SSI-standard Del 2 versjon 3.2 Innledning til databeskrivelsene
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 2 Innledning til databeskrivelsene - Historikk og status 1 Historikk og status Retningslinjer for bruk av databeskrivelsene ble første gang utgitt av FKB-arbeidsgruppen vinteren 1992. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 1 1992-01-29 Brede Gundersen Del 1 og innledningen til Del 2 i FKBhøringsutkastet er slått sammen til ett innlednings-kapitel og justert ut fra kommentarer framkommet under høringen. 1992-02-24 Georg Langerak Rettet noen småting. Bedre figur. 1992-02-23 Georg Langerak Definerer geometri i fotogrammetrisk fkb noe bedre. 1.1 1994-01-15 Morten Borrebæk 2.0 1995-04 Morten Borrebæk 3.0 1997-10 Morten Borrebæk 3.1 1999-10 Morten Borrebæk 3.2 2000-05 Morten Borrebæk Små korreksjoner basert på forslag fra Konstruksjonsfirmaer, Statens vegvesen og Endringer i henhold til ny mal for databeskrivelser. Kun mindre tilpasninger til databeskrivelsene i versjon 3.0, samt noen presiseringer. Kun mindre tilpasninger til databeskrivelsene i versjon 3.1, samt noen presiseringer. Tilpasninger knyttet til retningslinjer for modellering og navneregler for objekttyper. Det er også tatt hensyn til forholdet mellom objektkatalogen og produktspesifikasjoner, Ansvarlig: SSI-sekretariatet IT-tjenesten 3500 Hønefoss Tlf.: 321 18 100 e-mail: SSI-sekretariatet@statkart.no 1.1 Forholdet til eksisterende normer og standarder Arbeidet med utviklingen av disse databeskrivelsene er harmonisert med tilgrensende aktiviteter blant annet i forbindelse med arbeidet med geovekst, geodatanormen, revisjonen av delingsloven, m.m. 1.2 Endringslogg fra versjon 3.1 Ryddet opp i begreper. Tidligere termer som objekter, objektklasser og objekttyper er samordnet under begrepet objekttyper. Dersom ikke dette begrepet er benyttet, ilegges disse en annen betydning, forklart ut fra den kontekst de er benyttet i. En rekke andre definisjoner eg også tatt med. versikten over kapitler er oppdater, og sortert etter kortnavn. Innholdsbeskrivelsene er gjort fullstendige. Det er også tatt hensyn til forholdet mellom objektkataloger og produktspesifikasjoner. Dette gjenspeiles også i justeringer i kapittelinndelingen. Forholdet til de generelle elementene definert i Del1 praktisk bruk er også noe modifisert.det skilles mellom de elementer som : kan benyttes fritt uavhengig av fagdatakapittelinndelingen (kvalitet, endringsflagg, etc) de som oppfattes som fagdata (medium, høydle,dybde, etc). De sistnevnte egenskapene kan ikke benyttes fritt, men må beskrives i hvert kapittel. 2
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 3 Innledning til databeskrivelsene - Bakgrunn 2 Bakgrunn Databeskrivelseskapitlene har sitt utspring i utviklingen av sektorspesifikke anvendelser, som skal bygge på formalismen beskrevet i Del 1 av denne standarden. I 1991 ble det satt igang et arbeid for å revidere retningslinjer for det Økonomiske Kartverket (ØK). Den digitale teknikken gjorde det enklere å lage spesialtilpassede produkter basert på et sett basisdata. Det var derfor en generell oppfatning at det var viktig å fokusere på hvordan geografiske data skulle etableres og struktureres, og ikke bare på hvordan kartet skulle se ut. Sammen med kommunenes tekniske kart gir ØK den mest detaljerte geografiske informasjon vi har for størstedelen av Norges areal. Spesifikasjonene for digitalte tekniske kart (NF-normen) var også til revisjon. Man fant det derfor naturlig å se disse "kartseriene" i sammenheng. I den senere tid har man lagt vekt på å beskrive de virkelige objekttypene, dvs. i størst mulig grad uavhengig av kartmålestokker, for å gjøre disse dataene mest mulig generelle. På bakgrunn av dette har beskrivelser av objekttyper som er sterkt knyttet til spesielle målestokker blitt omarbeidet. Et eksempel på dette er høydekurver og tellekurver, som er sterkt målestokksavhengig. For å gjøre disse mest mulig generelle ble det valgt å ikke bruke betegnelsen FKB om selve databeskrivelsen, men knytte dette begrepet til bruken av disse databeskrivelsene innenfor visse områder, som f.eks. Geovekst, i form av en spesiell produktspesifikasjon basert på objektkatalogen. SSI versjon 2.0 med FKB-delen ble utgitt 27. mars 1992. Denne har siden da vært i praktisk bruk både som spesifikasjonsdokument for hva som skal kartlegges i et kontraktsforhold mellom konstruksjonsfirma og oppdragsgiver, og som et underlag for spesifikasjon av hva som inngår i aktuelle geovekstprosjekter. Fra og med august 1994 har arbeidet med SSI-standarden vært organisert gjennom frivillig deltagelse i arbeidsgrupper, med avgjørelser basert på konsensusprinsippet. Åtte arbeidsgrupper (nå 9) har hatt som oppgave å utvikle sektorspesifikke databeskrivelser. Det har vært sammenslåing og oppdeling av grupper når det har vist seg hensiktmessig; blant annet er tidligere gruppe 2 nå innlemmet i gruppe 1. For databeskrivelsene i SSI-versjon 3.2 har arbeidet vært utført av følgende arbeidsgrupper: Arbeidsgruppenr. og tittel Arbeidsoppgaver - stikkordsmessig 1 Teknikker/metadata Rammeverk for bjektkatalogen m.m., metadata (kvalitet, kataloginfo, indirekte referanser) 3 Høyde Fastmerker, terrenginformasjon 4 Kyst og vann Kyst og sjø, innsjøer og vassdrag, fisk, olje 5 Kommunalinfo Eiendomsdata, administrativ inndeling, bygginformasjon, annen situasjonsbeskrivelse (herunder bygningstyper) 6 Naturressursdata Markslag, jordsmonn, jordregister, geologi, reindrift, naturressurser,etc,etc. 7a Samferdsel og nettverk Vegnett, vegsituasjon, jernbane, lufthavn 7b Ledning Ledningsnett 8 Stedsnavn Stedsnavn 9 Plan Plandata etter Plan- og bygningsloven SSI-sekretariatet har deltatt både faglig og som et sekretariat for dette arbeidet. 3
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 4 Innledning til databeskrivelsene - rd og definisjoner 3 rd og definisjoner primærdata faktiske geografiske data (koordinater og egenskaper) som beskriver "objekter i verden" på best mulig måte. Merknad: Hvis et objekt er kartlagt flere ganger er det som oftest den "beste" kartlegging som er primærdata. Unntak kan være der en har gjort en kartlegging til et spesielt formål som en ikke ønsker å holde ajour med samme nøyaktighet. Primærdata skal i prinsippet være sømløse og homogene. I eventuelle baseskjøter skal det være konnektert mot nabo. produktspesifikasjon krav som stilles til produktets egenskaper som fundament for produksjonsbeskrivelser og for at produktet skal dekke en kundes, kundegruppes eller markedets behov. Merknad: Produktspesifikasjonen skal gi underlag for produksjonen og kvalitetssikring av denne, og inneholde datamodell og referanser til underliggende dokumentasjon. objekttype avbildning av et fenomen i den virkelige verden. I vår sammenheng underforsått en avbildning av et stedfested objekt, f.eks hus, vann, vei, etc. objekt forekomst (instans) av en objekttype objektkatalog definisjon og beskrivelse av objekttyper, objektegenskaper samt relasjoner mellom objekter, sammen med eventuelle funksjoner som er anvendt for objektet. 4
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 5 Innledning til databeskrivelsene - Forholdet til andre standarder 4 Forholdet til andre standarder Produkt/ basisdataspesifikasjon. Produksjonsbeskrivelser bjekt katalog Geografiske objekter tiltenkt allmenn bruk og flere bruksformål er ofte samlet og beskrevet i en objektkatalog, fordelt på fagområder/temalag. Vi har vår SSI del 2, IH har sin S57 og DIGEST har sin FACC (Feature Attribute Code Catalogue). I regi av IS arbeides det med å standardisere beskrivelsen av geografiske objekter i form av en objektkatalog, som vi på sikt vil tilpasse oss. bjektkataloger bør være mest mulig generelle for å sikre at de samme dataene kan benyttes til ulike formål. De vil ikke inneholde spesielle krav til produkter, men vil avspeile krav som stilles andre steder. Eksempelvis vil ikke en objektkatalog si at alle data skal ligge i EUREF89, dette er ting som vil ligge i en produktpesifikasjon. 4.1 Produktspesifikasjon En produktspsesifikasjon vil være den mest fullstendige beskrivelsen av et produkt, eller et datasett i vår forstand. I motsetning til objektkatalogen vil denne ofte stille krav til metadata (datum, kvalitet, etc), samt til enkelte egenskaper som er nødvendig for den bruk produktet er tiltenkt. En produktspesifikasjon vil kunne introdusere nye egenskaper i forhold til en objektkatalog, men vil ikke endre den grunnleggende beskrivelsen av objekttypene. For å sikre at kravene i produktspesifikasjonen tilfredstilles, er det ofte ønskelig med standarder for hvordan selve datafangsten og/eller den videre prosesseringen skal foregå. I utgangspunktet kan en si at den enkelte produsent selv bør sørge for at data tilfredstiller produktspesifikasjonens krav, og at de enkelte objekttypene er i henhold til eventuell objektkatalog. På den annen side kan det være vanskelig for en sluttbruker å vurdere om metode og resultat er tilstrekkelig god til å oppfylle de krav som stilles, noe som kan gjøre standardiserte prosedyrer for framstilling ønskelig. Et eksempel på produksjons-beskrivelse er SSI del 4, som er en datainnsamlingsinstruks for FKB-data. 4.1.1 Eksempel på produktspesifikasjon (SSI-del3 FKB) Vegmyndighetene, El-forsyningen, Kommunene,, Telemyndighetene og landbruket har gjennom GeoVekst-prosjektet utarbeidet avtaler for samarbeid innen geodata på nasjonalt og regionalt nivå. Disse avtalene tar for seg de samarbeidsmessige, juridiske og økonomiske forhold ved etableringen og forvaltningen av FKB. Geovekst legger opp til at det etableres avtaler mellom GeoVekst-partene for etablering og forvaltning av felles data. SSI Del 3 tar utgangspunkt i de objekttypene som er beskrevet i denne objektkatalogen (SSI Del 2). Her utdypes det nærmere hvilke objekttyper som skal være standard eller opsjon i de ulike FKB A-C kartleggingsstandardene. SSI Del 3 vil kunne ha krav om mer detaljerte egenskaper enn SSI Del 2. Det vil derimot ikke gjøres innstramminger av objekttypene i Del 2. Dersom en egenskap er ansett som standard for en objekttype i SSI Del 2 kan denne egenskapen ikke fjernes i Del 3. Slike uklarheter er løst i samspillet mellom SSIarbeidsgruppene og Geovekst-miljøet. Nøkkelen for informasjonskobling mellom Del 2 og Del 3 er selve objekttypenavnet (BJTYPE). 5
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 6 Innledning til databeskrivelsene - Forholdet til andre standarder 4.1.2 Eksempel på produktspesifikasjon (SSI-del3 Avleda data) ) Avleda data er data i mindre målestokker, fortrinnsvis 1:50000 og mindre. For enkelte tema vil primærdata vanskelig la seg generalisere automatisk (med dagens teknologi) for produksjon av kart i mindre målestokker basert på mer detaljerte/nøyaktige datasett. Disse dataene er spesifisert i regi av ulike etater. Dette er en beskrivelse av hvordan eksisterende data (F.eks både N50 Geodata og N250 Kartdata) er uttrykt i henhold til en SSIsyntaks. Disse databeskrivelsene er lagt så tett opp til primærdataene som mulig, og i utgangspunktet skal det ikke være objekttyper spesifisert i disse som ikke har sin tilhørighet i et av databeskrivelseskapitlene. Dette kan imidlertid forekomme, da det fortsatt gjenstår noe harmonisering innen dette området. 4.2 Produksjonsbeskrivelser For å sikre at kravene i produktspesifikasjonen tilfredstilles, er det ofte ønskelig med standarder for hvordan selve datafangsten og/eller den videre prosesseringen skal foregå. I utgangspunktet kan en si at den enkelte produsent selv bør sørge for at data tilfredstiller produktspesifikasjonens krav, og at de enkelte objekttypene er i henhold til eventuell objektkatalog. På den annen side kan det være vanskelig for en sluttbruker å vurdere om metode og resultat er tilstrekkelig god til å oppfylle de krav som stilles, noe som kan gjøre standardiserte prosedyrer for framstilling ønskelig. Et eksempel på produksjons-beskrivelse er SSI del 4, som er en datainnsamlingsinstruks for FKB-data. Denne omhandler hvordan de ulike objekttypene beskrevet i SSI Del 3 skal registreres, i utgangspunktet fotogrammetrisk, men på sikt også ved andre innsamlingsmetoder. En fotogrammetrisk registrering kan i mange tilfeller ikke være eneste kilde for å beskrive de ulike objekttypene. Et eksempel på dette er bygninger. I henhold til databeskrivelsen for bygninger skal disse ha bygningsnr (BYGGNR). Dette vil aldri la seg fremskaffe ved en fotogrammetrisk prosess, men må tilføres i ettertid. Fotogrammetrisk registreringsinstruks beskriver objekttypene på et slikt mellomnivå i prosessen, samt noen mer detaljerte instrukser knyttet til geometrien og fullstendigheten av objekttypene. Nøkkelen for informasjonskobling mellom Del 2 og Del 4 er selve objekttypenavnet (BJTYPE). 6
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 7 Innledning til databeskrivelsene - verordna prinsipper og definisjoner 5 verordna prinsipper og definisjoner 5.1 Primærdata Primærdata er data som omfatter klart definerte objekttyper. Informasjon om en objekttype skal bare finnes i ett kapittel. Primærdata skal være produktuavhengig, og i prinsippet ikke inneholde presentasjonsopplysninger. Spesifikasjonene av objekttypene skal være systemuavhengige. Primærdata skal være homogene (f.eks. skal det ikke være brudd i høydekurver som går gjennom hus) og de skal i prinsippet være uavhengig av de digitale eller analoge kartprodukter som skal produseres. Det samme primærdatasett skal kunne benyttes til produksjon av flere ulike kartserier/karttyper innenfor et stort målestokksområde. 5.1.1 Kobling mellom primærdata "Geografiske" primærdata bør i størst mulig utstrekning etableres med koblinger til "egenskaps" primærdata. Dette gjør at datasettene kan benyttes til analyser og spesialprodukter. 5.1.2 Lagring/utveksling av primærdata Primærdata, som er produsert i henhold til spesifikasjonene, skal kunne overføres og lagres i sømløse databaser eller i f.eks. kartbladsvise områder. I eventuelle baseskjøter (kartbladkanter o.l.) skal data være konnektert mot nabodata og eventuelle punkter på kartbladkanten skal kunne fjernes. 5.2 Fra terreng til primærdata Figuren nedenfor viser hvilke prosesser data må gjennnom mot ferdige produkter, og primærdatasettets posisjon i denne prosessen. Fotogrammetrisk FKB Primærdatabase Dataetablering Produkavhengige data Produkter Landmåling Fotogrammetri SSI-nivå 2 SSI-nivå 4 Presentasjonsdata ØK Tekn.kart Manuell dig. Redigering. Utplukk/ redigering. Scanning Digitale data Generaliseringsdata Digitale kartdata 7
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 8 Innledning til databeskrivelsene - verordna prinsipper og definisjoner Det benyttes ulike metoder for etablering og ajourhold av primærdata. Alle metodene vil som regel produsere innsamlingsdata, hvorav Fotogrammetrisk FKB er en metode. Avhengig av metode vil en få data på SSI-nivå 2 eller 3. Disse data må gjennom en redigering (automatisk og/eller manuell) slik at kartdataene blir bearbeidet til riktig SSI-nivå samt får tilført objekttypedefinisjoner og egenskaper (direkte eller ved en kopling mot andre datasett) som datasettet skal ha. En annen tilpasning vil være å skape geometrisk homogenitet med data i andre primærdatabaser, f.eks. at: 1. Midtlinje veg (VBASE) skal være innenfor vegkant (VSIT). 2. Utdekningskorridor for DEK, som tar utgangspunkt i midtlinje veg, minst omfatter vegkant. 5.3 Fra primærdata til kartprodukter Primærdata må være organisert slik at en enkelt og effektivt kan plukke ut relevante data til de produkter dataene skal brukes til. Produktene kan være standardprodukter som analoge / digitale kart, eller integrerte informasjonssystemer. Disse produktene kan bestå av data fra ett eller flere primærdatasett. I den grad det er mulig etableres en "kobling" mellom tekstdata og aktuelle objekttyper i tilhørende primærdatasett. Dette gjøres via felles objekttypekoding. 8
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 9 Innledning til databeskrivelsene - Forholdet til databeskrivelsesmekanismer i SSI Del 1 6 Forholdet til databeskrivelsesmekanismer i SSI Del 1 bjekttypebeskrivelsene i Del 2 gir informasjon om hvilke grafiske elementer, grafiske objekter samt geometriløse objekter som tillates benyttet for den geometriske representasjonen, samt hvilke egenskaper som er standard (dvs. alltid må være med) og hvilke som er opsjonelle (valgfrie). En rekke SSI-elementer som er definert i Del 1 kan fritt benyttes i Del 2, med mindre annet er angitt i de respektive databeskrivelseskapitler. 6.1 Egenskaper knyttet direkte til grafiske elementer/objekter En rekke av de grafiske elementene/grafiske objektene definert i Del 1 har egne SSIelementer. Referense: Kapittel 5 og 6 i Praktisk bruk. Eksempler på dette er: PUNKT: RFLATE BUE : RADIUS, STRBUE SIRKEL: RADIUS KLTIDE: KLTRAD1, KLTRAD2, KLTPAR TEKST: STRENG, FSTRENG,DIM, TDIM, TREF, TSKYV, SPERRING, FRISPERR FLATE: REF, VFLATE SYMBL DIM, TDIM, TREF, TSKYV, SYMB-BIB, SYMB-NR Disse kan benyttes selv om disse ikke eksplisitt er inkludert i de respektive fagdatakapitlene i Del 2. Del 2 kan også begrense bruken av enkelte elementer, under forutsetningen at dette er nærmere angitt. 6.2 Forholdet til metadata definert under hodet på SSI-fila. Eksempler på disse egenskapene er TRANSPAR (datum, prosjektsjon, osv.), MRÅDE, ENHET, m.fl. Alle disse egenskapene tillates brukt. En del elementer skal ligge i hodet på en SSI-fil, her vist som et eksempel: (Ref: Kap4 i Praktisk bruk).hde..tegnsett..transpar...krdsys...rig-nø...enhet..mråde...min-nø...max-nø..ssi-versjn..ssi-nivå! (eller...transsys eller...gesys) 6.3 Forholdet til metadata / kvalitetsdata i Del 1, kap. 9-11 Dette er egenskaper som var nye i SSI-versjon 3.0. Disse har i liten grad vært gjenstand for diskusjon i forbindelse med arbeidet med databeskrivelseskapitlene, men kommer nå sterkere fram i forbindelse med Geodatastandarden. 9
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 10 Innledning til databeskrivelsene - Forholdet til databeskrivelsesmekanismer i SSI Del 1 Disse egenskapene kan benyttes som metadatainformasjon i hodet Dette angir nærmere i de respektive produktspesifikasjonene. 6.4 Forholdet til DATASETT/UTVALG og beskrivelsesgrupper i Del 1, kap. 9 Tilordning av egenskaper til beskrivelsesgrupper med direkte pekere fra datagruppene eller via utvalg var en ny mekanisme i versjon 3.0. Dette er en mekanisme som forenkler håndteringen av større egenskapsmengder, som f.eks metadata og kvalitet. SSI-filer som benytter denne beskrivelsesmekanismen er definert til SSI-nivå 6. En kan ikke regne med at de respektive GIS-verktøy håndterer disse mekanismene umiddelbart, og bruken av disse bør avtales mellom leverandør og mottaker. 6.5 Forholdet til de generelle egenskapene definert i Del 1 Praktisk bruk De fagspesifikke SSI-elementene er definert i de respektive databeskrivelser. Generelle egenskaper fra Del 1 er definert der og defineres ikke på nytt under databeskrivelsene i Del 2, men kun angis i objekttypelisten i kodeliste og detaljeringsgrad. De generelle elementene er av to kategorier: De som kan benyttes fritt uavhengig av fagdatakapittelinndelingen (kvalitet, endringsflagg, etc) De som oppfattes som fagdata (medium, høydle,dybde, etc). Disse siste er det ikke tillatt å bruke med mindre dette er angitt i databeskrivelsen, med følgende unntak: 10
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 11 Innledning til databeskrivelsene - Beskrivelse av SSI-objektkatalog 7 Beskrivelse av SSI-objektkatalog 7.1 Bruksområder bjekttyper i henhold til SSI-objektkatalogen skal kunne benyttes som: En datakilde for et integrert informasjonsystem. Et digitalt bakgrunnsbilde for ulike geografiske presentasjoner. Kilde for å produsere kart med forskjellig krav til innhold, detaljering og nøyaktighet. Grunnlag for produksjon av Kartverkets kartserier i mindre målestokker. 7.2 Aktuelle temadata Nedenfor følger en oversikt over de tema som pr. idag er spesifisert, totalt 41 kapitler. Antall tema vil bli utvidet etter behov. Ved inndelingen er det lagt vekt på temaets innhold og på hvem som har fagansvaret for SSI-beskrivelsene. Kortnavn Kapittelnavn Innhold ABAS Administrative og statistiske inndelinger Administrative grenser i henhold til Statistisk Sentralbyrås inndeling ADR Adressepunkt Adressedelen i GAB AREAL Arealbruk Generell arealbruk BANE Jernbane Beskrivelser av jernbanedata BEITE Beitebruk i utmark Grenser for besetning og beitelag, samt beitetekniske innretninger for utmarksbeite for sau, geit, storfe og hest. BERG Geologi, berggrunn Berggrunnsgeologisk kartlegging BIMA Biologisk mangfold Leve- og funksjonsområder for arter av vilt, virvelløse dyr, planter og fisk, samt viktige naturområder. BYGG Bygninger og bygningsmessige anlegg Bygningsbeskrivelser i henhold til GAB, og bygningsmessige anlegg, både på land og i tilknytning til sjø DEK Eiendomsinformasjon Digitale eiendomsgrenser, samt de beste kommune-, fylkes- og riksgrenser DJD Jordsmonn Den nasjonale databeskrivelsen for naturressursen jordsmonn DMK Markslag Beskrivelse av markslagmed stor detaljeringsgrad;benytter arealtilstand for enkelte markslag; inkluderer arealbruk FISK Fiskeri Fiskeriinformasjon med vekt på behov innen forvaltningen FM Fastmerker Fastmerker, harmonisert med normarbeidet for lokale fastmerkeregisteret. GFYS Geofysikk Geofysiske målinger og tolkninger GKJEM Geokjemi Geokjemiske målinger og tolkninger GRT Geologi, grotter Grotter og forekomster i grotter GVERN Geologi, verneverdig Geologiske objekter som defineres som verneverdige i nasjonal, regional eller lokal sammenheng JREG Jordregister Jordregisteret: arealinformasjon påeiendomsnivå til anvendelse i landbruksforvaltningen; omfatter informasjon fra basiskilder, som DMK og DEK, samt informasjon avledet av geografisk prosessering KULTUR Kulturminner Informasjon om alle kulturminner unntatt stående bygninger 11
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 12 Innledning til databeskrivelsene - Beskrivelse av SSI-objektkatalog KYST Kyst og sjø Kyst og sjø-relaterteobjekter; delevis SSIimplementasjoner av IHs S57 LAND Landskap Landskapsinformasjon i henhold til referansesystem for landskap LEDN Ledningsnett Ledningsnett generelt, med hovedvekt på vann/avløp, tele- og elektrisitetsnett LREG Landbruksregister Landbruksregisteret: et landsdekkende register over landbrukseiendommer, driftsenheter i jordbruket, eiere og brukere LUFT Lufthavn Lufthavnsdata LØSM Geologi, løsmasser Kvartærgeologisk kartlegging (løsmasser) NATR Annen naturinformasjon Generell naturressursinformasjon som ikke finnes i andre databeskrivelser NAVN Stedsnavn Stedsnavn i det sentrale stedsnavnsregister LJE lje Informasjon om oljesektoren med vekt på behov innen forvaltningen PLAN Plan Planbeskrivelser etter plan og bygningsloven (PBL) PRSJ Prosjektering Prosjekteringsdata (benytter egen SSI-syntaks for geometri) REIN Reindrift Reindrift: objekter med tilknytninger til næringen RÅST Råstoffutvinning Geologiske forekomster innen råstoffutvinning SAMF Annen samferdsel Samferdselobjekter som ikke finnes i VSIT eller BANE SERV Servitutter/bruksretter Bruksrettigheter på eiendommer, både servitutter og byggeforbud SKG Skogbruksplan - bestand Skogbestand TERR Terrenginformasjon Høydekurver, terrenglinjer og høydepunkt VANN Innsjøer og vassdrag Alle vannkonturer inni landet; dogikke myr som er markslag VBAS Vegnett Vegnett (VBASE): senterlinje veg med kobling mot Statens vegvesens Vegdatabank (VDB) og mot A-delen i GAB VERN Naturvernområder mråder vernet etter Lov om naturvern, biotopvernbestemmelsene i viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, plan-og bygningsloven samt Svalbardloven. VSIT Vegsituasjon Detaljert beskrivelse av vegsituasjon (vegkant, fortauskant, m.m.) 12
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 13 Innledning til databeskrivelsene - Temasett-spesifikasjonene 8 Temasett-spesifikasjonene 8.1 Generelt Spesifikasjonene av de enkelte datasettene har følgende innhold: Historikk og status -Endringslogg Innledning -Spesifikasjonen omfatter -Formål -Ambisjonsnivå og framtidig påbygning Definisjoner og presisering av begrep Datamodell SSI-basisnavn definisjoner bjekttypebeskrivelser -Definisjoner og presisering av objektklassene -Kodeliste og detaljeringsgrad over objekttypene -SSI-gruppedefinisjoner -Eksempler 8.2 Historikk og status Alle databeskrivelseskapitlene inneholder en historietabell. Versjonsnummeret her er knyttet til selve kapitlet, og ikke nødvendigvis til SSI-versjonen. Eksempel: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 1 1992-02-06 Knut Reisæter Diverse FKB / Geovekst høringseminarer 1992-03-23 Georg Langerak Rettet noen skrivefeil 1.1 1993-12-14 Georg Langerak Noen justeringer og endringer. Einar Framnes Harald Wethal 2.0 28.12.94 1994-01-19 SSI-arb.gr 3 Justeringer / endringer, samordning med arbeidet med geodatanormen Alle databeskrivelser som finnes i tildigere SSI-versjoner skal ha en kortfattet endringslogg som beskriver endringer som er gjort siden forrige versjon. Dette er gjort for at det skal være lettere for brukerne å forholde seg til nye versjoner. 13
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 14 Innledning til databeskrivelsene - Temasett-spesifikasjonene 8.3 Innledning Innledningen inneholder informasjon om hva spesifikasjonen omfatter, formål, samt ambisjonsnivå og framtidig påbygning. Under arbeidet i arbeidsgruppene er det ofte kommet inn ønsker i databeskrivelsene som det ikke er mulig å legge inn på det aktuelle tidspunktet. Dette kan skyldes manglende beskrivelsesmekanismer i dagens SSI, samt at behovene må modnes. Slike føringer kan være lagt inn her, og gir da en påvisning av i hvilken retning utviklingen går. For enkelte standarder vil ikke arbeidet kunne avsluttes før standardene sendes ut, men det kan da informeres om kommende versjoner under innledningen. 8.4 Definisjoner og presisering av begrep Det er her beregnet å være begrepsdefinisjoner og presiseringer knyttet til det fagområdet som databeskrivelsene går under, defineringen av selve objekttypene skjer under definisjoner og presisering av objekttypene. Disse definisjonene og begrepsdefinisjonene kan være forklart med vanlig tekst, figurer eller med datamodelleringsbeskrivelser. 8.5 Datamodellering De fleste datamodellene i denne standarden er utført etter E-A-R metoden ( Entitet-Attributt- Relasjon ; d.v.s. objekt - egenskap - forhold). Hver datamodell består av en grafisk del ( graf ) og en tekstlig del (tabellen i avsnittet om kodeliste og detaljeringsgrad). Datamodellgrafen i hvert kapittel av objektkatalogen gir et oversiktsbilde av objekttypene i det kapitlet og forholdene mellom disse objekttypene. Noen av grafene inkluderer de aktuelle grafiske elementene eller objektene (f.eks., LINJE, KURVE og FLATE) på lik linje som de øvrige objektene og viser gjennom relasjonene til dem hvilke grafiske elementer/objekter som er tillatt for den geometriske representasjonen av de enkelte objekttypene. For flere av datamodellene er relasjonene mellom objekttypene og de grafiske elementene/objektene utelatt fra grafene. Det gjelder særlig for modeller med så mange slike relasjoner at grafen ville blitt overlesset med informasjon og derved mindre oversiktlig. Hvilke grafiske elementer/objekter som er tillatt for den geometriske representasjonen av de enkelte objekttypene leses ut fra tabellen under avsnittet om kodeliste og detaljeringsgrad. bjekttypene identifiseres med rektangler, hvor teksten inne i rektangelet angir navnet på objekttypen. Relasjonene vises som linjer mellom rektanglene. Antall forekomster av objekttypene som kan inngå i hver relasjon vises evt. ved endene av relasjonslinjene. Det arbeides med overgang til UML som nytt modelleringsspråk for beskrivelse av geografiske data, både i Norge og i verden forøvrig. 8.6 SSI-basisnavn definisjoner SSI-basisnavn definisjonene inneholder definisjoner og aktuelle verdier for de SSIelementene som er spesifikt benyttet i det aktuelle databeskrivelseskapitlet. I tillegg beskrives standard kompaktifisering Dersom SSI-basisnavnet som finnes i eksemplene eller kodelisten ikke er beskrevet her, er dette definert som et generelt SSI-navn i den generelle delen (Del 1). Eksempler på slike SSI-navn er..nø,..nøh,..nød og..medium. Eksemplet under beskriver SSI-gruppeleementet FMSIGN. 14
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 15 Innledning til databeskrivelsene - Temasett-spesifikasjonene <kapittel>fmsign Fastmerkesignalet <Forklaring på basiselementet> FMSIGN inneholder informasjon om signaltype samt signalets høyde over FMHREF i cm. <Selve definisjonen> Definisjon Kode Forklaring.DEF..FMSIGN *...SIGNTYPE T2 Fastmerkets signaltype. For nærmere forklaring, se standarden for fastmerkenummerering og fastmerkeregister (32) Annet Bardunsignal Båke Fotsignal Lykt Toppsignal Tårn Varde AN BA BÅ F LY T TÅ VA KI Kirkespir...SIGNH D10 <tall> Signalhøyde. Signalets høyde over FMHREF i meter. For nærmere forklaring, se standarden for fastmerkenummerering og fastmerkeregister (33) <Kompaktifisering, dvs hvordan dette skal se ut på SSI-fila> Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..fmsign <SIGNTYPE> <SIGNH> <Eventuelle merknader> For SSI 3.1 er alle SSI gruppe- og basiselementer generert ut fra SSI-DB med unntak av plandatakapitlet. SSI-DB er en MS-ACCESS base basert på en logisk modell av SSIstandarden, og som innholder selve modelleringen av geografiske objekter i form av objekttyper med tilhørende egenskaper (herunder geometri) og relasjoner. 8.7 bjekttypebeskrivelser For SSI 3.1 er alle objektyper generert ut fra SSI-DB med unntak av plandatakapitlet. SSI- DB er en MS-ACCESS base basert på en logisk modell av SSI-standarden, og som innholder alle gruppe- og basiselementer med lovlige verdier, alle objekttyper, samt av geografiske objekter. 8.7.1 Definisjoner og presisering av objekttypene bjekttypene får en nærmere presisering. bjekttypenavnet er bindeleddet mellom SSI Del 3 og SSI Del 4. Eksempel fra fastmerkebeskrivelsene: Fastmerke. Et varig merket punkt, markert med bolt eller annet merke der plane koordinater og/eller høyde er bestemt, eller er planlagt bestemt i et geodetisk system. Fastmerker tjener hovedsakelig som grunnlag ved kartlegging og oppmåling. Tidligere kunne fastmerker innbefatte borehull, merke i fjell, el. I en del tilfeller høres det kanskje unødvendig ut å ha en slik beskrivelse av objekttypene, men det avdekkes ofte raskt i forbindelse med disse definisjonene at ulike miljøer har ulike oppfatninger og forståelse. Derfor har det vært et av siktemålene at disse definisjonene skal 15
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 16 Innledning til databeskrivelsene - Temasett-spesifikasjonene være mest mulig presise. 8.7.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Alle objekttyper har opplysninger om hvilke grafiske objekt / elementer som er tillatt for den geometriske representasjonen, hvilke basisnavn som skal være med og hvilken som kan være med, samt aktuelle koder eller kodeintervaller. Eksempel fra markslagsbeskrivelsene: bjekttype:..bjtype SSI-koding Std / opsjon Grafisk SSI-navn - verdi element/ objekt Markslag FLATE BJTYPE Markslag FTEMA 4201 S KMM S ATIL S ASKG TSKG IMP JRD MYR Markslagsgrense LINJE LTEMA 4201 S KURVE Merknad 8.7.2.1 bjekttype/bjtype Alle objekttyper er entydig identifisert gjennom SSI-basisnavnet..BJTYPE. Denne er forklart i den generelle delen (Del 1). Eksempel 1: Eksempel 2: Eksempel 3:.LINJE 3:..LTEMA 4201..NØ 1234 4567 1236 4570 etc.linje 3:..BJTYPE Markslagsgrense..LTEMA 4201..NØ 1234 4567 1236 4570 etc.bjekt 5:..BJTYPE Markslagsgrense..NØ 1234 4567 1236 4570 etc I SSI versjon 3.1 er BJTYPE selve navnet på objekttypen, og er en unik identifikasjon av objktet.. Med mindre annet er angitt i de respektive databeskrivelseskapitler er BJTYPE opsjon, dvs at det fortsatt er tilstrekkelig å angi objekttypene med deres temakoder og eventuelt andre egenskaper som tilsammen unikt identifiserer objekttypene. 8.7.2.2 Grafiske elementer / objekttyper bjekttypene i kodelisten kan bare beskrives geometrisk med de angitte grafiske elementer / objekter. I henhold til eksempelet ovenfor skal alle objekter av type markslag være beskrevet ved hjelp av det grafiske objektet.flate, og alle markslagsgrenser skal være beskrevet med LINJE eller KURVE. I denne versjonen av SSI er det bare de grafiske elementer / objekter som er oppført i kodelisten som kan benyttes for å beskrive objekttypene geometrisk. Bruk av andre beskrivelseselementer må avtales særskilt mellom leverandør og mottaker. BUE og BUEP, samt SIRKEL og SIRKELP er synonymer og kan brukes om hverandre. Imidlertid kan et databeskrivelseskapittel angi at kun en av dem skal benyttes, men dette må da angis i gjeldende kapittel, sammen med en begrunnelse. 16
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 17 Innledning til databeskrivelsene - Temasett-spesifikasjonene 8.7.2.3 SSI-navn / verdi - standard/opsjon Disse kolonnene viser hvilke egenskaper (SSI-navn) med tilhørende koder (verdier) som må være med eller som kan ligge til en objekttype. I kolonnen merket standard / opsjon er noen egenskaper oppført med S, andre med. For objekttypen markslag betyr dette at objekttypen skal ha følgende informasjon: FTEMA, KMM, ATIL, og kan ha følgende: ASKG, TSKG, IMP, JRD og MYR. I tillegg til dette kommer opplysninger om kvalitet og dato. Eksempel Markslag FLATE FTEMA 4201 S KMM S ATIL S ASKG TSKG IMP JRD MYR De SSI-elementene som benyttes i forbindelse med objekttypebeskrivelsene skal beskrives i denne tabellen, med unntak av følgende: Generelle egenskaper definert i del1 og som ikke er fagdatakapittelorientert, f.eks endringsflagg Alle andre SSI- skal angis her dersom de skal brukes Noen generelle krav. Alle geografiske objekttyper i databeskrivelsene skal inneholde tilstrekkelig kvalitetsinformasjon samt dato. Dette skal ligge i hodet eller på hvert enkelt objekt. bjektkatalogen angir derimot ikke hvilke kvalitetselementer som skal benyttes. Fram til nå har..kvalitet vært mest vanlig, men Geodatastandarden spesifiserer flere andre kvalitetselementer som er implementert i SSI. Dersom en ikke har kjennskap til DAT, skal elementet ikke benyttes. Dette sidestilles med DAT *, som tilsier at en ikke har informasjon om DAT. Alle andre egenskaper på objekttypeneene enn de som er beskrevet i kodelisten og i SSI-del 1 må avtales særskilt mellom leverandør og mottaker. 8.7.2.4 Merknad Alle objekttypene har mulighet for merknader. Dette kan være særegenheter ved objektet som ikke er framkommet andre steder. 8.7.2.5 Avleda objekttyper, alternativ representasjon Alle flater / polygoner kan også representeres ved et representasjonspunkt. Disse punktene vil være beskrevet ved det grafiske elementet.punkt, og har nøyaktig de samme egenskapene som flate (med unntak av at..ftema byttes ut med..ptema). Disse objekttypene er ikke beskrevet i kodelisten, men gis entydig objekttypenavn ved å legge til RP_ før navnet på flateobjektet. I henhold til objekttypen Markslag kan altså følgende nye objekttyper avledes: RP_Markslag PUNKT PTEMA 4201 S KMM S ATIL S ASKG 17
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 18 Innledning til databeskrivelsene - Temasett-spesifikasjonene TSKG IMP JRD MYR I enkelte sammenhenger er objekttypene beskrevet identisk uavhengig av om det er et representasjonspunkt for en flate eller bare et frittstående punkt (Eksempel: RP_Forminne og Fornminne_pkt). Dersom ikke BJTYPE er benyttet, kan SSI-elementet RFLATE benyttes for å merke at dette er et punkt som er representasjonspunkt i en flate. Mekanismen er tenkt som et hjelpemiddel i produksjonssammenheng, og vil merke de PUNKT-objekter som skal være gjenstand for flategenerering. Mekanismen er også av interesse ved dataoverføring, der mottakeren bygger opp ny topologi. 8.7.3 SSI-gruppedefinisjoner SSI-gruppedefinisjonene inneholder syntaktiske eksempler på en eller flere av objekttypene i kodelista. Eksempelet er hentet fra ABAS. Grunnkrets (Representasjonspunkt for grunnkrets.).flate <serienummer>:..ftema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg.> <ng.> <Synb> <mh> <nh>..kmm <kommunenummer>..gkrets <grunnkretsnummer>..ref :<ref a> :<ref b>..nøh <nord> <øst> <h-koord> Kommentar Kan ha høyde 8.8 SSI-filhodet ved lagring/utveksling Filhodet kan ha en oversikt som viser hvilke temasett filen inneholder, og med opplysninger om kvalitetsnivå. Eks:..INNHLD...FKB-DATA BYGG A! Bygningsdata(standard A med opsjoner)...fkb-data HDB A! Høydedata (standard A uten opsjoner)...fkb-data DEK! Digitalt eiendomskartverk (std.ikke aktuell)...fkb-data VSIT B * 2.0! VSIT innhold jfr ver 2.0 Se forøvrig den generelle delen som beskriver hva som skal ligge i hodet på SSI-fila og hva som kan ligge der. I de SSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordes imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferensen i SSI-fila. 18