7. Arbeidsliv og sysselsetting

7. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering av kvinner, yngre, eldre, kort utdannende og folk med nedsatt helse som setter Norge i en særstilling i europeisk målestokk. leve selvstendige og forutsigbare liv, og sikrer tilstrekkelige materielle levekår. Alt dette er viktige faktorer for et liv med god helse og trivsel. Flere studier viser klare negative helsekonsekvenser av langvarig arbeidsledighet; særlig ser dette ut til å være forbundet med økt grad av psykiske plager og symptomer. Det å være i arbeid kan være helsefremmende i seg selv; gjennom arbeidsdeltakelse inngår man i et sosialt fellesskap og arbeidsoppgavene kan være kilde til mening, mestring og personlig utvikling. Indirekte genererer arbeidsdeltakelse ressurser som gjør oss i stand til å Sysselsettingen må videre sees i relasjon til næringsstrukturen og utdanningsnivået i fylket. Ettersom det er store forskjeller mellom kompetansenivå og behov i ulike bransjer, avspeiler utdanningsnivået også næringsstrukturen i fylket, som i mindre grad etterspør høyere utdanning. En befolkning med riktig og tilstrekkelig kompetanse er samtidig en forutsetning for utvikling og vekst i næringen. I dette avsnittet fokuserer vi alene på arbeidsliv, men å se forbindelsene til utdanning, næring, helse, nasjonale og internasjonale konjunkturer er nødvendig for å forstå et arbeidsliv i Hedmark med høy sysselsetting og en reduksjon i sykefraværet. (Kilder: SSB/ STAMI og Folkehelsepolitisk rapport 2016, helsedirektoratet.) Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 63

Kortvarig og langvarig fravær fra arbeid i Hedmark Helt ledige: 2 045 Arbeidssøkere registrert hos NAV og som er aktive arbeidssøkere og kan ta arbeid på kort varsel. 52 % av de helt ledige mottar dagpenger. Klar for arbeid Delvis ledige: 996 Arbeidssøkere registrert hos NAV som har noe arbeid. 50 % mottar dagpenger. Ledige på tiltak: 571 Arbeidssøkere som deltar på tiltak i regi av NAV for å øke mulighetene for å komme i arbeid. Bruttoledighet er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak Sykefravær: 6 229 Gjennomsnittlig antall personer med fravær fra arbeid og som mottar sykepenger fra NAV. Mange kommer tilbake i arbeid, en del ender på arbeidsavklaringspenger (AAP), noen på uføretrygd. Har ikke arbeid Uføre: 16 255 Personer med sykdom eller skade som i hovedsak ikke lenger er i stand til å arbeide. Har arbeid Nedsatt arbeidsevne: 7 314 Personer med nedsatt arbeidsevne pga. sykdom, skade eller lyte. Trenger tiltak, behandling eller oppfølging med en viss varighet for å komme tilbake i arbeid. 4 831 har arbeidsavklaringspenger (AAP). Mange ender opp med uføretrygd etter 4 år på AAP. Tall for personer registrert hos NAV. Tallene viser gjennomsnittlig antall arbeidssøkere i 2017 pr juni, nedsatt arbeidsevne pr juni 2017, uføre pr mars 2017 og sykefravær pr 1. kvartal 2017. Merk at noen personer kan stå i mer enn én gruppe. All statistikk på nav.no/kunnskap I mindre grad klar for arbeid 64 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Arbeidsliv og sysselsetting

7.1 Færre ledige Arbeidsledigheten i Hedmark har vært relativ stabil over tid og har i all hovedsak fullt ledighetsnivået i Norge. De to siste årene har vi imidlertid sett fallende ledighet i Hedmark, mens ledigheten har økt for Norge samlet sett. Hedmark hadde i 2016 en ledighetsprosent på 2,2%, mens nivået på landsplan var 3%. Den registrerte ledigheten i fylket var også lavere i samtlige måneder i 2016 i forhold til i 2015. Ledigheten var i gjennomsnitt 10,9 % lavere i 2016 enn i 2015. Ledighetsnivået er svært lavt hvis man sammenlikner med andre lande. % ledige av arbeidsstyrken 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Utvikling i andel helt ledige av arbeidsstyrken Norge Hedmark 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Hedmark er i svært liten grad påvirket av nedgangen i oljerelatert næringsliv. Vårt fylke er, sammen med Oppland, det fylket med aller lavest andel ansatte innen petroleumsrelatert virksomhet. Vi har også svært få som er ansatt i leverandørindustrien til oljebransjen. Samtidig har den lave oljeprisen bidratt til at kronen har svekket seg. Dette har igjen medført at bedrifter innen deler av industrien (den eksportrettede) og innen turist- og reiselivsbransjen har gått bra. Det er store forskjeller i ledighetsnivået i kommunene: I fjor hadde Alvdal, Folldal og Tynset en ledighet på rundt 1%. Grue, Trysil, Eidskog og Kongsvinger hadde en ledighet på ca. 3%. Ledighetsnivået i kommunene påvirkes av en rekke faktorer som stillingstilgangen, befolknings-sammensetningen og utdanningsnivået. En liten befolkning vil ofte resultere i større variasjoner fra år til år i det prosentvise ledighetsnivået i små kommuner enn i større kommuner. Dette gjelder særlig når man ser på prosentvise endringer fra år til år. Figur 82. Gjennomsnitt pr år. Ledighetsprosenten = antall helt ledige / arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige. Kilde: NAV Hedmark. Arbeidsledighet i kommunene i 2016 Grue Trysil Norge Eidskog Kongsvinger Åsnes Løten Sør-Odal Nord-Odal Våler Stange Stor-Elvdal Elverum Hedmark Åmot Rendalen Hamar Ringsaker Tolga Engerdal Os Tynset Folldal Alvdal % 1% 2% 3% 4% Grue Tolga Engerdal Stor-Elvdal Rendalen Norge Os Løten Trysil Tynset Elverum Nord-Odal Hamar Hedmark Stange Åsnes Alvdal Kongsvinger Ringsaker Sør-Odal Åmot Våler Eidskog Folldal Endring i ledighet fra 2010-2016 -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Endring i prosentpoeng Figur 83. (venstre) og Figur 84. (høyre). Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige. Kilde: NAV Hedmark Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 65

7.2 God og økene tilgang til ledige stillinger Det var et gjennomsnitt på 2 200 helt ledige i Hedmark i 2016. Hovedparten av de ledige er i yrkesgrupper innenfor butikk- og salgsarbeid, industriarbeid, bygg- og anlegg samt serviceyrker. Meglere og konsulenter samt personer innenfor undervisning, akademiske yrker og ledere er lavest representert blant de ledige. Tabell 8 og 9 viser faktiske tall og sier altså ikke noe om hvor stor en andel av de enkelte yrkesgrupper som er ledige, og det er derfor også forventelig at mindre yrkesgrupper som ledere er lavt representert. Tilgangen på ledige stillinger i Hedmark er god. Den har vært høyere i 2016 enn i 2015, og i 2015 var den høyere enn i 2014. En tredjedel av de utlyste stillingene er innen helse, pleie og omsorg. Personer i denne yrkesgruppen har ofte sitt virke innen næringen «Helse- og sosialtjeneste», som er en lite konjunkturutsatt næring. Dessuten har sysselsettingen innen denne næringen økt jevnt de siste 10 årene. Det er samtidig også god stillingstilgang i nabofylkene våre, og med god offentlig kommunikasjon mellom de tettest befolkede områdene i Hedmark og de store arbeidsmarkedene i Oslo og Akershus bidrar dette til et fleksibelt arbeidsmarked på tvers av fylkesgrensene. Helt ledige i antall personer i Hedmark - pr yrkesgruppe Yrkesgrupper 2016 Ledere 14 Akademiske yrker 26 Meglere og konsulenter 46 Undervisning 48 Jordbruk, skogbruk og fiske 67 Ingeniør- og ikt-fag 103 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 105 Barne- og ungdomsarbeid 121 Kontorarbeid 175 Reiseliv og transport 200 Helse, pleie og omsorg 216 Bygg og anlegg 253 Serviceyrker og annet arbeid 254 Butikk- og salgsarbeid 284 Industriarbeid 293 Sum helt ledige alle yrkesgrupper 2 203 Tabell 8. Gjennomsnitt for året. Kilde: NAV Hedmark. Tilgang til ledige stillinger Hedmark - pr yrkesgruppe, sum av stillinger i året Yrkesgrupper 2016 Helse, pleie og omsorg 2 480 Undervisning 724 Bygg og anlegg 708 Butikk- og salgsarbeid 589 Serviceyrker og annet arbeid 556 Reiseliv og transport 527 Ingeniør- og ikt-fag 445 Industriarbeid 373 Akademiske yrker 329 Kontorarbeid 315 Meglere og konsulenter 250 Barne- og ungdomsarbeid 240 Ledere 94 Jordbruk, skogbruk og fiske 77 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 60 Sum helt ledige alle yrkesgrupper 7 767 Tabell 9. Kilde: NAV Hedmark. 66 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Arbeidsliv og sysselsetting

7.3 Reduksjon i andel langtidsledige Over tid har andelen av langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige i over 26 uker) i hovedsak fult de svingninger man ser på landsnivå, dvs. at langtidsledigheten økte etter 2008 og frem til 2012 da andelen langtidsledige gikk noe ned. Siden 2013 har man igjen sett en prosentvis økning i denne gruppen. Antall langtidsledige i 2016 var 604 personer (gjennomsnitt for året). Antall langtidsledige, gjennomsnitt i 2015, var 716 personer. I 2016 var både gjennomsnittlig andel helt ledige og gjennomsnitt andel langtidsledige lavere enn i 2015. Selv om vi i fjor så en reduksjon i andelen av langtidsledige, er nivået fortsatt høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. I 2016 var andelen langtidsledige i Hedmark på 27% mot 26% på landsplan. Fra 2014 til 2015 var det en økning i andel langtidsledige i Hedmark, mens denne andelen altså ble redusert fra 2015 til 2016. Også her er det store variasjoner mellom kommunene: Fra Våler, Os og Folldal som har under 15% langtidsledige til Stor-Elvdal, Grue og Stange som har over 34% langtidsledige. Den største økning i andel langtidsledige fra 2010-2016 finner vi i Tolga, hvor det har vært en økning på 18 prosentpoeng (fra 6% til 24% langtidsledige). Den største reduksjon har vært i Folldal som hadde reduksjon på 17 prosentpoeng i perioden (fra 32% til 15% langtidsledige). Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt dette skyldes en økning i antall langtidsledige og/eller en reduksjon i antall korttidsledige. Videre er tallene for antall langtidsledige i de minste kommuner svært små og det kan bety store prosentvise variasjoner fra år til år. Andel langtidsledige i % av de helt ledige i år 2016 Stor-Elvdal Grue Stange Sør-Odal Åsnes Ringsaker Nord-Odal Alvdal Løten Hedmark Kongsvinger Norge Engerdal Rendalen Elverum Hamar Tolga Åmot Eidskog Trysil Tynset Folldal Os Våler % 10% 20% 30% 40% Endring i andel langstidsledige fra år 2010-2016 29% 27% 25% 23% 21% 19% 17% Utvikling i andel langtidsledige av de helt ledige (2006-2016) Norge Hedmark 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tolga Stange Grue Alvdal Åsnes Ringsaker Stor-Elvdal Engerdal Tynset Elverum Norge Hedmark Løten Rendalen Sør-Odal Nord-Odal Åmot Trysil Hamar Os Kongsvinger Eidskog Våler Folldal -20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 Endring i prosentpoeng Figur 85. Gjennomsnitt pr år. Prosent langtidsledige (26 uker eller mer) av antall helt ledige. Kilde: NAV Hedmark Figur 86. (venstre) og Figur 87. (høyre). Kilde: NAV Hedmark. Gjennomsnitt pr år. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 67

7.4 7% av de ledige er under 25 år Vi har sett en reduksjon i andelen av unge ledige blant de ledige gjennom flere år. Andelen er likevel fortsatt høyere i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2016 var 17% av de ledige under 25 år, mot 14% på landsplan. Av regionene i fylket er det Nord-Østerdal som har lavest ledighet blant unge under 25 år. Dette er resultatet av en reduksjon i andelen av ledige ungdommer over en årrekke. Det høyeste nivået i andel unge ledige finner vi i Sør-Østerdalen og Kongsvingerregionen. Sør-Østerdalen hadde en reduksjon i fjor, mens Kongsvingerregionen hadde en økning fra 2015 til 2016. Hamarregionen har hatt en kraftig reduksjon i ungdomsledigheten siden år 2010. Langtidsledighet blant ungdommer under 25 år er også litt høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. I 2016 var nivået i Hedmark på 14% mot 13% på landsplan. Det har over en årrekke vært en økning i andel langtidsledige blant gruppen av unge under 25 år, men det seneste året skjedde en reduksjon i Hedmark, mens det var en økning på landsplan. Nord-Østerdal noteres med den laveste andel langtidsledige ungdommer i 2016 (8%), mens Hamarregionen har det høyeste nivå i fylket (15%). Bemerk at det er små prosentvise forskjeller, og tallene er basert på få personer/lave tall som kan gi store prosentvise svingninger fra år til år. Videre sier tallene ikke noe om hvorvidt utviklingen skyldes en reell stigning i langtidsledigheten og/eller en reduksjon i antall korttidsledige ungdommer. Prosent ledige unge av de helt ledige 26 24 22 20 18 16 14 12 Ungdomsledighet (andel helt ledige under 25 år av alle helt ledige) Norge Hedmark Hamarregionen Sør-Østerdalen Kongsvingerregionen Nord-Østerdalen 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 88. Gjennomsnitt pr år. Prosent ledige unge av av antall helt ledige. Kilde: NAV Hedmark. 25 20 15 10 5 0 Langtidsledighet blant unge (Andel langtidsledige under 25 år av alle ledige under 25 år) Norge Hedmark Hamarregionen Sør-Østerdalen Kongsvingerregionen Nord-Østerdalen 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 89. Gjennomsnitt pr år. Prosent langtidsledige unge (26 uker eller mer) av antall helt ledige unge. Kilde: NAV Hedmark. 68 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Arbeidsliv og sysselsetting

7.5 Stort fokus på oppfølging av sykemeldte Hedmark har hatt en svært god utvikling i sykefraværet de siste årene og fylket har dermed nærmet seg landsgjennomsnittet på 5,4%. Fra 2015-2016 var det imidlertid en liten økning i sykefraværet fra 5,5% til 5,7%. Dette endrer likevel på at fylket, og nesten alle kommuner, over tid har hatt i en positiv nedadgående trend i sykefraværet, og Tolga og Os kan vise til et sykefravær på under 4%. NAV har hatt et stort fokus på sykefraværsoppfølging og en stor andel av sykefraværstilfellene har vært graderte, noe som medfører lavere sykefravær dersom det ikke har ført til økt varighet på fraværene. Samlet sett har Norge likevel fortsatt et høyt sykefravær, og det er høyere en f.eks. Sverige, hvor sysselsettingsgraden er omtrent den samme. Der har de imidlertid et annet regelverk. Norge har både en svært høy arbeidsdeltakelse, fleksibilitet, trygghet og høy økonomisk vekst, og dette kan kanskje forklare det høye sykefraværet. Det er imidlertid ikke enighet i hva forklaringen er på det høye sykefravær i Norge, og om det i hovedsak kan forklares med den høye sysselsetting. Note: Bemerk at det pr. nå alene finnes tall for sykefraværet pr. 4. kvartal. Vi kan derfor ikke vise til gjennomsnittstall for hele året. Legemeldt sykefravær pr kommune, 4. kvartal [tall i prosent] Geografi 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kongsvinger 7,6 7,4 8,3 7,4 6,7 6 5,2 5,4 5,4 5,5 Hamar 6 6 6,7 5,9 5,6 5,7 4,7 5 4,9 5 Ringsaker 7,3 7,2 7,4 7,3 6,7 6,8 5,9 6,4 6,1 6,2 Løten 6,9 6,3 7,1 6,2 6,8 6 5,9 5,9 5,8 6,5 Stange 7,3 7 7,3 7 5,9 6,5 5,7 5,9 5,8 6,1 Nord-Odal 6,4 7,4 8,6 6,4 6,3 6,7 6,7 6,4 6,5 6 Sør-Odal 6,9 6,9 7,3 7,2 6,6 7,3 5,9 6 6,5 6,3 Eidskog 7,3 6,6 7,2 7,3 6,6 6,2 5,3 5,4 5,4 5,5 Grue 6,7 8,3 8,1 6,8 6,7 7 6,1 5,8 5,9 6,3 Åsnes 7,7 6,8 7,1 7,3 6,7 6,5 6,3 6 5,8 5,9 Våler 6,5 7 6,9 7,6 6 6,7 6,4 5,4 5,6 6,8 Elverum 7,4 6,9 7,4 6,6 6,3 6,4 5,9 5,7 5,7 6 Trysil 6 5,9 6,3 6,3 5,6 5,6 5,5 4,6 4,9 5,5 Åmot 6,2 5,2 6,5 5,4 4,6 4,9 4,7 4,5 4,8 5,3 Stor-Elvdal 6,2 6,9 7,2 6,8 6 5,9 5,6 6,1 4,5 4,9 Rendalen 5 5,4 7 3,6 5,6 6,8 5,5 5,2 4,8 4,2 Engerdal 4,6 5,8 5,7 5,9 6,1 6,2 5,4 6,1 4,7 5,7 Tolga 5,5 5,9 6,3 4,6 3,4 3,9 3,1 3,5 3,2 3,9 Tynset 5,5 6,1 6,2 6,2 5,6 5,1 3,8 4 4,4 4,3 Alvdal 5,9 5,4 5,4 5,1 5 3,9 5 5,2 4,2 5,5 Folldal 5,6 4,6 6,4 4,3 5,6 5,1 4,4 5,1 5,1 5,9 Os 4,6 4,7 5,5 5,1 5,2 4,9 4,2 4,8 3,6 3,8 Hedmark 6,8 6,7 7,2 6,7 6,2 6,2 5,5 5,6 5,5 5,7 Landet 5,9 6 6,4 6 5,4 5,6 5,4 5,4 5,4 5,4 Figur 90. Bemerk: 2009 var spesielt pga. grunn av beredskapstiltakene mot svineinfluensaen. Trolig har det aldri noen sinne skjedd før at myndighetene har gitt alle yrkesaktive nordmenn befaling om å, ved snev av influensa, holde seg vekk fra jobb i sju dager til ende. Kilde: NAV Hedmark. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 69

7.6 Litt kortere sykefravær Varigheten av det legemeldte sykefravær er høyere i Hedmark enn gjennomsnittet for Norge. Mens kvinnene i Hedmark i snitt hadde et sykefravær på 53 dager i 2015, var nivået på landsplan på 43 dager. Tilsvarende hadde mennene i Hedmark et gjennomsnittlig fravær på 48 dager mot 39 dager på landsplan det samme året. Samtidig bemerkes at det var en nedgang i varigheten av sykefravær fra 2014-2015. Denne nedgangen er særlig markant for kvinner i Hedmark. Det er muskel- og skjelettlidelser som er den primære årsaken til det legemeldte sykefraværet, og dette utgjør en litt større andel av årsaken til sykefraværet i Hedmark enn på landsplan. Psykiske lidelser står for opp imot 20% av sykefraværet, og er dermed den nest hyppigste årsak til sykefravær. Det må bemerkes at en gjennomsnittlig lang varighet på sykefraværene ikke nødvendigvis betyr at sykefraværsprosenten blir høy for fylket samlet sett. Det er sammenheng mellom helse og ulike kvaliteter og faktorer i selve arbeidsmiljøet. Dette er organisatoriske (inkludert arbeidstid), ergonomiske/mekaniske, fysiske og sosiale faktorer. Det har vært en nedgang i helseskadelige eksponeringsfaktorer i arbeidslivet fra 2006-2013. Dette gjelder spesielt kjemisk og mekanisk eksponering. Ser vi på organisatoriske og psykososiale faktorer er bildet mer sammensatt. 60 55 50 45 40 35 30 Gjennomsnittlig varighet varighet (antal dager) i legemeldt sykefravær Landet, kvinner Hedmark, kvinner Landet, menn Hedmark, menn 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 91. Gjennomsnittlig varighet i dager av avsluttede sykefraværstilfeller (påbegynt i 4. kvartal) Kilde: NAV Hedmark. Det finnes ikke nyeste tall enn frem til år 2015. Muskel-/skjelettlidelser Psykiske lidelser Andre lidelser Allment og uspesifisert Sykdommer i luftveiene Sykdommer i nervesystemet Sykdom i fordøyelsesorganene Svangerskapssykdommer Hjerte- og kar sykdommer Ukjent Legemeldt sykefravær, fordelt på diagnose (2014) Hedmark Landet 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 (Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2015, Helsedirektoratet) Figur 92. Gjennomsnitt pr år i andel tapte dagsverk. Tall i prosent. Det har ikke blitt offentliggjort noen sykefraværsprosenter for legemeldt sykefravær i 2015 og 2016 og tall er derfor for 2014. Kilde: NAV Hedmark. 70 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Arbeidsliv og sysselsetting

7.7 Færre på arbeidsavklaringspenger Andelen personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) har gått kraftig ned i Hedmark. Nedgangen i 2016 har imidlertid vært mindre enn den var i 2015. Det kan se ut som om antall AAP-mottakere har stabilisert seg på det nåværende nivået. Fra 2014 og fremover hadde Hedmark den største prosentvise nedgangen i landet i antall personer med nedsatt arbeidsevne og antall personer med AAP. En stor andel av dem med nedsatt arbeidsevne, har AAP. Det kan tyde på at Hedmark nå har nådd et mer forventelig nivå på antall personer med nedsatt arbeidsevne/aap. Mottakere av AAP som andel av befolkningen i alderen 18-67 år (i %) Geografi 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kongsvinger 8,9 8,7 8,2 8,9 8 6 5 Hamar 7 7,2 6,7 6,7 5,4 4,2 3,6 Ringsaker 7,6 7,9 7,4 7,1 5,9 4,5 4,2 Løten 9,2 8,8 8 8,1 6,9 5,4 4,9 Stange 7,4 7,3 6,8 6,8 5,6 4,2 3,6 Nord-Odal 7,1 7,3 8,2 9 7,9 6 4,9 Sør-Odal 6,9 6,8 5,8 5,3 4,8 4 4 Eidskog 9,5 10,1 8,7 8,6 7,6 6 4,8 Grue 6,9 7,3 7,4 8,2 7,8 6 4,3 Åsnes 8,1 8,5 8,2 8,9 8 6,4 5,4 Våler 7,5 7,5 7,2 8,1 7,1 4,9 3,4 Elverum 6,8 7 6,5 6,4 6 5,2 4,4 Trysil 7,5 7,7 7,6 8,2 7 5,4 4,5 Åmot 7,5 6,8 6,6 6,8 5,7 4,8 4,3 Stor-Elvdal 6,3 5,7 5,2 5,6 4,8 4 3,4 Rendalen 5,7 5,9 5,4 5,6 4,3 4,1 4,3 Engerdal 3,6 3,8 2,6 3 2,3 2,2 2,1 Tolga 4,2 5,3 5 5,5 4,8 3,5 1,7 Tynset 5,1 4,9 4,1 3,6 2,8 2,4 2 Alvdal 4 4,9 5,5 5,3 4,2 2,9 2,7 Folldal 5,8 5,8 5,3 4,7 4,3 3,6 2,2 Os 4 4,4 4 3,6 3 2,7 2,2 Hedmark 7,3 7,4 7 7,1 6,1 4,7 4,1 Landet 5,4 5,4 5,2 5,1 4,8 4,5 4,4 Tabell 10. Gjennomsnitt pr år. 2016 pr desember måned. Kilde: NAV Hedmark. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 71

7.8 Økning i andel uføre i befolkningen Andelen personer med uføretrygd har holdt seg stabil i Hedmark fra 2015 til 2016. Nivået i Hedmark (13,3%) er derfor fortsatt høyere enn i Norge for øvrig (9,5%). En stor andel av de nye på uføretrygd hadde tidligere AAP. Siden fylket har hatt stor nedgang i antall AAP-mottakere, har naturlig nok antall personer på uføretrygd økt på grunn av dette. Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen 18-67 år (i %) Geografi/år 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kongsvinger 15,7 16,6 16,6 15,6 16,2 17,1 17 Hamar 10,4 10,3 10,5 10,1 10,9 10,9 10,7 Ringsaker 11,1 11,1 11,1 10,8 11,8 11,9 11,9 Løten 13,3 13,2 13,9 13,1 13,5 14,1 13,9 Stange 12,1 12,3 12,3 11,6 12,4 12,8 13,1 Nord-Odal 16,3 15,9 16,2 16 17,6 18,1 18,1 Sør-Odal 13 13,9 14,7 14,1 14,1 14,2 14 Eidskog 13,9 14,2 15,8 15,2 15,9 17,5 18,6 Grue 13,8 14,2 15 14,2 15,8 17,4 17,8 Åsnes 14,5 15,2 15,9 15,4 16 17 18,3 Våler 16,6 17,2 18,3 19,1 20,1 20,7 20,7 Elverum 11,5 11,7 11,9 11,2 11,4 11,6 11,6 Trysil 13,2 12,6 12,7 12,3 13,1 13,2 13,9 Åmot 12 12,7 12,4 12,3 12,7 12,5 11,9 Stor-Elvdal 15,6 16,8 17,6 15,6 16,5 15,7 16,8 Rendalen 15,4 14,7 15,5 15 14,9 14,1 13,9 Engerdal 12,2 12,7 13,1 11,8 11,7 11,4 11,9 Tolga 5,9 5,9 6,4 5,6 6,4 6,6 7,1 Tynset 8,6 9,3 9,9 9,7 10,3 10,4 10,4 Alvdal 8,9 8,2 8,5 9,5 10,2 10,4 9,7 Folldal 9,8 10,3 10,1 10,8 10,5 11,1 10,8 Os 7,2 8,2 8,3 7,4 7,3 7,6 7,5 Hedmark 12,2 12,5 12,8 12,2 12,9 13,3 13,3 Landet 9,5 9,5 9,5 9,3 9,4 9,4 9,5 Tabell 11. Tall pr utgangen av året. Kilde: NAV Hedmark. 72 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Arbeidsliv og sysselsetting