SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Møtedato: Møtested: Møterom Ellenvatn og Viksjøen Møtetid: Kl. 11:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Formannskapet vil i møtet bli gitt en orientering om ryddeaksjon. Kirkenes, Linda Beate Randal Ordfører SMW Side 1 av 2

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 059/11 SKYTTERHUSFJELLET - UNDERGANG FOR GANG OG SYKKELVEI - AVKLARING Saksordfører: Anita Brekken 10/ /11 OPPRETTELSE AV NY FASTLEGEHJEMMEL Saksordfører: Reidun Kolpus 11/536 Side 2 av 2

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ivar W. Kaski Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1Saksordfører: Anita Brekken SAKSGANG Behandling: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Rådet for funksjonshemmede Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Dato: Arkivsaksnr.: 10/1070 Møtedato: Saksnr.: 043/11 018/11 059/11 SKYTTERHUSFJELLET - UNDERGANG FOR GANG OG SYKKELVEI - AVKLARING Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel UNDERGANG FOR GANG OG SYKKELVEI - BER OM AVKLARING GANG- OG SYKKELVEI, UNDERGANG SKYTTERHUSFJELLET - KRAV OM BEHANDLING OG RETTING Side 1 av 6

4 SVAR - SAK: 16/10 - GANG- OG SYKKELVEI FRA KIRKENES TIL HESSENG - STIGNINGSFORHOLD NYBYGD UNDERGANG UNDER VEIEN TIL SKYTTERHUSFJELLET document pdf Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker U Medlemmer og vara i rådet for funksjonshemmede Medlemmer og varamedlemmer i rådet Rådet for funksjonshemmede Knut Mortensen U U I U U Til teknisk sjef Ivar Kaski for oppfølging Statens vegvesen I Statens vegvesen Tittel INNKALING TIL MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONHEMMEDE (RFFH) MØTEPROTOKOLL FRA RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE SVAR - SAK: 16/10 - GANG- OG SYKKELVEI FRA KIRKENES TIL HESSENG STIGNINGSFORHOLD NYBYGD GANG- OG SYKKELVEI, UNDERGANG UNDERGANG UNDER VEIEN TIL SKYTTERHUSFJELLET - KRAV OM SKYTTERHUSFJELLET BEHANDLING OG RETTING VEDTAK FRA RÅDET FOR FUNKSJONHEMMED - GANG OG SYKKELVEI FRA KIRKENES TIL HESSENG SKYTTERHUSFJELLET - UNDERGANG FOR GANG- OG SYKKELVEI UNDERGANG FOR GANG OG SYKKELVEI BER OM AVKLARING Side 2 av 6

5 Kort sammendrag: Som en del av Skytterhusfjell utbygningen, ble gang- og sykkelveien lagt i en undergang under samleveien til Skytterhusfjellet. Rådet for funksjonshemmede (Rådet) mener at fallforholdet på gangveien inntil undergangen ikke er i hht krav for gangveier. Og at fremkommeligheten for rullestolbrukere langs gangveien er redusert. Se Rådets vedtak i sak 16/10. Administrasjonen har i notat datert informert Rådet om hvilke normer og retningslinjer som er brukt under planlegging og bygging av Skytterhusfjellet. Rådet behandlet notatet i møte , og fattet følgende vedtak: Rådet for funksjonshemmede har ikke vært konsultert i forhold til bygging av undergang under vei til Skytterhusfjellet. Rådsmedlemmene har befart undergang med rullestol. Undergangen har en slik stigning at selv funksjonsfriske har store problemer med å forsere denne i rullestol. Rådet kan derfor ikke akseptere konklusjonen i det fremlagte notat Vedtaket er utdypet i 2 hovedpunkter; 1. Manglende medvirkning i planleggingen brudd på Plan- og bygningsloven. 2. Feil med gang- og sykkelveien. Faktiske opplysninger: 1. Manglende medvirkning i planleggingen brudd på Plan- og bygningsloven. Rådet for funksjonshemmede (RFFH) sier at de ikke har vært medvirkende i planarbeidet og det henvises til PBL 5-1. Vi vil i forbindelse med dette opplyse om følgende: Planarbeidet ble startet opp i 2006, og reguleringsplanen for Skytterhusfjellet ble vedtatt Gjeldende lovverk for planarbeidet var PBL 85 (gammel Plan- og bygningslov). Ny Plan- og bygningslov trådde i kraft , altså over to år etter vedtatt plan. Denne lov har ikke tilbakevirkende kraft. I denne sammenheng er dermed henvisningen til 5-1 i ny Plan og bygningslov gal. Vi vil presisere at planarbeidet for reguleringsplanen for Skytterhusfjellet er i tråd med PBL 85 og de krav som på det tidspunktet var stilt til medvirkning i denne lov. Her ble varsel om oppstart og planforslag ved offentlig ettersyn sendt særskilt til RFFH, ved brev av og Videre vil vi påpeke at reguleringsplaner er arealplaner, dvs. at flateområder reguleres til forskjellige formål. Det er på dette nivå krav om medvirkning etter ny Plan- og bygningslov tilkommer. Det vil si at selv om reguleringsplanen hadde vært utformet i henhold til ny Planog bygningslov, ville ikke slike detaljerte utforminger vært et tema ved slik medvirking. 2. Feil med gang- og sykkelveien. Side 3 av 6

6 I vårt notat dat til Rådet er situasjonen ved undergangen beskrevet mht stigningsforhold og hvilke krav og retningslinjer som berører gang- og sykkelveier. Bl.a at stigningsforholdet tilfredsstiller Vegnormalens krav. Tabell C.33 i Vegnormalen oppgir maksimal stigning for gang- og sykkelvei, og er slik: Stigningens lengde i (m) < 35 < 100 < 200 > 200 Stigning 10,0 % 7,0 % 5,0 % 3,5 % Den aktuelle stigningens lengde er totalt ca. 32 m og har en høydeforskjell på 2,15 m. Strekningen har dermed en stigning på 6,7 %. Deler man strekningen inn i elementer på 4 m, er maksimal stigning innenfor 4 m 8,75%. I arbeidstegningen er gangveiens stigning prosjektert med 6 %, mange eksisterende kabler i veitraceen gjorde at det ble en differanse mellom plan og utførelse. Stigningen er innenfor Vegnormalens krav på 10 %. Fallforholdet ble også forelagt for Statens vegvesen, som eier gangveien, i møte På møtet sa Vegvesenet at de forholder seg til Vegnormalens krav, og krevde ikke fallforholdet endret. Konklusjonen om at gangveien tilfredsstiller Vegnormalen er ikke akseptert av Rådet. Rådets vedtak av ble derfor sendt til Statens vegvesen til uttalelse. I brev av sier Vegvesenet at; Vi forholder seg til Vegnormalens krav. Men også at; I forbindelse med bygging og etablering av veger og gater skal man se hen til veiledningene, men det er kravene i normalen som skal følges. Når det gjelder merking for synshemmede så finnes det ikke klare krav. Men de anbefaler at kommunen og Rådet i dialog kommer fram til en løsning som er mest funksjonell. Vi har fått entreprenør AS O. Sundquist til gi oss et kostnadsoverslag for endring av fallforholdet til 5% slik Rådet krever. AS O. Sundquist kan endre fallforholdet innenfor en kostnadsramme på kr ,- eks mva. Den største utfordringen med arbeidet er å ivareta kabler under fjellsprengning. Her er kabler fra flere etater, f.eks fiberkabler. Rådet henviser til Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater. Håndboka ble lagt ut på nettet som en høringsutgave i november Arbeidstegningen for gangveien er datert , gangveien og undergangen er bygget og asfaltert sommeren Altså før utkast til Håndbok 278 var tilgjengelig på nettet. Håndbok 278 finnes nå på Vegvesenets hjemmeside i endelig utgave, dat. februar I håndboka står det om stigning: For at man skal oppnå universell utforming i sentrumsområder bør ikke stigninger være større enn 1:20, og på korte strekninger 1:12 (8,3 %) inntil 3 m. Utenfor sentrum kan det tillates stigning på 1:12 eller unntaksvis 1:10. Side 4 av 6

7 Vi ønsker å nevne at gangveien tilnærmet tilfredsstiller veilederens (Håndbok 278) anbefalinger som tillater en maksimal stigning på 8,3% på korte strekninger inntil 3 m (vi har 8,75% inntil 4 m). Stigningen er innenfor: unntaksvis 1:10 (10%). Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Formannskapet vedtar å endre fallforholdet ved undergangen i hht Rådet for funksjonshemmedes krav på 5%. Kostnadene, inntil kr ,- eks mva, dekkes over budsjettet for opparbeidelse av Skytterhusfjellet. Merking av undergangen for synshemmede gjøres i dialog med Rådet for funksjonshemmede. Forslag til innstilling: Formannskapet vedtar at stigningsforholdet på gang- og sykkelveien ved undergangen på Skytterhusfjellet, ikke endres. Stigningsforholdet er innenfor Vegnormalens krav. Merking av undergangen for synshemmede gjøres i dialog med Rådet for funksjonshemmede. Side 5 av 6

8 Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling BEHANDLING: Saksordfører: Anita Brekken Forslag fra Linda Beate Randal (AP): Saken utsettes til neste møte. Forslaget ble enstemmig vedtatt. fusu-043/11 VEDTAK: Saken utsettes til neste møte. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 6 av 6

9

10

11

12

13

14

15

16 SØR-VARANGER KOMMUNE «Sse_Navn» Rådet for funksjonshemmede her Vår ref.: Arkivkode: K1Saksnr.: 10/1070/4 Saksbehandler: Ivar W. Kaski Deres ref.: Dato: Direkte innvalgsnr.: Tlf.: Faks: Epostadresse: SVAR - SAK: 16/10 - GANG- OG SYKKELVEI FRA KIRKENES TIL HESSENG STIGNINGSFORHOLD NYBYGD UNDERGANG UNDER VEIEN TIL SKYTTERHUSFJELLET Vi viser til vedtak i sak 16/10 i Rådet for funksjonshemmede. Vedtaket gjelder stigningsforholdet på gang- og sykkelveien ved undergangen (vei til Skytterhusfjellet). Som svar på Rådets vedtak vil vi informere om hvilke normer og retningslinjer som er brukt under planlegging og bygging av Skytterhusfjell-utbygningen. Til planlegging av veier og gangveier brukes generelt Statens vegvesens Håndbok 017, som er en vegnormal. Vegvesenet sier at: Vegnormalene har hjemmel i forskrift etter veglovens 13 om anlegg av offentlig veg. Forskriftene gir generelle rammer for utforming og standard, og gjelder alle offentlige veger og gater, jfr. Vegloven 1. Vegnormalene gir utfyllende bestemmelser for planlegging og prosjektering av veger og gater. Gangveien er planlagt i hht kravene (vegnormalene) i Håndbok 017. Tabell C.33 i Vegnormalen oppgir maksimal stigning for gang- og sykkelvei, og er slik: Stigningens lengde i (m) < 35 < 100 < 200 > 200 Stigning 10,0 % 7,0 % 5,0 % 3,5 % Stigningens lengde på den omtalte delen av gangveien er totalt ca. 32 m og har en høydeforskjell på 2,15 m. Strekningen har dermed en stigning på 6,7 %. Deler man strekningen inn i elementer på 4 m, er maksimal stigning innenfor 4 m 8,75%. I arbeidstegningen er gangveiens stigning prosjektert med 6 %. Lokale tilpasninger har gjort at det er blitt en liten differanse mellom plan og utførelse. Disse tilpasninger skyldes at eksisterende kabler (tele-, el-, kabletv og fiberkabler) ligger i grunne grøfter på fjell. Stigningen er innenfor Vegnormalens krav på 10 % innenfor hele området. Postadresse: «Sse_Adr» «Sse_Postnr» «Sse_Poststed» Telefonnr.: Sentralbord Telefaksnr.: «Sse_Fax» Bankgiro: postmottak@svk.no

17 Rådet henviser til Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater. Håndboka er foreløpig utgave og finnes kun i elektronisk utgave på Vegvesenets hjemmeside. Vegdirektoratet har datert veilederen november Arbeidstegningen for gangveien er datert , gangveien og undergangen er bygget og asfaltert sommeren Altså lenge før Håndbok 278 var tilgjengelig på nettet. Vi ønsker å nevne at gangveien tilnærmet tilfredsstiller veilederens anbefalinger (Håndbok 278) som tillater en maksimal stigning på 8,3% på korte strekninger inntil 3 m. Gang- og sykkelveien eies av Statens vegvesen. Vi har i møte med Vegvesenet den 8. juni 2010 drøftet problemstillingen. Vegvesenet forholder seg til Vegnormalens krav og krever ikke fallforholdet endret. Men hadde sett at arbeidstegningens fall hadde blitt fulgt. Som nevnt overfor, ligger det tele-, el-, kabletv og fiberkabler i grunn fjellgrøft i gangveien. Gangveien tilfredsstiller Vegnormalens (håndbok 017) krav til stigning. Vi finner det derfor ikke riktig å bruke store beløp på kableflytting i fjellgrøft (sprening) for å komme ned på et stigningsforhold som er anbefalt i Håndbok 278. Med vennlig hilsen Ivar W. Kaski virksomhetsleder Side 2 av 2

18

19 SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG BYGGESAKSAVDELINGEN Vår ref.: Saksnr.: 10/1070/11 Dato: Saksbehandler: Vegar Nilsen Trasti Telefonnr.: Epostadresse saksbehandler: NOTAT: MERKNADER TIL E-POST FRA RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE, Administrasjonen står fast ved tidligere innspill med henvisninger til reguleringsplanarbeid og plan- og bygningsloven. Hva angår Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., med tilhørende forskrift og rundskiv, så ligger dette utenfor vår kompetanse å avgjøre. Administrasjonen vil herved trekke fram følgende utdrag fra saksframlegg og regelverk i sakens anledning: Faktiske opplysninger fra saksframlegget (059/11): 1. Manglende medvirkning i planleggingen brudd på Plan- og bygningsloven. Rådet for funksjonshemmede (RFFH) sier at de ikke har vært medvirkende i planarbeidet og det henvises til PBL 5-1. Vi vil i forbindelse med dette opplyse om følgende: Planarbeidet ble startet opp i 2006, og reguleringsplanen for Skytterhusfjellet ble vedtatt Gjeldende lovverk for planarbeidet var PBL 85 (gammel Plan- og bygningslov). Ny Plan- og bygningslov trådde i kraft , altså over to år etter vedtatt plan. Denne lov har ikke tilbakevirkende kraft. I denne sammenheng er dermed henvisningen til 5-1 i ny Plan og bygningslov gal. Vi vil presisere at planarbeidet for reguleringsplanen for Skytterhusfjellet er i tråd med PBL 85 og de krav som på det tidspunktet var stilt til medvirkning i denne lov. Her ble varsel om oppstart og planforslag ved offentlig ettersyn sendt særskilt til RFFH, ved brev av og Videre vil vi påpeke at reguleringsplaner er arealplaner, dvs. at flateområder reguleres til forskjellige formål. Det er på dette nivå krav om medvirkning etter ny Plan- og bygningslov tilkommer. Det vil si at selv om reguleringsplanen hadde vært utformet i henhold til ny Planog bygningslov, ville ikke slike detaljerte utforminger vært et tema ved slik medvirking. Utdrag fra PBL 1985: Samråd, offentlighet og informasjon

20 Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskommune og kommune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten etter loven. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Rådet ble særskilt tilskrevet ved off. ettersyn, slik det også framgår av saksframlegget. Utdrag fra forskrift til lov om råd eller anna repr Loven trådte i kraft etter vedtatt plan, jf følgende: Ikraftsetjing av lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Fastsett ved kgl.res. 4. mai 2007 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 9. Fremja av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. blir satt i kraft frå 10. september 2007 Utdrag fra rundskriv om lov om råd eller anna Rundskriv kom ut etter vedtatt plan, jf følgende: A-28/2007 Om lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m Medverknad Medverknad skal i hovudsak skje gjennom rådgiving og fråsegn. Medverknaden skal etter lova vere open, brei og tilgjengeleg. Munnlege drøftingar med rådet kan vere føremålsteneleg under arbeidet med større saker, men rådet skal likevel inviterast til å gi skriftleg fråsegn når saka skal avgjerast. For at medverknaden skal vere open, må kommunen/fylkeskommunen sikre at alle saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne, vert kjende for medlemma av rådet. Tilsvarande må dei råd og fråsegn rådet kjem med, på ein eigna måte gjerast kjent for dei som arbeider med den aktuelle saka i kommunen/fylkeskommunen. Det er eit krav i lova at fråsegn skal ligge ved saksdokumenta til det organ som endeleg avgjer saka. For at medverknaden skal bli reell, må alle sakspapir og saksopplysningar bli gitt i eigna form også for syns- og hørselshemma. Kommunen må derfor nytte tilgjengelege elektroniske løysingar og syte for døvetolk når det er naudsynt. Befolkninga bør få kjennskap til dei fråsegn rådet kjem med gjennom egna offentliggjering av desse. Det bør mellom anna vurderast om kommunen og fylkeskommunen si eventuelle heimeside på Internett kan nyttast her. Publiseringa bør gjerast i god tid før vedtak fattast.

21 Omgrepet brei medverknad må sjåast i høve til saksområdet for rådet Plan- og bygningslova Kommunen og fylkeskommunen bør på eigna måte trekkje inn rådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningslova, jf. plan- og bygningslova 16-1 Samråd, offentlighet og informasjon der det bl.a. står at Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korleis dette best kan gjerast når dei organiserer kommuneplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarbeidet etter Vegar Nilsen Trasti arealplanlegger

22 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksansvarlig: Mona S. Søndenå Dato: Saksbehandler: Tove Hemminghytt, tlf Arkivkode: K1-G-21 Arkivsaksnr.: 11/536 Saksordfører: Reidun Kolpus SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Utvalg for levekår Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Eldrerådet OPPRETTELSE AV NY FASTLEGEHJEMMEL Dokumenter i saken: Rammeavtale mellom KS og legeforeningen om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene. Forskrift om fastlegeordningen i kommunene av 14. april Referat fra møte i samarbeidsutvalget i Sør-Varanger kommune Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen. Rapport IS-1293 Normering av legetjenester i sykehjem. Sosial- og helsedirektoratet. Saksopplysninger/Saksutredning: Inntil fastlegeordningen ble innført hadde legetjenesten i Sør-Varanger kommune 7 kommunelegehjemler. Den siste kommunelegehjemmelen ble opprettet for rundt 20 år siden.

23 Da fastlegeordningen ble innført vedtok Kommunestyret å opprette en 8. legehjemmel, og denne hjemmelen ble besatt umiddelbart etter innføring av fastlegeordningen. En 9. fastlegehjemmel ble vedtatt opprettet av Kommunestyret i 2007, og fra var hjemmelshaver på plass på Kirkenes legesenter. Utviklingen de siste årene har vist at vi har behov for ytterligere en hjemmel, og kommuneoverlegen drøftet derfor dette temaet i møte i kommunens samarbeidsutvalg (forskriftsbestemt samarbeidsutvalg mellom kommunen og fastlegene hvor Rådmann og politiker i tillegg til fastlegereperentant og kommuneoverlegen er medlemmer) 30. april Det var enighet i utvalget om at kommuneoverlegen skulle utarbeide en sak til Kommunestyret med tanke på å opprette en ny fastlegehjemmel, 10. hjemmel. Bakgrunnen for dette behovet er følgende: - Få ledige listeplasser. Det siste året har det vært få ledige listeplasser hos de fastlegene vi har. Som eksempel kan nevnes på en tilfeldig dato er det totalt 14 ledige listeplasser. De 14 plassene var alle hos en lege. Dette betyr i praksis ingen mulighet for å bytte fastlege, og meget begrenset mulighet for de av kommunenes innbyggere som ikke har fastlege å skaffe seg dette. Til sammen har kommunen i dag 9450 listeplasser hos kommunens fastleger. Da fastlegeordningen ble opprettet i 2001 ble det tatt utgangspunkt i innbyggertallet i 2000 som var Det ble opprettet litt flere listeplasser for å ha mulighet for bytte. Det har imidlertid vist seg at legenes lister ble store, og flere leger så seg derfor nødt til å be om listereduksjon for å betjene sin liste så godt som de ønsket. Listelengden for legene i dag ligger mellom 800 og 1250 personer. Det er et ønske fra de eldste legene om listereduksjon, men slik situasjonen har vært de senere år har dette ønsket vært vanskelig å etterkomme. Unge leger ønsker generelt kortere lister enn de gjorde tidligere, noe vi også må ta høyde for. - Økt innbyggertall. Da fastlegeordningen ble innført i 2001 lå innbyggertallet for 2000 til grunn for beregning av listestørrelse og antall fastlegehjemler Innbyggertallet i 2010 er i kommuneplanen oppgitt til 9738, og SSB estimerer en jevn økning av innbyggertallet de neste 20 år. Dette innebærer at vi allerede i dag har for få listeplasser til kommunens innbyggere. - Legevakt. I tillegg til å betjene egen liste har legene plikt til å kjøre legevakt dette er et arbeid som kommer i tillegg til ordinært listearbeid som i seg selv er omfattende og tidkrevende. Leger som fyller 55 år kan søke vaktfritak, og leger som passerer 60 år har rett til vaktfritak. Legevakt i tillegg til ordinært legearbeid anses som meget krevende, og med alderen ønsker de fleste leger å fritas for dette arbeidet. Sør- Varanger er i den unike situasjon at vi har flere leger fra 53 til 57 år. Foreløpig er det en lege som har bedt om vaktfritak, men flere vil sannsynligvis følge etter når alderen tilsier dette behovet. Vi ser også at unge leger har større ønske om fritid enn det som tidligere har vært vanlig. Disse faktorer medfører at behovet for leger til vaktarbeid er økende. - Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47) legger opp til økning av antallet fastlegehjemler i kommunene for å sikre bl.a. økt vekt på forebygging, færre pasienter på hver liste, for bedre kronikerbehandling, samt økt satsing på intermediære plasser på sykehjem der legetjenester blir enda viktigere enn i dag. Kommunen har således behov for økte kommunale legeressurser i tillegg til en fastlegehjemmel. En fastlegehjemmel kan tilpliktes inntil 20 % kommunale oppgaver og uløste oppgaver kan derfor løses ved å opprette en ny fastlegehjemmel der legen tilpliktes disse 20 % kommunale oppgaver i tillegg sin liste. - Dr. Øie har hatt en viss andel av konsultasjonene også de siste årene selv om han ikke har hatt fastlegehjemmel. Han har nå sluttet i sin praksis, hvilket medfører at flere har behov for tjenester fra fastlegene. Lokalitetsmessig vil en ny hjemmel fra 2011 by på noen utfordringer, men dette er løsbart innenfor eksisterende bygning ved en liten omrokkering av kommunale tjenester. Økonomisk sett vil en fastlegehjemmel i seg selv ikke medføre meromkostninger for kommunen fordi per capitatilskuddet vil fordeles på 10 leger i stedet for på 9 leger som i

24 dag. Kostnadene for kommunen knytter seg til opprettelse av en 20 % kommunelegestilling som bør knyttes til ny fastlegehjemmel for å tilfredsstille helsemyndighetenes krav om økte legetjenester i forbindelse med Samhandlingsreformen. Vurdering av konsekvenser i forhold til kommuneplanens mål: Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Omsorg for barn/unge/eldre: Ved å opprette en ny fastlegehjemmel vil ventetiden for kurative tjenester avta, og flere vil få tilgang til fastlege. Det vil også bli større anledning til å bytte fastlege. Ved å opprette en 20 % kommunal stilling vil vi kunne øke fokus på faglighet ved intermediære senger, evt. disponere vedkommende til andre kommunale oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Miljø: Næringsutvikling: Likestilling: Økonomi: Økonomiske konsekvenser for kommunen ved å opprette en fastlegehjemmel er følgende: 20 % kommunelegestilling knyttet til legetjenester i eldreomsorgen/samhandlingsreformen vil være ca. kr pr år Eldrerådet BEHANDLING: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. ELDR-002/11 VEDTAK:

25 Sør-Varanger kommunestyre vedtar å opprette en ny fastlegehjemmel med tilhørende 20 % kommunal stilling i løpet av Dette for både å ivareta behovet for økt listekapasitet hos fastlegene, bedre forhold for legene med hensyn til legevaktkjøring, samt ivareta kommunale allmennlegeoppgaver. Vedtaket sendes Nasjonalt Råd for opprettelse av legestillinger via Fylkesmannen i Finnmark for effektuering. Dekkes innenfor egne rammer i 2011 og innarbeides i budsjett fra Utvalg for levekår BEHANDLING: Saksordfører: Reidun Kolpus Innstillingen enstemmig vedtatt. ufl-014/11 VEDTAK: Sør-Varanger kommunestyre vedtar å opprette en ny fastlegehjemmel med tilhørende 20 % kommunal stilling i løpet av Dette for både å ivareta behovet for økt listekapasitet hos fastlegene, bedre forhold for legene med hensyn til legevaktkjøring, samt ivareta kommunale allmennlegeoppgaver. Vedtaket sendes Nasjonalt Råd for opprettelse av legestillinger via Fylkesmannen i Finnmark for effektuering. Dekkes innenfor egne rammer i 2011 og innarbeides i budsjett fra Utvalg for levekår BEHANDLING: Saksordfører: Reidun Kolpus Innstillingen enstemmig vedtatt. ufl-014/11 VEDTAK: Sør-Varanger kommunestyre vedtar å opprette en ny fastlegehjemmel med tilhørende 20 % kommunal stilling i løpet av Dette for både å ivareta behovet for økt listekapasitet hos fastlegene, bedre forhold for legene med hensyn til legevaktkjøring, samt ivareta kommunale allmennlegeoppgaver. Vedtaket sendes Nasjonalt Råd for opprettelse av legestillinger via Fylkesmannen i Finnmark for effektuering. Dekkes innenfor egne rammer i 2011 og innarbeides i budsjett fra Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Sør-Varanger kommunestyre vedtar å opprette en ny fastlegehjemmel med tilhørende 20 % kommunal stilling i løpet av Dette for både å ivareta behovet for økt listekapasitet hos

26 fastlegene, bedre forhold for legene med hensyn til legevaktkjøring, samt ivareta kommunale allmennlegeoppgaver. Vedtaket sendes Nasjonalt Råd for opprettelse av legestillinger via Fylkesmannen i Finnmark for effektuering. Dekkes innenfor egne rammer i 2011 og innarbeides i budsjett fra Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -