Rennebu Menighetsblad

Transkript

1 Rennebu Menighetsblad Nr. 3 juni årgang Fra Flågrenda. Foto: Tore Samuelsen

2 Prestens hjørne Klokker som ringer for naboen? Kirker og kirkeklokker, det hører gjerne sammen. Bare det å tenke seg at det bygges en ny kirke uten klokker er nærmest utenkelig. Og siden vi har ett klokkestøperi i landet, Nauen i Tønsberg, så kommer de gjerne derfra. Hver kirke har et eget ringereglement, og det skal gjerne ringes en time før, en halvtime før og 5 minutter før en gudstjeneste starter. Så er det 3 x 3 slag til slutt. Det er ikke sjelden at lydnivået kan komme ganske høyt under denne ringingen, men folk tenker vel at det hører med, det er tradisjon, dette tåler vi. Ja, dette er nærmest norsk kultur, tenkes det. Men hva hvis man begynte å ringe mye oftere. Kan det da oppleves nesten litt plagsomt? Det er dette som har skjedd på det nye Birgittinerklosteret på Tiller i Trondheim. Klosteret ligger kloss inn til et boligområde, men er utstyrt med kraftige klokker som måles opp til 82 desibel. Og det ringes kanskje fem ganger for dagen, hele uken. Naboene er ikke særlig fornøyd med situasjonen. I et kloster har det gjerne blitt ringt inn til bønnetidene med klokker. Det er meningen at munker og nonner når de hører klokkene skal slippe det de har i hendene, for så å bevege seg mot kapellet til tidebønnen. Men klostrene lå ofte langt fra folk, og forstyrret ingen andre. Det er jo klart at man på Tiller har gjort en feil i planleggingen. Det er jo ingen hensikt å plage naboene med all denne ringingen. Så kanskje man kan finne et kompromiss? Legge isolasjonsmatter opp i klokkertårnet? Nøye seg å ringe en gang om dagen eller om uken? Er det forresten noe kristent med kirkeklokker? Nei, det er det vel egentlig ikke. Bibelen er taus i spørsmålet. Og klokkene i seg selv har intet budskap. Litt annerledes enn for eksempel de muslimske bønneropene, som er en sammenkalling til muslimsk bønn. Regler for ringing endrer seg fra tid til annen. Når jeg kom til Valdres som prest ble jeg svært overrasket da to kirker hadde den regel at man skulle ringe med klokkene når presten ankom kirken før gudstjenesten. Jeg kjente det rett og slett ubehagelig. For man ringte ikke når klokkeren, organisten eller kirketjeneren kom! Heldigvis ble skikken avskaffet ganske raskt. Klokkeringingens hensikt er at folk skal vite at det er gudstjeneste. Men er det noen som kommer til kirken p.g.a. dette? Neppe. Folk har bestemt seg for å gå i kirken ut fra hva man har sett i menighetsbladet eller sett i avisen. Slik kan man spørre hva hensikten er? Kanskje det markerer høgtid? At det rett og slett hører med? Men hvis naboer sjeneres av det, ikke kjenner det er O.K., hva da? Da må man finne en løsning folk kan leve med. Ringe mindre kanskje, ringe lavere kanskje? Birgittasøstrene på Tiller fortjener ikke problemer med naboene p.g.a. dette. Måtte de finne en god løsning! Tore Navn og nummer i Rennebu Rennebu Menighetsblad Bladet blir utgitt av menighetsrådene i Rennebu. Opplag: Adresse: Kjerkveien 5, 7391 Rennebu. Bladets kasserer: Karl Petter Gustafsson, Berkåk, 7391 Rennebu. Bankkontonr.: Neste nummer kommer ut 2. september Frist for levering av stoff er 17. august Menighetskontoret Åpningstid: Mandag, tirsdag og torsdag Postadresse: Kjerkveien 5, 7391 Rennebu Besøksadresse: Berkåk menighetshus (ved Berkåk kirke) Menighetssekretær: Kristin Brekke Telefon: Telefaks: post@rennebu.kirken.no Sokneprest Tore Samuelsen Kontortid: Tirsdag og torsdag Tlf / priv Mobiltelefon: sokneprest@rennebu.kirken.no Kirkeverge Herborg Skorpe Skjolden Tlf /mobil kirkeverge@rennebu.kirken.no Direktetelefon: Kateket Mirjam Moiba tlf Organist Gunnar Bonsaksen 7332 Løkken Verk, tlf Berkåk kirke: Kirketjener/kirkegårdsarbeider: Ingvar Sollid, tlf Klokker: Kåre Grøtte, mob Innset kirke: Kirketjener/klokker/kirkegårdsarbeider: Sigrunn Joramo, tlf / Rennebu kyrkje: Kirketjener: Jon Olav Voll, tlf /mobil Klokker Tora Husan, tlf Nerskogen kapell: Vakant Ledere i menighetsråd Innset: Sigmund I. Joramo, tlf Berkåk: Ingrid Lånke, tlf Rennebu: Anne Helene Aarflot, tlf Rennebu Minnefond Kontonr Kontaktpersoner Innset kirke: Hildur Lilleindset tlf Berkåk kirke: Spiren AS, tlf Nerskogen kapell: Sigmund Ofstad, tlf Rennebu kirke: Anne Helene Kvam, tlf Rennebu Menighetsblad

3 Anders M. Tronshaug: Med seter øverst i Innerdalen Det er vel knapt noen som kan holde til høyere til fjells i Rennebu kommune enn Anders M. Tronshaug. 910 m.o.h., ved Kaldenget, ligger det nye setertunet med utsikt utover Innerdalsvatnet, og helt til Tronfjell i Alvdal. Her er foreløpig fire hus, en utepeis er under bygging, og kanskje kommer det også et fjøs til her oppe. Sauene er akkurat sluppet ut i området, isen er i ferd med å forsvinne på vannet, og Anders, kona Solveig og undertegnede har tatt oss en tur opp på setra, Tronsetra østre, for å samtale litt om Innerdalen og området her. -Her får jeg ro i sinnet, sier Anders; her gleder jeg meg over naturen, utsikten og stillheten. Kanskje august er den aller beste tiden her oppe. Men bakgrunnen for den nyoppbygde setra er noe som ikke er like positiv. Rundt ble oppdemmingen av Innerdalsvatnet foretatt, noe Anders i det lengste kjempet i mot.- Å se oppdemmingen var vondt. Setra vår forsvant under vann. De personene som kjempet mot denne utbyggingen har fortsatt en høy stjerne hos Anders. Han har gjort seg noen tanker om eiendomsrettens kår i landet etter disse erfaringene Området her oppe i fjellet, i grenseområdene til Kvikne og Oppdal er i dag sameie mellom Anders og fire bønder fra Kvikne. Det var tilbake i 1628 at området ble solgt av staten til noen lokale bønder. Også nede i dalen eies store områder, og her er nylig en del hyttetomter lagt ut for salg. Det et litt annet tempo her enn på Oppdal, og også mye rimeligere. Dammen ligger 18 km sør for heimgarden rett ved skolen, og når Anders og Solveig reiser opp til setra tar de bilen, for så å gjerne bruke traktoren den siste biten til fjellet. Tidligere hadde de en Willys jeep, som klarte det meste av utfordringer. Innerdalen er en rolig og fredfull dal, med hytter og setrer. En periode ble det reist bureisningsbruk her med fastboende, men det er en stund siden nå. På den andre siden av dammen ved Innerdalsvatnet ser vi to hytter, den grønne hytta tilhører også Anders. -Tidligere var jeg en del på jakt. Revejakt og reinsjakt. Men det har jeg sluttet med nå. Nå tar jeg heller vare på livet. Jeg er nok ikke spesielt religiøs, men jeg kjenner en stor ærbødighet for naturen. Man føler seg virkelig som å være på Innsets tak her oppe i fjellet. Denne dagen blåser det friskt. Men det er fortsatt planer om å bygge ut stedet. Kanskje med et utsiktsrom, der man kan ta til seg inntrykkene av fjell på alle kanter. Her har Anders og Solveig et fristed. De vet å benytte det ofte. For å oppleve freden og stillheten, og for å se til sauene. 120 vinterfora sau trenger også tilsyn. Tore Anders M. Tronshaug Rennebu Menighetsblad

4 Rennebu Menighetsblad For livets skyld Hvilke kvaliteter finnes mellom oss i heimen vår? I ekteskapet vårt? Er det kjærlighet? Og hva er kjærlighet? Det er mange definisjoner på kjærlighet. En måte er å tenke at kjærlighet er summen av flere kvaliteter som utleves mellom to mennesker. En av de helt sentrale kvalitetene er omsorg for hverandre. Det å ta vare på hverandre i og utenfor hjemmet, være trygg på at hvis den ene settes ut av spill på ett eller annet vis, vil den andre ta ansvar. Omsorg innebærer å bli sett. Spørre hverandre: Hvordan har du det? Hva er det som opptar deg akkurat nå? Jeg ser at det er noe som plager deg. Er det noe jeg kan gjøre for deg nå? Kanskje dette er spørsmål vi altfor sjelden stiller til hverandre? Ingenting er så deilig som å bli vist omsorg. Det er en opplevelse av kjærlighet å stadig motta omsorg fra sin kjære. Overraskende praktisk hjelp, gir grunn til takknemlighet og godt fellesskap. Ros, oppmuntring og beundring er gull verd. Lykkelige er de to som en gang beundret hverandre, og som fortsatt gjør det! Noen ser stadig nye ting de beundrer den andre for. For andre kan slike forhold virke som noe fjernt og urealistisk. Mye har bleknet siden den vakre starten. På jobben får vi god feedback mens det heime er blitt lettere å se de negative sidene. Feil og mangler. Da haster det med å komme seg ut av dvalen før det er for sent! Graden av respekt forteller mye om hvordan vi har det. Respekt kan en ikke forlange. Det er blant annet et resultat av opplevd omsorg og beundring. Det er ikke alltid så lett å være menneske; og leve sammen to og to, og bevege seg i de gode sirklene. Men jammen er det verd å forsøke! Gi kjærligheten en sjanse! For livets skyld! A.L.L. Redaktør: Tore Samuelsen Red.komite: Anne Helene Aarflot, Anne Lise Landrø, Eldrid Eithun og Jon Olav Voll Sats/layout: Mediaprofil as Trykk: PK trykk Fra kildene Skaper, du som er hinsides alle våre ord, så vakkert du har satt alt sammen, hver minste del i universet! Du er den sanne kilde for all visdom og innerste opphav til alle ting. La skinne over mitt mørke sinn de varme strålene av ditt lys, så min uforstand og min synd dunster bort. Tal til mine ord, rør mine lepper med nåde. Gjør meg ivrig til å forstå, snar til å lære, i stand til å huske. Gjør mitt sinn finstemt til å tolke ditt ord rett. For du er Gud, for tid og evighet. Thomas Aquinas, 1200-tallet Sitatet Nåden er et ord fra Gud over alle dage. Nåden er når alt er tabt at få alt tilbage Johannes Møllehave, dansk prest og forfatter Fra ordspråkene To ting vil jeg be deg om, dem må du ikke nekte meg før jeg dør: Hold falskhet og løgn langt borte fra meg, og gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn. Ord 30, Rennebu Menighetsblad

5 Andakten Om flaggstenger og dårlig samvittighet Sant og si kan livet være et slit mange ganger, særlig om våren. Det er så mye som skal ordnes om våren. Jeg har sett på de som driver med jorda, hvor de strever tidlig og sent med å få ting unna. Og jeg tenker på skoleungdommen som forbereder eksamen, osv. Alle har sitt. Selv har jeg slitt med å rekke alt mulig denne våren, særlig møter og arrangementer på alle bauer og kanter, må liksom være med alle steder, helst på én gang. I tillegg kommer alle fridagene på denne årstiden, som attpå til er offentlige flaggdager; det skal flagges fra solen står opp til den går ned. Jeg må innrømme det hender jeg glemmer å heise flagget. Da føler jeg skam, for jeg synes nakne flaggstenger på høytidsdager er et trist syn. Da kan jeg oppleve meg selv nesten som en slik naken flaggstang, avkledd og med dårlig samvittighet! I det siste har jeg tenkt litt over dette og spurt meg selv om det er noe virkelig galt med selve innstillingen min, siden jeg lar meg stresse sånn, at selv det å heise flagget oppleves som et påtvunget åk? Er jeg blitt blind og likegyldig overfor det som virkelig betyr noe i livet? Jeg har måttet tenke på nytt over hvorfor vi har disse fridagene og hvorfor vi heiser flagget? Resultatet er ikke ny kunnskap, men heller en ny besinnelse på noen verdier som føles umistelig; fred, arbeid, gode livsvilkår, frihet til å tro, mene og til ytre oss fritt. Dette er verdier ikke alle i vår verden kan nyte godt av, og som vi heller ikke vet om vi får ha bestandig. Vi feirer og flagger i takknemlighet fordi vi har det så godt som vi har det. Når dette bladet kommer ut er det pinse og sommeren står for døren. Pinsedag heiser vi igjen flagget til topps. Hvorfor? Jo, fordi vi feirer at noe stort hendte, et under som handler om gjenopprettelse av et fellesskap uten grenser i tid og rom. Da disiplene var samlet etter Jesu himmelfart, ble de fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tungemål og språk som de aldri hadde snakket før. Til tross for ulike språk kunne alle forstå det som ble sagt. Det ble skapt et nytt folk. Dette fellesskapet hører Gud til. Det som hører Gud til heter på gresk KYRIAKE som er opphavet til vårt ord kirke/kyrkje. Dårlig samvittighet? Tja, den er et åndelig sunnhetstegn og minner oss om at vi har sviktet. Det handler nok om langt mer enn at jeg har glemt å heise flagget en hende gang. Svik og nederlag hører menneskets skjebne til. Spørsmålet er ikke så mye om vi har sviktet, men hva vi gjør med det. Her har vi en enestående mulighet i det grenseløse fellesskapet som hører Gud til, også kalt kirken. I gudstjenesten kan vi møte ordet om tilgivelse og gjenopprettelse av det som synd har ødelagt. Der er Den Hellige Ånd i aksjon med å gjøre Guds ord levende og inkludere oss i Gudsfellesskapet til et liv i tro, håp og kjærlighet. Pinse er i sannhet en feiring verdt. Flagget til topps! Ola T.Lånke Fra Hoelsjåren. Rennebu Menighetsblad

6 Anne Lise Voll: Skaperglede i egen malerstue Langt oppe i Vollagrenda holder Anne Lise Voll til. I egen hage er det bygd opp en malerstue i tømmer. Opprinnelig stod den et sted mellom Oppdal og Rennebu. Her svinges penselen, her males møbler og andre gjenstander. En trevogge står på gulvet, klar til å bli malt. Anne Lise driver firmaet Blåhø tradisjonsmaling, og siste uka her hun vært i Gjevilvassdalen og malt vegger og tak i ei hytte. I kirken i Rennebu er hun også aktuell, i og med at hun er personen bak de kveldsbønn- arkene som på nytt er tenkt å gi til dåpsbarna i kommunen. Anne Lise vokste opp med søndagsskole og bedehus, og når hun og familien igjen etablerte seg i bygda drev hun i flere år kristent barne- og ungdomsarbeid, ikke minst i forbindelse med koret Vita, der hun svingte dirigentstokken. Men hele tiden har Anne Lise utfoldet sine kreative sider. Hun har både skole i forming og har gått adskillige kurs i ulike malingsteknikker. I dag er det mest akryl som gjelder, en vannoppløst farge som tørker fort. Det er lett å se favorittfargen på bildene. Det er blått! Kanskje har det noe med himmelen å gjøre, filosoferer hun litt. Men motene forandrer seg. Lenge drev jeg med rosemaling for Rennebu snekkeri, men i dag er det liten etterspørsel etter det. På enkelte områder må man se i øynene å bli litt utkonkurrert av øst-europeere. Jeg er i ferd med å omskolere meg litt. Jeg tar en utdanning i kunst-terapi, og håper at det kan åpne seg noen jobbmuligheter ut av det. Dette er en terapi eller aktivitet som kan tilbys både barn og voksne, og kanskje firmaer. Det handler om å løse opp i sjelelige knuter, der andre metoder ikke lykkes så godt. I tegning og maling får underbevisstheten arbeide, og ting kan hentes fram fra tausheten til lyset. Vi spør om Anne Lise har noen tanker om hva som er god kirkekunst. - Jeg er veldig glad i glassmalerier. Der lyset skinner igjennom. Bildene kan gjerne fylles med symbolikk. Av favorittmalere har jeg Jan Harr. Han maler blomster og fjell. Og jeg liker å se malerier med følelser og psykologisk innhold. Men det må være ekte! Når malingen skjer i malerstua lytter hun gjerne til musikk, radio eller lydbøker. Ofte kan det lyttes til datteren Heidis musikk. Malingen og kreativiteten er en nødvendig del av Anne Lises liv. Livets erfaringer, gleder og nedturer, observasjoner og tanker, nedfeller seg på lerretet. Der oppe i Vollagrenda. Tore Her er kveldsbønn-bildene! Malerstua 6 Rennebu Menighetsblad

7 Norden-quiz Ny salme 1) Hvor i Rennebu er dette? Stor er din trofasthet Stor er din trofasthet, Herre og Fader, skiftende skygge når aldri din sti. Du er den samme, din miskunn er evig, slik som du var, skal du alltid forbli. 2) Hva er Sveriges største alpinsenter? 3) Hvem har skrevet Ronja Røverdatter? 4) Hva heter Sveriges mest kjente kvinnelige helgen? 5) Hva kalles gjerne det svenske ishockeylandslaget for menn? 6) Hvem laget sangen Jag trivs bäst i öppna landskap? 7) Hva heter tivoliet i Gøteborg? 8) Hva heter kronprinsessen i Sverige? 9) Hvilken idrett drev Gunde Svan med? 10) Hva kalles badstu på finsk? 11) Hva heter Helsingfors på finsk? 12) Kan du telle til tre på finsk? 13) Når gikk sommer-ol i Helsingfors? 14) Hvilken finske by er kjent for sin årlige ski-arrangement? 15) Hva heter den danske salmeforfatteren som også var folkehøgskolens far? 16) Hva heter byen der H.C. Andersen ble født? 17) Hvilken turistattraksjon finnes i Billund? 18) Hvilken avis ble kritisert for sine karikaturtegninger av Muhammed? 19) Hvem har fått æren for å oppdage Island? 20) Hva heter den internasjonale flyplassen utenfor Reykjavik? Refreng: Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet, dag, etter dag ga du nåde på ny. Himmelske hender gir alt jeg behøver. Trofaste Herre, hos deg har jeg ly. 2 Tidene skifter med dager og netter. Soler og stjerner har oppmerket gang. Syng, all hans skapning, og pris han som styrer. Lov den allmektige Herre med sang. Refreng 3 Nåde for synder og fred uten like. Mesterens omsorg til støtte og stav. Styrke for dagen og håp for i morgen. Signing for barnet, som Gud tar seg av. Refreng Thomas O. Chisholm Dette er en av salmene i det nye salmebokforslaget. Salmen er oversatt av Sverre Therkelsen, og står under kapitlet Guds omsorg. Svar: 1) Jorlia, 2) Åre, 3) Astrid Lindgren, 4) Birgitta, 5) Tre kronor, 6) Ulf Lundell, 7) Liseberg, 8) Victoria, 9) Langrenn, 10) Sauna, 11) Helsinki, 12) Yksi, kaksi, kolme, 13) 1952, 14) Lahti, 15) Grundtvig, 16) Odense, 17) Legoland, 18) Jyllandsposten, 19) Eirik Raude, 20) Keflavik. Rennebu Menighetsblad

8 Hva er ei sorggruppe? I løpet av denne våren har ei arbeidsgruppe bestående av 2 valgte representanter fra kriseteamet i Rennebu og prosjektleder for Fermate Nidaros jobbet i forhold til å få etablert sorggrupper for våre innbyggere. Det er mange måter sorgen kommer inn i livene våre på. Det kan være gjennom sykdom, skilsmisse, ulykker, selvmord, brå død og det mest vanlige er naturlig død. De fleste trenger et sted og komme for å prate om den sorgen, smerten og savnet som en opplever. Sorg er et vanskelig tema å snakke om og for sørgende kan en fort kjenne at det ikke alltid er rom for å snakke om sorgen. Det kan også ligge en forventning om at en bør være ferdig med sorgen. I en sorggruppe vil en møte andre som kjenner og som har kjent sorgens nakne ansikt og en vil gjenkjenne sine egne reaksjoner og følelser. Gjennom en sorggruppe kan en få erfare og oppleve at sine egne reaksjonsmåter er normale og at de blir akseptert. Sorggruppene viser seg å være en god plass til å få bearbeidet sorg på og etter hvert få hjelp til å komme videre i livet. Om det også er noen som opplever at sorgen over en lang tidsepoke fortsatt er like komplisert og smertefull så vil det bli gitt muligheter til å få mere hjelp. For å kunne starte sorggrupper trengs det sorggruppeledere. Fermate Nidaros, resurssenter for sjelesorg og veiledning har nå nettopp holdt et kurs for sorggruppeledere her i Rennebu. Tilsvarende kurs er gjennomført for Melhus og Midtre Gauldal. Vår tanke er at det kan være hensiktsmessig å samarbeide på tvers av kommunegrensene for å få satt sammen grupper på en god og hensiktsmessig måte. Vi har nå flere engasjerte og kompetente sorggruppeledere som enten har en fagkompetanse på feltet og /eller har en bred erfaringskompetanse i forhold til å jobbe med mennesker. Sorggrupper har ca 5-7 medlemmer. Gruppen møtes jevnlig gjerne hver 14 dag eller hver tredje uke opptil 7 ganger, med ei tidsramme på 2 timer. Det er 2 sorggruppeledere på hver gruppe. I denne gruppen er det taushetsplikt. Det er planlagt oppstart av sorggruppe i høst. Dette blir et samarbeid mellom kommunen og menighetene. Fermate Nidaros vil være en støttespiller i startfasen og gi veiledning til sorggruppelederne. Det vil etter hvert nå bli utdelt en folder til de som mister sine med invitasjon til å bli med i en sorggruppe. Men dette gjelder også for deg som for ei stund siden mistet en du var glad i og som kjenner at du trenger å bli med i ei gruppe. Noen kan kjenne på at de ikke har fått snakket nok om den sorgen de har båret på. Uansett hvor du ER i sorgens tidsperspektiv er du velkommen til å være med i ei sorggruppe. Mere info vil bli gitt underveis i Rennebu- Nytt, i menighetsblad og på menighetens hjemmeside. Allerede nå kan du få melde din interesse ved å henvende deg til kirkekontoret ( ) eller helsestasjon ( ). På vegne av arbeidsgruppen Brit Karin Kvam prosjektleder i Fermate Nidaros Antsirabe kirke 8 Rennebu Menighetsblad

9 Hjertelig takk for vennlig deltagelse, blomster og pengegaver i anledning vår mor, Aud Meslo sin bortgang og begravelse. Familien Tusen takk for pengegaven, kr ,-, som ble gitt til NKS, Berkåk arbeidslag ved Aud Meslo sin bortgang. For Berkåk arbeidslag Oddbjørg Gunnes Hjertelig takk for oppmerksomheten vedrørende vår mor, Margrethe Bjørkhaug sin begravelse. En spesiell takk til Rennebu helsesenter for god pleie og omsorg den tiden hun bodde der. Margit og Inge m/familier Ein varm takk til alle for besøk, blomster, helsingar og triveleg selskap på Boavdelinga på 90-årsdagen min. Kari I. Gunnes Takk for all omtanke og deltaking ved vår kjære tante Ingeborg Herrem sin død og gravferd. Takk og for gavene til Rennebu Minnefond. Ola, Trygve, Per og Solveig m/ familiar. Hjertelig takk for pengegave som ble gitt til Rennebu sykehjem i forbindelse med Margrethe Bjørkhaug sin begravelse. Borgny Lien Enhetsleder IPO Hjertelig takk for pengegave som ble gitt til Rennebu sykehjem i forbindelse med Olga Voll sin begravelse. Borgny Lien Enhetsleder IPO Takk til alle som husket meg på 85-årsdagen min. Takk til Berkåk menighet for lydboka jeg fikk. Erik Ramlo Takk til alle som husket på meg på 80-årsdagen. Henry Krokan Takkelysninger Hjertelig takk for all omtanke og blomsterhilsninger i forbindelse med Bjørn sin bortgang og begravelse. En spesiell takk til familie og naboer. Mathilde Dahl Hjertelig takk for pengegave som ble gitt til Rennebu sykehjem i forbindelse med Leif Gunnesmæl sin begravelse. Borgny Lien Enhetsleder IPO Hjertelig takk for all vennlig deltagelse og oppmerksomhet ved Ragnhild Gunnes sin bortgang. Takk også for pengegave som ble gitt til Rennebu Ambulansetjeneste. Dagrun, Astrid og Jorun m/familier. Hjertelig takk for all oppmerksomhet på dagen min, for penger, blomster og hilsner. Takk til diakoniutvalget for boken. O. Aune Kandidater til menighetsrådsvalget Berkåk menighet: Navn Fødselsår Adresse/krets 1. Lina Skjerve 1993 Berkåk 2. May Sigrun Wold 1955 Berkåk 3. Arnstein Krokhaug 1967 Rennebuskogen 4. Per Arne Lium 1962 Nordskogen 5. Rune Skjolden 1968 Berkåk 6.Gerd Inger S. Grøtte 1955 Berkåk 7. Karin Bakk 1962 Berkåk 8. Eli Irene Grøtte 1977 Nordskogen 9. Martin Ytterhus 1951 Rennebuskogen 10. May Jorunn Holthe 1976 Gisnåsen 11. Kjetil Værnes 1974 Berkåk 12. Ingrid Synnøve Flå 1979 Berkåk 13. Ole Bjørkeng 1944 Rennebuskogen Rennebu menighet: Navn Fødselsår Adresse/krets 1. Marit Tordis Sugaren 1945 Grindal 2. Jon Olav Voll 1961 Voll 3. Marit Uv 1946 Stamnan 4. Asle Olav Næss 1987 Stamnan 5. Randi Olise Hoel 1945 Voll 6. Ingrid Meslo 1973 Stamnan 7. Jon Kvam 1962 Voll 8. Jorun Lovise Kristiansen 1942 Hoelsjåren 9. Gjertrud Krovoll Herrem 1944 Voll 10. Lars Uv 1975 Staman 11. Marit Flå 1943 Grindal Innset menighet: Navn Fødselsår Adresse/krets 1. Sigmund Ingesønn Joramo 1981 Innset 2. Terje Daffinrud 1960 Ulsberg 3. Knut Strand 1938 Innset 4. Kåre Haugan 1947 Innset 5. Tove Rosset 1969 Ulsberg 6. Jan Atle Strand 1954 Innset 7. Liv Unni Olsbakk 1960 Innset 8. Kåre Inge Nygård 1965 Ulsberg 9. Eva Kristin Lilleindset 1967 Innset Rennebu Menighetsblad

10 Møteplassen Frokostmøte Hoelmoen 19. juni kl 10. Arr Normisjon Åpen kirke -Innset Lørdager kl hele juli. Velkommen! Busstur til Røros 22.juni Vil du være med til Røros og Kvikne? Omvisning i Røros kirke og i smeltehytta. Innom Bjørgan og Kvikne kirke på hjemtur. Avreise 8.30 fra Berkåk menighetshus. Pris kr 580 inkl. alle utgifter og middag betales på bussen. Påmelding Nina May Sneve Havdal tlf / mob Arr. Berkåk menighetsråd/mjuklia Setergudstjenester/ friluftsgudstjenester 17. juli kl 12. Stortjønnvollen, sør for Tysksetra på Innset. Setergudstjeneste hos Skjulshus/Bjørnstad. Samarbeid Innset og Kvikne. Kirkekaffe. 7. august kl 12. Jelan, Gunnesgrenda. Friluftsgudstjeneste med kirkekaffe. Ved dårlig vær blir gudstjenesten flyttet til kirken. Arr. Gunnes grendalag 28. august kl 12. Olsmedalen, Gisnadalen. Setergudstjeneste hos Langklopp/Sundset. Salg av spekemat til inntekt for orgelet i Berkåk kirke. Olsokvandring 29.juli Olsokvandring fra Orkla til Berkåk torg. Frammøte kl 18 på Bruabakken noen hundre meter innover mot Berkåksmoen (det gamle brostedet). Vi går gamle kongeveg forbi Bjerkaker og opp til torget. Odd Uvsløkk er med som guide. På torget/frivilligsentralen blir det kaffe/kaker. Olsok-tanker v/tore Samuelsen. Arr.: Pilegrimsutvalget Rennebu Mjukliastevne 2. pinsedag Kl 11 Gudstjenester i Rennebu og Berkåk kirker. Etterpå fortsetter stevnet med matservering og program på Mjuklia. Se nettsiden eller forrige menighetsblad for nærmere info. Pilgrimsvandring pinseaften 11. juni Vi går fra Gisna bru, grensen til Oppdal, til Havdal skole. Frammøte kl 11. Vi går innom Langklopp Fjellgard og Hæverstølen. Ta med niste. Kaffe ordner vi. Oddvar Halgunset blir med som kjentmann. Pilgrimsprest Hans Jacob Dahl blir også med. Velkommen for å bli med! Arr. Pilgrimsutvalget i Rennebu Rennebu-ord dåffelein - ikke helt frisk drakster - unødig bagasje dona - dugnad (Rennebu historielag) 10 Rennebu Menighetsblad

11 Gudstjenester Pinsedag Tekst: Ap.gj. 2,1-11 INNSET KIRKE kl 11.Konfirmasjon. Ofring til Blåveisen pinsedag Tekst: Ap.gj. 2,1-11 BERKÅK KIRKE kl 11. Ved Petter Gresseth og Snorre Moen. Ofring til Mjuklia. RENNEBU KIRKE kl 11. Nattverd. Ofring til Mjuklia Treenighetssøndag Tekst: Joh 3,1-15 NERSKOGEN KAPELL kl 11. Konfirmasjon. Ofring til Krik Ingen gudstjeneste i Rennebu s. e. pinse Tekst: Luk 14,16-24 RENNEBU KIRKE kl 11.Nattverd. Ofring til Høgskolen i Staffeldtsgate s. e. pinse Tekst: Luk 15,1-10 BERKÅK KIRKE kl 20.Ved Peter Lidegaard. Nattverd. Ofring til misjonsprosjektet s. e. pinse Tekst: Matt 7, 1-5 STORTJØNNVOLLEN, INNSET kl 12. Setergudstjeneste ved Birgitte Bentzrød og Tynset-prest. Kirkekaffe s.e. pinse Tekst: Luk 5, 1-11 NERSKOGEN KAPELL kl 11. Ved Oddbjørn Stjern. Nattverd. Ofring til Maritastiftelsen Ingen gudstjeneste i Rennebu s. e. pinse Tekst: Mark 8,1-9 JELAN, GUNNESGRENDA kl 12. Friluftsgudstjeneste. Kirkekaffe. Ved dårlig vær, i Rennebu kirke. Ofring til KVT. INNSET KIRKE kl 20. Nattverd. Ofring til KABB Ingen gudstjeneste i Rennebu s.e. pinse Tekst: 1 Kor 3,10-17 Berkåk kirke kl 10(merk tida!). Martnasgudstjeneste. Ofring til menighetsbladet s. e. pinse Tekst: Luk 19,41-48 OLSMEDALEN, GISNADALEN kl 12. Setergudstjeneste hos Langklopp/Sundset. Salg av spekemat til inntekt for orgelet s.e. pinse Tekst: Luk 18, 9-14 INNSET KIRKE kl 11. Konfirmantjubileum. Ofring til menighetsbladet. Vandring gjennom rom seter, natur, kirke sept. Frammøte Håggåsetra, Gisnadalen kl 18, 23. sept. Overnatting på Håggåsetra til lørdag. Lørdag vandring til Hævertjønna med overnatting i sælehuset. Søndag går vi videre til Rennebu kirke. Ledere: Børge Dahle og Tore Samuelsen. Ta med sovepose. Dager med refleksjon og ettertanke. Pris kl 900, alt inkl. Maks 15 deltagere, påmelding mob (Dahle) eller mob (Samuelsen) Mer info på Slekters gang Dåp Innset kirke Elvira Strand Vigsel Rennebu kirke Anne Mette Gunnes og Svein Petter Waterloo Gravferd Berkåk kirke Anton Kristiansen Bjørn Dahl Anders O. Sundset Leif Gunnesmæl Rennebu kirke Margrethe Bjørkhaug Ragnhild Gunnes Ingeborg Herrem Olga Voll Arne O. Lundaløkk Rennebu Menighetsblad

12 B-blad FULLDISTRIBUSJON Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysninger om ny adresse. Returadresse: Kjerkveien 5, 7391 Rennebu Konfirmanter i Rennebu rekke fra venstre : Kari Margrethe Gunnes, Johanne Eithun, Victoria Sæther Berg, Mari Rogogjerd, Synnøve Bjørseth Olsen, Lise Marie Hoseth Stang 2. rekke fra venstre : Eirik Hofstad, Ragnhild Hofstad, Karen Bakk, Monja Christina Dverseth Ødegård, Emilie Sæther Flå, Astrid Smeplass, Maiken Knutsen, John Ingebrigt Myrbekk 3. rekke fra venstre : Tore Samuelsen (prest), Gaute Nisja Holthe-Berg, Eivind Tørset, Henrik Lund Frøseth, Audun Faber Næverdal, Fredrik Grøtte, Håkon Hårstad Ytterhus, Mats Andrè Gunnesmo Aftreth, Matias Ommedal, Martin Ek Brattset 4. rekke fra venstre : Eirik Olstad, Øyvind Torsen, Tormod Rise, Erlend Reitås Sæther, Adrian Bergsrønning, John Tore Bruholt Ole Andreas Johnsen Kjeka og Johannes Løvmo var ikke tilstede da bildet ble tatt.