Pastor Snehalatha Pastor Rajesh

Transkript

1 India - Nyhetsbrev Kjære venner og partnere! Desember 2013 Været har kjølnet og bringer med seg vakre dager og litt kaldere kvelder. Foran oss ligger en annen årstid med mange møter i hjemmene og utendørs møter- alt i navnet Jesus. Det er slik vi feirer jul, begivenheten som forandret kursen for denne verden. Hvilket privilegium å få presentere evangeliet om fødselen til verdens Frelser! Monsunen dette året brakte med seg masse regn og tre sykloner som gjorde ugjenkallelig skade for tusener av bønder og drepte noen mennesker. Det er alltid de fattige som lider og dør i stillhet mens ingen bryr seg om dem. De gode nyhetene er at Gud i sin nåde og barmhjertighet berører, forbedrer og beriker mange tusen menneskers liv. Mine reiser i India tar meg til landsbyer og byer. Deltakere på møtene ligger på mellom til noen tusen mennesker. Jeg talte på et møte i januar hvor det var mennesker på til sammen 4 kvelder og mennesker på et seminar i en annen by. India ser ut til å forbli en misjonsmark for alltid ettersom folk er sultne på den sanne og levende Gud. Muligheter og utfordringer etterfulgt av behov ser aldri ut til opphøre i tjenesten. Likevel, falske og negative nyheter av de gode nyheter har blitt spredt av ulike kilder og av ulike grunner. Satan har alltid vært travel med å ta de gode nyhetene og gjøre det om til dårlige nyheter. Folk generelt kommer opp med negative nyheter når vi presenterer evangeliet på individuell basis. Selv om det ikke er vår strategi må vi rydde opp i de negative nyhetene først for å kunne presentere evangeliet om Jesus Kristus gjennom personlig evangelisering. Vi vet at torner og tistler vokser fortere opp enn det som blir sådd i god jord. Det er ikke nødvendig å bruke tid på disse mennesker men bruke tid på de dyrebare mennesker hvor troen vokser i god jord. Hvilken misjon! Jeg er begeistret over å være en liten del i det å vinne de fortapte. I offentligheten, selvsagt, forkynner vi Kristus korsfestet og gjenoppstått. Hjertet mitt banker like mye enda for de unådde så vel som de nådde. Våre pastorer rapporterte fra juni til september at 652 mennesker har mottatt Jesus, 125 mennesker har blitt døpt i vann, 252 mennesker mottok Den Hellige Ånds dåp og 271 utendørs møter er blitt arrangert. Våre pastorer og unge menighetsplantere arbeider som fotsoldater for å nå de unådde familiene i landsbyene. Så mye skjer slik at jeg ikke er i stand til å skrive om alt i nyhetsbrevet. Skulle ønske jeg hadde en sekretær som kunne skrive ned historiene fra misjonsmarken. Jeg står i respekt og ære over hva Den Hellige Ånd gjør i manges liv. Ære til Gud!

2 Pastor Snehalatha giftet seg etter å ha tatt eksamen på vår Bibelskole i Begge adlød Guds kall og flyttet til et område Gud viste henne og plante en menighet i en landsby kalt Ramabadrapuram. Gud velsignet deres anstrengelser og en menighet ble dannet av omvendte hinduer. De ble velsignet med en gutt. I 2002 mistet Snehalatha mannen sin p.g.a. alvorlig sykdom. Guds stemme styrket henne og sa at hun skulle fortsette i samme tjeneste i landsbyen. Den 20 år gamle enka valgte å ikke gifte seg igjen og tok et steg i tro og med sterk overgivelse fortsatte tjenesten. Menigheten har 95 troende nå. Priset være Herren! Senere vokste hennes tjeneste til en nærliggende landsby kalt Chinthavalasa, landsbybeboerne startet å bygge en kirke men kunne ikke bygge den ferdig. Vi håper på å kunne fullføre prosjektet ettersom Gud sørger for pengene. Her er noen av miraklene som har skjedd i hennes tjeneste. En middelaldrende kvinne var under innflytelse av heksekraft og ble svak og sengeliggende. Legene kunne ikke diagnostisere hennes problem. En heksedoktor spådde at hun snart ville dø. Pastor Snehalatha gikk til hennes hus og ba for kvinnen. Hun annonserte at Gud ville gi liv til denne kvinnen slik at ikketroende skulle se det. Ingen trodde på dette øyeblikket. Gud, likevel, i sin tid oppfylte sitt løfte og gav forløsning. Hun står nå som et mektig vitne om Guds vidunderlige verk slik av naboer kan se og beundre Herren. Priset være Herren! Sønnen til en troende ble syk av virusfeber. Medisinsk hjelp var ikke umiddelbart tilgjengelig for dem ettersom de bodde i et avsidesliggende område. Mannen gikk til menigheten og bad hele natten for sønnens helbredelse. Gud i sin barmhjertighet helbredet gutten. Halleluja! En alkoholiker led av sykdom fra hode til tær. Han drev med avgudsdyrkelse for å bli fri, men uten resultater. Snehalatha vitnet og bad for ham og Gud rørte ved ham i et syn. Han ble frelst og døpt etter å ha mottatt Jesus Kristus som sin personlige Frelser. Priset være Herren! Pastor Rajesh er sønn av en pastor. Gud kalte ham til tjeneste men han gav seg ikke til kallet på flere år. Han ble frelst rett før faren døde i Etter å ha fullført bibelskolen i Vijayawada, overtok han farens menighet på 20 personer. Han har nå 200 medlemmer. De fleste av dem er tidligere hinduer. Rajesh har også plantet menigheter i to landsbyer i området. Han er en lidenskapelig tjener av evangeliet. En motstander av troen forårsaket problemer for Rajesh og ble senere lam. Men den unge pastoren delte Guds kjærlighet og ba for ham inntil Gud helbredet ham. Mannen omvendte seg og ble Jesu etterfølger. Han er nå et aktivt kirkemedlem. Gud gjør store ting i Rajesh sin tjeneste. En kvinne ble plaget av demoner fra heksekraft og ble behandlet av heksedoktor. Hun holdt på å dø. Pastoren og de troende bad og Gud satte henne i frihet på en mirakuløs måte. En mann led av blodkreft og fikk beskjed av legene at han bare kunne leve en uke. Likevel, han er i live og priser Gud ettersom pastoren og menigheten bad for ham. En ung kvinne som led av hjerteproblemer ble

3 rådet til å ta hjerteoperasjon. Hun ble frarådet å gifte seg siden problemene ville gi henne svak helse. Pastor Rajesh og menigheten bad for henne og Gud i sin nåde rørte ved henne og helbredet henne. Hun ble gift og fødte to nydelige barn. Glory! Pastor Rambabu ble frelst fra en avgudsdyrkende familie. Etter å ha fullført vår Bibelskole i 2005, startet han sin tjeneste med å jobbe sammen med sin onkel, SrinivasRao, som plantet en menighet ved Nidadavolu by. Senere flyttet han til Rajahmundry by i 2009 for å plante en ny menighet. Rambabu påtok seg pastoransvaret for 250 medlemmer og som nå har vokst til 320 medlemmer. Kne og leddplager Mange mennesker som led av langvarig sykdom som Migrene, ledd- og kneplager ble helbredet. Et par som var gift i 8 år ble velsignet med et barn. En fysisk handikappet kvinne fikk en infeksjon som gav henne alvorlige problemer. Gud helbredet henne i sin nåde ettersom menigheten bad. Priset være hans navn! Menigheten vokser gjennom Rambadu sine anstrengelser ettersom han arrangerer bønn og faste, store møter og ungdomsmøter. 30 nye medlemmer ble lagt til menigheten dette året. Han startet menighetsplanting i to andre landsbyer men noen landsbybeboere har gjort motstand mot evangeliet. Med Guds hell klarte Rambabu å bli venner med dem og det åpnet døren for evangeliet. Millioner av hinduer i India er fortsatt unådde. De er fortsatt ny mark for sann evangelisering. Vi må bare formidle evangeliet og gjøre det relevant inn i deres kultur. Maranatha Veda Patasala, tredje bibelskolekull med 170 unge menn og kvinner: Ajay Kumar, eneste sønn av foreldre som ble skilt da han var 7 år. Da moren hans ble syk og sengeliggende tok noen å vitnet om Jesu helbredende kraft til dem. Gud grep inn og hun fikk mirakelet. Ajay trengte helbredelse siden han led av katarakt i øynene. Han mistet synet fullstendig og legene sa at problemet ikke kunne ordnes. Ajay og moren hans stolte på Herren for en operasjon og igjen svarte Gud i sin nåde. Disse miraklene ledet Ajay og hans mor til frelse. Han kom til vår bibelskole da Gud kalte ham til tjeneste. Han har en visjon og lidenskap om å redde familier fra avgudsdyrkelse. Issac Wesley tar sitt andre år i bachelorstudie i teologi ved Maranatha Bibelskole, Vijayawada. Han valgte å være en navnekristen til tross for at foreldrene bad for ham. Han var fristet av synden og hjertet hans ble fylt av verdens urenhet. Han kom til enden på tauet i livet sitt. Gud hørte foreldrenes rop. Ettersom Den Hellige Ånd arbeidet med ham, ble Wesley klar over sitt problem og omvendte seg og gav livet sitt til Gud,vår Frelser. Senere kom han til Marantha Bibelskole, Vijayawada. Han syntes det var vanskelig å følge disiplinen på bibelskolen. Han tenkte han hadde mistet all sin frihet da han sammenlignet det med sitt tidligere liv. Han forstod etterhvert at det var virkelig det Gud hadde lovet ham og han begynte gradvis å bli formet til å bli et redskap som Gud kunne bruke. Han ble en lydig og seriøs student og startet en tjeneste i landsbyen sin med en liten flokk mens han gikk på

4 bibelskolen. Anstrengelsene til vår overgitte direktør, Viswa Prasad Alluri, har ikke vært forgjeves når det gjelder å forberede unge menn og kvinner slik som Wesley. Jeg har lært på mine reiser til Vesten i 28 år, at sponsorene er mest interessert i barnehjemsbarn og fattige barn og ikke i å hjelpe enker og fattige pastorer. Det koster 200kr i måneden å hjelpe en enke eller en bibelskolestudent og kr å hjelpe pastorer. Det tilsvarer en kaffe eller en cola om dagen. Det er ikke mye, er det? Må Herren velsigne de som støtter de foreldreløse barna, enkene og menighetsplanterne! Maranatha Asram,aldershjem for 30 enker og utstøtte Bhaskararao,70 år nå. Selv om han ble født inn i en kristen familie, giftet han seg med en hindukvinne. De har 6 barn. Han jobbet hardt for å brødfø barna og gi dem skolegang. Alle barna giftet og etablerte seg. Sønnene forlot ham, men lot moren få bo hos dem. Til slutt ble Bhaskararao bragt til Maranatha Asram i Vijayawada av en av sine døtre. Ingen av de andre barna har truffet faren som har vært utstøtt de siste tre årene. Han er i Asram der det er kjærlige og fredfulle omgivelser. Å dele Guds kjærlighet med enker og utstøtte er hva vi gjør ved MaranathaAsram. Sitharavamma, 80 år, enke, kom til MaranathaAsram i Hennes mann døde av virusfeber tidlig i ekteskapet deres. Hun hadde 4 barn og jobbet hardt for å fø dem. Alle barna ble gift, men hennes eldste sønn ble myrdet. Den andre sønnen forlot henne. Hans hardhet forårsaket at hun ville begå selvmord. Da hele familien forlot henne kom hun på at hennes søskenbarn allerede var på MaranathaAsram. I siste liten klarte vi å redde livet hennes ved å skaffe henne plass, mat, klær og medisinsk hjelp for resten av livet. Hun hadde da kommet til Asram og ropt ut sin fortvilelse. Hun er lykkelig nå for alle de 8 årene ved Asram. Hun føler at Asram er en gudgitt familie hvor hun erfarer Guds kjærlighet. Hun har tatt imot Jesus og ble døpt i vann. Priset være Herren! Maranatha Barnehjem i 3 byer- 350 gutter og jenter Kusal Kumar,12 år gammel gutt. Faren hans, en taxi sjåfør, ble syk og fikk diagnosen langtkommen hjernekreft. Planen var at han skulle opereres men han hadde ikke råd til operasjon og døde i Hans kone som var analfabet kunne ikke fostre Kusal og hans bror. Besteforeldrene tok ansvaret for moren og barna for en tid. Da de ble gamle kunne de ikke fortsette å hjelpe. Kusals mor undersøkte om det fantes et annet bosted og hørte om barnehjemmet i Vijayawada og kom til oss og vi tok mot ham. Kusal er nå en veldig glad gutt som går på skole med de andre barna. Nandini var foreldrenes eneste barn. Da hun var 6 år, fikk moren tuberkulose. Siden de var fattige kunne ikke faren skaffe medisiner til

5 kona og hun døde. Faren forlot henne og ble avhengig av alkohol. Nandinis onkel tok hånd om henne i tillegg til sine egen tre barn. Det var en byrde for han å fø enda en munn. Onkelen hennes hørte om barnehjemmet gjennom noen slektninger og tok henne med til oss. Nandini er ei glad jente som får husly, 3 måltider om dagen, klær, skolegang. Prabhau Prakash er en av pastorbarna. Han avsluttet ungdomsskolen med gode resultater og vi tok ham inn på barnehjemmet og sørget for videre skolegang i to år. Han avsluttet med gode karakterer og tok en eksamen for å komme inn på ingeniørhøyskolen i fylket vårt. På grunn av gode eksamensresultat fikk han plass ved en meget bra høyskole i fylket vårt. Han ønsker å bli mekanisk ingeniør i fremtiden. Prakash har vært en gudfryktig gutt siden han var liten. Han ble frelst og døpt dette året. Prakash ble forvandlet på mange måter og er blitt et eksempel for andre. Når han får jobb vil Prakash hjelpe de som ikke er så privilegerte. Suksess historie av Vardhan Vasimalla, enebarn. Begge foreldrene døde da han var ung. Moren døde som følge av sult og faren døde av sykdom. Han vokste opp hos noen slektninger til han kom i 5 klasse. Senere ble han bragt til Maranatha Barnehjem og vi tok imot ham. Bestefaren har vært på Asram aldershjem fordi han var så fattig. Vardhan har studert opp til 10 klasse mens han bodde på barnehjemmet. Padma, min eldste datter og det sentrale kontor sekretariatet oppmuntret ham til å få et diplom ved Polyteknisk ingeniørcollege og han studerte der i 3 år. Så fortsatte han å søke på en bachelorgrad i ingeniørfag. Han ble lei seg da han ikke fikk muligheten der men så fikk han plass på et college i en annen by gjennom en venn. Da han fant ut at han måtte betale US $1000 ble han skuffet men fortalte oss ikke om det. Søsteren til vennen hans tilbød å hjelpe ham og han tok imot dette tilbudet med glede. Han fortalte oss ikke noe om dette før etter han var uteksaminert. Han har nettopp fått jobb som ingeniørlærling i et byggefirma. Og han elsker Herren. Vi er stolte av ham og takknemlige til Herren som velsignet ham. Foreldrene til Vinuthna Palani ble medlemmer av vår sentrumskirke i Vijayawada. De ble skuffet da de ikke fikk barn. Jeg bad for dem en natt vi hadde bønnemøte og Gud velsignet dem med en gutt og ei jente. Faren støttet familien sin ved å kjøre en taxi med tre hjul som kalles autorickshaw. Gjennom sin lille inntekt strevde han med å sørge for familiens behov. Da Vinuthna gikk i 12 klasse mistet hun faren i en hepatitt B infeksjon. I denne tiden ble moren mentalt syk og dette påvirket familien. Moren forlot Vinuthna og broren som foreldreløse. Gjennom lokalmenigheten vår hjalp vi dem ved å sende moren deres til lege og sykehus. Hun ble god og fikk jobb på kjøkkenet ved barnehjemmet i Vijayawada. Vinuthnas familie ble presset til å la broren hennes bli en autorickshaw kjører slik som faren og at Vinutna skulle gifte seg. Familien mistet og det lille huset sitt da de ikke kunne betale husleia. Til tross for vanskelighetene hadde Vinuthna tillit til Guds plan og familien fikk full støtte fra pastor Viswa Prasad i Sentrumskirken. Vi har tatt Vinuthna og broren, Teja, inn på Maranatha Barnehjem og sørget for mat,husly, skolegang og medisinsk hjelp. Menighetsmedlemmene og venner ved barnehjemmet oppmuntret Vinuthna. Teja, hennes bror, fikk utdannelse i multimedia kommunikasjon og flyttet til Hyderabad for å jobbe. Vinuthna synger bra ved den engelsktalende gudstjenesten i Vijayawada.

6 Hun går nå tredje av fjerde året ved sivil ingeniørstudiet. Da alle hennes ønsker om å studere ikke lyktes, sørget Gud for en mulighet for henne å ta et annet studie. Maranatha Barnehjem er en kanal Gud har utvalgt til å gjøre det mulig for Vinuthna å fullføre sin drøm om å bli interiørdesigner gjennom Guds folk slik som deg. Takk Gud for våre dyrebare partnere som støtter denne tjenesten til foreldreløse og fattige gutter og jenter! Adresse i Skandinavia for å sende gaver Her er en mulighet til å være generøs ved å hjelpe og forme andre gjennom vår tjeneste. Hvis du har lyst kan du gå til vår nettside Og gi penger via paypal.com eller sende gaver gjennom Karisma Kirken, bankgiro (merkes med India ), Adjunkt Hauglands gt. 52, 4022 Stavanger, Norge. Må du og dine bli rikelig belønnet av Jesus, Herre over himmel og jord! I det arbeidet som bestyr mest G.Moses &Ammaji Choudary Silas & Padma Siripurapu Regional direktør, Visakha Viswa Prasad & Madhu Latha Alluri Regional direktør, Vijayawada Nireekshan & Tabitha Kancharla Regional Direktør, Hyderabad