Øya med de mest fantastiske strender!

Fuerteventura Øya med de mest fantastiske strender! Fuerteventura er mest kjent for sine strender. Det er over 50 km med nydelig hvit eller gylden sand. Turismen er relativ ny på øya, men det er en velutviklet infrastruktur med golfbane, en Zoo og botanisk hage, Oasis Park, hvor du kan svømme og leke med delfiner, et vannland og mange marine utflukter. Hvis du er av den mer aktive typen, så tilbyr øya surfing, vindsurfing, kitesurfing, storfiske og dykking. Hvis du bare vil ta det med ro, så kan du også finne en strand for deg selv, til og med i høysesongen. Ut over dette er det gode muligheter for shopping, utflukter og museumsbesøk. Fuerteventura er den nærmeste øya til Gran Canaria østover. Det er en rimelig gold øy og er ganske øde en del steder. Det

er vel også derfor en del filmer blir spilt inn her, blant annet den siste filmen om Moses. Fuerteventura er den lengste Kanariøya med 98 km fra nord til syd, og er den nest største etter Tenerife. Fuerteventura En øy for de fleste. Corralejo, nord på øya byr på strender, mange restauranter, barer og natteliv. Caleta de Fuste er et oppbygd feriested med enkel tilkomst til flyplassen, Costa Calma er et yndet sted for tyskere, mens Morro Jable er en liten trivelig og rolig by nært fergeleie til Gran Canaria, med mange restauranter og hoteller i tilknytting til Jandias fantastiske strender. Kort sagt så er dette en øy for de fleste. Det er heller ikke uten grunn at denne øya er en av de mest populære øyer for Gran Canarias befolkning på ferie. Det må også bemerkes at det er veldig mange søte ekorn her på øya, som du kan se mange steder. De er ikke naturlige dyr herfra, men er innførte. De gjør litt ugagn for bøndene av til, men likevel er de fredet.

Nordmenn på Fuerteventura Det bor ikke så mange fastboende nordmenn her på Fuerteventura, og det er lite turister fra Norge her av en eller merkelig grunn, for dette er virkelig en øy og oppleve. Den Norske Sjømannskirken på Lanzarote har imidlertid sporadisk noen besøk til øya for de norske som er her. Historien til Fuerteventura Det er ikke store kjennskapen til de innfødte på Fuerteventura, men det antas at det var Cro-Magnons, eller Berbere fra Nord-Afrika. De var i utgangspunktet huleboere og hadde lite kunnskap om sjømannskap, sies det, og utrolig nok. Det er ikke mange arkeologiske rester etter de opprinnelige beboerne, men det er noen huler etc. Når de første europeerne kom hit fant de øya bokstavelig talt delt i to kongedømmer, med en mur, som det ikke er noe igjen av i dag. De to kongedømmene var Maxorata og Jandia. Øya vises først på et kart av Angelino Dulcet fra 1339 under navnet Forte Ventura. Forte betyr sterk men Ventura kan bety både lykke, vind eller eventyr. Det var likevel ikke før i 1405 at øya ble erobret av spanjolene. Furteventura var den andre av Kanariøyene som falt. Erobringen ble gjort under ledelse av den normanniske adelsmannen Jean de Bethancourt. Den første bosettingen ble i Vega de Rio Palmas og Betancuria, som også ble den første hovedstaden. En folketelling fra 1440 registrerte en befolkning på rundt 1.200. Øya var utsatt for mange angrep fra pirater, og i 1593 tok Arraez Xaban kontroll over øya i flere måneder. Han ødela også Betancuria. På 1700-tallet falt styret under en milits, Coronoles i La Olivia, men de ble fjernet i 1834. Nyere tid. I 1924 ble den spanske forfatteren og filosofen Miguel de Unauno forvist til Fuerteventura, etter at han hadde kritisert kongen. Han bodde noen måneder her før han rømte til Frankrike. Villa Winter på nordre side av Jandiahalvøya ved Cofete stranda, er det mye rykter og myter om. På 1930 og 1940-tallet ble hele området kontrollert av en tysk ingeniør, Gustav Winter. Det går historier om tyske ubåter, feriested under krigen for generaler, stoppested for flyktende Nazister. Hva som er sant er ikke godt å vite. (Se bildet lenger ned om Cofete-stranda.) Klikk her for mer om den myteomspunnede og mystiske villaen! American Star Tidligere kunne man se restene av et spøkelsesskip på en av strendene på Fuerteventura. Det var et tidligere Amerikansk

luksusskip som drev på land her under slep. Les mer om dette eventyret her! Furteventuras lufthavn ble åpnet i 1964 og den erstattet den gamle tyske og militære stripa helt sør ved Tefia. Det er forresten også en dårlig vei ned dit. De første turisthotellene ble bygget rett etter åpningen av den nye flyplassen, og det ble starten på den turistbaserte økonomien vi ser i dag. Mer historie om Kanariøyene er på egen side. Klima Fuerteventura se egen side! Øya ligger bare 100 km utenfor den Afrikanske kyst og har et nesten perfekt klima, med gjennomsnittlige temperaturer fra 17 grader i januar til 25 i august. I gjennomsnitt er det bare 141 mm nedbør her pr år. Det golde og tørre innlandet ligner sine naboer i øst, Marokko og Vest-Sahara med lite nedbør og steinete ørkenlandskap. Enkelte ganger kan temperaturene på bergartene i det indre nå 67 grader, så det er ikke rart at det er goldt. Shopping Her er et kart med markeringer over shoppingsentre på øya. Strender De milevis og hvite strendene på østkysten er ikke sand fra Sahara, som er blåst over, men fra knuste skjell og andre maritime organismer. Det blåser en del på øya, men vær oppmerksom på at det blåser sjelden over hele øya samtidig. Hvis du ønske mindre vind, eller bølger på stranda, så dra en tur til et sted det er roligere. Blåser det ett sted kan det være rolig et annet. Det er ikke formelle strender her for de som ønsker å komme hjem uten sjenerende skiller etter badetøyet, men det er vel

på denne øya du har mulighet til nettopp dette. Bortenfor hotellstrendene er det mange som tar av seg unødvendige plagg. De mest kjente er blant annet Playa Esmeralda, Playa Esquizo og Playa Risco del Paso. Nord for Morro Jable ligger Jandia. En uendelig lang hvit nydelig strand! Vestkysten. De gyldne strendene på vestkysten (14 km lang) nord for Morro Jable, Cofete, har mer bølger og vind, de ligger jo rett ut mot Atlanteren med neste stopp Amerika. Dette gjør de til et yndet mål for svært modige surfere, men det kan være farlige bølger og strømmer, som gjør at bading er utilrådelig. Veien dit er derimot ikke noe å skryte av. Det er rett og slett en forferdelig vei, men stranda er likevel så absolutt verdt et besøk. Det er her Villa Winter ligger. Les mer om den myteomspunnede og mystiske villaen her!

Nordvest. Nordvest er det et område ved El Cortillo med strender hvor også surferne trives, men det er også et område litt lenger nord mot fyret, som har små bukter, flotte små strender og skjermede laguner, som også er fantastisk. De står i stor kontrast til de kjempestore strendene ved Corralejo og Jandia.

Nord og nordøst Strendene utenfor Corralejo er vel sannsynligvis de som har gjennomsnittlig minst med bølger, og er derfor et yndet feriested, men det kan være en del folk her i høysesongen. Like ved ligger «Parque Natural de Las Dunas de Corralejo» som har enorme hvite sanddyner. Disse trer også godt frem på satellittbildene av Fuerteventura. Mellom Costa Calma og Morro Jable ligger den lengste etappen med sammenhengende hvit sandstrand. Her har de fått blått flagg, så på store deler av stranda er det badevakter. Den svarte sandstranden på Gran Tarajal har også blått flagg, og er populær blant lokalbefolkningen. Det er derimot mindre turister her pga fargen på sanden. Mellom Puerto del Rosario og flyplassen ligger Playa Blanca med gylden sand. Flott strand, men ikke så populær som de andre store.

Hvis du ønsker mer informasjon om strendene vedrørende: Sikkerhet og flaggmerking Blått flagg UV-indeks Oversikt over strendene med siste registrering av tilstand og kvalitet på vannet Værmeldinger Tidevann Vind Varslinger for regn og skyer Gå til siden Strender Kanariøyene. Byer og landsbyer på øya: Det bor også her folk på steder hvor ingen kan tru at nokon kunne bu, men ikke så utpreget som på de andre Kanariske øyene. Antigua Antigua betyr gammel på spansk og er en av de eldste byene på Kanariøyene. Den kan dateres tilbake til minst 1485. Opprinnelig var det et jordbrukssamfunn etablert av Andalusiere og Normannere. Den har vært hovedstad i to korte perioder, men det er ikke mange severdigheter her bortsett fra kirken fra 1700-tallet og den gamle møllen fra 1600-tallet, som er restaurert. Det er et populært håndverksmarked her i mai eller juni som er verdt et besøk.

Betancuria Betancuria er den mest pittoreske landsbyen på øya, og bør besøkes. Den er fra 1404 og var hovedstaden på øya frem til 1834. Den er en av Kanariøyenes eldste by og har en spesiell bevaringstatus. Den ligger oppe i fjella nesten trygt for sjørøvere, men den berberiske piraten Arráes Xaban klarte imidlertid og komme seg opp dit og å ødelegge byen og kirken. Den nye er fra 1700-tallet og ligger midt i landsbyen. I den nordlige delen ligger et gammelt kloster fra 1400-tallet uten tak. Det sies at taket, eller tømmeret, ble solgt av munkene for å kjøpe mat under en periode med voldsom tørke. Det er flere små museer her og det er et flott sted å stoppe for å spise lunsj. Et av spisestede her er også nevnt i Michelinguiden (Casa de Santa Maria). Mye av byen er dessverre steng om kvelden.

El Cortillo El Cortillo blir ofte beskrevet som pittoresk og uberørt, noe som må være et utsagn fra en eiendomsmegler, for det stemmer dårlig. Det er vel og merke fin utsikt fra fiskerestaurantene i havnen, men det er vel stort sett det. Ellers så er det bygget en del hoteller og leilighetskomplekser her, så uberørt er den neppe. Likevel er den verdt et besøk. Dette er et yndet sted for brettseilere og dragesurfere, men er på enkelte plasser noe farlig. El Cortillo var hovedsete for de opprinnelige Maxorata kongene før den spanske erobringen. Det er ikke mange historiske bygg eller arkeologiske plasser her, men det er et festningstårn «Fortaleza del Tostón» (Pattegrisfestningen på norsk).

Tårnet ble bygget av spanjolene i 1797 for å beskytte området mot sjørøvere, og det ligger rett sør for havnen. EL Cortillo er og var en fiskerlandsby. Den er relativt rolig med enkelte barer og med lite natteliv. La Olivia Pájara Sentrum av byen landsbyen er hyggelig med frodig vegetasjon og en vakker kirke, og står i kontrast til omgivelsene på veien inn. Pájara kan dateres tilbake til tidlig på 1600-tallet og er administrasjonsentrum for kommunen med samme navn, som også omfatter Costa Calma og Morro Jable. Kirken i byen er latinamerikansk inspirert og kan dateres til 1687. Den er verdt et besøk. På den andre siden av veien for kirken ligger en restaurant, som serverer tradisjonell mat fra Fuerteventura. Blant annet kanin.

Tindaya Tindaya er navnet på byen og det nærliggende fjellet på 401 m. Fjellet skiller seg ut fra de omliggende åsene ved at det er ulikt geologisk, Trakytt. Det er ofte referert til i lokal folklore og ble betraktet som hellig av de innfødte. Det har vært noe halloy rundt planene om å bygge en 50 m2 plass på midten av fjellet, og for planene om å bygge et gigantisk hulrom. Planene har blitt fordømt av miljøforkjemperne. Det er også still spørsmål ved motivasjonen for prosjektet, siden bergarten er har en betydelig kommersiell verdi, som en dekorativ sten. Likevel ville dette fungert som en turistattraksjon. Det sies at på en fin dag kan man se Teide på Tenerife fra toppen av fjellet. Puerto del Rosario Puerto del Rosario var tidligere kjent som Puerto Cabras (Geite havnen) til det fikk sitt nye og hyggeligere navn i 1956. I utgangspunktet var det et vanningshull for geiter, som utviklet seg på 1800-tallet til å bli en landsby med havn for utskiping av geiter og geitekjøtt (der av det gamle navnet). Den økende betydning som havn førte til at det ble Fuerteventuras hovedstad i 1860. Puerto del Rosario er ikke akkurat den peneste hovedstaden, men det brukes en del ressurser på å forbedre inntrykket. Det er egentlig lite som trekker turister med unntak av shopping. Det er heller ikke mange historiske bygninger her med unntak av Casa Museo de Unamuno i Calle del Rosario like ved kirken. Det er her den baskiske forfatteren og filosofen Miguel de Unamuno levde i eksil. De store brakken på den sørlige delen av byen var tilholdssted for den spanske fremmedlegionen etter at Spania trakk seg ut av Vest-Sahara i 1970. Den er fortsatt i bruk av den spanske hæren i dag.

Morro Jable Morro Jable er en liten sjarmerende by. Nord i byen er det bygget store hoteller på grunn av beliggenheten mot den fantastiske Jandia stranden. Det er i Morro Jable Fred. Olsen- fergen fra Gran Canaria legger til. Langs havet er det mange koselige restauranter, men det er et relativ stille sentrum på nattestid. Det passer godt for familier å feriere her.