Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.



Like dokumenter
NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

NGU Rapport Grunnvann i Malvik kommune

NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune

NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Årdal kommune

Grunnvann i Lindås kommune

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Ås kommune

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Askøy kommune

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

Grunnvann i Grimstad kommune

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvann i Gjerstad kommune

Grunnvann i Jondal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

Grunnvann i Froland kommune

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

NGU Rapport Grunnvann i Selbu kommune

Grunnvann i Hurdal kommune

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

RAPPORT. Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Grunnvann i Gjerdrum kommune

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Radøy kommune

Grunnvann i Etne kommune

RAPPORT. Verdal kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

RAPPORT. Stjørdal kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Sveio kommune

Grunnvann i Austevoll kommune

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Grunnvann i Osterøy kommune

RAPPORT BEMERK

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Masfjorden kommune

Grunnvann i Vestby kommune

Grunnvann i Vegårshei kommune

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

Grunnvann i Bærum kommune

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Nannestad kommune

NGU Rapport Grunnvann i Åfjord kommune

Grunnvann i Risør kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK

RAPPORT. Lierne kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Namsos. Namsos. Namsos kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Grunnvann i Moland kommune

Kommune: Stange. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Narvik. Narvik

RAPPORT Kongsvik: Mulig

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Tvedestrand kommune

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Nesodden kommune

NGU Rapport Grunnvann i Trondheim kommune

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

NGU Rapport Grunnvatn i Rennebu kommune

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Grunnvann i Eidsvoll kommune

NGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune

Kommune: Åmot. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvatn i Melhus kommune

RAPPORT BEMERK. Forurensning Løsmasse Berggrunn. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

RAPPORT. Verran kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Transkript:

Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø G. Fylke: Nord-Trøndelag Kartblad (M=1:250.000) Trondheim Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet, NGU Kommune: Levanger Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1622 II, 1722 III Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 10 Pris: 50,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Juni 1990 Sammendrag: Rapportdato: 26.02.91 Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Prosjektnr.: 63.2521.12 Ansvarlig: Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Okkenhaug; god i løsmasser, Munkeby; mulig i løsmasser, Øvre Skogn; mulig i løsmasser, Halsan-Torsbustad; god i løsmasser. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommuner som har størst behov i henhold til GIN s målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Emneord: Hydrogeologi Grunnvann Grunnvannsforsyning Forurensning Løsmasse Berggrunn Database

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasserfjell vannforsyning Okkenhaug 7,0 l/s God God Munkeby 0,6 l/s Mulig Mulig Øvre Skogn 5,0 l/s Mulig Mulig Halsan-Torsbustad 2,5 l/s God God 3

Innholdsfortegnelse Rapportene i GIN-programmet Side (2.omslagsside) MULIGHET FOR GRUNNVANN SOM VANNFORSYNING 1 Innholdsfortegnelse 2 1 GENERELT OM GRUNNVANNSMULIGHETENE I KOMMUNEN 3 2 FORURENSINGSKILDER 3 3 PRIORITERTE OMRÅDER Okkenhaug 3 Munkeby 5 Øvre Skogn 5 Halsan-Torsbustad 6 4 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Referanser i prioriterte områder 7 Andre referanser 7 Angivelser brukt på kart Bruk NGU-INFO i grunnvannsarbeidet (3.omslagsside) 4

1. Generelt om grunnvannsmuligheter i Levanger kommune Vannforsyningen i kommunen er hovedsakelig dekket fra større anlegg med overflatevannskilder, men det finnes en rekke private småanlegg basert på overflatevann, gravde brønner og borede fjellbrønner. Det finnes ikke større anlegg basert på grunnvann fra løsmasser. Det er registrert muligheter for større grunnvannsuttak fra løsmasser flere steder i kommunen. De mest interessante avsetningene er breelvavsetningene i området Buran - Okkenhaug - Munkeby og breelvavsetninger ved Torsbustad skisenter, Granheim, indre Skogn og Markabygda. Mulighetene for grunnvannsforsyning fra løsmasser er mindre i de ytre og vestlige deler av kommunen. Bergartene i kommunen er hovedsakelig leirskifer, metagråvakke, glimmerskifer, grønnstein og amfibolitt. Fjellbrønner på Ytterøy som er boret i grønnstein, har ifølge NGUs brønnarkiv en kapasitet på opptil 0.8 l/sek., mens brønner i området Åsen - Skogn som er boret i skifer og metasandstein, gjennomgående har noe lavere kapasitet (opptil 0.5 l/sek). Vannforsyning fra fjellbrønner er mest aktuelt til mindre grender og enkelthusstander utenfor utbygde vassverk. 2. Forurensningskilder. Følgende forurensningskilder kan påvirke påviste grunnvannsforekomster Forsyningssted Avs.nr. Type forurensning ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- Halsan-Torsbustad 1 Infiltr. av kloakk Munkeby 1 Avfallsfylling 3. Prioriterte områder OKKENHAUG Vannbehovet for området er anslått til ca. 7 l/sek. Dagens vannforsyning består hovedsakelig av private gravde brønner, borede fjellbrønner (ca. 10 stk.) og et kommunalt anlegg ved Okkenhaug skole. 5

Uttak av grunnvann fra løsmasser er aktuelt i flere breelvavsetninger langs Åselva (fig. 1). I foten av et stort breelvdelta ca. 3 km SØ for Okkenhaug er det registrert grunnvannskilder som tilsammen antas å dekke områdets vannbehov. Vannanalyser av kildene viser god kjemisk kvalitet. Alle analyserte ionekonsentrasjoner, ph og alkalitet ligger innenfor SIFFs krav til godt drikkevann. Fig.1. Utsnitt av kartblad (M711) 1722-III Levanger, som viser løsmasseavsetninger ved Okkenhaug og Munkeby med muligheter for grunnvannsuttak. 6

MUNKEBY Vannbehovet er anslått til ca. 0.6 l/sek. Det er tidvis kapasitetsproblemer ved dagens vannforsyning som består av en gravd kum med tilsig av grunnvann og overflatevann som blir renset i en sandfiltergrøft. Analyser viser at vannet er av god kjemisk kvalitet. Området har en reservevannforsyning basert på kum og pumpestasjon ved elva. Storparten av forsyningsstedet ligger på en mektig breelvavsetning (fig. 1). Sjansene for større grunnvannsuttak er størst i området SØ for klosterruinene like ved elva. ØVRE SKOGN Områdets vannbehov er anslått til 5.0 l/sek. Dagens hovedvannkilde er Sundetjernet som har noe høyt fargetall. Det er registrert en breelvavsetning med muligheter for grunnvannsforsyning i området (fig. 2). Mest gunstige uttakspunkt er trolig i bekkeravina like nord for grustaket (6110, 70638). Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i form av sonderboringer og eventuelt prøvepumping i dette området. Fig.2. Utsnitt av kartblad (M711) 1722-III Levanger og 1622-II Frosta, som viser en breelvavsetning i Øvre Skogn med muligheter for grunnvannsuttak. 7

HALSAN-TORSBUSTAD Dette området ble prioritert med tanke på vannforsyning til Halsan og til Torsbustad skisenter. Vannbehovet er oppgitt til 2.5 l/sek. Halsan forsynes idag fra Gåssjøen og Langfylla hvor det tidvis er problemer med høyt fargetall.ved Torsbustaden skisenter er det kartlagt en breelvavsetning som er undersøkt med tanke på vannforsyning. Sonderboring og prøvepumping like nedenfor slalombakken (fig. 3) ga positivt resultat. Et 5/4" rør med 1 m filterlengde ga mellom 0.2 og 2.0 l/sek. i 4 forskjellige nivå fra 4.5 til 13.5 m dybde. Vannet er av god kjemisk kvalitet, men kan med fordel alkaliseres da det er ionefattig og har forholdsvis lav ph. Det anbefales derfor at det utføres oppfølgende undersøkelser på avsetningen. Fig.3. Utsnitt av kartblad (M711) 1722-III Levanger, som viser breelvavsetninger i området Halsan-Torsbustad med muligheter for grunnvannsuttak. Det ble også sonderboret i en breelvavsetning ved Granheim (fig. 3). Boringen indikerte sandige masser til 15m dyp, men prøvepumpingen ga bare små vannmengder. Det kan likevel ikke utelukkes at andre deler av avsetningen er godt egnet til grunnvannsuttak. 8

4. Tidligere undersøkelser Nedenfor er det vist en liste over tidligere undersøkelser i kommunen. Listen er basert på tilgjengelige data. Det kan imidlertid finnes mer data som i denne omgang ikke er registrert. - Referanser i prioriterte områder OKKENHAUG NGU - rapport nr. 88.212. Refraksjonsseismiske målinger og elektriske sonderinger SØ for Okkenhaug i Levanger. ØVRE SKOGN Reite, A.J. 1985: Frosta, kvartærgeologisk kart 1622-II M 1:50 000, Norges geologiske undersøkelse. ALLE OMRÅDER Fylkesrådmannen i Nord-Trøndelag, teknisk avdeling,1987. GrunnvannsregisterNord-Trøndelag. Sveian, H. 1981. Levanger, kvartærgeologisk kart CST 133134-20, M 1:20.000 Norges geologiske undersøkelse. Wolff, F.C. 1976: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Trondheim M 1:250 000, Norges geologiske undersøkelse. - Andre referanser Referansenummeret er angitt på kommunekartet. 1 NGU-rapport (0-74227). Rapport vedrørende grunnvannsforsyning til Ytterøy,1974. 9

Angivelser brukt på kart I prosjektet "Grunnvann i Norge" (GiN) er det benyttet et klassifiseringssystem som beskriver muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning. Klassifiseringen bygger på en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann i området sett i forhold til dokumentert vannbehov. Antagelsen bygger for A-kommunene på befaring og geologisk materiale, for B-kommunene i hovedsak på en vurdering av geologiske- og topografiske kart samt tilgjengelig litteratur. God Muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er god. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m) med positivt resultat. Betegnelsen god kan også benyttes hvis vannbehovet er svært lite i forhold til bergartenes/løsmassenes forventede vanngiverevne. Mulig Det finnes muligheter for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet. Dette innebærer at hydrogeologiske undersøkelser ikke er gjennomført. Områder hvor det allerede er utført hydrogologiske undersøkelser, uten sikker positiv eller negativ konklusjon vil som regel være klassifisert som "mulig". Dårlig Mulighetene for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er dårlig. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m.) med negativt resultat. Betegnelsen dårlig kan også benyttes hvis vannbehovet er svært høyt i forhold til forventet vanngiverevne i fjell/løsmasser. 10