Fra veteranfriidrettens historie av Arne Sæther I flere nummer trykker Årbok for friidrettshistorie en føljetong om historien til veteranfriidretten, både i Norge og til dels internasjonalt. Første del tok for seg veteranfriidrettens begynnelse som institusjon med egne klasser, regler, mesterskap og til dels forskjellige øvelser. Norge hadde flere gode veteranutøvere, med vekt på kvinner i første del. Det var menn som dominerte i den lange perioden vi kan kalle «den spede starten» før veteranfriidretten egentlig kom i gang i Norge da det første NM ble arrangert i 1971. Helt fra 1890-tallet finner vi en rekke gode resultater oppnådd av menn som i dag blir betegnet som veteraner. De fordeler seg på mange øvelser, men det er store variasjoner når det gjelder spennet i alder. For å begrense stoffet noe, har jeg valgt å begrense omtalen stort sett til utviklingen av «klasserekordene» opp gjennom årene, selv om disse ikke har vært offisielle i denne perioden. Gjennomgangen viser med andre ord hvordan rekordlistene ville ha sett ut. Tallmaterialet er så omfattende at det er nødvendig å ta øvelse for øvelse. I løpene er det bare manuelle tider i perioden.
Veteransprint før 1971 Det tidligste toppresultatet i 100 meter for MV 35 står Sverre Throndsen (f. 1898), IF Hellas, for med 11,3 sekunder fra 1936. Men året etter «smadret» vår internasjonale storsprinter Gustav A. Hansen (f. 1902), IF Rollo, klasserekorden med 11,0 sekunder. Hansen satte norsk rekord med 10,4 sekunder så tidlig som i 1931. Etter 2.verdenskrig ble Hansens tid, 11,0 sekunder, tangert i 1946 av Martin Bugge Nesset fra Haugesund IL. Nesset var da faktisk 37 år (f. 1909) en meget sterk prestasjon! Hansen og Nessets rekord ble stående helt til 1953, da Ragnar Anfindsen, IF Skjalg (f. 1917) presterte 10,9 sekunder. Bare Tønsberg Turns Thor Moen (f. 1922) har nærmet seg denne noteringen senere, da han løp på 11,1 sekunder i 1957. Haakon W. Tranberg (f. 1917), Kristiansands IF, løp riktignok på 11,1 sekunder i 1954, men usikre vindforhold. Tranberg hadde også 10,4 sekunder som pers fra 1939. I MV 40 noterte Rolf Trolie, Bodø & Omegns IL (f. 1910), tida 12,0 sekunder i 1953. Men Ragnar Anfindsen senket denne klasserekorden kraftig, til 11,7 sekunder, i 1959. I MV 45 og MV 50 har Erling Jenssen (f. 1920), Stord TIF, sterke rekordnoteringer med henholdsvis 12,1 sekunder (1966) og 12,6 sekunder (1970). Det ble ingen resultater av eldre årsklasser før 1971, i hvert fall ikke i statistikken. På 200 meter har vi i MV35 en virkelig veteran hør bare: i 1911 løp Carl O. Olsen, IF Torodd (f. 1896), på 24,6 sekunder. Denne tida ble ikke slått før i 1935, da ovennevnte Sverre Throndsen løp på sterke 23,4 sekunder. Throndsen var da 37 år. Men den fire år yngre Gustav A. Hansen gjorde eminente 22,5 sekunder i 1937, og denne tida har ingen klart å tukte før «i moderne tid». Nærmest har Thorleif Amundsen (f. 1911), SK Oslo-Ørn, vært (23,3 sekunder i -46), Ragnar Anfindsen (23,2 sekunder i 1956), og ikke minst Ottar Eide, (f. 1922), IL i BUL Oslo som løp på sterke 22,9 sekunder i 1957. Det er elleve noteringer i MV35 før 1971. I MV40 er Erling Nilsen (f. 1908), Kristiansands IF, enslig svale med 25,2 sekunder i 1952, og i MV45 noterte Sverre Throndsen 25,5 sekunder i 1947. Sistnevnte rekord forbedret Erling Jensen (f. 1920), Stord TIF til 25,4 sekunder i 1965. Før siste krig finnes bare ett 400 meter-resultat på alle tiders-statistikken for MV35: Sverre Throndsen løp på 52,8 sekunder i 1934, 36 år gammel. Denne klasserekorden ble forbedret med nøyaktig ett sekund i 1946 av Thorleif Amundsen (f. 1911), SK Oslo-Ørn. I 1957 senket BULløperen Ottar Eide (f. 1922) rekorden til flotte 50,9 sekunder. Så er det et par usikre resultater: Emil Frøiland (f. 1910), IL Skjalg, løp på 51,5 sekunder i 1946, og Tormod Haugan (f.
1920), Ranheim IL, gjorde 51,1 sekunder i 1955, men disse to sterke resultatene er ikke bekreftet ifølge statistikken. Men uansett topper Eide for perioden før 1971. Mens det er 16 resultater i MV35, er det ingen noteringer i MV40 og eldre på denne distansen. Hekk Før vi tar for oss resultatene på 110 meter hekk, må det minnes om at hekkehøyden var 106,7 centimeter i alle klasser helt til på slutten av 1970-tallet. Dette har klart begrenset deltakelsen i klassene over 40 år. Tilsvarende ble det på 400 meter hekk benyttet hekkehøyden 91,4 centimeter i alle klasser fram til 1978. I denne øvelsen hadde Norge en av Europas beste før krigen: Konrad Hauge (f. 1903), Oslo Politis IL. Han hadde ei bestetid på 14,8 sekunder i 1932. Som veteran løp Hauge på meget gode 16,0 sekunder så tidlig som i 1938 (MV35). Noe overraskende, må det være tillatt å mene, var det derfor at Erik A. Sæter (f. 1912), mangekjemperen fra Rennebu IL, slo Hauges rekord da han løp på 15,8 sekunder i 1947. Likevel fikk heller ikke denne rekorden stå mer enn 22 dager, for samme høsten løp vår trestegkjempe m.m. Eugen Haugland (f. 1912), Haugesund IL, på 15,5 sekunder, og denne rekorden skulle bli stående i hele 31 år! Bare et par løpere var i nærheten av disse tidene: Thor Moen, Tønsberg Turn, løp på 16,0 sekunder 10 år senere, mens Andreas Larsen-Nyhus (f. 1932), IF Hellas mest kjent som stavhopper, men som også var en god tikjemper, var nærmest med sterke 15,7 sekunder i 1966. Seinere har bare tre løpere i realiteten slått Hauglands hekkeresultat fra 1947 i MV35-klassen! I MV 40 dukker det opp et nytt navn: Simon Vågan (f. 1911), SK Snøgg, var den første under 19 sekunder da han løp på 16,9 sekunder i 1951, og det skulle gå nesten 30 år før denne klasserekorden ble tangert. I 1952 løp Einar Nilsen (f. 1908), Kristiansands IF, på 17,2 sekunder Nilsen og var da 44 år. Bare én løper til klarte 17-tallet før 1970, og det var Einar A. Sæter (f. 1917), Sunndal IL, som presterte 17,4 sekunder i 1957. Einar og Erik Sæter var brødre begge var gode tikjempere. Særlig yngstemann Einar skulle sette sitt preg på veteranfriidretten i mange år. I MV45 ble faktisk det beste resultatet nådd i 1954: Einar Nilsen (f. 1908), Kristiansands IF, løp på 18,3 sekunder det året, bare Erling Jensen (f. 1920), Stord TIF, har truet denne tida med sin notering 18,4 sekunder i 1968. Den samme Erling Jensen er den eneste fra perioden med notering i MV50, hvor han oppnådde 21,2 sekunder i 1970.
Også på langhekk satte Konrad Hauge (f. 1903), Oslo Politis IL, standarden i MV35 da han løp på meget gode 57,9 sekunder så tidlig som i 1938. I fredsåret 1945 noterte Otto Nordlie (f. 1910), IK Tjalve, 58,7 sekunder, og Erik A. Sæter var enda litt raskere, med 58,4 sekunder i 1947. Men først i 1952 ble Hauges tid «truet»: Ole Bjarne Opsahl (f. 1916), IL i BUL, tangerte rekordtiden på 57,9 sekunder. Så gikk det 11 år før noen beveget seg så langt ned på 50- tallet, men Harald Skindlo (f. 1928), Bodø & Omegn IF, senket da til gjengjeld rekorden kraftig da han løp på 56,8 sekunder Denne noteringen toppet lista til 1968, da nok en tikjemper, Ola M. Lerfald (f. 1933), IL Dalebrand, dukket opp på rekordlistene, og kuttet rekorden med en tidel til 56,7 sekunder. Svein Berg (f. 1934), Hvittingfoss IL (som også har vært generalsekretær i NFIF) løp på 58,2 sekunder året etter. I eldre klasser var det ingen noteringer før 1971. Mellomdistanse Også på 800 meter finner vi bare én sterk notering i MV35 før krigen: Olaf Strand (f. 1899), TIL Viking (Bergen), løp på 2.00,8 minutter i 1934. Rekorden ble forbedret til 2.00,1 i 1951 av Knut Karlsen Vaular (f. 1915), IL Fri, og holdt stand til 1955, da Tormod Haugan (f. 1920), Ranheim IL, løp på 1.57,2 minutter han hadde også ubekreftede 1.56,1 minutter samme året! I MV40 er Haugan for øvrig den eneste fra før 1971 med notering blant de 100 beste på årsstatistikk, med sterke 1.59,1 minutter, oppnådd i 1960. Han tok en pause etter dette, men kom tilbake på 1980- tallet. Blant annet derfor er det i eldre klasser ingen aktuelle noteringer på 800 meter i perioden. På 1500 meter er det ingen interessante førkrigsresultater, men i 1946 begynner det å skje noe i MV35: Harald Nettum (f. 1910), IL i BUL, er først ute, med 4.10,4 minutter. Året etter slår bergenseren Odd Rasdahl (f. 1911), TIF Viking, Nettums tid, og løper på 4.08,2 minutter. Så, i 1948, var det en annen kjent langdistanseløper, Thorvald Wilhelmsen (f. 1912), Grue-Finnskog IL, som overtok MV35-rekorden med en kraftig forbedring: 4.03,0 minutter. Øivind Gundhus (f. 1911), IF Hellas, angrep tida i 1949, men klokka stoppet på 4.07,6 minutter Heller ikke Olav Sande (f. 1918), IL Svint, med 4.06,6 i 1954, Odd Rønning (f. 1922), Veldre IL med 4.05,8 i 1957 eller nevnte Tormod Haugan, da Malvik IL, med 4.07,9 minutter i 1959 klarte å straffe Wilhelmsens rekord. Det gjorde imidlertid Ingvald Hagen (f. 1925), IL Gular, da han løp inn til 4.00,7 minutter i 1961. Denne sterke noteringen sto som rekord i MV35 til Hagens klubbkamerat, Arne Hamarsland (f. 1933), knuste den med 3.53,0 minutter i 1968. Mot slutten av perioden i 1970 kom det to sterke
tider til: Rolf Hansen (f. 1933), IL Bygdegutten (4.00,0) og Einar Stokkebø (f. 1935), Vik IL (4.00,8). I eldre klasser løp Øivind Gundhus (f. 1911) på 4.14,2 minutter i 1953 (MV40), på 4.35,0 i 1962 (MV50) og 4.39,3 i 1966 (MV55). Langdistanse Langdistansene er sammen med noen av kastøvelsene de mest typiske veteranøvelsene, og her finner vi relativt mange tidlige resultater. Men heller ikke her fra før siste krig. I siste halvdel av 1940-åra dukket det opp et knippe med løpere som kom til å prege 3000, 5000 og 10 000 meter i veteranklassene i mange år. I 1960-åra kom et nytt «kobbel» av løpere som hevet nivået ytterligere. Vi tar for oss øvelsene i tur og orden, og naturlig nok er det mange «gjengangere» her. Odd Rasdahl (f. 1911), TIF Viking, var først ute med en tid på 3000 meter i MV35: 8.42,0 minutter i 1946. To år senere løp Øivind Gundhus (f. 1911), IF Hellas, bestenoteringen i klassen ned til 8.37,4 minutter. Så gikk det en del år uten toppnoteringer, før Ingvald Hagen (f. 1925), IL Gular gjorde fine 8.42,2 minutter i 1962. Året etter (1963), røk endelig Gundhus MV35-rekord, da Tor Torgersen (f. 1928), IK Tjalve, senket bestetiden til 8.33,0 minutter. Klubb-kameratene fra Lillehammer IF, skiløperen Oddmund Jensen (f. 1928), med 8.41,0 minutter (1963) og Leif Onshus (f. 1929), med 8.40,8 minutter året etter, blandet seg inn i toppen, men først i 1968 fikk rekorden et kraftig puff: vår nevnte rekordholder på 1500 meter, Arne Hamarsland (f. 1933), løp på fremragende 8.21,6 minutter under et stevne på Kronsminde stadion i Bergen. Resultatet er i dag 45 år senere det sjette beste i klassen. Ytterligere tre løpere, Thor Kojala (f. 1932), Ringerike FIK (8.35,0 minutter i 1969), Rolf Hansen (f. 1933), IL Bygdegutten (8.34,8 minutter i 1970) og ikke minst Einar Stokkebø (f. 1935), Vik IL med 8.27,6 minutter i 1970, avsluttet perioden sterkt. I MV 40 hadde Arne Larsen (f. 1909), Ottestad IL, notert 9.10,0 minutter i 1949. Denne rekorden ble forbedret av Einar Nymark (f. 1912), Nymark IL, som løp på 9.07,0 minutter i 1952. Men det var Øivind Gundhus som satte standarden også i denne klassen, med 8.58,2 minutter i 1952. Denne rekorden skulle bli stående i over 20 år, og ingen var i nærheten av den i denne perioden. I MV45 var drammenseren Gundhus nesten i en klasse for seg med 9.02,6 minutter, oppnådd i 1957. Bare bergenseren Arthur Systad (f. 12), IF BFG, var i nærheten med 9.08,8 minutter fra 1959. Gundhus resultat ble ikke utfordret før nesten 30 år seinere!
Også i MV50 dominerte Gundhus (9.57,6 minutter i 1965), men når det gjelder langdistanseløping i de eldre klassene, har det skjedd en liten revolusjon senere, så Gundhus er i dag på 63. plass på norgesstatistikken i MV50! Det er betegnende at ingen utenom Gundhus hadde løpt 3000 meter i MV50 og eldre før 1971, mens statistikken i dag omfatter cirka 100 løpere i flere av klassene, også flere titalls løpere i 70- og 80-årsklassene. Når det gjelder 3000-distansen med hinder, hvor hinderhøyden var 91,4 centimeter i alle klasser, er det bare seks noteringer i MV35 før 1971. Rekorden ble satt så tidlig som i 1949, da Øivind Gundhus (f. 1911), IF Hellas, løp på 9.58,4 minutter. Denne tiden var bare truet av én løper i perioden, nemlig Jan Kystad (f. 1925), SK Freidig, som noterte seg for 10.01,0 minutter i 1960. Øvelsen har så hatt en rivende utvikling, og bare på 1970- tallet kom en serie nye utøvere. På dagens alle tiders-liste er Gundhus på en 52. plass. Det forteller litt om utviklingen. I MV40 har Einar Nymark (f. 1912), Nymark IL, den eneste noteringen før 1971 med 10.25,2 minutter oppnådd i 1953. Neste notering kom først i 1978 i dag er det 48 navn i denne klassen! De lengste distansene På 5000 meter går stort sett kjente navn fra 3000-avsnittet igjen. Harald Nettum (f. 1910), IL i BUL, står med den eldste noteringen i MV35, med 15.37,0 minutter i 1946. Denne tida ble underskredet kraftig i løpet av 1948, først av Einar Nymark (f. 1912), Nymark IL, med 15.30,8 minutter, deretter av Thorvald Wilhelmsen (f. 1912), Grue-Finnskog IL, med 15.13,4 minutter, før Øivind Gundhus (f. 1911), IF Hellas, senket klasserekorden til 15.09,8 minutter Så gikk det 6 år før Olav Sande (f. 1918), IL Svint, «smøg seg» under Gundhus notering med 15.08,2 minutter. Under et militærstevne i 1959 noterte Martin Stokken (f. 1923) seg for 15.07,8 minutter, men stevnets status er per 2015 noe usikker. En annen kjent langdistanseløper fra denne tida, Ingvald Hagen (f. 1925), IL Gular, var nede på gode 15.10,4 minutter i 1960, men først i 1962 fikk rekorden et nytt puff: Tresfjordingen Jakob Kjersem (f. 1925) løp på 15.03,0 minutter. En rekke kjente løpere prøvde seg på distansen, bl.a. Alf Eidsæther (f. 1928), SK Freidig (15.11.8 minutter i 1963), men den som overtok MV35-rekorden var Thor Kojala (f. 1932),
Ringerike FIK, som i 1969 fikk notert 14.56,6 minutter. Samme året var Hamarsland nede på 15.09,2 minutter på distansen. Året etter fikk vi en oppsiktsvekkende forbedring: 14.23,8 minutter av Einar Stokkebø (f. 1935) fra Vik IL! Stokkebøs resultat er, 43 år senere, fremdeles oppe på 6. plass på alle tiders-statistikken. I MV40 løp Arne Larsen (f. 1909), Ottestad IL, på 15.36,0 minutter i 1949, vår eldste notering i klassen. To år etter rundet den velkjente Øivind Gundhus også 40, og forbedret klasserekorden til 15.31,0 minutter. Ovennevnte Ingvald Hagen manglet bare seks tideler på denne tida under et løp i 1965, mens Jakob Kjersem (f. 1925), Tresfjord IL, året etter senket rekorden til 15.17,0 minutter. Denne bestenoteringen skulle bli stående i åtte år bare Leif Bjerklund (f. 1929), Ski IL, var i nærheten med 15.31,4 minutter i 1969. Også i MV45 finner vi uoppslitelige Øivind Gundhus, som satt klasserekord med 16.09,4 minutter i 1956. Fem år senere (1961) løp da 49-årige (!) Arthur Systad (f. 1912), IF BFG, på sterke 16.00,6 minutter! Denne tida var det bare én løper som underskred de neste 20 åra. I MV50 var Gundhus enslig svale, med noteringen 17.00,8 minutter fra 1963. Ingen eldre enn dette løp distansen før 1971. Til sist i denne delen tar vi med 10 000 meter. På denne distansen troner Thorvald Wilhelmsen (f. 1912), Grue IL, klart på toppen i de første etterkrigsåra, med 31.47,8 minutter som han løp på i 1947. Selv sterke løpere som Einar Nymark (32.13,0 minutter) og Øivind Gundhus (32.35,2 minutter), begge oppnådd i 1948, kunne ikke måle seg med Wilhelmsen. I 1955 kom et nytt angrep, som nær lykkes da Olav Sande (f. 1918), IL Svint, gjorde 31.50,4 minutter Nesten like nær var Sverre Fedje (f. 1919), Østre Gausdal IL, som året etter løp inn til 31.59,6 minutter. Den første til å slå Wilhelmsens rekord, ble legendariske Martin Stokken (f. 1923), Politiets IL, Trondheim, som i 1958 løp mila på 31.41,4 minutter. Stokkens bestenotering fikk likevel ikke stå i fred så lang tid: i 1960 var det en annen skiløper og friidrettsutøver som overtok, nemlig Jakob Kjersem (f. 1925), Tresfjord IL, som senket rekorden med nesten 50 sekunder (!) til 30.50,2 minutter! Utover på 60-tallet kom det en rekke gode noteringer på 10 000 meter blant annet av Oddmund Jensen (f. 1928), Lillehammer IL (31.45,6), Arne Hamarsland (f. 1933), IL Gular (31.37,8) samme tid hadde Rolf Hanssen (f. 1933), IL Bygdegutten men den mest oppsiktsvekkende forbedringen kom i 1970-sesongen: den sterke løperen fra Vik IL, Einar Stokkebø (f. 1935), løp på 30.31,0 minutter i Kristiansand! I MV40 er det bare to løpere som peker seg ut i disse årene. Igjen finner vi Øivind Gundhus med sterk tid, 32.44,2
minutter oppnådd i 1951, et drøyt minutt bedre enn tidligere notering i klassen. Først 14 år senere blir denne rekorden flyttet, og igjen er det Jakob Kjersem som forbedrer en Gundhus-rekord: Kjersem løp på 32.21,0 minutter i 1965. Ingen er i nærheten av denne tiden senere i perioden. I MV45 er det bare to løpere på lista: Øivind Gundhus løp på 33.32,4 minutter i 1956, og denne tida underskred Arthur Systad (f. 1912) fra IF BFG, med 33.29,2 minutter i 1961. Først ti år senere finner vi neste notering i klassen. Og i MV50 er Systad alene med 33.56,0 minutter, oppnådd i 1962. Og her skulle det gå 16 år før vi fikk nye resultater i klassen. Men Systads resultat er helt oppe på 7. plass på alle tiders statistikken (blant 77 noteringer), så prestasjonen står sannelig på egne bein! Stafetter var ikke aktuelle før på 1980-tallet. I neste del, som publiseres i neste nummer av Årbok for friidrettshistorie, vil det handle om veteranresultater i tekniske øvelser fra samme periode før det første veteran-nm i 1971. Jakob Kjersem.