Gruppe I b 0,5 % < E 3 %

Byggforskserien Keramiske fliser Typer og egenskaper Byggdetaljer august 2008 571.508 0 Generelt 01 Innhold Denne anvisningen beskriver de viktigste egenskapene ved forskjellige typer keramiske fliser. Mosaikk og glassfliser omtales også. 02 Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Standarder: NS 3420-N Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del N: Murverk, lettbetongelementer, fliser og puss NS-EN ISO 10545 Keramiske fliser Del 1-16 (omhandler testmetoder for keramiske fliser) NS-EN 12524 Byggematerialer og produkter Hygrotermiske egenskaper Tabulerte dimensjonerende verdier NS-EN 14411 Keramiske fliser Definisjoner, klassifisering, egenskaper og merking Byggdetaljer: 541.411 Keramiske fliser på golv. Del I og II 541.421 Keramiske fliser som utendørs belegg 542.305 Keramiske fliser 543.301 Keramiske fliser på innvendige vegger Byggforvaltning: 741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder 1 Standarder og klassifisering 11 Fliser og mosaikk 111 Keramiske fliser er tynne plater av leire og/eller andre uorganiske råstoffer. Keramiske fliser brukes i hovedsak som belegg på golv og vegger i våte og tørre rom samt utvendige flater. Råmaterialene bearbeides ved våtpressing eller tørrpressing og brennes ved så høy temperatur at de oppnår 12 Gruppering etter produksjonsmetode og vannopptak 121 Generelt. Keramiske fliser klassifiseres i hovedgrupper ut fra produksjonsmetode og vannopptak, se tabell 121. Krav er beskrevet i de respektive NS-EN-standardene, se pkt. 02. 122 Produksjonsmetode. Keramiske fliser klassifiseres etter produksjonsmetode enten som A-fliser som står for våtpresset produksjon eller som B-fliser som betyr en produksjonsprosess kalt tørrpressing. Metodene er beskrevet i tabell 21 a og b. 123 Vannopptak, E. Ut fra vannopptak er flisene delt i tre hovedgrupper: gruppe I, E er under 3 vektprosent gruppe II, E er mellom 3 10 vektprosent gruppe III, E er over 10 vektprosent Hovedgruppe I og II er inndelt i undergrupper, a og b, se tabell 121. Tabell 121 Klassifisering av fliser i henhold til produksjonsmetode og vannopptak, E 1), med referanse til produksjonsstandardene tilsiktede egenskaper. Keramiske fliser kan være glasert eller uglasert, og de er ubrennbare og lysekte. Man kan velge blant mange formater, farger og dekorer. 112 Mosaikk kan bestå av samme råstoff som keramiske fliser eller av glass i ulike kvaliteter. 113 Glassfliser produseres i større formater enn glassmosaikk. Produksjonsmetode Gruppe I a E 0,5 % Gruppe I b 0,5 % < E 3 % Gruppe II a 3 % < E 6 % Gruppe II b 6 % < E 10 % Gruppe III E > 10 % Våtpresset, A A I a NS-EN 121 A I b NS-EN 121 A II a NS-EN 186 A II b NS- EN 187 A III NS-EN 188 Tørrpresset, B B I a NS-EN 176 B I b NS-EN 176 B Il b NS-EN 177 B II b NS-EN 178 B III NS-EN 159 1) Vannopptak, E, er angitt i vektprosent. SINTEF Byggforsk P.b.124 Blindern 0314 Oslo Tlf. 22 96 55 55 www.sintef.no/byggforsk Copyright

13 Kvalitetsdokumentasjon etter byggevaredirektivet og standarder TEK krever at produktegenskaper som er av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Det produseres ikke keramiske fliser i Norge, men produktene er underlagt krav til kontroll og merking fra produksjonslandet i henhold til byggevaredirektivet [621]. Produktenes egenskaper er definert i en rekke standarder som er felles for hele Europa og til dels i andre verdensdeler via ISO-standardiseringen. Den viktigste standarden er NS-EN 14411. 14 Merking og produktopplysninger Produktene testes og klassifiseres etter NS-EN-standarder, se tabell 121. Keramiske fliser skal være testet og ha dokumentasjon som klart framgår av produktdatablad og emballasje, se fig. 14. Avhengig av bruksområde kan man kreve ytterligere dokumentasjon på produktets egnethet, se pkt. 4 og 5. lig glasurtykkelse er 0,15 1,0 mm. Glasurer kan være blanke, halvblanke eller matte, og de kan være fargede eller klare og ha ulike grader av gjennomskinnelighet. Glasur leveres med ulik slitestyrke og den øker flisenes vann- og damptetthet. Fajansefliser, monocottura og bicottura er alltid glaserte. 223 Uglasert overflate (UGL). Porcellanato kan være glasert eller uglasert, terrakotta er alltid uglasert. 224 Overflatebehandling. Forsegling eller porefylling er først og fremst aktuelt for uglaserte fliser med porøs overflate. Særlig terrakottafliser krever spesielle behandlingsprodukter for å hindre at flekker trenger inn. Mønster, farge og fargespill kan brukes bevisst for å begrense konsekvensen av flekker. Flisklasser etter NS-EN 14411 sammenstiller vannopptak med behov for overflatebehandling: Våtpressede fliser, gruppe I a: som regel ikke behov for behandling Våtpressede fliser, gruppe I b: fordel med behandling på flater med mye smuss og høyt renholdskrav Våtpressede fliser, gruppe II a og b og gruppe III: bør behandles for å forenkle renholdet 3 Formater og mål 31 Krav og regler Keramiske fliser er underlagt regler for klassifisering av mål og overflateavvik. Det stilles krav både til overflatens mål, krumning, planhet og kantavvik. Kravene til mål er beskrevet i NS-EN 14411. 32 Nominelle mål og modulmål 321 Definisjoner på størrelser. Det er to ulike definisjoner på keramiske flisers størrelse nominelle mål og modulmål. Nominelt mål er det vanligste, se fig. 321. Fig. 14 Eksempel på emballasje med dokumentasjon og informasjon om keramiske fliser 2 Flistyper 21 Produksjonsmåter, karakteriske egenskaper og bruksområder Tabell 21 a og b gir oversikt over flistyper, produksjonsmåter, karakteristiske egenskaper og typiske bruksområder. 22 Overflater 221 Krav. Det stilles krav til overflatekvaliteter som rissfrihet, glasurfeil, ujevnheter, dekorfeil og fargespill. Kravene til overflatekvaliteter er beskrevet i NS-EN 14411. 222 Glasert overflate (GL). Ved glasering påføres flisene en pigmentert flytende masse med lavt smeltepunkt. Van- Fig. 321 Definisjon på flisstørrelse: Nominelt mål, N Byggemål, C = Tilvirkningsmål, W + Fuge, J 322 Nominelle mål oppgis enten i hele tall eller tall med desimaler, for eksempel 333 mm 333 mm eller 33,3 cm 33,3 cm. Se også pkt. 34 med hensyn til kantutforming og fugebredder. 323 Modulmål. Modulformat M eller for eksempel C 20 20 betyr at produsenten oppgir flisstørrelser inkludert fuge. Selve flisene er altså mindre enn det målet som er oppgitt på emballasjen (19,6 19,6). Fordelen med modulformat er at fliser i forskjellige størrelser kan legges i mønster 2

Tabell 21 a Våtpressede fliser Benevnelse Produksjon Karakteristiske egenskaper Typiske bruksområder Generelt om produksjon av våtpressede fliser Klinkerfliser Gruppe A I a og b Gruppe A II a Begrepet klinkerflis ble opprinnelig benyttet på våtpressede ekstruderte fliser. Begrepet benyttes også på tørrpressede fliser med høy brenntemperatur og hard overflate. Leiren i plastisk konsistens presses gjennom et munnstykke som styrer dimensjon og overflate. Våtpressing var den opprinnelige produksjonsformen og brukes ennå der man har behov for fliser med spesiell form. Kan leveres uglasert og glasert. Tradisjonell produksjon: To og to fliser henger sammen og spaltes/kuttes senere til riktig lengde med en streng. Flisene lagres i tørkekammer slik at fuktinnholdet reduseres før brenning. Brenntemperaturen er normalt 1 100 1 400 C. Alternativt kan flisene stanses ut av en større «leiv». Moderne produksjon: Flisene produseres ikke to og to. De ligger horisontalt og formes av et munnstykke som en lang streng som kappes av en tråd. De går direkte fra pressing/forming til brenning i moderne «rulleovner». Metoden gir kortere produksjonstid, jevnere kvalitet og mindre toleranseavvik. Gjennomfarget gods Rustikk karakter Hard å kutte og bearbeide Høy slitestyrke Målenøyaktighet: Våtpressede fliser er kjennetegnet ved et relativt stort tillatt avvik i måltoleranse. Flisene krever normalt fugebredder fra ca. 6 mm og oppover. Svømmebassenger med tilliggende arealer Forskjellige typer industri: meierier, slakterier, storkjøkken, fiskeforedlingsindustri, bryggerier o.l. Trapper Stasjonsområder, offentlige toaletter o.l. Restauranter og andre lokaler hvor det ønskes et rustikt miljø Boliger Cottofliser/terrakottafliser Gruppe A II b Gruppe A III Brennetemperatur er 900 1 200 C. Flisene ble opprinnelig framstilt uten glasering og ble vesentlig benyttet som golvmateriale. I dag får man også glaserte fliser til bruk både på golv og vegg. Videre fins det «håndlagde» fliser for golv. Gjennomfarget gods Rustikk karakter Frostbestandigheten er varierende/dårlig. Harde å kappe og bearbeide Stor variasjon i vannopptak Karakteristiske trekk er ujevne kanter, små kratre og ujevnheter i overflaten Cottofliser betraktes som «tidløse» produkter på grunn av sin spesielle karakter. Hver cottotype må ha sin egen overflatebehandling. Det er viktig at produsentens anvisninger følges. «Håndlagde» fliser vil ha vesentlig større målavvik enn maskinelt framstilte produkter. Cottofliser brukes i Norge vesen t lig på innvendige golvflater fordi frostgaranti vanligvis ikke foreligger. For eventuell utendørs bruk må man forvisse seg om at det både fins referanser og at det kan stilles garantier. Tabell 21 b Tørrpressede fliser Benevnelse Produksjon Karakteristiske egenskaper Typiske bruksområder Generelt om produksjon av tørrpressede fliser Fajansefliser og majolika Gruppe B II b Gruppe B III Tørrpressede fliser produseres ved at råstoffene blir behandlet, bearbeidet og tørket. Det ferdige råstoffet føres fram til en hydraulisk presse. I pressen velges ulike former med forskjellige formater og overflatemønstre. Flisene går så videre til eventuell glasering, se pkt. 222, og deretter til brenning. Mønstret overflate kan oppnås med tre metoder: Dekoren påføres ved valser, offsettrykk. Det er da lettere å oppnå forskjellige strukturer og dekorer på hver flis. Silketrykk (serigrafi). Gir ens trykk Den eldste metoden er håndmalte dekorer til spesielle formål. Moderat slitasjestyrke Høyt vannopptak, 15 25 vektprosent Lett å kappe og bearbeide Stort spekter i farger og dekor God målenøyaktighet Flisene settes/legges normalt med fugebredde på 2 4 mm. En typisk veggflis i tørre rom Kan også brukes i våtrom, men ikke de typene med høyeste vannopptak 3

Tabell 21 b, forts. Benevnelse Produksjon Karakteristiske egenskaper Typiske bruksområder Bicottura Gruppe B II b Gruppe B III Bicottura betyr dobbeltbrent. Produksjonsprosessen brukes ved produksjon av tørrpressede veggfliser og to lag glasur. Produseres av samme råstoff som monocottura, men er ikke så hardbrent. Brennes ved 800 1 000 C God målenøyaktighet Flisene legges normalt med fugebredder på 3 6 mm. Velegnet som veggflis i både tørre og våte rom Brukes også som pyntelister og border og på arealer hvor det ønskes stort utvalg av farger og strukturer Monocottura Gruppe B I b Gruppe B II a Gruppe B II b «Mono» betyr at flisen er påført glasur brent i én omgang. Et hardbrent produkt, betegnes også som klinkerflis. Leveres glasert Brenntemperaturer: 1 200 1 300 C. Råstoffer gir enten rødt eller hvitt gods etter brenning. Overflaten kan gis forskjellige mønstre og profilerte overflater som kan nyttes til framstilling av sklisikre flater. God målenøyaktighet Flisene legges normalt med fugebredder på 3 6 mm. Brukt mye på golv og vegger i bad, toaletter og på kjøkken Egner seg også som veggflis i enkelte industrier, for eksempel i meierier, fiskeforedlingsindustrien og storkjøkken Godt egnet der hvor man ønsker en overflate som er lett å holde ren, og som samtidig har høy styrke og omtrent samme slitasjemotstand som porcellanatofliser Porcellanato Gruppen benevnes også granito eller granitti Gruppe B I a Tekniske egenskaper noe likt porselen. Brennes ved temperaturer på 1 000 1 600 C. På grunn av sitt tette, hardbrente gods har flisene mange gode tekniske egenskaper. Kan gis en rillete/profilert overflate for å øke sklisikkerheten. Meget høy slite- og ripestyrke Høy bruddstyrke Meget lavt vannopptak, under 0,5 vektprosent God frostbestandighet God målenøyaktighet God kjemikalieresistens Hvis flisene påføres glasur, kombineres flisgodsets gode tekniske egenskaper som høyt trykk og bøyefasthet med de egenskaper som en glasert overflate gir. Fliser i gruppe B I b anvendes så og si overalt hvor man ønsker å benytte keramiske fliser. På grunn av presise mål er gruppa B I b godt egnet til alle typer golv hvor det ønskes en lavtsugende og plan flate, jevne fuger, høy trykkfasthet og høy slitasjestyrke. Golv i kjøpesentra, industrigolv og andre steder med rullende trafikk Alle typer våtrom Terrasser, balkonger og andre utearealer Som luftede fasadeplater Mosaikk Brikker med sidekanter under 100 mm 100 mm kalles mosaikk. De produseres i mange størrelser og varianter av samme råstoffer som vanlige keramiske fliser. De monteres enten på netting på baksiden eller med papir eller plastfolie på framsiden. God sklisikkerhet Samme tekniske egenskaper som større flisformater Lette å forme til kledning av buete flater Brukes som kledning og utsmykning på de fleste overflater innvendig Utvendig kan de brukes der det er moderat vannpåkjenning Kan også benyttes på bade- og dusjarealer Utsmykninger Glassfliser og glassmosaikk Lages av glass tilsatt finsand Størrelser under 100 mm 100 mm kalles mosaikk. Større formater kalles glassfliser. Fås i nesten alle farger. Glasset kan enten produseres gjennomfarget eller gjennomskinnelig med et farget belegg på baksiden. Overflaten kan være blank eller matt. Tykkelsen varierer noe, men de fleste typer produseres fra ca. 4 8 mm. Høy slitasje- og ripestyrke Vannopptaket er tilnærmet lik null, noe som stiller krav til spesiallim og spesialutførelse for å oppnå vedheft. Egenskaper som keramikkmosaikk, bortsett fra at lim fester dårligere på glass. Det gjør blant annet at glassmosaikk har montert nett på baksiden. Må ikke anvendes i områder med permanent vannpåkjenning som bassenger, badstuer og utvendige horisontale flater. Glasskunst Glassfliser på golv blir ripete med tiden om de ligger i gangsone hvor sand kan forekomme. 4

og lengdene går opp i modulmålet ved legging. Fire M 10 10 tilsvarer én M 20 x 20 flis inklusive fuger. 324 Tilvirkningsmål og tilvirkningstoleranser. Keramiske fliser får alltid visse avvik under produksjonen. Tilvirkningstoleransene har spesielt stor betydning for fugebredden. Tabell 532 gjengir tilvirkningskravene for kantlengder i området fra 200 mm opp til 400 mm. Formater med kantlengder under 200 mm har mindre strenge krav. 325 Kaliber. Målenøyaktighet er viktig, spesielt hvor fliser legges med krav til jevne fuger. Derfor oppgis det kaliber eller toleransegrenser. Kaliber angis med en bokstav- eller tallskala på emballasjen. Hver produsent kan merke noe forskjellig. Se fig. 14. Hver bokstav eller tall opp eller ned fra normert verdi betyr 1 mm i pluss eller minus. Denne merkingen gjelder tørrpressede fliser i gruppe I a og b og II a hvor det ikke opereres med modulstørrelser. For fliser oppgitt med modulformat blir ofte det nøyaktige formatet oppgitt som for eksempel M 296 296. Derfor må leverte størrelser oppgis ved eventuell etterbestilling, ellers kan det bli avvik. 33 Toleranser på ferdig flislagt flate NS 3420-N viser retningslinjer for krav til overflateavvik for ferdig overflate. På ferdig lagt flate vil lokale overflateavvik som skyldes flistypens tilvirkningstoleranse ikke regnes med i fliskonstruksjonens overflateavvik. Hvis en overflate skal utføres i toleranseklasse A, bør man velge fliskvaliteter som har strenge krav til tilvirkningstoleransen. Se også Byggdetaljer 520.008 Toleranser. Anbefalte toleransekrav til ferdig overflate. 34 Fugebredder Ved bruk av flis med avfasede kanter vil synlig fugebredde kunne bli større enn avsatt fugebredde. Det må man ta hensyn til ved valg av flistype, dimensjoner og kantavfasing, samt fugens fylllingsgrad, se fig. 34. Golvflis med stor avfasing bør ikke brukes i rom med rullende trafikk, eksempelvis varehus og lagre. a er avsatt fugebredde b er synlig fugebredde Fig. 34 Fugebredder mellom flis med avfasede kanter 4 Kvalitetssortering 41 Sorteringsklasser Keramiske fliser deles inn i første-, andre- og tredjesortering. Fliser av førstesortering må innfri kravene i NS-EN 14411. Se tabell 41. Tabell 41 Sorteringsklasser i henhold til NS-EN 14411 Sorteringsklasse Førstesortering Andresortering Tredjesortering Krav til fliskledd overflate Minst 95 % av overflaten skal være fri for synlige defekter som kan forringe utseende på en større flate. Mindre glasurfeil og mindre fargeavvik aksepteres. Kvalitet vil variere både i utseende og tekniske egenskaper. Merking på emballasjen Rød Blå Ingen 42 Fargenyanser og fargekoding Fliser kan leveres fler- eller ensfargete (Unicolor). Mange fabrikker oppgir fargene både i RAL- og NCSbenevning. Fliser kan få noe ulike fargenyanser avhengig av leirblanding, brenntemperatur eller glasurens struktur som kan gi matte eller blanke overflater. Fabrikkene sorterer flisene i ulike nyansegrupper med koder for avvik fra en «normalfarge». Denne koden (nyanse- eller tononummeret) finnes på pakningen. Ved etterbestilling skal dette nummeret oppgis for å sikre ens farge. 5 Materialegenskaper 51 Fukttekniske egenskaper 511 Vannopptak. Tabell 511 gir en oversikt over typisk vann opptaksnivå for de forskjellige produktgruppene. Vannopptaket påvirker egenskaper som frostbestandighet, egnethet for bruk i våtrom, samvirke med lim og festemasser m.m. 512 Vannopptak og bruksområde: Utendørs skal man bruke fliser med vannopptak under 0,5 vektprosent med mindre produsenten kan vise til solide referanser på produktets frostbestandighet. Fliser til våtromsgolv må ha lav vannabsorpsjon og god sklisikkerhet. Spesielt på golv med lavtbyggende varmesystem er det viktig med lavtsugende fliser, det vil si gruppe II a eller bedre (under 6 vektprosent). Dette gjelder særlig ved bruk av glaserte fliser, da porøst flisgods som utsettes for stadig uttørking og nedfukting kan gi glasurkrakeleringer. Det bør ikke brukes fliser med vannoppsug over 15 vektprosent på vegger i ordinære våtrom med direkte vannpåkjenning. Lavt vannopptak øker risikoen for fargeendringer gjennom glasuren og fuktmengden som blir stående i kledningen. På flater med høyere vanneksponering, for eksempel dusj og garderobeanlegg, anbefales fliser med lavere vannopptak (fliser i gruppe II a). I tørre soner kan de fleste fliskvaliteter benyttes. 5

Tabell 511 Typisk vannopptaksnivå for de forskjellige produktgruppene. Produktet skal alltid være merket med vannopptaksgruppe i henhold til NS-EN 14411. Gruppe I a I b II a II b III Vannopptak i vektprosent E 0,5 % 0,5 % < E 3 % 3 % < E 6 % 6 % < E 10 % 10 % < E 25 % E > 25 % Porcellanato Klinker Monocottura Cotto/terrakotta Bicottura Fajanse/majolika Mosaikk Glassmosaikk 52 Styrkeegenskaper 521 Bøyefasthet. Fliser kan bli utsatt for store trykkbelastninger. Flisens styrke er gods- og brenningsavhengig. Leverandøren oppgir bøyefasthet, R (N/mm 2 ), på sine produkter. Bøyefastheten til ulike flistykkelser kan beregnes med utgangspunkt i bruddstyrken, S (N). Bøyefastheten forteller hvor store laster flisene tåler uten å knekke, og den øker med kvadrattykkelsen. NS-EN 14411 stiller krav til minimum bruddstyrke og minimum bøyefasthet for ulike produktgrupper. Tabell 532 viser kravene til bøyefasthet i de ulike flisgruppene. I tilfeller med ettergivende og ustabile underlag, som trebjelkelag med sponplater eller isolasjon med tynn påstøp, er det spesielt viktig å velge produkter med høy bøyefasthet. 522 Påkjenningsklasser. Flisenes robusthet mot sprekking og knusing avhenger også av leggemetode (hulromfritt lim), underlagets styrke og stabilitet og hjultype/last på transportutstyr som trafikkerer golvet, se Byggdetaljer 541.411. Det fins ikke normerte påkjenningsklasser for golv. Men bransjen har definert en inndeling i belastningsklasser basert på praktiske erfaringer. Tabell 522 gir anbefalinger om påkjenningsklasse for ulike bruksområder. Tabell 522 Påkjenningsklasser og bruksområde Påkjenningsklasse Dokumentert bruddstyrke NS-EN ISO 10545-4 Bruksområde 1) 1 < 1,5 kn Lett påkjenning, f.eks. i boliger 2 1,5 3,0 kn Lett trafikk med gummihjul, f.eks. i næringsbygninger. Trykkbelastning < 2 MPa 3 3 5 kn Golvbelastning opp til 6 N/mm 2, f.eks. i nærings- og industrigolv. Trafikk med kompakte gummihjul. Trykkbelastning 2 6 MPa 4 5 8 kn Middels tungt belastede arealer, f.eks. kjøpesenter og industrigolv. Trafikk med polyamidhjul. Trykkbelastning 6 20 MPa 5 > 8 kn Tungt belastede arealer Tungtrafikk og lagerarealer. Trafikk med polyamid- eller poluretanhjul. Trykkbelastning > 20 MPa 1) Bruksområdet er definert ut fra anbefalt maksimal trykkbelastning. Klassene fra 1 til 5 beskriver hvilke laster flisene tåler ved «normal» leggeteknikk, det vil si stabilt underlag og god limdekning under hele flisa. 53 Slitasjemotstand 531 Generelt. Alle golvmaterialer er slitasjeutsatt. Flere forhold påvirker hvor hurtig en slitasje vil synes. Valg av riktig kvalitet sammen med riktig overflatebehandling og renhold har avgjørende betydning for å få golvflater med lang levetid. 532 Uglaserte fliser prøves med et roterende slipehjul (NS- EN ISO 10545-6). Slitasjemotstanden karakteriseres ved mengden bortslipt materiale. Tabell 532 viser flisgruppene med maks volumtap i mm 3. Tabell 532 Krav til egenskaper for keramiske fliser i henhold til NS-EN 14411 Gruppe Bøyefasthet Slitasjemotstand Uglaserte fliser A I a A I b N/mm 2 28 23 Lengde og bredde Tillatte avvik 1) Tykkelse Maks vol. mm 3 % 275 275 ± 1,0 %, maks ± 2 mm A II a 393 ± 1,25 %, maks ± 2 mm A II b A III B I a B I b B II a B II b B III 20 17,5 8 35 30 22 18 393 649 2 365 175 175 345 540 ± 2,0 %, maks ± 2 mm ± 0,6 %, maks ± 2 mm 15 ingen krav ± 0,5 %, ( 12) 2) maks ± 2 mm ± 5 ± 5 ± 5 ± 5 1) Ulike formater har noe forskjellige krav. I tabellen er det tatt med kravene for fliser med sidekanter i området 200 til 400 mm. Mindre formater har for noen flisgrupper mindre strenge krav. 2) Avhenger av tykkelsen. Parentes gjelder tykkelser større enn 7,5 mm. 533 Glaserte fliser. Slitasjemotstanden vurderes ut fra antall rotasjoner inntil slitasje kan registreres visuelt. 534 PEI-klasser er den mest benyttede inndelingen for å registrere slitasje på glaserte fliser. Inndelingen er gradert fra I til V. Tabell 534 viser anbefalte anvendelsesområder ut fra PEI. 6

Tabell 534 Slitasjegrupper for glaserte fliser i henhold til PEI 55 Sklisikring 551 Klassifisering av sklisikkerhet. TEK stiller krav til at golv skal ha tilstrekkelig sklisikkerhet. Det fins ingen ISOeller EN-standard for testing og klassifisering av flisers sklisikkerhet. Mange flisprodusenter benytter metoder og klassifiseringer som er basert på tyske retningslinjer som refereres til i denne anvisningen. Andre benytter en tallfaktor basert på testing etter en såkalt pendelmetode som måler friksjon. 552 Barfotområder. Flisene er inndelt i tre forskjellige sklirisikogrupper, A, B og C, hvor C har høyest sklisikkerhet. Tabell 552 viser aktuelle bruksområder for hver gruppe. Tabellen er en veiledning og ikke et krav. 553 I industri- og næringsbygninger er det uunngåelig at golv blir tilført fett, oljer og andre væsker som nedsetter friksjonen. Risikoen for fallulykker vil øke. Industrigolv klassifiseres i risikogrupper fra R 9 til R 13, knyttet til hvor stor helningsvinkel en normert «testsko» beholder festet uten å skli, se tabell 553. R 13 har høyest sklisikkerhet. 554 Valg av sklisikkerhetsevne. Man må alltid ivareta nødvendig sklisikkerhet, men det kan samtidig medføre flater som er vanskelige å rengjøre. Ikke velg høyere sklisikkerhetsklasse enn nødvendig. R-merkede flistyper kan også benyttes i barfotområder. 555 Dreneringsvolum. På golv hvor det er mye spill av vann, fett og andre væsker, vil friksjonen og dermed sklisik- Slitasjegruppe PEI Synlig slitasje ved antall omdreininger Bruksområde I 150 Veggfliser II 600 Golv med lett slitasje som baderom i private boliger III 750 Golv med normal slitasje, unntatt kjøkken i boliger IV 1 500 Golv med sterkere slitasje som kjøkken og kontorer V over 12 000 Golv i restauranter, resepsjoner o.l. 54 Frostbestandighet Fliser som eksponeres for vann og frost (utendørs, fryseog kjølerom o.l.) må være frostbestandige. NS-EN ISO 10545-12 krever dokumentert frostmotstandsevne for fliser i gruppe A I og B I, det vil si fliser med vannopptak mindre enn 3 vektprosent. De andre gruppene er ikke underlagt dokumentasjonskrav, da de som regel ikke anvendes utendørs. Erfaringer fra Nord-Europa viser at en skal være meget forsiktig med å benytte glaserte fliser med vannopptak over 0,5 vektprosent til horisontale arealer utendørs. Hvis man ønsker å bruke slike fliser, bør det kreves spesiell frostbestandighetsgaranti samt referanser fra praksis. Uglaserte våtpressede fliser eller porcellanato med eller uten glasur er et sikrere valg, da det sjelden forekommer frostskader på disse flistypene. I tillegg til frostbestandige fliser må selve konstruksjonen ha en oppbygning som gjør at vannet får god avrenning, og det må ikke være hulrom under flisene. Tabell 552 Tabellen viser sklisikkerhetsgruppering og anvendelsesområder i henhold til klassifisering basert på tyske retningslinjer. Sklisikkerhetsgruppe A Anvendelsesområde Barfotområder (i hovedsak tørre) Omkledningsrom Bassengbunn i bassengområder for ikke-svømmende med vanndybde over 0,8 m i hele bassenget B Barfotområder (fliser som ikke kan grupperes under A) Dusjer Områder for desinfeksjonsspraying Golv rundt basseng Bassengbunn: i bassengområder for ikke-svømmende, hvis vanndybden i deler av bassenget ikke overstiger 0,8 m i bassengområder for ikke-svømmende, dersom det fins bølgeanlegg i bassenger med heve-/senkebunn Plaskebasseng Leidere som fører ned i vann Trapper med bredde på maks 1 m og med gelender som fører ned i vann på begge sider Leidere og trapper utenfor bassengområdet C Trapper som fører ned i vann hvis de ikke kan klassifiseres under B Gjennomgangsbasseng Skrå bassengkanter Tabell 553 Risikogrupper med tilhørende helningsvinkler Risikogruppe Gjennomsnittlig helningsvinkel R 9 3 10 R 10 10 19 R 11 19 27 R 12 27 35 R 13 over 35 kerheten bli kraftig redusert. Det vil da være nødvendig med en profilert overflate slik at vann og væsker kan dreneres bort fra overflaten. Flisenes profilerte overflate vil danne et fortrengningsrom, se tabell 555. Tabell 555 Dreneringsvolum. En flis karakteriseres ved hjelp av sklisikkerhet og fortrengningsrom, for eksempel R 13/V 4. Betegnelse Dreneringsvolum (cm 3 /dm 2 ) V 4 4 V 6 6 V 8 8 V 10 10 56 Termiske egenskaper Flisers varmelednings- og varmelagringsegenskaper påvirker hvordan varme fordeler seg i en fliskonstruksjon. Varmetransporten og temperaturen i flissjiktet medfører bevegelser og spenninger i konstruksjonen. Det er nødvendig å kunne beregne både temperaturutvidelser og varmeledning. Orienterende data for keramikk/porselen er vist i tabell 56. 7

Tabell 56 Termiske egenskaper, hentet fra NS-EN 12524 Egenskaper Verdier Kommentarer Varmeledningsevne Spesifikk varmekapasitet Temperaturutvidelseskoeffisient Motstand mot termosjokk 1,3 W/(mK) Vil variere med densiteten 840 J/(kgK) Vil variere med densiteten Flisers varmeledningsevne er gunstig i kombinasjon med golvvarme for å sikre god varmefordeling og -avgivelse. Tunge fliskonstruksjoner som fliser på påstøp, lagrer overskuddsvarme fra solinnstråling. Høy varmeledningsevne kombinert med høy varmekapasitet kan oppleves som kalde golv. I barfotområder anbefales det derfor å bruke golvvarme. 6 10-6 K -1 Fliser har noe mindre temperaturutvidelseskoeffisient enn for eksempel underlag av betong som de limes til. Temperaturutvidelseskoeffisienten benyttes for å beregne temperaturbevegelser og dermed behov for oppdeling med bevegelsesfuger. Flisene skal tåle brå temperaturforskjeller fra 15 C i vann til 145 C varmebehandling uten synlige endringer av overflaten Keramiske fliser kan utsettes for store temperatursjokk, for eksempel i lokaler hvor det spyles med damp eller varmt vann. Alle fliser som dekkes av EN-standardene, skal tåle temperatursjokk i henhold til NS-EN ISO 10545-9. 57 Kjemisk bestandighet Keramiske fliser har generelt meget god kjemisk bestandighet. Kjemisk nedbrytning i fliskonstruksjoner er oftest knyttet til feste- og fugematerialene. EN-standardene angir metoder for prøving av kjemikaliemotstand. Fliser brukt i spesielle kjemiske miljøer, for eksempel svømmebassenger og kjemikalietanker, flater eksponert for sterke syrer eller baser som meierier, fiskeindustri og kjemisk industri, skal være dokumentert i henhold til NS-EN ISO 10545-13. Produktene testes for kjemikaler og klassifiseres i tre grupper avhengig av om det opptrer synlige endringer på overflaten: A, ingen synlig effekt B, synlig farge-/overflateendring C, helt eller delvis endring av den opprinnelige flaten 583 Motstand mot krakelering av glasur for glaserte fliser kreves i alle EN-standarder (prøves etter angitt metode). For noen glasurtyper blir krakeleringseffekten brukt som en naturlig del av flisas overflatemønster. 584 Alkali-silicareaksjoner. Skader som følge av alkali-kiselreaksjoner er oftest knyttet til egenskapene for tilslag og sement i betong og mørtel i våte arealer med høy temperatur, for eksempel svømmebassenger. I noen tilfeller er det påvist utsprengning av flisgodsets overflate eller utfellinger i fugene i svømmebassenger og dusjrom. EN-standardene har ingen krav om flisers motstand mot alkalireaktivitet. Data om alkalireaktivitet oppgis sjelden av produsenten. Men det er stilt krav til kvalitet på betong som benyttes, spesielt i høytemperaturanlegg, for å reduseres risikoen for utfellinger. Se også Byggdetaljer 520.063 Alkalireaksjoner i betong. Skademekanisme og regelverk ved nybygg. 6 Referanser 61 Utarbeidelse Denne anvisningen er revidert av Arne Nesje. Den erstatter anvisning med samme nummer, utgitt i 1991. Prosjektleder har vært Hanna J. Larsen. Faglig redigering ble avsluttet i juni 2008. 62 Litteratur 621 Rådsdirektiv av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer. 89/106/EØF (Byggevaredirektivet) 58 Andre egenskaper 581 Misfarging er vanligvis ikke et problem på glaserte fliser. Men for noen porøse flistyper kan det opptre noe fargeendring under glasuren når de blir stående per- manent våte. EU-standardene er uklare på om mindre fargeendringer er å oppfatte som en produksjonsfeil. Markerte fargeforskjeller skal ikke opptre, så her må skjønnsmessige vurderinger legges til grunn. 582 Misfargingsrisiko på overflaten. På porøse uglaserte fliser kan flekker trekke ned i godset. På steder med mye væskesøl og forurensing bør slike fliser ikke benyttes. Motstand mot misfarging av glaserte fliser prøves med spesielle, fargende kjemikalier. Flisene inndeles i klas se 1 3. Klasse 1 betyr at fargen kan fjernes med vann, klas se 2 betyr at fargen må fjernes med vaskemiddel og klasse 3 betyr at fargen ikke lar seg fjerne. Alle EN-standardene krever minst klasse 3 for glaserte fliser. 8