Bakplate Bagasjeromsgulv (se skisse nr. 2) Bagasjerom side Bakluke/koffertlokk Taklukeåpning Døråpningskant øvre (takvange innv.) (se skisse nr. 2) 62 5g. Tid for innvendig lakkering, ny kanal, ny dørplate og ny bakskjerm (der tidsliste mangler) (tall = perioder) Nye dørplater - innvendig dør 108 Ny kanal (2d)- døråpningskant 62 Ny kanal (4d)- døråpningskant 124 Ny bakskjerm- døråpningskant 62 bakluke kant 19 5h. Innvendig lakkering annen farge (for eksempel annen farge i motorrom) Tilleggstid skal benyttes kun dersom foregående ordinær lakkering (i bilens farge) er utført Tilleggstid: Grunnkonstant 51 perioder pr. ekstra farge Tilleggstid: 10 perioder pr. detalj Eksempel: Vi skal lakkere med farge nr. 2 i motorrummet der 3 detaljer (posisjoner) først er lakkert i kjøretøyets ordinære farge - f.eks øvre frontplate og 2 innerskjermer med rammevanger. Tilleggstid blir = 81 perioder. Antall detaljer angis i Annet-bildet (Annen lakk) 81 Beregning av materialkostnad er beskrevet i kapittel 8. 16

17 5i. Innvendig rustsbeskyttelseslakkering av nye karosserideler Ford og VAG Viktig: Innvendig rustsbeskyttelseslakkering skal utføres kun etter forhåndsavtale med kunde/forsikringsselskap. Valg av innvendig rustbeskyttelseslakkering finnes i lakkbildene under innvendig lakkering for merkene Ford og VAG (Volkswagen, Audi, Skoda og Seat) Benyttes der bilfabrikanten krever/foreskriver ekstra innvendig lakkering på baksiden av nye, løse detaljer. Dette gjelder lakkering av selve innsiden av delen. Det skal stilles krav til fabrikkens dokumentasjon pr. modell og det må kunne dokumenteres at jobben er utført. (bilder). Tidene kommer i tillegg til den ordinære innvendige lakkeringen som inngår tiden for nye detaljer. 5j. Skrudde detaljer I tilleggstidene for nye deler inngår: Nedmatting Rengjøring Påføring av fyller, base og klarlakk Innvendig rustbeskyttelseslakkering av skrudde detaljer tidssettes med 25 perioder pr. detalj. 5(k,l) Sveisede detaljer 5k. Grunnlakkering av sveisede deler (løse før montering) 17

18 I tilleggstidene for grunnlakkering av sveisede deler inngår: Forberedelser Nedmatting Rengjøring Maskering Blanding og påføring av primer, avlufting og rengjøring av verktøy Blanding og påføring av fyller, avlufting og rengjøring av verktøy Øvrig nødvendig håndtering av detaljen Innvendig grunnlakkering av sveisede detaljer tidssettes med: Grunnkonstant: 69 Perioder pr. objekt (kjøretøy) Tilleggstid pr detalj: 28 Perioder/detalj som grunnlakkeres 5l. Topplakkering av sveisede deler (løse før montering) I tilleggstidene for topplakkering av sveisede deler inngår: Blanding og påføring av baselakk, avlufting og rengjøring av verktøy. Blanding og påføring av klarlakk, avlufting og rengjøring av verktøy. Innvendig topplakkering av sveisede detaljer tidssettes med: Grunnkonstant: 42 Perioder pr. objekt (kjøretøy) Tilleggstid per detalj: 3 Perioder pr. detalj som topplakkeres Tidene for topplakkering benyttes i kombinasjon med grunnlakkering. 18

19 5m. Innvendig lakkering i lasterom på laste og varebiler Omfatter karosserisider, skillevegg, tak og gulv. Faste detaljer som lakkeres får følgende tid: En grunnkonstant på 58 perioder pr. objekt (kjøretøy) En faktor på 0,815 perioder/dm 2 for flaten som lakkeres Eksempel: Vi skal lakkere skillevegg innv i vareommet. Arealet fremkommer i tabellen 8j. Arealer for beregning av innvendig lakkering (skillevegg = 81dm 2 ) Arealet angis i Annet-bildet (Annen lakk) Løse detaljer som lakkeres får følgende tid: En grunnkonstant på 69 perioder pr. objekt (kjøretøy) En faktor på 0,815 perioder/dm 2 for flaten som lakkeres Dersom delen(e) er løs(e) angis dette i Annet-bildet (Annen lakk) Tilleggstid for forbedring/utbedring etter montering av løse detaljer: En tilleggstid for utbedring etter montering på 25 perioder pr. objekt (kjøretøy) Forbedning angis i Annet-bildet (Annen lakk) Innvendig lakkering i lasterom på laste og varebiler kan ikke kombineres med Innvendig rustsbeskyttelseslakkering av nye karosserideler (Ford, VAG) 19

20 Kapittel 6. Øvrige tillegg 6a. Steinsprutbeskyttelse/PVC erstatning (Body) Steinsprutbeskyttelse tidssettes med 0,5 perioder pr. dm 2, minimum 20 perioder pr. objekt. Dersom overflaten deretter skal lakkeres i annen farge enn kjøretøyets hovedfarge: Se ekstra farge på samme detalj (punkt 3j) 6b. Spesialtape (løftetape) for maskering av ruter Maskering med spesialtape tidssettes med 20 perioder pr. maskert del. Antall detaljer som oppdekkes angis i Annet-bildet (Annen lakk) 6c. Lakkfjerning Lakkfjerning avtales i hvert enkelt tilfelle. Lakkfjerning legges inn som tid (per.) i Annet-bildet. 6d. Ekstra oppdekking Oppdekking av ikke demonterte deler som krever unormalt mye tildekking kan avtales i hvert enkelt tilfelle. Normal oppdekking inngår i tidene. Ekstra oppdekking legges inn som tid (per.) i Annet-bildet. 6e. Struktursprøyting av støtfanger Se veiledning for plastreparasjoner 20

21 6f. Tankluke og dekklokk Tankluke og andre små dekklokk håndteres som egne detaljer og tidssettes på vanlig måte med faktor for flate og grunnkonstant. Unntak: Dersom disse detaljene lakkeres montert på hoveddetaljen når denne også lakkeres gis ingen separat grunnkonstant for disse detaljene. De inngår da i hoveddelens grunnkonstant. (Se punkt 2f) 6g. Bakskjerm der hjulbue er falset opp innvendig i hjulhuset Lakkering av falset bakskjerm som blant annet krever at hjulet demonteres for å komme til fra innsiden gis et tillegg på 25 perioder pr. side. Tiden er basert på at dette arbeidet utføres samtidig med øvrig lakkering. Antall innvendige falser som lakkeres angis i Annet-bildet (Annen lakk) 6h.Hengsler og braketter Tid for lakkering av hengsler og fester inngår når disse sitter montert på hoveddetaljen. (skjermer, panser, dører og bakluke) Dersom hengsler og fester lakkeres løse tidssettes disse med en fast tid på 9 per pr. detalj for alle størrelser. Antall hengsler og braketter som lakkeres angis i Annet-bildet (Annen lakk) 6i. Dekortape/Striper/Dekaler Montering av ferdigprodusert tape med bredde maks 5cm: Tidstillegg grunntid Fjerning av gammel tape Påklebing 9,0 perioder 1,0 perioder pr. dm. 0,4 perioder pr. dm. Dekortape/striper/dekaler over 5 cm bredde prissettes i hvert enkelt tilfelle. Dekor legges inn som tid (per.) i Annet-bildet 21

22 6j. Tonfyller Tillegg for tonfyller uten dokumentasjon skal ikke godkjennes. Tonfyller/fyller skal blandes etter resept og påføres som "bunnfarge" ved transparent farge. Det gis tillegg for tonfyller kun når dokumentasjon for den aktuelle fargen kan fremlegges fra lakkleverandør eller bilfabrikant. Tonfyller: 20 perioder pr. objekt Tid for tonfyller angis med egen funksjon i Verksteddata. 6k. Kitting Kitting inngår: Sveisede deler: Nødvendig kitting i forbindelse med skift av sveisede deler (gjelder også skift av dørplater) inngår i skiftetiden. (Mysby = tid for komplett utført jobb) Skrudde deler: (som panser, dører og koffertlokk), hvor kitting (falstetning) fremkommer i detaljspesifikasjonene. (reservedel leveres uten kitt og må kittes) Kitting inngår ikke: Sveisede deler: Ny kitting er nødvendig i forbindelse med flateretting/målretting/reparasjon. Skrudde deler: - Ny kitting er nødvendig i forbindelse med flateretting/ reparasjon. - Kitting (falstetning) fremkommer ikke i detaljspesifikasjonene. reservedel leveres uten kitt og må kittes) Beregning: Kitting skal beregnes som karosseriarbeide og er i utgangspunktet ikke lakkarbeid. (tidssettes med koden K og tid legges som karosseriarbeid (Per) i Annet-bildet) I de tilfeller lakkereren utfører kittingen må betalingen for dette gjøres opp mellom karosseriverksted og lakkerer. For del som leveres delvis kittet (originalt fra fabrikk på bilen) skal det beregnes samme lengde kitt som original utførelse. For del som leveres uten kitt (originalt fra fabrikk på bilen) skal det ikke beregnes kitting ved reparasjon. Kitting tidssettes (som karosseriarbeid) med 0,5 perioder pr. dm. Til for kitting angis i Annet-bildet. 22

23 6l. Håndteringstillegg for løse plastdetaljer Det gis ett tillegg på 15 perioder pr. løs plastdetalj for håndtering av detaljen. Det gis ikke håndteringstillegg på hoveddetaljen. Det gis ikke håndteringstillegg for detalj der bruker (den som takserer) allerede har angitt maskeringstillegg. På løse plastdeler under 3dm 2 som skal lakkeres, gir systemet automatisk et maskeringstillegg. Der hvor systemet automatisk har angitt maskeringstillegg kan bruker benytte håndteringstillegg. Maks 4 tillegg pr. posisjon (60 per) Bildet viser en støtfanger med fire ryggesensorer og en list. I følge reglene skal ikke støtfangeren, som betegnes som hoveddel ha håndteringstillegg. Som dette eksemplet viser, gis maksimalt 4 håndteringstillegg, dvs. maks 60 perioder pr. posisjon, selv om det er flere løse detaljer som skal lakkeres. Tid for håndteringstillegg angis i Annet-bildet med henvisning til aktuell posisjon. Med oppspenning/håndteringstillegg menes at løse detaljer for eksempel festes med klype eller festes på annen måte. 23

24 Kapittel 7. Beregning av lakkeringstid Faktorer for utvendig flate Faktoren benyttes for å beregne lakkeringstid for en gitt flatestørrelse og lakktype. Eks: Vi har målt en opp en flate til 100 dm 2. Denne skal lakkeres som gammel flate Dersom bilen har lakktype 2 får vi følgende lakktid: 100 x 1,937 = 194 perioder Lakktype 2 Faktor Gammel flate 1,937 Ny flate 1,302 Ny flate (sveiset detalj) 1,937 Gammel flate, plast 1,867 Ny flate, plast 0,783 Tilstøtende flate 0,720 Lakktype 3 Faktor Gammel flate 2,175 Ny flate 1,540 Ny flate (sveiset detalj) 2,175 Gammel flate, plast 2,105 Ny flate, plast 1,021 Tilstøtende flate 0,958 Lakktype 4 Faktor Gammel flate 2,092 Ny flate 1,407 Ny flate (sveiset detalj) 2,092 Gammel flate, plast 2,016 Ny flate, plast 0,846 Tilstøtende flate 0,777 24

25 Kapittel 8. Materialberegning Materialkostnad for lakk består av to elementer: En fast startkostnad som gis èn gang per objekt (kalkyle). En (bevegelig) faktor. Beregnes ut fra lakkert areal og sammensetningen av flatene og det arbeidet som utføres (ny, gammel, plast, tilstøtende og øvrige arbeider) Materialkostnaden beregnes med følgende grunnlag: Verkstedets debiteringsfaktor for lakkmaterialer Summert lakkert areal i kvadratmeter for de respektive flater (ny, gammel, tilstøtende, plast, innvendig) Øvrige momenter som avvikende farge, flere farger, maskering med løftetape, innvendig lakkering osv. 8a. Materialfaktor Verkstedets debiteringspris for materialer skal tilsvare materialkostnaden for å lakkere 1 kvadratmeter (m 2 ) gammel flate, lakkype 2. (referanseverdi = faktor 1,0) Materialfaktor benyttes for å regne ut prisen for lakkmaterialer (materialkostnad) Dette gjøres ved å gange en faktor (evt. faktor x flate) med verkstedets debiteringspris for materialer. Dette vises med eksempler på utregning av materialkostnad. (Eksempler vises i grønt) I eksemplene benyttes en debiteringspris på kr. 500, men det er viktig at verkstedets virkelige debiteringspris benyttes under kalkulering. Tiltak som velges i lakkbildet, Annen lakk, og Annen lakktype på kjøretøy vil automatisk få beregnet riktig materialkostnad. Det kan forekomme enkelte tilfeller der bruker selv må beregne materialkostnaden. Fremgangsmåten for dette er beskrevet i dette kapittelet. Materialforbruket påvirkes av lakktype, om flaten som lakkeres er av blikk eller plast, ny, gammel eller tilstøtende. Lakkering av ny flate, med full lakkoppbygging og i de fleste tilfeller også innvendig lakkering, vil medføre et høyere lakkforbruk enn for gammel flate. For lakktype 2 er faktoren for materialforbruk for ny flate 1,575 i forhold om jobben ble gjort på samme del med gammel flate. Tilsvarende er lakkforbruket i studien for tilstøtende flate 0,854 i forhold til gammel flate. (se tabell nedenfor punkt 8c) For enkelte øvrige tillegg er materialtillegget likt for alle lakktyper. (gjennomsnittlig) 25

26 8b. Materialfaktorer startkostnad I tillegg til starttiden gis det også en start materialkostnad Start materialkostnaden er ulik for hver lakktype og om kjøretøyet må i lakkboks eller lakkeringsarbeidet kun består av løse deler. Lakktype 2: Kjøretøyet i lakkboks 0,673 Kun løse deler lakkeres 0,651 Lakktype 3: Kjøretøyet i lakkboks 0,900 Kun løse deler lakkeres 0,878 Lakktype 4: Kjøretøyet i lakkboks 0,707 Kun løse deler lakkeres 0,685 Eksempel: (debiteringspris kr ) Startkostnad for materialer ved LT 2 og kjøretøyet i lakkboks: 0,673 x 500 = kr. 336,50 8c. Materialfaktorer pr. type lakkert flate Tallet til høyre i tabellen viser materialfaktor for lakkert flate i forhold til referanseverdien. Eksempler: (debiteringspris kr ) For 1m2 lakkert gammel flate i LT 2 vil materialkostnaden utgjøre 1,0*x 500 = kr For 1m2 lakkert ny flate i LT 2 vil materialkostnaden utgjøre 1,575 x 500 = kr. 787,50.- For 1m2 lakkert tilstøtende flate i LT 2 vil materialkostnaden utgjøre 0,854 x 500 = kr Lakktype 2 Gammel flate 1,000 = (referanseverdi)* Ny flate 1,575 Ny flate (sveiset detalj) 1,000 Gammel flate, plast 1,062 Ny flate, plast 0,940 Tilstøtende flate 0,854 Innvendig lakkering 1,000 Lakktype 3 Tillegg starttid (tillegg på LT2) 0,227 Gammel flate 1,319 Ny flate 1,894 Ny flate (sveiset detalj) 1,319 Gammel flate, plast 1,381 26

27 Ny flate, plast 1,259 Tilstøtende flate 1,173 Innvendig lakkering 1,319 Lakktype 4 Tillegg starttid (tillegg på LT2) 0,034 Gammel flate 1,050 Ny flate 1,625 Ny flate (sveiset detalj) 1,050 Gammel flate, plast 1,112 Ny flate, plast 0,990 Tilstøtende flate 0,904 Innvendig lakkering 1,050 8d. Avvikende farge på løs detalj Ved avvikende farge på løs detalj beregnes tillegget for det ekstra materialforbruket med følgende materialfaktor: Pr avvikende farge 0,227 Eksempel (debiteringspris kr ) Materialforbruk pr. ekstra farge for avvikende farge på løs detalj: 0,227 x 500 = kr. 113,50 Ytterligere avvikende farge på løs detalj Pr avvikende farge 0,227 Antall ytterligere farger (utover den første) angis i Annet-bildet (Annen lakktype på kjøretøy) 27

28 8e. Ekstra farge på samme detalj, annen farge på fast detalj, ekstra klarlakk For ekstra farge på samme detalj, annen farge på fast detalj og ekstra klarlakk beregnes tillegget for det ekstra materialforbruket med følgende materialfaktor: Fast del, en gang pr ekstra farge: 0,247 Bevegelig del, per m 2 : 0,319 Eksempel (debiteringspris kr ) Vi skal lakkere hele karosserisiden på en Toyota Hiace i bilens farge og deretter skal vi lakkere med annen/ekstra farge nedenfor begrensning. Arealet på feltet som skal lakkeres i ekstra farge fremkommer i lakkbildet = 35,8dm 2 Fast del kr. 0,247 x 500 = 123,50 Bevegelig del 0,319 x (38,5/100) x 500 = 61,40 Sum ekstra materialforbruk = 184,90 Ytterligere ekstra farge på samme detalj Fast del, en gang pr ekstra farge: 0,247 Antall ekstra farger (utover den første) angis i Annet-bildet (Annen lakktype på kjøretøy) 8f. Spesialtape (løftetape) for maskering av ruter Ved maskering av ruter med løftetape beregnes materialforbruket med følgende materialfaktor: Pr. maskert detalj: 0,056 Eksempel (debiteringspris kr ) Vi skal maskere en siderute med løftetape. Materialkostnad: 0,056 x 500 = kr Antall maskeringer angis i Annet-bildet (Annen lakk) 28

29 8g. Grunning av plastdetaljer Ved grunning av plastdetaljer beregnes materialforbruket med følgende materialfaktor: Tillegg pr. m 2 0,109 Eksempel (debiteringspris kr ) Vi skal lakkere en ny støtfanger som leveres ikke ferdig grunnet (råplast). Arealet på fangeren som skal grunnes fremkommer i lakkbildet = 142,8dm 2 Sum materialforbruk: 0,109 x 142,8/100 x 500 = kr. 77,82 8h. Steinsprutbeskyttelse/PVC/struktur (Body) Ved steinsprutbeskyttelse/pvc/struktur erstatning (Body) beregnes materialforbruket med følgende materialfaktor: Fast del, en gang pr. objekt: 0,030 Bevegelig del, pr. m 2 : 0,211 Eksempel (debiteringspris kr , struktur 3,9 dm 2 ) Fast del 0,030 x 500 = = kr Bevegelig del 0,211 x (3,9/100) x 500 = kr Sum materialforbruk = kr. 19,11 29

30 8i. Innvendig lakkering, annen farge (for eksempel annen farge i motorrom) Ved innvendig lakkering, annen farge beregnes tillegget for det ekstra materialforbruket med følgende materialfaktor: Fast del, en gang pr. objekt: 0,239 Bevegelig del, pr. m 2 : 0,332 Eksempel (debeteringspris kr ) Vi har lakkert låseplate og innerskjermer/rammevanger i bilens farge. Deretter skal de samme delene lakkeres i annen farge (for eksempel mattsvart) Vi tar utgangspunkt i tabell 8j Arealer for beregning av innvendig lakkering og finner der følgende arealer som legges til grunn: Panserlåsplate = 29 dm 2 2 x Innerskjermer med rammevange: 25 x 2 = 50 dm 2 Sum areal = 79 dm 2 Fast del 0,239 x 500 = kr. 119,50 Bevegelig del 0,332 x (79/100) x 500 = kr. 131,14 Sum ekstra materialforbruk = kr. 250,64 Totalt areal og antall detaljer angis i Annet-bildet (Annen lakk) 81 8j. Arealer for beregning av innvendig lakkering Tabellene viser areal som legges til grunn for materialberegning ved innvendig lakkering. Dette er fastsatte verdier og gjelder alle objekter. Sone A - Front Kode Ny/Gammel Detalj 100/200 Tverrbjelke/frontbjelke 27 dm 2 -/201 Ytre frontplate 10 dm 2 102/202 Lykteholderplate 9 dm 2 103/303 Panserlåsplate 29 dm 2 104/204 Innerskjerm fremre med rammevange 25 dm 2 -/205 Skjermkanter på forskjerm, komplett 7 dm 2 -/206 Torpedofals 7 dm 2 -/208 Panser 109 dm 2 109/209 Støtfangerskinne foran 27 dm 2 143/243 Fremre takkant 4 dm 2 Areal for Materialberegning 30

31 Sone B og C Side V og H Kode Ny/Gammel Detalj Areal for Materialberegning -/220 Fremre sidedør 66 dm 2 -/221 Bakre sidedør 56 dm 2 122/222 Sidekanal (pr. døråpning) 10 dm 2 125/225 A-stolpe 25 dm 2 126/226 B-stolpe 39 dm 2 127/227 C-stolpe 20 dm 2 128/228 D-stolpe 25 dm 2 131/231 Skjermkanter på bakskjerm, fremre 20 dm 2 140/240 Døråpningskant øvre V (takkant) 5 dm 2 142/242 Døråpningskant øvre H (takkant) 5 dm 2 Sone D - Bak Kode Ny/Gammel Detalj -/230 Hyttevegg 133 dm 2 132/232 Skjermkanter på bakskjerm, bakre 11 dm 2 133/233 Hjulhus bak 25 dm 2 134/234 Bakplate 37 dm 2 135/235 Bagasjeromsgulv 55 dm 2 -/236 Bagasjerom side 8 dm 2 -/237 Bakluke/lasteromsdør 68 dm 2 -/238 Lasteromsvegg fremre 81 dm 2 -/239 Baklem 81 dm 2 144/244 Takkant bakre 10 dm 2 146/246 Støtfangerskinne bak 27 dm 2 Sone E - Tak Kode Ny/Gammel Detalj -/241 Taklukeåpning 15 dm 2 -/245 Takluke 10 dm 2 Areal for Materialberegning Areal for Materialberegning 31

32 8k. Innvendig rustsbeskyttelseslakkering av nye karosserideler Ford og VAG Arealberegning ved innvendig rustsbeskyttelseslakkering fremkommer i tabellen nederst i dette avsnittet. 8l. Skrudde detaljer Ved rustsbeskyttelseslakkering av skrudde detaljer beregnes materialforbruket med følgende materialfaktor: Pr m 2 0,771 Eksempel (debeteringspris kr ) Ny forskjerm i følge tabell = 38 dm 2 Materialforbruk 38/100 x 500 = kr m. Sveisede detaljer Grunnlakkering Ved rustsbeskyttelseslakkering (grunnlakkering) av sveisede detaljer beregnes materialforbruket med følgende materialfaktor: Fast del, en gang pr. objekt: 0,080 Bevegelig del, pr. m 2 : 0,191 Eksempel (debeteringspris kr ) Hjulhus fremre. Areal i følge tabell 8o = 25 dm 2 Fast del 0,080 x 500 = kr. 40,00 Bevegelig del 0,191 x (25/100) x 500 = kr. 23,87 Sum materialforbruk = kr. 63,87 32

33 8n. Topplakkering Ved rustsbeskyttelseslakkering (topplakkering) av sveisede detaljer beregnes materialforbruket med følgende materialfaktor: Fast del, en gang pr. objekt: 0,326 Bevegelig del, pr. m 2 : 0,645 Eksempel (debiteringspris kr ) Hjulhus fremre. Areal i følge tabell 8o = 25 dm 2 Fast del 0,329 x 500 = kr. 164,50 Bevegelig del 0,645 x (25/100) x 500 = kr. 80,62 Sum materialforbruk = kr. 245,12 8o. Arealberegning ved rustsbeskyttelseslakkering Tabellen viser det arealet som legges til grunn for materialberegning ved rustbeskyttelseslakkering. Dette er fastsatte verdier og gjelder alle objekter. Kode Ny/Gammel Detalj Areal for Materialberegning 151 Forskjerm innside 38 dm Dør innside 77 dm 2 153/183 Karosseriside hel innside 176 dm 2 154/184 Hjulhus fremre 25 dm 2 155/185 Hjulhus bakre 25 dm 2 156/186 Bakskjerm innside 53 dm 2 159/189 Bakplate innside 37 dm 2 160/190 Sidekanal innside 34 dm 2 161/191 Bagasjeromsgulv 130 dm 2 163/193 A-stolpe innside 30 dm 2 164/194 B-stolpe innside 39 dm 2 165/195 Takkant innside 20 dm 2 166/196 Sideplate innside 250 dm 2 33

34 8p. Innvendig lakkering i lasterom på laste og varebiler Ved innvendig lakkering i lasterom på laste og varebiler beregnes materialforbruket med følgende faktorer: Fast del, en gang pr. objekt: 0,224 Bevegelig del, pr. m 2 : 0,830 Eksempel (debeteringspris kr ) Lakkere lasteromsvegg fremre. Areal i følge tabellen 8J Arealer for beregning av innvendig lakkering = 81 dm2 Fast del 0,224 x 500 = kr. 112,00 Bevegelig del 0,830 x (81/100) x 500 = kr. 336,15 Sum materialforbruk = kr. 448,15 Areal angis i Annet-bildet (Annen lakk) 8q. Bakskjerm der hjulbue er falset opp innvendig i hjulhuset Ved bakskjerm der hjulbue er falset opp innvendig i hjulhuset beregnes tillegget for det ekstra materialforbruket med følgende materialfaktor: Pr. bakskjermkant: 0,050 Eksempel (debeteringspris kr ) Ekstra materialforbruk 0,050 x 500 = kr Antall falser angis i Annet-bildet (Annen lakk) 34

35 8r. Løse hengsler og braketter Ved lakkering av løse hengsler og braketter beregnes materialforbruket med følgende faktorer: Materialfaktor pr. del 0,010 Eksempel pr. del (debeteringspris kr ) Materialkostnad: 0,010 x 500 = kr. 5.- Antall hengsler og braketter angis i Annet-bildet (Annen lakk) 8s. Struktursprøyting av støtfanger Struktursprøyting av støtfanger tidssettes som arbeid i forbindelse med plastreparasjon. Materialer blir beregnet som lakkarbeid med følgende faktor: Materialfaktor pr. m 2 0,109 Eksempel (debeteringspris kr ) Flate med struktur = 90 dm2 Materialkostnad: 0,109 x 90/100 x 500 = kr. 49,05 35

36 8t Materialberegning ved innvendig lakkering der modell ikke finnes Beregning av materialkostnad for innvendig lakkering gjøres ved å ta utg. punkt i standard arealene for innvendig lakkering i tabell 8j. Arealer for beregning av innvendig lakkering Flaten beregnes som gammel uansett om delen er gammel eller ny. Materialkostnaden fremkommer ved å multiplisere faktor for lakktype med arealet (i m2) og verkstedets debiteringspris for materialer. Ved innvendig lakkering beregnes materialforbruket med følgende faktorer: Lakktype 2 1,000 Lakktype 3 1,319 Lakktype 4 1,050 Eksempel (debeteringspris kr ) Vi skal beregne materialkostnaden for lakkering av panserlåsplate, lykteplate og innerskjerm, LT2: Vi finner arealene i tabell 8j og legger disse sammen: Panserlåsplate = 29 dm 2, lykteplate = 9dm 2 og innerskjerm 25dm 2, totalt 63 dm 2 Materialkostnad: 1,0 x 63/100 x 500 = kr I de fleste tilfelle vil funksjonen med valg av generell modell ivareta dette Eventuelt: Summen legges inn i Annet-bildet sammen med tiden 36

37 Kapittel 9. Hurtigguide Startkostnad Starttid Startkostnad materialer Lakktype 2 56 perioder 0,673 ved bil i boks/ 0,651 ved kun løse deler Lakktype 3 77 perioder 0,900 ved bil i boks 0,878 ved kun løse deler Lakktype 4 59 perioder 0,707 ved bil i boks 0,685 ved kun løse deler Grunnkonstant Løs del, 3,0 dm og større Løs del, mindre enn 3,0 dm2 Fast del Takside/A-stolpe Tid 17 perioder 7 perioder 58 perioder 29 perioder Avvikende farge på løs detalj Tid Materialfaktor Avvikende farge på løs detalj 30 perioder pr. detalj 0,227 pr. farge Ekstra farge på samme detalj, annen farge på fast detalj, ekstra klarlakk Tid Materialfaktor Ekstra grunnkonstant pr. detalj 29 perioder 0,247 pr. farge Tilleggstid 0,443 perioder pr. dm 2 0,319 pr. m 2 Grunning/maskering av plastdetaljer Tid Materialfaktor Grunning av ny plastdetalj 0,346 perioder/dm 2 0,109 pr. m 2 Maskering av plastdetalj 3 dm2 og større 16 perioder Materialfaktoren inngår i lakkert flate for plastdelen Maskering av plastdetalj mindre enn 3 dm2 Detaljene har fast maskeringstid (1 per) 37

38 Innvendig lakkering, annen farge Tid Materialfaktor Grunnkonstant 51 perioder 0,293 pr. objekt Tilleggstid 10 perioder pr. detalj 0,332 pr. m 2 Innvendig rustsbeskyttelseslakkering av nye karosserideler (Ford, VAG) Skrudde detaljer Tid Materialfaktor 25 perioder pr. detalj 0,771 pr. m 2 Sveisede detaljer Tid Materialfaktor Grunnlakkering, grunnkonstant 69 perioder pr. objekt 0,080 pr. objekt Tilleggstid 28 perioder pr. detalj 0,191 pr. m 2 Topplakkering, grunnkonstant 42 perioder pr. objekt 0,326 pr. objekt Tilleggstid 3 perioder pr. detalj 0,645 pr. m 2 Innvendig lakkering i lasterom på laste og varebiler Faste detaljer Tid Materialfaktor Grunnkonstant 58 perioder pr. objekt 0,224 pr. objekt Faktor 0,815 perioder pr. dm 2 0,830 pr. m 2 Løse detaljer Tid Materialfaktor Grunnkonstant 69 perioder pr. objekt 0,224 pr. objekt Faktor 0,815 perioder pr. dm 2 0,830 pr. m 2 Tilleggstid for utbedring etter montering 25 perioder pr. objekt Ingen materialfaktor* * I følge tidsstudiene Steinsprutbeskyttelse/PVC-erstatning Tid Steinsprutbeskyttelse/PVC- 0,5 perioder pr. dm 2, erstatning (Body) minimum 20 perioder pr. objekt Materialfaktor 0,030 pr. objekt 0,211 pr. dm 2 : 38

39 Spesialtape (løftetape) for maskering av ruter Tid Materialfaktor Spesialtape (løftetape) for maskering av ruter 20 perioder pr. maskert del 0,056 pr. maskert del Bakskjerm der hjulbue er falset opp innvendig i hjulhuset Bakskjerm der hjulbue er falset opp innvendig i hjulhuset Tid Materialfaktor 25 perioder pr. side 0,050 pr. bakskjermkant Løse hengsler og braketter Tid Materialfaktor Løse hengsler og braketter 9 perioder pr. del 0,010 pr. del Dekortape/Striper/Dekaler Tid Materialfaktor Grunntid 9,0 perioder Ingen materialfaktor** Fjerning av gammel tape 1,0 periode pr. dm. Ingen materialfaktor** Påklebing 0,4 perioder pr. dm. Deleprisen på dekoren Tonfyller Tid Materialfaktor Tonfyller 20 perioder pr. objekt Ingen materialfaktor** Kitting Tid Materialfaktor Kitting 0,5 perioder pr. dm Kitting er karosseriarbeid Håndteringstillegg for løse plastdetaljer Ikke hoveddetalj Tid 15 perioder pr. detalj Unntak: Detaljer der bruker selv angir/velger maskering. Maks 4 pr. tillegg pr. posisjon (60 perioder) Materialfaktor Ingen materialfaktor** Ingen materialfaktor** **Det er besluttet å benytte videreføre disse punktene fra forrige lakkveiledning. Tidligere ble materialer beregnet etter forbrukt tid. DBS beregner nå materialer ut fra lakkert flate eller ved hjelp av faktorer. Det finnes imidlertid ingen tilgjengelige faktorer for disse postene. 39

40 Kapittel 10. Måling av lakkeringsflater Beregning av tid for lakkeringsarbeider krever at utvendige overflater (karosseri/plastdetaljer og flater for steinsprutbeskyttelse) på bilen blir målt. Lakkeringsflatene måles i dm 2. Detaljens totale (utvendige) lakkeringsflate skal alltid måles. Videre må lakkeringsflaten deles opp slik at det er mulig å beregne tider ved reparasjonslakkering av små flater. Målinger av detaljene er avpasset de naturlige avgrensningene som detaljen har (skarpe falser, lister o.l.). Er det flere farger på en detalj, måles hver flate (farge) for seg. Summen av alle de små arealene skal være lik totalflaten på den detaljen som er målt. Alle detaljene som ikke regnes som innvendig lakkering, skal måles som utvendig flate (f.eks. bakplate, baklyktplate o.l.). Lakkeringsflaten for hel bil skal alltid måles. I lakkeringsflaten for hel bil skal det ikke inngå plastdetaljer (f.eks. grill, støtfanger o.l.). Flate for steinsprutbeskyttelse måles og inngår i målingene som egne flater. Plastdetaljer måles og markeres med P i målenotatene. Har plastdetaljene avvikende fargefelt (f.eks. grill i annen farge) merkes disse feltene i målenotatene som en del av totalflaten. Gjør merknad i målenotatene dersom en løs plastdetalj må maskeres (f.eks. grill eller annen kombinasjon i avvikende farge). Til hver lakkering skal det forefinnes en fotodokumentasjon som viser hvor avgrensningene i lakkeringsflaten er foretatt. Totalomfanget av delen skal fremgå slik at eventuell tvil unngås. Fotografering foretas også for å lette oppfølgingen ved modellforandringer. Legg også ved eventuelt annet bildemateriell (brosjyrer o.l.). Måleeksempler, målenotater, operasjonsnummer (lakkering). Måling Lakkeringsflaten måles i dm 2. Dette skjer enklest ved bruk av målebånd og maskeringstape. Ved hjelp av tapen inndeles flatene i firkanter, triangler osv. hvorpå måling av den enkelte flate foretas. Ved måling av en detalj som for eksempel skjerm foran, panser m.m., beregnes lakkeringsflaten ved at denne omfatter 1 -en- cm rundt kanten (tillegg til den utvendige flaten). Årsaken til dette er at maskeringen skjer innvendig og fargen sprøytes et stykke inn (rundt kanten) slik at skjøten blir så lite synlig som mulig. Noen måleeksempler følger nedenfor. Disse viser i detalj hvordan måling av ulike detaljer skal gjennomføres. 40

41 Måleeksempler Tak 1. Maskeringstapen festes så nært rutene som mulig på takets forkant og bakkant. Tapen skal være i rett linje. 2. Midtlinjen måles og markeres for å finne (midt) linjen i lengderetning. Marker på tapen med 10 cm mellomrom fra midten og ut til den ene takkanten. Kontrollmål takets bredde på midten. Kompenser for ulik bredde når midtbredden skiller seg fra målene foran og bak. (Se fig. 1). 3. Mål taklengden i midten på alle markerte felt pr. 10 cm. Målene tas fra midten av rutens pyntelister. 4. Det ytterste feltet kan få en form som vist i fig. 1. I et slikt tilfelle beregnes en gjennomsnittsbredde på feltet. 5. Summer alle mål og multipliser med 2. Fig. 1 41

42 Takstolper ved frontrute Mål lengden fra avgrensningen ved taket (tapen) og ned til skjøten ved skjermen. Mål bredden i flere høyder. Bredden måles fra midten av frontrutens pyntelist og til tetningslisten for døren (se fig. 2). Fig. 2 42

43 Fordør Del døren i tre seksjoner som vist i fig Felt under pyntelist 2. Felt over pyntelist mot avgrensning i falsen som vist i fig Ruteramme C1 Felt under pyntelist. Fest maskeringstapen vertikalt mot for- og bakkant av døren. Marker med dm-merker. Mål lengden midt i alle dm-felt. Obs! 1 -en- cm. rundt hjørnet. C2 Felt over pyntelist mot avgrensning i falsen som vist i fig. 3. Mål høyden fra pyntelisten til falsen i dørplaten (se fig. 3). Mål lengden midt i feltet. Legg til trekanten i dørens forkant. Mål alltid fra midten av pyntelistene. C3 Ruteramme. Mål lengden og bredden. Obs! 1 -en- cm. rundt hjørnet. Feltet mellom avgrensningene til ruten og falsen i dørplaten beregnes hver for seg. Fig. 3 Mål lengden og bredden. Avgrensninger vises i fig

44 Kanal Fig. 4 Bakskjerm Del opp skjermen i felter som vist i fig. 5. Fest markeringstapen langs pyntelisten og vertikalt mot bakkant av sideruten. Marker med dm-markeringer langs den horisontale tapen. Mål høyden i feltet 1 og 2 (midt i dm-markeringen). Feltet 3, 4 og 5 måles. Skjermfalsen i hjulbuen tas med i lakkeringsflaten. Fig. 5 44

45 Panser/bakluke/koffertlokk Avgrensninger av lakkeringsflatene for panser og skjerm vises i fig