NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat Fredrik S. Brodwall) II. B (advokat Heidi Juritzen) III. C (advokat Jan Christian Kvanvik) avsagt slik B E S L U T N I N G : (1) Saken gjelder domfeltes anker over straffutmålingen i sak om domfellelser etter straffeloven 162 første og tredje ledd og 162 første og tredje ledd jf. femte ledd. (2) Oslo tingrett avsa dom 11. februar 2014 med slik domsslutning: "1. "C, født 14. desember 1968, dømmes for overtredelse av straffeloven 162 første og tredje ledd første punktum, jf. femte ledd til en straff av fengsel i 8 åtte år. Til fradrag ved soningen går 526 femhundreogtjueseks dager for utholdt varetekt beregnet pr. 3. februar 2014.
2 2. D, født 28. desember 1966, dømmes for overtredelse av straffeloven 162 første og tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. fjerde ledd, til en straff av fengsel i 1 ett år og 6 seks måneder som anses utholdt i varetekt. 3. B, født 23. august 1987, frifinnes. 4. A, født 3. juni 1979, dømmes for overtredelse av straffeloven 162 første og tredje ledd første punktum, til en straff av fengsel i 8 åtte år. Til fradrag ved soningen går 524 femhundreogtjuefire dager for utholdt varetekt beregnet pr. 3. februar 2014. 5. E, født 30. august 1981, dømmes for overtredelse av straffeloven 162 første og tredje ledd første punktum, til en straff av fengsel i 10 ti år og 6 seks måneder. Til fradrag ved soningen går 441 firehundreogførtien dager for utholdt varetekt beregnet pr. 3. februar 2014. 6. E dømmes i medhold av straffeloven 34 a til å tåle inndragning av 20 000 kroner til fordel for statskassen og i medhold av straffeloven 35 annet ledd til å tåle inndragning av en mobiltelefon. 7. C dømmes i medhold av straffeloven 35 annet ledd til å tåle inndragning av en Alfa Romeo personbil med registreringsnummer FSD 40353, en GPS og en Samsung mobiltelefon." (3) C og A anket til lagmannsretten over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Påtalemyndigheten anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet hva gjaldt frifinnelsen av B. Også de to andre domfelte anket, men deres anker ble henholdsvis nektet fremmet og trukket. (4) Borgarting lagmannsrett avsa 1. september 2014 dom med slik domsslutning: "1. C, født 14. desember 1968, dømmes for overtredelse av straffeloven 162 første ledd jf. tredje ledd første punktum til en straff av fengsel i 8 åtte år og 3 tre måneder. Til fradrag i straffen går 736 syvhundreogtrettiseks dager for utholdt varetekt. 2. B, født 23. august 1987, dømmes for overtredelse av straffeloven 162 første ledd jf. tredje ledd første punktum jf. femte ledd, til en straff av fengsel i 9 ni år. Til fradrag i straffen går 736 syvhundreogtrettiseks dager for utholdt varetekt. 3. A, født 3. juni 1979, dømmes for overtredelse av straffeloven 162 første ledd jf. tredje ledd første punktum jf. femte ledd, til en straff av fengsel i 9 ni år. Til fradrag i straffen går 734 syvhundreogtrettifire dager for utholdt varetekt. 4. C dømmes i medhold av straffeloven 35 annet ledd til å tåle inndragning av en Alfa Romeo personbil med registreringsnummer FSD 40353, en GPS og en Samsung mobiltelefon. 5. B dømmes i medhold av straffeloven 35 annet ledd til å tåle inndragning av en Volvo personbil med registreringsnummer CV 65281." (5) C, A og B har anket til Høyesterett. Ankene gjelder straffutmålingen. (6) C har gjort gjeldende at straffen er for streng og at anken gjelder prinsipielle spørsmål, blant annet om straffenivået for én innførselshandling som her og betydningen av samtykke til fengslinger som kontorforretninger.
(7) A har gjort gjeldende at straffen er for streng, blant annet sett hen til hans begrensede rolle ved kortvarig transport innad i Norge, og at anken også reiser spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak. (8) B har hovedsakelig gjort gjeldende: (9) Straffen er for streng. Bs rolle var begrenset til at han skulle fungere som følgebil for A, og var mindre straffverdig enn en kurérs rolle. Det må også ha betydning at han aldri tok narkotikapartiet, og at han ikke har hatt noen rolle i planleggingen, samt at han ikke har hatt eller skulle ha noen videre befatning med stoffet etter at det var overlevert videre. Ettersom han ble pågrepet før han faktisk hadde gjennomført sin oppgave kan det ikke legges ukritisk til grunn at han faktisk ville ha gjennomført taket og fulgt det videre. (10) Anken har betydning utenfor den foreliggende sak. Det er svært få avgjørelser fra Høyesterett som omhandler roller som er mindre sentrale enn kurér ved innførsler eller sier noe om hvorvidt det er roller som faktisk er mindre sentrale enn en kurér. (11) Det er også behov for at Høyesterett sier noe om betydningen av at domfelte faktisk ikke har gjennomført sin tildelte oppgave i forbindelse med en innførsel. (12) Påtalemyndigheten har hovedsakelig gjort gjeldende: (13) Ankene gjelder ikke spørsmål utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke særlig viktig med ny prøving av saken av andre grunner. Det må legges til grunn at straffenivået for en enkeltstående innførsel ligger på 10 år, før det justeres for om den domfelte hadde en sentral eller perifer rolle. (14) B, så vel som A har vist et fast forsett om å medvirke til innførselen over tid, og kom ikke inn i takerrollen ved en ren tilfeldighet etter stoffets ankomst til Oslo, slik anførslene i støtteskrivene gir inntrykk av. Deres rolle var avgjørende for en vellykket innførsel. De kan ikke sammenlignes med en person hvis rolle kun er å kjøre følgebil uten noen form for delaktighet i taket. (15) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at B ble frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. Etter straffeprosessloven 323 første ledd tredje punktum jf. andre ledd fjerde punktum kan anken da bare nektes fremmet dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Avgjørelsen skal begrunnes, jf. 323 andre ledd andre punktum. Utvalget behandler derfor først anken fra ham. (16) B ble i lagmannsretten dømt til fengsel i 9 år etter straffeloven 162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, for medvirkning til innførsel av 24,4 kg amfetamin med styrkegrad innenfor det normale i september 2012. (17) Det fremgår av lagmannsrettens dom at B senest da amfetaminpartiet nådde riksgrensen på Svinesund visste at det var på vei inn i landet og inngikk i et apparat for tak av dette. Om det nærmere forløp heter det i lagmannsrettens dom: 3 "Den 11. september, samme dag som kurerbilen dro fra Polen, reiste B, A og to øvrige personer fra samme område i Polen i en Volvo eiet av B og en tredje person. Personene i Volvoen, som ble ført av B, tok en annen reiserute Sverige enn kurerbilen. Den passerte over den gamle Svinesundbroen ca. 2 minutter etter at kurerbilen passerte og ble stanset på det nye tollstedet langs E 6. Alle fire i Volvoen ankom den for saken sentrale adresse i Xveien
i Oslo noe over en time senere. Her møtte de domfelte E, som har erkjent en hovedrolle i forbindelse med innførselen, se tingrettens dom. 4 Opplysninger fra politiets innhenting av telefondata over sambandet mellom personer i Volvoen og bl.a. E underveis fra Polen til Norge, herunder skifte av SIM-kort i en for saken sentral mobiltelefon, har dokumentert samband som støtter at B og A kjente til innførselen fra først av. Bs forklaring om at hans medpassasjer i bilen inklusive A ble med fra Polen som følge av tilfeldigheter, har lagretten sett bort fra som ikke troverdig. Det vises særlig til at alle var med i bilen da den ankom Libakkveien i Oslo. A og B overnattet på ulike adresser der disponert av E, og disse to var utvilsomt utpekt og hadde akseptert rollen å ta i kureren/alfa Romeoen inneholdende amfetaminet. Det forhold at B og A visste om hva de skulle delta i, underbygges ytterligere av politiets bevis for det som passerte den 13. september. Begge har forklart at de kun påtok seg å skulle hente en bil for E, som en vennetjeneste. Forklaringene er ikke troverdige. Bevisene fra politiets kommunikasjonskontroll, herunder sambandet med kureren som på dette tidspunkt talte med politi og tolk til stede, og deres handlingsmønster ellers, peker klart i retning av at de visste hva de var med på. Lagrettens bevisbedømmelse støttes ytterligere ved bruken nå av nye og like polsk-registrerte mobiltelefoner og politiets funn om telefonnumre inntatt i telefonenes kataloger." (18) Utvalget viser videre til at lagmannsretten generelt har bemerket at opplegget ved innførselen som vanlig når det dreier seg om et så stort parti amfetamin som her var meget profesjonelt. For samtlige tiltalte sto utsiktene til profitt sentralt. Det var gjort betydelige anstrengelser i å skjule spor dersom noe skulle gå galt. B skulle sammen med A frakte bilen med partiet skjult i baksetet til et bestemt sted. B førte Volvoen, og lagmannsretten bemerket at det lå nær å anta at B, som rimelig kjent i Oslo, skulle lede Alfa Romeoen bort fra leveringsstedet til annetsteds i Oslo. (19) Utvalget finner det klart at B ikke kan høres med sin anførsel om at hans rolle var begrenset og mindre straffverdig enn en kurers rolle. Utvalget viser til lagmannsrettens samlede beskrivelse av hans forhold. Han og A ble pågrepet nær et hotell i Oslo. Dette skjedde på et tidspunkt da de i følge lagmannsrettens dom sto i ferd med å forlate området. Etter utvalgets syn kan det ikke ha betydning at han av den grunn ikke fikk fullført sin oppgave. (20) Lagmannsretten har ved straffutmålingen tatt utgangspunkt i Rt. 2010 side 436. Utvalget nevner i tillegg Rt. 2013 side 931. (21) Utvalget kan ikke se at det er noe å utsette på lagmannsrettens fastsettelse av straff for B og finner det klart at angrepet på straffutmålingen ikke kan føre frem. Straffutmålingen reiser etter utvalgets syn heller ikke prinsipielle spørsmål som bør prøves av Høyesterett. (22) C og A ble begge dømt både i tingretten og i lagmannsretten. Ankene skal for deres vedkommende behandles etter straffeprosessloven 323 første ledd andre punktum. Utvalget finner heller ikke at deres anker gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, og det er ikke av andre grunner viktig å få ankene prøvd i Høyesterett. (23) Ankene tillates etter dette ikke fremmet. Beslutningen er enstemmig.
5 S L U T N I N G : Ankene tillates ikke fremmet. Wilhelm Matheson Liv Gjølstad Arne Ringnes (sign.) (sign.) (sign.) Riktig utskrift: