Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SØREIDE ALDERSPENSJONAT Søreidtunet 2

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SØREIDE ALDERSPENSJONAT Søreidtunet 2 01.10.2014

VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave/ Eiendomsopplysninger 4. Handlingsplan HMS 5. Renholdsplan 6. Aktsomhetsrapport 7. Radonrapport 8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 9. Rassikringsvurdering 10. Energivurdering av teknisk anlegg 11. Energimerke 12. Kildehenvisninger

1. Følgebrev fra Rådgiver

Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Erik Soelseth 5143817 2014-10-01 Følgebrev Tilstandsrapport for Søreide Alderspensjonat ble sendt ut på høring 15.09.2014, til byggkoordinator Knut Folkestad. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt 22.09.2014. Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Med hilsen Norconsult AS Erik Soelseth Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO 962392687 MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika www.norconsult.no

2. Plantegninger

3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 4701 SØREIDE ALDERSPENSJONAT. Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap 2.1.7.5 Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: 210202 Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal 4701 01 SØREIDE ALDERSPENSJONAT SØREIDE ALDERSPENSJONAT - FELLESBYGG/BOLIGETASJE Søreidtunet 2 726 1980 4701 02 SØREIDE ALDERSPENSJONAT SØREIDE ALDERSPENSJONAT - LEGESENTER Søreidtunet 2 322 1980 4701 03 SØREIDE ALDERSPENSJONAT SØREIDE ALDERSPENSJONAT - POSTKONTOR/BOLIGER Søreidtunet 2 691 1980 TOTALT 1048

Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 35/338/0 Utlistet 11.04.2014 OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: 14.11.1983 Oppgitt areal: 9412 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Uoppgitt Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr 259128176 Ja 9412 4801 6692288 294113 Nei Arealkildekode: 4801 - Målebrev, fullstendig Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like. Eiendommens adresser (45 registrert): Søreidtunet 1, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 2, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 3, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 4, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 5, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 6, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 7, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 8, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 9, 5251 SØREIDGREND Søreidtunet 10, 5251 SØREIDGREND (med flere...) Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Side 1 av 4

Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal 13961859 Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Ukjent 34 13961867 Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Ukjent 12 13961875 Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Ukjent 12 13961883 Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Ukjent 12 23647680 Bo- og servicesenter Tatt i bruk 1983 300 23647699 Bo- og servicesenter Tatt i bruk 1983 387 23647702 Annet sykehjem Tatt i bruk 1983 671 139801865 Klinikk, legekontor/-senter/-vakt/dyresykehus Tatt i bruk Ukjent 293 139801873 Annen skolebygning Tatt i bruk 1981 541 139801881 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 149 139801903 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 143 139801911 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 329 139801938 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 149 139801946 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 143 139801954 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 143 139801962 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 143 139801970 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 143 139801989 Bo- og servicesenter Tatt i bruk Ukjent 143 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS 3940. Side 2 av 4

KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: YTREBYGDA Sosialkontorkrets: YTREBYGDA Kirkesogn: SØREIDE Valgkrets: SØREIDE Grunnkrets: 1620 SØREIDE Postområde: 5251 SØREIDGREND Opptaksområde barneskole: SØREIDE Opptaksområde ungdomskole: RÅ Vannforsyningssone: KISMUL/SVDIKET/ESPEL Side 3 av 4

OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den 17.02.2009 overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet 1987-1995 og ble overført til den sentrale Matrikkelen den 17.02.2009. Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter 1980. Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

4. Handlingsplan HMS

5. Renholdsplan

6. Aktsomhetsrapport

Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

Utlistet 11.04.2014 Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 35/338/0 Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Soreide G.35/5 Kråkenes Oliva 1.1.1973 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte SØREIDE FYSIKALSKE INSTITUTT AS 85.142 Fysioterapitjeneste 3 SØREIDE LEGEKONTOR ANS 85.121 Allmenn legetjeneste 4 HAAHEIM HILDE FYSIOTERAPEUT 85.142 Fysioterapitjeneste 0 SØREIDE ELDRESENTER 85.333 Aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede 7 Side 2

Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 35/338/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #þ h Side 3

7. Radonrapport

8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

Org.nr. 976303105 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf 5529 8640 Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for helse- og sosialbygg Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 24. august 2000

Org.nr. 976303105 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf 5529 8640 ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR HELSE- OG SOSIALBYGG Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 24. august 2000 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av fase 8 i kartleggingsprosjektet som gjelder perioden september 1999 - august 2000. Fase 8 omfatter det meste av kommunens bygningsmasse innen helse- og sosialsektoren, totalt 51 institusjoner. En oversikt over disse følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til det aktuelle bygg. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Hver slik materialprøve er gitt et løpenummer som sammen med nummerkoden for bygget identifiserer prøven for ettertiden. Jeg har analysert prøvene med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Analyseresultatene fremgår av rapporten ved at de respektive prøver beskrives enten under rubrikken merket med asbest eller den merket uten asbest. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og således tatt med i rapporten uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, kledningsplater m/mineralull, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr. 24.08.00 2 Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold en bør ha i tankene hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeider som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det ved slike anledninger avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. For alle bygg med asbest gjelder generelt at en totalsanering vil være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomsten bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevet, bør personer som kan komme i befatning med forekomstene vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjonen er også tilgjengelig på etatens internett-sider under <www.arbeidstilsynet.no>. De kartlagte byggs risikostatus, slik den presenteres i denne rapporten, må regnes for å være gjeldende på det anførte befaringstidspunktet. For mange bygg med asbest vil det etterhvert iverksettes tiltak som fører til en bedret status. Slike forbedringer kan det bli aktuelt å få dokumentert gjennom en fornyet befaring av de aktuelle bygg, med påfølgende rapportering i form av fremtidige supplementer til denne rapport.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr. 24.08.00 3 Bygg nr. 1270 - Søreide alderspensjonat. Byggeår: 1980. Befaringsdato: 081299. Kontakt: J. Clausen. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen.

9. Rassikringsvurdering

Side 1 av 3 62 Søreide-Steinsvik Generell områdebeskrivelse: Bergensbuenes bergarter preger også dette området. Mylonittgneis lengst nord, med soner av amfibol-granatglimmerskifer, metagabbro anortositt, stedvis med metagabbro, er de dominerende bergartene. Et tynt og usammenhengende forvitringsmateriale under et dekke av jord og humus sees innen soner med skifer og anortorsitt. Løsmassedekkets tykkelse varierer betydelig. I senkninger kan det bli 1-2 m. Stagnerende drenering sammen med det småkuperte terrenget har flere steder gitt større arealer med myr. Ekerdalen 94 Beskrivelse: Inn mot fjellsiden er det her et betydelig dekke av løsmasser, vesentlig forvitringsmateriale. En nyanlagt vei er gravd inn i skråningen, og massene er blitt ustabile. Øverst i skråningen er det blottet fjell og noen løse blokker sees i fjellskjæringer. Typeskråning: 1 og 3 Konklusjon: Stabiliteten av skråningen bør vurderes. Foto: Skråning med løsmasser ved vei og hus (Ekerdalen 94). Steinsvikveien 46-6 Beskrivelse: I den bakenforliggende skråningen sees det noen løse blokker i de øvre deler. Ved fjellskråningens basis ligger det blokker, noen med friskt utseende. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. NGU Rapport 2006-095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

Side 2 av 3 Ytrebygdsvegen 126B Beskrivelse: Huset ligger i en sydvest-vendt skråning med tynt dekke av morenemateriale. Dette blottes i skjæring langs tomtegrense. Bak huset er det vesentligste av løsmassene fjernet. Typeskråning: 2 og 3 Konklusjon: Dersom utvidelser mot eiendomsgrensen finner sted bør faren for utrasing av løsmasser vurderes. Tipphaugen Søreideterrasse Beskrivelse: Søreideterrasse er plassert sydvendt i Tipphaugen. Mot nord har anlegget medført en mer enn 10 m høy skjæring, som nå er sikret med nett og bolter. Imidlertid sees det her, og videre mot sydøst, løs stein og mindre blokk som ligger utenfor de monterte sikkerhetsnettene. Typeskråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang utenfor nett bør vurderes. Feråsvegen 6 Beskrivelse: Huset er plassert helt inntil fjellsiden med ca 1m klaring. I bakenforliggende fjellskrent, som er omtrent 10 m høy, falt det ut steiner/blokker i 2005. Noen blokker ligger på plenen. Under byggingen av huset ble en større løs blokk tatt ned. Spesielleforhold: Det er foretatt noe bolting, men bolting synes utilstrekkelig. I følge eier skal det bygges en vei langs fjellsiden sydøst for huset. Typeskråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Sprengningsarbeider i fjellveggen over vil kunne øke faren for steinsprang. Foto: Fjellskråninger ligger inntil hus Feråsvegen 6. Detaljfoto viser forholdene mot syd. NGU Rapport 2006-095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

Side 3 av 3 Steinsvikveien 125 Beskrivelse: Dette er nabotomt til Feråsvegen 6. Et markert løst overheng sees øst for bolig. En betydelig blokk falt ut av veggen og ned på plenen til hus Feråsvegen 6. Utfallsretning for henget er mot bolighus Steinsvikveien 125. Type skråning: 2 Konklusjon: Overheng bør vurderes med tanke på steinsprang. Sprengningsarbeider i tilknytning til planlagt vei (er stukket) bør vurderes for økt fare for steinsprang ved hus Feråsvegen 6. Foto: Fjellskråning med heng og oppsprukket fjell ved Steinsvikveien 125. Kokstaddalen-Kokstadveien Generell områdebeskrivelse: Området er preget av granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter. Disse forvitrer lett og har gitt området et varierende tynt løsmasse dekke med et varierende vegetasjonsdekke. Næringstomter er plassert i et småkupert fjellområde. Dette har gitt skjæringer i flankene til næringstomtene. Her sees bratte fjellvegger, ofte 3-5 m høye. Løst fjell sees i flere av fjellveggene, også utenfor de områder hvor sikringsarbeider er foretatt. Storrinden 11G Beskrivelse: Husrekken er mot nord lagt inn mot en omtrent 10 m høy utsprengt fjellskrent. Bergarten fliser her lett opp og noe forvitringsstein er falt ut gjennom sikringsnett. Typeskråning: 2 Konklusjon: Sikringsarbeidet bør vurderes med tanke på utfall av stein. NGU Rapport 2006-095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

10. Energivurdering av teknisk anlegg

Caverion ENERGIVURDERING AV TEKNISKE ANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Innhold 1. Anlegg og systeminfonnasjon 2. Prioritert liste over anbefalte forbedringspunkt, med hensyn på videre mål for energibesparelse 3. Servicerapport og oppsummering av anleggets tilstand (pr. system) 4. Lister over dokumentasjon for anlegget (pr. anlegg) 1 An Ieggs- og sys t emm. formasjon Anleggsinformasjon : Søreide Alderspensjonat Anleggseier: Bergen Kommune Gateadresse: Søreldtunet1 Gateadresse: Rådhusgaten10 Postnr.: 5251 Postnr.: 5016 Poststed: Søreidgrend Poststed: Bergen Kommune: Bergen Kontaktperson: Matrikkeldata (Gnr/B.nr/Snr): Gnr. 351 Bnr. 338 Org.nummer: Brutto oppvamnet areal (m2): 720 Telefonnr.: 5556 Graddagstall 3462 E-post: Svsteminformasion: System nr.: Installasjonsår Systemet betjener Type lokale Byggeår Areal_1m'j Volumtm' 36.01 Kafeog oppholdsrom Annet helsebygg 500 36.02 Kjøkken Annet helsebygg 36.03 Skoledel Annet helsebygg 220.. 2. Prioritert liste over anbefalte forbedrmgspunkt, med hensyn pa videre mal for enerqibesparelse Tiltak Besparelse pr år (kwh) Fritekst som bearbeides av Energirådgiver på bakgrunn - av de tiltak som er nevnt - under hvert system - Dala: 01.10.14 IUtførtav: Ivar Fjelltveit IAnsvartig:M. Strømme cskjema er i samsvar med krav i Energimrkeforskriften for EnergivurderiniD

SE-04-01-A32 Service rapport Ventilasjon Versjon 005 Caverion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Søreide Alderspensjonat Fabrikat Bahco Anlegg nr: 36.01 tout l -10 Type rapport Eneregivurdering Anl. adr.: Søreidtunet 1, 5251 Søreidgrend larsmiddel Oriftsspenning I fase - fase 1 fase-jord. 7,8 Serie nr L1-L2: 235 IL 1-L3: 235 IL2-L3: I 235 IL1-N: L2-N: 135 I 135 IL3-N: I 135 Bedømmelse: N = Normall IS - Slitasje/oppsyn kreves R - Reparasjon IJ - Er justert U - Utbyttet Ism = Smurt Nr: Ventilasjonsanl. Type Status Nr: Automatikk Status Nr: Temperatur C 01 Luftinntak 02 Spjeld S R 10 CAVNAV 11 Regulerings form 03 Filter tilluft S 12 EI. Tavle 04 Filter avtrekk R 13 Lamper 05 Varmegj. vinner Batteri R 14 Motorværn 06 Varmebatteri EL N 15 Sikringer 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor 08 Tilluftsvifte 07 Avtrekksvifte 08 Pressostater N S N 17 Frostsikring 18 Termostater 19 Reg. sekvens 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon CAV Konst T.L. N N R R N R N N R R R N T1 T2 T3 T4 TS T6 T7 T8 T9 T10 Luftinntak Før varmegjv. Etter varmegjv. Etter varmebatt. Etter kjølebatt. Tilluft Romlavtrekk Avkast Sett punkt Rom temp 13,5 13,5 14,8 21,0 19,0 17,3 21,0 Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift Q1.2 Målt tilluft avlred. hast. P3.1 Trykkfall tilluft 65 Q2.1 Målt avtrekk drift Q2.2 Målt avtrekk avlred. hast. P3.2 Trykkfall avtrekk 170 P1.1 Trykkfall filter tilluft P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 6 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak 25 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt L1. A L2.A L3. A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 0,75 3,1 3,1 EI 0,7 Trinn 2 1,5 3,1 3 EL 0,7 Trinn 3 3 7,1 7,2 7 EL 2,9 Trinn 4 6 10,6 7 10,4 EL 3,8 Trinn 5 12 EL 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto L1 L2 L3 cos e Turtall Effekt Tilluftsmotor 1/1 5 4,2 4,3 4,4 0,78 1410R 1,36 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor 1/1 2,5 2,5 2,4 2,2 0,81 1395 0,78 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I S1 ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h» = I #OIV/O! I S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 23,64% Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) Oriftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På 06:00 06:00 06:00 06:00 06:00 06:00 06:00 Av 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00

Caverion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Søreide Alderspensjonat Fabrikat Bahco Anlegg nr: 36,01 OUT -10 Type rapport Eneregivurdering Anl. adr.: Søreidtunet 1, 5251 Søreidgrend Arsmiddel 7,8 Serie nr Graddagstall: I 346210riftstid pr. uke: 91 Betjent areal (m2): 1 50'1 Spesifikk luftmengde i driftstid - m 3 /h*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /h*m 2 Spes.vent oppvarming - kwh/m 2 *år Spes. vent. energi 20,3 kwh/m 2 *å_r Energibruk viftedrift 10140 kwh/år Spes. vifteenergi 20,3 kwh/m 2 *år SFP-faktor i driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsnittlig 24% % Luftskifte (i/utenfor driftstid) h- 1 Pkt Oppsummering og kommentarer tiltak 02 Inntaksspjeld lukker ikke. Motor defekt. 12 EL tavle - Ikke tilstrekkelig tildekket innvendig. Løse deler, 01 Noe rust og eire i inntak, før filter. 03 Filter skitten. Får ingen målinger på filtertrykk. 07 En del smuss på vifteskovler 13 Lamper defekt, pærer gåen. 18 Manuelle termostater for avlesning, defekt. 19/20 Se pk 02, spjeld. 15 Skrusikringer 04 Ingen filter på avtrekk 05 Varmegjennvinner krever oppsyn/gjennomgang pga slitasje og er skitten. Ikke mulig å måle luftmengder Mangelfull rengjøring, generelt i anlegg, Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: 29.09,2014 R Will / I. Fjelltveit Norconsult AS

Caverion ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om enerqimerkinq av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" 4. Liste over dokumentasjon for system: Forevist Ar for siste dok. Mangellkommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Nei Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Nei Finnes utstyr for energimåling/timetellere vent.anlegg over år til Nei Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Nei Nei Anleggsbeskrivelse Nei Hovedluflmengder, liiiuft og avtrekk Nei Områdedekmng for hvert system Nei Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og Indeks- strenger og ventiler) Nei Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Nei Oversikt over driftstider Nei Temperaturregulering, type og prinsipp Nei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varrnegjenvinner og Nei aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, Nei alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøvinq av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger: Det foreligger ingen dokumentasjon, foruten EL-skjema Dokumentasjon-vent Side 1

.. ca.:t:: > ca J2l ca >-'t:i s:::: ca....!!l J!l.!! ca e Il)......... ca s:::: Il) E E o ::.:: m s:::: 'L: <U "C... ::::J > ṃ.. <U s:::: W I/)... Il) en a> ID.c. ;:= Q) ::J -g Vi c a> I... a>.g en ø..l<: ID ID a>..!!! "'O CIl en C E... c CIl a> CIl en 5'.g c > > en CIl..l<:.g... c c..!!! I..l<: en.g a> - a> g- en oro a> E a> C E ">..!!!.o C ::J... CIl CIl > E o a> c c CIl.- c en > <t=.g > g a> CIl c > g.- en :.i2... > >.g... en «.- Qj..!!! a> <t= en "5 C ::J "'O..!!! c Q a>...... ID ::;::;.S: a> E.o a> c.c. ;:= CIl >.;::... ocll a>.;::.;:: c > a> E E E > cil "'O cil.!!! o en.;:::.e:. >. cil > > g ro a> a> cil... a> a> ::;::; E "'O C c g E :?: :g_ E a> a> a> g ro.o "å3 en O a> > @ en... ::;::;. I > a> O... a> a> E ro ro a>.o "'O.c.... a> c a> <t= ro..l<: ø ø C E r::o.e r::o 5 Cl) c c > - -.E O <Uṯi),- ti) s:::: g, o I/)..- N (") '<t LO <D "- 00 O)..- ns :- ca > > > > > > > > > >.;:;..l<:..l<:..l<:..l<:..l<:..l<:..l<:..l<:..l<:..l<: s:::: gj gj gj gj cil gj cil gj Il) :: :: -l- > i= i= i= i= i= i= i= i= i= i=

0-.Il: IV.::: ;:; > IV _2: IV >-"O C IV....!!J. ;:; s C IV ;:;... E IV... C <Il E E O 1/1 <Il Cl) :::- '- (l) 15 od (l) C (l) 15 (l) c.o ro (l) <Il c E c og, ro ro <Il c :>..!!!... ro..x: (l) ;ro (l) :> E. o C (5 g (l) og, <Il C <Il C ro (l)..x: ::J ::J (l)... "C (l) ro... E <Il (l).s l- l- N :> ro N aj Vl C g -e--' N C'") 1/1 e--'.,-.,- -..x:..x:..x: C Jg Jg Jg <Il i= i= i= IV > > > >

SE-04-01-A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Caver ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Bahco Anlegg nr: Kjøkkenavtrekk OUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr. : Søreidtunet 1, 5251 Søreidgrend Arsmiddel 7,8 Serie nr Dnftsspenmng fase - fase 1 fase-jord. L1-L2: 235 IL 1-L3: 235 IL2-L3: I 235 IL 1-N: L2-N: 135 I 135 IL3-N: I 135 Bedømmelse: N = Normal I IS - Slitasje/oppsyn kreves R - Reparasjon IJ - Er justert U - Utbyttet Ism - Smurt Nr: Ventilasjonsanl. Type Status Nr: Automatikk Status Nr: Temperatur C 01 Luftinntak 10 CAVNAV CAV T1 Luftinntak 02 Spjeld 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 03 Filter tilluft 12 EI. Tavle T3 Etter varmegjv. 04 Filter avtrekk 13 Lamper T4 Etter varrnebatt. 05 Varrnegj. vinner 14 Motorværn T5 Etter kjølebatt. 06 Varmebatteri 15 Sikringer T6 Tilluft 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor T7 Rom/avtrekk 08 Tilluftsvifte 17 Frostsikring TS Avkast 07 Avtrekksvifte S 18 Termostater T9 Sett punkt 08 Pressostater 19 Reg. sekvens T10 Rom temp 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall 'Q1.1 Målt tilluft drift Q1.2 Målt tilluft avlred. hast. P3.1 Trykkfall tilluft Q2.1 Målt avtrekk drift Q2.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.2 Trykkfall avtrekk P1.1 Trykkfall filter tilluft P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak Målinger varme batteri. Trinn Me rk. Effekt L1. A L2.A L3.A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 EI 0,0 Trinn 2 0,0 Trinn 3 0,0 Trinn 4 0,0 Trinn 5 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 o Strømmalmger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto L1 L2 L3 cos e Turtall Effekt Tilluftsmotor 1/1 0,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor 1/1 2,3 2,0 1,8 1,9 0,73 1390 0,56 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I S1 ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h)) = I #DIV/O! I S2 Virkningsgrad varmegjenvinner I #DIV/O! Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) I #DIV/O! Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På 06:00 06:00 06:00 06:00 0600 06:00 06:00 Av 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00 19:00

Caverion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Bahco Anlegg nr: Kjøkkenavtrekk OUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr.: Søreidtunet 1, 5251 Søreidgrend Arsmiddel 7,8 Serie nr Graddagstall: I 34S2fOriftstid pr. uke: 91 Betjent areal (m2): I 45 1 Spesifikk luftmengde i driftstid - m 3 /h*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /h*m 2 Spes. vent oppvarming #DIV/O! kwh/m 2 *år Spes. vent. energi #DIV/O! kwh/m 2 *å Energibruk viftedrift 2668 kwh/år Spes. vifteenergi 59,3 kwh/m 2 *å SFP-faktor i driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsnittlig #DIV/O! % Luftskifte (i/utenfor driftstid) h- 1 Pkt Oppsummering og kommentarer tiltak 07 Ekstremt skittent. Skovler er meget skitten Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: 26.09.2014 L Fjelltveit Norconsult as

Caverion ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i Forskrift om energimendng av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg- 4. Liste over dokumentasjon for system: Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Forevist Ar for siste dok. Mangellkommentar Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Nei Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Nei Finnes utstyr for energimåling/timetellere vent.anlegg over år til Nei Oversikt over energimålere, plassering, rnåleverdler, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Nei Nei Nei Hovedluftmengder, tiiiuft og avtrekk Nei Områdedekning for hvert system Nei Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Nei Kalibreringsbevis/sertiftkat for måleinstrumenter Nei Oversikt over driftstider Nei Temperaturregulering, type og prinsipp Nei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varrnegjenvinner og Nei aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, Nei alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger: Det foreligger ingen dokumentasjon Dokumentasjon vent Side l

ca.:!:: :;: > ca ca >-"C c: ca-.!!!. :;: J!! jo c: ca :;:... Cl)... ca-c: Cl) E E o Cl e 'i: G) "C... ::::::s. G) s::: w.b U).Ū) ns Ī- 1/1 Cl) c: Cl) ai s: 4= aj :J -- en g c: - æ Cl).g ii) ai..!!! '" -Cl) Cl) "C ca "2 E... '" c: ca Cl) sn ca.g c: > > ca c: c: '".g..!!!... -.g I Cl) Cl)... Cl) Cl) E..!!! '" g... <>l'o E E ">..!!! '"..c "2 :J Cl)... ca c: > E ca "O Cl) c:.- c: ca c: s Cl) >.g -= > ca '" c: >.-... > >.g... s... sn Cl) '" -= - Cl) '2 :J 'E "C '" Cl) c: 'E ai ti Ql :.;:::; Cl) Cl) 'E..c 'S; Cl) c:..c.... :ro :ro ca c: -= >. Cl) E Jg. c:. Cl) > E E > ca Cl) "C ca. o. > 'e: ca > '21 '" Cl) Cl) :.;:::; g > g ro Cl) <Il æ E "C c: c: E... Cl) Cl) Cl) '... g E ca..c Cl) Cl) Cl) > c: o,........ Cl) Cl) > '" -..il!..il! Cl)... o ii) Gi E ro ro Cl)..c "C..c.... -=... Cl) c: ii) ii) Cl) -= ca c: E co E co 5 Cl) > E E E o g o 1/1..- ('ol C") It) I' 00 O')..- ca > > > > > > > > - c: Cl) Jll Jll Jll Jll Jll Jll Jll Jll Jll Jll > f= i= i= i= i= i= i= i= i= i= :; N > ro ri Q) :'Q V}

ni ;:!: :;::; > ni,g ni >-"Cl C ni... JS :;::; U)....!! c ni :;::;... Q)... ni... C Q) E o ::i:: U)..loI:... Q) Ul =... ID 15.c ID C - C ID ID ::::: ro C.c ro ::::: I/) ID c. ID E c. og io ro I/) c. >.....!!! ro..li:: ID E s :ro ID E o- > C o ID C "5 ID.g I/) C I/) " ID..li:: ID... "O ro... ID 2.....li:: E ID ::! -..E f- f- N > ro N QJ -o Vl c.g...- N C'").,....,....,... U) > > > :;::;..li::..li::..li:: C Jll Jll Jll Q) > i= i= i=

SE-04-01-A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Caverion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Systemair QRE 50L Anlegg nr: 36.03 DUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr.: Arsmiddel 7,8 Serie nr 2006-0794 Driftsspenning fase - fase / fase-jord. L1-L2: 235 IL1-L3: 235 IL2-L3: I 235 IL1-N: L2-N: 135 I 135 IL3-N: I 135 Bedømmelse: N = Normall IS - Slitasje/oppsyn kreves R = Reparasjon IJ = Er justert U = Utbyttet ISm - Smurt Nr: Ventilasjonsanl. Type Status Nr: Automatikk Status Nr: Temperatur C 01 Luftinntak N 10 CAVNAV 02 Spjeld N 11 Regulerings form 03 Filter tilluft XLT7 S 12 EI. Tavle 04 Filter avtrekk XLT7 S 1.3 Lamper OS Varmegj. vinner Roterende S 14 Motorværn 06 Varmebatteri EL N 15 Sikringer 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor 08 Tilluftsvifte 07 Avtrekksvifte 08 Press ostater Kammer Kammer N N N CAV Konstant til. N S N N N N T1 T2 T3 T4 TS T6 T7 Luftinntak Før varmegjv. Etter varmegjv. Etter varmebatt. Etter kjølebatt. Tilluft Rom/avtrekk 17 Frostsikring T8 Avkast 18 Termostater 19 Reg. sekvens '20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon N N N N T9 T10 Sett punkt Rom temp 17,5 17,5 18,0 18,0 18,0 20,5 20,5 20,0 20,0 Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1..j Målt tilluft drift 3700 Q1.2 Målt tilluft av/red. hast. P3;1 Trykkfall tilluft 02.1 Målt avtrekk drift 3700 02.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.2 Trykkfall avtrekk 72 78 P1.1 Trykkfall filter tilluft 80 P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 30 P2.1 Trykkfall filter avtr. 120 P2.2 Trykkfall nye filter avtr. "3.4 Trykkfall inntak 140 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt L1. A L2.A L3.A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 7,5 19,6 1'9,9 19,7 8,0 EL Trinn 2 7,5 20,2 20,4 20,4 8,2 EL Trinn 3 0,0 Trinn 4 0,0 Trinn S 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmahnger o _ motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto L1 L2 L3 cose Turtall Effekt Tilluftsmotor 1/1 5,55 6 2,2 2,2 2,4 0,83 1420 0,76 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor 1/1 5,55 6 1,9 1,9 1,9 0,83 1420 0,64 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I S1 JSFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h» = J 1,4 I S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 16,67 % Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 2,00% Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På 07:00 07:00 07:00 07:00 07:00 Av 16:00 16:00 16:00 16:00 16:00

Caverion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Systemair ORE 50L Anlegg nr: 36.03 OUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr.: Arsmiddel 7,8 Serie nr 2006-0794 Graddagstall: I 346210riftstid pr. uke: 54 Betjent areal (m2): I 220 1 Spesifikk luftmengde i driftstid 16,8 m 3 /h*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /h*m 2 Spes.vent oppvarming 156,9 kwh/m 2 *år Spes. vent. energi 174,9 kwh/m 2 *år Energibruk viftedrift 3948 kwh/år Spes. vifteenergi 17,9 kwh/m 2 *år SFP-faktor i driftstiden 1,4 3 kw/m /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsnittlig 17% % Luftskifte (i/utenfor driftstid) h o1 Pkt Oppsummering og kommentarer tiltak 03 Feil lengde på filter, det skal være 380mm lengde ikke 640mm. 04 Feil lengde på filter, det skal være 640mm lengde ikke 380mm. 05 Gjenvinner skeivslitt. 08 HVAC drive, 60Hz 09 HVAC drive, 55Hz 12 Det mangler EL-tegninger og datablader fra anlegget. Anlegget er ikke innregulert. Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: 01.10.2014 Ivar Fjelltveit Norconsult

Caverion ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimel1t.ing av bygninger og enerqivumerinqer av tekniske anlegg" 4. Liste over dokumentasjon for system: Forevist Ar for siste dok. Mangellkommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige konlroll, inklusive kontrollskjema Nei Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Nei Finnes utstyr for energimåling/timetellere vent. anlegg over år til Nei Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Nei Nei Nei Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Nei Områdedekning for hvert system Nei Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -oq indeks- strenger og ventiler) Nei Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Nei Oversikt over driftstider Nei Temperaturregulering, type og prinsipp Nei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varrnegjenvinner og Nei aggregat, samt skifte av reimer Overtakelseslmåleprotokoll for strømfortlruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, Nei altemativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger: Det foreligger ingen dokumentasjon på anlegget. Dokumentasjon vent Side 1

.. cv > cv cv> -"C c: cv ṣ.... Ul....!.. c: CV... Gl... CV... c: Gl E E O 1/1 ::: Gl..c. Q) ::J g iii Q) e: "-.g. :g - Q) Ul Ul Q; ID Q)..!!! "O ca c: E E til l- e: ca Q) ca O Ul > >.;:; e: til.g ca e: e: l-..!!! Q).g Ul - Q) l- :;:; Q) l- til Q) c <>t1l g E E ">..!!!.o Q) c: ::J > C l- '2 ca e: ca._ 15 Q) e: ca e: til >.g > s Q)._ ca e: >.. "- > > l- til.g, l- til Q)...!!! -= Q) Q) til Q) e: "5 "O C Q) e: E '2 '2 ID Q) Q) C.o 'S: til Q) e: s: "- e: > :ro :ro ca 'C Q) -= E 'C e: 'C Q) > E E > ca Q) "O ca til o ij: til 'e:. >. > > g ro ca Q) Q) ca Q) Q) :;:; E -o g l- e: e: E 1 g a Q) Q) Q) E 'C l- ca.o Q) Q) Q) til > o @ til. :;:;. I Q) Q) > Æ l- Q) o Q) -o E ca ro Q)..c..o l- -= Q) e: Q) -= ca 32 ø e: E -= - ø l- co..s: co :> > Cf)..s:..s:..s: o Q) ID N > til...-f Q) "O Vi c: I- > g, o Ul..- (Y") li) (O I'- S! ::; co (j)..- cv > > > > > > > >.;:: c: ca ca :m :m :m :m :m :m :m ca Gl.:!:::.:!:::.:!::: i= i= i= i= i= i= i= i= i= i=

....li: lo > lo lo > :c c lo.....!!!.i!l Cl) C.. lo... Cl)... lo C Cl) E E O N >ro Il)..li: t:: Cl) ti) :=... (J) 1il.o (J) I(J) e OL: C.o ro ro :a; (J) Ul c:: E c::... og. ro ro Ul c:: >.!!! ro.lo:: (i) E(J) :roo g. E > ol: 0- (J) o c:: (5 (J) og. Ul c:: Ul ol:... -c ro... (J) (J).lo:: ::J ::J (J) J!2....lo:: ro 1ii E } (J).E l- l- N (l) -c Vi C.g... N C'") 1/1......... S > > >...lo:: C ro ro Cl) ::: ::: > i= i= i=

11. Energimerke

Adresse Søreidtunet 2 Postnr 5251 Sted SØREIDGREND Leilighetsnr. Gnr. 35 Bnr. 338 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 23647702 Bolignr. Merkenr. A2014-489940 Dato 01.10.2014 Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Norconsult AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Luft kort og effektivt Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 1980 BRA: 1212,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN - 5.022 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. (www.energimerking.no/ns3031) og sist endret i januar 2012. NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Søreidtunet 2 Gnr: 35 Postnr/Sted: 5251 SØREIDGREND Bnr: 338 Dato: 01.10.2014 12:42:23 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-489940 Festenr: Bygnnr: 23647702 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energi-temperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet. Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid. Tiltak 2: Individuell energimåling Det anbefales å montere undermålere til dagens fellesmålere/hovedmålere for alle leietakere i bygget. Dette vil gi en rettferdig fordeling av kostnadene, som også motiverer til energisparing. Bygningsmessige tiltak Tiltak 3: Nye tettelister rundt vinduer Glipper og liknende tettes med tettelister. Ved meget store luftlekkasjer kan det være behov for oppretting av vindu / justering av lukkehasper. Tiltak 4: Nye tettelister rundt ytterdører / balkongdører Glipper og liknende tettes med tettelister. Ved meget store luftlekkasjer kan det være behov for oppretting av dør. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 5: Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Det kan vurderes å installere en varmepumpe som henter energi ut fra avtrekksluften i ventilasjonssystemet dersom forholdene ligger godt til rette for dette. Varmen kan gjenvinnes til ventilasjonsluft, varmtvannsberedning eller bygningsoppvarming. Tiltak på elektriske anlegg