Torsbustaden snøproduksjon og drift. 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 1
Innhold: 1. Generelle betraktninger. 2. Forslag infrastruktur snøproduksjon. 3. Oversiktskart forslag infrastruktur snøproduksjon. 4. Oversiktskart eksisterende kommunal vannledning. 5. Oversiktskart eksisterende El- forsyning. 6. Drift av alpinanlegg. 7. Økonomi 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 2
Generelle betraktninger: De naturgitte forholdene er de viktigste forutsetningene som må vurderes ved etablering av skianlegg. Selv om moderne anlegg er like avhengig av god snøproduksjon som av natursnø, må de naturgitte forhold ligge til rette for begge deler. Et område som i utgangspunktet er snørikt, gjør hele driftssituasjonen vesentlig lettere enn i områder der all snø må produseres ved hjelp av snøkanoner. Samtidig bør området også være kuldesikkert slik at nødvendig snø kan produseres så tidlig som mulig for at sesongen kan forlenges i begge ender. ærstatistikk over området bør derfor inngå som en del av planleggingen. Meteorologisk institutt kan gi nødvendige opplysninger om middeltemperaturer, luftfuktighet og nedbør for de mest aktuelle periodene i året. Teknologien for produksjon av kunstsnø er i rask utvikling. Man må planlegge langsiktig, selv om man skal begynne med en mindre investering. Et snøsystem består av fire hovedkomponenter: anntilførsel Pumpehus/Kompressorstasjon Røranlegg (vann og evt luft) og strømanlegg ut i løypene. Snøkanonene Kvaliteten på tilgjengelig vann er viktig. Generelt er naturlig forekommende vann (bekker, dammer, tjern) bedre egnet enn vann fra vannverk. anntilførsel, klima, valg av automatisk eller manuelt snøsystem må vurderes. Deretter kan man begynne å planlegge snøsystemet. På et tidlig tidspunkt i planleggingen må man gjøre en kapasitetsvurdering av snøsystemet for å finne ut hvor mye snø man ønsker på det aktuelle området under gitte temperaturforhold. I et område hvor det er forholdsvis kaldt trenger man ikke et anlegg med stor øyeblikks kapasitet, ettersom man har lang tid til snøproduksjon. I områder med forholdsvis mildt klima, som for eksempel nær kysten, vil man trenge et anlegg som produserer stort snøvolum på kort tid. 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 3
Manuelle, automatiske og halvautomatiske anlegg: Manuelt snøanlegg betyr at mannskap må være tilstede for å starte pumper, åpne og stenge ventiler til kanoner og justere snøkvaliteten ved hver enkelt kanon. Dette er et ressurs- og arbeidskrevende system, men har lavere investeringskostnader. Automatiske snøanlegg blir mer og mer vanlige også i mindre skianlegg. Både stasjonære og mobile anlegg kan automatiseres, enten ved at selve kanonen er automatisk eller at en datasentral styrer flere kanoner. Fordelen med automatiske snøkanoner er at systemet kan styres etter forhåndsinnstilte verdier. Anlegget starter og stopper etter innstilte grenseverdier på temperatur, vind, evt. klokkeslett og med ønsket snøkvalitet. Dette gjør at alle kuldeperioder blir utnyttet, og man er tidligere ferdig med snø- legging av bakken. ed automatiske anlegg kan mannskapsbehovet reduseres til et minimum, da snøanlegget klarer seg selv og kan styres fra PC over internett fra hvor som helst og følges opp ved hjelp av videokamera. Halvautomatiske anlegg er innretninger hvor man forenkler noen av justeringene, slik at en kan foreta en rask oppstart og stenging av flere kanoner samtidig. Snøkanonene er forhåndsinnstilt i forhold til åpning på luft og vann og vil starte når luft og vann blir tilført rørgatene ved åpning og stenging av hovedventiler. Ulempen er at dette gir dårlig kvalitetsstyring på snøproduksjonen. Investeringskostnader: Skal man bygge høytrykk / lufttrykk eller satse på lavtrykk/viftekanoner? Dette valget gjenspeiler hvorvidt man skal legge både luft- og vannrør, eventuelt strømkabel. Basis for valget er de klimatiske forholdene. Er forholdene marginale med hensyn til temperatur og luftfuktighet, anbefales det å satse på viftekanoner og eventuelt supplere med tårnkanoner / lanser med egne luftkompressorer. Ser vi på investeringskostnader, ligger det store grunnlagsinvesteringer i vannpumpe og luftkompressor med tilhørende hus. Investeringsmessig bør en merke seg at i et rent høytrykksanlegg er kostnaden for kanonene gunstigere, men da kreves en egen sentral kompressor. I et lavtrykksanlegg er kanonene dyrere, men til gjengjeld kan man eliminere den sentrale luftkompressoren. 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 4
annkilde: Forslag til infrastruktur snøproduksjon: Infrastruktur for snøproduksjon er basert på vannkilden Nedre Langfylltjønn (374 moh, 57173 m2)og den tilstøtende vannkilden Gåssjøen(386 moh, 223805 m2). annkildene vil måtte forsyne alpinanlegget, hoppanlegget og langrennsanleggene på 2 ulike måter. 1. Eksisterende kommunale vannledning vil kunne forsyne hoppanlegget og alternativ 1 langrenns arena ved selvfall og bruk av viftekanoner. (Kapasitet må avklares med Levanger kommune.) 2. Pumpestasjon (Trykkøknings stasjon) ved enden av Nedre Langfylltjønn vil forsyne alpinanlegget (Heistrase og Trase C) samt langrenns arena alternativ 2. ( 2* 132 kw Kapasitet 80 l/s.) Strømtilførsel: 1. Eksisterende trafostasjon (400 volt 315 kva) plassert i bunn av skitrekket vil kunne forsyne hoppanleggets snøkanoner og langrenns arena alternativ 1 sine snøkanoner. 2. Det må etableres en ny strøm tilførsel for pumpestasjon Nedre Langfylltjønn. Høyspentkabel legges i rørgrøft for skitrekk traseen og det etableres trafokiosk (400 volt 500 kva) i tilknytning til pumpestasjon for strømforsyning til trykkøkningspumper. Rørgater/strømforsyning brønnpunkter: 1. Trase for rørgate til hoppanlegget og langrenns arena alternativ 1 vil innebære etablering av fordelings kum på eksisterende kommunale vannledning og rørtrase gjennom skogen til hoppanlegget og videre til langrenns arena alternativ 1. Strømforsyning vil kreve egen grøftetrase fra eksisterende 400 volts trafostasjon. 2. Traseer for rørgater i alpinanlegget (heistrase og nedfartstraser) etableres fra pumpestasjon ved Nedre Langfylltjønn med fordeling ved heistrase og topp nedfartstrase med fordeling til langrenns arena alternativ 2. 3. Strømforsyning til uttakspunkter/brønner vil skje fra 400 volts tavler topp og bunn. 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 5
Trykkluft: Når det gjelder trykkluftforsyning til snøkanonene vil det være 2 alternativer til stasjonære kanoner. 1. Stasjonær kompressor plassert i bunn av alpinanlegget med egen rørgate for trykkluft i grøft.(kompressor stasjon) 2. Stasjonær kompressorer på hver enkelt kanon. Alternativ 1 vil gi noe høyere investeringskostnad. Fordelene vil være 1 sentralt servicepunkt og ingen påvirkning av utendørs faktorer som kulde og værslitasje (U og fuktighet). Alternativ 2 vil gi lavere investeringskostnad. Ulemper vil være flere servicepunkter samt større mekanisk slitasje som følge av værmessige påkjenninger. 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 6
PI PT PSL TT RT TSH II FSL WPS LT LSL LSH WA AT AH WD WS FU U TR GW LAN LWL Rip PI PI PI PI PI PI PI C PC 40 15 24 8,5 40 15 24 8,5 40 200 230 110 40 200 230 110 c 40 WLAN P 3000 PI PI SC SC P2000-A: 800m 300 Pump Compressor Filter Manual valve Pneumatic valve Regulation valve Check valve Airvac valve Pressure gauge Pressur transmitter Pressur switch Temperature transmitter Temperature Trans. Room Temperature Trans. Pump Electrical current control Flow switch Water present switch Level transmitter Level switch low Level switch high Water alarm Ambient Temperature Trans. Air humidity Wind direction Wind speed Frequence drive Float valve Pressure reduction valve Flow meter Automatic back flush filter U installetion Anti flooding check valve Over pressure valve Ball valve Flow started Butterfly valve Gate valve Motorized valve Compressor Ecodrain Aquamat Filter Filter with Ecodrain Ambient temperature regulation Compressor cooling Compressed air cooling Compensator PH-pressure holding valve and check valve Thermostat MO... Exhaust air control flap MI... Inlet air control flap MR... Recirculation air control flap MA... Aftercooler air control flap Pump station Compressor station Pump- and compressor station Water intake Shaft for lance Shaft for snowgun Kombi shaft Hydrant alve pit Safety fuse interruption Power supply Trafostation Air-free valve Manual drain valve Automatic drain valve Ecodrain Radio Gateway Network Wireless network Fibre optic converter Repeater Meteo station Wind gauge Meteo station + wind gauge PC SMS 212 211 213 A P3000 110 250 220 109 219 218 217 216 215 214 210 209 208 350 P 1000 E E PS100 E Low point 250 E 108 107 106 P1000-A: 580m 207 206 205 P2000 P3000 302 B 303 C-E: 258m 401 D 402 C-D: 170m 300 C PS100-C: 407m 105 350 104 103 102 101 PS100-P1000: 280m 204 P1000 203 201 202 P2000 P1000-P2000: 96m 301 P 2000 PS100 RT WA E E P1000 P2000-B: 323m E 400 P3000 PS100 377m PLC T5.7" E P Q [l/s] H [m] HQ0 [m] P [kw] SC P Q [l/s] H [m] HQ0 [m] P [kw] SC LSL PT 0m F F PSL PI TSH II FSL PT PT E P Q [l/s] H [m] HQ0 [m] P [kw] P SC PC Down Ski Jump PSL PI TSH II FSL PT E P Q [l/s] H [m] HQ0 [m] P [kw] P SC PC Down Alpine 50 100 150 200m 1:2.000 Link: G:\Anlagenbau\_Länder\NO Norwegen\NO0097 Torsbustaden\2015\04. masterplan-system design\no0097-15-01b_mp_torsbustaden.dwg Notes Projekt Manager Atass Drawing Number 01 B Scale Projekt Number 1:2000 NO0097-15 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Preliminary Design Nr. Date ariant of Drawer Inspector Edition Mark Masterplan Content Snowmaking System Torsbustaden S Phase 1 W O 12x Concrete shelter for mobile fun gun 23x shaft for Lance N Connection point for mobile fan guns Connection point for lances Pipelines are not frostfree ~ 10 ~ 80-130 Ground wire Conduit with Fiber Optic Ø Pipe Air line cast iron ~50 fine grained sortet material excavated material top soil, refilled Warning tape ~ 100-150 cover with local vegetation Cross section of trench Legend 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 7
12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 8
12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 9
12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 10
Drift av Alpinanlegg: Generelt: Et alpinanlegg må ha en opplæringsplan som innebærer at alle nyansatte arbeider sammen med erfarne kolleger før de settes i selvstendig arbeid. Opplæring holdes med de ulike fagområder som heisfører, billettsalg, snøproduksjon, kjøring av prepareringsmaskin, kjøring av snøscooter etc., og kan forløpe etter følgende mal: Gjennomgang av arbeidsinstruks. Rutiner, internkontroll, driftsdagbok. Gjennomgang av konkrete arbeidsoppgaver med spesiell vekt på sikkerhet. Holdninger, oppførsel og bevisstgjøring av rollen som servicepersonell og vert. Økonomi: Målbevisste tiltak for et godt produkt til viktige inntektsgrupper og kontroll på kostnader og vedlikehold er faktorer for økonomien i et nærmiljøanlegg som Torsbustaden. iktige inntektsgrupper og produktutvikling: 1. Aldersgruppen 13-19 år er hovedmålgruppen for nærmiljøanlegg som Torsbustaden. Målgruppen bruker anlegget som sosial møteplass eller idrettsanlegg. Målgruppen er delt i organisert idrettsvirksomhet og uorganisert idrett. Begge gruppene er avhengig av et tilbud som er attraktivt for målgruppen. Konkrete tilbud vil være: Godt preparerte bakker for alpin skikjøring. Terrengpark for snowboard og freeski. armestue med enkel servering. Kveldskjøring på ukedager. 2. Familie: Målgruppen er stor og viktig for alpinanlegg. Målgruppen kommer primært på helgedager og i skoleferie. Barn og nybegynnerområde samt kafeteria og toaletter er viktig for målgruppen. ær og føreforhold er avgjørende for om de besøker anlegget. 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 11
3. Rekruttering: Økonomi: Målgruppen er viktig for ettervekst i anlegget. Konkrete tiltak for å sikre rekruttering: Ski og snowboardskole gjennom idrettslag eller kommersielle aktører. Skoleskidager SFO tilbud Åpne dager i anlegget. Økonomien i anleggsdrift er inntekter målt opp mot utgifter. For å få god oversikt over anleggets potensiale må man gjøre en analyse av områder man kan få inntekt på og måle dette opp mot forventet utgiftsnivå. Inntektskilder alpinanlegg: Billettinntekter Arrangementer Utleie arena/anlegg Parkeringsinntekter Evt. offentlig driftstilskudd Salg (kiosk, kafe) Inntekter fra skiutleie Inntekter fra skiskole Inntekter fra profilering av samarbeidspartnere Andre inntekter Utgifter alpinanlegg: Bemanning Strømforbruk Preparering Markedsføring edlikehold av driftsmidler 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 12
Markedsføring: Enkle markedsføringstiltak av alpinanlegget vil være nødvendig for å gjøre anlegget synlig og kjent i lokalmiljøet. Tiltak: God kommunikasjon av anleggets tilbud, aktiviteter og åpningstider. Direkte markedsføring av idrettslagets virksomhet og aktiviteter. urdere ulike tiltak for å sikre rekruttering av ulike målgrupper, som sterkt rabatterte /gratis heiskort til 4.klassinger, gratiskjøring utvalgte dager for ulike målgrupper, fredagskjøring for ungdommer. Informasjon gjennom sosiale medier. Bedriftsavtaler/bedriftsarrangement. 12.10.2015 Torsbustaden snøproduksjon og drift - Mads Mørch 13
Eksempel budsjett Torsbustaden Inntekter basert på 4 åpningsdager pr uke i 20 uker Antall Pris Sum Sesongkort 500 2000 1000000 Dagskort 500 250 125000 Andre korttyper 500 200 100000 Kafeteriadrift 150000 Bedriftsarrangementer 50000 Total sum Inntekter 1425000 Utgifter Sum Bemanning 500000 Nettleie og strøm 350000 Forsikring 75000 Preparering 300000 Andre driftskostnader 200000 Total sum Kostnader 1425000 Driftsresultat 0