TILDELINGSBREV 2013 FOR KARTVERKET

Transkript

1 TILDELINGSBREV 2013 FOR KARTVERKET 1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING STRATEGISKE UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER PRIORITERINGER FOR BUDSJETTÅRET BUDSJETT OG FULLMAKTER TILDELING OG BUDSJETTFORUTSETNINGER DELEGERING AV BUDSJETTMESSIGE FULLMAKTER STYRINGSKALENDER OG RAPPORTERING MØTEPLAN OVERSIKT OVER ETATENES KOORDINERINGSANSVAR

3 1. INNLEDNING Tildelingsbrevet er en ettårig kontrakt mellom departementet og etaten. I dette dokumentet tildeles etaten midler som skal samsvare med de resultatkrav, føringer og oppdrag som etaten skal prioritere det aktuelle året. Tildelingsbrevet er utgangspunktet for etatens rapportering gjennom året. Tildelingsbrevet må ses i sammenheng med etatsstyringsheftet og instruksen. Det vises til Prop. 1 S ( ) og Stortingets innstilling og vedtak. Tildelingsbrevet gir de økonomiske rammene for 2013 og en nærmere beskrivelse av de nasjonale mål, resultatkrav, føringer og oppdrag som departementet spesielt ønsker å framheve. Departementet understreker at de områder som er omtalt i tildelingsbrevet ikke er uttømmende for hva Kartverket skal arbeide med. Etaten har i tillegg omfattende funksjoner og krav til resultat som også skal utføres med god kvalitet. Dette er beskrevet i Instruks for virksomhets- og økonomistyring. Instruksen gir oversikt over Kartverkets rolle, myndighet og ansvarsområder og setter krav til systemer, rutiner og styringsprosesser. Departementet kan, ved behov, også be om rapportering på utvalgte områder omfattet av instruksen. Vi viser til omtale om rapportering under kap. 5. Oppbyggingen og strukturen i tildelingsbrevet er vesentlig endret i forhold til tidligere. Det er viktig å se instruks for virksomhets-og økonomistyring og det årlige tildelingsbrevet i sammenheng. I tillegg beskriver Etatsstyringsheftet hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for Miljøverndepartementets etatsstyring. Heftet redegjør for retningslinjene for styringsdialogen mellom departementet og etatene, herunder krav til aktørene. Det er også viktig å påpeke at Reglementet for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten ligger til grunn for styring av alle statlige virksomheter. 2. STRATEGISKE UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER Miljøverndepartementets faglige og administrative utfordringer både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv er basert på prioriteringene i Prop. 1 S ( ) og regjeringsplattformen. De største utfordringene på miljøområdet går på tvers av sektorer og/eller spesielle faglige tilnærminger. De må derfor faglig sett løses i fellesskap av blant annet naturvern- og forurensningssiden. En mer helhetlig og effektivt organisert forvaltning vil legge til rette for dette. Det stilles sterke krav til avdelingene i Miljøverndepartementet om helhetstenking, samhandling og felles politikk på tvers av avdelingsgrenser. Den kommende sammenslåingen av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet skal gi oss en bedre, mer effektiv og helhetlig gjennomføring av miljøpolitikken. Gjennom bedre samordning og felles ledelse vil det nye Miljødirektoratet gi miljøsakene større gjennomslagskraft, og forenkle og bedre styringsdialogen mellom departement og direktorat, og videre til fylkesmenn og kommuner. Alle avdelinger skal aktivt bidra med innspill på hverandres saksområder og samarbeide bredt. Miljøforvaltningen skal bruke medarbeidernes kompetanse mest mulig effektivt. Vi skal ha en tydelig overordnet ledelse, og det skal legges stor vekt på samarbeid og kunnskapsdeling for å legge til rette for faglig og personlig utvikling for den enkelte medarbeider. 3

4 Vi skal gjennomføre lederdrevet, systematisk og målrettet beredskapsarbeid for å hindre at samfunnskritiske hendelser oppstår i miljøvernsektoren, og for å ivareta sikkerheten til medarbeiderne. Ved kriser skal miljøforvaltningen være i stand til å drive effektiv krisehåndtering innen egen sektor, samt til å støtte andre sektorer ved behov. Miljøpolitikken må i større grad bli en del av andre departementers prioriteringer. Miljøverndepartementets rolle som pådriver i det sektorovergripende arbeidet skal prioriteres høyt. Det skal foretas en gjennomgang av de nasjonale målene i 2013 med sikte på å redusere antall nasjonale mål og forbedre målformuleringene uten at ambisjonsnivået i miljøpolitikken endres. I løpet av året vil Miljøverndepartementet også utarbeide beskrivelser av de ulike etatenes virkemidler og ansvar for oppnåelse av resultater på de nasjonale målene. Det vil komme ytterligere informasjon om dette arbeidet på et senere tidspunkt. Oppfølging av klimameldingen blir viktig i 2013, spesielt innenfor transportsektoren. Det skal legges fram en stortingsmelding om klimatilpasning i Målet med meldingen er å styrke samfunnets evne til å foreta rasjonelle tilpasninger til et klima i endring. Miljøverndepartementet skal arbeide for et økt ambisjonsnivå og økt fokus på betaling for utslippsreduksjoner i internasjonal klimapolitikk, gjennom arbeidet i klimaforhandlingene, klima- og skogprosjektet, Det grønne klimafondet og gjennom andre tiltak og arenaer. Miljøverndepartementet skal iverksette en særskilt satsing rettet mot de største byområdene, med fokus på framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. En styrking av de statlige retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging vil også være viktig, ikke minst for å nå målene om transport i klimameldingen, få en mer effektiv arealbruk og styrke sentrumsområdene i byer og tettsteder. Arbeidet med å effektivisere planprosessene vil bli prioritert, blant annet når det gjelder gjennomføring av viktige infrastrukturtiltak og boligprosjekter. Grunnleggende geografisk informasjon er en forutsetning for en god miljøpolitikk og arealforvaltning. I 2013 vil vi arbeide for å gjøre denne informasjonen lettere tilgjengelig, og med vekt på tiltak som kan bidra til gratis eller billigere data enn i dag. Styrking av samarbeidet mellom stat og kommunene om et felles offentlig kartgrunnlag, bedre dokumentasjon og teknisk harmonisering av data og bruk av kostnadseffektive tjenester for elektronisk tilgang til data vil stå sentralt. Arbeidet skal støtte opp om regjeringens digitaliseringsprogram. På miljøgiftsområdet blir den nye globale kvikksølvavtalen den viktigste enkeltsaken å følge opp i 2013 der en må sikre både enighet, ferdigstillelse samt oppfølging i perioden frem til ikrafttredelse. Arbeidet med kravstilling etter forurensningsloven har høy prioritet i 2013, inkl. ny gruvevirksomhet. Videreutvikling av miljøforvaltningen på radioaktivitetsområdet skal i 2013 særlig fokusere på avfallsbehandling og mottak. Arbeidet med å avklare tiltak og virkemidler for å overholde NO x -forpliktelsene i Gøteborgprotokollen og Direktivet om nasjonale utslippstak skal prioriteres i Miljøverndepartementet skal skarpstille det bilaterale miljøsamarbeidet med Brasil, Sør- Afrika, Kina og India for å styrke sammenhengen med konvensjonsarbeidet, særlig innenfor klimakonvensjonen, og for å hente ut synergieffekter mer generelt. I arbeidet med strategisk videreutvikling av Olje for Utviklingsprogrammet, skal Miljøverndepartementet arbeide for å 4

5 styrke integrasjon av miljø helhetlig. Arbeidet med miljøvern i nord- og polarområdene vil i 2013 fokusere på tilpasning av miljøforvaltningen til raske klimaendringer og økende aktivitet, og å styrke kunnskapsgrunnlaget for denne forvaltningen. Miljøvernsamarbeidet i Arktis, Antarktis og nordområdene skal bygge opp under dette. Klima-, luft- og kjemikaliepolitikken skal ha særlig høy prioritet i EØS-påvirkningsarbeidet i Handels- og investeringsavtaler setter rammer for miljøpolitikken. Økende antall forhandlinger krever innsats for å sikre at miljø prioriteres høyt nok så avtalene gir størst mulig rom for en ambisiøs miljøpolitikk. Norge skal utnytte styreplassen i UNEP til å styrke UNEPs hovedoppgaver som kunnskapsgenererer, normskaper og politisk agendasetter. Arbeidet med å etablere nye utvalgte naturtyper og prioriterte arter, gjennomføre rovviltforliket og utvikle en miljøkvalitetsnorm for villaks skal prioriteres i Nasjonalparkplanen og arbeidet med å etablere den nye modellen for lokal forvaltning av verneområder skal sluttføres. Det vil bli fokus på å utvikle en samlet strategi for framtidig vernepolitikk, herunder hvordan vi skal løse utfordringer knyttet til marint vern. Videre skal arbeidet med nasjonal handlingsplan om naturmangfold som er en oppfølging av vedtak fra partsmøtet i Nagoya under Konvensjonen om biologisk mangfold prioriteres i Arbeidet med å sikre tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet fortsetter med full styrke, herunder oppfølging av økosystemutvalgets rapport som legges fram i august. Miljøverndepartementet skal videreføre og styrke sin rolle som koordinator for utvikling og gjennomføring av forvaltningsplaner for havområdene og ferskvann. Departementet skal bidra til en samlet og helhetlig tilnærming til økt utbygging av vindkraft, vannkraft, havenergi og andre energiformer, samt overføringsledninger. I 2013 vil Miljøverndepartementet prioritere arbeidet med ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Meldingen, som viderefører ambisjonene fra St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, skal etter planen legges fram for Stortinget i vården vil inneholde en statusoppdatering per januar 2013 og en tydeliggjøring av politikken for de gjenstående utfordringene for måloppnåelse innen Meldingen vil også redegjøre for nye satsinger i kulturminnepolitikken framover, bl.a. kunnskap og kompetanse, verdiskaping, organisering og klima og kulturminner, herunder forhold knyttet til energieffektivisering i eldre bygninger. Miljøverndepartementet vil videre prioritere implementering av verdensarvpolitikken, arbeidet med og oppfølgingen av ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken, igangsetting og gjenopptagelse av nominasjonsprosessene i henholdsvis Lofoten og Svalbard som verdensarv, samt arbeidet med Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er et prosjekt som skal forbedre kunnskapsproduksjonen og styringsdata på kulturminneområdet, blant annet ved å øke den kommunale kompetansen, registrere lokale kulturminner, samt videreutvikle databasen Kulturminneportalen. Risikoanalyser Etatene skal orientere Miljøverndepartementet om hvilke områder de vil foreta risikoanalyser på i Denne orienteringen skal skje på etatsstyringsmøtet på våren. Det legges opp til å drøfte risikoanalysene på etatsstyringsmøtet til høsten. 5

6 Miljøverndepartementet arbeider med risikoanalyser på flere nivåer, blant annet i overordnet virksomhetsplan (OVP). I tillegg blir det gjennomført overordnede risikoanalyser på følgende mål i 2013: Nasjonalt resultatmål Støyplagen skal reduseres med 10 pst. innen 2020 i forhold til Nasjonalt mål 6.4 Fredede bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Nasjonalt resultatmål 4.5 Det skal årlig være 65 ynglinger av gaupe, 13 ynglinger av bjørn, 3 ynglinger av ulv og hekkende par av kongeørn. 3. PRIORITERINGER FOR BUDSJETTÅRET Prioriterte områder som skal ha høy oppmerksomhet i budsjettåret 2013: Kunnskap og stedsdata Miljøverndepartementet legger vekt på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innenfor sitt fagområde. Statens kartverk har følgende hovedoppgaver: bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land, ansvaret for tinglysing i fast eiendom og borett, og ordning, drift og forvaltning av matrikkel og grunnbok sørge for at brukerne får enkel og effektiv tilgang til geografisk informasjon, herunder informasjon fra matrikkel og grunnbok Resultatkrav og føringer til Kartverket fordelt på resultat- og virkemiddelområder: Nasjonalt mål: Landet skal dekkes av relevant geografisk informasjon av høy kvalitet som skal nyttes effektivt på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Nasjonalt mål: Tinglysing i fast eiendom og del i borettslag blir gjort forsvarlig, effektivt og med kvalitet. Geografisk informasjon Resultatkrav: 1. Igangsette bygging av nytt geodesiobservatorium i Ny-Ålesund. Delmål om signert kontrakt med leverandør for delprosjekt bygg og anlegg innen

7 2. Drifte og utføre målinger ved geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund som bidrag til å forbedre det globale geodetiske grunnlaget. Dette er blant annet knyttet til globale endringer i klima, havnivå og bevegelser i jordoverflata 3. Fortsette arbeidet med å gi brukerne mulighet til høypresisjon stedfesting bedre enn 1 cm. Delmål for 2013 er 17 mm i områder med komplett stasjonsnettverk. 4. Måle 400 km2 i Svalbards kystfarvann 5. Sjømåle et areal i randsonen (området fra land og ut til dyp som er praktisk å dekke med småbåter) tilsvarende km² på norskekysten i egen regi, og 2000 km² i regi av MAREANO 6. Utgi nye kart og tilsvarende kartceller i henhold til kartplanen til Statens kartverk, herunder oppdatere og trykke ca. 90 kartnumre for sjøområder 7. Gjennomløpstiden av sjømålingsdata skal reduseres med 10 % i Etablering/periodisk vedlikehold av minimum km2 felles kartdatabaser (FKB)-A, B og C (gradering av nøyaktighetsbehov for ulike arealer), slik at minst 98,5 % av alle bygninger innenfor FKB-A,B og C-områdene er kartlagt. 9. Gjennom Geovekst-samarbeidet fotografere for etablering av km² ortofoto med høy oppløsning (10-20 cm oppløsning) 10. I tillegg til ortofoto av høy oppløsning skal det gjennom Nasjonalt program for omløpsfotografering fotograferes km 2 med bakkeoppløsning 25 cm alternativt 33 cm. Etablere ortofoto fra bilder tatt i 2012, totalt km Gjennom Geovekst-samarbeidet etablere km² digitale høydedata (DTM) ved hjelp av flybåren laserskanning 12. Holde topografisk hovedkartserie Norge 1: à jour ved å utgi 60 reviderte kartblad, der også sjøinformasjon er tatt med. Antall kartblad bør søkes utvidet i samarbeid med de viktigste interessentene 13. Gjennom Geovekst-samarbeidet innføre nytt høydegrunnlag, Normal Null 2000, og etablere grunnlag for at totalt 80 kommuner skal ha innført normal null 2000 ved slutten av Harmoniserte metadata for utvalgte basis geodatasett og geodatatjenester skal etableres innen 3. desember 2013, jf. geodataforskriften 15 første ledd 15. Påbegynne utvikling av en ny nasjonal geoportal, og prioritere utvikling av én effektiv og brukervennlig søkeportal mot det rike tilfanget av geografisk informasjon i Norge digitalt. 16. Gjennomføre en kvalitetsgjennomgang av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR) med tanke på å innføre en løsning hvor det er et skille mellom bruksnavn og gårdsnavn. 17. Tilby gratis opplysninger fra SSR for brukerne på en lett tilgjengelig måte 18. Bistå departementets i arbeidet med ny veiledning om det offentlige kartgrunnlaget 19. Realisere "kontinuerlig" oppdatering av nasjonal distribusjonskopi for FKB-data ved implementering av geosynkronisering. Delmål om å innføre løsningen i de 10 første kommunene i løpet av Utarbeide forslag til opplegg for håndtering av årsversjoner for digitale planregistre fra kommunene og legge til rette for et nasjonalt plandatasett til analyseformål. 21. Fullføre Geometriforbedringsprosjektet knyttet til V-base og Elveg sammen med Statens vegvesen innen Føringer: 22. Arbeide for å få etablert en ny nasjonal høydemodell i Norge, ved hjelp av et nasjonalt program for laserskanning, samt fortsette med etablering av lokale høydemodeller gjennom Geovekst-samarbeidet 23. Kartverket skal starte opp et arbeid med å utvikle en kvalitetsindikator for brukere av posisjonstjenester. 7

8 24. Kartverket skal arbeide med å etablere en forvaltnings- og formidlingsløsning for høydeog dybdedata for alle norske hav-, kyst og landområder med mål om at løsningen skal være i drift innen utgangangen av Dette vil imøtekomme kommunenes utvidede behov for geografisk informasjon i henhold til den nye Plan- og bygningsloven 25. Kartverket skal videreføre arbeidet med gjennomføring av prosjekter innenfor Norge digitalt-samarbeidet for etablering av komplette kommunale planregister. Tinglysing Resultatkrav: 26. Mål for saksbehandlingstiden settes til 4 dager for 95 % av dokumentene (gjelder både fast eiendom og borett). 27. Videreføre utvikling av ny elektronisk tinglysing og omstrukturering av grunnboka. Delmål i 2013 om at ny grunnbok er klar for intern test og pilotdrift senest For e-tinglysing skal konseptstudie og kravspesifikasjon ferdigstilles i løpet av året. 28. Kundesenteret skal ha en gjennomsnittlig svartid på telefon på maksimalt 90 sekunder. Dette beregnes som et gjennomsnitt per tertial. Alle e-poster skal besvares innen 24 timer på virkedager 29. Det er totalt ca 5,5 km med permer, og 1450 skuffer i aktskap. Det er ferdig skannet ca 2 km med permer. Nå skannes skuffer, 1450 skuffer skal være etterskannet innen for dokumenter registrert i lokal tinglysingsapplikasjon (LTA) Resultatkravene til saksbehandlingstid vedrørende anker: 30. For anker som ikke skal forkynnes skal gjennomsnittlige saksbehandlingstid ikke overstige 3 mnd. 31. For anker som må forkynnes skal gjennomsnittlige saksbehandlingstid ikke overstige 5 måneder. Føringer 32. Tinglysing i fast eigedom og i del i borettslag skal gjøres forsvarleg, effektivt og med kvalitet. Matrikkelen Resultatkrav: 33. Gjennomføre evaluering av matrikkelen og matrikkelloven innen 15. mai 2013, og bl.a fortsette arbeidet med strategisk avklaring av om bygningsdelen av matrikkelen skal utvikles videre for å legge til rette for større brukergrupper og på større bruksområder 34. Videreføre prosjektet med å innføre vegadresser i hele landet, med delmål på 80 % vegadresser i løpet av Redusere etterslep på innrapportering av nye bygninger fra kommunene i matrikkelen med 10 % i Føringer: 36. Følge opp endringer i matrikkellova vedtatt av Stortinget 15. desember 2011, jf. Innst. 92 L ( ), og i den forbindelse fremme forslag om forbedringer av matrikkelen og tilhørende regelverk og hvilke tiltak som da bør prioriteres, herunder 8

9 o i samarbeid med skattemyndigheten å utarbeide rutiner for oppdatering av matrikkelen basert på likningsopplysninger o utarbeide forslag til hvordan skatteyter kan orienteres om ordningen o foreslå en bedre ordning for registrering av fallrettigheter i vassdrag o klargjøring av grenser som involverer landbrukseiendommer som består av flere bruksnummer 37. Tilrettelegge veiledningsmateriell om matrikkelarbeid på portalen miljøkommune.no 38. Bistå med forberedelsene til iverksetting av matrikkelloven på Svalbard Miljødata Føringer: 39. Sørge for at status for nasjonale miljømål og indikatorer jevnlig oppdateres og er tilgjengelige på miljøstatus.no. Oppdatering av tall og fakta foretas av den institusjonen som er ansvarlig for dataene. Alle indikatorer som presenteres på Miljøstatus skal oppdateres når nye data foreligger og senest innen 1. juni for rapportering til MD. 40. I 2013 skal miljødataforumet samordne sluttføringen av prosjekt om geografisk miljøinformasjon og metadata i regi av Kartverket og felles IKT-løsning for indikatorene for nasjonale miljømål i regi av Klif. Forumet skal foreslå og gjennomføre aktiviteter som er nødvendige for å få til en god dataforvaltning i miljøvernforvaltningen, herunder felles standarder for gjenfinning, bruk og forvaltning av miljødata. Klif er sekretariat og etatene skal delta aktivt i samarbeidet i forumet og stille nødvendige ressurser til disposisjon. Oppdragsliste 2013 Oppdrag dokumenter som skal oversendes Miljøverndepartementet Levere forslag til nye forsknings og overvåkingssatsinger på eget ansvarsområde. Levere eventuelle forslag til endringer i sammensetningen av forskningsbevilgningene (forskningsprogrammer, basisbevilgninger m.m) og mellom forskning, overvåking og utredninger innen eget ansvarsområde. 15. des mai 2013 Tidsplan Nasjonalt mål 1.1: De marine økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold skal opprettholdes eller gjenopprettes og danne grunnlag for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester. Resultatkrav: 9

10 41. Gjennomføre Kartverkets del av kartleggingsprogrammet MAREANO i henhold til godkjent aktivitetsplan og nærmere føringer Føringer: 42. Delta i Faglig forum for helhetlig forvaltning av havområdene og bidra med faglig ekspertise og kartmateriale i arbeidet med forvaltningsplanene 43. Delta i BarentsWatch samarbeidet (og sørge for at arbeidet bygger på en felles nasjonal geografisk infrastuktur) Kultur- og naturreisen Forprosjektfasen utvides til å dekke perioden august 2011-desember Justeringen begrunnes med forsinket oppstart/igangsetting. Føringer: 44. delta aktivt i prosjektet både med egeninnsats og dekning av relevante kostnader innenfor egne rammer i samsvar med prosjektplan og budsjett. 45. drifte utprøvingen av de tre pilotene i kultur- og naturreisen i samarbeid med DN, RA og Norsk kulturråd Allemannsrette, friluftsliv, nasjonale sti- og løypedata Føringer: 46. Kartverket skal i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning videreføre arbeidet med etablering av en samlet base for utmarkstema, med stier, traktorveier og løyper med sikte på en ferdigstilling i løpet av Samspillet med Direktoratet for naturforvaltning spesielt tilknyttet traktorveier skal videreføres. 47. Vedlikeholde veileder for kartlegging av tilgjengelighet etter prinsippenene om universell utforming og innveve bruk av denne for bruk der datainnsamling er relevant for Tilgjengelighetsportalen / -databasen 10

11 Nasjonalt mål: At samfunnet er mindre sårbart for klimaendringer og at Norges tilpasningsevne er styrket. Føringer: 48. Bidra i utvikling av kunnskapen og rådgivning om havnivåendring i samarbeid med andre etater og aktører Nasjonalt mål: Strategisk politisk dialog med samarbeidsland og bidra til å styrke disse landenes evne og vilje til å ta på seg og gjennomføre internasjonale forpliktelser. Nasjonalt mål: Utviklingspolitikken skal bidra til en grønnere utvikling og til oppbygging av kapasitet og kompetanse til å forvalte miljø- og naturressurser. Føringer: 49. Bidra til å videreutvikle det miljøfaglige inneholdet i et helhetlig Olje for Utviklingsprogram 50. Bistå Miljøverndepartementet, i forbindelse med oppfølging av FNs initiativ for bedre global geodataforvaltning (GGIM) I 2011 startet etableringen av en ny nettportal med veiledning for kommunene på hele miljøområdet. Målet er å få kommunene til å bruke myndigheten de er tillagt etter miljølovverket bedre og mer effektivt enn i dag, samt å gjøre myndighetsutøvelsen enklere for kommunene. Andre dellansering av finner sted tidlig i

12 Kartverket skal: 51. fortsatt delta i styringsgruppe og prosjektgruppe, og gjennom arbeidsgrupper på sine felt fortsette å bidra med innhold til nettsiden, og påse at rett veiledning og informasjon samles og legges ut på riktige områder på nettsiden 52. sammen med Klima- og forurensningsdirektoratet, de øvrige etatene og Planavdelingen i Miljøverndepartementet, være ansvarlig for å få på plass relevant informasjon for egne fagområder på Økonomistyring Føringer: 53. For å effektivisere og forbedre blant annet ressurstyring og økonomistyring skal Kartverket fortsette arbeidet med å implementer et nytt ERP-system. Miljøledelse Føring: 54. Alle statlige virksomheter skal ha et miljøledelsessystem, jf. Handlingsplanen for miljøog samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Miljøpolitikken for statlige innkjøp av prioriterte produktgrupper er en obligatorisk del av miljøledelsessystemet i virksomheten. Regjeringen har i handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser vedtatt at rapportering på området skal styrkes. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har ansvar for å effektivisere rapportering og få bedre oversikt over resultatet på området. Difi har utviklet en felles, enkel rapporteringsløsning for alle statlige virksomheter slik at overordnet departement lett kan få en oversikt over status i underliggende virksomheter. Miljøverndepartementet oppfordrer underliggende etater til å benytte det nye rapporteringssystemet MiljøRapp. Rapporteringsskjemaet og mer informasjon om ordningen ligger her: Beredskaps- og sikkerhetsområdet Føringer: 55. Være forberedt på å gjennomføre tiltak i tråd med forskrift om objektsikkerhet. Miljøforvaltningens ikt-strategi Føringer: 56. I samarbeid med departementet, fortsatt se på mulighetene for bedre samordnet og koordinert forvaltning og felles arenaer for erfaringsoverføring rundt administrative løsninger. Oppdragsliste 2013 Oppdrag dokumenter som skal oversendes Miljøverndepartementet Kort rapport på sentrale områder ved utviklingen av virksomheten Rapporter til MD om deltagelse i og funn på beredskapsøvelser. Tidsplan Sammen med årsrapport Etter avholdt øvelse 12

13 Innrapportere eventuelle sikkerhetstruende hendelser til MD. Det skal også rapporteres direkte til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) i tråd med rundskriv 1/11 fra NSM(datert ). Ut fra ikt-strategiens struktur, gi tilbakemelding på de viktigste resultatene og utfordringene sett fra etatens ansvarsområder ved årets slutt. Materialet vil være grunnlag for departements- og etatsledernes felles gjennomgang av iktutviklingen i sektoren. Fellesføringen for 2013: Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) gjelder for alle forvaltningsorganer som er i besittelse av skjermingsverdig informasjon eller objekt. Virksomheten skal i forbindelse med årsrapporten, alternativt halvårsrapporten eller 2. tertialrapport, sende en rapport om sikkerhetstilstanden til departementet. Rapporten skal følge disposisjonen under: Fortløpende 31. desember 2013 Sammen med årsrapport, halvårsrapport eller 2.tertialrapport 4. BUDSJETT OG FULLMAKTER 4.1 Tildeling og budsjettforutsetninger Tildelte bevilgninger skal disponeres i samsvar med Proposisjon 1 til Stortinget ( ), Stortingets forutsetninger og vedtatt budsjett. Midlene skal for øvrig disponeres i samsvar med bevilgningsreglementet, Reglement og bestemmelser for økonomistyringen i staten, instruks for virksomhets- og økonomistyring, og andre regler som er fastsatt for disponeringen av statlige budsjettmidler. Kartverket skal sikre at strategisk fokus og prioriteringer av oppgavene er i tråd med politiske signaler og økonomiske rammebetingelser. Kravet til effektiv drift og ressursforvaltning omfatter også antall ansatte. Behovet for personalressurser forårsaket av nye og endrede oppgaver/tiltak skal løses innenfor tildelt ramme. I forbindelse med inndelingen i nye resultat- og virkemiddelområder må etaten lage et system slik at budsjetteringen internt kan fordeles på de nye områdene. Kartverket skal i økonomirapporten fra 2013 rapporter på de nye områdene. Følgende midler tildeles i 2013 (beløp i kroner): Utgifter Kapittel/post Betegnelse Foreløpig Tildeling 2013 ( i tusen) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold

14 Sum kapittel 1465 og Inntekter Kapittel/post Betegnelse Foreløpig Tildeling Gebyrinntekter tinglysing, burettslag Gebyrinntekter tinglysing, fast eigedom Sum kapittel Merinntektsfullmakter Kartverket gis fullmakt til å overskride mot tilsvarende merinntekter under: bevilginger under: Kap. 1465, post 01 Kap. 4465, post 01 Fullmakt til å inngå forpliktelser: Kartverket gis fullmakt til å inngå forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over bevilgningen under kapittel 1465, post 21 med 60 mill. kr og kap. 1465, post 30 med 150,4 mill. kr. Post 01 Driftsutgifter Lønnskompensasjon i forbindelse med lønnsoppgjør utgjør 4,645 mill. kroner. Post 21 Spesielle driftsutgifter 27,07 mill. kroner av bevilgningen er øremerket Mareano-prosjektet. 3,208 mill. kroner til Inspire 4.2 Delegering av budsjettmessige fullmakter Kartverket delegeres myndighet til: 1. å opprette og inndra stillinger 2. Med hjemmel i Finansdepartementets rundskriv R-110, punktene og bemyndiger Miljøverndepartementet virksomheten for 2013 til å benytte unntaksbestemmelsene i bevilgningsreglementet som er omtalt i nevnte rundskriv. Den fullstendige bemyndigelsen framgår av teksten i rundskriv R-110 og gjelder: a. å foreta nettobudsjettering ved utskifting av utstyr, b. overskridelse av driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter, c. overskridelse av investeringsbevilgninger mot tilsvarende innsparing under driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel med inntil 10 mill. kr, d. overskridelse av driftsbevilgninger til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i de tre påfølgende budsjetterminer, og e. inngåelse av leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret. 14

15 3. I tillegg til den generelle merinntektsfullmakten i henhold til unntaksbestemmelsene i Bevilgningsreglementet delegeres også etaten myndighet til å overskride bevilgningene under: a. kapittel 4465 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kapittel 4465 post 0 5. STYRINGSKALENDER OG RAPPORTERING Retningslinjene for rapportering sendes ut som egen sak. Rapportene skal foreligge minst to uker før etatsstyringsmøtene. Resultatrapportering skal skrives inn med kursiv i tildelingsbrevet. Kartverket skal rapportere på prioriteringene for budsjettåret, lage en samlet oppsummering under det enkelte resultat- og virkemiddelområde og rapportere på resultatkravene ved rapportering per 31. august og 31. desember i Det er ikke behov for å rapportere på føringer all den tid det ikke er avvik som departementet bør informeres om. Det rapporteres på nasjonale mål i forbindelse med Prop. 1 S. Status på nasjonale mål skal også rapporteres til miljøstatus.no. Departementet kan, ved behov, også be om rapportering på utvalgte områder omfattet av instruksen. Frister for rapporteringer i 2013 er: Avviksrapportering 16. mai 2013 Foreløpig årsrapport 20. september 2013 Endelig årsrapport 4. februar 2014 Vi minner også om at etatene årlig skal rapportere på nærmere spesifiserte data vedrørende personell og utgifter under postene 01 og 21. Frist for denne rapporteringen for 2013 er 1. mars MØTEPLAN Møtedato Møtetype Punkter til dagsorden Frist for saker Etatsmøte Etatsmøte - Virksomhetsplan 22. jan. SK, 5. febr. - Investeringsplan - Statsoppdragets hovedoppgaver Land SK,12. feb. Formøte MD, 4. mars Etatsmøte MD, 15. mars Tinglysingen SK, 9. april Orienteringsmøte med Landdivisjonen Bedriftsøkonomisk budsjett Landdivisjonen lager forslag til agenda 4. febr Formøte Årsrapport febr årsrapport Etatsmøte - Årsrapport mars Evaluering av resultatet ift tildelingsbrevet Orienteringsmøte med Tinglysingen Tinglysingen lager forslag til agenda 2.april Merknad 15

16 Økonomi, SK 16. april Sjø, Stavanger, 7. mai Geodesi SK, 16.april Etatslederkonfe ranse Orienteringsmøte med økonomitjeneste n Orienteringsmøte med sjødivisjonen i Stavanger Orienteringsmøte med Geodesidivisjone n Økonomitjenesten lager forslag til agenda Sjødivisjonen lager forslag til agenda Geodesidivisjonen lager forslag til agenda Program oversendes senere 8. april 29. april 8. april Formøte SK,30.mai. Etatsmøte 5-6. jun. Møtes til middag og møte neste dag MD bestiller Strategiseminar. Etatslederkonfe ranse 3.april m/middag. MD Formøte MD, 9. okt. Etatslederkonfe ranse 14. okt Etatsmøte SK, 5. okt. Formøte Etatsmøte, strategi Tertialrapport pr april (avviksrapport) - Tertialrapport 1 (avviksrapport pr 30. april) - SK's rammefordelingsforslag for 2013 (4. juni) SK's innspill til budsjettekst for 2013 (4. juni) Program oversendes senere Program oversendes senere Formøte - Tertialrapport pr august MD's foreløpige tildelingsbrev statsoppdraget - Etatsmøte - Tertialrapport pr august - Gjennomgående regnskapsrapport pr 31.august - Ev behov for budsjettrevisjon MD's foreløpige tildelingsbrev for Ev nye forslag i budsjettprosessen for Møteplan neste år 16. mai 22. mai Økonomirapport 14. sept. Resultatrap. 1. okt. 13.sept økonomira pporten 1. okt. resten 16

17 7. OVERSIKT OVER ETATENES KOORDINERINGSANSVAR Vi viser til prosjekt om etatenes koordineringsansvar. Nedenfor følger oversikt over etatenes koordineringsansvar for fellesoppgaver innen miljøforvaltningen i 2013: Reelle koordineringsoppgaver Direktoratet for naturforvaltning: Rammedirektivet for vann Koordinering og styring/instruksjon av fylkesmannen Tekniske koordineringsoppgaver Direktoratet for naturforvaltning: Sammenstilling av etatenes innspill til Sysselmannen på Svalbard Riksantikvaren: Fotoarkiv Klima- og forurensningsdirektoratet: Miljøovervåking/miljødata/miljørapportering (Miljøovervåking, Standardisering av miljødata, Kvalitetssikring av miljødata, samarbeidsavtale med Statistisk sentralbyrå, samarbeidsavtale med EEA) Miljøstatus Norsk Polarinstitutt: Miljøovervåkingen (MOSJ) på Svalbard eller Jan Mayen Klima-NorACIA norsk oppfølging av ACIA På omgang etter eget initiativ: Bilateralt miljøsamarbeid med Russland For øvrig forutsetter departementet at etatene samarbeider på områder der dette er naturlig og praktisk, selv om ingen av etatene er gitt et koordineringsansvar. Samarbeid om en oppgave innebærer blant annet å drøfte felles problemstillinger, ta initiativ, arrangere møter, sende hverandre innspill, utveksle synspunkter, erfaringer et cetera. 17

18

19

20