Samtalegudstjeneste 11.mai 2014. Konfirmantenes program. Preludium med prosesjon. Konfirmantene kommer inn. Vi finner plassens og står under første salme. Inngangssalme No livnar det i lundar.norsk Salmebok nr. 765, vers 1-4 og de to siste. Vi setter oss. No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror. Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad. Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned. Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred. Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår! Gud og bekjenne våre synder. Fire konfirmanter kommer opp og leser etter tur. Alle fire setter seg samtidig. Karina: Vi ber om tilgivelse for våre synder og for all urett vi har gjort mot andre. Thea: Kjære Gud, tilgi oss for vår tankeløshet. For at våre hjerter ikke er åpne for deg og ditt ord. Vis oss den rette vei og hold meg i hånden resten av livet. Ida Julie: Kjære Gud, jeg ber deg om å tilgi meg for det jeg har gjort galt. Kjære Gud, jeg ber deg tilgi alle i menigheten som har syndet og gjort ting som de angrer på. Maren: Gud svarer alltid «Jeg tilgir deg» når noen ber om tilgivelse, og alltid blir det som er tilgitt også glemt. En kan føle seg som et nytt menneske. De fire konfirmantene setter seg. Kyrie eleison og Ære være Gud i det høyeste. Liturg: La oss høre Herrens ord. Henny kommer fram og leser: Det står skrevet hos profeten Jesaia i kapittel 54: Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men i min store barmhjertighet tar jeg deg tilbake. Mens harmen flommet, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk, men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, som løser deg ut. For meg er dette som Noah-flommen. Slik jeg sverget at Noah-flommen aldri mer skulle komme over jorden, slik sverger jeg nå at jeg aldri mer skal bli harm på deg og true deg. (
For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier Herren, som viser deg barmhjertighet. Slik lyder Herrens ord. Salme før prekenen: Kallet. Det er navnet ditt jeg roper, Vil du trå i mine fotspor Vil du kjennes ved mitt navn, vil du møte sorg og savn? Vil du hvile i min favn og la meg bli hos deg? Vil du ta det første skrittet, Vil du gå til mine minste Vil du tåle onde blikk, stå igjen når noen gikk? Du skal gi dem alt du fikk, for jeg vil bli hos deg. Vil du åpne blindes øyne, Se at fanger får sin frihet Vil du stelle andres sår, i det skjulte år for år? Da er lønnen som du får at jeg vil bli hos deg. Vil du trosse angst og uro, Ta i mot deg selv med nåde La de ord som jeg har sagt, folde ut sin skapermakt, tross din tvil og selvforakt, for jeg vil bli hos deg. Når du kaller, må jeg lytte, jeg vil følge deg, jeg vil vende om og vandre på en ukjent vei. Dit du går vil jeg gå med, Herre, la din vilje skje, for jeg vet at jeg skal se mitt liv fullendt i deg. Alle reiser seg og synger hallelujavers: Du alene har navnet Herre, den høyeste over jorden. Halleluja. Halleluja. Halleluja. Ann Marie kommer fram og leser: Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 16. Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se Hva mener Vi skjønner ikke hva han snakker om.» Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: lenger, men om en liten stund igjen Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.
Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. Menigheten synger Hallelujavers èn gang til og setter seg. Preken ved fire konfirmanter. Sondre: Om dåpen: Ved kristen dåp får du statsborgerskap i Guds rike. Dåp er jo noe vi får uten å be om det. Foreldrene våre bestemmer om vi skal være kristen eller ikke. Jeg er takknemlig for at jeg tilhører kirken og den kristne tro. Dette med at dåpen er en kvittering på at jeg og Gud hører sammen, synes jeg er en fin ting. Men samtidig er det vanskelig å forstå det. Da jeg ble døpt, fikk jeg vann i hodet. I teksten sier man at man får Den Hellige Ånd. Det vil si at man bærer med seg Den Hellige Ånd uansett hvor man er. Igrunn er det ganske utrolig at vann fra springen kan inneholde Den Hellige Ånd. Torstein: Før har jeg ærlig talt ikke skjønt vitsen med dåp. Det gjør jeg nå, - i alle fall litt bedre. Dåpen er ikke en endelig bekreftelse på navnet, slik jeg trodde før. Egentlig er det en slags seremoni der jeg får lov til å komme inn i Guds rike, - hvis jeg ikke tar helt feil. Om konfirmasjonen: Når jeg blir konfirmert, bekrefter Gud enda en gang at jeg er hans barn og at han er min far. Han inviterer meg til å tro. Konfirmasjonen er tegnet på at jeg nå er en voksen kristen. Hvem er så Gud? Gud er vår Far. Hvor mye du tror på han har ikke så mye å si, bare du gjør det. Han tilgir deg uansett, selv om du har gjort den samme, dumme feilen ti-tusen ganger. Og Han ser deg over alt, om det er mørkt eller lyst, akkurat som julenissen! Martin: Hva tror du Gud ville sagt om han skulle si noe direkte til deg? Jeg tror han ville sagt noe positivt, noe jeg ville like å høre: Han sier at Han har skapt meg akkurat slik og at jeg skal takke for det. Han sier han er glad i meg. Han sier at jeg alltid kan komme til Han med både gleder og sorger. Jeg tror Gud ville sagt at han er vår far i himmelen. Og så ville han sagt at han ikke er slem. Pål Andreas: Om Jesus. At Jesus er Livets brød betyr at han vil være hverdagskosten i livet vårt. Han gir oss kraft og livsglede. Den som kommer til han, trenger aldri mer å la sjelen sulte. At Jesus er er verdens lys betyr at Jesus vil hjelpe deg med å ordne opp i det vanskelige i livet. (Pål Andreas fortsetter neste side)
Han er med deg gjennom hvilket som helst mørkt rom slik at ondskapen i verden ikke kan seire over oss. Derfor sier vi at Jesus er verdens lys. Jesus er god gjeter. Det betyr at hvis du har gått deg vill i livets problemer, vil Jesus alltid hjelpe deg opp igjen. Han kan svare deg gjennom bønnesvar, bibellesning eller spesielle opplevelser. Jesus slutter aldri å bry seg om deg. De fire konfirmantene setter seg igjen. Menigheten reiser seg og leser trosbekjennelsen sammen. Lene leder. Vi setter oss og synger, jfr. nr. 389 i nye salmeboka. Lord I lift your name on high Lord I love to sing your praises I'm so glad you are in my life I'm so glad you came to save us. You came from heaven to earth, to show the way From the earth to the cross, my debt to pay From the cross to the grave, from the grave to the sky Lord I lift your name on high. Ådne, Marius og Lars kommer opp. Ådne: Hva er enklest i trosbekjennelsen? «Pint under Pontius Pilatus» - fordi det var enkelt å komme på. Hva er vanskeligst? Syndenes forlatelse. Jeg synes bare det er så vanskelig å forstå at Gud tilgir deg for alt. Uansett hvor dumme ting du gjør, vil han tilgi og godta deg igjen. Det fineste i trosbekjennelsen er «Stod opp fra de døde tredje dag» fordi det var bra at han stod opp. Denne setningen syns jeg er penest fordi det dannes et bilde av kraft. Selv om jeg kanskje ikke tror på det, så er det noe ved denne kraften som får meg til å smile. Jeg syns at det fineste er «Legemets oppstandelse og evig liv». Jeg syns det er så fint skrevet. Det er nesten som å tenke seg jorden som et ensomt frø, hvordan vi alle en dag skal dø, men få et nytt liv som løfte fra Gud. Marius: Om gudstjenesten: Det beste med gudstjeneste er fellesskapet. Det vanskeligste er at jeg ikke forstår alt. Prekenen kan være både vanskelig og kjedelig. Om jeg kunne forandre noe i gudstjeneten, skulle det bli mer sang, mer livlig og lettere språk. Jeg synes at hele gudstjenesta er ganske fin, det er ingen ting som er vanskelig med den. Å vite at Gud og Jesus er nær meg under en gudstjeneste er ganske behagelig. Lars: Hvis jeg skulle få noen til å gå på gudstjeneste, hadde jeg nok sagt at det ikke er sånn som de tror. Jeg trodde også først at det var veldig kjedelig mens jeg bare satt der og ventet til det var ferdig. Men det er faktisk noe som er litt interessant også.
Jeg ville sagt at det er en fin opplevelse og at det er bare hyggelig. Det er stunder der man koser seg. Og så ville jeg selvfølgelig sagt at det er kirkekaffe etterpå. Jeg ville sagt: Hvis du ikke går til gudstjeneste, så gjør det. Det er bra for sjela di og du vil føle deg lettet etterpå. Om undervisningen: Det dårlige var at vi hadde mye undervisning og for kort pause. Det dårligste med konfirmasjonstida er å vente. Vente på at jeg snart blir konfirmant og møter fjern slekt om ikke veldig lenge. Det beste ved konfirmasjonstida var da vi var på konfirmasjonsleir med Halsakonfirmantene og da vi sang i undervisningen. Jeg synes ikke noe var spesielt dårlig under konfirmasjonstida egentlig. Men det ville vært bedre om vi kunne synge mer. Og vi kunne kanskje gjøre mer fysiske aktiviteter. Det eneste jeg kommer på som var dårlig og mindre bra, var at det ble veldig sene kvelder på leiren. Jeg syns vi skulle fåt litt mer fri på kveldene, for det ble veldig slitsomt. Jeg synes ikke at konfirmasjonslæreren vår trenger å gjøre noe annerledes når det gjelder undervisningene. Jeg stortrivdes mens jeg har vært med på denne opplevelsen. Ådne, Marius og Lars setter seg. Vi synger sammen: Makten og æren, se teksten på skjerm eller i Nye Salmeboka nr. 392. Lene: La oss vende oss til Gud i bønn. Elin, Eirin og Nelly kommer opp og leder i forbønn. Mellom hver og til slutt synger vi: Å Gud, hør vår bønn. Alle tre konfirmanter blir stående framme til vi er ferdige med siste bønnevers. Elin: Takk Gud fordi du laget verden, dyr og mennesker. Takk for at livet fins, det er nydelig. Takk for at vi har nok mat, for at vi kan sparke fotball på baner og for at vi har hus å bo i. Takk for at det er fred her jeg bor. Takk for at jeg opplever kjærlighet og har dem som er glad i meg rundt meg. Å Gud, hør vår Eirin: Kjære Gud, vi ber om at du kan bringe fred over verden. Gi folk på flukt et trygt hjem, med mat og tak som ikke lekker. Vi ber om at folk kan få tro på det de vil uten å måtte flykte sin egen familie. La folk få forstå at vold ikke er løsningen. Nelly: Kjære Gud, la alle barn på jorden få sove i natt, og hjelp dem som ikke har det noe bra. La meg få mer mot til å si hva jeg føler og styrke til å si min mening.
Lene leder i Herrens bønn: Vår Far i himmelen. La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. Ofring til menighetens arbeid rundt alteret. Lene ber for gaven. Siste salme, Ny salmebok nr. 432 Vi syng med takk og glede for Gud, vår kjære Far. Han kallar oss til ljoset, og lovsong er vårt svar. Omkved: /: Lova Gud, lova Gud! Til vår gjerning går vi ut. :/ Vi syng med takk og glede for Gud, vår kjære Far. Han kallar oss til livet, og frimod er vårt svar. Omkved Vi syng med takk og glede for Gud, vår kjære Far. Han kallar oss til kjærleik, og truskap er vårt svar. Omkved Utgangsprosesjon i omvendt rekkefølge. Elsa og Lene først, deretter konfirmantene. Kveldsmat for konfirmanter med familie på Bedehuset etter fotograferinga.