bladet Nr. 12 2012 92. årgang Advokat DYR DOMSTOL Sorenskriver Knut Rønning ved Sandefjord tingrett satte seg ned og laget et regnestykke for hvor mye det koster å gjennomføre en vanlig sak i førsteinstans. En vanlig barnefordelingssak koster samfunnet 790 000,-. Med så høye kostnader er det kanskje ikke rart at det blir en reaksjon, sier sorenskriveren. Han mener advokatene nå må ta et mer helhetlig ansvar for hvilke saker de sender til rettssystemet. 8 Advokater liker sosiale medier 32 Førstelinjen legges ned Hjelp for Help? 14 4
FAGLIG PÅFYLL Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave Siden forrige utgave kom ut i 2006 er arbeidsmiljøloven endret i flere omganger. Lovkommentaren er oppdatert med alle endringer i loven og med ny praksis som er kommet til siden sist. Pris: 1 349,- Gunnar-Martin Kjenner (red.) Idrett og juss 4. utgave Idrett og juss har siden første utgave i 1984 blitt den ledende fremstillingen om idrettens juridiske reguleringer i Norge. I boken behandles sentrale områder innen idrettsjuss, skrevet av eksperter på de ulike feltene. Pris: 599,- KOMMER Johan Giertsen Avtaler 2. utgave Annen utgave av Avtaler behandler avtaleinngåelse, avtaletolking, ugyldighet, lemping og representasjon. Bokens struktur svarer i hovedsak til første utgave, men drøftelsene er på en rekke punkter justert og modernisert. Pris: 549,- Mads Andenæs og Ida Andenæs Galtung Grunnloven vår 15. utgave Grunnloven vår er en samling sentrale norske forfatningsdokumenter, fra de historiske dokumentene fra 1814 til Menneskerettighetsutvalgets forslag om å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Boken vil være nyttig både for studenter og for dem som skal bruke Grunnloven i praksis og delta i debattene omkring den. Pris: 449,- Magnus Aarbakke, Jan Skåre, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Asle Aarbakke Aksjeloven og allmennaksjeloven Kommentarutgave, 3. utgave Universitetsforlagets kommentarutgave til aksjelovene foreligger nå i revidert og oppdatert utgave. Kommentarutgaven behandler grundig de tolkningsspørsmål som lovene reiser. Kommentarene er skrevet for domstoler, advokater og for juridiske, økonomiske og andre rådgivere som arbeider med selskapsrettslige spørsmål. Pris: 2 149,- Susann Funderud Skogvang Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann I boken drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann. Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Pris: 599,- : www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no : 24 14 75 00
INNHOLD NR 12 DESEMBER 2012 REDAKSJONEN AVSLUTTET 12. DESEMBER www.advokatbladet.no...4 Stanser førstelinjesuksess... 4 6 Nedleggingstruet igjen... 7 Kostbare rettssaker i førsteinstans... 8 9 Domstol uten ventetid... 11 12 Høyere kostnader, flere årsverk... 12 13 Åpnes for at andre kan eie... 14 17 Politiet kjøpte datautstyr på Elkjøp... 18 20 Gatejurister med satellitter... 22 23 Med lånt kappe i norsk rett... 24 25 Jovisst kan man snakke med Google!... 26 27 Profilen: Paal-Henrich Berle... 28 31 Facebook ikke mye å studere på... 32 34 Up and coming!... 36 38 Tøffere krav på Advokatkurset?... 40 42 Advokatlovutvalget, venter på mandat... 44 45 Ønsker bedre asyladvokatordning... 46 47 Nye bøker... 48 49 Debatt... 50 52 Etikkspalten... 54 55 Jussbuss... 56 Erik Keiserud: Fra skrivebordet... 58 Folk og Forum... 60 67 Team Medlemsservice... 64 Jus light... 68 70 Gule sider: Midt i bladet (riv ut) eller les den som eblad med aktive lenker til dommene på www.advokatbladet.no Kunnskapsdeling Papir eller pdf-lenke? REDAKTØREN Marit Aschehoug marit@advokatbladet.no kontor 22 03 51 32 mobil 90 06 65 27 ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 3
Stanser førstelinje-suksess Tekst: Georg Mathisen FØRSTELINJE 4 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T Takket være tilbudet om gratis konsultasjon, turte jeg endelig å ta skrittet fullt ut og gjøre noe med saken. Bjørg Andersen
Da ordningen ble lansert, fikk daværende justisminister Knut Storberget mye ros. Et viktig bidrag i kampen mot fattigdom, uttalte han. Nå vil han ikke svare på hva han tenker om egen regjerings helomvending. Nye bøker Christian Hambro FoU og skatt Om Skattefunn og andre utvalgte emner. Pris 499,- Gjeld og renter Fradragsrett for renter ved hybridfinansiering av aksjeselskaper Pris 650,- Birgitte Hagland Erstatningsbetingende medvirkning Pris 720,- André Clemetsen I law you Historier fra jussens verden. En fotodokumentar som tar pulsen på noen av de viktigste temaene og arbeidsoppgavene innen jussens verden i dag. Pris 499,- ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 5
DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T 6 FØRSTELINJE Alle er enige om at førstelinjeordningen fungerer bedre enn de trodde. Merete Smith
Nedleggingstruet igjen Tekst: Aina J. Rønning Bente Oftedal Roli, advokat og leder ved Fri Rettshjelp, mener tilbudet sparer kommunen for store utgifter. Over 20.000 personer har fått hjelp fra oss siden 2007. Vi får klienter over på trygdeordninger, i stedet for sosialhjelp, fordi vi hjelper dem med å skrive klager. HAR DU KLIENTER SOM SKAL AVHENDE FAST EIENDOM? By- og forretningsgårder i Oslo eller tomter og tomteområder i Oslo og omegn søkes for solid klient innen eiendomsbransjen. Ta kontakt med: ADVOKAT TORSTEIN EKDAHL Fridtjof Nansens plass 5, 0160 Oslo Telefon 22 40 07 93 / 41 31 12 00 E-post: ekdahl@advera.no ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 7
Kostbare rettssaker i førsteinstans Tekst og foto: Aina J. Rønning 8 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T Jeg frykter at justisdepartementet nå tvinger oss til å kutte vår egen rolle, ved å kutte i budsjettene. Sorenskriver Knut Rønning
En tingrettsbehandling av en vanlig barnefordelingssak eller barnevernssak kommer raskt over 700.000,-, viser en undersøkelse som sorenskriver Knut Rønning (t.h.) har fått laget sammen med økonom Idar Gundersen. Taket er rast sammen ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 9
10 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T Det er ingen forutsigbarhet i når de sivile sakene kommer opp for retten, og da er det liten vits i å ha planmøter.
En kjapp domstol uten ventetid Tekst og foto: Aina J. Rønning Det er ingen fare for at en begjæring blir liggende på bordet til noen som er gått for dagen, og til nå har vi heldigvis ikke opplevd at dette har glippet, sier sorenskriver Inga Merethe Vik i Oslo Byfogdembete. ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 11
Tekst: Marit Aschehoug Høyere kostnader, domsto DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T 12
flere årsverk i lene Syv millioner til IKT i domstolene Regjeringen foreslår at ubrukte midler blir benyttet til IKT i 2012. Det vil gjøre at domstolene kan få på plass nytt utstyr allerede i år. Syv millioner ekstra til investeringer i IKT vil kunne bidra til bedre og mer brukervennlig saksbehandling i domstolene, sier justisminister Grete Faremo. I forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet, ble det bestemt at domstolene skal behandle alle krav om utlevering av teletrafikkdata. Bevilgningen ble i år øket med 7 millioner kroner til en vaktordning ved Oslo tingrett. Innføring av datalagringsdirektivet er nå utsatt til 2013. Regjeringen foreslår at sju millioner kroner blir brukt til IKT-formål i domstolene. Tallene er avgrenset til å omfatte Domstoladministrasjonen, de alminnelige domstolene, forliksrådene, konfliktrådene, jordskiftedomstolene, Finnmarkskommisjonen og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I denne publiseringen inngår hele området i indikatorene for ressursinnsats, mens aktivitet- og resultatindikatorene kun omfatter de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene da med et avgrenset utvalg av domstolsaker. SSB definerer årsverk som avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Differanser mellom årsverkstallene fra SSB og etatens egne tall, har sammenheng med avgrensning og definisjoner. fakta ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 13
Kan HELP-saken åpne for endring i eierreglene? Tekst og foto: Aina J. Rønning 14 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T Tilsynsrådet reagerer, først etter at Help har vokst betydelig gjennom syv år Johan Dolven
HELP ble kjent for alvor da de gikk ut i en annerledes annonsekampanje for å rekruttere advokater. Plakater på trær og stolper med savnet-meldinger vakte oppsikt. Organisering av advokatvirksomhet. 231. Advokatvirksomhet kan bare organiseres som enkeltpersonforetak som innehas av en advokat, eller som selskap i samsvar med paragrafen her, dersom ikke annet følger av lov. Med advokatvirksomhet menes virksomhet som en advokatbevilling gir innehaveren rett til å drive. Som advokatvirksomhet regnes likevel ikke slik virksomhet når virksomheten drives i medhold av annet enn advokatbevilling. I selskaper som driver advokatvirksomhet, kan bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste, eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret. Andeler i et selskap som driver advokatvirksomhet, kan dessuten eies av et annet selskap forutsatt at samtlige andeler i det eiende selskap eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide selskapets tjeneste, og at det eiende selskapet oppfyller bestemmelsene i fjerde til sjette ledd. 233. Reglene i 231 gjelder ikke: (a) Advokatvirksomhet som utøves av en ansatt advokat som i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern. For slik advokatvirksomhet skal det ikke utad gis inntrykk av at det utøves frittstående advokatvirksomhet. (b) Advokatvirksomhet som utøves av en advokat ansatt i en forening eller et lag når bistanden i det vesentlige ytes til medlemmene, og bistanden til andre enn medlemmer er av samme art som den bistanden som ytes til medlemmene. (c) Advokatvirksomhet som drives av stat eller kommune. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kan i særlige tilfeller tillate at advokatvirksomhet organiseres på andre måter enn nevnt i 231 første ledd. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.. ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 fakta 15
Vi forventer at Tilsynsrådet anerkjenner behovet for nyskaping i advokatsektoren, sier administrerende direktør i Help, Johan Dolven. (t.v.) Jan Mikael Meland mener bestemt at advokatene i Help er uavhengige. Han har vært advokat i Help i to år og er tillitsvalgt for de ansatte. Risikoen for interessekonflikt er åpenbar. Helge Tveit Uavhengighetsprinsippet er grunnleggende for advokatvirksomhet, sier Etikkutvalgets leder Helge Tveit 16 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T
Forfallsboken er både et praktisk og nyttig hjelpemiddel for advokater. Her finner du bl. oversiktlig kalender og omfattende adresse- og telefonliste til domstoler, statsadvokatembeter, kriminalomsorg, politi- og lensmannsetaten, forliksrådene mm. 290,- Medlemspris eks. mva. og porto. (340,- for ikke medlemmer) Bestill Forfallsboken 2013 på publikasjoner@advokatforeningen.no. Husk å spesifisere antall, navn, postadresse og telefonnummer. Har du husket å bestille Forfallsboken 2013 www.advokatforeningen.no ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 17
Ikke tid å vente i prosjekt-kø: Kjøpte på Elkjøp Tekst og foto: Aina J. Rønning POLITIET OG DATA 18 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T
Oslopolitiet har utviklet et presentasjonsverktøy der hele hovedforhandlingen kan kjøres digitalt. Vi kjører gjerne kurs for Advokatforeningens medlemmer, sa Ragnvald Brekke som er ildsjelen bak prosjektet, her sammen med Gro Smogeli. (RG) inneholder utvalgte rettskraftige dommer, kjennelser og skjønn fra lagmannsrettene og tingrettene. Som abonnent på RG får du 26 hefter i året. Medlemmer kr 1100,- / *kr 850,- Andre kr 1270,- / *kr 980,- (Rt) inneholder alle dommer og kjennelser fra Høyesterett, begrunnede kjennelser og enkelte begrunnede beslutninger fra Høyesteretts ankeutvalg. Som abonnent på Rt får du 26-30 hefter i året. Medlemmer kr 1130,- / *kr 880,- Andre kr 1290,- / *kr 1010,- *Innbundet utgave Telefon 22 03 50 00 publikasjoner@advokatforeningen.no ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 19
Systemet er effektivt og man kan bruke hyperlinker fra utdraget slik at man sendes direkte til de faktiske dokumentene, sa Ragnvald Brekke. Ulempen er at man er prisgitt en ryddig aktor. Dommerne bør derfor læres opp slik at de kan styre masterfilen, sa dommer Per Kaare Nerdrum. POLITIET OG DATA Målet må være at man skal ha saken digital, fra vi får det inn til saken havner i Riksarkivet. Dommer Per Kaare Nerdrum Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: 33 48 43 00 advisor@advisor.no www.advisor.no 20 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T
KOMPE TANSE LOKALKUNNS KAP T ROVERDIGHET ANSVA RLIGHET T RYGGHET MENNESKE KUNNSKAP DELER DERE VÅRE VERDIER? BLI ESTATE MEGLER OG FÅ EN STERKERE MEGLERPROFIL! Foreningen Estate Meglerne Norge har som mål å etablere seg i de største byene og tettstedene i Norge. Nå ser vi etter nye medlemmer i MOLDE, TRONDHEIM, ÅLESUND, BERGEN, SANDNES, OSLO VEST, KRISTIANSAND, SANDEFJORD, TØNSBERG, BÆRUM, HAMAR, ASKER, SKEDSMO, LILLESTRØM OG LILLEHAMMER! Foreningen Estate meglerne Norge består i dag av 11 frittstående eiendomsmeglerforretninger, hvorav flere av forretningerne også driver advokatpraksis. Forretningene formidler årlig ca. 2000 eiendommer. Disse eiendommer omsettes av til sammen 50 eiendomsmeglere. Kjennetegnet ved Foreningens medlemmer er, at de har meget god forankring i sitt lokale marked. Og flere av forretningene er blant landets eldste og mest renommerte! Foreningen Estate meglerne Norge har det siste året gjennomgått en svært omfattende facelift. Kjeden har fokus på kontinuitet og utvikling. Det har bidratt til en nytt ansikt på annonser, salgsoppgaver, nettsider og annet markedsmateriell. Også flere av butikkene gjennomgår i disse dager et løft inn i den nye profilen. Som Estate medlem for du en sterk meglerprofil i ditt nærområde, enkle og gode markedsverktøy, herunder tilrettelagt meglersystem og publiseringsløsning, meget beskjedne kjedeavgifter, dyktige kollegaer med ambisjoner og gode medlemspriser hos leverandører, herunder Finn.no, Eiendomsverdi, ansvarsforsikring, innkjøp av profileringartikler med mye mer. Det kan med andre ord lønne seg å være medlem! Hvis dere ønsker at høre mer om deres muligheter som Estate megler; ta kontakt med: Eiendomsmegler MNEF Joachim Hansen Tlf. 97 57 12 62, jh@jh-r.no for ytterligere detaljer eller for å avtale et møte. EN GOD EIENDOMSMEGLER ER GULL VERDT VELG EN ESTATE MEGLER www.estate.no
Sårbar åpenhet Tekst og foto: Aina J. Rønning 22 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T Mens kriminelle på 80-tallet kjøpte det nyeste nye av mobiler, bygger de i dag egne, kriminelle telefonnettverk.
Marc Goodman viste på årets Paranoia-konferanse hvordan kriminelle nå, istedenfor å lage skimming-utstyr og hekte på minibanker, kopierer hele minibanken og setter den opp på et egnet sted. ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 23
Med lånt kappe Tekst og foto: Aina J. Rønning 24 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T I USA kan man stille veldig ledende spørsmål. Steven Bauer
Advokatfirmaet mitt ville aldri ha latt meg jobbe for 925,- timen, sier den amerikanske advokaten som har prosedert i norsk rett, men ikke akkurat på benefiserte satser. Her er Bauer sammen med sine medforsvarere, Frode Sulland til venstre og Halvard Helle til høyre. Venter på asyldom Mer enn 300 asylbarn venter på dom i Verona-saken i Høyesterett. Dersom Verona får komme tilbake til Norge, betyr det at Høyesterett vekter barnas beste høyere enn innvandringspolitiske hensyn. Striden står om barnekonvensjonens artikkel 3, som sier at hensynet til barnet skal være: a primary consideration. UNE har avslått oppholdstillatelse til Verona av innvandringspolitiske hensyn. Dette kan være Advokatforeningens Asyl- og Prosedyregruppes viktigste sak. En av pro-bono-advokatene i saken, Håkon Bodahl- Johansen, prosederte i Høyesterett at hensynet til Verona er blitt tillagt altfor liten vekt opp mot andre hensyn. Verona er født i Norge, har vokst opp på Rjukan i Tinn kommune, har gått på skole der, og har en sterk tilknytning til Norge, noe også UNE er enig i. 12. mars i år avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken, og kom til i anken, at utlendingsmyndighetenes beslutning ikke skulle tas til følge. ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 25
Jovisst kan man snakke med Google! Tekst og foto: Aina J. Rønning 26 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T Et annet umulig punkt var Datatilsynets krav om at Narvik kommune skulle vite eksakt hvor dataene befinner seg geografisk.
Vi føler at vi var med på å flytte Google nærmere Datatilsynet, og Datatilsynet nærmere Google. Advokatene Malin Tønseth og Thomas Olsen hos Simonsen har jobbet med Google vs Narvik om lagring i nettskyen. ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 27
Tretten år i Spesialenheten PROFILEN Tekst og foto: Aina J. Rønning 28 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T Vi er verken gisler eller alibier Paal-Henrich Berle
ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 29
DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T 30 Ordenskanselliet kommer inn på ballet i 2009, ledet av stormester Paal-Henrich Berle.
Paal-Henrich Berle trives både til fjells og til sjøs. Her er han med pointerne på rypejakt. Vi prøvde å jazze opp ballet i 2009. Paal-Henrich Berle ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 31
facebook ikke mye å studere på Tekst og foto: Georg Mathisen 32 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T Så mye tid bruker vi på Facebook I andre kvartal i år var Facebook landets nest største mediekanal. 58 prosent av den norske befolkningen var da innom nettstedet daglig, ifølge TNS Gallup. Bare tv-kanalen NRK1 var større, med 61 prosent av befolkningen innom hver dag. TNS Gallups tall for tredje kvartal fra en annen undersøkelse, Interbuss, tyder på at Facebook spiser ytterligere av forspranget til NRK1, og nå nærmer seg posisjonen som Norges største mediekanal. 59 prosent av alle nordmenn var nemlig innom Facebook daglig i årets tredje kvartal. Den gjennomsnittlige norske Facebookbrukeren benytter Facebook cirka tre kvarter hver dag. Mest tid brukere de mellom 15 og 29 år, ca en time daglig. Også andre nettsamfunn øker, men ingen er i nærheten av oppslutningen til Facebook. Twitter, Instagram og Google+ når ukentlig ut til én av ti nordmenn. (Kampanje) fakta
De ansatte ved Selmers Trondheims-kontor på topptur i Sylan, presentert på Facebook. (Foto: Steenstrup Stordrange) JUS et magasin i Finansavisen ganger i året Neste utgave av magasinet Finansavisen Jus er 8. februar 2013 For annonseinformasjon om magasinet og ellers i avisen kontakt: Eivy Maxwell, tlf. 23 29 63 13/911 23 494 eller e-post: eivy.maxwell@finansavisen.no Advokatfirmaer og andre med tilknytning til advokattjenester som annonserer i Finansavisen skyter blink! Ingen annen avis har så høy andel av lesere med beslutningsmyndighet når det gjelder kjøp av advokattjenester. *Kilde: MMI Fagpressen juni-08 ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 33
Steenstrup Stordrange har flere unike besøkere på spesialbloggene sine hver måned enn det de største advokatfirmaene har likes på Facebook. Wiersholm satser på LinkedIn for å nå potensielle klienter. Selmer har åpnet møteplass for de vitenskapelige assistentene, og fortalt om det på Facebook. (Foto: Selmer) Wiersholm samlet traineer og stipendiater i Høyesterett for å følge Anders Ryssdals sak for DNB mot Røeggen og Forbrukerrådet, og la ut bilde på Facebook. (Foto: Wiersholm) 34 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T
DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T 36 UP COMING! Tekst og foto: Aina J. Rønning and
JU NYTT nr. 12/2012 Advokatbladets fagsider er skrevet av lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Per Racin Fosmark. Han foreleser på Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister. E-post: per.racin.fosmark@domstol.no Telefon: 21 55 85 56 HØYESTERETT: Staten ansvarlig for oppreisningskrav etter trafikkulykker Høyesterett avsa 22. november 2012 enstemmig dom HR-2012-2213-A som slo fast at staten er erstatningsansvarlig for manglende gjennomføring av EØS-avtalens motorvognforsikringsdirektiver - for oppreisningskrav etter trafikkulykker som har skjedd i perioden 1. januar 1997 til 31. desember 2000. Det var Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for Trafikkskadde) som i 2009 for tingretten reiste gruppesøksmål mot staten v/justisdepartementet med krav om erstatning. De vant delvis frem i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Frem til lovendring 5. juni 2009 nr. 34 var det bare føreren som heftet for oppreisning for ikke-økonomisk skade, jf. bilansvarsloven 6 andre ledd slik Kr. 500 000 høyeste oppreisning i norsk rett Høyesterett avsa 21. november 2012 dom HR-2012-2203-A som gjaldt utmåling av oppreisningserstatning etter overlagt drapsforsøk, jf. skadeserstatningsloven 3-5. B ble dømt for overlagt drapsforsøk etter at han skjøt med grovkalibret revolver mot fire personer som tilhørte rusmiljøet i Sandefjord sentrum. To ble meget alvorlig skadet. Lagmannsretten fastsatte oppreisningserstatningen til henholdsvis 350 000 og 450 000 kroner for de to. den tidligere lød. I sak E-8/07 Nguyen fastslo imidlertid EFTA-domstolen at det var i strid med de tre første motorvognforsikringdirektivene å unnta oppreisning fra forsikringsdekningen. I etterkant av denne avgjørelsen erkjente staten ansvar for skadetilfeller inntruffet fra og med 1. januar 2001. Det som nå var spørsmålet for Høyesterett, var om staten var ansvarlig allerede fra implementeringen av motorvognforsikringsdirektivene 1. januar 1994. Førstvoterende uttalte (avsnitt 50) at EU-domstolen i flere avgjørelser, har uttalt at den omstendighet at direktivet er overtrådt, i seg selv kan være nok til at overtredelsen er tilstrekkelig kvalifisert, jf. Rt. 2005 side 1365 Finanger Høyesterett tok utgangspunkt i Rt. 2005 side 289, som gav mest veiledning for nivået på oppreisningen. Man foretok deretter en oppjustering for inflasjon, økt straffenivå og økt fokus på konsekvensene for offeret. Oppreisningene ble øket i forhold til lagmannsretten og satt til henholdsvis 400 000 og 500 000 kroner. Kroner 500 000 er det høyeste oppreisningsbeløpet som er blitt idømt i Norge, og avgjørelsen må antas å få betydning for nivået for ofrene etter 22. juli. II avsnitt 67. Førstvoterende kom imidlertid til (avsnitt 64) at direktivene ikke er klare nok til at overtredelsen i seg selv er tilstrekkelig kvalifisert til å begrunne ansvar for staten allerede fra implementeringen av direktivene i 1994. Men denne uklarheten ble ryddet av veien med EU-domstolens avgjørelse i sak C-129/94 Beráldez, hvor det fremgår at den lovpliktige motorvognforsikringen skal dekke erstatning for alle person- eller tingsskader som er forårsaket av motorkjøretøy opp til et nærmere angitt beløp. Partene var da enige om at skjæringstidspunktet skulle settes til 1. januar 1997. Dommen er viktig og antas å få konsekvenser for minst 200 personer som ble skadet i trafikkulykker mellom 1997 og 2000. Nye HMS-forskrifter 1. januar 2013 Fra 1. januar 2013 blir 47 HMS-forskrifter fjernet og erstattet av seks nye: Fire forskrifter setter krav til helse, miljø og sikkerhet. Én forskrift retter seg mot produsenter, importører, forhandlere, utleier m.m. Én forskrift inneholder ikke direkte HMSkrav, men kan berøre enkelte virksomheter gjennom fastsatte gebyrer, vilkår m.m. Alle forskriftene er av 6. desember 2011 og har nr. 1355 1360. Forenklingen ligger i hvordan innholdet i regelverket er strukturert. Kravene er i all hovedsak de samme. Forskrifter som håndheves av andre myndigheter enn Arbeidstilsynet, er beholdt som egne forskrifter, for eksempel internkontrollforskriften og byggherreforskriften. Se nærmere www.arbeidstilsynet.no. ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 1
JU NYTT nr. 12/2012 HØYESTERETT: Partsevne eierseksjonssameie. Retting. Høyesteretts ankeutvalg avsa 18. oktober 2012 kjennelse HR-2012-1973-U som gjaldt spørsmålet om partsevne for et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven 43, og om manglende partsevne kunne rettes i medhold av tvisteloven 16-5. Sameiet v/styrets leder gikk til sak mot hovedentreprenøren. Saken gjaldt mangelskrav som følge av vannlekkasjer ved balkongen på om lag tre fjerdedeler av de til sammen 129 leilighetene i sameiet. Ankeutvalget kom til at sameiet ikke hadde partsevne etter 43, men med den reservasjon at hovedentreprenøren hadde forpliktet seg særskilt direkte overfor sameiet til på bestemte vilkår å utbedre manglene. Dette måtte lagmannsretten vurdere på ny. Ankeutvalget tok utgangspunkt i at et eierseksjonssameie har etter eierseksjonsloven 43 partsevne i saker som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, jf. Rt-2005-1046 avsnitt 22-23. Avgjørelsen er fulgt opp i Rt-2008-293 avsnitt 23 og Rt-2008-1145 avsnitt 31. Utvalget viste også til Hagen, Lilleholt og Wyller, Eierseksjonsloven, 2. utgave HØYESTERETT: side 359, hvor det på grunnlag av rettspraksis uttales at styrelederen ikke kan «reise sak som gjelder kontraktsmessige krav som tilkommer den enkelte sameier - ihvertfall ikke når kravet er stiftet før vedkommende ble sameier eller uten sameiets medvirkning.» Avsnitt 29 og 31: Utvalget bemerker at når den enkelte seksjonseiers kontraktsrettslige posisjon overfor selger/bakre ledd er det bærende element i søksmålet, så beror det på riktig lovtolkning når flertallet [i lagmannsretten] uttaler at det forhold «[a]t kostnadene skal dekkes av alle sameierne etter sameiebrøken», ikke medfører «at sameiet dermed får partsevne og kan reise søksmål om kravet. Kostnadsfordelingen beror på et eget rettsforhold, mellom sameierne og sameiet. Dette etablerer ikke en tilknytning med rettsvirkning mellom sameiet og entreprenøren som er påstått ansvarlig.» Det er også uttrykk for riktig lovtolkning når lagmannsretten uttaler at et enstemmig vedtak på sameiermøte om å gå til søksmål, ikke er bestemmende for sameiets partsevne. Sameierne kan ikke overdra sine partsposisjoner til sameiet, jf. Rt-2008-293 avsnitt 24 og 25. Når det gjaldt spørsmålet om retting etter tvisteloven 16-5, uttalte ankeutvalget i avsnitt 42 at i utgangspunktet må det være adgang til å tillate retting i tilfeller hvor det er nær tilknytning mellom den som trer ut og den som trekkes inn, jf. Rt-2011-1502 avsnitt 53-54. Utvalget fant at det ikke bygget på uriktig lovtolking når lagmannsretten la til grunn at det var tilstrekkelig nærhet mellom eierseksjonssameiet og de enkelte sameierne. Men den foretatte retting var i strid med 16-5. Avsnitt 43: Etter utvalgets oppfatning er det et vilkår for retting at det følger entydig hva og hvem begjæringen om retting gjelder, jf. Rt-1991-761, Rt-2011-1502 avsnitt 53-54 og Skoghøy, Tvisteløsning side 523-524. Lagmannsrettens flertall har imidlertid tillatt retting av partsforholdet uten at det er avklart hvilke seksjoner, og dermed hvilke sameiere, dette gjelder. Flertallet bygger dermed på en uriktig tolkning av tvisteloven 16-5 første ledd. Yrkesskade. Dødsfallerstatning. Etterlatte. Høyesterett avsa 10. oktober 2012 dom - HR-2012-1926-A som gjaldt spørsmål om det skal ytes dødsfallerstatning til etterlatte når skadelidte før sin død har fått full erstatning for fremtidig inntektstap. Høyesteretts nettside: Saken gjaldt krav om erstatning for tap av forsørger etter yrkesskadeforsikringsloven 16. juni 1989 nr. 65 og forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning i yrkesskadesaker. Spørsmålet var om det skal ytes dødsfallserstatning til etterlatte når skadelidte før sin død har fått full erstatning for fremtidig inntektstap. B fikk påvist yrkesbetinget lungekreft våren 2005. If utbetalte i mai 2005 ménerstatning for 100 % medisinsk invaliditet og inntektstapserstatning for 100 % ervervsmessig uførhet. Han døde i desember 2005, og ektefellen A fremmet krav om forsørgertapserstatning i 2009. Høyesterett tok utgangspunkt i at yrkesskadereglene bygger på de samme grunnprinsipper som erstatningsretten for øvrig, men med de tilpasninger som er ansett nødvendige for å oppfylle lovens formål. Det er et alminnelig prinsipp at skadevolder skal erstatte det 2 DESEMBER 2012 ADVOKATBLADE T
fulle tap, men heller ikke mer. Reparasjonshensynet rekker ikke lengre enn til at tapet skal erstattes én gang, og rettferdshensyn taler mot en ytterligere betalingsplikt. Erstatning for fremtidig inntektstap og forsørgertapserstatning er i utgangspunktet alternative ytelser, og Høyesterett fant at det under de alminnelige erstatningsreglene ikke kan gis erstatning for forsørgertap når det allerede er utbetalt erstatning til skadelidte for fullt inntektstap frem til pensjonsalder. Spørsmålet var så om løsningen måtte bli annerledes under de standardiserte utmålingsreglene for yrkesskader. Høyesterett slo fast at det må kreves klare holdepunkter for å konstatere at disse reglene er ment å fravike grunnleggende erstatningsrettslige prinsipper. Hverken ordlyd, forarbeider eller rettspraksis gir slike holdepunkter. Det kan etter Høyesteretts syn ikke påvises grunner til at det på yrkesskadesektoren skal gis systematisk dobbeltkompensasjon gjennom både full erstatning for fremtidig inntektstap og full forsørgertapserstatning. På denne bakgrunn konkluderte Høyesterett med at det heller ikke under yrkesskadereglene kan gis dødsfallserstatning til ektefelle/samboer nås skadelidte før sin død har fått full erstatning for fremtidig inntektstap. Høyesterett presiserte imidlertid at det kan være rom for en forholdsmessig dødsfallserstatning hvis skadelidte før sin død bare har fått erstatning for tap av deler av ervervsevnen. (uthevet/understreket her) Nærmere om forholdsmessig dødsfallserstatning avsnitt 46: Foranlediget av problemstillinger som er reist under forhandlingene for Høyesterett, presiserer jeg [dommer Kallerud] at jeg med dette bare har tatt stilling til situasjonen når det er gitt erstatning for fremtidig inntektstap basert på 100 prosent ervervsuførhet. Er det før dødsfallet gitt erstatning bare for tap av deler av ervervsevnen, jf. forskriften 3-4, bør det etter mitt syn være rom for en forholdsmessig erstatning til ektefelle eller samboer etter 6-1. Har skadelidte før sin død for eksempel fått grunnerstatning for 50 prosent ervervsuførhet, er det således naturlig å utbetale 50 prosent av full dødsfallserstatning til etterlatte. En slik løsning samsvarer best med de hensyn som jeg har gjort rede for. Ut fra tilsvarende betraktninger kan utbetaling av ménerstatning til skadelidte, ikke utelukke erstatning til ektefelle eller samboer etter 6-1. (understreket her) HØYESTERETT: Kravet til innholdet i reklamasjon Høyesterett avsa 21. november 2012 dom HR-2012-2204-A som gjaldt spørsmålet om påføring av et korresjonsbeskyttede belegg på bildeler var mangelfull, og om det i tilfelle ble reklamert slik at mangelsbeføyelser kunne gjøres gjeldende. Etter en konkret vurdering av kontraktsforholdet mellom partene kom Høyesterett kom til at leveransene utgjorde en mangel, jf. avsnittene 32-50. Høyesterett kom imidlertid til at kunden Hydro Aluminium AS hadde forsømt å reklamere over mangelen. Avsnitt 64-65: Etter mitt syn gir kontraktslovgivning som er kommet til etter kjøpsloven av 1988 sterk støtte til at også kjøpsloven må forstås slik at det kreves en form for påberopelse. Jeg viser til håndverkertjenesteloven 22 hvor det kreves at mangelen påberopes, avhendingslova 4-19 som fastsetter at det må gis melding om at avtalebrotet vert gjort gjeldande og bustadoppføringslova 30 som krever melding om at mangelen blir gjord gjeldande. Endog i forbrukerkjøpsloven, som ble gitt som ledd i videre utbygging av forbrukervernet, se Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) side 26, er det i 27 stilt krav om at forbrukeren må gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Det er vanskelig å se noen grunn til å stille mindre krav til reklamasjonens innhold i alminnelige kjøpsforhold enn innenfor disse lovenes virkeområde. Og det er i alle fall lite rimelig å stille lempeligere krav til reklamasjon fra parter som får sitt rettsforhold regulert av den alminnelige obligasjonsrett enn overfor forbrukere og privatpersoner for øvrig. Mitt syn er etter dette at det må kreves at mangelen gjøres gjeldende for at det skal foreligge en reklamasjon. Det kan imidlertid vanskelig angis generelt hva som kreves for at en mangel er gjort gjeldende. Hva som skal til vil variere blant annet etter kontraktsforholdets art og partenes stilling. Men det bør i alminnelighet ikke stilles for strenge krav. I Norsk kjøpsrett 4. utgave (1999) side 563 gir Krüger uttrykk for at det må oppstilles to vilkår for at det skal foreligge en reklamasjon: Varslet må informere mottakeren om at kjøperen anser leveransen for å være kontraktsstridig og det må fremgå at kjøperen vil påberope seg dette som grunnlag for rettslige krav. I forarbeidene til forbrukerkjøpsloven fremholdes at [d]et vesentlige er at selgeren får et varsel om at kjøperen kan komme til å gjøre krav gjeldende som følge av noe han eller hun mener kan være en mangel, se Ot.prp. nr. 44 (2001 2002) side 180. Denne forarbeidsuttalelsen samsvarer godt med det grunnleggende lojalitetshensynet som ligger til grunn for reklamasjonsreglene og gir etter mitt syn et dekkende uttrykk for det krav som generelt bør stilles til innholdet i en reklamasjon. En e-post som var påberopt som reklamasjon oppfylte ikke disse kravene. Den ga ikke noen beskjed om at det kunne komme til å bli gjort krav gjeldende som følge av mangler, men måtte forstås som et av mange innspill i en løpende diskusjon mellom partene. ADVOKATBLADE T DESEMBER 2012 3