GR.NR. 6. ALMLIA (FLAEN)

GR.NR. 6. ALMLIA (FLAEN) Ligger i ei østli vest for Hurdalselva i kupert terreng, men i det store området der de første husa lå, er lia bare svakt hellende ner mot elva. Bakafor garden ligger de høge skogåsene, Liskoln og Nordliskoln som rager 110 meter høgt. Fra det gamle tunet ser en over til Østgreina som folket i Almlia hadde mye omgang med i gamle dager. De var ofte i Feiring og brukte da samme kjerkeveg, men kjerkevegen fra Almli til Hurdal gikk om Rognstad og Burås til omkring 1800, ja ennå lenger, for gamle folk på Rognstad forteller ennå om hossen det glinset og glitret i sølvspenner og gullnåler og vakre klær når Almlifolket kom og reiste til kjerka. Dette hadde de hørt av bestemora og bestefaren sin. Og sannsynlig er det, for Almli har alltid vært en storgard. Etter at husa blei flytt til Flaen i 1833, har de storvegen like utafor døra. I 1673 var grensene i øst til Hurdals-elva (dengang kalt Høvrenelva), i sø til Rognstad og oppetter høgeste Faksenåsen til Fjellsjøkampen, i vest til Skrukklia og i nord til Totenskogen og Høversjøen. *) «Almlia er kanskje samme gard som i biskop Eysteins jordebok er kalt «Almimork», for garden har vært av de største i bygda fra ei tid etter at den blei oppattrydda. Men enten Almlia går tilbake på det gammalnorske Almimork eller ikke, så var det sikkert en ø' gard som blei tatt opp her i begynnelsen av 1600-åra, Alt i kongsjordeboka fra 1624 finner vi «Allmeli» som «ødeplass» ; det var før det var kommet til noen bureising her, så skattlegginga som ødeplass er et sikkert bevis på at det fantes merker etter eller minner om en nedlagt gammal gard. Navnet er også fleire ganger seinere i 1600-åra skrevet i ubunden form, slik som i 1624, så også det kan forsåvidt godt gå tilbake til gammalnorsk tid. 1630 blei Almli skyldsatt til 3 lispund mjøl krongods " i futematriklene fra 1647 av står det som «øde- gaard» (dvs, som fjerdedels skattegard) med skyld 3% lispund, og 1651 ff. er skylda 4 lispund,»når skylda ikke blei satt høgere på den store garden, kan det komme av at størsteparten av åkrene var gjengrodd med skog, Garden hadde jo ligget øde omkring 200 år. Navnet på garden kommer av almetrær som ennå vokser på garden. Almeborken blei mye brukt til å blande i mjølet når det var hungersår før i tida. Flaen er et navn som garden fikk i 1840-åra øa husa blei flytt dit de nå står. Her stod det trulig ei lita stue, husmannsplass, fra før som kaltes Vesle-Flaen. (Se mer om dette i Negardn Ørnark, Sø-Flaen.) Garden var udelt til 1695. Da solte eieren, Anders Simonsen, en del av garden, Nordlia, til en av sønnene i Almli for 80 rd. Nordlia blei da skyldsatt til 2 skinn (uten fratrekk i Almli) og husa på den nye garden blei bygd 1 km lenger nord og høgere opp i lia, men det gikk veg mellom garda. Nordlia blei fra 1831 delt opp i mange småbruk da disse plassene blei solt: Ringen, Dølstua, Stenset, Tangen, Nordenga, Gulliksrud, Elv-enga og Dalen, alle ligger langs elva og nord for garden. Fra Almli er solt Lisbakken (før kalt Midtli) i 1847 og Strand i 1851. (De siste 20 åra er det solt mange byggetomter, særlig fra Strand.) Men snart skulle Almli vokse igjen. I 1833 blei omtrent det halve av Negardn Ømark lagt til: Flaen og Flamarka, og i 1838 blei mye av Garsjømarka innkjøpt. Sida har garden skifta navn og heter nå Flaen. Skylda på disse partene er: Almli 13,07, Ømark 7,42 og Garsjømarka 3,20 skyldmark. I fossen mellom Nordlia og Garsjøen har det stått mølle fra Arilds tid og sagbruk fra 1781 som hadde 2 sagblad i hver si grind, men hadde bare ett vasshjul. Det var justisråd Hagerup som satte opp saga og betalte 2 tønner spansk salt i årlig leie for fossen, ei tønne til Nordlia og ei tønne til Garsjøen. Saga kunne ikke skjæra mer enn 150 tylter tømmer om året. I 1830 blei det satt opp et brenneri og poteter blei kjøpt fra hele Hurdal, spriten blei kjørt til Oslo. Brenneriet som stod i Morojordet, blei revet i 1875 og satt opp som mølle oppe ved fossen: nå Flamølla. Her hadde Flaen også eget elektrisitetsverk før bygda fikk kraft fra Rånåsfoss i 1919. Innmarka i Almli (Flaen) består av store sletter som ligger rundt husa, Flaenjordet, den blei for største delen oppbrutt i 1830-åra og er nokså sandholdig. De herskapelige husa på Flaen er bygd av Andreas Tanberg i 1833. Han var medeier av glassverket som hadde sine egne lover, derfor var et av rommene innretta for arrestanter, med jernstenger for vinduene og gode greier. Disse husa blei taksert for 6000 spd. i 1847. Den nåværende låve er bygd i 1947. De gamle husa i Almli stod øvst i Lisjordet som er 128 mål god jord, ellers var det stort og godt slåtteland rundt omkring her på vestsida av elva. Den gamle bygningen her var på 2 etasjer, det var også brygger- hus, drengestue, to låver med stall under, fjøs, sommerfjøs, sau- og svinehus og 2 husmannsplasser med jord og hus. Almli-husa stod enda i 1847. Innmarka i Nordlia er etter salget i 1831 på 140 mål. Den har en passe helling mot øst, men er gjennomfuret av djupe dalsøkk som går opp og ner i lia. Navnet på Styggdalen, som skiller mellom Almli og Nordlia, forteller litt om lendet her. Husa lå før øvst i jordet og var branntaksert i 1900, hovedbygningen for 3000 kr., treskelåven for 1300 kr., stall-låve 700 kr., fjøs 400 kr., stolpebu 300 kr. og grisehus for 20 kr. Alle husa blei flytt lenger nedover i 1917, dit de står nå. 1

Skogen var før 1800 en av de største i bygda, over 10000 mål. Før 1793 var skogen sameie, men vart da delt mellom Almli og Nordlia. I 1811 blei størsteparten av Almliskogen solt til Eidsvoll Verk og fra 1831 har det meste av Nordlismarka ligget under Hurdal Verk og sida under Eidsvoll Verk. Små-bruka fra 1831 fikk kjøpt litt hver av skogen og seter kjøpte de av Hans Olsen Krabys arvinger for 400 spd. i 1872. Det var det gamle seterbolet, Holen. Dette seterstykke solte de til Haaken Mathiesen i 1908 for 5000 kr, men Nordlia sjøl har lite skog igjen. Den nåværende Flaen skog består av Lismarka på åsen vestafor garden og Garsjømarka og Negardn Ømark-skogen østafor garden, i alt 4600 mål. Seterhavna har vært en stor rikdom for garden. Geitsetra ligger 1 km vest for Nordlia, nedlagt 1857, Holen 4 km vest for Nordlia, nedlagt 1920, Snultra 6 km vest, nedlagt 1903. De to siste setrene har store jordvidder og har nok en gang vært bebodd. Det går sagn om at finnene slo seg ned her og sikkert er det at Tanberg i 1840-åra braut opp mye jord i Holen. Børger skolemester forteller i dagboka si om dette og at mange folk drog dit opp for å se på Tanbergs storverk. Men seterhavna i Almlia var mer enn nok for garden. (I 1833 blei havneretten delt med 2/3 på Almli og 1/3 på Nordlia). Det er fra «Arilds tid» leid bort seterhavn i Snultra til bønder i Eidsvoll og i 1838 kjøpte de Trettestykkje (av Snultra) for 300 spd. til seter, det var Bøhn, Kommisrud, Vengerbakken, Dønnum og Blægstad. Når vi dertil hører at Ullensokningene leide seter-havn i Gjøngsetra, forstår vi litt av det rike seterliv i denne åsen med bjellelåt, kuraut og lokking, og med lek og friing mellom bondegutter og seterjenter i de lyse sommerkvelder. Det var mang ei jente som skifta bosted og blei gardkjerring etter sommeren på setra. (Se om Mari i br. 3 og Ragnhild i br. 4 i Nordlia.) Men gutta kunne være uheldige au når de var på frieri på setrene. Nils Dølstua forteller: «Engang var 'n Laurits Nordlia og 'n far på skytteri inne ved Snultra. Så ville de ta en tur inn til budeia med det samme, enda det var seint på natta. Døra var stengt, men de blei forlikt om at 'n far skulle prøve å krabbe ner gjennom peispipa.. Da 'n far var væl neri pipa og hang i fingertuppa på pipekanten for å finne fotfeste, tok 'n Laurits børsa og skaut rett over pipa og hue på 'n far. Og han vart så bråredd at han datt neri peisen så oska gauv; men da log'n Laurits godt. Denna Laurits'n var en fæl spelloppmaker.» Husmenn må de ha hatt mange av på en slik gard. Det er sannsynlig at flere av de finner som bodde i Almlia i 1686 var husmenn: Henrik Nilsen Hofuedal (Høverdalen), Markus Johansen var «ihuse på Almelie», og Mikkel Gatland var en fattig husmann i 1695. Han gjømte tyvegodset som andre finner, deriblant hans 2 stedsønner, hadde stjålet. Han blei dømt til å henges, men slapp med å betale sin «hovedlodd». (Se om tyveriet på Melby.) I 1801 var det i alt 10 husmenn, 5 på hver gardpart. Matrikkelgarden. *) «1393: 1 «hefseldebo1», dvs. landskylda var 6 ¾ bismerpund smør hvert år, Det svarte til 3 kuhuder à 12 kalveskinn eller 1 skippund mjøl i året, så Almlia var en større eiendom før Svartedauen au. 1624: ødeplass, 1630 skyldsatt til 3 lpd. mjøl, 1647: 3 ½ lpd., 1651: 4 lpd.». 1657 skattet av 2 hester, 14 kyr, 8 sauer og 4 geiter. 1664: gitt tiende av 5 ½ tn. bl.korn og 20 tn. rug. 1665: God skog og rydningsland, har bekkekvenn. 1722: Bratt og berglendt, god jord, men noe frostlendt, skog, seter og heimehavn, får høy fra skogen til kyrne. 2 husmanns-plasser med 1 kvartil utsæd.. Fikk matr.nr. 153. Skylda foreslått satt opp med 15 lpd. til 20 lpd. 1739: Har granskog til sag og hustømmer, gjerdefang og brendeved. 1803: En betydelig gard, har 6 hester og 28 kyr, overflødig havn og skog som innbringer betydelige summer. Skylda foreslått satt opp med l ¼ skippund tunge. 1819: Almli har 5 plasser, stor skog og god havn, Nordlia har 5 plasser, men litt mindre skog, avgift av kvantumsag. Glassverket: 3 skogstykker (av Nordlia). Jens Olsen har skog og havn etter utvisning. 1865: ny skyld: Nordlia: 9-4-6, Almlia: 12-1-7, tilsammen 22 dl. - 0 ort - 13 sk. Almlia har 147 mål åker, 90 mål eng, stor skog. Lisbakken: 59 mål åker, 63 mål eng. Stranda: 23 mål åker, 160 mål eng. Setra: 100 mål utslått. Øverby: 8 mål åker, 51 mål eng. Ringen: 47 mål åker, 184 mål eng, 1/8 mil fra hovedvegen. Elvenga: 18 mål åker, 42 mål eng. Dølstua: 9 mål åker, 41 mål eng. Gulliksrud: 22 mål åker, 34 mål eng, 118 mil fra hovedvegen. Nordenga: 7 mål åker, 53 mål eng. Nordlia: 45 mål åker, 200 mål eng. Tangen: 44 mål åker, 88 mål eng. Holen: Setervoll med 60 skp. høy. Steinset: 9 mål åker, 45 mål eng. Dalen: 14 mål åker, 30 mål eng, ligger avsides. Snultra: 27 mål setervoll, havnerett til 80 storfe. 2

Arealer og fehold i 1950-åra. Dekar Bruk Hest Kyr Sauer Dyrka Eng Skog Havre Bygg Hveite Poteter Almli (Flaen) 4 18-300 50 4300 60 50 15 20 Lisbakken 1 8 10 65 25 100 21 2-6 Strand 1 6 10 46 60 110 10 6-5 Nordstrand - 2-5 23-1 - - 3 Øverby - 2 2 10 25 30 3 - - 2 Skjelstad fra Garsjø - 2-5 8 - - - - 1 Ømarksbakken 1 6-40 35 180 10-3 4 Frydenlund av Ømark - 2-8 17 50 2 - - 1 Nordlia 2 10 6 60 80 100 15 4 4 5 Elvenga - 3 4 12 23 80 1 2-2 Gulliksrud - - - 35 40 120 6 6-3 Steinset - - - 10 40 100-2 - 1 Dølstua 1 3 3 25 15 200 4 1-3 Nordenga - - - 15 40 70-2 - 2 Tangen 1 5-30 40 250 9 - - 4 Sø-Ringen 1 4 4 16 30 175 3 2-3 Nord-Ringen 1 5 6 40 45 340 10 3-5 Ringstad (nybrøtt) 1 3-12 8 - - 2-2 Myrhaug (nybrøtt) - - - 11 20-3 - - 2 Nordlisdalen - - - 44 mål innmark i 1864 Englund av Tangen - - - 4 6 - - - - 1 Nordby - - - 4 6 - - - - 1 Finstad - - - 8 20 - - 2-1 Buskap, utsæd og avling av korn (i tønner) på matrikkelgarden. År Hester Kyr og ungfe Sauer Geiter Utsæd Avling 1661 1 6-4 5-1 ½ 10 1665 1 7-3 6 3 1 ½ 13 1722 5 34 25 11 10 ¾ 45 1819 13 55 - - 24 ¼ - 1845 16 85 112 57 45 ½ 322 1875 16 76-28 64-54 - Buskap og utsæd av alle slag på de enkelte bruk i 1865. Bruk Hester Kyr Sauer Geiter Svin Hvete Rug Bygg Bland Havre Erter Potet Flaen 7 48 12-2 - 1 ½ 3 10 - - 80 Lisbakken 1 7 11-1 - - ½ 4 - ¼ 7 Stranda 1 5 10 2 1 - - ¾ - 2 ¼ 6 Øverby - 3 3 - - - - ¼ 1 ¼ - 1/8 2 ½ Haugen - 1 2 - - - - 1/8 - - - 2 Bråtåenga - 1 3 - - - - ¼ - - - 2 ¼ Frydenlund - 2 4 - - - - - ¼ - - 2 Nordlia 2 11 12-1 - - 1 3 5/16 2 ¼ 11 Dølstua - 5 7 - - - - 5/8 2 - - 6 Gulliksrud - 4 2 - - - - ½ 1 ¼ - ¼ 6 Elvenga 1 4 6 - - - - 5/6 1 1-6 Ringen 2 13 16-1 - - 1 ¼ 3 ¾ ½ ¼ 8 Tangen 2 8 9-2 - - 5/8 4 1 1/8 12 Steinset 1 4 3 - - - - ¼ 1 ½ - - 2 ½ Da1en - 2 3 - - - - 1 ½ - - - 6 3

Gardsamfunnet i tall År Bondefolk Tjenestefolk Husmannsfolk Fattigfolk Arbeidsfolk Handverksfolk I alt 1711 16 6 9 - - - 31 1762 5 7 12 - - - 24 1802 12 9 49 4 1-75 1865 76 12 19-23 25 155 Eiere. I «Almimork» som trulig er Almlia åtte Hurdal prestebol i 1393 et «hefseldebo1» (se matrikkelgarden). Men etter Svartedauen lå garden under kongen liksom alle de andre garda på vestsida av Hurdalselva (se Haug). Det var ikke vanlig at kongen la under seg prestebolsgods, men på en eller annen måte er gardene forbyttet, slik at øvre Ømark blei prestebolsgods i nyere tid. Kanskje presten syntes det så bedre ut på Ømark, navnene lignet hverandre, begge gardene hadde ligget øde og folk kunne vel ikke si det så helt sikkert etter så lang tid, og prestene var mektige karer den gangen. Dessuten lå kanskje både Åfleti og Nautslid, som også prestebolet hadde del i, her i Ømarksområdet, så det var vel ikke så rart om eiendomsforholdet var innfløkt. I 1663 er Anders Simonsen eier, og i 1691 er brukeren blitt eier. Brukeren av Almlia solte til Eidsvoll jernverk i 1811 for 20.000 rd. I 1827 blei denne garden igjen solt til brukeren. Brukeren i Nordlia solte til løytnant Tanberg i 1831, men sønnen kjøpte igjen en del innagjerdes med litt skog alt i 1833. Resten av innmarka med en del skog blei solt til småbrukere og skogen blei kjøpt av Eidsvoll Verk etter at glassverket blei nedlagt 1896. Brukere. Den første br. som er nevnt i bygningsskattelistene er : I) Lars Almeli i 1639. Han er trulig g. m. Ingeborg, som må være enke i 1651, for da bruker hun hele garden. De har 3 barn som er nevnt: Lars og Sverkel som slo prestens sagmester i Eidsvoll med kjepper i 1658 og Even som betalte ½ dl. i skatt. Eldste sønn bruker halve garden i 1657, men får sida hele: II) Lars Larsen, f. 1630, br. 1660-98. Barn: Einer, Ola og Gullik (g. 1693 m. Margrete Kristoffersd. Wessel) og Jonas. I 1686 hadde br. to finner til husmenn: Henrik Nilsen, kommet fra Toten og Markus Johansen med sin mor. De bodde visstnok i Dalen, for der er det 2 plasser i 1696. Lars hadde også andre finner på eiendommen sin, men ellers var både han og faren av de stille i landet som sjelden kom i tingbøkene. Etter tienden i 1680-åra høsta han over 20 tn. rug om året, dette forteller at han var flink til å rydde bort skogen og gjøre åkrene store som de hadde vært før Svartedauen. Garden måtte også være litt av ei gullgruve, for i 1691 kjøpte han garden av assessor Simonsen og delte den i Almlia og Nordlia, så to av sønnene kunne få hver sin del. Einer og Ola var også g. m. hver si søster, Anne og Rønnaug Isaksdøtre. De var trulig fra Toten og av finnefolk. Dette må en tru, fordi Almlifolket var mye i lag med finner, og flere av barna i Nordlia blei gift til finnefamilier. Almlia (Lie ). 1) Einer Larsen, br. 1698-1748, g. m. Anne Isaksd. Barn: Isak (se Garsjøen), Lars (se Stranda), Jørgen, Ola (g. m. Kari Ner-Rognstad), Frants (g. m. Eli Børgesd. Øver-Rognstad), Anne, Mari (g. m. Jon Olsen Garsjøen), Magnhild (g. m. Ola Iversen Midtli). Kona Anne døde 1717. På skiftet var det en masse redskap og inventar, bl. a. sølvskje, 3 kobberkar, brennevinskjel (sammen med Nordlia), mange skjørt og trøyer med den fineste kledeskjole til 7 rd. (2 ku-verdier), 4 hester, 16 kyr og 10 ungdyr. Presten fikk ei ku for gravprekenen. Av hus er nevnt: Dagligstue, kove, stolpebu og loft. Einer gifta seg sida med enka Marte Iversdatter Opperud og fikk 3 barn: Ulrik (Gjøding), Katrine og Anne som sida krever arv i Opperud etter mora. Einer var lagrettemann fra 1700. Sønnen Isak bygsla først halve Garsjøen, men etter farens død tar han over Almlia : 4

2) Isak Einersen, f. 1701, br. 1748-57, g. m. Mari Evensd. Ømark. Barn: Even. Isak ga 220 rd. for garden og tok pantelån på 180 rd. hos svogeren, Børger Ømark. 3) Sønnen Even Isaksen, br. 1757-92, g. m. Berte Gudbrandsd. Knai. Barn: Kari, Mari (g. m. Gudbrand Frantsen Rognstad). Berte døde 1768 og Even blei g. m. Anne Katr. Ingebretsd. Barn: Isak, Berte (g. m. Halvor ~n Bjerke i N. og 2. g. m. Jakob Rud, Nannestad), Dortea (g. m. Isak Jørgensen Rognstad), Marie (g. m. Gudbrand Rognstad), Inger (g, m. Isak Pedersen Eng, Almli), Maren, Kari (g. m. Even Larsen Garsjøen). Br. ga 380 rd. for garden. Br. døde i 1792 og eide bl. a. en bibel, Medelbyes huspotil, det halve i en lovbok, fiolin med bue, to store sølvstøp og et mindre som enka hadde fått i friergave, obl. i Habberstad, E., 337 rd., obl. i Bålsrud, F., 122 rd. og obl. i Bertil Larsen Knais eiendom 214 rd. Enka giftet seg på ny med : 4) Kristian Olsen Haug, br. 1792-1814. Ingen barn. Br. kjøpte Nordlisdalen av Nordlia i 1804 for 350 rd. og solte plassen igjen til Jens Olsen i 1808 for 500 rd. Nordlisdalen var nå skyldsatt til 1/3 lpd. Da kona Anne Katrine døde i 1811, blei Almli solt til Carsten Anker for 20 000 rd., boet hadde da en netto på 12.965 rd. Kristian Olsen ga et legat på 100 rd. til sognet, som skulle brukes til bøker for fattige skolebarn. Han tenkte sida å gifte seg med Berte Toppenhaug i Holter anneks, som han hadde blitt kjent med da han var møller hos Ole Hansen Krogfoss, men det blei nok ikke noe av, for Kristian Olsen døde i Almlia i 1816. Husa forteller om velstanden i Almlia i 1811: Ei stue, ei gamlestue, to kammers, på salen, på det gamle loftet, på gangen, i vognskjulet, i vedskålen, på kønnbua, på søndre bu, i stallen, i mjølkebua, i fehuset. Den nye eier bygsla bort garden til : 5) Even Larsen Garsjøen, f. 1780, br. 1814-47, g. m. Kari Evensd. (datter av br. 3). Br.s farmor var Mari Enersd. (datter av br. 1). Barn: Anne Katr. (g. m. Mads Olsen Ekern, Ø. Toten), Inge Karine, Laurits (g.m. Else Marie Larsd. Dokken). Denne sønnen kalte seg L. Lie og brukte ei tid Søstun Melby. (Se br. 6 Melby.) Neste eier av Almlia bruker garden sjøl: 6) Løytnant Andreas Tanberg, f. 1784, død 1848, medeier i Hurdal glassverk, br. 1847-54, g. m. Birgithe Cecilie Pind. Barn: Gunhild (g. m. korpslege Jørgen Gløersen), Petter Martin, f. 1810, død 1859. Tanberg hadde alt 1827 og 1838 kjøpt en part i Almli, men brukeren Even Larsen hadde fra 1814 fått rett til å drive garden på livstid. I 1831 kjøpte han Nordlia og i 1847 resten av Almli (Lisbakken og Stranda var da unnasolt). I 1833 kjøpte Tanberg Negardn Ømark for 800 spd. og solte den øvre part til løytnant Pål Moltzau for 300 spd. På den delen Tanberg hadde igjen bygde han samme året opp flotte hus, våningshuset står ennå, og stedet blei hetende Flaen. Et av rommene ble innreid til arrestrom for ustyrlige glassverksarbeidere. I 1838 kjøpte han skogen med et par plasser av søndre Garsjø, nå kalt Garsjømarka. Fra 1847, da han tok over Almlia, bygde han bru over elva og slo denne store eiendommen i hop med Flaen, som var et nybrottsbruk å kalle. Han satte bort åkerbrytinga på akkord til arbeidsfolk i bygda, og mange er kommet inn i forliksprotokollen fordi de ikke fullførte arbeidet. Tanberg dyrka mye poteter til brenneriet som han satte opp på Morojordet. Mange bønder leverte også poteter dit. Etter br.s død blei garden drevet av enke og barn, til sønnen, verkseier Petter Tanberg solte Flaen for 10.000 spd. til : 7) Proprietær Gudbrand Larsen Trandem fra Aurskog, br. 1854-75, g. m. Maren Bastine Hals. Barn: Petra (g. m. Juel på Viken) og Mathilde. I 1863 solte han et Garsjøbruk til Garsjøsmeden og hans bror Even, de fikk ved og havnerett i Garsjømarka. Da Larsen blei bruker, hadde de tre eiendomsdelene følgende skyld: Almlia 8-3-0, Garsjømarka 2-1-13 og Flaen av Ømark 1-1-6. Brenneriet blei revet før 1870 og bygd opp att som mølle ved Garsjøsaga, som i Tanbergs tid var lagt til garden. Larsen solte Flaen og kjøpte att Skaugum i Asker og Vesle-Rustad i Hurdal. 8) GrossererBacker m. fl. kjøpte garden i 1875 for 26.000 spd. Hogg ut skogen på 5 år og solte eiendommen for 42 000 kr. til : 9) Olaf Enersen Søberg og Tron Enger fra Løiten, br. 1880-1937. Søberg bruker alene fra 1908. Han var g. m. Trine Lund, ingen barn. Søberg og Enger dreiv landhandel og meieri, kinna smør og ysta ost, nedlagt 1915. Brukerne dreiv både skogen og jorda godt og dreiv mølle og sagbruk med kraft fra eget. elektrisitets- verk, anlagt 1914. Enka bygde ny låve, fjøs og stall i 1930. Søberg ga penger til gamlehjem i Hurdal 1928 og til elektrisk lysanlegg i kjerka i 1919. Over til ny bruker: 10) ArneRognlien, f.1907, br.1937-,g.m. Aase Fossheim. Barn: Anne-Marie, Anton, Inger Rikke. Br. ga 475.000 kr. for garden og har solt husmannsplassene Frydenlund og Sø-Bråtaenga til brukerne. Han har modernisert mølla, som nå er den eneste i Hurdal, og flyttet sagbruket ned til Flasvingen, kjøpt traktor, mjølkemaskiner og skurtresker. På garden er det arbeid for 4 mann om sommeren, og for 8-10 mann i 5

skogen om vinteren. Nå er det bare 1 husmannsplass igjen, Skjelstad, ved den gamle Trondheimsvegen. Arne er bl. a. formann i forstanderskapet i Hurdal sparebank. Nordlia. Da assessor Anders Simonsen i 1695 solte den nordre delen av Almlia til sønnen på garden, blei Nordlia skyldsatt til 2 skinn. Han betalte 80 rd. og fikk også med to husmannsplasser, den ene var Dalen oppe mot Høversjøen. I 1721 er Nordlia ført opp med 1 2/3 lpd. tunge og Almlia med 3 1/3 lpd. tunge. Denne Almli-sønnen som først kom til Nordlia var : l) Ola Larsen, br. 1695-1739, g. m. Rønnaug Isaksd. Barn: Lars, Isak (gift og død i Sjeldrup, Ålborg stift i Danmark, etterlot seg 2 barn: Søren og Ulrikka), Kristian (g. til Stefferud i F.), Anne (g. m. Ola Olsen Søstua Lundby), Marie (g. i Oslo, siden Bragernes), Magnhild (g. m. Kjeld Burås), Ingeborg (g. m. Kristoffer Olsen Almlieie), Katrine (g. m. Ola Larsen Knai), Boel (g. m. Even Andersen Brattlieie). En kjerkesøndag i Feiring 1704 fikk et etterspill. Kona i Almli, Anne Isaksd., forteller i retten: Tredje pinsedag var hun i følge med mannen Einer og hans bror Ola Nordlia fra kjerka i Feiring, og da de to gikk inn på Røsrud gikk hun i forvegen til Negardn Ømark. Ola Nordlia kom etter utpå kvelden og var da litt full. Han satte seg på krakken ved ovnen ved sida av Ola Ømark. Anne Almli vakna utpå natta av at Ola Ømark slo ned ølskåla. Da sa Ola Ømark til Ola Nordlia: «Du vil væra større enn oss alle, din saupisker, din saubjønn.» Etter å ha brukt munn og tretta om noen sauer som var blitt borte på Ømark, la Ola Nordlia seg i høgsetet og sov til utpå morgenen. En tredje bror, Jonas Almli og finnen Johannes Garsjø, sa også de hadde hørt dette. Johannes's kone Lisbet hadde gått til Ømark og spurt Ola om det var sant at han hadde kalt Ola Nordlia en saubjønn. «Ja,» svarte han, «men je la ikke noe uærlig i det.» Lisbet sa at Ola Nordlia var sint for alt snakket. Futen spurte Ola hvorfor han ikke hadde kommet til tinget med denne saka før. Til det svarte han at han hadde ikke tenkt å bry seg om det, men nå begynte folkesnakket å komme helt til Toten, hvor han hadde folket sitt, derfor måtte han søke futens og rettens hjølp. (Det interessante her er mannjevninga mellom de største garda i 1704.) Skiftet etter kona, Rønnaug Isaksd. 1726, viser hvor rik Ola Larsen var: 2 store sølvbeger med navn og årstall (2 ku-verdier), kobberkjeler (5 ku-verdier). Av hus er nevnt dagligstue, ei nattstue, ei underbod og ei stolpebod, en masse redskap og innbo, 2 hester, 12 kyr, 7 ungdyr, 20 sauer, 7 geiter og 4 griser. Da barna gifta seg, fikk de i heimegave: Lars Knai: 2 kyr, 1 kvie, 4 sauer, 2 geiter, skinnfell, hampelerretslaken, handkle og ei gryte. Kristian Stefferud : 2 kyr, 2 sauer, skinnfell, laken, handkle og ei kvie. Anne Lundby: 2 kyr, 1 kvie, 3 sauer, skinnfell, dyne, laken, handkle, hynder, ei jerngryte og ei kiste. Mari på Bragernes: 2 kyr, 1 kvie, 5 sauer, skinnfell, hodepute, laken, ridesal med biksel, 1 hest. jerngryter. Ola Larsen gifta seg sida med enka Kari Johansd. Langård i F., men de fikk ingen barn. Da Ola døde i 1739, tok eldste sønnen garden og Knai, som han eide fra før, dreiv han som underbruk. 2) Lars Olsen, br. 1738-49, g. m. Mari Olsd. Arstun Knai. (Se om barna på Knai.) Ragnhild, Rønnaug og kanskje Anne blei g. m. finner. Over til nesteldste sønn for 250 rd. : 3) Ulrik Larsen, f. 1720, br. 1749-89, g. m. Ragnhild Olsd. Lundby (søskenbarn). Barn: Lars, Jens (g. til Høvern), Anne (g. m. Ola Halvorsen, Almlieie), Katrine (g. m. Gudmund Steffensen Bjørnstad i F. Han kjøpte halve Stefferud av svigerfaren i 1797 for 350 rd.), Mari (g. m. Ola Jensen Dønnum). Ulrik leide bort damfeste for Garsjøsaga til byfogd Hagerup i 1781 og fikk ei tønne spansk salt om året. Over til eldste sønn: 4) Lars Ulriksen, f. 1755, br. 1789-1831, g. m. Marte Ingebretsd. Barn: Inger Marie, Ulrik, Lars, Ragnhild (g. m. Ingebret Kristoffersen Bøhn i E. Han lå i seter på Snultra), Ingebret (g. m. Oline Osvolden ved Høversjøen). Br. bygsla bort Tangen i 1795 og solte Nordlisdalen i 1804 for 350 rd. Til slutt solte han hele garden til Andreas Tanberg for 3.000 spd. og tok føderåd, men sønnen fikk bruke garden: 5) Ulrik Larsen, f. 1795, br. 1831-60, g. m. søskenbarnet Margrete Gudmundsd. Bjørnstad i F. Barn: Marte Katrine (g. m. Hans Frantsen Lille-Rustad), Anne Marie (g. m. Gulbrand Gulliksen Ruud), Lars, Inger, Gorine. Straks Tanberg hadde kjøpt Nordlia i 1831, begynte han å selle ut i småbruk: Ringen, Elvenga, Dølstua, Gulliksrud, Nordenga, Stenset og Tangen. Han solte også Snultra til Eidsvollsbøndene. For disse bruka fikk han igjen det han hadde betalt for hele garden. Det som var att innagjerdes og et skogstykkje og ei kalvelykkje fikk Ulrik Larsen kjøpe tilbake for 1200 spd. i 1833, men flere tusen mål gikk med dette tapt for garden og blei «Verkensskog». Over til eldste sønn for 1300 spd. : 6

6) Lars Ulriksen, f. 1830, br. 1857-88, g. m. Marte M. Olsd. Søstua Lundby. Barn: Laurits, Ole Kr. (USA), Ludvik (g. til Hol på Toten), Ingeborg (g. m. Otto Rognlien), Mathilde (g. m. Hagbart Elvbakken). Salg til eldste sønn for 5.000 kr. : 7) Laurits Larsen, f. 1862, br. 1889-1914, g. m. Karine Olsd. Lium i F. Barn: Ole, Marie (g. m. Eivind Lande i Setersdalen). I 1907 solte br. Nordlia til Haaken Matbiesen for 22.000 kr. Sønnen blei bruker: 8) Ole Lauritsen, f. 1884, br. 1914-51, g. m. Else Bundli. Barn: Ludvik, Karina (g. Kjeldstadli ved Hamar), Elise (g. m. Rolf Garsjø). Ole kjøpte att garden innagjerdes av Matbiesen i 1915 for 5.000 kr. Han flyttet alle husa på garden i 1917 dit de nå står. Over til sønnen for 24.000 kr. : 9) Ludvik Olsen, f. 1909, br. fra 1951-, g. m. Kari Olsd. fra Valdres. Barn: Else og Berit. Lisbakken (før Midtli). 1) Ola Iversen Røsrud, br. 1730-62, g. m. Magnild Enersd. Almlia. Barn: Iver og Anne. Br. var husmann i Midtli (Lisbakken) for svigerfaren (og svoger se br. 1 Almli) Einer Almlia og seinere svogeren Isak. Husmannen hadde hest og 1 ku, 3 sauer og 4 geiter, men da han døde, var han skyldig husbonden 5 rd. og derfor tok Isak Almli den raue merra på 4 år han etterlot seg. 2) David Gudmundsen fra Bjerke i Feiring (NAB: nå Eidsvoll) br. etter 1762-91, g. m. Anne Davidsdatter Barn: Gulbrand (g. m. Margrete Olsdatter Rognstad), Gudmund (g. m. Else Larsdatter Garsjø), Marte (g. m. Jon Knutsen Rognstad), Mari (g. m. Gulbrand Olsen Sand), Berte. Brukeren var smed på Hurdal verk, hadde 180 rd. da han døde i 1791 og mange bøker: Brockmanns huspostil, Hubners geografi, Det nye testamente, 3 salmebøker, Om den sande Kristendom, Tids mørket, Lås for mund og band for tunge, Evangeliesange, Kristendommens kjerne, Fire døtre, Den barmhjertige Samaritan, Det bibelske regnebret, En tegnebok. Han hadde også et åtte dagers ur med kasse, mye smedredskap og bl. a. en tollekniv med sølvbeslag. Over til svigersønnen : 3) Ola Knutsen Rognstad, f. 1760, br. 1791-1834, g. m. Birte Davidsd. Barn: Anne Katr. (g. m. Halvor Abrahamsen fra Tomta, stamfar til den seinere Rognlislekt), Knut, Marte (g. m. Hågen Andersen Nordli-Tangen), David (g. m. Olea Jensdatter Dalen), Mari (g. m. Kristian Andersen Holmstad), Ola (g.m. Berte Hansdatter Osvolden). Over til sønnen: 4) Knut Olsen, f. 1787, br. 1825-46, g. m. Anne Olsdatter. (NAB: 2 ord er uleselig) som kjøpte Lisbakken i 1847 av verkseier Knudsen. Bruket ble verdsatt til 1/8 av gardens skyld, og prisen var 1.200 spd. 5) Kristoffer Olsen, br. 1847-56, han solte for 800 spd. ti1.: 6) Ole Johnsen fra Ås, Eidsvoll, br. 1856-79, g. m. Anne Olsdatter. Barn: Berte Marie, Jonette, Jens. Br. eide også en part i Haug-skogen. Han solgte til ny br. for 8000 kr. : 7) Ole Evensen, Hoe1. i Eidsvoll (trulig av Ømark-slekt), f. 1835, br. 1879-96, g. m. Anne Margrete Davidsd. Røsrud. Barn: Even (i Oslo)..Ditmar, Isak og Markus (i USA), Anna Mathilde, Borghild, Marie og Olaf (i Oslo), Jens (i USA). Br. solgte til sønnen: 8) Ditmar Olsen, f. 1865, br. 1896-1930, g. m. Olga Gulbrandsdatter Rognstad. Barn: Ove, Marta og Borghild (g. m. skredder Thorleif Andersen). Br. var underoffiser og blei forfremmet til kaptein, han var også ordfører i Hurdal ei tid, før 1920. Over til svigersønnen : 9) Trygve Eriksen Knai, f. 1896, br. fra 1930-, g. m. Marta Ditmarsdatter Hoel. Barn: Ove Hoel- Knai. Br. var herredskasserer i Hurdal fra 1922 til 1954. Strand. Trulig flyttet sønnen av br. 1 i Almli, Lars Einersen, hit i 1730-åra og i 1762 bodde Frants Larsen her (vel en sønn av Lars) og han hadde mange barn, de fleste slo seg ned i Garsjø, men ei datter blei g. m. den første sikre bruker som var husmann i Almli: 7

1) Jens Abrahamsen, f. 1761, br. 1785-1826, g. m. Ingeborg Frantsd. (Lishagen?). Barn : Frants, Abraham, Isak, Birte, Marie, Katrine og Anne. Sønnen tar over : 2) Abraham Jensen, f. 1785, hr. etter 1826-36, g. m. Mari Davidsd. Opsal i E. Barn: Inge, Mathea, Johanne, Isak, Maren Olava. Over til ny br. : 3) Fullmektig på Hurdal verk, Nils Nilsen Kolterud fra Nordre Land, br. 1837-57, g. m. Kari Hansd. Barn: Ingeborg, Hans, Pauline Marie, Laurentse Sisilia, Hilda Oleana, Petter Martin, Jørgen Nikolaus, Agnette. Br. kjøpte Stranda av P. M. Tanberg i 1851 for 400 spd. Over til svigersønnen for 907 spd. : 4) Isak Gulliksen Gulliksrud, br. 1857-67, g. m. Ingeborg Nilsd. Barn: Nikoline, Gunerius,.Jørgen, Olaf, Pelle, Hansine, Torvald. Da br. gikk konkurs i 1867, blei bruket tatt over av konas søstermann for 800 spd. : 5) Hans Davidsen Røsrud, f. l830, br. 1867-89, g. m. Agnette Nilsd. Kolterud. Barn: David (USA) og Nikoline. Br. bodde på Solsrud da barna blei født 1859-66. Over til svigersønnen som var sønn av skoleholder Ola Larsen Bålsrud: 6) Ferdinand Olsen, f. 1856, br. 1882-1923, g. m. Nikoline Hansd. Barn: Ole og Trygve (i Kanada), Hans (g. m. Katrine Lauritsd. Ruud), Emil, Nils (g. m. Ågot Eidseter), Inga (g. m. Nikolai Bundli), Frithjof (stasjonsmester på Minnesund), Otto (kjøpte Nordstrand av faren), Tora (g. m. Kasper Fagerli). Br. var mye med i herredsstyret og var formann i jordstyret i mange år. Over til sønnen : 7) Emil Ferdinandsen, f. 1887, br. 1923-48, g. m. Emma Lauritsd. Jensrud. Barn: Signe. Br. var i USA før han tok over garden. Over til svigersønnen : 8) Gunnar Oskarsen Haugen Høverroa, f. 1911, br. fra 1948-, g. m. Signe Emilsd. Barn: Ase, Gerd og Else Marie. Nordstrand. Br. kjøpte jord av faren og bygde opp husa i 1922 (nord for Strand). l) Otto Ferdinandsen Strand, f. 1896, g. m. Marta Martinsd. Bråten. Barn: Harald (møller på Flaen mølle), Fredrik, Solveig (g. i Nittedal), Ingrid (g. m. Andreas Trandum i E.), Gerda, Reidar. Br. var vegvokter på Østsivegen i 1930-åra, sida emissær for misjonssambandet. Husmannsplassene i Almlia. Lishagan, Lisbråten og Haugen er lagt ner for mange år sida, bare grunnmurene forteller hvor de har ligget. Jorda er lagt under Flaen. Øverby (ova Lisbakken). l) Skomaker Even Jensen, f. 1829, br. 1864 til etter 1875, g. m. Marte Nilsd., begge fra Toten. Barn: Berte Marie, Jørgen, Anton, Emil, Nils, Hilda Amalie. 2) Husmann Andreas Kr. Rognstad, f. 1874, br. 1915-44, g. m. Gunda Antonsd. Rognstad. Barn: Anna (g. m. sveiser Kasper Sørli), Knut, Anders, Pål, Ola og Gunner. Andreas kjøpte plassen i 1931 av Thrine Søberg. Over til sønnen: 3) Pål Andreassen, f. 1910, br. fra 1944, g. m. Kaia Olaf sd. Bjørtomt. Barn: Kari, Aslaug, Oddveig. Skjelstad (nord for Flaen) er den eneste husmannsplass som er igjen på Flaen nå. 1) Martin Lauritsen Skjelstad, f. 1874, br. 1899-36, g. m. Marie Kristine Andersen. Barn: Magnus, Anna, Bernt, Laurits, Marta (g. m. Martin Wiig), Karl, Signe (g. m. Ole Wiig). Over til sønnen : 8

2) Bernt Martinsen, f. 1903, br. fra 1936-, g. m. Ester Nordby. Barn: Gjermund, Irene, El1en. Frydenlund (øst for Flaen). 1) Ole Halvorsen, f. i E. 1814, husmann 1865-, g. m. Anne Tostensd. Barn: Anton, Syvardt. 2) Kasper Antonsen Rognstad, f. 1872,,br. 1930-43, g. m. Anne Bergine Olausd. Rustadbakken (sønnedatter av Børger skolemester). Barn: Hans. Br. kjøpte plassen i 1942 av Arne Rognlien, og fikk navnet Lundstad. Over til sønnen: 3) Hans Kaspersen, f. 1906, br. fra 1943-, g. m. Margit Olausd. fra Kolbu. Barn: Petra og Harda. Bruk unna Nordlia. Husmannsplasser som etter 1831 vart solt til sjøleierbruk. Elvenga. 1) David Olsen Lisbakken kjøpte plassen av Tanberg i 1831, br. fra 1827-50, g. m. Olea Jensd. Dalen. Barn: Berte, Oline, Karine, Anne, Gurine, Johanne og Dortea. Over til svigersønnen : 2) Isak Kristiansen, f. 1821, br. 1850-73, g. m. Dortea Davidsd. Barn: Daniel, Ole, Karine, Jørgine, Karen. Br. leier bort damfeste til Flaen for bestandig, årlig avgift 1 spd. 60 sk. fra 1855. I 1873 blei Elvenga delt i to deler, Sørenga blei lagt til Ømarksbakken, men til den delen der husa stod kom: 3) Anders Fredriksen fra Feiring, f. 1846, bruker 1873-1903, g. m. Ingeborg Marie Larsd. Ømarksbakken. Barn: Lars. 4) Lars Andersen, f. 1880, br. 1903-45, g. m. Nikoline Nilsd. Nordengen. Ei pleiedatter: Valborg Kristine. Br. var sagmester på Rognlisaga attåt gardsbruket. Over til svigersønnen : 5) Ola Andreassen Rognstad, f. 1913, br. fra 1945-, g. m. Valborg Kristine Larsd. Barn: Lars Anders. Gulliksrud. Den første som kjøpte Gulliksrud for 300 spd. av Tanberg i 1833 var fra Bjørnstad i F. og var bror til David Gulbrandsen Røsrud, og Isak Solsrud. Han arbeidet trulig på Hurdal verk, for han fikk kona si der. 1) Gullik Gulbrandsen Bjørnstad, f. 1793, br. 1817-59, g. m. Kristine Olsd. fra Danmark. Barn: Ola, Else Karine (g. m. Lars Ingebretsen Ringen), Even (baker i Østfold), Nils (er sveiser ved Oslo), Isak (g. m. Ingeborg Nilsd. Strand). Over til sønnen for 450 spd. : 2) Ola Gulliksen, f. 1820, br. ca. 1859-70, g. m. Marie Johansd. Glassverket. Barn: Martin, Johan (g. m. Helene Hansd. Stenset), Kristine, Nils (til Oslo), Jørgen, Aina, Agnes. Over til sønnen: 3) Ole Andreas Olsen, br. 1870-1900, g. m. Berte Marie Olsd. Barn: Martin. Over til sønnen : 4) Martin Olsen, f. 1865, br. til 1947, g. m. Kristine Olsd. Ringen. Martin var en framifrå slåttkar da han var i sitt «ættleite». Han greide mælingen, 5 mål, på dagen. Barn : Ole, som tar over garden. 5) Ole Martinsen, f. 1897, br. fra 1947-, g. m. Tora Bjerkehagen, Kolbu. Ole er død og enka driver garden nå i 1952. 9

Nordenga. 1) Jens Gulbrandsen Ringen, f. 1804, kjøpte Nordenga av Tanberg i 1833 for 180 spd. Han var g. m. Marie Gulliksd. Gulliksrud. Barn: Gulbrand og Gullik. (Gulbrand skal ha vært omgangskolemester, sier Mina Ringen.) Solt til ny br. for 200 spd. : 2) Lars Jamesen Knai, br. 1841-43, han seller for samme pris til: 3) Ole Nilsen Dølstua, br. 1843-, g. m. Jørgine. Seller til ny br. for 200 spd. : 4) Andreas Jensen Skramstad, hr. 1861. Han seller til ny br. for 260 spd. : 5) Fredrik Andersen Langgård, hr. 1870. Seller til ny br. for 300 spd. : 6) Nils Persen, f. 1846, hr. 1875-1916, g. m. Kristiane Kristiansd. Barn: Mina, Nikoline, Nils, Gustine, Anna, Marie, Nelly, Otto og Ole. Over til sønnen: 7) Ole Nilsen, f. 1898, hr. f~a 1916-, g. m. Marie Ludviksen Sø-Ringen. Br. ga 2000 kr. for garden og føderåd til mora. Barn: Nora, Hans, Aslaug (g. m. godsruteeier Olav Fossum), Ruth. Ole er sagbruksarbeider ved sida av småbruket. Tangen. 1) Anders Hansen Solsrud, g. 1790 m. enke Mari Olsd. fra Bergvatnet, kom som husmann til Tangeni 1795. Barn : Hans, Hågen, Ole og Gulbrand Kristoffer. 2) Hågen Andersen, f. 1794, g. 1820 m. Marte Olsd. Lisbakken (2. g. m. Olea Kristiansd.). Barn: Anne Marie, Andreas og Inger Margrete. Br. kjøpte Tangen av Tanberg i 1835 for 300 spd. (sammen med broren Kristoffer). Over til sønnen for 200 spd.: 3) Andreas Hågensen, f. 1828, br. 1855-97, g. m. Inge Johansd. Rønningen. Barn: Maren, Hilda, Anton (USA). I 1877 kjøpte Andreas Hågensen også farbroren Kristoffers del av Tangen for 300 spd. Over til svigersønnen for 2000 kr. og føderåd til enka : 4) Bernt Olsen Ringen, f. 1862, br. 1897-1933, g. m. Hilda Andreasd. Tangen. Barn: Oluf, Karen, Kristian (i Rustad), Dina, Aksel (på Solberg i Nes), Sigurd, Tora (g. m. misjonær Sørum, Durban, Afrika), Otto. Over til sønnen for 8000 kr. og føderåd : 5) Oluf Berntsen, f. 1883, br. 1933-, g. m. Kristine Jensd. Langgård i F. Barn: Bjarne (g. i Sandsnesseter}, Erling, Jens, Haldis (g. til Blaker i F.), Syver. Sø-Ringen. 1).Jens Olsen kjøpte bruket av Tanberg i 1831 for 400 spd. Han eide fra før Nordlisdalen som han kjøpte i 1808. 2) Ole Iversen, br. i 1848, g. m. Dortea Davidsd. 3) Isak Kristiansen, br. i 1850, g. m. enka Dortea Davidsd. 4) Amund Larsen Neråsen, br. 1850-66. Kjøpt for 300 spd. og solt for 400 spd. til : 5) Even Andersen Kultom, f. 1835, br..1866-97, g. m. Karine Larsd. Garsjøen. Ingen barn. Solte for 3.000 kr. til: 6) Ludvik Olsen Erikstellet, f. 1867, br. 1897-1936, g. m. Mina Larsd. (far: Lars Engebretsen, farfar: Engebret Nordlia). Barn: Lars, Harald (overkonduktør på jernbanen), Ragnhild (g. m. Oskar Knai}, Erik (g. m. Marie Gårder fra Toten), Inga, Marie (g. m. Ole Nordengen), Anne. Over til sønnen for 8.000 kr. : 7) Lars Ludviksen, f. 1897, br. 1936-49, g. m. Jenny Stagrim fra Nes. Barn: Øyvind, Oddvar, Astrid, Berit. Over til sønnen for 10.000 kr. : 10

8) Øyvind Larsen, f. 1920, br. fra 1949, g. m. Randi Seem fra Grong. Barn: Sølvi og Lars Oddvar. Br. kjører tømmer med traktqr i Jeppedalen om vinteren. Nord-Ringen. l) lngebret Larsen Nordlia, f. 1802, kjøpte bruket av Tanberg i 1831 for 300 spd. Han var g. m. Oline Hansd. Osvolden. Barn: Lars, Jonette (g. m. Martin Hagen), Marte Marie (g. m. Ole Kjernsveen). Disse reist til USA : Karoline, Johan, Kristian og Klara. Ingebret Larsen var av den gamle Almli-slekta og var en munter og sterk kar, men han trudde som de fleste i gamle dager, på ånder, hulder og skrømt. I åttiårs-alderen drog han til Amerika og var innom butikken på Verket. De ymta om at det var ei fæl reise for han som var så gammal. «Å det skal nok gå,» sa han, «om åtti år så ser di meg her igjen.» Men han kom tilbake etter en 3-4 år. En dag skulle han gå over den smale hengebrua som da var ved Ringen, sønnen Lars kom au med det samme, han var over 60 år. Da sa'n Ingebret: «Det er best jeg leier deg, for du veit jeg er da far din.» Br. solte det halve til br. 2 for 300 spd. og resten i 1842 til sogneprest Bruun for 300 spd. Bruun solte igjen sin part til : 2) Jens Olsen Sø-Ringen, som altså måtte gi 600 spd. for hele garden, br. 183-9-62, g. m. Dortea Olsd. Rognstad. Solt til ny br. for 300 spd. og med føderåd til enka. Hun giftet seg sida med Ole Bøhnsmoen i E.. 3) Johannes Johansen, br. 1862-66, g. m. Marie Larsd. Barn: Berte, Lina og Tolla. Solt til ny br. for 1.200 spd. 4) Hans Davidsen Flesvik, br. 1866-80. Han solte til ny br. for 3.024 kr.: 5) Ole Olsen Garsjøen, f. 1829, br. 1880-1900? g. m. Karine Eriksd. Barn: Bernt (g. til Tangen), Johan, Hilda (g. til Slåttbråtan), Pauline (USA), Kristine (g. Gulliksrud), Laura, Mina (g. i Kolbu), Karen, Agnes. Over til sønnen: 6) Johan Olsen Ringen, f. 1859, br. ca. 1900-50, g. m. Oline Olsd. Kjernsveen Erikstellet. Barn: Bergliot, Ole, Arne, Fritjof, Karl, Haldis, Kåre, Frants, Gudrun, Agot og Harald. Br. har solt parter av eiendommen til barna: Ringstad til Bergliot, g. m. Evald, Slåttvang til Arne, Myrhaug til Fritjof. Over til yngste sønn : 7) Harald Johansen, f. 1922, br. fra 1950-, g. m. Solveig Lund fra Ringerike. Barn:.Tove og Per. Br. har brutt opp mange mål jord. Steinset. 1) Anders Evensen Løvlien, g. m. Helene Jensd. Dalen, kjøpte Steinset med 2 mælinger (10 mål) i utmarka av Tanberg i 1833 for 300 s.pd. og solte til ny br. for samme pris (Anders flyttet til Nordlisdalen). 2) Hans Gudmundsen Bjørnstad fra Feiring, br. 1838-58, g. m. Anne Jensd. Barn: Gullik, Helene. Over til sønnen for 350 spd. : 3) Gullik Hansen, f. 1838, br. 1858-95, g. r.n. Anne Davidsd. Barn: Karine, Hilda, Johanne og Karoline (tii USA), David. Gullik døde i 1879 og enka dreiv bruket. Hun solte til sønnen for 1.700 kr. og føderåd: 4) David Gulliksen, f. 1870, br. 1895-1929, g. m. Marie Kultom. Barn: Ole (g. til Rognstad), Alf, Helge (sekretær i kommunen), Terje, Olga. Solt til svigersønnen for 4000 kr. : 5) Hans Jensrud, f. 1909, br. fra 1929-, g. m. Olga Davidsd. Barn: Målfrid. (g. m. Håkon Garsjø) Hans er kontrollør ved elektrisitetsverket i Hurdal. 11

Dølstua (nå Ringli). 1) Nils Olsen kjøpte bruket av Tanberg for 250 spd., g. m. Margrete Hansd. Flesvik i 1802 og var da husmann til Nordlia. Barn: Hans, Inger, Karen, Ingebret, Marie, Pål. Over til sønnen for 145 spd. : 2) Pål Nilsen, f. 1816, br. 1854-83, g. m. Marie Nilsd. Barn: Nikolai og Ole (på Knai, var postbud), Else (g. m. Nils Inngjerdingen). Pål Nilsen solte Bråtan (skogstykket?) til proprietær G. Larsen Flaen i 1866. Over til sønnen for 1300 kr. og føderåd til mora : 3) Nikolai Paulsen, f. 1853, br. 1883-1941, g. m. Antonette Kristiansd. Nordbråten. Barn: Nils. Br. var bøtker ved sida av gardsbruket. Over til sønnen og hans to mosterdøtre: 4) Nils Nikolaisen, Helene og Matea Alm (fra Toten). Disse er ugifte og bruker eiendommen fra 1941. Nordlis-Dalen. Nevnt i 1686, da to finner bodde her, Henrik Nilsen og Markus Johansen. Lars Nordlia solte plassen i 1804 for 350 rd. til Kristian Olsen Almlia, som igjen solte i 1808 til Jens Olsen for 500 rd. Den var da skyldsatt for 1/3 lpd. l) Jens Disen, br. 1808-1839 (se Sø-Ringen). Barn: Olea (g. m. David Olsen Elvenga), Helene. Over til svigersønnen for 400 spd. : 2) Anders Evensen, br. 1839-61, g. m. Helene Jensd. Barn: Ole, Andrine, Even og J ens. Even blei g. m. Karine, de bodde i jordhus nea Lundgård. Slike jordhus var det flere av i Hurdalen (bl. a. på Lundbyrnoen). De var gravd inn i en jordbakke og hadde bare tak og en vegg der døra og vinduet satt. Barna var Ole (Rønnestua), Laurits, Syver og Andreas (Haugen). Over til ny br. for 400 spd. : 3) Anders Andersen Eidseter, br. 1864-84, g. m. Johanne Larsd. Han brukte Dalen som underbruk og seter. (Se Ner- Setra.) Over til sønnen: 4) Anton Andersen Eidseter, br. 1884-97, g. m. Johanne Ruud. Han solte til Haaken L. Mathiesen i 1897 for 5.000 kr. med rett til å havne i skogen i 20 år. 5) Oskar D. Dalen fikk kjøpt Dalen innagjerdes med skog til husbehov av Mathiesen i 1923 for 7500 kr. og han bruker plassen nå. Finstad blei før kalt Spåsomstellet etter en de kalte Spåson, sier Mina Ringen som er født i 1867. Finstad kjøpt fra Nordlia 1889 av: l) Emil Larsen, br. 1889-1890, da reiste han til Oslo og deretter til Hamar og har sida drevet Victoria hotell. Det var vel faren Lars lngebretsen (Nordlia) som da dreiv bruket, Lars hadde den gamle sed og skikk og tru som faren (se Nord-Ringen). Dattera, Mina Larsd. forteller: «Da'n Pål Dølstua lå på sitt siste, så fekk han itte dø. De sendte da bud til'n far (Lars lngebretsen) at han skulle komme å skyte over'n. Om torsdagsnatta klokka 12 drog han av sted kledd i full mundør (ikke en knapp måtte mangle i klea) og med børse på nakken. I Dølstua låg'n Pål i senga og dreiv og sku tenne på pipa. Han far syntes det var gæli å skyte over'n når han var såpass; men til slutt vart det til at de drog senga bort til peisen og'n far brente laus. Slik hendte det tre torsdagskvelder på rad. Om fredags mårran den trea gongen, kom datter has Pål ner til Erikstellet og sa at far hennes var død. Du store verda, du såra'n vel. itte med skytinga, sa de og så på'n Lars. «Å langt ifrå, sa Dølstu-jenta, «han drakk opp en hel spellkom med mjølk etter han Lars var gått hematt. Br. solte for 3000 kr. til søstersønnen: 12

2) Lars Ludvigsen Ringen, f. 1897, br. 1917-, g. m. Jenny Stagrim. Barn: Øivind, Oddvar, Astrid, Berit og Svenn. Ringstad. l) Evald Dalebråten, f. 1895, kjøpte jorda av Ringen i 1923, braut opp åker og bygde nye hus. G. m. Bergljot Ringen. Barn: Magnhild og Asbjørn. Evald Ringstad har «Ny Jord»s diplom, og det har han ærlig fortjent, for han har gjort villmarka om til en fin gard. Utenom småbruket driver han i skogen. Myrhaug. Fritjof Ringen, f. 1903, kjøpte og bygde her i 1935. G. m. Solveig Hals fra Eiker. Barn: Ragnhild, Gerd og Jahn. Fritjof driver også med skogsarbeid ved sida av småbruket. Nordby. Edvard Kristiansen, f. 1861 (fra Nordbråtan ved Tømta), kjøpte huset i Lisbakken for 80 kr. i 1891 og bygde her våningshus, fjøs og forhus i ett. Han har en ovnskrakk fra 1656? G. m. Ottilie Gustavsd. Rønning. Barn: Audhild, Gullaug, Jessy, Oddmund og Erling. Englund. Otto Berntsen Tangen, f. 1902, kjøpte Englund som blei skilt fra Tangen i 1931. G. m. Ingrid Erikstellet. Barn: Odd, Solfrid, Tore og Inghild. Br. driver med mink, gjesser, kalkuner, høner, duer og bier. 13