LEDER FORUM. NORDTANGEN - historie, utvikling og fremtid. kfuk-kfum-speiderne.no. nr årgang. Lederblad for kfuk-kfum-speiderne

Transkript

1 LEDER FORUM nr årgang. Lederblad for kfuk-kfum-speiderne NORDTANGEN - historie, utvikling og fremtid kfuk-kfum-speiderne.no lederforum_1_06_line.indd :16:15

2 Svein Olav (27) er redaktør for Lederforum. 2 LEDERFORUM Nr Årgang Lederblad for Norges KFUK-KFUM-speidere Redaktør: Svein Olav Ekvik svein.olav@kfuk-kfum-speiderne.no Redaksjonskomité: Gøril Huse Helene Moe Slinning Utgiver: Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: Fax: post@kfuk-kfum-speiderne.no Org.nr: Bankgiro: Landssjef: Tor Marius Dahl Generalsekretær: Ole Inge Bekkelund Layout: RM grafika as Grafisk produksjon: RM grafika as Forsidefoto: Marte Kjeldgaard Bredesen Opplag: 4800 Lederforum er trykket på miljøvennlig papir LEDER Stor mobilisering Dagene har blitt lengre og det er ikke lenger mørkt når jeg går hjemmefra på vei til jobb. Det er et sikkert vårtegn. Vi går mot lysere tider. Misforstå meg rett. Jeg er glad i vinteren også. Og jeg skal sørge for å få meg noen turer på fjellet og i marka før jeg legger skiene på hylla for i år. Det er bare det at jeg gleder meg så veldig til sommeren. Og for at sommeren skal bli så bra som overhodet mulig må forberedelsene starte nå. Påmeldingen til landsleiren på Røros starter i begynnelsen av mars og skal være avsluttet innen 1. april. Derfor er det viktig at gruppene samler inn påmeldinger fra speiderne i god tid før fristen går ut. Det er nå vi må mobilisere KFUK- KFUM-speidere over det ganske land. Gruppeledere har en viktig oppgave ved å informere og samle inn påmeldinger. Grundig veiledning for påmelding er sendt gruppene, rekrutteringsmateriell er delt ut og på kommer det stadig mer informasjon om hva som venter oss på Røros 06. Landsleirstaben teller nå 165 personer og det ligger an til å bli en fantastisk leir. En annen ting som som pågår i disse dager, er Globalaksjonen. Aksjonen som erstattet den gamle Speiderjobben og Gå-med-aksjonen. I fjor samlet Globalaksjonen kun inn en tredjedel av det aksjonene har gjort tidligere. Det kan være flere grunner til dette. Noen mener kanskje tidspunktet var feil. Andre at det er vanskelig å samle inn penger. Fjorårets Julebukkaksjon gjorde det derimot veldig bra. Den foregikk rett etter Tsunami-katastrofen og pengene gikk til Sri Lanka KFUM. I år håper vi at Globalaksjonen tar seg opp igjen og styrker sin posisjon. Mange har jobbet veldig godt med aksjonen og det er veldig bra. Vi trenger derimot flere som satser på aksjonen. Globalaksjonen er bra på den måte at hver enkelt må gjøre en innsats, og ikke bare be om penger. Det bidrar til en mer holdningsskapende aksjon. I år som i fjor går pengene til utbygging av et aktivitetssenter for barn og unge i Bangladesh, et av verdens fattigste land. Du kan lese mer om Globalaksjonen på s Hjelp oss å styrke Globalaksjonen som et av KFUK-KFUM-speidernes viktigste redskap for å skape samfunnsengasjement, mellommenneskelig forståelse og solidaritet. Speiderhilsen fra Svein Olav lederforum_1_06_line.indd :16:21

3 INNHOLD 3 Herr 3 Vaffelhjerteandakt 4 Nordtangen historie, utvikling og fremtid 7 Et møte med en annen verden 10 Det viktige førerpatruljearbeidet 12 Hilsen fra Sør-Afrika 12 Landssjefen har ordet 13 Speidertips - pionering 17 PL-LAB mot nye høyder 18 RR-kongress Forbundsnytt 22 Speider-LIV 24 Arrangementsinfo 26 Mangfold i speiderarbeidet 27 Storjuvtind Vi ber for Globalaksjonen 2006 Vi ber for: Godt fellesskap i gruppene, med menighetene og andre samarbeidspartnere Juleb Et aktivt år med vekst i KFUK-KFUM-speiderarbeidet Haugaland-, Hedmark og Oppland-, Helgeland-, Møre og Romsdal- og Nordre Nordland kretser Vi takker for: Alle Vi takker for Guds tillit, kjærlighet og gaver Vaffelhjerter (ref. andakten) Gode årsmøter i kretsene Alle som tar på seg lederoppgaver i organisasjonen At det kun er et halvt år igjen til landsleir Herren Vaffelhjerteandakt Da jeg ble bedt om å skrive denne andakten, og begynte å tenke over hva jeg Av ville Arne si, Morten hadde jeg Rosnes tusen ideer. Det er så mye vi speidere trenger å høre! I kirka vår er vi uenige om smått og stort. Kanskje burde en andakt handle om at fellesskapet blant kristne er større enn all verdens uenigheter? Det er det fellesskapet menigheten skal være! Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enhet, etter Jesu Kristi vilje. Rom 15, 5 Eller kanskje jeg skulle ha prøvd å si noe om at vi er forvaltere av Guds verden, og at alt egentlig tilhører Ham, pengene, tiden, ja, selve livet vårt. Og at vi har all rikdommen vår fordi Gud gir den, og fordi Gud vet at vi kan bruke den godt. Intet er vårt. Alt er ditt. Alt er vårt i deg. NoS 714 Samtidig blir vi kanskje så opptatte av alt vi skal gjøre, nå og oppnå, at vi rett og slett glemmer at det ikke er vi som får sola til å stå opp og regnet til å falle. Da får jeg lyst til å minne om at lederskap er det privilegium å få spille på samme lag som Gud som fikser alt! Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han gir vekst. 1. Kor 3,7 Men kanskje jeg rett og slett stiller feil spørsmål. Det skal vel ikke handle om hva jeg vil si, men hva Gud vil si. Og Gud har bare en ting på hjertet: Jeg elsker deg! Guds kjærlighet er så stor at den omfatter alt det andre jeg kunne ha sagt. Og derfor sier jeg bare det: Gud er kjærlighet. Det er det vi trenger å høre! - Så spis et vaffelhjerte og tenk på den STORE KJÆRLIGHETEN! Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 1.Joh 4, Av Maja Leonora Skålvold 3 lederforum_1_06_line.indd :16:25

4 Nordtangen - historie, utvikling og fremtid 4 Med kurs, seminarer og hundrevis av leirer på samvittigheten, markeres i år Nordtangens 60-årsjubileum. Nordtangen har betyr og har betydd utrolig mye for mange. Det er på tide å feire jubilanten og samtidig se fremover. - Hva skal til for at Nordtangen skal bli et kurssenter for alle KFUK-KFUM-speidere, og tilpasset dagens behov? Gjennom leirer og arrangementer har mange speidere fått et kjært forhold Nordtangen. lederforum_1_06_line.indd :16:30

5 5 Leirstedet er tilrettelagt for et bredt spekter av aktiviteter. KFUK-KFUM-speiderne har sitt eget treningssted, Nordtangen. Stedet ligger 2 km nord for Gran på Hadeland og er for mange et sted fylt med gode KFUK-KFUMspeiderminner. For andre er stedet et veldig vakkert og praktisk leir- og treningssted hvor barn, unge og voksne får bli kjent med andre KFUK-KFUM-speidere og delta i speideraktiviteter: leirbygging, kanopadling og friluftsliv for øvrig. Litt historie Før andre verdenskrig brøt ut hadde landsstyret i Norges KFUK-Speidere startet en prosess med å finne et hensiktsmessig treningssted. Krigen satte en midlertidig stopper for planene, men i 1945 fortsatte letingen. Styret reiste rundt og så på flere alternativ, blant annet Nordtangen. Siden det gikk en tid mellom hver gang landsstyret møttes ble beslutningen om kjøp vedtatt ved skriftlig avstemning. I junidagene 1946 skrev så styremedlemmene flere telegrammer inn til forbundskontoret med beskjedene: Tiltrer beslutning om kjøp. Nelly, Tilrår kjøp. Dagny og Enig i kjøp. Esther. Eiendommen besto av en tømmerhytte i to etasjer som var bygget i 1919, en forpakterbolig, låve, vedskjul og i alt 30 mål jord. Prisen ble satt til kroner. Komiteen som arbeidet fram Nordtangen som alternativ ble ledet av viselandssjef Inger-Johanne Ameln og to styremedlemmer til. Og det står i landsstyreprotokollen at komiteen kan selv velge to menn som interesserer seg for saken. Det er ikke kjent hvorvidt det var flere enn de tre som gjorde jobben. KFUK-Speiderne har i hele perioden fra 1946 til i dag brukt stedet flittig. Det har vært opp mot 400 speidere på leir, internasjonale leire var fast tradisjon i mange år og årlig var det besøk på flere tusen KFUK-speidere til stedet på ulike kurs og arrangementer. Stedet er godt vedlikeholdt og ansvarlige i KFUK-Speiderne har på frivillig basis nedlagt et enormt arbeid som har bidratt til at stedet har den standard det har i dag. Hovedbygningen ble utvidet to ganger, i 1961 og 1978, og har i dag sengeplasser til 30 og et godt møterom til samlinger og møter. I 1954 ble Jarenvannet demmet ned og eiendommen vokste til ca 90 mål. En del av dette er verneverdig naturområde. Inger-Johanne Ameln Inger-Johanne Ameln var blant de som fant stedet i Ameln ble født og begynte som troppsleder for Snarøya 1. tropp før krigen. Da Nordtangen ble kjøpt var hun viselandssjef og ble landsjef senere fra 1948 til Ameln stiftet blant annet Speiderjobben som forbundet gjennomfører den dag i dag, under navnet Nordtangen har lange tradisjoner og har vært viktig for speiderarbeidet i mange år. lederforum_1_06_line.indd :16:37

6 Frivillige Til å gjennomføre disse tiltakene i årene som kommer trenger vi flere mennesker, både med lyst og vilje til å hjelpe til, men også frivillige fagmennesker, som har spisskompetanse på de mer tekniske utfordringene vi vil møte; rørlegging, arkitektur, grøntarealer, elektrikere osv. Ta endelig kontakt med forbundskontoret om du kan hjelpe til. 6 Leirstedet har en stor tomt med plass til mange telt. Hyttereglement den første tiden - stedet kan leies ut til speidere med førere - bruk ikke jernbanelinjer til sporlek eller som vei mellom Gran og Jaren - forstyrr ikke folk og dyr på Sørtangen - forbudt å ha gutter på besøk på hytta - matrestene man ikke tar med seg kan settes på kjøkkenet i et spann - matrester kan leveres til fru Bredesen - ikke ta never av trærne Global aksjonen. Det er slett ikke sikkert at vårt forbund hadde hatt et eget treningssted i dag, hadde ikke Ameln og noen til funnet Nordtangen. Inger-Johanne Ameln testamenterte en formue på kroner til Norges KFUK- Speidere etter hennes død i I legatets statutter står blant annet: Legatets grunnkapital skal efter giverens bestemmelse anvendes til utvidelse av eiendommen Nordtangen eller til huskjøp. ( ) Midlene kan også benyttes til trening av ledere innen Norges KFUK- Speidere. Dette legatet har betydd og betyr fortsatt mye for drift og utvikling av stedet. Dagens bruk I 2004 hadde stedet 50 utleieforhold, ca 40 % innen forbundet og 60% av utleien var belagt av eksterne leietakere. Det var i 2004 i alt ca 2300 overnattingsdøgn. Utleien i 2005 var enda høyere og det er flere forespørsler om leie som forbundskontoret nå må si nei til grunnet fullt belegg i helgene. Videre utvikling Landsstyret i KFUK-KFUM-speiderne ønsker utredet mulighetene for at stedet kan bli utviklet videre, både som leirplass og som kurs- og treningssted. De har derfor oppnevnt landsstyremedlem Kjell Einar Bergsager til å lede arbeidet med å utvikle Nordtangen videre. Mål for utvikling av Nordtangen 1. Nordtangen blir sted treningssted/kurssenter for barn, unge og voksne i hele landet 2. Gjøre Nordtangen mer tilgjengelig og tilpasset dagens behov 3. Gi mange flere muligheten til å få et eieforhold til Nordtangen For å realisere dette er det satt opp en foreløpig tiltaksliste: - etablere nytt sanitæranlegg - planere et større leirområde - utbedre parkeringsmuligheter - gi stedet en sikker adkomst ved bilvei - restaurere bygningene Tiltakslisten er foreløpig ikke kostnadsberegnet eller ferdig prosjektert. Nærmere informasjon om dette vil følge i Lederforum senere. Nordtangen 60 år Nordtangen fyller 60 år i år. Landsstyret inviterer derfor til KFUK-KFUM-speiderfest på stedet og vi kan love alle en stor bløtkake! Hold av datoen lørdag 9. september Da er alle KFUK-KFUM-speidere velkommen til en flott jubileumsmarkering på Nordtangen. Tekst og foto: Ole Inge Bekkeund, generalsekretær Givertjeneste for utvikling av Nordtangen Landsstyret har bestemt å iverksette en giverkampanje knyttet til helt konkrete utviklingstiltak på Nordtangen. Innsamlede midler vil øremerkes til utvikling av stedet til helt konkrete tiltak. Styret har satt seg en målsetning om å samle inn minimum 1 million kroner over tre år gjennom givertjeneste. I tillegg kommer gaver, eventuelle sponsorinntekter og prosjektmidler fra legater, fonds osv. For å nå en million kroner må vi mobilisere så vel egne ledere, foreldre som grupper og kretser. Det vil bli mulighet for faste månedlige/ kvartalsvise beløp, tilsvarende 1000,- eller 6000,- i året (i tre år). Slike gaver vil man naturligvis få skattefradrag for. Selvsagt kan enkelte gjerne gi mer enn dette også. Mer informasjon om givertjenesten kommer i løpet av våren. lederforum_1_06_line.indd :16:45

7 Et møte med en annen verden Fulle av forventninger ankom vi flyplassen i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh, 3. desember. Foran oss lå en uke vi hadde gledet oss til lenge. Vi skulle få innblikk i hva KFUK-KFUMspeidernes innsamlingsaksjon kan utrette for barn og unge. 7 lederforum_1_06_line.indd :16:55

8 8 Skoleelever holdt en gymoppvisning med imponerende disiplin. Vi ble møtt på flyplassen av Michael, executive secretary i YMCA nasjonalt i Bangladesh. Han fungerte som vår guide der nede. Vi pakket oss og all bagasjen inn i to biler, og fikk oppleve en noe annerledes trafikk enn i Norge. Reglene kan raskt oppsummeres slik: Hvis du klarer å kjøre et sted, er det lov. Vi ble deretter innlosjert i et gjestehus som YWCA hadde i Dhaka. Møte med erkebiskopen Den første dagen besøkte vi YMCAs hovedkontor i Dhaka, hvor vi spiste lunsj med erkebiskopen av Dhaka. Dette var et veldig viktig ledd i arbeidet med å bygge et leirsted der nede. Den katolske kirken i Bangladesh sitter på betydelige landeiendommer og YMCA ville overtale erkebiskopen til å støtte dem økonomisk. Vårt nærvær viste erkebiskopen at prosjektet allerede har endel støtte, men det trengs mer enn bare økonomisk støtte for å overbevise ham. YMCA mente at de hadde fått han på glid, men han gav ingen løfter. Vi dro deretter for å se på landeiendommen som YMCA Bangladesh har sett seg ut som en mulighet. Den ligger ca. en times kjøring fra hovedstaden. Norske midler til nytte Dagen etter dro vi til Bogra. Det er en by som ligger ca. tre timers kjøring nordvest for Dhaka og den har ca innbyggere. Der ble vi møtt med blomsterkranser og en velkomstkomité av en annen verden. YMCA har kombinert hovedkvarter, skole og gjestehus i Bogra. Dagen etter hadde vi et opplegg med speideraktiviteter for skolens elever etter at de hadde holdt en gymoppvisning for oss, med en disiplin du aldri ville funnet ved en norsk skole. Vi hadde livlinekasting, pionering og tradisjonelle speiderleker. De var ivrige til å lære oss ting og, selv om viljen noen ganger var større en engelskkunnskapene. Skolen i Bogra har blitt bygget ved hjelp av midler fra Norge og tomta ble også kjøpt ved hjelp av norske midler. YMCA driver både gratisskoler for de fattigste og skoler som det koster penger å gå på. Det vanlige i Bangladesh er at skole koster penger. YMCA bruker derfor inntektene fra betalskolene sine til å finansiere gratisskolene for de fattige. Muligheter for YMCA-speiding I Bogra fikk vi også opplæring i å spise mat på Bangla-måten, altså med hendene. De hadde rett og slett ikke noe bestikk. Maten var relativt sterkt krydret, men også veldig god. Den andre kvelden i Bogra hadde vi et diskusjonsopplegg med ungdomsgruppen der. Vi snakket om hvordan de skulle starte speiderarbeid i Bangladesh og om hvordan speiderarbeid fungerer i Norge. De var veldig interesserte og vi tror og håper at de ikke er så lenge til de kan starte med YMCAspeiding i Bangladesh. I Bangladesh finnes det speidergrupper nå, men de er tilknyttet staten og er mer militært orienterte enn de norske speiderne er. Møte mellom kulturer På vår vei tilbake til Dhaka, kjørte vi innom lederforum_1_06_line.indd :16:59

9 GLOBALAKSJONEN 2006 Globalaksjonen er rett rundt hjørnet. I år vil dette som er KFUK-KFUM-speidernes største og viktigste innsamlingsaksjon samle inn penger til 2. fase av utvikling av et leirsted tilknyttet Bangladesh YMCA. Globalaksjonen har en tredelt målsetting vedtatt av landsstyret: - Skape samfunnsengasjement og mellommenneskelig forståelse - Samle inn penger til et internasjonalt misjons- og bistandsprosjekt - Profilering av KFUK-KFUM-speiderne I desember 2005 fikk Bangladesh KFUM besøk av en gruppe speidere fra Norge. De fikk oppleve og se mye i landet og treffe mange som er med i KFUM sitt arbeid. De fikk også besøke det nye landområdet som er sett av til leirsted. Denne gruppa, bestående av Marte Bredesen, Endre Vik Nordbrønd, Magne Ødegaard Tysdahl, Erik Bakke Remøy og reiseleder Dan Cato Fagernes har gjort en flott jobb med å samle og lage aktivitetsforslag til årets Globalaksjon. KFUK-KFUM-speideres innsats i løpet av uke 10 og 11 bidrar til at barn og unge i Bangladesh får en bedre hverdag. Mer informasjon om årets Globalaksjon er sendt gruppene, og kan lastes ned på 9 Norges nasjonalrett, Melkesjokoladen, falt i smak. Norske speidersktiviteter. Høytidelig mottakelse. Edilpur, et avsidesliggende sted. Folkene der tilhører en annen folkegruppe en resten av Bangladesh. Vi besøkte Edilput YMCA, en meget liten, men velfungerende YMCAgruppe. Lokalet deres var langt mindre enn i både Dhaka og Bogra, og også mye mer primitivt. Bygningen bestod av to rom; et kontor og et lite klasserom. Edilpur YMCAs ungdomsgruppe har ukentlige møter, og de driver også en skole. I tillegg jobber de for å opplyse om hiv og aids. På vårt besøk ble vi servert et tradisjonelt Bangla-måltid, og vi fikk distriktets eksepsjonelt gode ananas til dessert. Anbefales på det varmeste! Vi snakket om speiding i Norge, mens medlemmer av ungdomsgruppen fortalte om deres aktiviteter. sammen med dem. Vi dro deretter videre til lunsj på YWCAs hovedkontor i Bangladesh. Der drev de både skole, barnehage og et håndverkssenter, hvor de hadde sysselsettingstiltak for kvinner. De hadde også lese- og skriveopplæring og Microeconomics, et spareprogram, for mødrene til skolens elever. Lørdag kveld ankom vi Gardermoen mette på inntrykk etter vårt møte med en annen verden. En uke med nye impulser og erfaringer er tilbakelagt, og vi er veldige takknemlige for muligheten vi fikk til å møte mennesker fra en annen del av vår verden og deres kultur. Vår siste dag i Bangaldesh besøkte vi igjen en skole, den gangen i hovedstaden. Skolens elever både sang og danset for oss, før vi gjennomførte diverse speideraktiviteter Tekst: Magne Ødegaard Tysdahl Foto: Marte Kjelgaard Bredesen og Endre Vik Nordbrønd Livlinekasting var en populær aktivitet. lederforum_1_06_line.indd :17:06

10 Førerpatruljen på grottetur. 10 Det viktige førerpatruljearbeidet Hvordan får vi speidere i 9. og 10. klasse til å fortsette i speiderarbeidet? Hvordan får vi velfungerende patruljer etter Baden-Powell sitt patruljesystem, der patruljene fungerer og har patruljemøter og patruljeturer helt uten voksenstøtte? Uten voksenstøtte betyr at ingen voksne er tilstede overhodet patruljen er helt selvgående. Dette er hva et godt førerpatruljearbeid kan gi deg i din gruppe, men det handler også om noe mer. Asker KFUK-KFUM-speidere har i mange år hatt et velfungerende førerpatruljearbeide, som for oss er grunnsteinen i det arbeidet vi driver med. Vi har en gjeng motiverte førere som fortsetter i speideren også ut 10.klasse. I førerpatruljen er troppsleder patruljefører og har med seg en leder som assistent mens patruljeførere og assistenter er patruljebarn. Førerpatruljen blir en naturlig ledertreningsarena. Viktig planlegging Hvert semester starter med en førertur (januar og august). For disse turene har vi to mål: 1. Lage en teamskapende og motiverende tur med spennende aktiviteter. 2. Legge en plan for patruljen neste semester. På turene har vi gjort flere forskjellige sprell, og turene går alltid over minst to netter. Det gir tid for sosialt samvær, planleggingstid samt samtale rundt det kristne budskap. Målet for planleggingen er å sette opp en terminliste med tema for hvert møte. Dette er erfaringsmessig den struktur som kreves og som er en god hjelp for patruljefører og assistent det neste semesteret. Er det tid kan også noen møter planlegges i detalj. Vi erfarer at disse turene er noe patruljeførerne ønsker å delta på, noe de ser frem til og noe som gir dem noe spesielt som patruljefører og assistent. De får noe tilbake for all den tiden de selv gir. Sjelden er det noen som uteblir fra disse turene. Vi tror det skyldes at vi har etablert et konsept de setter pris på. Egne arrangementer Våre patruljeførere og assistenter går lederforum_1_06_line.indd :17:22

11 Støtte og veiledning Førerpatruljen har månedlige førermøter. På førermøtene evaluerer vi hvordan ting går i patruljene og patruljeførerne kan legge frem behov for støtte. Kanskje følger ikke patruljefører og assistent ordentlig opp patruljen og må motiveres og støttes på dette området. Programmet er kompetanseheving av patruljeførerne slik at de har noe mer å gi videre på sine patruljemøter. I førerpatruljen er vi gode kompiser. primært i 9. og 10. klasse, men for å gi noe ekstra også til de som ikke er patruljeførere eller assistenter tilbyr vi alle speidere i ungdomsskolealder egne arrangementer. Vi har på vinteren en egen fjelltur eller snøhuletur og på høsten har vi speiderlan med JOTI/JOTA eller noe annet eget for de eldre speiderne. Kanoturer har vi også hatt. Speiderne får da noe ekstra bare for seg selv når de begynner på ungdomsskolen. Som patruljeførere og assistenter får de senere nye utfordringer i førerpatruljen. Alt dette henger nøye sammen og skaper en naturlig stigning innenfor arbeidsgrenen speider. Dette gjør at vi holder på speiderne i større grad også på ungdomsskolen. Gulroten er hele veien å bli patruljefører eller assistent - få være med i førerpatruljen. Nærområdet brukes ofte til patruljetur. I Asker KFUK-KFUM-speidere opplever vi som sagt førerpatruljen som grunnsteinen i det vi driver med i speideralder. Meget interessant er også at jeg med stor sikkerhet kan si at i denne speideralderen, og mest sannsynlig spesielt i førerpatruljen, ser vi at mange får en kjærlighet til speideren som gjør at de fortsetter som rangere/rovere når de er ferdige som speidere i 10. klasse. Med andre ord mener jeg å registrere at førerpatruljen ikke bare er ekstremt viktig for driften av troppen, men også for videre rekruttering av RR og lederstøtte fra disse. Således blir ikke førerpatruljen bare en grunnstein i troppsarbeidet, men en grunnstein i gruppens arbeid. Tekst og foto: Rolf Falchenberg (Speiderservice), Troppsleder Asker KFUM-KFUM-speidere guttetropp. Patruljefører Kristian Til sist bringer jeg et kort intervju med Kristian Halvorsen som er PF i Falk i år og går i 10. klasse. - Hvorfor er du fører Kristian? - Jeg føler det er morsomt å ha ansvar og når vi er ute i skogen på patruljetur er det bare meg og de som er yngre enn meg i skogen på tur. Jeg har ansvaret! Han smiler og legger til noe som tydeligvis betyr mye for han: Det å få lov til å være med på førertur er også viktig. (Kristian vet ikke hvorfor jeg intervjuer ham så dette var veldig interessant.) 11 - I troppen har vi også en del turer for speidere som går på ungdomsskolen i tillegg, hva tenker du om det? - Ja, det er viktig! På de turene er det mer voksent miljø og en slipper å ha ansvar. Det er litt deilig egentlig. Jeg får mulighet til å være meg selv og slappe av. lederforum_1_06_line.indd :17:32

12 Kjære venner av KFUM i Sør-Afrika Jeg sitter på kontoret og svetter i sommerklærne mine. Vifta er på fullt og ut av vinduet ser jeg Durbans bakgater. Jeg har nå vært i Sør-Afrika som Fredskorpsdeltaker for KFUK-KFUM Global i åtte måneder. Det har vært en spennende, utfordrende, lærerike og ikke minst morsom tid. Jeg har møtt mange flotte, hyggelige og interessante mennesker. Jeg har hørt deres historier, lært av deres erfaringer, diskutert deres samfunn og latt dem bli kjent med en norsk KM-speiderjente. 12 Landssjefen har ordet Et spennede år i vente Kjære speidervenner. Først av alt vil jeg få lov til å ønske dere alle et godt nytt år. Det er godt å starte et nytt speiderår med å vite at det er mye som står på programmet i I år feirer vi at vårt nasjonale speidersenter, Nordtangen, fyller 60 år. I tillegg er sommerens desiderte høydepunkt, landsleiren på Røros, endelig snart her. I disse dager pågår det utredninger for utbygging av Nordtangen, samt samtaler med kommune, jernbaneverk, veivesen, grunneiere med flere om å sikre en bedre adkomst til leirstedet. Dette arbeidet koster naturligvis penger, men vi tror at utvikling av Nordtangen vil være til stor glede for speiderarbeidet i organisasjonen. Landsstyret har i den sammenheng besluttet å starte en givertjeneste med utvikling av Nordtangen som et nasjonalt speidersenter som formål. På sidene 4-6 er givertjenesten grundigere beskrevet, og jeg håper at du er med på å gi og gjøre givertjenesten kjent, slik at enda flere kan få glede av KFUK-KFUM-speidernes nasjonale speidersenter. Et nytt speidersemester er i full gang, og vi har for fullt begynt å se frem mot sommerens og årets høydepunkt, landsleiren på Røros. Jeg gleder meg veldig og det håper jeg dere gjør også. Det er det nemlig all grunn til. I leirstaben er forberedelsene godt i rute og forventningene og forhåpningene til at dette skal blir den beste landsleiren noensinne blir stadig sterkere. Dette er også den første landsleiren vi har som ett forbund, Norges KFUK-KFUMspeidere. Sentralt i tiden frem mot leiren er forberedelsene i førerpatruljen. Samholdet og planleggingen som skjer i patruljen er viktig for at vi skal være godt forberedt. Vi kjenner på forventningene og gleder oss. Det håper vi du gjør også! Speiderhilsen Tor Marius Dahl, landssjef Da jeg takket ja til jobben som Fredskorpser i Sør-Afrika, var planen at jeg skulle arbeide med ledertrening på det Nasjonale kontoret i Johannesburg. Ettersom det Nasjonale kontoret var ute av drift i juni ble jeg sendt til Durban og til YMCA Regional Office in Kwa Zulu- Natal. Min oppgave den første tiden var å bli kjent med South Africa YMCA, besøke og danne relasjoner til de ni lokale gruppene i regionen. Etterhvert som tiden gikk falt min rolle mer på plass, og mitt overordende mål er å mobilisere og involvere ungdom. Det er en stor oppgave med mange muligheter. I august var jeg med å arrangere en Youth Imbizo (Zulu for konferanse) for 40 ungdommer i regionen. En intens helg med timevis av diskusjoner om YMCA. Det var spennende å diskutere om YMCA tar vare pa sin kristne arv og om aktiviteter i YMCA har en teologisk begrunnelse? Mange av disse diskusjonene skulle jeg gjerne tatt hjemme i Norge. Kanskje noen ideer for neste landsmøte? Første helga i november hadde vi lederkurs i regionen ( samme helg som jeg hadde lederkurs i KM-speiderne i forfj or høst ). Vi hadde 12 deltakere som gjennomførte et praktisk og aktivt lederkurs. Kurset var basert på lederkurset i Norge og tilpasset og endret etter ønsker og behov i Sør-Afrika. Kurset kunne hatt mange flere deltakere og behovet er stort for trening og involvering av ungdom i YMCA. Dessverre er det vanskelig å mobilisere deltakere til Regionale arrangement. Selv om kurset var gjort så rimlig som mulig, er det likevel mangel på penger. I tillegg virker det vanskelig for lokale assosiasjoner å finne engasjerte og interreserte ungdom å sende og til å ta ansvar i regionale komiteer. Som en del av jobben har jeg også ansvar for å rekruttere, trene og koordinere de frivillige Youth Volunteers for World Council. Det er stor interesse for de 35 plassene som frivillig og jeg gleder meg til å arbeide med denne motiverte gruppa frem til Verdensrådsmøtet i Durban i juli Det er en utfordring for SA YMCA å ha ansvar for World Council i den situasjonen organisajonen befinner seg i. Likevel går prosessen og planleggingen for fullt fremover ved hjelp av mange ressurssterke frivillige, assistanse fra profesjonelle, et engasjert World Council-sekreteriat (de har kontor vegg i vegg med meg) og med stor støtte og åpen kommunikasjon med KFUMs verdenskontor i Genev. Jeg er uten tvil sikker på at det blir et fantastisk arrangement og representanter fra hele verdens YMCA-familie vil lære Sør-Afrika å kjenne. De vil bli imponert, engasjert og fascinert av alt dette landet har å tilby. Avsluttningsvis vil jeg hilse og ønske dere et godt nytt år fra en prøvet, men positiv og fremtidsrettet organisasjon her i Sør-Afrika. Selv om jeg også erfarer utfordringer i mitt arbeid og opphold her, så jeg er utrolig takknemlig for alt jeg opplever, lærer og får lov å være en del av. Takk til KFUK-KFUM Global og Fredskorpset som gav meg denne muligheten. Jeg er spent for det nye året, og gleder meg til å ønske verden velkommen til World Council Nr. 16 her i Durban i juli Varme hilsner, Solveig Øiestad Verdens KFUM President, Ceasar Molebatsi og meg. lederforum_1_06_line.indd :17:38

13 Landsleiren nærmer seg og forberedelsene er i full gang. Noe av det morsomme med landsleir er selve leirbyggingen. For å stille best mulig forberedt, kommer det her noen råd, tips og retningslinjer for pionering. Prøv dem gjerne ut på et gruppemøte i løpet av våren, så er du sikker på at du får det ordentlig til på landsleiren. SPEIDERTIPS 13 Tekst og foto: Vemund Ovesen og Bjarne Lohmann Madsen Pionering 1 2 Planlegg byggverket Det kanskje viktigste pioneringstipset man kan få er at uansett hva du skal pionere, er det viktig å planlegge byggverket. Da hjelper det ikke å bare se for seg byggverket, men du må lage en modell. Modellen kan lages på et speidermøte ved hjelp av blomsterpinner og strikk. Å lage en modell har flere fordeler. En av fordelene er at speiderne får se hvordan byggverket skal se ut og hvordan det skal bygges. Når alle vet hvordan det bygges, kan ingen gjemme seg bak unnskyldningen jeg vet ikke hvordan det ser ut eller jeg klarer ikke å lese tegningene, med andre ord et ypperlig verktøy for å få med alle i byggeprosessen. Ved å lage en modell av byggverket får man også oversikt over hva man trenger av utstyr, f.eks. hvor mange raier eller hvor mange taulengder du har bruk for, hvilke teknikker som kreves for å pionere byggverket, og hvilken rekkefølge ting bør gjøres i. Så når man kommer på landsleiren og ser leirstedet, som vanligvis er altfor lite, vet man allerede hva som skal til og hvem som skal gjøre det. Dette kan komme godt med når man stresser med å innkvartere gruppen, og man slipper å risikere at man må droppe de store planene på grunn av manglende utstyr. 3 4 Opphøyd grue Å bygge en opphøyd grue vil noen sikkert kalle for unødvendig luksus men flere har funnet ut at det faktisk er ganske deilig å løfte matlagingen opp fra bakken, til en mer behagelig arbeidshøyde. Samtidig får man et tørt oppbevaringssted for veden på undersiden av bålstedet. Fremgangsmåte (modellen er ikke skalert): - bygg et litt lavt bord, bruk gjerne hunved som bordplate (surres på oversiden av raiene) ca. 20 cm lavere, enn ønsket høyde for bålet. - bruk raier til å lage en ramme nært over hunveden. - fyll opp med jord, gjerne til 10 cm over raiene. - bygg opp med stein, evt lecablokker og bålrist på toppen. Utstyr: For å bygge en grue med to bål trenger du raier. - fire stk av ca. 1-1,5 m (15-20 cm gravd ned) - fire stk av ca.1,5 m - fire stk av ca. 0,5 m (avhengig av ønsket bredde) - Hvor mye hunved som trengs varierer etter størrelsen (bruk evt. raier). Surringer: Åtte stk bærende 8 eller 10 mm tau, fire stk vanlig 6 mm tau + sisal til surring av hunved. lederforum_1_06_line.indd :17:53

14 14 Store byggverk Hvis man skal pionere de virkelig store byggverkene er der noen ting man bør tenke på: Vurder de rovere/speidere som skal bygge det det er deres leir, ledere kan hjelpe, men det er ikke de som skal bygge leiren. Derfor er det vigtig å vurdere kreftene så man ikke planlegger luftslott man ikke klarer å reise - det er veldig demotiverende å måtte bygge second choise. Taukvalitet - husk og vurder tauets kvalitet og dimensjon i forhold til størrelsen på byggverket, med tanke på sikkerheten. Taljetrekk - bør man ha. Ved å bruke taljetrekk kan man stramme bardunene skikkelig selv om byggverket er både at bardunene er ordentlig strammet, det er tross alt kanske store krefter som skal tøyles. Store byggverk stiller også ekstra krav til forankringen, bardunene kal være aldri så stramme uten at det hjelper hvis pluggene ikke blir i bakken. Barduner må sjekkes regelmessig (daglig), spesielt hvis det er trafikk på og rundt byggverket. Slik plugger du bardunene forsvarlig: bank tre kraftige plugger ned i bakken bak hverandre eller lag en dødmann. pluggene bør ha en vinkel i forhold til bakken som gjør at vinkelen mellom bardunen og pluggen blir 90. fest bardunen så langt nede på pluggen som mulig, altså så nært bakken som mulig. bardunen festes på den fremste pluggen (den nærmest byggverket), deretter fester man et tau øverst i pluggen og spenner det ned til pluggen bak, gjenta dette til den tredje pluggen. dødmann : to plugger med ca. ½m mellem hverandre, bak disse legges en raie som bardunen festes i (det er best at denne graves ned), mellom og bak de to pluggene settes en tredje plugg, som bindes sammen med de to andre for å fordele vekten og trekket. Husk at pionering skal være gøy! Prøv å komme opp med en inngangsportal som verden ikke har sett før, eller kanskje dere skal lage det høyeste tårnet på hele leiren. Hvorfor ikke holde en idémyldring i gruppen, kanskje noen av speiderne har en ingeniør i seg som bare venter på å komme ut. Landsleiren er en ypperlig anledning til å vise resten av speider- Norge hvilke eksepsjonelle pionerere dere er. Pioneringsarbeidene kan dere bruke til fremme deres gruppesærpreg slik at alle i leiren vet hvor man finner dere. Hva er vel en leirplass uten nødvendigheter som hengekøyestativ og hengesofa/huskesofa, hvilke nødvendigheter har din gruppe? lederforum_1_06_line.indd :18:20

15 Det er bare fantasien (nesten) som setter grenser for hva man kan pionere. Her er noen andre eksempler på hva man kan lage til leir: Humpedisse Vindeltrapp 15 Multifunksjonsbord Spyboks Utstyr: Bygg to stk fire-fotsbukker, (åtte stk raier på 5-6 m, to surringer med 8 mm-tau) disse plasseres så langt fra hverandre som man ønsker at lengden på bordet skal være. to stk raier (lengden på bordet +ca 20 cm) til sitteraier. to stk raier (lengden på bordet + ca 1-1½ m) til bordplaten Hunved til bordplaten to tversoverraier oppå de langsgående raiene som selve spisebordet hviler på. Avstanden mellom tverrsoverraiene er lik størrelsen på vaskefatet/ene dere har. Del vaskeplassen i tre seksjoner med korte raier. Da har dere plass til vaskefat, skyllefat, og et bord dere kan legge oppvasken på. Her kan dere lage en bordflate ved å flette et garn av sisaltau. For å gjøre vaskestativet komplett henger du opp en tørkesnor rundt. Fremgangsmåte: I den ene fire-fotsbukken (nærmest den hevede gruen) bygges et kjøkkenbord, - surr det i en god arbeidshøyde med to stk raier, avhengeig av ønsket bordstørrelse og hunved. I den andre fire-fotsbukken bygges et vaskestativ. Vaskestativet kan man lage ved å legge Dengebenk Utstyr til vaskefatene: to stk raier som er cm lengre enn vaskefatet/ene som skal brukes to stk raier som er cm lengre enn bredden på vaskefatet/ene som brukes 12 surringer med sisal Alt du trenger er syv solide raier, en litt tykkere og mer solid enn de andre, og noen surringer. Fremstilt av to tre-fots bukker, med den tykke raien bekledd med liggeunderlag som overligger. To og to sitter man på skrevs over den spanske ridder og prøver å slå hverandre ned med f.eks soveposer. Sørg for at det ligger noe bløtt, vann eller gjørme å falle i. Evt kan man oppsummere med noen bilder til slutt. Disse kan godt være små og ha hver sin bildetekst. Karusell lederforum_1_06_line.indd :18:37

16 SURRINGER Pionerarbeid er å bygge tårn, bord, bruer osv. bare ved hjelp av tau og stokker. Men hvorfor skal du lære surringer når det fins spiker? Det er ikke bare fordi speidere har gjort dette i årevis. Tau har mange fordeler: du kan ikke spikre tynne stokker. en surret konstruksjon er mer tøyelig enn en som er spikret. hvis du har konstruert og dimensjonert riktig, vil surringene ryke før stokkene brekker. det blir lettere å reparere. når du bruker tau kan du demontere byggverket, flytte det og sette det opp et annet sted. Men først og fremst er pionerarbeid en utfordring til å kunne greie seg med enkle hjelpemidler. Før du går i gang med bygging, må du lære deg de surringene vi bruker for å holde stokkene sammen. Hvis du ikke allerede er sikker på halvstikk og tømmerstikk, bør de også sjekkes. 16 Vinkelsurring (firkantsurring) Dette brukes til å surre to stokker vinkelrett mot hverandre. Legg et halvstikk rundt den stokken som står loddrett (1), før tauet vekselvis tre - fire omganger rundt hver stokk (2), deretter to - tre omganger mellomstokkene (3), og til slutt et halvstikk på tverrstokken. Kryssurring (diagonalsurring) Denne bruker du for å surre to stokker som ikke danner rett vinkel med hverandre. En tømmerstikk holder stokkene sammen først (1), deretter strammer du tauet minst tre omganger rundt hver vei (2), så føres tauet noen ganger mellom stokkene for å stramme til (3) og til slutt festes det med halvstikk der det passer best. Rundsurring Denne brukes blant annet til å lage en bukk til bro. Knytt halvstikk rundt den ene stokken, knytt syv - åtte omganger løst ved siden av hverandre rundt stokkene samtidig og ta så noen omganger mellom stokkene. Fest med halvstikk på den stokken du ikke begynte på. Skal du skjøte to stokker, brukes denne surringen, men uten strammetørn mellom stokkene. Åttetallssurring Denne gir deg en trefot, som altså kan stå av seg selv. Den bruker du f.eks. til vaskevannsstativ i leir, og til avviser over fettfella. Start med et dobbelt halvstikk på en av ytterstokkene. Surr i åttetallsomganger rundt alle tre stokkene. Omtrent ti ganger er passe - du går hver annen omgang over og under midtstokken. Deretter tar du noen omganger mellom stokkene for å stramme, og til slutt fester du med halvstikk på den andre ytterstokken. Før du setter opp trefoten, vrir du midtstokken litt i lengderetningen, så surringen strammes. «Smarte tips» Når du skal legge flere surringe hender det ofte at du blir sår i hendene av at tauet gnager på huden. Dette kan unngås ved å bruke arbeidshansker. En enda bedre metode er å bruke en liten stramme-pinne. Det er rett og slett en liten pinne på ca cm lengde. Den må være så tykk at du ikke brekker den (2-3 cm tykk). Tauet legges rundt strammepinnen noen runder, og pinnen brukes til å få godt tak, og stramming på surretauet. Dette er særlig effektivt når en legger strammetørningene som avslutning. Skulle surringene løsne litt etter tid kan sisaltau vannes litt (før inspeksjon). Siden sisal krymper ved fuktighet gir dette strammere surringer (men, når det tørker opp er surringen like slakk igjen!) lederforum_1_06_line.indd :18:56

17 Utrettelige «Tropsy» hedret av Kongen PL-LAB mot nye høyder For en tid tilbake ble Alfhild «Tropsy» Kolvik (81) tildelt HM Kongens fortjenestemedalje i sølv. Ordfører i Meløy, Arild Kjerpeseth, stod for overrekkelsen til en tydelig rørt hederskvinne. Speiderjentene elsker deg, sa en engasjert ordfører før han overrakte diplomet og festet den gjeve medaljen på den bunadskledde speiderentusiasten. Alfhild Kolvik har stått på for speideren gjennom mange år. - Hun har fulgt sitt kall, uselvisk og med usvikelig tro på at alt ordner seg. Hun er ikke en av de som roper høyest. Hun arbeider i det stille, i tro på at hennes gjerning vil bære frukter, heter det i omtalen. 17 Forslaget til nye arbeidsgrener er nå ute på høring i kretsene. Mens vi venter på høringssvarene er syv prosjektgrupper stablet på beina for å begynne skrivingen av program- og kursinnholdet. Lab-assistentene har fått en detaljert lab-instruks som de skal følge, og to arbeidshelger på Nordtangen skal sikre god kommunikasjon mellom prosjektgruppene. Forslag til merkestruktur og kursstruktur kommer i løpet av våren, og på landsleiren vil PL-LAB ha et eget telt der man kan komme innom for informasjon og kursing. For å kvalitetssikre programinnholdet vil ulike pilotgrupper teste ut programideene i løpet av høsten. Programmet vil bli justert utifra de innspillene som kommer underveis. Noen av pilotgruppene er allerede på plass, men vi er interessert i å komme i kontakt med flere grupper som har lyst til å være forsøkskaniner. Hvis du vil vite hvem som er i de forskjellige prosjektgruppene, finner du dette på Organisasjon/PL-LAB/ Fembarnsmoren drev KFUK-speidergruppen alene de første årene, med noe hjelp fra de største jentene. Når hun nå, etter utrettelig arbeid for speiderbevegelsen gjennom 39 år, kan pryde seg med kongens fortjenestemedalje i sølv er det nok et bevis for hvilken betydning hun har hatt for lokalsamfunnet. Vi gratulerer Alfhild med tildelingen! Av Johan Votvik Av Gaute Brækken, programkonsulent lederforum_1_06_line.indd :19:08

18 18 RR-Kongress 2006 Holmen RR-lag vant for ett år siden valget om å arrangere kongress 2006 og la dermed kongressen til Billingstad i Asker utenfor Oslo. Kongressen samlet i år 125 deltakere fra nord til sør. Arrangementet er et årlig høydepunkt for mange rangere og rovere, og består av forhandlinger og mange forskjellige sosiale aktiviteter. Er man på kongress for første gang kan man kanskje sitte igjen med et blandet inntrykk, men for gamle kongresstravere var det atter engang godt å se speidervenner, få ny RR-info og få brynet egne meninger. Mye kos Åpningen av årets kongress var OL-preget og godt gjennomført av Holmen RR-lag som satt og trippet før det hele ble satt i gang. Fredag kveld ble brukt på et meget vellykket kosekurs. Kurset bestod av en liten innledning i hvordan kosing påvirker hjernen, etterfulgt av kosing på hverandre og høylytt øving i koselyder. Koselydkurset roet ned deltakerne og førte til mye kosing i løpet av hele helgen. Deretter var det kurs i tale- og debatteknikk og kretskontaktsamling. Det ble en sen kveld for mange. Auksjon og diskusjoner Lørdag ble brukt på forhandlinger, hilsener og auksjon. Etter en Er DU tøff nok? Auksjonen bød på mange fristelser... lederforum_1_06_line.indd 18 Hva med å arrangere 5-kampen på Østlandet? Hva med en dugnad? Lyst til å gjøre en innsats? Gira på å lage tidenes største og beste 5-kamp? Vi søker tøffe rangere og rovere som vil være med og gjøre en innsats for 5-kampen og være litt sosiale med andre tøffe rangere og rovere. Send en mail til eirinbekk@yahoo.no oppfordring om å være mer kreative angående innsamlingsaksjon på kongress arrangerte RR-nemnda en auksjon på alle nemndas medlemmer. Medlemmene kledde seg opp, og tok en liten svingom på scenen etter passende musikk. Noe som falt i smak hos kongressens deltakere. Til sammen ble det samlet inn 1580 kroner. Pengene går til årets Globalaksjon. Gruppediskusjonene skapte engasjement innen nytt program, aldersgrenser, likestilling og synliggjøring av speiderarbeidet. Festlig aften Gallamiddagen ble preget av utendørs polonese, Love Hearts og store rosa skjørt. En alle tiders middag ble laget og servert av særdeles dyktige peffer og ledere i Asker og Bærum krets. På menyen stod :19:18

19 Koselydkurset var av helgens mest populære. RR-kongress er også forhandlinger. Sterke kvinnelige krefter i sving... både fisk, kjøtt og is, noe for enhver smak. Kvelden ble avsluttet med en stemningsfull nattverdsgudstjeneste i Holmen kirke. Utover natten var det sene RR-aktiviteter i alle saler og rom, som førte til en sliten gjeng på søndag. Arrangementer 2006/2007 RR-5kamp: står foreløpig uten arrangør RR- kongress: Haugaland/Bjørgvin vil finne sted i Bergen. RR-sommerleir: Lindesnes Landsleir på Røros! Valg Valgene på søndag gikk veldig bra tross trøtthet. Det ble valgt ny nemnd, neste kongressarrangør og arrangør av RRsommerleir (se infobokser). Dessverre var det ingen som meldte seg som RR-5kamparrangør og dette arrangementet står fortsatt åpent. Alle oppførte seg utrolig bra, kanskje litt preget av kosekurset på fredag. Håper alle hadde en bra kongress og at de på bakerste rad fikk med seg litt fra OL. Vi håper på å se alle igjen neste år med rosa sakspapirer, reise-tv og andre særegenheter, da i Bergen hvor alle er lovet egen madrass. Tekst: Siri Oestreich Nielsen og Eirin Bekk Foto: Bjarne Lohmann Madsen Hittegods Dro du hjem fra kongress med litt mindre i sekken? Dette ble gjenglemt: Hvit hettegenser med grønn logo foran. Merke: Marwin Sorte slippers størrelse 39 Grovstrikket lue fra H&M. Sort Tynne sorte fingervanter Sorte strikkevotter med litt grått øverst. Pussig nok er den ene merket med Thinsulate, og den andre med Ullvang Jamboree 2007 badge for å feste på speiderskjerf. Tynn sort hettegenser med trykknapper. BikBok størrelse S Mobillader, trolig nokia....pluss puta til Knut Gunnar. 19 RR-NEMNDA 2006/2007 Leder: Eirin Smedsrud Bekk, 23 år fra Hokksund, men bor i Kongsberg hvor hun studerer statsvitenskap på høyskolen i Buskerud. Eirin har vært speider i 15 år. Nestleder: Henning Helgøy, 20 år fra Engøyholmen i Rogaland. Jobber som trappesnekker og vært speider i 8 år. Medlemmer: Lillian Helen Sola Strand er 20 år, kommer fra Sandane, men bor i Trondheim hvor hun studerer siv.ing kjemi på NTNU. Lillian har vært speider i 13 år. Anniken Berge er 19 år, kommer fra Trondheim, men går nå på Rønningen folkehøyskole utenfor Oslo. Anniken har vært speider i 6 år. Ole Christian Nordby er snart 20 år, bor på Ormåsen og jobber som IKT-lærling i Øvre Eiker kommune. Ole Christian har vært speider i 10 år. Leif Christian Andersen er 20 år fra Skjold i Haugaland krets. Leif Christian jobber og går litt på skole. Han har vært speider i 12 år. Varamedlemmer: Anne Valen er 19 år, kommer fra Vikebygd i Haugaland. Går på Rønningen folkehøyskole utenfor Oslo og vært speider hele livet. Håkon Seiertun er 19 år og kommer fra Sørum sand i Romerike krets. Håkon jobber som møbelsnekkerlærling og vært speider i 11 år. Den nye RR-nemda: Bak fra v.: Henning Helgøy, Anniken Berge og Anne Valen. Midten: Håkon Seiertun, Ole Christian Nordby og Leif Christian Andersen. Foran: Eirin Bekk. Lillian Helen Sola Strand var ikke tilstede da bildet ble tatt (innfelt bilde). lederforum_1_06_line.indd :19:44

20 20 FORBUNDSNYTT Nye grupper og enheter Sandnessjøen KFUK-KFUM-speidere, familiespeiding Tangen KFUK-KFUM-speidere, familiespeiding Onøy/Lurøy KFUK-KFUM-speidere, familiespeiding Blakstad KFUK-KFUM-speidere, familiespeiding Åssiden KFUK-KFUM-speidere, familiespeiding Strømsgodset KFUK-KFUM-speidere, familiespeiding Helgeland Buskerud Helgeland Asker og Bærum Buskerud Buskerud Et unikt år som Ettåring Klar for å gjøre noe annerledes og unikt? Vil du møte nye mennesker? Kan du tenke deg å reise? Har du lyst til å arbeide med kreativt prosjektarbeid? Tør du utfordre og finne nye sider ved deg selv? KFUK-KFUM tilbyr et bredt spekter av ettåringstilbud: Solidaritetsettåring, Ten Sing Norway, Norgesettåring, Volunteers for Europe, gocy Intern mm. Ettåringsprogrammet tilbys alle som er ferdige med videregående skole. Du kan lese mer om hva ettåringsprogrammene tilbyr på: Infobrevalle18-19rjan.06.doc Du finner også mer informasjon samt søknadspapirer på Ny søknadsfrist for Trosopplæringsmidler Det er nettopp offentliggjort en ny utlysning i trosopplæringsreformen med søknadsfrist 3. april. Målgruppe er organisasjoner, institusjoner og andre fagmiljø som jobber med spørsmål som berøres av reformen. Målet er en trosopplæring som favner alle døpte barn og unge mellom 0 og 18 år med et systematisk og sammenhengende tilbud. Har dere et godt tiltak dere ønsker å søke støtte til? Søknadsprosessen er web-basert, og søknadsskjema og andre relevante dokumenter finnes på Utbedring av forbundets nettsider Forbundets nettsider er under utbedring. Det vil bli noen nye funksjoner og sidene vil bli noe lettere å manøvrere i. Vi har nå kommet et godt stykke på vei og satser på en relansering i løpet av våren. Relanseringen vil bli behørig annonsert på nettsider og i blader. I forbindelse med relanseringen ønsker vi også å tilby kretser og grupper egne sider. Denne løsningen er ikke beregnet på de som er eksperter på web-publisering, men på de som ønsker å få gruppen/kretsen på nett, og som trenger et lett og oversiktlig publiseringsverktøy. Gir 5 millioner til speiderne Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund har fått 5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DnB NOR. Sparebankstiftelsen ønsker å støtte opp under speidergruppenes lokale engasjement gjennom tiltak som kan skape varige resultater til nytte for omgivelsene. På forbundets hjemmesider kan du lese brevet til gruppene med veiledning og beskrivelse av hvilke tiltak man kan søke på. Søknadene må leveres til nærmeste DNB-NOR-kontor. Søknadsfrist er 15. mars. Du kan også laste ned søknadsskjema og finne en oversikt over kontorene på forbundets nettsider. Tusenvis av milslukere Rapporteringen for Friluftslivets år 2005 er nå avsluttet. Det har strømmet gode tilbakemeldinger på Milslukeroppleggene fra hele landet. I alt har 7953 små og store KFUK-KFUM-speidere vært påmeldt, og 73 speidergrupper har gitt tilbakemelding om at de har fullført hele eller deler av opplegget. Mange av disse kan fortelle at de var mer ute med speiderne i 2005 enn noensinne tidligere, og at dette har skapt mer motiverte speidere og større engasjement i gruppen. Det er også mange som ønsker seg liknende programopplegg til flere slike temaår. Det kan vi nok ikke love, fordi det er kostbart. Totalt har dette programopplegget kostet rundt ,- og omtrent halvparten av dette har blitt dekket av prosjektmidler fra Miljøverndepartementet. Men vi kan love at alle de gode erfaringene blir tatt med i det videre arbeidet med et permanent programtilbud til speidergruppene, og PL-LAB vil presentere noen av sine tanker om hvordan dette kan gjøres i et besøkslaboratorium på landsleiren. Der er dere alle hjertelig velkommen. lederforum_1_06_line.indd :20:06