Planbeskrivelse RAPPORT. Kings Bay AS. Delplan for Andøya Space Center OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER Kings Bay AS EMNE Delplan for Andøya Space Center DATO / REVISJON: / 03 DOKUMENTKODE: PLAN RAP 001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver PLAN RAP / 03 Side 2 av 29

3 RAPPORT OPPDRAG Delplan for Andøya Space Center DOKUMENTKODE: PLAN RAP 001 EMNE GRADERING: Åpen OPPDRAGSGIVER Kings Bay AS OPPDRAGSLEDER Tom Langeid KONTAKTPERSON Tommy Moen UTARBEIDER Ivar Bjørnstad/Tom Langeid KOPI ANSVARLIG ENHET 4032 Arealplan og utredning SAMMENDRAG Justeringer Tom Langeid Presiseringer etter innspill fra SMS Tom Langeid Justert dato på plankart Tom Langeid Utkast til gjennomsyn Ivar Bjørnstad, Tom Langeid Tom Langeid Tom Langeid REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Kvaløyvn 156 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

4 1 BAKGRUNN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN Planstatus Formål med planarbeidet PLANPROSESS Forslag til planprogram Forhåndsvarsel og kunngjøring Fastsatt planprogram NÆRMERE OM TILTAKET Innledning Hvorfor Svalbard og Ny Ålesund Ønske om å øke aktiviteten på Svalbard Synergier ved kampanjer i Ny Ålesund Planlagte rakettprosjekter fra Svalbard Alternative lokasjoner Gjeldende regelverk BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV PLANEN Plandokumentene Arealbrukskategorier Hensynssone Planbestemmelser Planlagt utbygging Grunnforhold Stabilitet Fundamentering Miljøgeologi VIRKNINGER AV PLANEN Eksisterende virksomhet Landskapsforhold Friluftsliv Kulturminner Naturmangfold Geologi/georessurser Utslipp Støy Flysikkerhet Sikkerhet knyttet til SvalRak Forholdet til klimaendringer Risiko og sårbarhet Risikoforhold GRUNNLAGSMATERIALE VEDLEGG PLAN RAP / 03 Side 4 av 29

5 1 BAKGRUNN 1 BAKGRUNN Andøya Space Center (ASC) sitt skytefelt for forskningsraketter i Ny Ålesund ble åpnet i 1997, og har siden vært benyttet av både norske og utenlandske forskningsprosjekter. Anlegget, som ligger vest for flyplassen i Ny Ålesund, består av en utskytingsrampe og monteringshall for rakettmotorer, samt en bunker. ASC har nå behov for å utvide med ytterligere en utskytingsrampe til. Denne vil bygges i samme utførelse som den gamle rampa, og begge rampene vil brukes på kampanjene i fremtiden. Dette er et svært viktig tiltak for ASC og Kings Bay. For at anlegget skal kunne være klart for bruk i november 2018, bør anleggsarbeidene starte våren Se mer om tiltaket i kap 3. Planlagt rampe Eksisterende rampe Eksisterende bunker Den planlagte rampen er vist med rosa i figuren. 1.1 Planstatus Planlagte tiltak berører dels arealer som i arealplan for Ny Ålesund (2009) er avsatt til flyplass, dels arealer som ved vedtak av delplan for Ny Ålesund geodetiske observatorium (2015) tilsynelatende umotivert ble omregulert fra flyplass til KNF område. I skissene under er planområdet avgrenset med stiplet strek PLAN RAP / 03 Side 5 av 29

6 1 BAKGRUNN Avgrensning av planområdet. Planområdet var i arealplan for Ny Ålesund (2009) avsatt som flyplass og veg. 1.2 Formål med planarbeidet Planarbeidet har som hovedformål å legge til rette for ønsket utvikling av ASC s eksisterende anlegg vest for flyplassen. Dette innebærer at det er behov for å endre gjeldende planer eller lage en ny delplan. I påvente av Kings Bays planer om rullering av arealplan for Ny Ålesund, vurderes det i denne omgang som hensiktsmessig å begrense planendringene til nevnte område. Planarbeid og prosess må imidlertid gjennomføres i tråd med bestemmelsene i svalbardmiljøloven, og plankartet må utarbeides i tråd med spesifikasjon for tegneregler. I forståelse med Sysselmannen legges det derfor opp til å utarbeide en ny delplan, hvor det legges opp til planformål tilsvarende opprinnelige formål i arealplan for Ny Ålesund, dvs flyplass og veg. En slik løsning baseres på at planformålet «flyplass» i arealplanen hjemler planlagte utvidelse av anlegget på samme måte som gjeldende virksomhet i regi av Andøya Space Center. Merk at planlagte utbygging dels vil berøre delplanen her, dels arealplan for Ny Ålesund. Planområdet er i delplan for geodetisk observatorium (2015) avsatt som KNF område og veg. Etter vedtak vil tiltaksområdet være avsatt som flyplass, dels i arealplanen, dels i ny delplan PLAN RAP / 03 Side 6 av 29

7 2 PLANPROSESS 2 PLANPROSESS 2.1 Forslag til planprogram Forslag til planprogram datert ble oversendt Sysselmannen, som ikke hadde innvendinger til at programmet ble sendt ut på høring. 2.2 Forhåndsvarsel og kunngjøring Oppstart av arbeid med delplan for Andøya Space Center ble varslet ved annonse i Svalbardposten den og ved brev til myndigheter og berørte datert Høringsfrist var Ved fristens utløp er det kommet 8 innspill: Direktoratet for mineralforvaltning Avinor Samferdselsdept Miljødirektoratet Sysselmannen Kystverket Forskningsrådet Riksantikvaren De innkomne uttalelsene ble oppsummert og kommentert av forslagsstiller i et notat datert , som grunnlag for Kings Bay s sluttbehandling av planprogrammet. 2.3 Fastsatt planprogram Planansvarlig (her Kings Bay AS), har gått gjennom planprogrammet for å se at det er i tråd med deres ønsker for området, og at innkomne merknader er ivaretatt. Kunngjøring i tråd med svalbardmiljøloven 50 3.ledd er gjennomført ved at fastsatt planprogram (datert ) sendes til høringspartene som har uttalt seg, i tillegg kan det med fordel legges ut på nettsidene til Kings Bay PLAN RAP / 03 Side 7 av 29

8 3 NÆRMERE OM TILTAKET 3 NÆRMERE OM TILTAKET I følge planprogrammet skal det gis en beskrivelse av eksisterende og framtidig virksomhet, både med tanke på aktivitet og utforming av bygg og anlegg. I planen skal det gis en beskrivelse av tiltaket, herunder aktivitetsnivå og forventet utvikling. Det skal også redegjøres for behovet for to utskytingsramper, og hvorfor det er viktig å få dette på plass i Samt orienteres om hvilke alternative løsninger som har vært vurdert. Videre skal det utarbeides en visualisering av tiltaket, og gis en vurdering av landskapsvirkninger og en beskrivelse av evt avbøtende tiltak. n skal inneholde et godt oversiktskart i tillegg til kart på detaljert nivå. 3.1 Innledning Andøya Space Center s (ASC) skytefelt for forskningsraketter i Ny Ålesund (SVALRAK) ble åpnet i 1997 og har siden åpningen vært benyttet av norske, europeiske, japanske og amerikanske forskningsprosjekter. Siste norske rakett fra Ny Ålesund var i desember 2011 og siste utenlandske var for NASA i ASC har i dag følgende fasiliteter i Ny Ålesund: Monteringshall for rakettmotorer En utskytingsrampe med hus som kjøres vekk på skinner før oppskyting Blokkhus (bunker) Fasiliteter og tjenester til overnatting, bespisning, kontorer, møterom og fasiliteter for montering av nyttelast til rakettene leies hos Kings Bay og Polarinstituttet. Planområdet Oversikt over Ny Ålesund (finn.no) PLAN RAP / 03 Side 8 av 29

9 3 NÆRMERE OM TILTAKET 3.2 Hvorfor Svalbard og Ny Ålesund 1 Svalbard har en unik beliggenhet for å studere effekter av solstormer, og hvordan dette påvirker blant annet radiokommunikasjon og GPS systemer i nordområdene. Dagnordlyset tennes av elektriske partikler fra sola, og nordlyset visualiserer hvor de enorme energimengdene i romværet plasseres i atmosfæren. Pga av lett tilgjengelighet har Svalbard utviklet seg til å bli den viktigste observasjonsplattformen for Dagnordlys. Kjell Henriksen Observatoriet (optiske målinger), EISCAT Svalbard Radar og SVALRAK, utfyller hverandre og tiltrekker seg store internasjonale forskningsprosjekter. Nordlyset ligger i en høyde på km høyde, dvs høyt over bakkeobservatoriene og langt under polarbanesatellittene som typisk flyr på 800 km høyde. Raketter er spissverktøyet for å finne svar på hva som egentlig skjer inne i energisalven i nordlyset og forskningsmiljøet ønsker nå å skyte flere raketter samtidig. Forskere har i lang tid etterspurt en arktisk lokalisering for å utføre in situ målinger i polarkløften i jordens magnetfelt. For å gjøre optiske målinger av nordlys og tilhørende fenomener i dette området må den geomagnetiske breddegraden være rundt 75 grader Nord og solens vinkel må være mere enn 10 grader under horisont på dagtid. Svalbard er en av få steder som tilfredsstiller disse kravene. Oppskyting av forskningsraketter fra Svalbard er derfor spesielt interessant fordi: Raketter kan skytes opp både langs og på tvers av jordens magnetfelt Svalbard ligger under den magnetosfæriske polarkløften, et område som har liten beskyttelser mot partikler i solvinden. Forskere ser på dette området som «Jordens vindu mot det ytre rommet». Det er mørk atmosfære over Svalbard rundt vintersolverv slik at det er mulig å studere nordlysets dagside (dagnordlys). Dette gjør derfor Svalbard egnet til studier av energitransport mellom solvinden og jordens magnetosfære og effekten i den øvre atmosfære som utløser disse vekselvirkningene. Forskningsraketter kan også benyttes til å studere ozon innhold i jordens atmosfære, aerosoler og lysende nattskyer i relasjon til dynamisk energibalanse i den midlere atmosfære Det store nettverket av bakkebasert forsknings infrastruktur i det nordlige Skandinavia (eksempelvis EISCAT) gjør Svalbard ytterligere attraktiv for forskningsraketter. Forskningsinstitusjoner påpeker også at det er viktig å forstå mekanismene og mikrofysikken i nordlysfenomenene for å lage modeller og i fremtiden danne et operasjonelt romværvarsel for disse fenomenene. God og pålitelig varsling av romvær blir viktig for å møte utfordringene i nordområdene, hvor ferdsel og kritiske operasjoner vil øke i årene fremover og hvor avhengigheten til romrelatert infrastruktur også blir økende (eksempelvis navigasjon og kommunikasjon). 3.3 Ønske om å øke aktiviteten på Svalbard 1 ASC har en strategisk målsetning om å utnytte de geografiske fortrinnene med rakettskytefeltet i Ny Ålesund. NASA og amerikanske forskere har i flere år uttalt deres interesse av å skyte raketter fra Ny Ålesund samtidig som de har forespurt ASC om planer for å utvide med en rakettrampe til i Ny Ålesund. Amerikanerne på sin side har også påpekt at når de gjennomfører rakettkampanjer i utlandet må det være en rimelig balanse mellom kostnader og vitenskapelig verdi. Med dette menes at det vil være for 1 Behov for ny utskytningsrampe ved skytefeltet i Ny Ålesund, ASC PLAN RAP / 03 Side 9 av 29

10 3 NÆRMERE OM TILTAKET kostbart å gjennomføre rakettkampanjer med kun en oppskyting. Risikoen for å sitte igjen med lite eller ingen data fra kun en rakett vurderes å være for stor, spesielt for kampanjer på Svalbard, siden disse er vesentlig dyrere enn kampanjer på Andøya. Tilleggskostnaden med å produsere to nyttelaster og foreta to oppskytinger for tilnærmet samme pris på oppskytingstjenesten som for en rakett vurderes imidlertid som attraktivt. En kritisk suksessfaktor for å nå det strategiske målet med økt aktivitet i Ny Ålesund er derfor begrensningen av at det kun eksisterer oppskytingsrampe. ASC gjennomførte et forprosjekt i 2009 for å undersøke mulighetene rent teknisk og praktisk for å utvide kapasiteten med en rampe til. Forprosjektet konkluderte med at rent praktisk og teknisk er en slik utvidelse fullt ut mulig. En slik utvidelse ble også tatt opp med Kings Bay slik at dette ble hensyntatt ifm utarbeidelse av ny Arealplan for Ny Ålesund. 3.4 Synergier ved kampanjer i Ny Ålesund 1 ASC s kampanjer i Ny Ålesund er alltid på vinteren, spesielt perioden november januar. Dette er en periode på året hvor Kings Bay har liten aktivitet og lav utnyttelsesgrad. Kampanjene i Ny Ålesund (forberedelser og skyteperiode) er erfaringsmessig dager. Totalt antall personer som deltar i en slik kampanje (ASC og kunde) varierer, men et rimelig gjennomsnitt kan sies å være ca. 30 personer. Ifm alle kampanjer er det alltid en del forskere som også er stasjonert i Longyearbyen for å måle og bedømme de vitenskapelige skytebetingelsene. Disse holder til på Kjell Henriksen Observatoriet og EISCAT Svalbard Radar og samarbeider tett med forskere fra UNIS og norske universiteter (spesielt Oslo og Bergen). Disse internasjonalt anerkjente forskerne benyttes også flittig til å gi ekstra forelesninger til studentene ved UNIS. 3.5 Planlagte rakettprosjekter fra Svalbard 1 Pr dags dato har ASC en kampanje i Ny Ålesund i 2017 for JAXA (den Japanske romorganisasjonen). Dette er en kampanje med en japansk rakettnyttelast, men hvor også Universitetet i Oslo har instrumenter om bord. I tillegg er både norske andre utenlandske forskere med i prosjektet med bakkemålinger. I tillegg arbeider ASC og norske forskere sammen med NASA og amerikanske forskere om et nytt stort prosjekt som kalles Grand Challenge Cusp. Dette prosjektet involverer i alt 8 raketter fra Andøya og Svalbard i vintersesongen 2018/19. Seks av disse rakettprosjektene er allerede fullfinansiert av respektive forskningsråd. En rakettkampanje skal foregå sentrert rundt nymåne i desember 2018 med to raketter fra Andøya og to raketter fra Ny Ålesund. En av målsetningene her er også å fly raketter fra Andøya og Svalbard samtidig for på den måten å øke det vitenskapelige utbyttet i prosjektene. Tilsvarende kampanje med to raketter fra hver av basene er også planlagt i januar 2019 slik at en kan utnytte fordelene med allerede å har nødvendig materiell og utstyr tilgjengelig på Svalbard. Skal disse prosjektene realiseres må det bygges en ny utskytingsrampe til i Ny Ålesund samt installere en høyere vindmålermast enn den som eksisterer i dag. Dette betinger at gravearbeider og støpning av fundamenter o.l. må gjøres sommeren 2017 og installering/montering av utskytingsrampe og hus over rampen må gjøres sommeren Alternative lokasjoner Ut fra ovenstående har en ikke vurdert alternative lokasjoner. 3.7 Gjeldende regelverk I tillegg til at planlagte bygg og anlegg krever ulike former for godkjenning i medhold av Svalbardmiljøloven, reguleres virksomheten også av Romfartsloven PLAN RAP / 03 Side 10 av 29

11 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Det aktuelle planområdet berører eiendommen 38/1 som eies av Kings Bay AS. Arealene vest for rullebanen er betydelig berørt som følge av tidligere etablering av bebyggelse, veger og annen infrastruktur. Heller ikke selve tiltaksområdet framstår som urørt, her er bl.a. gjort terrenginngrep i forbindelse med bygging av den nye vegen over mot Kartverkets anlegg ved Brandallagunen. I skissen under er vist eksisterende anlegg/virksomheter i nærheten av planområdet. A. Nilsebu hytte som disponeres av Velferden i Ny Ålesund B. Inngjerding satt opp av Norsk Polarinstitutt i 1978 for å se på hvordan vegetasjonen påvirkes av beitende reinsdyr C. Liten bu med navigasjonsutstyr til flyplassen D. NDB mast tilhørende flyplassen E. Ola Sæter hytte som disponeres av Velferden i Ny Ålesund F. Andøya Space Center utskytingsrampe G. Andøya Space Center verksted og kontrollrom H. Kartverket lager I. Rabben Japansk forskningsstasjon + leilighet til Kartverket J. Kartverket kontorbygg K. Kartverket antenne Nærmere beskrivelse av planområdets beskaffenhet framgår av kapittel 6. Oversikt over virksomheter i nærområdet. Merk at den nye vegen ikke framgår på flybildet PLAN RAP / 03 Side 11 av 29

12 5 BESKRIVELSE AV PLANEN 5 BESKRIVELSE AV PLANEN I avsnitt 5.5 nedenfor redegjøres det for planlagte utbyggingstiltak. Innenfor planområdet legges det tilrette for adkomst og trafikkarealer til den planlagte rakettutskytingsrampa, samt oppføring av skinnegang for å flytte bygget ved utskyting av raketter. Selve rakettoppskytingsbygget vil bli plassert like utenfor delplanområdet, og omfattes av bestemmelsene til gjeldende arealplan for Ny Ålesund. 5.1 Plandokumentene Føringer knyttet til de respektive planformålene er hentet fra planbestemmelsene i hhv arealplan for Ny Ålesund (2009) og delplan for Ny Ålesund geodetiske observatorium (2015). I tråd med beskrivelsen foran i avsnitt 1.2 er planområdet avsatt til hhv kjøreveg og flyplass. I tillegg til planbeskrivelsen her består delplanen består av et plankart i målestokk 1:1000 datert og et sett med planbestemmelser datert Utsnitt av plankart datert Arealbrukskategorier Arealene innenfor planområdet er avsatt til henholdsvis kjøreveg (2010) og flyplass (2030). 5.3 Hensynssone Planområdet ligger nærmere enn 600 meter fra en eksisterende radionavigasjonsantenne PLAN RAP / 03 Side 12 av 29

13 5 BESKRIVELSE AV PLANEN Som følge av dette er planområdet avsatt som en sikringssone hvor det ikke tillates oppført midlertidige eller permanente konstruksjoner som vil kunne gi uakseptable forstyrrelser for radionavigasjonsinstrumenter Videre er nedfelt at flyplassjefen for Ny Ålesund flyplass skal konsulteres ved planlegging av tiltak innenfor vurderingsområdet. 5.4 Planbestemmelser Gjennom planens bestemmelser tilrettelegges det for etablering av nødvendige funksjoner knyttet til oppføring av ny rakettutskytingsrampe, på samme måte som gjeldende arealplan for Ny Ålesund har åpnet for tilrettelegging og oppføring av eksisterende rakettutskytingsrampe. I planen legges føringer i forhold til tiltak, utbygging og virksomhet innenfor planområdet gjennom bestemmelser knyttet til framtidig arealbruk. I tillegg stilles gjennom en rekke bestemmelser og retningslinjer krav til plassering og utforming av bebyggelse, om dokumentasjon ved søknad om tiltak, samt tiltaksbegrensninger knyttet til en definert sikringssone. Det er også nedfelt ulike miljøkrav. 5.5 Planlagt utbygging 2 ASC sitt eksisterende anlegg består av en utskytingsrampe og monteringshall for rakettmotorer, samt en bunker. Som nevnt har ASC nå behov for å utvide med ytterligere en utskytingsrampe til. Den nye utskytningsrampa skal beskyttes av en bygning, på samme måte som dagens. Som det framgår av figuren på side 15 faller selve bygningen mv utenfor planområdet her (og omfattes av arealplan for Ny Ålesund). Det nye bygget prosjekteres som en stålkonstruksjon med isolert sandwichelementer monterte utenpå. Bygget skal ha betongfundament og gulv. Vegger/takkonstruksjon skal ligge på jernskinner, og kan rulles som en konstruksjon fremover når rampa med raketten på skal løftes opp. Akkurat samme prinsippet ble brukt til bygget som står på Rabben i dag. I bakkant er det behov for et betongbygg som skal inneholde varmeovner som kan blåse varmluft inn i bygget under rakettoperasjoner. Bygget vil bli relativt likt dagens utskytingsrampe i utseende. Gulvet i bygget er prosjektert til kote 29 moh i terrenget. Den flyttbare del av bygget skal ha høyde 7 meter fra bakke til møne, 8 meter bredde og 27m i lengde. Skinnene blir liggende på søyler fra bygget og mot veien. Høyden på disse blir ca 1,0 meter over bakkenivå. Betongbygget i bakkant er 12 m bredt og 6 meter langt, og skal bygges med skråtak over. I tillegg til varmeovner skal bygget brukes bla til lager for verktøy og utstyr. Det er også behov for areal/vei rundt bygget, hovedsakelig i forbindelse med snørydding og for å få tilgang til bygget på vinterstid, men også slik at det er mulig å komme til med kranbil under monteringsarbeid i byggeperioden. Dette vil medføre behov for utfylling i skråningen mot nord og ei skjæring langs sørsiden av bygget som vist i situasjonsplanen i vedlegg 1. Terrenget der fyllingen vil ligge, heller relativt bratt mot nord, og består for det meste av stein og fjell. Det er noe vegetasjon der, og fyllinga skal revegeteres etter at byggeperioden er ferdig, i den grad det er mulig. Inntil bygget vil det også være behov for å ha ei mast. Denne masta blir konstruert slik at den i de periodene det ikke er kampanjer vil være nedslått (illustrasjon i situasjonsplan). Det er foreløpig usikkert hvor denne skal plasseres, men det vil bli innenfor det som er berørt areal i situasjonsplanen. 2 Melding om tiltak i arealplanområdet i Ny Ålesund bygging av ny utskytningsrampe for Andøya Space Center, Kings Bay AS PLAN RAP / 03 Side 13 av 29

14 5 BESKRIVELSE AV PLANEN Fasade mot sør (ASC) Fasade mot nord (ASC) Fasade mot vest (ASC) Fasade mot øst (ASC) PLAN RAP / 03 Side 14 av 29

15 Delplan for Andøya Space Center Delplan for ASC 5 BESKRIVELSE AV PLANEN Arealplan for Ny Ålesund Situasjonsplan, nord opp (ACS) 5.6 Grunnforhold I forbindelse med planlagt utbygging har ASC engasjert Veidekke, som opplyser følgende: «Basert på sonderboringer som ble gjort i mai 2017 så vet vi at det på tomten er løsmasser i varierende mektighet fra ca 0,5 meter i den østlige enden av bygget til 4 5 meter i motsatt ende av bygget. I enden av skinnegangen til bygget er det hele 9 meter løsmasser over fjell. AWIPEV 3 måler jordtemperatur ca 500 meter innenfor tomten, og basert på disse målingene er det naturlig å forvente at det er permafrost i området, med en aktiv sone på 1,5 meter.» 5.7 Stabilitet I forbindelse med planlagt utbygging har ASC engasjert Veidekke, som opplyser følgende: «Fyllingen rundt bygget planlegges å bygges opp som en kombinasjon av stedlige masser og masser som skipes opp fra fastlandet. Fyllingene må legges med en skråningsvinkel på fyllingsfoten som gjør dem stabile. Detaljer rundt utførelsen av oppfyllingen må gjøres i samråd med geotekniker. Av figuren under kan man se at terrenget er slakere på tomten til det nye utskytningsbygget kontra det eksisterende bygget.» 3 Samarbeid mellom Alfred Wegener Institute og det franske polarinstituttet Paul Emile Victor (IPEV) PLAN RAP / 03 Side 15 av 29

16 5 BESKRIVELSE AV PLANEN Foreløpig tegning (ASC) 5.8 Fundamentering I forbindelse med planlagt utbygging har ASC engasjert Veidekke, som opplyser følgende: «Bygget planlegges direktefundamentert til fjell. Det blir en ringmur rundt hele bygget. Gulvet planlegges å spenne fritt opphengt i ringmuren. Hovedhallen skal utføres som en stålkonstruksjon som står på skinner, og som kan skyves til siden når rakettene skal skytes ut. Skinnegangen til bygget planlegges å pelefundamenteres siden det er betydelig avstand til fjell i dette området.» 5.9 Miljøgeologi I forbindelse med planlagt utbygging har ASC engasjert Veidekke, som opplyser følgende: «Så vidt en er kjent med har det aldri vært drevet industri eller gruvedrift på tomten hvor bygget er planlagt. Det er derfor ikke å forvente å finne forurensinger i grunnen.» PLAN RAP / 03 Side 16 av 29

17 6 VIRKNINGER AV PLANEN 6 VIRKNINGER AV PLANEN Det framgår av sml 49 femte ledd at planbeskrivelsen skal omfatte en redegjørelse av virkninger planen kan få for miljøet utenfor planområdet. Merk at det i vurderingene under fokuseres på mulige virkninger av planen i forhold til omgivelsene, både innenfor og utenfor planområdet. 6.1 Eksisterende virksomhet Ifølge planprogrammet skal det gjøres rede for tiltakets betydning for eksisterende anlegg og aktivitet i området, herunder forskningsvirksomheter og flyplassen. Bokstavkodene i parentes refererer til kartskissen i kapittel Flyplassens anlegg og virksomhet (C, D) Det er ingen grunn til å anta at tiltaket får noe større betydning for flyplassens anlegg og virksomhet utover det som følger av dagens situasjon Kartverkets anlegg og virksomhet (H, J, K) Ved utskytning av raketter fra SvalRak, Ny Ålesund skal personell ved Kartverkets geodetiske jordobservatorium, lokalisert ved Brandallagunen, i noen tilfeller evakueres i forkant Japansk forskningsstasjon «Rabben» (I) Det er ingen grunn til å anta at tiltaket får noe større betydning for den Japanske forskningsstasjonen utover det som følger av dagens situasjon Andøya Space Center (F, G) Driften knyttet til planlagte utskytningsrampe vil bli koordinert med driften av eksisterende anlegg, dvs utskytingsrampe og monteringshall for rakettmotorer, samt en bunker. 6.2 Landskapsforhold I følge planprogrammet skal det utarbeides en visualisering av tiltaket, og gis en vurdering av landskapsvirkninger og en beskrivelse av evt avbøtende tiltak. Som det framgår av illustrasjonen under vil planlagt bebyggelse i stor grad framstå som eksisterende, både mtp størrelse, volum og utforming PLAN RAP / 03 Side 17 av 29

18 6 VIRKNINGER AV PLANEN Visualisering av hvordan den nye rampa vil ligge i terrenget, sett mot sør. Mønet på rampa vil bli liggende lavere enn rullebanen på flyplassen. (Kilde: Kings Bay AS) 6.3 Friluftsliv Ifølge planprogrammet skal det gjøres rede for tiltakets betydning for rekreasjon og friluftsliv. Forslagsstiller er ikke kjent med at området har betydning for friluftsliv eller rekreasjon. Sysselmannen har ikke kommet med opplysninger om at området har betydning for friluftsliv eller rekreasjon. 6.4 Kulturminner Ifølge planprogrammet skal det gjøres rede for tiltakets betydning for kulturminner. Forslagsstiller er ikke kjent med at det finnes kulturminner innenfor planområdet. Sysselmannen har ikke kommet med opplysninger om at det finnes kulturminner innenfor planområdet. At det ikke finnes kulturminner i området bekreftes av Riksantikvaren i brev av Naturmangfold Ifølge planprogrammet skal det gjøres rede for tiltakets betydning for naturmangfold. Forslagsstiller er ikke kjent med at det finnes naturverdier innenfor planområdet. Sysselmannen har ikke kommet med opplysninger om at det finnes naturverdier av betydning innenfor planområdet PLAN RAP / 03 Side 18 av 29

19 6 VIRKNINGER AV PLANEN Utklipp av terrengmodell drapert med ortofoto, sett mot øst. 6.6 Geologi/georessurser Ifølge planprogrammet skal det gjøres rede for tiltakets betydning for geologi/georessurser. Planområdet har begrenset utbredelse, og i lys av beskrivelsen av grunnforholdene i kapittel 5 ansees hverken egnet til uttak av løsmasser eller steinmateriale. 6.7 Utslipp Ifølge planprogrammet skal det gjøres rede for tiltakets betydning i forhold til utslipp til luft, grunn og vann. Mulige virkninger av rakettoppskyting er vurdert i rapporten «Environmental assessment Norwegian launch vehicle program», herunder forholdet til utslipp til luft, grunn og vann. Tiltakets betydning i forhold til lokale utslipp til luft vurderes som begrenset og vil ha en ubetydelig påvirkning for den lokale luftkvaliteten i området, både under utbygging og fremtidig drift. Utbyggingen av tiltaket vil ikke påvirke den lokale vannkvaliteten på en negativ måte. Utslipp i vann som en følge av avsettinger fra eksosgassen fra en rakett vil kun være midlertidig og anses ubetydelig. Siden tiltaket er relativt lite vil ikke utslipp i forhold til grunn være av noe stor betydning. Ved utskyting av raketter vil konsentrasjonen av avsettinger fra raketten som treffer bakken bli styrt av vinden og vil ha en ubetydelig påvirkning for vegetasjon og grunnforholdene. 6.8 Støy Mulige virkninger av rakettoppskyting er vurdert i rapporten «Environmental assessment Norwegian launch vehicle program», herunder forholdet til støy PLAN RAP / 03 Side 19 av 29

20 6 VIRKNINGER AV PLANEN Det er forventet at tiltaket vil generere støy under utbyggingen av utskytingsrampen og ved utskyting av raketter. Tiltakets beliggenhet ligger ca 1,5 km unna den største konsentrerte bebyggelsen i Ny Ålesund, det forventes derfor ikke at det blir omfattende støyplager for fastboende. Dessuten vil en eventuell utskyting varsles i forkant. Det er ikke utarbeidet støysonekart for tidligere tiltak i området. Og det er ikke grunnlag for anbefaling av støyreduserende tiltak. 6.9 Flysikkerhet Planområdet ligger svært nær Ny Ålesund flyplass. Det er utarbeidet byggerestriksjoner for området som tilrettelegger flysikkerheten. Flyplassen selv opplyser om at siden det nye foreslåtte bygget skal ligge lavere og lenger unna flyplass og navigasjonshjelpemidler enn eksisterende bygg, er ikke tiltaket noe som hindrer flysikkerheten. Teleskopantennen vil kunne penetrere hinderfriheten, men vil kun benyttes under utskyting av raketter ellers vil den være nedsenket. ASC har fastsatte rutiner for varsling ved utskytningsaktivitet. Før oppskyting vil Kings Bay AS, Lufttransport FW, Bodø Kontrollsentral, Vardø trafikksentral og Kartverkets geodetiske observatorium bli varslet. ASC har også en koordineringsavtale med Avinor Flysikring AS Sikkerhet knyttet til SvalRak I kapittel 3 og 5 er det gitt en beskrivelse av virksomheten så vel som planlagte anlegg. Virksomheten er underlagt strenge føringer, og forholdet til sikkerhet følger bl.a. opp gjennom følgende dokumenter: Range Safety Regulations Svalbard er en nøye utarbeidet sikkerhetsmanual som detaljert tar for seg bestemmelser, rutiner, restriksjoner, organisering, ansvar og beredskap rundt oppdrag på SvalRak slik at de blir utført på en trygg måte. I tillegg er det utarbeidet en krise og beredskapsplan for ASC som har som formål å forberede personell på krisesituasjoner og uønskede hendelser Forholdet til klimaendringer Følgende er basert på fra rapporten «Klimaendringer på Svalbard» utarbeidet av Norsk klimaservicesenter (NKSS) i NKSS er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags og energidirektorat og Uni Research. Flom og vannføring Breer dekker store deler av nedbørsfeltene til elvene på Svalbard. Longyearelva renner gjennom Longyearbyen og har for eksempel 30% bredekning i feltet sitt. Smelteflommer i juni juli er vanlig idag, men det forekommer også store flommer i august oktober som følge av nedbør og bresmelting [15]. Også mildværsepisoder om vinteren kan av og til gi flom. Eksempel på dette er desember 2015 da det ved Svalbard lufthavn ble registrert 26 mm nedbør på 24 timer og 77 mm på fire døgn (30/12/ PLAN RAP / 03 Side 20 av 29

21 6 VIRKNINGER AV PLANEN 2/1/2016), tilsvarende 40% av normal årsnedbør. Mer forskning er nødvendig mht. endringer i framtidige flommer (intensitet, varighet og frekvens) som konsekvens av klimaendringer på Svalbard. Ikke relevant i denne saken. Isbreer 60% av Svalbard er dekket av isbreer. I løpet av de siste 30 år har det totale brearealet på Svalbard minket ca 7% [16]. Kontinuerlig overvåkning av isbreer rundt Ny Ålesund viser at breene har minket i masse siden 1960 tallet [2]. Massebalansen til breene er i hovedsak et resultat av snøfall og avsmelting. Breene som ender i havet mister i tillegg masse ved kalving av isfjell. Austfonna på Nordaustlandet, som er den største breen på Svalbard, har også mistet masse de senere år. Ved denne breen er snøfall og smelting omtrent i balanse, mens minkingen av masse skyldes kalving av isfjell. Mer forskning er nødvendig på effekter av klimaendringer på isdynamikk. Ikke relevant i denne saken. Permafrost Temperaturen i de øvre delene av permafrosten nær Longyearbyen har økt med 0,7 C grader per tiår siden 1998 (starten på måleserien ved Janssonhaugen i Adventdalen). Tinende permafrost kan bidra til ustabil grunn under bygninger og annen infrastruktur. All infrastruktur på Svalbard er bygget på permafrost. Generelt forventes en fortsatt gradvis oppvarming av permafrosten. Dette kan gi økt ustabil grunn i skråninger og dermed økt skredfare. Det forutsettes at ev utfordringer knyttet til temaet adresseres ved videre prosjektering. Snø, jord, fjell og sørpeskred Økt temperatur og økt nedbør gir økt fare for skred [13]. I desember 2015 ble et stort snøskred utløst under snøvær og kraftig vind, og traff 10 hus i Longyearbyen. To mennesker omkom. I 1953 ble sykehuset og andre bygninger i Longyearbyen truffet og ødelagt av et stort sørpeskred. Tre mennesker døde den gangen. Mer forskning er nødvendig mht. klimaendringer og skredrisiko. Det forutsettes at ev utfordringer knyttet til temaet adresseres ved videre prosjektering. Sjøis I Barentshavet har havisens utbredelse minket med 9.1% (april) og 14.2% (september) siden 1979 [2]. År med minst havis i denne perioden: 2006, 2007, 2008, 2012, og 2015 (legg merke til at alle år er etter 2000). Det blir stadig mindre av den tykke flerårsisen i Barentshavet og Arktis som helhet. Ikke relevant i denne saken Risiko og sårbarhet Ifølge planprogrammet skal det gjøres rede for tiltakets betydning i forhold til eventuelle risiko og sårbarhetsfaktorer, med tilhørende beskrivelse av avbøtende tiltak. Som del av risiko og sårbarhetsanalysen skal fare for skred/ras, utgliding og forholdet til klimaendringer vurderes Metode Hensikten med en risiko og sårbarhetsanalyse er å kartlegge, analysere og vurdere risiko og sårbarhet i forbindelse med planforslaget. Analysen har som mål å sikre at forhold som kan medføre alvorlige konsekvenser, skade på mennesker, miljø økonomiske verdier eller samfunnsfunksjoner klargjøres i plansaken, slik at omfang og skader av uønskede hendelser reduseres. ROS analysen identifiserer PLAN RAP / 03 Side 21 av 29

22 6 VIRKNINGER AV PLANEN hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå, og danner grunnlag for de valgte løsningene og avbøtende tiltakene som inngår i delplanen, bl. a. i form av fastsettelse av hensynssoner og reguleringsbestemmelser. Sannsynlighet Vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe bygger på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. Vurderingen kan ofte være usikker og skjønnsmessig på grunn av mangelfullt erfaringsgrunnlag. I denne ROS analysen er det benyttet klassifisering i henhold til DSBs veileder. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert under. Tabell 1: Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Begrep Vekt Frekvens Lite sannsynlig 1 Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse, sjeldnere enn hvert 50. år Mindre sannsynlig 2 Hendelsen kan skje, mellom én gang hvert 10. år og én gang hvert 50. år Sannsynlig 3 Meget sannsynlig 4 Hendelsen kan skje av og til, mulig periodisk hendelse, mellom én gang hvert år og én gang hvert 10. år Hendelsen kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede, mer enn én gang hvert år Konsekvens I analysen skilles det ikke på konsekvenser for liv og helse (mennesker), materielle verdier (kan bygges opp igjen) og miljø (ikke prissatte virkninger). Logikken er at alvorligste konsekvens skal legges til grunn og danne grunnlag for vurdering av behov for ev. risikoreduserende tiltak. Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad (konsekvens) er klassifisert som vist under. Tabell 2: Beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse Begrep Vekt Konsekvens Ufarlig 1 Mindre alvorlig 2 Alvorlig 3 Svært alvorlig 4 Ingen personskader eller miljøskader. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Få eller små personskader. Mindre miljøskader. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Få, men alvorlige personskader. Omfattende miljøskader. Driftsstans i flere døgn, f. eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Døde personer eller mange alvorlig skadde. Alvorlige og langvarige miljøskader. System settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Risiko Sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer PLAN RAP / 03 Side 22 av 29

23 6 VIRKNINGER AV PLANEN Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise, hvor farge angir risiko av uønsket hendelse. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Tabell 3: Risikomatrise som viser samlet risikovurdering Konsekvens Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: akseptabel risiko/tiltak ikke nødvendig Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller ikke er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene 6.13 Risikoforhold Uønskete hendelser, virkninger og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 6 4. Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/ skred; steinsprang Ja Området ligger ca 1,5 km fra nærmeste fjellskråning, og vurderes hverken som utsatt for snøskred, jord og flomskred eller steinsprang. 2. Snø /isras 3. Flomras; kvikkleire, ustabil grunn Området ligger ca 220 meter fra nærmeste elv/bekk, og vurderes ikke som utsatt for flomfare. Ja Basert på opplysninger fra ASC sin entreprenør synes grunnforholdene som håndterbare. Selv om en ikke har spesielle indikasjoner på utfordrende grunnforhold, nedfelles krav i planens bestemmelser om at det ved søknad om byggetillatelse skal dokumenteres tilfredsstillende stabilitet, gjennom en geoteknisk vurdering PLAN RAP / 03 Side 23 av 29

24 6 VIRKNINGER AV PLANEN Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 4. Elveflom 5. Tidevannsflom; stormflo Området ligger ca 300 meter fra sjøen, og har en høyde på 29 moh. 6. Klimaendring Ja Kfr avsnitt Radongass 8. Vindutsatt 9. Nedbørutsatt 10. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare 11. Annen naturrisiko Sårbare naturområder og kulturmiljøer m.m. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 12. Sårbar flora 13. Sårbar fauna/fisk 14. Naturvernområder 15. Vassdragsområder 16. Automatisk fredete kulturminner 17. Nyere tids kulturminner/ miljø 18. Viktige landbruksområder (både jord /skogressurser og kulturlandskap) 19. Parker og friluftsområder 20. Andre sårbare områder Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 21. Vei, bru, knutepunkt 22. Havn, kaianlegg, farleder 23. Sykehus/ hjem, andre institusjoner PLAN RAP / 03 Side 24 av 29

25 6 VIRKNINGER AV PLANEN Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 24. Brann/politi/ambulan se/ sivilforsvar (utrykningstid mm) 25. Kraftforsyning 26. Vannforsyning og avløpsnett 27. Forsvarsområde 28. Tilfluktsrom 29. Annen infrastruktur Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 30. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet 31. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 32. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet 33. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag 34. Forurenset grunn 35. Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk) 36. Planen/tiltaket fører til økt støybelastning 37. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Ja Ja Tiltaksområdet ligger nær flyplass og helikopterlandingsplass. Planlagt virksomhet klassifiseres imidlertid ikke som støyfølsom. Utskytning medfører endel støy, men vurderes ut fra avstanden å ikke ha stor innvirkning på omkringliggende boligbebyggelse. 38. Skog /lyngbrann 39. Dambrudd 40. Regulerte vannmagasiner, med PLAN RAP / 03 Side 25 av 29

26 6 VIRKNINGER AV PLANEN Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 41. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 42. Risikofylt industri mm (kjemikalier/ eksplosiver osv) 43. Område for avfallsbehandling 44. Oljekatastrofeområde 45. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet 46. Ulykke i av /påkjørsler 47. Ulykke med gående/syklende 48. Andre ulykkespunkter langs veg. 49. Er tiltaket i seg selv et sabotasje /terrormål? 50. Er det potensielle sabotasje /terrormål i nærheten? 51. Annen virksomhetsrisiko Tabell 4 Tabell som viser mulige uønskede hendelser PLAN RAP / 03 Side 26 av 29

27 6 VIRKNINGER AV PLANEN Oppsummering Resultatene fra risikovurderingen foran er sammenfattet i tabell 6 4. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser krever tiltak, jf tabell 6 3. Konsekvens Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig 36 Mindre sannsynlig 3 Lite sannsynlig 35 1, 6 Tabell 5 Tabell som viser mulige uønskede hendelser, før ev. mottiltak er hensyntatt. Til punkt 3: Flomras; kvikkleire, ustabil grunn Selv om en ikke har indikasjoner på at det er utfordrende grunnforhold i området, nedfelles i planbestemmelsene at søknad om byggetillatelse skal vedlegges en geoteknisk vurdering. Forholdet vurderes dermed tilstrekkelig ivaretatt PLAN RAP / 03 Side 27 av 29

28 7 GRUNNLAGSMATERIALE 7 GRUNNLAGSMATERIALE Environmental assessment Norwegian launch vehicle program, 1994 Manual of Range Safety Regulations Part IV SvalRak, 2000 Countdown procedure ICI 3, 2011 Krise og beredskapsplan for kriser, uønskede hendelser ulykker og brann SvalRak, 2017 Koordineringsavtale Avinor og Andøya Rocket Range, 2014 Sikkerhetsvurdering av VS 30/Improved Orion forskningsrakett m/ nyttelasten ICI 2 for utskytning fra SvalRak, Ny Ålesund, Svalbard PLAN RAP / 03 Side 28 av 29

29 8 VEDLEGG 8 VEDLEGG Plankart i målestokk 1:1000 datert Planbestemmelser datert PLAN RAP / 03 Side 29 av 29