~-
Innhold Innhold... 1 Innledning... 4 Poststedenes navn... 6 Poststedene - en kronologisk oversikt... 8 Poststedene - statistikk... 12 Brevhus... 13 Håndstempler - ulike typer... 14 I Trondheim sentrum... 15 Fra Tiller til Nardosletta... 16 Fra Tempe til Lademoen... 17 Fra Dragvoll til Lade... 18 Fra Jonsvatnet til Ranheim... 19 Fra Leinstrand til Saupstad... 20 Fra Flatåsen til Sverresborg... 21 Poststeder på Byneset... 22 Trondheim postkontor - fra år til år.... 23 Glimt fra Trondheim postkontor i gamle dager.... 31 Postverket og striden 1929-1931 om bynamnet Trondhjem, Nidaros eller Trondheim... 45 Poststempler brukt ved Throndhjem/Trondhjem postkontor før år 1900... 59 Stemplingsmaskiner brukt i Trondheim... 69 Trondhjem og Trondheim - håndstempler... 75 Nidaros... 79 Trondheim BR (brev)... 80 Trondheim EKSP... 81 Trondhjem TUR - Trondheim BUD - Trondheim OMD - Trondheim T... 82 Trondheim Postterminal... 83 Trondhjem og Trondheim P.P. (pakkepost)... 84 Trondhjem og Trondheim Bko (banko)... 87 Trondheim P.A. (postanvisning)... 88 Trondheim ANV (anvisning)... 89 Trondheim Bureau déchange... 90 Trondheim - diverse stempler... 91 Stempler ved turiststeder... 92 Bjørkmyr... 93 Blussuvoll... 94 Bosberg... 95 Bratsberg... 96 Bussleinan... 97 Charlottenlund... 98 Dragvoll... 99 Elgesæter... 100 Fjordgata... 104 Flatåsen... 105 Fossegrenda... 106 Granåslia... 107 Hallset... 108 Hangran... 109 Havstein... 110 1 Innhold
...Heimdal 111 Hospitalsløkkan... 113 Ilevollen... 114 Jakobsli... 117 Jarlesletta... 118 Jonsvatnet... 119 Kalvskinnet... 121 Kammen... 122 Kattem... 123 Kyvatnet... 124 Lade... 125 Lademoen... 126 Leangen... 129 Leinstrand... 132 Moholtan... 133 Moholt studentby... 136 Munkvoll... 138 Møllenberg... 139 Nardosletta... 140 Nidarvoll... 142 Nypan... 145 Ommunddalen... 146 Ranheim... 147 Regionsykehuset i Trondheim... 149 Reppegrenda... 150 Ringvål... 151 Risvollan... 152 Romolslia... 153 Rosenborg... 154 Rydningen... 156 Saupstad... 157 Selsbakk... 158 Sentralstasjonen... 159 Singsaker... 160 Sjetnemarka... 162 Sluppen... 163 Spongdal... 164 Stavset... 165 Steinshylla... 166 Strindheim... 167 Sverresborg... 169 Tempe... 170 Tiller... 171 Trolla... 172 Trondheim - NTH... 173 Trondheim sentrum... 175 Ugla... 176 Valentinlyst... 178 Åsbygda... 179 Litt lokal posthistorie... 180 2 Innhold
Trondheim Posthus... 186 Stempler ved navneskiftene Trondhjem/Nidaros/Trondheim... 191 Navneendringer og nye underpostkontorer i 1938... 197 Maskinstempler Trondheim... 199 Særstempler Trondheim... 210 3 Innhold
Innledning Nordenfjeldske Filatelistforening (NFF) er 75 år i 1996, og dette skriftet er laget på oppdrag av og utgis av NFF for å markere dette jubileet. I tillegg feirer Trondheim sitt 1000-års jubileum i 1997, og derfor passer det bra nå å utgi en oversikt over byens posthistorie. Det er også et postalt jubileum i 1997 - det er 350 år siden postverket ble opprettet i Norge. Skriftet dekker nåværende Trondheim kommune. Trondheim ble slått sammen med Strinda, Leinstrand, Tiller og Byneset kommuner 1. januar 1964. Skriftet inneholder både en historisk oversikt og en stempeloversikt for hvert poststed. Det er lagt vekt på den historiske delen, med tanke på at dette kan være et bidrag til Trondheims lokalhistorie, og forhåpentlig interessant for andre enn filatelister. Utgangspunktet har vært Postmuseets oversikter over posthistorie og stempler for hvert poststed. Postmuseets historiske oversikt forteller om viktige tidspunkt og hvem som har vært poståpner, men lite om hvor poststedene har vært. En viktig oppgave har vært å finne poststedenes plassering til enhver tid. Kilder har vært diverse lokalhistorisk litteratur, adressebøker for Sør Trøndelag og Trondheim, Postverkets sirkulærer og opplysninger fra Postverket og fra personer som er kontaktet. Et viktig utgangspunkt har vært hvem poståpneren var, da postkontoret tidligere oftest var i poståpnerens bolig. I starten av innsamlingsarbeidet kom jeg i kontakt med Olaf Schjølberg som da arbeidet med en historisk oversikt over poststedene i Trondheim for Postverket, i forbindelse med 350 års jubileet i 1997. Jeg takker for meget godt samarbeid, for opplysninger om mange av poststedene, for tilgang til Postverkets protokoller, for kopier fra aviser om postkontoret i Trondheim, etc.! Takk også til Jon L. Stene, Bodsbergaunet, for opplysninger om poståpneriene på Byneset. Jeg har i databasen Trolib (Trondheimsbibliografien) ved Trondheim Folkebibliotek funnet henvisning til avisartikler jeg har benyttet, og jeg har også funnet artikler i bibliotekets lokalhistoriske klipparkiv. Flere deltar med artikler om spesielle emner. Artiklene av Roger Lockertsen og Ian Reed er laget spesielt for dette skriftet, likedan oversiktene av Ole Georg Nordli over særstempler og over maskinstempler med tekst. Tore Gjelsviks artikkel er en ajourført utgave av en artikkel i foreningens tidsskrift, NFF-Varianten, nr. 1, 1992, med tillegg fra artikkel om 3-ringsstemplet 306 i nr. 3, 1994. Det er også med artikler av Haakon Odd Christiansen og Andres Langangen fra NFF-Varianten og av Elin A. Amundsen fra Norsk Filatelistisk Tidsskrift. Disse er gjengittt slik de var da de ble trykt første gang. Haakon Odd Christiansens artikkel, Litt lokal posthistorie, har vært en viktig kilde, særlig for Poststedene - en kronologisk oversikt. Denne oversikten har tidligere vært publisert i NFF-Varianten. Stemplene: I stempeloversikten har vi valgt å bruke stempelavtrykkene vi har fått fra Postmuseet. Disse avtrykkene er ofte laget før stemplet er sendt fra Oslo til poststedene, og da forteller datoen omlag når stemplet er laget og tatt i bruk. Men datoene må ikke leses ukritisk - det er noen datoer som åpenbart er gale, noen kan være fra bruksperioden, og noen kan være fra da stemplet ble levert tilbake til Oslo. 4 Innledning
Alle stemplene er avbildet i naturlig størrelse. For endel postkontorer har vi fra Postmuseet fått flere avtrykk av en stempeltype, delvis med samme dato. De kan se svært like ut. Vi har valgt å vise alle disse avtrykkene, da det kan ha vært laget flere stempler samtidig og det er tatt avtrykk av hvert stempel. Det kan dog ikke utelukkes at det kan eksistere flere avtrykk av samme stempel blant disse. Vi har ikke hatt tid og kapasitet til å registrere stemplenes bruksperiode. Alle stemplene er gitt et nummer - med ny nummerering for hvert poststed. For Trondheim er det ny nummerering for hver oversikt over stempler med samme tekst. For å spare plass og unngå illustrasjoner av en rekke nesten like stempler, har vi for en rekke poststeder valgt ikke å vise illustrasjoner av alle stemplene med litra (nummerering) etter 1978. Vi har for disse poststedene laget en liste over alle disse stemplene og tilhørende stempeltype, og viser et stempel for hver stempeltype. Litranummeret gir en entydig identifikasjon av disse stemplene. Vi har også i lista vist datoen som alle stempelavtrykkene har. Stempler med ulik litra kan ha samme dato, og disse må være laget samtidig. Postmuseet har ikke avtrykk av alle stemplene som har vært i bruk. Det viste seg at det gjelder spesielt for stativstempler levert og brukt på 1970 tallet. Disse ble brukt ved publikumsskrankene, og det var derfor gjerne flere av denne stempeltypen ved et postkontor. Annonsering i NFF-Varianten etter slike stempelavtrykk ga resultater - takk til alle som svarte. En spesiell takk til Alfred Kristensen for lån av mange brev med slike stempler, og ikke minst til Bjørn E. Bunæs, Horten, for mange stempelavtrykk - både av stativstempler og andre typer. De stempelavtrykkene vi ikke har fått fra Postmuseet, er merket med stjerne (*). Kilder har også vært bøkene Håndbok over norske 4-ringsnummerstempler av Bjørn E. Bunæs og Anders Langangen og Fortegnelse over posthornstempler med kronet posthorn av Bjørn E. Bunæs. Utover i heftet er det brukt endel kartutsnitt for å vise hvor poststedene har vært. Disse er gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk (LAF61012-27) og fra Kart og oppmålingskontoret i Trondheim kommune. Illustrasjonene er delvis fra NFFs Trondheimssamling, bl. annet de fleste kvitteringene som er gjengitt. Ellers har flere bidratt både med brev, brevkort, prospektkort og fotografier - takk til hver især. Takk til alle jeg har fått opplysninger av, og takk for artikler. Takk også til alle i NFF som har kommet med gode råd underveis, for korrekturlesing, etc. Takk til Norsk Posthistorisk Selskap for tildeling av støtte fra Dr. Per Gelleins minnefond. Vi har sikkert ikke fått tak i og gjengitt alle stempler som har vært i bruk. Det er meningen å holde denne oversikten vedlike, og vi vil sette pris på å få kjennskap til nye stempeloppdagelser. Vi er også takknemlig for informasjon som kan utdype den historiske delen av beskrivelsen av hvert poststed, og, ikke minst, for å få beskjed om feil. Vennligst send opplysninger til NFF, Postboks 690, 7001 Trondheim. November 1996 Knut L. Vik 5 Innledning
Poststedenes navn Med navneendringer for hvert poststed. En alfabetisk liste ut fra eldste navn. Bergs meieri, Åsbygda Bjørkheim i Strinden, Bjørkmyr Bodsberg, Bosberg Bratsberg i Strinden, Bratsberg Byaasen, Ugla Bynæsset, Spongdal Charlottenlund, Charlottenlund i Strinda, Charlottenlund Dragvoll Esp, Klett, Kammen Fjordgata Flatåsen Fossegrenda Granåslia Hallset Hangran Havstein Heimdal Hospitalsløkkan Jakobsli Jarlesletta Jonsvandets meieri, Jonsvandet, Jonsvatnet Kalvskinnet Kattem Klett, Leinstrand Kyvatnet Lade Leangen i Strinden, Leangen i Strinda, Leangen Møllenberg Moe i Leinstrand, Bussleinan Moholt studentby Munkvoll Nardosletta Nidarvold, Nidarvoll Nypan Ommunddalen Ranheim Reppegrenda Ringvål landpoststasjon Risvollan Romolslia Rydningen Saupstad Selsbaks Station, Selsbakk stasjon, Selsbakk Sentralstasjonen Sentralsykehuset i Trondheim, Regionsykehuset i Trondheim. Sjetnhaugan, Sjetnemarka 6 Poststedenes navn
Stavset Steinshylla Strindheim Tempe Tiller Trolla Trondheim - Blussuvoll, Blussuvoll Trondheim - NTH, Gløshaugen Trondheim - Rosenborg, Rosenborg Trondheim sentrum (Hovedpostkontoret i Dronningensgt.) Trondheim - Singsaker, Singsaker Trondheim - Sverresborg, Sverresborg Trondhjem, Nidaros, Trondheim Trondhjem S, Trondheim-Øya, Elgesæter Trondhjem V, Trondheim - Ila, Ilevollen Trondhjem Ø, Trondheim-Lademoen, Lademoen Valentinlyst Veiskillet, Moholt, Moholtan, Moholt Trondheim og Strinda. Fra august 1936. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim 7 Poststedenes navn
Oversikt pr. 1/1 2001 Poststedene i Trondheim - en kronologisk oversikt NAVN/NYTT NAVN DATO KOMMENTAR Postnr. Trondhjem 1647 Også stempel Throndhjem 7000... 1800... 1800... Bynæsset 15/8 59 1888: Byneset 1/7-30: Spongdal Heimdal 1/7 83 7080 Ranheim 1/10 85 1893: Navn: Ranem (stempel.: Ranheim) 1/7-06: Navn: Ranheim 7053 Bodsberg 1/7 86 1892: Bosberg 7070 3/3 1997: Postfilial Bratsberg i Strinden 1/7 92 1/10-21: Bratsberg i Strinda 1/1-64: Bratsberg 7064 1/11-96: Postfilial Bergs meieri 1/5 95 Brevhus. 4-ring: 191 12/12-33: Åsbygda Leangen i Strinden 1/4 96 1/10-21: Leangen i Strinda 1/1-64: Leangen 7052 Trondhjem Ø 2/10 99 1/2-38: Trondheim-Lademoen... 1900... 1900... Jonsvandets meieri 1/4 00 Brevhus: 4-ring: 507 1/1-08: Jonsvandet Nidarvold 1/4 05 1/10-21: Nidarvoll 7061 Nedl. 28/10-91 Selsbaks Station 1/4 07 2/2-18: Selsbaks Stasjon 1/10-21: Selsbakk stasjon 1/3-65: Selsbakk 7040 Nedl. 1/1-96 Charlottenlund 1/5 07 1/7-21: Charlottenlund i Strinda 1/1-64: Charlottenlund 7050 Nedl. 28/10-91 Veiskillet 1/12 07 Brevhus. 4-ring: 11 1/4-14: Moholt Jonsvandet 1/1 08 1/10-21: Jonsvatnet 7057 Nedl. 31/10-93 Nypan 1/4 09 Nedl. 1/2-59 Moe 20/8 09 Brevhus. 4-ring: 552?/?: Mo i Leinstrand 12/12-33: Bussleinan. Esp 20/8 09* Brevhus. 4-ring: 219 12/12-33: Klett Trondhjem V 19/9 13 1/2-38: Trondheim - Ila Moholt 1/4 14 Før: Veiskillet Trondhjem S 12/10 14 1/2-38: Trondheim-Øya 8 En kronologisk oversikt
Byaasen 1/4 16 2/2-18: Byåsen 1/1-22: Ugla Bjørkheim i Strinden 17/12 17 Brevhus. 4-ring: 269 1/1-20: Bjørkmyr... 1920... 1920... Bjørkmyr 1/1 20 Før: Bjørkheim i Strinden 7062 Nedl. 1/11-89 Steinshylla 1/10 21 Brevhus. 4-ring: 848 Nedl. 1/7-71. 7075 Moholtan 1/10 21 Før: Moholt 7056 Fra 13/8-95: Moholt Ugla 1/1 22 Før: Byaasen og Byåsen 7043 Spongdal 1/7 30 Før: Byneset. 7074 3/3-97: Postfilial Nidaros 1/1 30 Også Nidaros Ø, V og S Trondheim 6/3 31 Også Trondheim Ø, V og S Bussleinan 12/12 33* Brevhus. Nedl. 1/5-73 7082 Før: Mo i Leinstrand. Åsbygda 12/12 33* Brevhus. Nedl. 1/10-71 7072 Før: Bergs Meieri Klett 12/12 33* Brevhus. Før: Esp 1/9-44: Kammen Hangran 20/2 36 Brevhus. Nedl. 1/10-71 7073 Nardosletta 1/7 36 7055 Trondheim - Rosenborg 1/2 38 1/11-73: Rosenborg Nedl. 1/6-97 Trondheim - Singsaker 1/2 38 1/11-73: Singsaker Nedl. 4/11-91 Trondheim - Lademoen 1/2 38 Før: Trondheim Ø 1/11-73: Lademoen Trondheim - Ila 1/2 38 Før: Trondheim V 1/10-58: Trondheim-Ilevollen Trondheim - Øya 1/2 38 Før: Trondheim S 1/10-58: Trondheim-Elgesæter Reppegrenda 31/3 39* Brevhus. Nedl. 1/10-63... 1940... 1940... Trolla 23/1 42* Brevhus. Postkontor fra 1/9-58 7042 1/4-87: Postnummer 7069 Nedl. 1/1-96 Kammen 1/9 44 Brevhus. Før: Klett Nedl. 1/3-56 Ommunddalen 1/1 47 Brevhus. Nedl. 1/5-67 Kyvatnet 1/7 50 Brevhus. Nedl. 1/3-71 7044 Strindheim 1/7 53 Nedl. 16/12-91 7054 Klett 1/4 56 1/1-66: Leinstrand Munkvoll 1/6 58 Nedl. 1/6-96 7045 Trondheim - Ilevollen 1/10 58 1/11-73: Ilevollen. Nedl. 21/5-98 Trondheim - Elgesæter 1/10 58 1/11-73: Elgesæter 9 En kronologisk oversikt
... 1960... 1960... Lade 1/8 60 Trondheim - Sverresborg 14/11 62 1/11-73: Sverresborg Trondheim-NTH 28/9 64 1/5-96: Gløshaugen 7034 Trondheim - Blussuvoll 6/12 65 1/11-73: Blussuvoll Nedl. 4/11-91 Leinstrand 1/1 66 Før: Klett. 3/3-97: Postfilial 7083 Sjetnhaugan 16/7 69 1/3-88: Sjetnemarka 7081 Jakobsli 8/12 69 7058 Granåslia 12/5 70 Nedl. 1/6-96 Tempe 5/10 70 Nedl. 1/9-97 Moholt studentby 16/9 71 Fra 1/10-73 postnummer: 7035 Nedl. 13/8-95. Til Moholt. Hallset 29/9 71 Saupstad 25/10 71 7078 Risvollan 23/3 72 Nedl. 31/10-99 Sentralsykehuset i Trondheim 2/10 72 1/8-74: Regionsykehuset... Havstein 1/12 72 Nedl. 15/4-99 Rydningen 1/11 73 Nedl. 28/10-91 7059 Jarlesletta 21/1 74 Nedl. 1/11-89 Romolslia 1/2 74 Regionsykehuset i Trondheim 1/8 74 Før: Sentralsykehuset... Nedl. 4/11-91 Valentinlyst 19/6 75 Flatåsen 1/11 76 Nedl. 15/9-97 7079 Kattem 7/2 77 Nedl. 15/4-97 7082 Dragvoll 2/10 78 7055... 1980... 1980... Tiller 23/10 80 7075 Fossegrenda 12/5 82 Nedl. 15/9-97 Hospitalsløkkan 8/2 83 Kalvskinnet 10/5 83 Nedl. 1/6-92 Møllenberg 27/3 85 Nedl. 1/6-96 Trondheim Pt 1/5 87 Postterminalen. 1/1-94: Sluppen Sjetnemarka 1/3 88 Før: Sjetnhaugan. Nedl. 3/3-97 7081 Fjordgata 29/8 88 Nedl. 1/6-89 Stavset 1/9 88 Nedl. 1/9-96 Sluppen 1/1 94 Før: Trondheim Pt. Trondheim Sentrum 1/1 94 Hovedpostkont. i Dr. gt. 10. Moholt 13/8 95 Før: Moholtan Sentralstasjonen 27/9 95 Nedl. 15/6-96 Gløshaugen 1/5 96 Før: Trondheim-NTH Merknader: Nedleggelsesdato i lista er dagen etter siste åpningsdag. Når det står * bak en dato, betyr det at navneendringen ble kunngjort i postverkets sirkulære av nevnte dato. Postnummer ble innført fra 18/3 1968 10 En kronologisk oversikt
Bynavnet ble tatt bort fra navnet på følgende underpostkontorer fra 1/11 1973: Blussuvoll, Elgesæter, Ilevollen, Lademoen, Rosenborg, Singsaker og Sverresborg. Følgende postkontor fikk fra først av eget postnummer, men fikk nummeret 7000 den 1/10 1973: Leangen, Moholtan, Munkvoll, Nardosletta, Nidarvoll, Selsbakk, Strindheim og Ugla. Ringvål LP stasjon har også eksistert med eget stempel fram til 28/5-92 Fiskeriutstillingen i 1908 hadde stempel med navn Ilevolden (type SL) Lade og Jarlesletta ble slått sammen 1/11-89 til Lade postkontor. Charlottenlund og Regionsykehuset fortsatte som filialer under henholdsvis Ranheim og Elgesæter med stempler derfra fram til henholdsvis 1/9 1993 og 1/1 1996 Moholtan og Moholt studentby ble slått sammen til Moholt postkontor fra 14/8 1995 Pirterminalen postfilial under Sluppen ble opprettet 25/5 1994 Fra Norges Postruter 1956 t+r (se ruten til Jonsvatnet) står for tur og retur. Det betyr at dette er en rute med landpostbudtjeneste. 11 En kronologisk oversikt
Poststedene - statistikk Til år Opprettet Ulike navn I bruk Nedlagt 1900 9 9 9 1920 21 23 21 1940 27 41 27 1960 33 49 31 2 1970 39 56 35 4 1980 54 72 45 9 1990 62 80 50 12 1997 63 84 34 29 Antall postkontorer i området til tidligere kommune: - Byneset: 5 - Tiller og Leinstrand: 11 - Strinda - på Byåsensiden: 8 - Strinda - på østsiden (Bratsberg - Ranheim): 23 - Trondheim: 16 12 Poststedene - statistikk
Brevhus 1) Med 4-rings nummerstempler (opprettet): a) 191 Bergs meieri (1/5 1895) b) 507 Jonsvandets meieri (1/4 1900) c) 11 Veiskillet (1/12 1907) d) 552 Moe (10/8 1909) e) 219 Esp (1/7 1909) f) 269 Bjørkheim i Strinden (17/12 1917) g) 848 Steinshylla (1/10 1921) 2) Med kronet posthorn stempler: a) Bussleinan (før Moe) (til 1/5 1973) b) Åsbygda (før Bergs meieri) (til 1/10 1971) c) Klett (før Esp) (til 1/9 1944) d) Hangran (20/2 1936-1/10 1971) e) Reppegrenda (31/3 1939-1/10 1963) f) Trolla (23/1 1942-1/9-1958) g) Kammen (før Klett) (til 1/3 1956) h) Ommunddalen (1/1 1947-1/5 1967) i) Kyvatnet (1/7 1950-1/3 1971) j) Steinshylla (til 1/7 1971) Fra elev ved amtskolen på Moholt Brevhuset Vegskillet, senere Moholt og Moholtan 13 Brevhus
I Håndstempler - ulike typer En-ringsstempel IV 4-ringsstempel Brevhus. KP Kronet posthorn. Brevhus IIL To-ringsstempel. Latinske tall i måned Åpen og lukket stjerne. IIA Arabiske tall i måned. SL Schweitzerstempel. Latinske tall i måned SA Arabiske tall i måned. TA To-ringsstempel med tverrbjelke HJ.SL Hjelpestempel Schweitzerstempel I21 En-ringsstempel Diameter 21 mm I21N Diameter 22mm med postnummer I22 Diameter 22 mm I22N Diameter 22mm med postnummer I24N Diameter 24 mm med postnummer I25N Diameter 25 mm med postnummer Her vises de viktigste håndstempeltyper brukt ved poststedene i Trondheim kommune. I tillegg er det maskinstempler, rullestempler og andre typer hjelpestempler enn det viste. Hjelpestemplene har større diameter enn de vanlige stemplene av samme type. 14 Håndstempler - ulike typer
I Trondheim sentrum Trondheimskartet 1989 15 I Trondheim sentrum
Fra Tiller til Nardosletta Trondheimskartet 1989 16 Fra Tiller til Nardosletta
Fra Tempe til Lademoen Trondheimskartet 1989 17 Fra Tempe til Lademoen
Fra Dragvoll til Lade Trondheimskartet 1989 18 Fra Dragvoll til Lade
Fra Jonsvatnet til Ranheim Trondheimskartet 1989 19 Fra Jonsvatnet til Ranheim
Fra Leinstrand til Saupstad Trondheimskartet 1989 20 Fra Leinstrand til Saupstad
Fra Flatåsen til Sverresborg Trondheimskartet 1989 21 Fra Flatåsen til Sverresborg
Poststeder på Byneset Nordbygdens Samvirkelag, Rye Langørgen Bodsbergaunet Bodsberg Meieri Hangran Berg i Meieri Steinshylla Mule Muhle - Myran - Mule Byneset Samvirkelag Topografisk kart over Norge. Blad 46D. Trondheim. Utgave 1906, revidert i marken 1927. Forstørret. Gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk LAF61012-27 22 Poststeder på Byneset
Trondheim postkontor - fra år til år. Opprettet: 1647 eller like etter Navn: Trondhjem (fra start), Nidaros (1930), Trondheim (1931) Fra år til år: 1647 17/1 Hollenderen Henrik Morian fikk privilegium for å opprette et norsk postvesen. Det skulle være i gang 1/5, og da var antakelig 3 postruter opprettet: Christiania - København, Christiania - Bergen og Christiania - Trondheim. Posten gikk til Trondheim en gang pr. uke. Morian døde i 1648. Hans enke overtok privilegiet i 1650 - Morian og hans familie fikk privilegiet for 20 år. 1647 Det ble opprettet et postkontor i Trondheim - nøyaktig når vites ikke - antakelig i 1647. Den første postmesteren het Daniel Thagesen. Postmestrene hadde postkontoret i sin privatbolig til utpå 1800 tallet. Thagesens gård var på østsiden av Krambugata - hus nr. 2 nord for Nedre Almenning (Olav Trygvasonsgt.). Adressen er nå Krambugt. 7. 1653 30/11 Forordning bestemte at posten skulle gå fra Christiania til Trondheim lørdag middag kl. 12. Posten ble fraktet av "postbønder", og posten skulle være underveis dag og natt. En postbonde fikk ingen betaling. Etter 7 års tjeneste ble de fritatt for militærtjeneste. De var fritatt for underhold av offiserer og soldater, og fra å delta i friskyss og å betale skyssferdsskatt. Posten brukte i starten 10-12 dager til Trondheim. 1665 Posten gikk fra Trondheim hver onsdag. 1669 Kjøpmann Caspar Wildhagen ble postmester. Hans gård var på sørøstre hjørne av krysset mellom Krambugata og gata Øvre Almenning. Eiendommen gikk helt til elva. Ved Cicignons regulering etter brannen i 1681 ble Wildhagens tomt del av Kjøpmannsgata. Han fikk ny tomt på hjørnet av Kjøpmannsgata og Schjoldagerveita - Kjøpmannsgata 22. Schjoldagerveita kom der Øvre Almenning var. En kronologisk oversikt 23 Trondheim postkontor - fra år til år.
1685 Sønnen Lorentz Wildhagen overtok - i samme gård. 1688 Kjøpmann og tollforvalter Herman Treschow ble postmester. Han bodde i Olav Trygvasonsgt. 17. Treschow eide Lade gård fra 1710. 1694 25/12 Forordning bestemte at posten skulle gå fra Trondheim kl 5 lørdag ettermiddag. Dette varte til 1800. Nå var reisetiden kommet ned i 6 dager. 1719 Posten ble statsbedrift. 1720 Ny postmester: Byfogd Jens Hanibalsen Hammer. 1738 Peder Møenbo overtok. Han ble suspendert i 1748 på grunn av misligheter. 1748 Prokurator Jens Schanche ble konstituert for å rydde opp. Schanche søkte stillingen som postmester, men fikk den ikke. Han ble istedet utnevnt til postkontrollør. Det var hans fortjeneste at det ble foretatt gjennomgripende reformer i det norske postverket i 1750 årene. Han var mannen bak postforordningen av 1758 som omorganiserte postskyssen. Postbøndene fikk nå betaling, og det ble opprettet offentlige poståpnerier i rutene. Schanche ble postmester i Kristiania i 1764. 1749 Manderup Funch Alstrup ble utnevnt. Han hadde eiendom i Nordre gt. 15, på hjørnet av Nordre gt. og Karl Johans gt.. Han hadde et års tid vært konstituert postmester i Arendal. 1759 Regulær ukentlig post mellom Trondheim og Kristiansund og Molde kom i gang i april. Dette var et resultat av den nye postforordningen. Tidligere hadde posten gått hver 2. eller 3. uke. 1778 Broren Hans Barchman Alstrup overtok. Han fikk avskjed i 1787 da hans kone hadde underslått verdibrev. Postmesteren og kona flyktet til Sverige. Alstrup hadde eiendom og postkontor i det nordøstlige hjørnet av Torget, i Kongensgt. 16. Der var postkontoret også etter 1835. Denne eiendommen ble senere kalt "Bikuben etter en avholdskafe som var der rundt 1900. 1785 13/5 Kongelig resolusjon om ukentlig post mellom Bergen og Molde - med forbindelse til posten mellom Trondheim og Molde. 1787 Politimesteren, Hans C. Klingenberg, overtok midlertidig. Han bodde i Olav Trygvasonsgt. 17 - som Treschow 100 år før. 1790 Johan Henrik Lorentzen ble utnevnt. Han bodde på nordøstre hjørne av krysset En kronologisk oversikt 24 Trondheim postkontor - fra år til år.
mellom Søndre gt. og Krambuveita. Etter brannen i 1841 kom Thomas Angells gt. og Cicignons plass der den delen av Krambuveita var. Adressen er nå Thomas Angellsgt. 8. 1798 Nils Griis Alstrup, sønn av Manderup A., overtok. Han hadde fra 1787 vært fører for posten mellom Kongsberg og København. Han eide gård og hadde postkontor i Søndre gate på hjørnet av daværende Skomagerveita (tidligere kalt Casparveita). Veita og deler av tomta ble etter brannen i 1841 til Thomas Angells gt.. Resten av tomta er del av Søndre gt. 14. 1800 Nye avgangstider fra Kristiania og Trondheim. Avgang fra Kristiania var torsdag ettermiddag kl. 2, eventuelt senere hvis posten fra København var forsinket. Fra Trondheim gikk posten alltid tirsdag middag kl. 12 - for å rekke posten til København i Kristiania. Posten skulle komme til Trondheim mandag ettermiddag, og postmesteren hadde plikt til å utlevere brev inntil kl. 11 aften. Nå brukte posten 4-5 dager på turen. 1804 Fra oktober ble det post 2 ganger ukentlig mellom Kristiania og Trondheim. Posten gikk fra Trondheim onsdag og lørdag kl 2200. Derved oppnådde en bedre og sikrere forbindelse med posten fra Kristiania til København. Tiden ble 8 1/2 døgn til København, og en kunne få svar innen 3 uker. Fra 1820 gikk posten en gang i uken over Gudbrandsdalen og en gang i uken i nyopprettet rute gjennom Østerdalen. I 1855 ble det satt i gang en tredje ukentlig rute over Østerdalen og Kvikne. Fra 1859 ble det 4 ganger pr. uke, og 6 ganger fra mai 1869. 1805 Post fra Trondheim til Molde (Romsdalsposten) 2 ganger ukentlig fra juli. 1829 Nils Alstrup ble suspendert pga. kassemangel. Stadsveier Johan Mølmann Lysholm ble konstituert. Alstrup døde umiddelbart etter - 16/6 1829. 1830 29/11 Konsul Gabriel Jochumsen Lund fra Farsund ble utnevnt. Han hadde vært forretningsmann, medinnehaver av firmaet Gabriel & Ebbe Lund, men trakk seg ut av firmaet som følge av pengekrisen i slutten av 1820 årene. Han var Eidsvollsmann og stortingsmann for Lister og Mandals amt. Mot regjeringens innstilling ble han av kong Karl Johan utnevnt til postmester - det sies at kongen En kronologisk oversikt 25 Trondheim postkontor - fra år til år.
satte pris på hans utmerkede fransk! Lund hadde postkontoret (to værelser) i Schreiners gård (Krambugata 1) mot Cicignons plass (Lilletorvet). (Cicignons plass kom senere, etter brannen i 1841.) Lund døde allerede 2/11 1832 og ble begravet på domkirkegården, hvor hans gravplate fortsatt er. 1833 Ny postmester ble Peter Bentzen. Han hadde siden 1811 vært postmester i Skien. Det er uklart hvor han hadde postkontoret de første årene, muligens samme sted som Lund. 1835 Bentzen kjøpte gården "Bikuben" (Kongens gt, 16) på Torget (skjøte 3/11) og flyttet postkontoret med seg dit. Det var samme sted som Hans Alstrup hadde kontoret. Postkontoret besto av to værelser i 1. etasje og et tilstøtende "sidekammer". Inngangen var fra den lille og trange vegstumpen som forbinder Sommerveita med Torvet. Ekspedisjonen var gjennom en luke i døra til postkontoret. 1847 Bentzen døde i 1847 og ble etterfulgt av Carl Fredrik Treu Budde, tidligere postmester i Brevik. Han søkte avskjed i 1859 og ble utnevnt til overtoldbetjent i Bergen. Budde hadde også postkontoret i Bikuben. 1859 Cand. jur Christian Fredrik Ræder Scheel ble konstituert. Han var trolig også i Bikuben. 1860 Bureauchef Johannes Musæus Nissen ble den 27/8 utnevnt til ny postmester. Da var arbeidet i gang med den nye Børsbygningen hvor postkontoret skulle ha lokaler, og Nissen leide midlertidige lokaler i Nordre gt. 12 (Møllergården). 1863 Innflytting i nye lokaler i Børsbygningen, Kongens gt. 8, nå Televerkets bygning - på hjørnet av Kongens gt. og Nordre gt. I bygningen var det lokaler for Trondhjem Børs, Telegrafvesenet, Trondhjem Sparebank og Postverket. Børsen hadde sine lokaler i 1. etasje mot Kongens gt., Telegrafvesenet i 2. etasje, Sparebanken i 1. etasje mot Nordre gt.. Postverket hadde i 1. etasje mot Nordre gt. et større og et mindre kontor, og to mindre rom til arkiv og pakkrom. I andre etasje hadde postmesteren sin privatbolig - på ca.10 rom! Inngangen til postkontoret var fra Nordre gt.. 1866 Postverkets offisielle statistikk forteller om Trondheim: Avsendte brev: Totalt antall: 171601. Sendt innenlands: Private brev uten penger: 126386, med penger: 5752, rekommandert: 3066. Offentlige brev uten penger: 16839, med penger: 2566. Brev til utlandet: Sverige: 3076, andre land: 4783 over Sverige, 8485 med dampskip. Brev fra utlandet: Sverige: 3970, andre land: 3874 over 1893 1887 En kronologisk oversikt 26 Trondheim postkontor - fra år til år.
Sverige, 16890 med dampskip. 1880 Postkontoret hadde 12 ansatte, postmesteren, 7 på kontoret og 4 brevbud. 1883 Postverket overtok Sparebankens lokaler da banken flyttet inn i sitt nybygg. Telegrafvesenets behov for plass ble også stadig større og større, og til slutt måtte postmesteren flytte ut av sin leilighet og Telegrafvesenet flyttet inn. Børsbygningen ble kjøpt av Telegrafvesenet i 1908. 1885 I følge Postverkets statistikk var antall brevsendinger av ulik type (også brevkort) til inn- og utland 529100. Dette økte til 880000 i 1895, til 1287000 i 1900 og 1985600 i 1905! 1890 Trafikken og antall ansatte økte. Kontorpersonalet var nå 12 mann, og det var 8 brevbud. I 1895 var det 13 mann på kontoret, 8 brevbud og 4 avisbud, og i 1897 var antallet øket til 16 mann på kontoret, 13 brevbud, 5 avisbud, 4 kassetømmere og 8 postledsagere, tilsammen 41 personer! Da det nye posthuset ble åpnet i 1911, var antall ansatte 104, derav 62 i budavdelingen. I 1966 var det 364 funksjonærer ved Tondheim postkontor. 1893 Ny postmester: Bureauchef Vilhelm Fredrik Jensen. 1897 Julaften, juledagene, nyttårsaften og nyttårsdagene ble brevombæringen utført av 26 mann, og det ble båret ut 43000 brev! 1899 2/10 Byens første underpostkontor ble åpnet - Trondhjem Ø (Lademoen). Lademoen ble innlemmet i Trondheim fra 1/1 1893, sammen med Singsaker og noe av Byåsen. Tidligere var Bakklandet og Ila blitt innlemmet fra 1/1 1847, og Bakkestranden, Møllenberg, Petersborg, Vollafallet og Øya fra 1/1 1864. 1902 Børsen flyttet til Frimurerlogens nybygg. 1905 Antall avsendte brevkort innenlands: 234400. Antallet var 86100 i 1900, 39000 i 1890 og 5900 i 1880. Antall portofrie brev var 94400, mot 68800 i 1900, 50400 i 1890 og 29400 i 1880. Antall lokalbrev var 80200. 1906 Antall brevkort sendt til utlandet var 246400. Antallet var 182700 i 1905, 137600 i 1904, 81900 i 1903, 36500 i 1902 og 22400 i 1895. Til sammenligning var antall alminnelige brev til utlandet 164800 i 1906 og 142100 i 1902. Tallene for inn- og utland skulle vise at det ble populært å sende postkort rundt 1905, ikke minst av turistene! Statistikken for 1907 sier at antallet var sunket til 118300, og da var antall brev 186400. En kronologisk oversikt 27 Trondheim postkontor - fra år til år.
1911 Åpningstider - i Kongens gt. 8: Ekspedisjonslokalet: 0800-1930 på hverdager og 0800-0930 på søn- og helligdager. Bankoavdelingen - hverdager: 0800-1900. Postboksene: 0800-2030 på hverdager, og 0800-0930 og 1700-1900 på søn- og helligdager. 1911 3/12 Postverkets nye bygning i Dronningens gt. 10 ble tatt i bruk kl. 0800. Dette var en søndag! Staten kjøpte eiendommen i 1906. Da holdt Aktiebryggeriet og Dagsposten til i huset. Bygging startet i 1909. Byggets areal var 3740 m 2. 1913 Ny postmester: Karl Peter Bryn. 1924 Åpningstider for hovedpostkontoret: Hverdager 0800-1900. Postboksene: 0800-2100. I 1939 var åpningstiden fortsatt 0800-1900 og postboksene hadde åpent 0800-2000. I 1944 var åpningstiden redusert til 0800-1700, og i 1952 til 0830-1700. 1930 1/1 Bynavnet endret til Nidaros. 1931 6/3 Stortinget vedtok med øyeblikkelig virkning at byens navn skulle være Trondheim. Håndstempler med Trondheim ble tatt i bruk 29/3 - en søndag. Maskinstemplet Trondheim ble tatt i bruk omtrent samtidig. Rek. etiketter var mottatt og tatt i bruk tidligere. Etiketter for pakker med Nidaros ble brukt til opplaget var brukt opp. 1954 Tilbygg i Dronningens gt. 10 1956 Tre års ombygging av Dronningens gt. 10 avsluttet. Bl. annet nytt skrankesystem i ekspedisjonshallen. 1964 1/1 Kommunesammenslåing av Trondheim, Strinda, Leinstrand, Tiller og Byneset. 1987 8/4 Ny postterminal ble innviet på Sluppen - i Sluppenvegen 14. 1994 1/1 Hovedpostkontoret i Dronningens gt. 10 ble Trondheim Sentrum postkontor. På Posterminalen ble Sluppen postkontor opprettet. En kronologisk oversikt 28 Trondheim postkontor - fra år til år.
Kilder: 1) Historisk oversikt over poststeder i Trondheim. Utarbeidet av Olaf Schjølberg for Posthistoriegruppa, Trondheim postregion. 1 2) Postgangen til/fra Trondheim. Utarbeidet av Petter Haugen for Posthistoriegruppa, Trondheim postregion. 3) Postmuseet: Oversikt over postmestrene i Trondheim 4) August Schou: Postens historie i Norge. Oslo 1947 5) Hans Berrum: Norges posthistorie 1647-1814. Kristiania 1902. 6) 300 år med Cicignon. Bl. annet: Henry Berg: Små bilder av livet i det gamle Trondhjem. Utgitt av Trondhjems historiske forening 1981. 7) Henry Berg: Trondheim før Cicignon. Gater og gårder før reguleringen 1681. Trondheim 1951 8) Chr. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjem og omegn. Trondhjem 1919. 9) Steinar Suphellen: Politimesterembedet i Trondheim under eneveldet 1686-1814. Trondheim 1986 10) Årsskrift for Agder historielag 1962-63: Om Eidsvollsmenn fra Agder. 11) Olaus Schmidt: Trondhjems Børs. 1 januar 1820-3 januar 1920. Trondhjem 1919. 13) Olaus Schmidt: Postmestre og postkontor i Trondhjem i gamle dage. Dagsposten 2/1 1926. 14) Trondheim posthus 75 år. Jubileumsskrift 1986. 15) Diverse årganger av: Tabeller vedkommende Norges Postvæsen. Fra 1905: Norges offisielle statistik. Norges Postvesen. I 1866: Den Norske brevpost Statistik for 1866. Utg. av Marine- og Post-departementet. 1. Dette har også vært en kilde for opplysninger om de andre postkontorene. En kronologisk oversikt 29 Trondheim postkontor - fra år til år.
Postkontorer i Trondheim Postkontorets plassering i Trondheim sentrum gjennom tiden. 1749-1778 1647-1669 1688-1720, 1787-1790 1860-1863 1798-1829 1911 1790-1798 1830-1833 1669-1688 1778-1787, 1835-1860 1863-1911 Bloms kart fra 1830 Plasseringen av postkontoret er ukjent i perioden 1720-1749 (postmestrene Hammer og Møenbo), og 1829-1830 (konstituert postmester Johan Mølmann Lysholm). 30 Postkontorene i sentrum gjennom tiden
Glimt fra Trondheim postkontor i gamle dager. Privilegier Til embetet var det i den første tiden knyttet to privilegier: Postmesteren var fritatt for ulønnede offentlige verv - og han hadde rett til å holde vertshus! Dette betydde nok mer for innehaveren av embetet enn de direkte inntektene han fikk. Postmestrene var kjøpmenn i tillegg. 1 Økonomiske problemer To av Trondheims postmestre måtte slutte pga. kassemangel. Den første var Peder Møenbo i 1748. 2 Han hadde vært postmester siden 1738, og det hadde ikke vært uoverenstemmelser i regnskapene før siste halvår 1747. Han ble suspendert i februar 1748, og undersøkelse ble iverksatt. Da var kassen tom. Som årsak til kassemangelen ble det opplyst at han "i forrige Aar var falden i en Sygdom, hvilken med ubeqvæmme og skadelidende Medicamenter som han var bliven given, saaledes hafde tilreedet ham, at han kom fra Sind og Sands, blev opsvollen og fikk gangrænam i Beenene --", så han i beste fall ville bli krøpling om han slapp fra det med livet. Kassemangelen var på 14-1500 riksdaler. Postmesterens årlige lønn var til sammenlikning 180 riksdaler. Jens Schanche ble konstituert for å rydde opp. Postmesterembetet må ha vært et attraktivt embete. Søkerne til stillingen tilbyr, og må betale forgjengerens underslag! Manderup Alstrup tilbyr i sin søknad i 1748 enten å betale 1000 riksdaler av Møenbos gjeld, eller hele summen pluss 50 riksdaler i årlig pensjon til Møenbo! Johan Henrik Lorentzen måtte i 1790 betale vel 4360 riksdaler for å overta embetet etter den andre som måtte slutte, Hans Barchman Alstrup. Av summen var 1270 riksdaler kassemangelen, og resten var en bot. Hans Barchman Alstrup ble suspendert fra stillingen i desember 1787 3 4 5 Han hadde da vært postmester siden 1878.Vi sakser fra Berrums bok beskrivelsen av Alstrups problemer og skjebne: 1. Henry Berg: Små bilder av livet i gamle Trondhjem: 1684 Postvesenet. I: 300 år med Cicignon. Trondhjems Historiske Forening 1981. 2. O. Delphin Amundsen: Litt om utro embedsmænd i det 18de aarh. Adresseavisen 9. des. 1922. 3. Chr. Taulow: Personalhistorie for Trondhjem og omegn, s 355. Trondhjem 1919 4. Steinar Suphellen: Politimesterembedet i Trondheim, s 166. Tapir, Trondheim 1986 5. Hans Berrum: Norges Posthistorie 1720-1814, s 134-139. Kristiania 1906. Fra gamle dager. 31 Økonomiske problemer
Fra gamle dager. 32 Økonomiske problemer
Fra gamle dager. 33 Økonomiske problemer
Et tidsbilde fra 1830 årene I Trondhjems Historiske Forenings årsskrift, Trondhjemske samlinger. Bind 1, nr. 1, 1901 er det en artikkel av B. Geelmuyden: Trondhjemske erindringer fra 1830 årene. Der står det følgende om posten og postkontoret: I denne by levede da dens borgere stille og roligt, uden synderlig forbindelse med udenverdenen. Der kom som nævnt udenrigspost over Kristiania to gange om ugen og lige saa ofte indherreds og nordlandspost, men den sidste var saa langsom og paa grund av baadskydsen saa uberegnelig, at finmarksposten gik hurtigere og regelmæssigere over Haparanda og Stockholm samt derfra over Kristiania, men ogsaa med denne post tog det seks uger, inden man kunde faa svar paa et brev. Dampskibe havde man aldrig seet, og det var først henimod slutningen av tiaaret, at man fik Prinds Gustav, som gik paa Nordland saa langt som til Tromsø og paa denne tur brugte tre uger, men endnu var man uden anden kystforbindelse sydover til Bergen end den besværlige fjord- og eidpost, og selv til de nærmeste byer, Molde og Kristiansund, brugte posten mindst et par døgn. Man maatte selv hente sine breve paa posthuset, og fik dem gjennem en liden glugge i kontordøren; dog kunde de mere anseende kjøbmænd og embedsmændenes fuldmæktige komme ind i "det hellige", postmesterens kontor. Indleveringen foregik gjennem den samme glugge, men der skreves ikke meget, portoen var for dyr, og privatbreve sendtes saavidt gjørligt med leilighed. Naar det rygtedes ude i byen, at nogen skulde ud paa reise, kunde han være sikker paa at faa en ikke saa liden pakke med breve med sig. Fra gamle dager. 34 Et tidsbilde fra 1830 årene
Klage i 1836 Den til Trondhjem sist ankomne Christianiapost, som i følge de derom i sin tid udsendte bekjendtgjørelser avgikk fra Christiania onsdagen den 12. dennes kl 12 middag, ankom ikke til Trondhjem før mandagen den 17. dennes kl. 9 formiddag. Den har følgelig brukt 117 timer til denne vei. Når man ved, hvad ligeledes er beviseligt, at reisende i det aller værste føre have tilbagelagt veien mellom Christiania og Trondhjem i 3 døgn eller 72 timer, og naar man betænker at postkisten med sin kjerre og postbonden aldeles ikke udgjør noget tyngere lass enn den reisende med sitt enkle kjøretøy og sin reisekuffert, samt at posten uden opphold skal befordres av dertil bestandig underveis omskiftende og udhvilede heste og folk, medens den reisende i 3 døgn dog maa have nogen tid til hvile og bespisning. Man maa da forbauses over den langsomhed hvormed hertillands befordres. Pakkeposten, som avgikk fra Christiania tirsdagen den 11 okt. kl. 12 middag, kom ei til Trondhjem førend mandagen den 17. kl 5 ettermiddag, og brugte 149 timer på reisen. Men med hvor liden opmærksomhed postvæsenet i det hele behandles, viser sig maaskje aller klarest deraf, at det offentlige yttrede ønske om at posten maate blive befordret paa vogne med fjedre, istedenfor bonde eller møggkjerrer, for at forebygge breves og pakkers søndergnidning ved kjøretøiets, uagtet kjøretøiets sneglemessighet, uungaaelige rysting, hidtil er bleven uændret skjøndt det er iøinefallende med hvor saare lidet umage og bekostning det kunne være opfyldt. Trondhjem den 19 oktober 1836 (Innlegg i Adesseavisen i 1836. Hentet fra boka: Ytterøy. Trondheimsfjordens perle. Bygdehistorie. 1995.) En bønn på vers i 1849 Inngangen til postkontoret i Bikuben var fra den lille trange veistumpen mellom Sommerveiten og Torvet. I Adresseavisen 22. nov. 1849 sto følgende oppfordring til å sette opp en lampe ved døren til postkontoret: 6 Velsignede Postmester Budde! Jeg fast er på Vei til at tude: Min Næse jeg bærer i Klude, Med Knæernes Skall er det ude. En kuffert, ei blød som en Pude, Nei spids som et Horn på de stude, Mig stodte i Sænk, da min Skude Løb ind, hvor Occonomus Gude Og hvermand jo stikker sin Snude Igjennom den hølzerne Rude Naar Aabningssterminen er ude, Som løser Avisernes Knude. Nu i blødeste Trochæer (Seer De, Far, jeg intet Fæ er!) Bøier jeg "mit hjertes Knæer" Beder Dem i Navn av Tæer Og af Næser og af Knæer Og af alt, hva ei i Læ er På vor Krop, men fast som Ræer Udsat for de Værste Væer: Lampe tænd paa dette Skagen, Stor just er ikke Umagen, - Billig Blanktran fåes hos Hagen. "Den hølzerne Rude" er gluggen som posten ble utlevert gjennom. 6. Olaus Schmidt: Postmestre og postkontor i Trondhjem i gamle dage. Dagsposten 2. januar 1926. Fra gamle dager. 35 En bønn på vers i 1849
Bikuben med hestedrosjer foran. På veggen: Handelssamlaget Bikuben. Kopi fra Universitetsbibl. i Trondheim Torvet under kroningsfesten i 1906. Bikuben bakerst til høyre. På veggen: Cafe Bikuben. Bilde av fotograf Peder Aune. Kopi lånt av Biørn Wilmann, Trondheim Utstyr til postførerne Postmesteren i Trondheim var ikke postmester bare for Trondheim by - han administrerte et større distrikt. Et brev fra Departementet for det Indre av 18. februar 1854 til Postmesteren i Trondhjem viser dette og at posttransport også den gang var utsatt: Fra gamle dager. 36 Utstyr til postførerne
I Andledning af Deres 3 Skrivelser af 3de i d.m. meddeles; at man Dags Dato har anmodet Postmesteren i Christiania om til Brug for Postførerne i Indherredsrouten at tilstille Dem 4 Pistoler med behørig Ammunition samt 2 Sabler og 3 Posthorn med Tilbehør. - Ligesaa har man anmodet Postmesteren om at tilstille Dem 1 Posthorn med Tilbehør til Brug ved Befordringen fra Poststationen Einum, hvis forhen benyttede cassable Posthorn bedes opbevaret ved Postkontoret. 2de Uhre til Brug for overnevnte Postførere følge hermed. Er posttransportene såpass bevæpnet i dag? Hente post i 1858 I Dagsposten 7 januar 1939 sto følgende artikkel: Hvorledes Trondhjems innvånere var stillet i postal henseende for 80 år siden. De som i juletravelheten har klaget over å måtte stå i kø en kort stund på vårt postkontor, vil kanskje ha interesse av å lese følgende korrespondanse fra Trondhjem til en hovedstadsavis i desember 1858: Man ser undertiden at der klages over Ulemper ved den eller den Indretning og Gang efter Gang, mundtligt og skriftligt, offentligt og privat, uden at Vedkommende, hvor grundet Klagen end monne være, tager mindste Notids deraf. Til de Folk, der saaledes haardnakket hærder sig mot enhver Forestilling, hører ogsaa vor Postmester. Han har ved sin Sejghed "skakkjørt" ikke blot den godlynte Adresseavis, men ogsaa Trondhjems-Posten og hele vort Publikum med: de tier nu Alle med fortvivlet Resignation. Imends indbydes Leseren til at overvære en liten Scene i Gangen til Postkontoret, medens en Tavle udenfor Gangen forkynder at "Kristiania-posten" er kommen! En hel Skare af Post- og Nyhedsventende staar udenfor. Pludselig gaar Døren op, og ind styrter de Alle, "som paa et Aadsel Ravnen". Indenfor Døren er en meget smal, mørk Gang; inderst i denne en liden enkelt Dør og paa denne igjen et lidet Vindu med en fire Gange mindre Glugge, der kan skyves op og ned, saaledes som en Læser kan have seet det i Arresten hos en eller anden Lendsmand. Øyeblikkelig begynder Kampen om Byttet, der ligger lokkende paa et Bord indenfor. En vældig Artillerist er, som det sømmer sig, i Spidsen for de Stormende, stiger op paa Trinnet, stikker Hovedet mod Gluggen og brøler: Aviser og Breve til Kaptein R.! En Haand indenfra stopper endelig Blade og Breve til Kaptein R. ud gjennom Hullet, og et surt Fjæs sender ofte en Ed bagefter. Imidlertid er Rummet udenfor tætpakket af Avis og Brevsuplikanter, der skubbet Sejerherren mod Døren saa det knager baade i denne og hin. Han gjør et voldsomt Højreom og vender Front mod sine Fiender; men Mere formaar han ikke; han kan ikke bruge Arme, ikke Ben, endsige sin Dyrendal; han sidder som en Pind i et trangt Hul. Trykket udenfra bliver efterhaanden voldsommere og voldsommere, og han klemmes endelig saaledes, at han sprænges tilvejers og, farende horizontalt udover Hovederne på de Laverstaaende, slipper han endelig væk med sitt Bytte, hjem til sin Herre, der utaalmodig stamper: "Ej, din Slyngel, hvor du kan dra dig sent!" "Aa, Kaptejnen maa ikke fortryte paa dæ; men æ slap ikke fram før. Au, dæ værker i Kroppen min endnu, for dei klemte mæ saa borti Postgangen" Her gjentages omtrent den samme Scene, kun Personerne forandres, indtil Flokken efter en halv Times Forløp begynner at tyndes. Det følger af sig selv, at de Stærkeste og Modigste først naar frem og slipper ud igjen; - om det altid sker med saa hele Lemmer og Klæder, som da de kom, faar Fra gamle dager. 37 Hente post i 1858
de afgjøre med sig selv. De andre faar nu smukt vente, selv om Tiden maatte være yderst knap for dem, og endda maa de takke til, hvis de kommer nogenlunde helskindede hjem igjen. Mot nye lokaler i 1863 Etterhvert kom det sterke klager over forholdene ved postkontoret i Bikuben. Postkontoret besto av to rom og et lite sidekammer. Departementet brydde seg lite om klagene, det var postmesteren som måtte skaffe høvelige lokaler for den godtgjørelsen han hadde. Handelsstanden, gjennom Børskomiteen, grep så aktivt inn. Trondheim Børs ble husvill etter brannen i 1841 og ville bygge et nytt hus så snart det var mulig. 7 I en skrivelse til Indredepartementet i 1857 spør de om en i en ny bygning burde benytte anledningen til å skaffe lokaler til en eller flere offentlige institusjoner. Børskomitten skriver: " Man har herved først og fremst havt Postkontoret for Øye, der ikke blot paa den for Børsbygningen anskaffede Tomt vilde faa en for Flertallet av de corresponderende bekvem Beliggenhed, men hvis Lokale ogsaa i den nye Bygning kunde gives en i alle Henseende fuldstændig og tidsmæssig Indretning, i hvilken Henseende det nuværende Lokale, som bekjendt, ikke tilfredsstiller de tarveligste Fordringer, ikke at tale om Fordelene af at erholde en fast Plads for dette vigtige Embedsværk, medens man nu ingen Sikkerhed har for at ikke nærværende eller efterfølgende Postmestre, under den voxende Mangel især på større Bekvemmeligheder, nødes til at forlægge Postkontoret til en af Byens Udkanter. Man har dærnest tænkt paa det rimeligvis snart forestående Anlæg af en Telefraf hertil fra det Søndenfjeldske og Nødvendigheden af da at skaffe samme Station her i Byen en passende Plads". Departementet svarte at de med en gang var villig til å inngå avtale om lokale for telegrafstasjonen i den nye bygningen, men avtale om postkontor ville departementet bare inngå hvis det samme sted kunne være familiebolig for postmesteren. Det ønsket ville Børskomiteen oppfylle. Det førte til at Børskomiteen måtte finne en større tomt enn de da hadde, og de kjøpte en eiendom på hjørnet av Kongens gate og Nordre gate. De hadde tomt i sørøstlige hjørnet av krysset mellom Søndregt. og Dronningensgt. (Dronningens gt. 1b) 7. Olaus Schmidt: Trondhjems børs. 1 januar 1820-3 januar 1920. Trondhjem 1919 Fra gamle dager. 38 Mot nye lokaler i 1863
Arkitekt Schirmer i Kristiania ble engasjert og i en skrivelse av 10 juli 1857 står det bl. annet at bygningen skal innredes med: Postlokale: 1 større og 1 mindre Kontor, tilsammen ca 160 kvadratalen. 2 mindre Værelser til Archiv og Pakrom, 80 kvadratalen. Familiebolig for Postmesteren, bestaaende foruden Pigekammer, Kjøkken, Spisekammer osv, av mindst 6-7 Beboelseværelser. Byggearbeidet startet våren 1859, og bygningen var under tak i 1861. Det ble forsinkelser i innredningsarbeidet, og Børsen og deres leietakere kunne først flytte inn over nyttår i 1863. Leietaker var også Trondhjems Sparebank som hadde lokaler i 1. etasje mot Nordre gate. Børsen hadde lokaler i 1. etasje mot Kongens gate. Postvesenet hadde kontorer i 1. etasje mot Nordre gate og postmesterleilighet i 2. etasje. Telegrafvesenet hadde resten av 2. etasje. Telegrafen startet 1. oktober 1858 i lokaler i Schreiners gård ved Lilletorvet - i samme gård hvor Lund hadde postkontor. Postkontoret i 1898 I Dagsposten 18 januar 1898 er det en lengre artikkel om hvor utilfredsstillende forholdene er ved Postkontoret. Artikkelen gir et interessant tidsbilde av postforholdene den gang. Trondhjems Postkontor: I vor Tid med sit udviklede Forretningsliv stilles der store Fordringer til Postvæsenet. Korrespondancen tiltar stadig, og der fordres en regelmæssig og hurtig Befordring af Postsager. En Forsinkelse eller en Feilforsendelse kan ha de betænkeligste Følger og gjøre ubodelig Skade for dem som blir lidende ved Feiltagelsen. Derfor maa ogsaa Postkontorene være saaledes utstyret med Personale og Lokaler, at alt kan gaa sikkert og hurtig. Det er imidlertid ikke Tilfældet med Trondhjems Postkontor. Personalet er yderst knapt, og Lokalerne er aldeles utilstrækkelige. Det vil paa det tydeligste fremgaa af følgende Statistik, som viser hvorledes. Trafiken har tiltat siden de nuværende Lokaler toges i Brug Høsten 1880. Fra gamle dager. 39 Postkontoret i 1898
Kontorets Personale tælled dengang foruden Postmæsteren 7 Personer. Brevbudenes antall var 4 Mand som paa samme tid gjorde Tjeneste som Postledsagere, samt en særskilt Pakmester. Altsaa tilsammen 12 Mand. I 1890 udgjorde Kontorpersonalet 12 Mand og 8 Brevbud, i 1895 udgjorde Kontorpersonalet 13 mand, 8 Brevbud og 4 Avisbud og i 1897 var Kontorpersonalet øget til 16 mand med 13 Brevbud, 5 Avisbud, 4 Kassetømmere samt 8 Postledsagere. Stigningen af Ekspedisjoner vil sees af følgende Fortegnelse: Antallet af afsendte Værdibreve udgjorde: i 1890: 103,016 i 1895: 107,024 i 1897: 117,019 Antallet af udleverede Værdibreve udgjorde i 1895: 141,626 i 1897: 157,950 Antallet af ankomne og afsendte Pakker udgjorde i 1895: 25,141 i 1897: 35,911 Antallet af ind- og udbetalte indenrigske Postanvisninger udgjorde i 1890: 3,255 Kr. 349,497.49 i 1895: 10,229 Kr. 760,729.93 i 1897: 13,877 Kr. 1,150,293.71 Antallet af ind- og udbetalte udenrigske Postanvisninger udgjorde i 1896: 8,300 Kr. 410,463.00 i 1897: 10,065 Kr. 426,428.12 Juleaften, Juledagene, Nytårsaften og Nytaarsdagene udførtes Brevombæringen af 26 Mand. Tilsammen blev udbaaret ca. 43000 Breve, foruden Aviser og Korsbaand. Brevposten alene som afgik herfra til Kristiania by den 23de December veied 29 Kg. Nu er der ogsaa Anledning til at sende Bypostbreve gjennom Postkontoret, og det har naturligvis ogsaa øget Arbeidet meget. Det vil af disse Opgaver fremgaa, at Lokalerne, som kunde være tilstrækkelige i 1880, nu er alt for indskrænkede til at tilfredsstille Fordringerne til en hurtig og sikker Ekspedition. Postkontoret raader over følgende Lokaler: Postmesterens Kontor, 2 Værelser til den egentlige Ekspeditionen, et til Banko og et til Brevafdelingen, 1 Værelse til Budene, 1 Værelse til Arkiv. Alle disse Værelser er for smaa til Trafiken. I Budenes Værelse kan der ofte staa optil 31 Mand, og da det er et forholdsvis lidet Rum, kan enhver skjønne, hvorledes Forholdet er. Det Værelse som benyttes til Arkiv er om mulig enda uheldigere. Det er saa lidet, at de forskjellige Poster maa anbringes i høye Stabler. De kan paa denne Maade umulig med fornøden Nøiaktighed holdes ud fra hverandre, og Forvekslinger og Forglemmelser er uungaaelige. Fra gamle dager. 40 Postkontoret i 1898
Dertil kommer endvidere, at Postkontoret ikke er forsynet med ildfast Hvælv. Jernskabene er placerte i Ekspedisjonslokalerne. Det er just ikke meget betryggende, og for at sætte Kronen paa Værket er Kjælderen under Kontorerne bortleiet til Sprit og Vinlager! Men det korresponderende Publikum er ikke tjent med en slig mangelfuld Ordning. Det er nødvendigt, at Trondhjems Postkontor bringes i mere tidsmæssig Stand snarest mulig for den sikre Postekspeditions Skyld, og det er desuden nødvendigt ogsaa for Postbetjentenes Skyld, at der snart sker en Forandring. Der er tungt at arbeide i saa indknebne Lokaler, og en effektiv Kontrol vanskeliggjøres. Og arbeidet er alligevel strængt nok for Postbetjentene. Under Juletrafiken har saaledes Personalet tildels arbeidet Døgnet rundt, og Budene har maattet møde fræm kl. 4 for at Posten skal kunne bringes ud senest kl. 8 1/2. Ekspedisjonschefen i Postafdelingen har nylig tat Lokalerne i Øiesyn, og Autoriteterne har Spørsmaalet om en Udvidelse af Lokalerne under Overveielse. Bare nu ikke Overveielserne blir for langvarige. Der skal være Spørsmaal om en Tilbygning til de nuværende Lokaler eller en Omflytning af Telegrafvæsenet, saa at Postvæsenet faar hele Underetagen. I saafald maa Postmesteren flytte fra sin Bekvemmelighed ovenpaa. Der har ogsaa været Spørsmaal om at kjøbe en bekvem Eiendom til Bygning af et tidsmæsigt Postog Telegrafkontor. Noget Resultat af disse Forhandlinger foreligger imidlertid endnu ikke. En kommentar til denne avisartikkelen er at forholdene nok ble bedre. Telegrafvesenet overtok postmesterens leilighet i 2. etasje. I juli 1902 flyttet Børsen over til den nybygde Frimurerlogen. Børskomiteen solgte bygningen til Telegrafvesenet i 1908. Det står i artikkelen at "siden de nuværende Lokaler tages i Brug høsten 1880". Kan det ha vært i 1883 Postverket fikk de lokalene som beskrives? Da overtok Postverket Sparebankens lokaler da banken flyttet over i sitt nybygg. Fra gamle dager. 41 Postkontoret i 1898
Se til Trondhjem I Aftenposten den 1/9 1912 sto følgende artikkel. I Christiania ble det agitert for å få et nytt postkontor. En by med et moderne posthus. Trondhjems nye posthus. I den samtale, som en af "Aftenposten"s medarbeidere onsdag havde med bankchef Andersen Aars om posthussagen, udtalte denne, som det vil erindres, bl. a.: "Sagen er ogsaa af betydning udadtil. Kommer man til en by med et pent og ordentligt postkontor, faar man strax det indtryk, at det er en by med et velordnet forretningsliv. Er postkontoret derimod lidet tiltalende, faar man uvilkaarlig det indtryk, at det er en filleby". Disse udtalelser kan vi i et og alt underskrive. Det har ikke liden betydning for en fremmeds bedømmelse af en by, hvorledes de offentlige bygninger saasom posthus, telegraf og telefon, toldbod etc. ser ud og er indrettet. Et overmaade sterkt og levende indtryk netop af dette forhold fik en af redaktionens medlemmer ved et ophold i Trondhjem for kort tid siden. Han havde da, som de fleste reisende, ærinde til byens postkontor, og han blev slaaet af, hvormeget bekvemmere og mere praktisk der var ordnet end hernede. Lokalerne var lyse og særdeles rummelige, og expeditionen gik greit og letvindt, fordi alt var praktisk og moderne indrettet. Men saa er jo Trondhjems postgaard ganske ny, blev taget i bruk kort før jul ifjor. Posthuset, en smuk, monumental bygning opført i huggen sten, ligger midt i byens centrale strøg, på hjørnet af Dronningens gade og Apothekerveiten, opført efter tegning af den kjendte, nu afdøde Trondhjems-arkitekt Karl Norum. Den er i tre etager og loftsetage. og facaden lives opp af et taarn på hjørnet. Hovedindgangen er fra Dronningens gade. Man kommer først ind i en stor og lys forhald, hvor det paa venstre side er arrangeret et moderne postboxsystem. Fra forhallen kommer man videre ind i den store publikumshal, som går gjennom bygningen i næsten hele længderetningen. Den er overmaade rummelig og lys. Der er ikke alene sidelys fra tre sider, men ogsaa overlys. Taget bæres af søiler, og gulvet er fliselagt. Her er samlet alle de afdelinger som det almindelige publikum søger til; paa høire side er luger for banko- og postanvisningsafdelingen, paa venstre langside for brevafdelingen, frimerkesalg og aviser; ret frem i baggrunden er pakkepostafdelingen Midt i salen er opstillet 12 skrivepladse for publikum. Her i publikumsafdelingen er også en konferenceluge, hvor man kan blive orienteret i bygningen. Her i første etage er videre egne kontorer for alle afdelingschefer. Bag publikumshallen er et større rom for transitposten. I anden etage er toldafdelingen med særskilt kontor for toldafdelingens chef. I denne etage er ogsaa postmesterns kontorer, ligesom man her har reserveret et stort rom for de bankobud, som man endnu ikke har faaet i Trondhjem. Fremdeles er her lokale for de reisende postexpeditører. I fløien mot gaarden ligger her i anden etage det største rum i bygningen, budsalen, som er meget lys og rummelig. Dessuden har man i tredie etage en reservesal for budene, naar den i anden etage kan blive forliden. Selvfølgelig fører der heis saavel mellem brevafdelingen som mellem "pakkeposten" og toldafdelingen. Fra gamle dager. 42 Se til Trondhjem
I tredie etage har postmesteren sin privatleilighed ud mod Dronningens gade. Vagtmester har ogsaa leilighed i samme etage. Vor medarbeider fik ved aa gaa igjennom bygningen et levende og sterkt indtrykk af, at alt var bekvemt og praktiskt indrettet, saavel for publikum som for postfunktionærerne, og de funktionærer han talte med, var overmaade fornøiet over aa faa arbeide i saa lyse, rummelige og luftige lokaler. Det var i saa henseende en stor overgang at komme fra den gamle postgaard i Nordre gade, som nu er lagt helt beslag paa af rigstelegraf og telefon. Tidligere maatte den afgive rum for alle tre institusjoner. Ja dette var Trondhjem. Hvor lenge skal det vare, før landets hovedstad faar et posthus, som er saa rummeligt og moderne som postgaarden i den game stiftstaden i Trøndelagen? Oslo fikk sitt nye posthus i 1924. Perspektivskisse laget av H. Grendahl for arkitekt Karl Norum Fra gamle dager. 43 Se til Trondhjem
Aviser og tidsskrifter En tjeneste postkontoret utførte, var formidling av abonnement på aviser og tidsskrifter, både innenlandske og utenlandske. To kvitteringer: Fra gamle dager. 44 Aviser og tidsskrifter
Postverket og striden 1929-1931 om bynamnet Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Av amanuensis Roger Lockertsen, Høgskolen i Stavanger I juni 1929 vedtok Odelstinget (2.06.) og Lagtinget (11.06.) at byen skulle endre namn frå Trondhjem til Nidaros. I fleire hundre år hadde Trondhiem/Trondhjem vore det norsk-danske skriftnamnet på byen. Før dansketida hadde byen heitt både Nidaros og Trondheim, og aller eldst var nemninga "kaupang", dvs. "byen". Dei viktigaste argumenta for Nidaros-namnet var at verken Trondheim eller Trondhjem opphavleg var noko bynamn, men namnet på dei åtte fylka i landskapet Trondheimen. Namneleddet -hjem var dansk, og Nidaros var det eldste norske bynamnet, meinte fleirtalet på tinget. Eit stort mindretal i Stortinget avviste slike (språk)historiske argument og meinte at det avgjerande i namnesaka måtte vere det svaret fleirtalet av folket i Trondhjem by hadde gjeve i ei kommunal folkerøysting 10. 12. 1928. Der hadde 98% røysta for å halde på namnet Trondhjem, berre 8% ville ha skifte til namnet Nidaros. For desse stortingsrepresentantane gjaldt saka derfor først og fremst demokratiet. Det direkte demoktatiet i byen skulle vere overordna det indirekte demokratiet som parlamentet representerte. Stortinget skulle derfor lyde "folkeviljen" i byen. Denne grupperinga hevda at namnet Trondhjem var heilt norsk - siste leddet inkludert. Namnet var dessutan eldre enn namnet Nidaros. Nidaros var berre eit kyrkjeleg namn knytt til erkebispesetet. I åra mellom 1917 og 1930 var ei rad ulike saker om norske namn til behandling i Stortinget. Ei gjenreising av dei gamle norske namna frå før dansketida og ei oppnorsking av dei fordanska namna var ei sentral sak for tinget. I Trøndelag kom Sør- og Nord-Trøndelag fylke i staden for Søndre- og Nordre Trondhjems amt i 1918. Eit mindretal ville ha namnet Sør- og Nord- Trondheimen, eit anna mindretal i tinget ville ha Ut- og Inn-Trøndelag. Samtidig fekk Trondhjems stift namnet Nidaros bispedømme. Eit mindretal ville der ha namnet Trondhjems bispedømme. Dei frykta for at Nidaros som namn på bispedømmet, skulle brukast til å krevje namneskifte for sjølve byen i neste runde. Halvparten av bynamna var unorske, meinte Noregs Ungdomslag, som var den fremste organisasjonen for norskdom i landet. Bynamna måtte forandrast med lov, og det første bynamnet som blei endra var Kristiania. Det gamle bynamnet frå mellomalderen, Oslo, blei offisielt bynamn frå 1. januar 1925. Same året blei Stenkjær til Steinkjer og frå 1. januar 1927 blei Fredrikshald til Halden. I 1930 skulle heile landet feire 900-årsminnet for slaget på Stiklestad. Og det var 25 år sidan unionsbrotet med Sverige. Dette var to hendingar som Venstre-regjeringa og norskdomsrørslene fann ekstra grunn til å markere. Stortingsfleirtalet vedtok derfor at byen frå 1. januar 1930 skulle få att namnet frå den norske stordomstida i mellomalderen - sjølve symbolet på norskdom, kristendom og den norske rikstanken låg jo i namnet Nidaros! Striden om nemningane Trondhjem, Nidaros eller Trondheim, er den siste store striden om bynamn her i landet. Både i Oslo før 1925 og i Halden før 1927, var det stor motstand før Stortinget vedtok namneskiftet, men etterpå fall gemytta der til ro. Det gjorde dei ikkje i Trondhjem. 45 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Fra Trondhjem til Nidaros. I byen blei bynamnet Trondhjem meir og meir gjort til eit symbol. Sjølve byidentiteten blei meir og meir knytt opp til det namnet som "alle" i byen hadde røysta for i desember 1928. Trondhjemmarane viste i dette spørsmålet til fulle at dei ikkje var trege; 20.000 av 55.000 innbyggarar gjekk den 4. juni 1929 i protesttog mot odelstingsvedtaket. Hovudparolen var at byen framleis skulle heite Trondhjem, og større demonstrasjon hadde det aldri vore i Noreg før. Nidaros, som før hadde vore eit søndagsnamn på byen, blei symboldet på den "voldsdåden" Stortinget hadde gjort mot byfolket. Namnevedtaket var drive igjennom av vestlandsk målstrev og eit maktkorrumpert Venstre med støtte frå "bonan" i Trøndelag! Ein byidentitet kjende seg sterkt truga. I dette klimaet skulle postverket førebu seg på å stemple all post med namnet Nidaros. Metodane i striden mot Nidaros-namnet skulle etter lagtingsvedtaket utvikle seg slik at folk i resten av landet syntest det var "nifst" det som skjedde i Trondhjem. Dagane etter den 11. 06. 1929 kunne avisene over heile landet melde om ruteknusing og øydelegging av hagar og annan eigedom hos Nidaros-tilhengarar og ved Nidaros-vennlege institusjonar. Det blei dessutan sett i verk ein økonomisk boykott mot dei Nidaros-vennlege. Avisa "Nidaros" var største morgonavisa i byen og knytt til regjeringspartiet Venstre. Avisa mista 732 abonnentar i byen, men den boykotten verka ikkje for bladet fekk 1161 nye utanbys. Likevel fekk avisa problem, og redaktør Torsvik kunne - m. a. i Arbeideravisen 04.03.1930 - fortelje at avisa hadde mista meir enn halvparten av annonseinntektene frå kr. 154.756 i 1928-29 ned til kr. 70.308 i 1929-30. Annonsørane blei ringde opp og truga med at dei sjølve ville bli boykotta dersom dei hadde annonsar på prent i bladet 46 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Nidaros. Nokre annonsørar betalte derfor for annonsar som avisa ikkje fekk lov å setje på prent - dei ville ikkje vere med på å ta eit økonomisk kvelartak på avisa, men annonsørane tok heller ikkje sjansen på sjølv å bli boykotta. (Intervju Arne Strand, Levanger) Sommaren 1929 blei Trondhjemsforeningen danna. Laget hadde som føremål å arbeide for å få namnesaka opp att i Stortinget og namnet Trondhjem tilbake. Laget hadde ei nokså militant fløy som gav ut vekeavisa Trondhjemmeren med undertittelen "Organ for den bestemmende folkevilje." Redaktøren, Vidar Vik, var av dei få som offentleg forsvara boykottinga, og ut over hausten 1929 kom avisa med planar og oppskrifter for boykott av all bruk av Nidaros-namnet etter 1. jauar 1930. Eit tilforlateleg argument var at namnesaka skulle opp att i Stortinget straks det kom saman over nyttår. Sjansane for å få Trondhjems-namnet tilbake var til stades, og det var da upraktisk å gjennomføre eit namnebyte ved årsskiftet. Statsorgana i byen måtte derimot rette seg etter lova alt frå 1. januar, og postverket sette derfor nye stempel og skilt i bestilling hausten 1929. Poststyret melde i sirkulære nr. 41 av 2. 10. 1929 at frå 1. januar 1930 skulle "Trondhjem ombyttes med Nidaros i hovedpostkontorets, underpostkontorenes og vedkommende postekspedisjoners navn." Vi skal etter kvart sjå at postverket etter 1. januar 1930 skulle bli det statsorganet som mest konsekvent følgde opp lova om namneskifte. Heller ikkje Nidaros kommune brukte det offisielle bynamnet til andre enn statsinstitusjonar og til dei som uttrykkeleg bad om det. Dei som gjordet dét, kunne rekne med sanksjonar av ulike slag, t. d. å bli hengt ut i bladet Trondhjemmeren. Den 6. desember 1929 kom oppskrifta på korleis trondhjemmarane skulle unngå å få posten "skjemt ut" med Nidaros-stempel. For det første kunne dei legge posten i dei kassane som fanst på jernbanestasjonen. Da blei sendingane stempla med "Levangerbanen" eller "Dovrebanen" o. l.. Postkassen ved landgangen på postskipa, t. d. Hurtigruta, var ei anna løysing, mens banko og rek. post måtte ein få ekspedert utafor byen, t. d. i Strinda. Dei som likevel måtte sende posten frå Nidaros postkontor, skulle i alle fall hugse å stemple sendingane med eit Trondhjems-stempel. Det ville "nøytralisere virkningen av postvesenets Nidaros-stempel." Nidaros-stempelet var eit nederlagsstempel - i bokstaveleg forstand. 47 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Trondhjems-adresserte brev var posten forplikta til å få fram til adressatane, meinte Trondhjemmeren, fordi posten var "juridisk forpliktet til å søke frembragt til adressaten enhver forsendelse som i det hele har en forståelig adresse." Konklusjonen var klar: "Lat som om navneloven i det heletatt ikke eksisterer! Klem bare på å skrive Trondhjem som du alltid har gjort!" Mange følgde oppmodinga om å halde fram med å bruke Trondhjems-namnet. Av Oslo-avisene brukte Tidens Tegn, Aftenposten, Nationen, Morgenbladet og Norges Handels & Sjøfartstidende berre namnet Trondhjem - sistnemnde brukte likevel Nidaros-namnet på dei engelske sidene. Avisene Den 17de Mai, Arbeiderbladet og Dagbladet brukte det offisielle namnet Nidaros. Den store streiken i byen på nyåret 1930 heitte derfor Nidaros-streiken i Dagbladet, men Trondhjemsstreiken i Morgenbladet. Byen ved Nidelva hadde mange aviser i 1930 og både Dagsposten, Arbeideravisen, Ny Tid, og Adresseavisen heldt fram med å bruke Trondhjem som bynamn - berre Venstre-avisa Nidaros brukte namnet Nidaros i den grad namnet i det heile blei brukt. Omskrivingar til "byen ved fjorden", "byen ved Nidelven" osv. blei nokså vanlege mellom dei som ikkje ville eller ikkje kunne/turde tone flagg i namnestriden. Over heile landet viste det seg dagleg at namnestriden i Trondheim var blitt ei partipolitisk sak der Frisinnede Venstre og Høgre sine aviser brukte Trondhjems-namnet. Venstre sine mange aviser brukte det offisielle namnet Nidaros, og det same gjorde dei fleste av avisene som var knytt til Bondepartiet og Arbeidarpartiet. Hovudorganet for Bondepartiet, Nationen, var derimot aggressivt imot Nidaros-namnet og brukte det heller ikkje. Postverket blei involvert i namnestriden alt før årsskiftet. Hausten 1929 blei jernbanen og posten midtpunktet for den store plakatstriden. Det var laga plakatar for den store Trøndelags-utstillinga og Olavs-jubiléet, men på desse plakatane stod namnet Trondhjem. Trøndelagsfylka og staten såg 48 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
på dette som ein demonstrasjon mot Nidaros-namnet. Postdirektøren ville ikkje sjølv ta ansvaret for at desse plakatane skulle henge på postkontora etter 1. januar 1930 og la saka fram for Handelsdepartementet, men med tilråding om at plakatane kunne henge med Trondhjems-namnet også etter årsskiftet. (Morgenbladet 21. 12. 1929) Etter at saka hadde blitt behandla i regjeringa, bestemte Handelsdepartementet at på statlege bygningar fekk berre plakatar med namnet Nidaros stå. Enten måtte dei takast ned 1. januar 1930, eller stå med det offisielle bynamnet på. Eksempelvis kunne Nationen melde den 2. januar at plakatane var tatt ned på Bergen jernbanestasjon og frå lokal- og fjerntoga. Både jernbanen, telegrafen og posten skulle opptre "med konduite" og føre sendingar fram til Nidaros trass i at publikum brukte Trondhjem som adresse. Bladet Nidaros meldte 21. 12. at hovudstyret for NSB hadde sendt ut eit sirkulære med same innhaldet som ved namneskiftet Kristiania - Oslo. Telegrafen retta likevel Trondhjem til Nidaros i adressa på telegram. Telegrafbetjeninga i sjølve byen var derimot ihuga imot Nidaros-namnet, t. d. sende tilsette der eigne protesttelegram til Stortinget 1. juni 1929 der det heitte: "17.000 trøndere! Opveier ikke vi navnebytterne? Drep ikke navnet vort i dag! Trondhjem er det kjæreste vi har og trønderne vil aldrig glemme en slik ugjerning." Telegrammet er underskrive av "telegraf telefon og rikstelefon betjening". Telegrammet ligg i Stortingsarkivet. Det ligg ikkje noko tilsvarande der frå tilsette i postverket. I Trondhjem var det sorg natt til 1. januar 1930. Ordføraren hadde bede folket i byen om å ikkje lage bråk. Pressa rundt i heile landet venta det og hadde folka sine klare til å rapportere. Klokka 24.00 hadde postverket skifta ut Trondhjem i dei viktigaste stempla, og frå da av heitte byen Nidaros der. Jernbanen markerte også namneskiftet, men det skjedde på Lillehammer. Nattoget frå Oslo kom inn på stasjonen nokre minutt føre midnatt, og kl. 24.00 blei namneskilta med Trondhjem skifta ut med Nidaros - dels til jubel, dels til fyrop frå dei mange frammøtte i den byen som sjølv stod i fare for å bli omdøpt til Vetlehamar. Nidaros - S (Øya, Elgesæter) 49 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Dagsposten, organ for Frisinnede Venstre i Trondhjem, kunne den 2. januar triumferande svare ein innsendar at post, telegraf og jernbane var "forøvrig omtrent de eneste skanser fienden for tiden holder". Det var etter avisa si meining nok umogleg for innsendaren å få ein eigen postkasse på postkontoret der dei som ville det, kunne få posten stempla med Trondhjem - "det eneste stempel vi anerkjender"! Same dag kunne Aftenposten melde frå Oslo postkontor at det etter årsskiftet der hadde vore mange brev med adressa Trondhjem, berre nokre få med Nidaros. Ei forklaring er sjølvsagt at dette var første arbeidsdag etter årsskiftet og namneskiftet. Ei anna forklaring kom bladet sjølv med. Advokatar og forretningsfolk i Oslo hadde nemleg gjeve "sine funksjonærer ordre om at på brev til forretningsforbindelser i Trondhjem skal adressen fremdeles være Trondhjem". Stortinget behandla namnesaka på nytt like over nyttår 1930, men resultatet blei at byen framleis skulle heite Nidaros. Eit kompromissforslag - at byen skulle heite Trondheim - fekk dette året berre nokre får røyster. Og postverket heldt såleis fram med å stemple på breva at dei var komne til Nidaros - to gonger om dagen; 1. eller 2. tur. Også breva som blei sende frå byen, blei stempla med Nidaros, for Trondhjemmeren si oppmoding om å postlegge breva på jernbanestasjonen verka dårleg. Postverket tømte nemleg postkassane og tok sendingane til hovudpostkontoret og stempla dei der med Nidaros. Trondhjemmeren hadde likevel ein utveg. Avisa bad publikum om å poste breva berre ein halv time før togavgang, for da måtte dei grunna tidsnød bli stempla på toget. Men denne boykotten kravde så pass stor innsats og god timing at det ikkje blei stort av han. Den 22.12.1930 sukka Trondhjemmeren over at for første gong skal "vårt postvesen stemple de glade julekort og julebrev med det påtvungne navn - vår slekt og våre venner i innland og utland vil se skjendselsstempelet og ynke oss." Følgebrev NIDAROS - Ø Nidaros - Ø (Lademoen) 50 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Men heller ikkje Nidaros-sida var heilt fornøgd med postverket. Signaturen "postopnar" skreiv i bladet Nidaros den 21. mai 1930 og klaga over at Poståpnernes Landsforbund hadde fått laga eit kart til oppslag på posthusa med "det ulovlege namnet Trondhjem". To dagar seinare svara formannen i forbundet, S. Wiggen, at "disse karte var allerede ferdigtrykt før navnespørsmålet var avgjort" Den 21.07.1930 klaga bergensavisa Gula Tidend, ei avis som tala Venstre og norskdomsrørsla si sak, over at "tenestemenn i rikstelegrafen i Nidaros hev til den siste [tid] gjort sitt til á (sic) brjota den norske namnelovi". Innsendaren G. F. var òg irritert på postverket: "Innan det norske poststellet er det kanskje báde høgre og lægre tenestmenn som burde fá valet millom á lyda norsk lov eller á finna ein annan arbeidsgjevar. Det svenske poststellet syner større vyrdnad for norsk lov. Der lyt alle nytta det lovfeste namnet Nidaros." Bakgrunnen for misnøyen med postverket var nye reglar som førte med seg at trondhjemmarar og nidarosingar i praksis ikkje fekk same høvet til å demonstrere namnesympati på postsendingar. Poststyret hadde nemleg i sirkulære nr. 15 av 29. april 1930 bestemt at ulike brevmerke berre kunne setjast nede til venstre på framsida av brevkort innanlands. På andre postsendingar kunne Trondhjems- eller Nidaros-merke ikkje setjast på framsida - ein kunne derimot bruke stempel der. Men Nidaros-tilhengarane brukte ikkje stempel. Noregs Boklag hadde fått laga eit brevmerke som blei prenta i alle fall i 200.000 eksemplar. Eit tilsvarande merke blei laga i den andre leiren òg, men der var derimot stempling med innskrifta "Trondhjem skal byen hete" den mest vanlege demonstrasjonsmåten. Gula Tidend skreiv den 24.05.1930 at postverket burde sjå den kvalitative forskjellen på demonstrasjonane. Ein kunne ikkje sidestille "den fanatiske sabotasjen og lovtrassingi át trondhjæmmerane og den kunngjeringi av norsk lov som Nidaros-venene driv etter høve." 51 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Hausten 1930 var det stortingsval, og Nidaros by sende berre Trondhjems-vennlege på tinget. Men frå Trøndelags-fylka kom dei gamle Nidaros-tilhengarane tilbake. Ein av dei nye i Sør-Trøndelag var Johan Falkberget frå Arbeidarpartiet. Han hadde heist flagget til topps den dagen Odelstinget vedtok Nidaros-namnet sommaren 1929. Så viste det seg altså at det heller ikkje på nyåret 1931 var fleirtal i Stortinget for Trondhjem i staden for Nidaros. Etter at bystyret i Nidaros hadde telegrafert til Odelstinget at dei kunne akseptere Trondheim dersom dei ikkje kunne få Trondhjem, greip eit stort fleirtal dette kompromisset. Byen fekk dermed det tredje bynamnet i løpet av to år. Frå 6. mars 1931 heitte byen Trondheim. Denne gongen gjekk derimot namneskiftet radig unna. Avisene i byen tok namnet i bruk - så nær som Dagsposten. Den avisa brukte Trondhjem som bynamn heilt til sitt siste nummer den 8. mai 1945. Dagsposten meldte den 7. mars 1931 at det "vil gå raskt med navnebyttet denne gang". Stasjonsmeister Øyen i NSB kunne love at det ikkje ville vare lenge før Nidaros-skilta skulle vere borte. Dei blei mala over etter kvart. Telegrafdirektør Engset uttalte at også der ville Trondheimsnamnet bli tatt i bruk straks offisiell melding om namneskifte var mottatt hos telegrafstyret. Namnestriden hadde "avstedkommet mange stridigheter mellem telegrafvæsenet og publikum, og jeg er glad for at disse stridigheter nu skal ophøre", sa telegrafdirektøren. Også Adresseavisen kunne 7. mars melde at Nidaros-namnet blei fjerna over alt - også i posten. "Allerede straks efter odelstingets avgjørelse blev der fra postintendanten gjort forespørsel til postmesteren om hvilke stempler man behøvde, så vi er på det nærmeste klar til å ta Trondheimsnavnet i bruk", opplyste postverket. Men den 13. mars meldte Dagsposten om at "Trondhjems postkontor er fremdeles nødt til at benytte Nidaros stempler og Nidaros-signeter", for dei nye stempla var ikkje komne. Same dagen var derimot nye etikettar til banko og rek. brev komne, og dei var straks blitt tatt i bruk. Trondhjemmeren meinte det gjekk for sakte, og meldte den 20. mars at "Den 17. mars hadde Trondhjems postkontor ennu ikke fått ordnet med de nye 52 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
stempler. Det gikk betydelig hurtigere den gang vi skulde ha nidarosstemplene." Samanlikninga held sjølvsagt ikkje, for posten hadde da hatt eit halvt år å førebu seg på. Slik var det ikkje i 1931. Dagsposten meldte 28. mars om "Trondheimsstempler paa alle postsaker fra imorgen". Avisa hadde snakka med postmeisteren som denne dagen hadde fått dei nye handstempla - dei som det tok lengst tid å få fornya. "Nu vil der altsaa bli absolut ensartethet - bare Trondheim", skreiv bladet i ei melding som det skulle vise seg kom litt for tidlig. Nidarosstemplet brukt siste dag. Bankostemplet ble brukt også 31/3 1931. Nye rek. ettiketter var tatt i bruk. Den 24. august kunne nemleg Dagsposten sitere Morgenbladet der redaksjonen hadde fått tilsendt ein del av eit omslag på ei postsending stempla med Nidaros. Dagsposten kontakta postmeister Støren som kunne fortelje at der fanst "ikke et eneste Nidaros-stempel paa postkontoret." Nidarosstempla hadde dei t. o. m sendt ifrå seg, så postmeisteren trudde det måtte vere tale om ei postsending frå Nidaros-tida som hadde vore på avvegar. Men Morgenbladet meinte det i så fall måtte skje overnaturlege ting på postkontoret i Trondheim når ordet Nidaros kom fram ved bruk av eit Trondheims-stempel. Frå Molde hadde Morgenbladet fått eit brev om at det framleis kom postsendingar frå Nidaros: "Den 3. ds. mottok jeg en pakke paaklæbet 'Post...Nidaros'. Pakken har ikke været paa avveie. I denne forbindelse kan nævnes at Vinmonopolet i Trondhjem paa sine 53 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
papæsker fremdeles paaklæber papir paatrykt 'Nidaros'". (Her sitert etter Dagsposten 1.09.1931) Den 9. september meldte Dagsposten at det viste seg at det frå fleire hald kom postmerke med Nidaros-namnet til Morgenbladet. Bladet hadde derimot da - saman med konstituert postdirektør, byråsjef Aall - funne ut av det overnaturlege. "Man (...) har villet bruke op oplaget av gummierte lapper som sættes paa pakker", for desse var "noksaa dyre i anskaffelse". Det same hadde skjedd ved namneskiftet frå Trondhjem til Nidaros 1. januar 1930. På spørsmål om det ikkje hadde vore rimeleg å kasssere opplaget "naar det gjaldt et navn som var blit saa forhadt som Nidaros", meinte Aal at "Det er et skjønsspørsmål. Trondhjemsnavnet var vel like forhadt blandt maalfolk! Men nu er oplaget paa det nærmeste opbrukt." Ein av desse målfolka som var med i striden for Nidaros-namnet og imot Trondhjemsnamnet var Edvard Ruud, Elgsnes i Harstad. Han var av dei som helsa innføringa av postnumra velkommen med særskilt glede: "No skriv eg igjen Nidaros på breva, og dei i posten som ikkje veit kor det er, veit i alle fall av postnummer 7000." Kort fra Narvik 14 VI 1929 Nidaros -V (Ilevollen) 54 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Brev i NFFs Trondheimssamling Nidaros 2. TUR 21.8.30 55 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Kopi fra Roger Lockertsen. 56 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Noen innlegg i Dagsposten i januar 1930: 1 Den 3 januar: Hr. redaktør! For Trondhjem - folkets røst Navnebyttet - post og telegraf. Man har med tilfredshet konstateret at stortingets nytaarsgave til trønderne prellet av, som vand paa gaasa. Byen vor heter fremdeles Trondhjem, som den altid har het. Men hvordan skal man faa bort Nidarosnavnet, som stortinget har ødelagt for os, fra telegrammer og breve? Naar folk ønsker sit telegram sendt fra Trondhjem, saa er det simpelthen mangel paa konduite at dette ønske ikke efterkommes. Værre er det kanske at ordne tingen for postens vedkommende. Men kunde det ikke gaa an at henge op en speciel postkasse for breve fra Trondhjem inde i postkontorets ekspeditionslokale, og at disse breve blev stemplet med det eneste stempel vi anerkjender? Eller skal vi bli nødt til at poste vore saker ved nærmeste postkontor utenfor bygrænsen for at undgaa det ny skjændselsnavnet paa vore forsendelser? Der maa kunne træffes en midlertidig, tilfredsstillende ordning i disse dagene indtil stortinget faar anledning til igjen at oppheve voldtægtsloven. Gammel Nidaros-sværmer. Avisa svarer: De midlertidige ordninger som indsenderen peker paa, lar sig nok ikke gjennomføre. De er forøvrig omtrent de eneste skanser, fienden for tiden holder. Og det har neppe nogen større praktisk betydning. Hovedsaken er at folk sier og skriver Trondhjem. Poststempler og slikt er allikevel ikke nogen særlig lest lekture! Postkontoret oplyser paa vor henvendelse at praktisk talt alle postforsendelser fremdeles er adressert til Trondhjem. Et og annet Nidaros brev forekommer naturligvis, men det gjorde det jo ogsaa før navnebyttet. Den 20 januar: Hr. redaktør. Rampestreker. Medsænder, vedlagt, 2 konvolutter som er tilrampet av den nye aandsretningen i Norge. Som De ser er begge adressert til Trondhjem, men denne adresse er overstrøket av uvedkommende og Nidaros er sat i stedet. Som De ser saa er det ene brev fra Gudaa og det andre fra Sprova - altsaa 1. Kopier fra avisen er utlånt av Roger Lockertsen 57 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
to vidt forskjellige postdistrikter, men efter Nidaros-skriften at dømme kan allikevel hærverket være utført av en og samme person. Begge disse brev kom igaaraftes (17 januar) med samme tur. Ja, hvad kan ikke kulturfaktorer som en 17nd mai og en Gullvaag skape i vort land. Ella At sinnene lett kom i kok, viser følgende notis som også sto den 20 januar: Leve Trondhjem Der har i de sidste dage i den forløpne uke været holdt saakaldte fællesmøter i Trondhjem: disse har været arrangeret av forskjellige missionsforeninger. Sidste møte holdtes lørdag aften i Verdensteateret efter at kinoforestillinger var færdige. Her optraadte en Vestlands-emissær, Eidsaa. I slutten av sin præken spurte han: Er det ingen av dere fra Nidaros eller nidarosingar som vil overgi sig til Gud? Denne henstilling virket som at tænde ild i tørt græs. Endel herrer som sat like foran talerstolen reiste sig demonstrativt. En av dem ropte Trondhjem leve, og like efter hørtes fra omtrent samtlige deltakere: Leve Trondhjem! Leve Trondhjem hvorefter forsamlingen oppløstes. Sekretær Strand og et par andre herrer forsøkte at berolige forsamlingen, som var i opbrud. Den kollekt som møtets ledere hadde ventet, uteblev ogsaa. Den samme emssær skulde ogsaa igaaraftes tale, men fellesmøternes ledere fandt det heldigst at gi ham permisson. Postkort ferdig til bruk med stempel: Byen skal hete Trondhjem. Reklamekort etter Trøndelagsutstillingen 1930. 58 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim
Poststempler brukt ved Throndhjem/Trondhjem postkontor før år 1900 Av Tore Gjelsvik De postale spor etter Throndhjems postkontor kan følges meget langt tilbake i tiden. Fra de første drøye 150 år fra 1647 til år 1800 befinner imidlertid det meste av materialet seg i offentlige arkiver. Det er svært lite på private hender, spesielt fra før 1770. Fra 1800 og utover til prefrimtidens slutt pr. 31. desember 1854 finnes det derimot relativt rikelig med materiale. Throndhjem fikk sitt første poststempel i 1848. Før denne tiden ble brevene bare påskrevet karteringsnummer og eventuelt portobeløp. Noen håndskrevne Throndhjem eller lignende som påviselig er gjort på avsenderstedet, er ikke kjent. De få registrerte skrevne Thiem eller Thjem, blant annet fra 1812, 1825 og 1842, er åpenbart omkarteringspåskrifter som er utført andre steder. Omkarteingspåskrift Thjem 3/5 gjort i Molde. Stempelet som Throndhjem fikk i 1848, var et enrings datostempel med tekst TRONDHJEM i antikva typer. Det hadde en diameter på 23 mm og betegnes gjerne TRONDHJEM 48A. Det ble utsendt fra Christiania 30. mars 1848 med instruks om at det skulle brukes på utenlandsposten. Noen fart i bruken av stempelet ble det imidlertid ikke før litt ut i 1849. Ved kongelig resolusjon av 29. desember 1848 ble det nemlig innført såkalt summarisk kartering ved landets postkontorer og postekspedisjoner. Dette innebar at vanlige brev ikke behøvde å føres enkeltvis på listene lenger. Til gjengjeld skulle brevene datostemples på avgangsdagen. I brev av 5. februar 1849 ba postmester Budde om å få et stempel til, da han regnet med at to personer måtte holde på med å stemple brevene samtidig for å få alt klart i riktig tid. Det nye stempelet ble sendt fra Christiania 24. februar 1849. Det hadde en diameter på 24 mm og tekst THRONDHJEM i antikva typer. Det betegnes vanligvis THRONDHJEM 49A. Prefrimbrev med svart enrings datostempel TRONDHJEM (48A) 8.6.1850 59 Trondheim: Stempler før 1900
Både TRONDHJEM 48A og THRONDHJEM 49A er kjent fra prefrimårene opp til slutten av 1854 i såvel blå som svart farge, med blå som det klart vanligste. Blåfargen varierer mye, og har for TRONDHJEM 48A i perioder vært nærmest gulaktig grønn. Stemplene og stempelfargene ser ut til å ha vært brukt om hverandre, og det har hittil ikke vært mulig å sette opp klare bruksperioder. TRONDHJEM 48A har åpenbart vært mye mere brukt enn THRONDHJEM 49A. Dette har trolig sammenheng med at det har vært lettere å få klare stempelavtrykk med 48Astempelet. Prefrimbrev med blått enrings datostempel THRONDHJEM (49A) 11.11.1850 Frankert brev med NK 1 med 12-streks riststempel og sidestempel THRONDHJEM (49A) 14.1.1856 i svart farge. Throndhjems postkontor var naturligvis blant de steder som fikk selge frimerker da slike ble innført pr. 1. januar 1855. Stedet fikk også riststempel til å makulere merkene med. Hittil er det bare med sikkerhet påvist at det har vært i bruk ett 12-streks riststempel, men det er godt mulig at det kan ha vært brukt ett eller to stempler til, med et ukjent antall streker. Postmengden skulle 60 Trondheim: Stempler før 1900
nemlig tilsi at det var minst to riststempler i bruk samtidig. De kjente avtrykk av 12-streks riststempelet er alle i svart farge, og kjennetegnes ved at de er hurtig og slurvet slått slik at stempelet gjerne har sklidd sidelengs under stemplingen. De kjente riststemplede brev er også sidestemplet med stedsstempel på brevet. For det meste er det TRONDHJEM 48A som korrekt er slått i blå eller grønnblå farge. Et enkeltstående unntak utgjør et brev som er datostemplet 14.1.1856 med THRONDHJEM 49A i svart farge. Dette er det hittil seneste registrerte avtrykk av dette stempelet i sin opprinnelige form. Stempelet kommer tilbake først på slutten av 1860-tallet og da i en tydelig oppgravert utgave som gjerne betegnes THRONDHJEM 61A. Throndhjem hører også til de poststeder som fikk tilsendt 3-rings nummer-stempel ved rundskriv av 28. juli 1856. Det da utsendte ene stempel hadde nummer 306. Også her viste det seg fort at ett stempel var for lite. Ytterligere to nummer-stempler 306 ble derfor laget og sendt ut allerede 20. august 1856. Det er forholdsvis lenge siden man klarte å skille ut to typer av nummerstempel 306. Dette er blant annet nevnt i jubileumsskriftet for Norge nr. 1 i 1955. Men det er først etter Anders Langangens arkivundersøkelser at filatelistene i 1984 ble klar over at det skulle være tre typer. De tre typene vises her som type 1, type 2 og type 3, respektive. Det er helt klart hva som er type 1, da denne er funnet på brev som er datostemplet før 20. august 1856. Nummereringen av type 2 og type 3 er derimot naturligvis tilfeldig, da de ble sendt ut samtidig. Man skal ha svært klare stempelavtrykk for å skille disse to fra hverandre. Hovedforskjellene ligger i litt høyere sifre på type 2 og et svakt underbitt på 3-tallet. Mange avtrykk av nummerstempel 306 er dessverre uklare, åpenbart slått i all hast. Uklare stempelavtrykk 306 med fantasitolkninger er i det hele tatt et problem for alle samlere av nummerstempler, både på NK 1 og NK 4. De tre typene av 3-rings nummerstempel 306 NK 1 med 3-rings nummerstempll 306, type 2 Par av NK 1 med svart datostempel TRONDHJEM (48A) 8.2.1856 61 Trondheim: Stempler før 1900
Nummerstempel 306 er kjent slått på frimerker i både svart og blå farge, men de blå avtrykkene er meget sjeldne. På brevene ble det samtidig stemplet korrekt med datostempel i blå eller grønnblå farge. Hittil er her bare TRONDHJEM 48A kjent brukt til dette. Brukstiden for nummerstemplene 306 ser ut til å ha vært den normale og riktige, dvs opp til utgangen av 1858. I tiden mellom riststemplene og nummerstemplene, i månedene februar-juli 1856, stemplet Throndhjem frimerkene korrekt med datostempel i svart farge. Her er det hittil bare datostempelet TRONDHJEM 48A som er kjent brukt. Noen få håndskrevne Thjem eller lignende på brev er kjent fra den tidlige frimerketiden, men også for disse er det åpenbart at de ikke er gjort i Throndhjem, men er omkarteringspåskrifter som er påført helt andre steder. I 1858 fikk Throndhjem et nytt datostempel med tekst THRONDHJEM i antikva typer. Dette stempel hadde en diameter på bare 22 mm og skiller seg derfor klart fra 24 mm-stempelet fra 1849. Det nye stempelet ble sendt fra Christiania 10. desember 1858 og betegnes THROND- HJEM 58A. Det er bare kjent slått i svart farge og ser ut til å ha vært brukt sammenhengende fra slutten av 1858 til litt ut i 1873. Det er utvilsomt det mest brukte stempel i denne periode. Registrerte datoer går fra 14.1.1859 til 27.2.1873, og dekker bl.a. skillingsmerkene NK 1, 4, 8, 14 og 18. I tillegg til forannevnte foreligger en sikker registrering 5.8.1881 på NK 25. På dette tidspunkt er stempelet åpenbart omgravert og har fått nye talltyper i stenskrift. Norgeskatalogen oppgir sjeldenhetsgraden for THRONDHJEM 58A til b på røde merker. Dette må referere seg til NK 18, da stempelet på røde øremerker utvilsomt må betegnes som en raritet. Etter 1873 kan det bare ha vært brukt rent sporadisk, som reservestempel. Med brev av 30. mai 1861 sendte postmester Nissen inn de to gamle datostemplene TROND- HJEM 48A og THRONDHJEM 49A til Christiania. Han sier i brevet at disse to stemplene ikke har vært brukt på lang tid, og at man på det aktuelle tidspunkt ikke har mer enn ett datostempel i bruk. Dette ene må nødvendigvis være forannevnte THRONDHJEM 58A. De to stemplene fra 1848 og 1849 ble returnert fra Christiania den 13. juli 1861 i oppgravert stand. Det ser imidlertid ut til at disse i lange tider bare har vært brukt som reservestempel. Det lille THRONDHJEM 58A har som nevnt vært praktisk talt enerådende på hele 1860-tallet. Brev med NK15 stemplet med THRONDHJEM (58A) 2.12.1871 62 Trondheim: Stempler før 1900
Brev stemplet med oppgravert THRONDHJEM (49A) 13.11.1877. Oppgravering 1861. Det oppgraverte TRONDHJEM 48A er kjent på NK 4, slått i svart farge i 1862. Det skal etter sigende også være kjent på NK 8 og 14. Videre er det registrert på 10 øre rød NK 25 i svart i 1877 og den 3.9.1878, samt som mottaksstempel på en utenlands pakkepostblankett 29.8.1879. Det lille antall registreringer indikerer tydelig at TRONDHJEM 48A etter oppgraveringen i 1861 bare har vært brukt rent sporadisk, og at alle avtrykk av dette stempel fra denne tiden må betegnes som sjeldne. Noe anderledes er det med det oppgraverte THRONDHJEM 49A. Dette er blitt så tydelig oppgravert med tynnere og tydeligere bokstaver at det gjerne betegnes som THRONDHJEM 61A. Det er registrert brukt relativt regelmessig fra 5.5.1869 til 18.7.1878, alltid i svart farge. Det er kjent på NK 18 og noteres på røde merker med sjeldenhetsgrad c. Det skal etter sigende også være kjent på NK 8 og 14, og dette er godt mulig, men det er ikke blitt bekreftet de senere år. I 1881 var stempelet THRONDHJEM 49A inne til reparasjon igjen. Det var faktisk to stempler som ble sendt inn fra Throndhjem samtidig. De ble returnert fra Christiania 23. juni 1881. Langangen sier her at stemplene fikk nye talltyper. De er imidlertid også blitt oppgravert, enten samtidig som de var i Christiania, eller lokalt i Throndhjem like før eller etter. Det ene stempelet var det gamle THRONDHJEM 49A som allerede var oppgravert første gangen i 1861, det andre det lille THRONDHJEM 58A. Av det oppgraverte THRONDHJEM 58A er det som tidligere nevnt hittil bare kjent ett avtrykk, datert 5.8.1881, med talltyper i stenskrift. Det to ganger oppgraverte THRONDHJEM 49A ser derimot ut til å ha vært brukt regelmessig i noe lengre tid. Sammenlignet med oppgraveringen fra 1861 har stemplet etter oppgraveringen i 1881 fått bokstaver som er enda tynnere og også noe høyere enn tidligere. Talltypene er blitt i stenskrift. Alle registrerte avtrykk fra 11.9.1881 og utover til 24.1.1884 er med slike nye talltyper. I 1875 fikk Throndhjem igjen et helt nytt stempel. Dette var også et enringsstempel og ble sendt fra Christiania 11. september 1875. Det hadde typer i stenskrift og må følgelig betegnes TRONDHJEM 75. Det er kjent i svart farge fra 17.9.1875 til 28.12.1883, og etter registreringene å dømme må det ha vært brukt regelmessig i denne tiden. På røde merker noteres det også med sjeldenhetsgrad a, altså som av de vanligste. 63 Trondheim: Stempler før 1900
Brev med NK 25, stemplet med oppgravert THRONDHJEM (58A) 5.8.1881. Oppgravering 1881 Det to ganger oppgraverte THRONDHJEM (49A) 23.8.1882. Siste oppgravering 1881. Trondhjem (75) 11.7.1882 64 Trondheim: Stempler før 1900
Schweizerstempel TRONDHIEM (78) brukt i 1885 I 1878 fikk dette stempelet selskap av nok et nytt stempel, et Schweizerstempel med lukket stjerne. Nøyaktig utsendelsesdato er ukjent. Dette stempel har åpenbart opprinnelig vært feiltekstet TRONDHYEM, men har blitt doktorert slik at Y-en er blitt noe som ligner en skrå I. Det er kjent returnert fra Christiania den 11. desember 1878 etter reparasjon, og det gjelder trolig denne endringen. Stempelet er registrert brukt fra 23 X 78 til 19 I 06, og alle kjente avtrykk er i svart farge. Det er hittil ikke sett noen avtrykk med Y-en i behold. Det registrerte avtrykk 23 X 78 er dessverre bare et delavtrykk uten de siste bokstaver i navnet, og flere avtrykk før 11.12.1878 er ikke registrert. Dette Schweizerstempel er bare registrert brukt mere sporadisk i de 28 årene fra 1878 til 1906. Svært mange avtrykk er forøvrig på høyvalører fra 50 øre og oppover eller på følgebrevklipp. Vi finner stempelet også på rekommanderte sendinger og på postale kvitteringer for penge- og pakkeforsendelser. Dette tyder på at det har mest vært benyttet ved banko- og pakkepostavdelingen. 65 Trondheim: Stempler før 1900
Toringsstempel TRONDHJEM (84) 1889 (oppfrankert 3 øre brevkort) og 1926 I 1884 kom ytterligere et nytt stempel, nå et toringsstempel med tekst TRONDHJEM. Dette ble sendt fra Christiania 20. februar 1884. Det er registrert slått i svart farge fra 28 II 84 til 29 X 94. Registreringene tyder på at stempelet har vært brukt svært regelmessig i det aktuelle tidsrom. Det er også registrert brukt 11 VIII 97 og 7 XII 26. 66 Trondheim: Stempler før 1900
Schweizerstempel TRONDHJEM (92) 1894 og 1905 Utover i 1890-årene fikk Trondhjem etter hvert tre nye stempler, alle av Schweizer-typen. Det er tydelig at stemplene har vært i flittig bruk og har blitt slitt ned tilsvarende fort. De har også gjerne vært dårlig rengjort og har i tillegg ofte vært slått svært slurvet. Virkelig pene avtrykk er derfor vanskelige å finne. De aktuelle tre Schweizerstempler er alle bare kjent slått i svart farge. Det første av de tre var med åpen stjerne og teksten TRONDHJEM med relativt regelmessig bokstavavstand. Antall vertikale streker var ti i øvre felt og ni i nedre felt. Stempelet ble sendt ut fra Kristiania 17. august 1892. Det er registrert brukt fra 3 X 92 til 2 V 05. Det andre Schweizerstempelet TRONDHJEM ble sendt fra Kristiania 16. desember 1896. Også dette var opprinnelig med åpen stjerne, men denne grodde etter hvert helt igjen. For det meste er avtrykkene med en stjerne som bare har en hvit prikk i midten. Dette stempel har bokstavene H og J i TRONDHJEM relativt nær hverandre, og 13 vertikale streker i både øvre og nedre felt. Stempelet er registrert slått fra 2 IX 97 til 13 XII 04. Det tredje og siste Schweizerstempelet TRONDHJEM som kom i bruk før århundreskiftet, ble sendt fra Kristiania 24. januar 1899. Dette stempel var med lukket stjerne og åtte streker i såvel øvre som nedre felt, og med normal avstand mellom H og J. Det er registrert brukt utover l900- tallet, men nærmere detaljer mangler. Fra 1890-tallet er det også notert at postmesteren i Trondhjem den 31. mai 1893 sendte fire gamle stempler inn til Kristiania. Det er ikke angitt hvilke stempler dette gjelder, men trolig var det de fire gamle enringsstemplene. Ellers fikk Trondhjem et trekantet pakkepoststempel i 1894, et stempel «Fra brevkassen» i 1896 og et stempel «Bekjendtgjort» i 1899. Det vil føre for langt å gå nærmere inn på disse her. Endelig må bemerkes at Trondhjem fikk sitt første underpostkontor inne i byen i 1899 med etableringen av Trondhjem Ø på Lademoen 2. oktober dette år. 67 Trondheim: Stempler før 1900
Schweizrestempel TRONDHJEM (96) 13 XII 04 Schweizerstempel TRONDHJEM (99)? IV 00 68 Trondheim: Stempler før 1900
Av Ian Reed Innledning Stemplingsmaskiner brukt i Trondheim. I et brev til Poststyrelsen den 10.02.1905 skrev postmesteren i Trondheim...at jeg efter hvad der i nævnte skrivelse er oplyst, og efter hvad jeg underhanden har bragt i erfaring, angaaende fordelene ved den omhandlende haandstemplingsmaskin, der benyttes ved Kristiania postkontor, skulde anse det for særdeles ønskeligt om en lignende maskine ogsaa kunne erholdes til brug ved herværende postkontor.. Tillatelsen ble gitt, og Trondheim, som den fjerde by i Norge, fikk stemplene levert den 10.03.1905 (fig. 1). Fig. 1 Maskinstempler består av to deler, en datoenhet og en kassasjons-(annullerings) enhet. Maskinstempler kan deles i to typer, den såkalte helstemplingsmaskin og den såkalte halvstemplingsmaskin. Helstemplingsmaskiner har to datoenheter, en på hver side av stemplingssylinderen, og gir et kontinuerlig (sammenhengende) stempelavtrykk tvers over konvolutten. Halvstemplingsmaskinene består av en halvstempelsylinder og gir bare et enkelt avtrykk. Karakteristisk for de fleste maskiner er at de enkelte elementer kan byttes ut - oftest blir en tekstklisje satt inn isteden for kassasjonsenheten som vanligvis består av streker eller bølgelinjer. Men også dato enheten blir byttet ut, ofte forholdsvis regelmessig. Ikke bare var det mulig å skifte ut enkelte elementer av stemplet, men også selve stempelsylinderen kunne benyttes på andre maskiner enn den den opprinnelige ble laget til. Datoenheten ble ikke alltid sendt tilbake, men ble holdt i reserve og kan dukke opp brukt langt tid etter sin vanlig brukstid. Det var ikke bare stemplene som kunne ble holdt i reserve. Den første stemplingsmaskinen ble erstat- 69 Stemplingsmaskiner brukt i Trondheim.
tet i 1911 men ble holdt i reserve og brukt etter behov, oftest til jul, til den ble innkalt i 1913. De forskjellige maskiner Det er ikke meningen at dette skal være en komplett oversikt over alle de forskjellige maskiner som opp gjennom tiden har vært brukt i Trondheim, det har heller ikke vært mulig å få oversikt over alle disse maskinene. Dette vil derfor være en kronologisk oversikt over en del av de viktigste momenter i dette feltet. Den første maskinen som ble brukt, var en hånddreven Krag helstemplingsmaskin av type GE. Nøyaktig når den ble tatt i bruk er ikke kjent, det tidligst kjente stempelavtrykket er datert 23.03.05. Maskinen var i daglig bruk frem til desember 1911, deretter ble den holdt i reserve og kun benyttet ved juletider. Den ble returnert til Oslo den 23.09.13 da den trengtes ved et annet kontor, men postkontoret fikk lov til å beholde stemplet. Den 11.12.11 fikk Trondheim tilsendt to elektriske Krag helstemplingsmaskiner av type E9, maskin nr. 305 og 306 (fig. 2). Disse kostet til sammen kr. 3000,-. Den ene maskinen (306) var til budavdelingen (se nedenfor). Fig. 2 Prøveavtrykk fra Postverkets arkiv. Fig. 3 Den 11.12.29 fikk postkontoret i Trondheim en regning på kr. 432,- for to datostempler med tekst Nidaros (fig. 3). Den 21.05.30 ble tre maskindatostempler med tekst Trondhjem sendt til Oslo. Den 04.03.31 skriver postintendanten til Krag Maskin Fabrikk og ber om at de medfølgende 3 datostempler med tekst Nidaros kan gjøres om til Trondheim (fig. 4), det bemerkes at et av disse stemplene er et reservestempel. Det lot seg gjøre å forandre to av disse stemplene, regningen kom på kr. 285,30. Den 21.06.49 fikk Trondheim tilsendt en ny og forbedret type E9 stemplingsmaskin, den hadde produksjonsnummer 1809 (fig. 5). Den skulle være større og bedre en den som postkontoret hadde, dessuten var kapasiteten betydelig økt og maskinen var mer stillegående. Denne maskinen ble byttet 70 Stemplingsmaskiner brukt i Trondheim.
ut den 29.11.74. Fig. 4 Fig. 5 Fig.6 Den første halvstemplingsmaskin (maskin nr. 1780) fikk Trondheim den 13.12.46 (fig. 6). Den var produsert av Krag Maskin Fabrikk. Den hadde betegnelse type XV med løse typer for datoangivelsen. Andre halvstemplingsmaskiner har også vært brukt frem til i dag, de fleste av disse var produsert av Krag og inkluderer bl.a. både type 25 og 50 (fig. 7 og 8). Fig. 7 Fig. 8 71 Stemplingsmaskiner brukt i Trondheim.
I 1987 fikk Trondheims nye postterminal en av datidens mest avanserte stemplingsmaskiner. Den var en kombinert ordning- og stemplingsmaskin (culler-facer-canceller) av type NS-3PI produsert av det japanske firmaet NEC. Ordningsdelen av maskinen besto av en stor roterende trommel som skilte ut det som var egnet til maskinell behandling fra det som ikke var egnet. Brevene ble matet inn i den ene enden, og mens de passerte gjennom trommelen, falt de tynne brevene gjennom slisser, mens de tykkere forsendelser fortsatte gjennom trommelen og ble samlet for manuell behandling i den andre enden. Forsendelsene til maskinell behandling ble gruppert i korte og lange konvolutter og ble stablet opp. Fra ordningsenheten ble stablene plassert i en mateenhet. Mens konvoluttene passerte langs et system av transportbånd, ble hver side av den delen som vendt ned, undersøkt av to ultrafiolette lyskilder (UV-lys). Hvis disse fant et frimerke, passerte brevet rett fram. Hvis de ikke fant et frimerke, ble brevet omdirigert, snudd 180 grader og returnert til hovedstrømmen. Innebygget i denne maskinen fantes også en metallsøker. Den skilte ut brev som inneholdt metallgjenstander og som kunne skade stempelhodene. Siden ble brevene stemplet av ett av de to stempelhodene (fig. 9 og 10). Fig. 9 Fig. 10 I skrivende stund er sistnevnte maskin delvis demontert, ordningsdelen er nå fjernet og sendt til Oslo. I løpet av høsten 1995 har Postterminalen hatt flere halvstemplingsmaskiner til utprøving for kortere og lengere perioder. Disse maskinene var produsert i Sverige (fig. 11), Frankrike (fig. 12) og av den Tyske selskap Klussendorf (fig. 13). Fig. 11 Fig. 12 72 Stemplingsmaskiner brukt i Trondheim.
Fig. 13 Maskiner til spesielle bruk En del av de maskinene som ble levert var øremerket til spesielle bruk, de fleste av disse ble levert til Budavdeling til turstempling av brev. Som nevnte tidligere ble den første av disse maskinene levert allerede i desember 1911 (fig. 14). Datostemplet med navnet Nidaros ble levert den 11.12.29 (fig. 15) og følgelig endret til Trondheim i 1931. Allerede den 20.7.38 ble det sendt nytt datostemplet til budavdelingens stemplingsmaskin (fig. 16). Det virker som om det har vært mye slitasje på disse stemplene, for den 14.1.45 sendte postintendanten et nytt stempel og en ny hylse til budavdelingens maskin. Den gamle ble innsendt til reparasjon, men ble kassert. Fig. 14 Avtrykk fra Postverkets arkiv. Fig. 15 Fig. 16 Fig. 17 I mellom 30. januar og 8. april 1948 var budavdelingens maskin til reparasjon på Krags Maskin Fabrikk i Oslo (fig. 17). I begynnelsen av 1951 fikk budavdelingen en ny maskin. Den var produsert av Krag og var av type XII. Dette er en mindre motordreven maskin som har en stempeldiameter på 41mm (fig. 18). I et brev 73 Stemplingsmaskiner brukt i Trondheim.
fra budsjef til postmester i Trondheim av 11. februar 1952 skriver han: I slutten av februar 1951 mottok vi fra Intendanturkontoret en stemplingsmaskin - Krag Modell XII. I den senere tid har denne stemplingsmaskin slått seg helt vrang. Når man stempler et par brev holder den seg rolig, men så snart det blir en del brev å stemple, blir det en forferdelig støy av maskinen. Det er stadig vekk skruer som løsner i datostemplet. Postkontorets håndverker har ved forskjellige leiligheter sett på maskinen, og rettet (festet) på skruene, så det har gått bra en tid. Men nå gir han opp. Den 6.6.52 fikk budavdeling et nytt stempel til denne maskinen (fig. 19). Det var ikke bare budavdelingen som hadde maskiner til spesielle bruk. I august 1951 ble en halvstemplingsmaskin av type XV bestilt for bruk ved postkontoret til ankomststempling av postanvisninger og utkort (fig. 20). Men den kunne også brukes til stempling av avgående brev. Når maskinen ble levert er usikkert. Den hadde produksjonsnummer 1846. Fig. 18 Fig. 19 Fig. 20 Andre kontorer med stemplingsmaskiner Den 18. april 1945 ble en håndstemplingsmaskin bestilt til underpostkontor Trondheim-Lademoen. Maskinen, nr. 1764, ble levert den 14. september (fig. 21). Den 12. august 1957 ble en hånddrevne maskin av Krag type XIII bestilt til Trondheim-Øya. Når maskinen ble levert er uklart men det ble regnet med en leveringstid på ca. 6 måneder. I november 1952 fikk Heimdal poståpneri beskjed om at de snart ville få levert en stemplingsmaskin. Maskinen var hånddrevet og av Krag type XIII. Den hadde vært i bruk i Mosjøen fra 1942, og ble levert i slutten av mai 1953 (fig. 22). Den var fortsatt i bruk i januar 1978. Fig. 21 Fig. 22 74 Stemplingsmaskiner brukt i Trondheim.
Trondhjem og Trondheim - håndstempler * * * * * (1) (1) (2) (2) (2) Oppgravering 1861 Oppgravering 1861 Oppgravering 1881 * * * * * (3) (3) (4) (5) (6) Oppgravering 1881 * * * * (7) (8) (9) (10) (11) * (12) (13) (14) (15) (16) (17) (18) (19) Stempelavtrykkene fra 1931 er fra A. Langangens artikkel i NFF Varianten nr. 2, 1989. 75 Trondhjem og Trondheim - håndstempler
* * (20) (21) (22) (23) (24) (25a) (25b) (25c) (25d) (25e) (25f) (25g) (25h) (25i) (25j) (25k) (26) Alle stempelavtrykkene fra 1956 er mottatt fra Postmuseet og er trolig fra forskjellige stempler. De nummereres dog med a, b, osv. 76 Trondhjem og Trondheim - håndstempler
* * * (27) (28) (29) (30) (31) (32) (33) (34) (35) (36) Stempler med litra: I25N: Trondheim 7000 Litra 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 (10/3 80), I24N: Trondheim 7000 Litra 24, 25 (13/1 85) I22: Trondheim Litra 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 (4/8 87) I25N (42) I24N (47) I22 (49) Uten frimerke. Straffeporto 40 øre. 77 Trondhjem og Trondheim - håndstempler
Stempler som er endret: Stemplene med litra brukes i 1996 ved avdelingen Avgangssortering ved Postterminalen og det er stempler med litra fra 8 til 14. Dette er egentlig Trondheim BR stempler. Stemplet uten litra ble brukt ved hovedpostkontoret i byen og i alle fall i perioden 1988 til 1992. * * * (56) (57) (63) Motivstempler: (M1) (M2) (M3) (M4) (M5) Avtrykkene er litt forminsket 78 Trondhjem og Trondheim - håndstempler
Nidaros (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) (16) (17) (18) (19) (20) Utst - 1 Utst - 2 Alle stempelavtrykkene, bortsett fra maskinstemplene, er fra Anders Langangens artikkel i NFF Varianten nr. 2, 1989. Artikkelen er gjengitt i dette heftet (s 191). Avtrykkene er slått før stemplene er levert til postkontoret. Maskinstempelavtrykkene er fra Postmuseet. Stortinget bestemte 6/3 1931 endring til Trondheim. Håndstemplene med Nidaros ble brukt til og med 28/3, maskinstemplet og bankostemplene omtrent like lenge. 79 Nidaros
Trondheim BR (brev) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Stempler med litra fra 1972 og senere: I22N Trondheim BR. 7000 Litra I, II, III, IV, VI, VII, VIII (23/6 72), IX (23/12 70) I22N Trondheim BR 7000 Litra 1, 2, 3, 4, 5, 6 (9/2 79) I22: Trondheim BR Litra 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 (16/2 89) Rullestempel: Trondheim BR 7000 Litra 7 (30/9 81), Rullestempel: Trondheim BR Litra 15, 16, 17 (6/11 87) I22N (16) I22N (23) I22N (24) I22N (29) I22 I22 (30) (36) (37) (38) 80 Trondheim BR (brev)
Trondheim EKSP Stempler med litra: I25N: Trondheim EKSP. Litra 11, 12 (27/1 81), 13 (2/3 81), 14, 15, 16, 17, 18 (8/2 82), I25N: Trondheim EKSP. Litra 19 (30/3 82), I25N: Trondheim EKSP Litra 20 (22/11 82), 21 (29/11 82), 22 (12/5 84) I22N: Trondheim EKSP Litra 23 (12/11 84) I25N: Trondheim EKSP Litra 26, 27, 28 (20/12 85) I22: Trondheim EKSP Litra 31 til 42 (4/8 87) I24: Trondheim EKSP Litra 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50 (7/5 87) I25N (2) I25N (3) I25N (12) I22N (13) I25N (14) I22 (17) I24 (29) 81 Trondheim EKSP
Trondhjem TUR - Trondheim BUD - Trondheim OMD - Trondheim T * * * * (1) (2) /3) (4) 12 streker - smal M 12 streker - bredere M 12 streker - større mellomrom: T og R Stemplene kan finnes med TUR nr. 1, 2, 3, 4 og 5 14 streker (5) (7) Også dato og 2 (6) (8) (9) T: Straffeporto (1) Stempler med litra: I22N: Trondheim OMD 7000 Litra 1 (9/2 78) I25N: Trondheim OMD 7000 Litra 2, 3, 4, 5 (29/3 79) I24: Trondheim OMD Litra 6, 7, 8, 9 (7/4 88) I22: Trondheim OMD Litra 10, 11 (12/8 88) Rullestempel: Trondheim OMD Litra 12 (28/2 89) (10) (11) (15) (19) (21) 82 Trondhjem TUR, Trondheim BUD, OMD, T
Trondheim Postterminal Rullestempel: Trondheim Postterminal Litra 15, 16, 17, 18, 19 (2) (3) (6) (7) (8) (9) 83 Trondheim Postterminal
Trondhjem og Trondheim P.P. (pakkepost) * * (1) (2) (3) (4) (5) * (6) (7) (8) (9) (10) * (11) (12) (13) (14) (15) (16) (17) (18) (19) (20) * * (21) (22) (23) (24) (25) (26) (27) 84 Trondhjem og Trondheim P.P. (pakkepost)
Store pakkepoststempler: Roterende pakkestempel: Vuggestempel: (P-S-1) (P-S-2) (P-S-3) (P-S-4) Illustrasjoner fra Anders Langangens artikler i Norsk Filatelistisk Tidsskrift (NFT) nr 7 og 8, 1988. Et vuggestempel av annen type ble levert fra gravør Rui 6/11 1922 (se NFT nr 8, 1988, s 402) 85 Trondhjem og Trondheim P.P. (pakkepost)
Et pakkeomslag fra des. 1912 (forminsket) 86 Trondhjem og Trondheim P.P. (pakkepost)
Trondhjem og Trondheim Bko (banko) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) (16) (17) (18) * * (19) (20) Avtrykkene fra 1931 er fra A. Landgangens art. i NFF Varianten (21) 87 Trondhjem og Trondheim Bko (banko)
Trondheim P.A. (postanvisning) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) Stempelavtrykkene fra 1931 er fra A. Langangens artikkel i NFF Varianten nr. 2, 1989 88 Trondheim P.A. (postanvisning)
Trondheim ANV (anvisning) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) (16) (17) 89 Trondheim ANV (anvisning)
Trondheim Bureau déchange. (1) (2) (3) 90 Trondheim Bureau déchange.
Trondheim - diverse stempler * (1) (2) (3) (4) (5) Transport Pakkepost, transport (1) (1) (2) Verdi, anvisning, pakke Ankomst (1) (2) * (1) (2) (1) * (1) (2) (3) (4) (5) (1) (2) (3) (4) (5) 91 Trondheim - diverse stempler
Stempler ved turiststeder 92 Stempler ved turiststeder
Bjørkmyr Opprettet: 17/12 1917 Nedlagt: 1/11 1989 Navn: Bjørkheim i Strinden (1917), Bjørkmyr (1920) Fra år til år: 1917 17/12 Brevhuset Bjørkheim i Strinden ble opprettet i en butikk på Bjørkmyr. Brevhuset fikk 4-ringstempel 269. Styrer: Handelsmann P. Winsnes. 1918 8/8 Styrer: Arnt Olstad. På gården Bjørkmyren Vestre. 1918 20/10 Styrer: Handelsmann Konrad Karlsen 1920 1/1 Endring til poståpneri. Nytt navn: Bjørkmyr. Samme styrer. 1920 1/8 Konstituert: Baker Alb. Johnsen 1921 10/2 Handelsmann Ole Lonmo overtok. I hans butikk. 1965 1945 22/5 Ny poståpner: Ingebjørg Schiefloe Resve. I hennes hus "Nyheim". 1917 1965 Ny poståpner: Karen Lovise Blekkan Kvaal. Postkontoret ble flyttet til hennes hus "Rosenlund". 1945 Det var der til nedleggelsen. 1989 1/11 Nedlagt Trondheimskartet 1989. Postnummer: 7062 Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) 93 Bjørkmyr
Blussuvoll Opprettet: 6/12 1965 Nedlagt: 4/11 1991 Navn: Trondheim-Blussuvoll (1965), Blussuvoll (1973) Fra år til år: 1965 6/12 Trondheim-Blussuvoll ble opprettet i Lillebergvegen 8 (Kløvermarkedet) 1973 1/11 Navneendring til Blussuvoll 1991 4/11 Nedlagt Stempler: * * (1) (2) (3) (4) (5) * (6) (7) (8) (9) Stempler med Litra: I22: Blussuvoll Trondheim Litra 1 og 2 (8/10 87) I24: Blussuvoll Trondheim Litra 3, 4 (24/3 87) og 6 (23/11 87) Rullestempel: Litra 5 (6/3 87) I22 (10) I24 (12) (15) 94 Blussuvoll
Bosberg Opprettet: 1/7 1886 Nedlagt: 3/3 1997 Navn: Bodsberg (1886), Bosberg (1892) Fra år til år: 1886 1/7 Poståpneriet Bodsberg ble opprettet på gården Langørgen 1.5 km fra Bodsberg. Poståpner var lærer og ordfører O. K. Haugan. 1889 Flyttet til Bodsberg meieri ved vegen til Trondheim over Tømmerdal. Langørgen lå usentralt til. Samme poståpner. 1890 1/4 Flytting til gården Bodsbergaunet. Poståpner ble gårdbruker og ordfører Anders L. Bodsberg. 1892 Navneendring til Bosberg 1903 30/5 Ny poståpner ble datteren Sigrid Bodsberg. 1928 1/7 Ny poståpner: Anne Bodsberg 1960 Flytting til lokale ved Nordbygdens Samvirkelag på Rye. Ny poståpner ble Karen Berg. Da hadde det vært poståpnere fra samme familie i 70 år! Postnummer: 7070 Stempler: * (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) 95 Bosberg
Bratsberg Opprettet: 1/7 1892 Postfilial: 1/11 1996 Navn: Bratsberg i Strinden (1892), Bratsberg i Strinda (1921), Bratsberg (1964) Fra år til år: 1892 1/7 Poståpneri ble opprettet på gården Bratsberg Øvre. Poståpner var gårdbruker Mons Jyssum. 1893 1/7 Ny eier av gården og derved ny poståpner: Elling S. Viken. 1907 1/7 Flyttet til Bratsberg Vestre. Poståpner var Elling Fond. 1921 1/10 Navneendring: Bratsberg i Strinda 1931 Sigurd Fonn, sønn av Elling, overtok. 1935 1/7 Lærer J. S. Huseby ble poståpner. Han hadde poståpneriet i lærerleiligheten i 2. etg. på Brurok skole. Postkontoret var i indre gang i leiligheten - i gangen mot stua. Der var det et bord og en hylle med mange små rom. Den som skulle hente post banket på kjøkkendøra. Det var i praksis kona til læreren som var poståpner. Posten ble også levert ut med landpostbud. 1937 1/7 Ny lærer og ny poståpner: Erling O. Høglo. 1946 1/4 Lærer Johannes Wigum overtok. 1950 1/1 Flyttet fra skolen til bakrommet på Bratsberg Landhandel ved vegkrysset til Jonsvannet (og skolen). Poståpner var Klara Sofie Lonmo. 1964 1/1 Navneendring: Bratsberg 1970 Egne lokaler i tilbygget til Bratsberg Landhandel. 1980 /11 I Bratsberg Dagligvare. Litt nærmere byen. 1996 1/11 Bratsberg postkontor nedlagt. Postfilial opprettet i Bratsberg Dagligvare. Benytter fortsatt stempel Bratsberg Postnummer: 7064 Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) 96 Bratsberg
Bussleinan Opprettet: 20/8 1909 Nedlagt: 1/5 1973 Navn: Moe (i Leinstrand) (1909), Bussleinan (1933) Fra år til år: 1909 20/8 Brevhuset Moe (i Leinstrand) (senere Mo) ble opprettet på Mo meieri ved vegen til Byneset. Brevhusbestyrer var meierske Anna Vidvaag. Brevhuset fikk 4- ringsstempel 552. 1925 15/8 Ny styrer: Meieribestyrer Johan Lundgård 1933 12/12 Navneendring til Bussleinan ble annonsert i Postverkets sirkulære. 1935 /12 Fikk stempel av type kronet posthorn 1944 15/4 Flytting til Leinstrand aldersheim (Peder E. Moes Minde), hvor det var til det ble nedlagt. Brevhusbestyrer ble bestyreren ved aldersheimen, Elinora Hammer. 1962 1/10 Ny styrer: Margareth Gustafson 1964 17/12 Fikk nytt stempel av type kronet posthorn med 2 stjerner 1965 1/1 Ny styrer: Gyda Amalie Bottnan 1973 1/5 Nedlagt. Postnummer: 7082 Stempler: (1) (2) (3) 97 Bussleinan
Charlottenlund Opprettet: 1/5 1907 Nedlagt: 28/10 1991 Fra 2/11 1991 til 31/8 1993: Filial Charlottenlund under Ranheim. Navn: Charlottenlund (1907), Charlottenlund i Strinda (1921), Charlottenlund (1964) Fra år til år: 1907 1/15 Et poståpneri ble opprettet på jernbanestasjonen Charlottenlund. Poståpnere var betjeningen ved stasjonen. 1921 1/7 Navneendring til Charlottenlund i Strinda 1964 1/1 Navneendring til Charlottenlund 1980 Flytting fra stasjonen til Lykkestien 1 - i lokalene til en nedlagt butikk (Hogness). 1991 28/10 Nedlagt. 1991 4/11 Opprettelse av filial under Ranheim i Lykkestien 1. Det ble brukt stempler fra Ranheim. 1993 31/8 Filialen ble nedlagt. Postnummer: 7050 1907 1980 Kart fra 1979 Stempler: * (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) 98 Charlottenlund
Dragvoll Opprettet: 2/10 1978 Fra år til år: 1978 2/10 Postkontor ble opprettet på universitetssenteret på Dragvoll - et postkontor for studenter og ansatte. 1993 1/11 Betjener også tidligere Jonsvatnet postkontors område. Tidligere hadde kontoret flyttet til nye lokaler i nytt byggetrinn. Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) 99 Dragvoll
Elgesæter Opprettet: 12/10 1914 Navn: Trondhjem S (1914), Nidaros S (1930), Trondheim S (1931), Trondheim-Øya (1938), Trondheim-Elgesæter (1958), Elgesæter (1973). Fra år til år: 1914 12/10 Underpostkontoret Trondhjem S (sør) ble opprettet i Håkon Jarls gt. 2 1930 1/1 Navneendring til Nidaros S 1931 6/3 Ny navneendring: Trondheim S 1938 1/2 Nytt navn: Trondheim-Øya 1958 1/1 Navneendring: Trondheim-Elgesæter 1973 1/11 Endring til Elgesæter. Postkontoret har helt siden åpningen hatt samme adresse, i 2 forskjellige hus! 100 Elgesæter
Poststeder i Trondheim Utsnitt av kart fra rundt 1905. Kort brukt 1915 Kort fra 1930 årene 101 Elgesæter
Stempler: * * (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) (16) (17) (18) * * (19) (20) (21) (22) (23) Avtrykkene av stemplene Nidaros S og Trondheim S, samt Trondheim Øya fra 1938, er fra A. Langangens artikkel i NFF Varianten nr. 2, 1989. 102 Elgesæter
(24) (25) (26) (27) (28) (29) (30) (31) (32) Stempler med litra: I25N: Elgesæter 7000 Trondheim Litra 1, 2, 3, 4, 5 og 6 (12/1 84) I24: Elgesæter Trondheim Litra 5, 6, 7, 8, 9, 10 (24/3 87) I22: Elgesæter Trondheim Litra 1, 2, 3, 4 (8/10 87) I24: Elgesæter Trondheim Litra 3 og 4 (11/11 91) (Brukt ved filial på Regionsykehuset) I22: Elgesæter Trondheim Litra 12 (25/11 91) (Brukt ved filial på Regionsykehuset) Rullestempel: Elgesæter Trondheim Litra 11 (10/3 87) I25N (33) I24 (39) I22 (45) I24 (49) I22 (51) (52) 103 Elgesæter
Fjordgata Opprettet: 29/8 1988 Nedlagt: 1/6 1989 Postkontoret Fjordgata var i Fjordgata 11 (I bygget til Bachke &Co). Tidligere var det fra 1983 en postfilial i Fjordgata 7. Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) 104 Fjordgata
Flatåsen Opprettet: 1/11 1976 Nedlagt: 15/9 1997 Fra år til år: 1976 1/11 Underpostkontor opprettet i en leilighet i Øvre Flatåsv. 7A /B 1986 Flyttet til samme bygg som Trondos, Øvre Flatåsv. 1. Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) 105 Flatåsen
Fossegrenda Opprettet: 12/5 1982 Nedlagt: 15/9 1997 Fra år til år: 1982 12/5 Opprettet i forretningsbygget til Trondos, Fossegrenda 30. 1994 Flyttet til Skippysenteret, Fossegrenda 44. Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) 106 Fossegrenda
Granåslia Opprettet : 12/5 1970 Nedlagt: 1/5 1996 Granåslia har hele tiden vært i Granåslia 32 - i sokkelen i det lokale butikksenteret. Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) * (6) (7) (8) Stempler med litra: I25N: Granåslia 7000 Trondheim Litra 1 (2/3 81), 2, 3 (22/3 83) I24: Granåslia Trondheim Litra 3, 4, 5, 6 (24/3 87) I22: Granåslia Trondheim Litra 1, 2 (8/10 87) Rullestempel: Granåslia Trondheim Litra 7 (10/3 87) I25N (9) I24 (12) I22 (16) (18) 107 Granåslia
Hallset Opprettet: 29/9 1971 Hallset har hele tiden hatt adresse Søndre Hallset 3 Stempler: * (1) (2) (3) (4) (5) (6) Stempler med litra: I25N: Hallset 7000 Trondheim Litra 1, 2, 3 (10/3 80) I24: Hallset Trondheim Litra 2, 3, 4, (24/3 87) I22: Hallset Trondheim Litra 1 (8/10 87) Rullestempel: Hallset 7000 Trondheim Litra 4 (23/6 82) Rullestempel: Hallset Trondheim Litra 5 (10/3 87) I25N (7) I24 (10) I 22 (13) (14) (15) 108 Hallset
Hangran Opprettet: 20/1 1936 Nedlagt: 1/10 1971 Fra år til år: 1936 20/1 Brevhuset Hangran ble opprettet i en butikkfilial til Byneset Samvirkelag ved Hanger på Hangersletta ca. 8 km fra Bodsberg. Hanger meieri var i samme bygning fra 1883 til 1933. Bestyrer var Rudolf Røstum. 1971 1/10 Hangran ble nedlagt. Stempel: 109 Hangran
Havstein Opprettet: 1/12 1972 Havstein har siden opprettelsen hatt adresse John Skaarvoldsv. 40 Stempler: * * (1) (2) (3) (4) * * * (5) (6) (7) Stempler med litra: I25N: Havstein 7000 Trondheim Litra 1, 2, 3 (4/7 80) I24: Havstein Trondheim Litra 2, 3, 4 (24/3 87) I22: Havstein Trondheim Litra 1 (8/10 87) (8) (11) (14) 110 Havstein
Heimdal Opprettet: 1/7 1883 Fra år til år: 1883 1/7 Heimdal poståpneri ble opprettet på Heimdal jernbanestasjon. Dette var det tredje postkontoret som ble opprettet i nåværende Trondheim. Den gang var postkontoret i Leinstrand herred. Stasjonsmestrene var poståpnere. 1925 Flyttet til Kjelsens hus Heimanger i Jomfrugaten - fra 1964 Søbstadvegen 2. Kjelsen hadde kafe - Gjestestova - i samme hus. Poståpner var fortsatt stasjonsmester M. Moe (født 1864) - han hadde vært poståpner fra 1/7 1909. Postkontoret ble bestyrt av Gudrun Moe, stasjonsmesterens datter. 1928 Kjelsen flyttet fra Heimdal, og Moe flyttet postkontoret til Viktilgården (Ringvålv. 4). 1933 1/7 NSB ble poståpner, og kontoret ble flyttet tilbake til jernbanestasjonen. 1942 16/8 Martin Oksvoll ble ny poståpner. På denne tid flyttet postkontoret til 1. etasje i samme bygning som Pettersens kafe. Dette var i samme hus som i 1925 (Kjelsens hus). 194? Til Ringvålvegen 12 - hos Johan Oksvoll, poståpnerens bror, i et lite hus. 1951 Til poståpnerens nye bolighus i J. O. Stavs v. 4. 1964 Til lokaler i Leinstrand Sparebanks bygg, Heimdalsvegen 7. 1993 Til Heimdalsvegen 1 Postnummer: 7080 Ringvålv. 12 194? - 1951 J. O. Stavsv. 4 1951-1964 1925-1928 1942-194? 1964-1993 Bilde fra 1952 1993 Heimdal stasjon 1883-1925 1933-1942 Ringvålv. 4 1928-1933 111 Heimdal
Stempler: * * (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) ( * * * * (12) (13) (14) (15) (16) (17) * * (18) (19) (20) (21) Postkontoret i Ringvålv. 12 (194? - 1951) 112 Heimdal
Stempler med litra: I25N: Heimdal 7080 Litra 1, 2, 3, 4, 5 (26/6 80) I24N: Heimdal 7080 Litra 1, 2, 3, 4, 5, (13/1 92), 6 (30/7 93) I25N (22) (26) I24N (27) (32) (33) (34) (35) (36) (37) 113 Heimdal
Hospitalsløkkan Opprettet: 8/2 1983 Hele tiden har adressen vært Tordenskjoldsgt. 2. Stempler - alle med litra: I25N: Hospitalsløkkan 7000 Trondheim Litra 1, 2, 3 (7/1 83) I22N: Hospitalsløkkan 7000 Trondheim Litra 4 (16/12 83) I24: Hospitalsløkkan Trondheim Litra 2, 3, 4 (24/3 87) I22: Hospitalsløkkan Trondheim Litra 1 (8/10 87) I24: Hospitalsløkkan Trondheim Litra 2, 3, 4, 6, 7 (22/9 92) Rullestempel: Hospitalsløkkan 7000 Trondheim Litra 5 (24/10 83) Rullestempel: Hospitalsløkkan Trondheim Litra 5 (10/3 87) I25N (3) I22N (4) (14) I24 (5) I22 (8) I24 (9) (15) 113 Hospitalsløkkan
Ilevollen Opprettet: 19/9 1913 Nedlagt: 21/5 1998 Navn: Trondhjem V (1913), Nidaros V (1930), Trondheim V (1931), Trondheim-Ila (1938), Trondheim-Ilevollen (1958), Ilevollen (1973) Fra år til år: 1913 19/9 Underpostkontoret Trondhjem V (vest) ble opprettet i Ilevollen 3F - på sørsiden av Ilaparken, i hjørnehuset mot Løkkegata. Inngangen var fra Løkkegata. Dette var det andre underpostkontoret i Trondheim. 1930 1/1 Navneendring til Nidaros V 1931 6/3 Trondheim V 1938 1/2 Navneendring: Trondheim Ila 1958 1/10 Nytt navn igjen: Trondheim Ilevollen 1973 1/11 Navnet blir blir redusert til Ilevollen 1987 27/11 Flytting til Ilevollen 50 etter 74 år på samme sted. Kart fra rundt 1905 Fra 1904 114 Ilevollen
Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) * (12) (13) (14) (15) (16) * * (17) (18) (19) (20) (21) (22) (23) (24) * * (25) (26) (27) Et stempel med tekst Ilevolden ( type SL) ble brukt ved Fiskeriutstillingen 1908. Et pakkepostsempel Trondhjem V av type "vuggestempel" (se Trondhjem PP) ble utsendt 6/9 1919. (se NFT nr. 8, 1988). Avtrykkene av stemplene Nidaros V og Trondheim V, samt Trondheim Ila fra 1938, er fra A. Langangens artikkel i NFF Varianten nr. 2, 1989. 115 Ilevollen
Stempler med litra: I25N: Ilevollen 7000 Trondheim Litra 1 (4/7 80) I24: Ilevollen Trondheim Litra 4 (24/3 87), 5 (5/3 87), 7, 8 (4/1 95) I22: Ilevollen Trondheim Litra 1, 2, 3 (8/10 87) Rullestempel: Ilevollen Trondheim Litra 6 (6/3 87) I25N (28) I24 I24 (29) (31) I22 (33) (36) I24 (37) 116 Ilevollen
Jakobsli Opprettet: 8/12 1969 Fra år til år: 1969 8/12 Opprettet. Adresse: Nyheim gård, Jakobsli 1975 Flyttet til forretningsbygget til Trondos, Jakobsliv. 53. Postnummer: 7058 Stempler: * * (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) 117 Jakobsli
Jarlesletta Opprettet: 21/1 1974 Nedlagt: 1/11 1989 Fra år til år: 1974 21/1 Opprettet i Universitetets lokaler i Håkon Magnussons gt. 3B 1989 1/11 Jarlesletta og Lade slås sammen til Lade postkontor Stempler: Stempler med litra: (1) (2) (3) I25N: Jarlesletta 7000 Trondheim Litra 1, 2, 3, 4 (8/5 80) I24: Jarlesletta Trondheim Litra 2, 3, 4, 5 (24/3 87) I22: Jarlesletta Trondheim Litra 1 (8/10 87) Rullestempel: Jarlesletta Trondheim Litra 6 (9/3 87) I25N (4) I24 (8) I22 (12) (13) 118 Jarlesletta
Jonsvatnet Opprettet: 1/4 1900 Nedlagt: 1/11 1993 Navn: Jonsvandets meieri (1900), Jonsvandet (1908), Jonsvatnet (1921) Fra år til år: 1900 1/4 Brevhuset Jonsvandets meieri ble opprettet og fikk 4-ringstempel 507. Jonsvandet meieri var på gården Fredrikkested. Gården er nærmeste nabo til nåværende Jonsvatnet skole. Stedet kalles Meieribakken. Brevhusstyrer var Ellef Solem. Meieriet ble opprettet i 1897 og nedlagt i 1923, og da innlemmet i Trondhjems meieri. 1908 1/1 Endring til poståpneri på samme sted og med samme styrer. Nytt navn: Jonsvandet. Solem hadde også butikk. 1921 1/10 Navneendring til Jonsvatnet. 1929 1/1 Eilif Solem overtar som poståpner. Han hadde butikk og post i en egen bygning ved oppkjørselen til gården. Postkontoret var i et eget rom. 1949 1/8 Flyttet til nybygd butikk i på toppen av Meieribakken (Osbakken). Poståpner og butikkeier var Sverre Angen. 1950 17/8 Erling Helmersen overtok. 1950 21/12 Øivind Tangen ble styrer. 1955 1/3 Ny poståpner og ny eier av butikken: Ole Vollan Døsvik. 1989 Flytting til brakke på Sæterbakken. 1993 1/11 Jonsvatnet postkontor ble nedlagt. Postnummer: 7057 1989 1900 1949 119
Kart fra 1969. Stempler: (1) (6) 120 Jonsvatnet
Kalvskinnet Opprettet: 10/5 1983 Nedlagt: 1/6 1992 Postkontoret hadde hele tiden adressen Erling Skakkes gt. 25. Stempler med litra: I25N: Kalvskinnet 7000 Trondheim Litra 1, 2, 3, 4 (7/1 83) I22N: Kalvskinnet 7000 Trondheim Litra 5, 6 (16/12 82) I24: Kalvskinnet Trondheim Litra 3, 4, 5, 6 (24/3 87) I22: Kalvskinnet Trondheim Litra 1, 2 (8/10 87) Rullestempel: Kalvskinnet Trondheim Litra 7 (9/3 87) Stempler: I25N (1) I22N (5) I24 (7) I22 (11) (13) (14) (15) 121 Kalvskinnet
Kammen Opprettet: 20/8 1909 Nedlagt: 1/3 1956 Navn: Esp (1909), Klett (1934), Kammen (1944) Fra år til år: 1909 20/8 Brevhuset Esp ble opprettet ved Esp meieri. Meieriet var i krysset av gamle riksveg 50 (nå Heimdalsvegen) og vegen til Nypan/Spongdal. Brevhusstyrer var meieribestyrer Henrik Nøvik. Brevhuset fikk 4-ringsstempel 219. 1928 1/1 Flytting til forretningen til Sigurd Havdal i nabohuset til meieriet. 1933 12/12 Naveendring til Klett ble annonsert i Postverkets sirkulære. 1935 /11 Stempel av type kronet posthorn ble levert. 1944 1/9 Navneendring til Kammen. 1949 3/1 Flytting til ny butikk, til butikken til Hermann Segtnan på Kamman, ved krysset av vegen til Nypan/Spongdal og vegen til Ust/Kattem. 1956 1/3 Brevhuset ble nedlagt. Den 1/4 ble poståpneriet Klett åpnet i Segtnans nye forretningsbygg i Klettkrysset. Poståpner var Jenny Segtnan. Senere fikk Klett poståpneri navnet Leinstrand og dette postkontoret har nå adressen Klettvegen 9. Stempler: (1) (3) (4) (5) Levert i 1909 Sendt fra Oslo 14/3-30 Stempel nr. 2 er et 4-ringsstempel som ble sendt fra Oslo 14/5 1926 1909 1949 1928 Kart: Trondheim omegn blad III. Gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk LAF61012-27 122 Kammen
Kattem Opprettet: 7/2 1977 Nedlagt: 15/4 1997 Postkontoret var den første tiden i en ominnredet leilighet i Rugdevegen 31, og er nå i Kongsgrillen, Uståsen 4. Postnummer: 7082 Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) 123 Kattem
Kyvatnet Opprettet: 1/7 1950 Nedlagt: 1/3 1971 Fra år til år: 1950 1/7 Kyvatnet brevhus II ble opprettet i Westerlunds kolonialforretning i Kyvannsv. 16. Nå heter forretningen samme sted Vivo. Styrer var Helma Westerlund. 1960 20/12 Nytt stempel av type kronet posthorn ble levert. 1965 1/1 Ny styrer: Helge Westerlund 1971 1/3 Nedlagt. Postnummer: 7044 Kart fra 1979 Stempler: (1) (2) 124 Kyvatnet
Lade Opprettet: 1/8 1960 Fra år til år: 1960 1/8 Opprettet i Gunnlaugsv. 29. Åpningstid i starten: 9-12 og 14-17. 1989 Flyttet til Østmarkv. 2 - nå har Rema butikk i samme bygning. 1989 1/11 Lade og Jarlesletta slått sammen til Lade postkontor - i Østmarkv. 2 Stempler: * (1) (2) (3) (4) (5) * * (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) Stempler med litra: I25N: Lade 7000 Trondheim Litra 1, 2 (4/8 80) I24: Lade Trondheim Litra 4, 5 (24/3 87), 8 (4/10 89) I22: Lade Trondheim Litra 1, 2, 3 (8/10 87), 6, 7 (24/11 89) I25N (13) I24 (15) I24 (17) I22 (18) I22 (21) 125 Lade
Lademoen Opprettet: 2/10 1899 Fra år til år: 1899 2/10 Underpostkontoret Trondhjem Ø (øst) ble opprettet i Innherredsvegen 31. Dette var første underpostkontor i daværende Trondheim kommune. 1917 Flytting til Innherredsvegen 52. 1930 1/1 Nytt bynavn: Nidaros Ø 1931 6/3 Tilbake til: Trondheim Ø 1938 1/2 Navn: Trondheim -Lademoen 1973 1/ 11 Navnet reduseres til Lademoen 1975 Til: Innherredsv Kart fra egen rundt 59B 1905 126
Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) (16) (17) Et pakkepostsempel Trondhjem Ø av type "vuggestempel" (se Trondhjem PP) ble utsendt 31/5 1922. (se NFT nr. 8, 1988). Avtrykkene Nidaros Ø og Trondheim Ø, samt Trondheim Lademoen fra 1938, er fra A. Langangens artikkel i NFF Varianten nr. 2, 1989. Hjelpestempel 1946 (18) 127 Lademoen
* (19) (20) (21) (22) (23) * * (24) (25) (26) (27) (28) (29) (30) (31) (32) (33) (34) * (35) (36) (37) (38) (39) Stempler med litra: I25N: Lademoen 7000 Trondheim Litra 1, 2 (4/7 80) I24: Lademoen Trondheim Litra 5, 6, 7, 8 (24/3 87) I22: Lademoen Trondheim Litra 1, 2, 3 (8/10 87) I22: Landemoen Trondheim Litra 4 Feil navn! Brukt 21/10 87 Rullestempel: Lademoen Trondheim Litra 9 (4/5 87) * I25N (40) I24 (42) I22 (46) (49) Feil: Landemoen (50) (51) 128 Lademoen
Leangen Opprettet: 1/4 1896 Navn: Leangen i Strinden (1896), Leangen i Strinda (1921), Leangen (1964) Fra år til år: 1896 1/4 Et poståpneri ble opprettet på jernbanestasjonen Leangen. Poståpnere var ansatte ved stasjonen. 1921 1/10 Etter rettskrivningsreform navneskifte til Leangen i Strinda. Mange poststeder i Norge hadde navneendring denne datoen. 1964 1/1 Navneendring til Leangen. 1974 Flyttet til Thonning Owesensgt. 29. (KBS senteret) Postnummer: 17/3 1968-1/10 1973: 7052. Fra 1/10 1973: 7000 Trondheim 1896 1974 Kart fra 1959 129
130 Leangen
Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) * (9) (10) (11) (12) 131 Leangen
Poststeder i Trondheim Stempler med litra: I25N: Leangen 7000 Trondheim I24N: Leangen 7000 Trondheim I24: Leangen Trondheim I22: Leangen Trondheim Rullestempel: Leangen Trondheim I25N (13) Litra 1, 2 (27/7 80), 3 (22/4 83) Litra 2 (6/2 85) Litra 4, 5, 6, 7 (25/3 87), 5, 6 (29/4 93) Litra 1, 2, 3 (8/10 87) Litra 8 (4/5 87) (15) I24 (21) I24 (17) I24N (16) I22 (23) (26) Leangen stasjon. Bildet er tatt 9/8 1955. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim 132 Leangen
Leinstrand Opprettet: 1/4 1956 Nedlagt: 3/3 1997 Navn: Klett (1956), Leinstrand (1966) Fra år til år: 1956 1/4 Postkontoret Klett ble opprettet i det nyoppførte forretningsbygget til Herman Segtnan - i Klettvegen 9. Der var postkontor, butikk og kafe. Forretningen ble flyttet fra Kamman. Der var brevhuset Kammen. Poståpner var Jenny Segtnan (til 1984). 1966 1/1 Navneendring til Leinstrand for å ta vare på kommunenavnet som ble borte etter kommunesammenslåingen i 1964. Postnummer: 7083 Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) Fra Adressebok for Sør Trøndelag 1956/57: 132 Leinstrand
Moholtan Opprettet: 1/12 07 Navn: Veiskillet (1907), Moholt (1914), Moholtan (1921), Moholt (1995) Fra år til år: 1907 1/12 Brevhuset Veiskillet ble opprettet i telefonsentralen i 2. etg. i forsamlingshuset Veiskillet (Jonsvannsvegen 156). Brevhuset fikk 4-ringsstempel 11. Styrer var tlf.styrer Anne Rønning. (Strinden Aktietelefonselskap) 1910 4/10 Flyttet til Åsvang skole - i det huset som nå er "gamlebygget". Det var i 2. etasje hos poståpneren lærer Jacob Moxnes. 1912 1/5 Flyttet til Kirkstua ved Moholt kirke. Styrer: Kirketjener Anton Aune. 1914 1/4 Endring til poståpneri og nytt navn: Moholt ca 1920 Flyttet sammen med poståpneren til Fokkstua - en bygning som sto der Strinda Samvirkelags nyeste bygning er. Postkontoret var i 2. etg., på kjøkkenet hos poståpneren. 1921 1/10 Navneendring til Moholtan. 1940 15/7 Flyttet til Åsvang skole. I 2. etasje hos lærer Heggdal. Et skap med mange hyller i gangen - «bank på kjøkkendøra». Ny poståpner: Signe Heggdal (datter). 1942 Flyttet til Fokkstua på nytt - nå i et eget rom i 1. etasje. Samme poståpner. 1944 1/6 Flyttet til Strinda Samvirkelag på Veiskillet (eiendommen Vegamot). Poståpner ble handelsbestyreren - Alf Rønning. Fra da av hadde Moholtan tilhold i ulike hus tilhørende Strinda Samvirkelag - sist i nybygget. 1956 1/9 Ny poståpner - nå fra Postverket (Einar Sivertsen). 1995 14/8 Moholtan ble slått sammen med Moholt studentby til det nye Moholt postkontor - i Moholtsenteret ved gården Karinelund. Postnummer: 18/3 1968-1/10 1973: 7056. Fra 1/10 1973: 7000 Trondheim. Kirkstua 1912 1995 1907 1910, 1940 ca 1920 1942 1944 Kart fra 1959 133 Moholtan
Stempler: * * (1) (2) (3) (4) (5) * * (6) (7) (8) (9) (10) Stempler med postnummer: I25N: Moholtan 7000 Trondheim Litra 1 (4/7 80), 3, 4 (15/11 86) I22N: Moholtan 7000 Trondheim Litra 2 (8/8 85) I24: Moholtan Trondheim Litra 4, 5, 6 (25/3 87) I22: Moholtan Trondheim Litra 1, 3 (8/10 87) Rullestempel: Moholtan Trondheim Litra 7 (4/5 87) I25N (11) I22N (14) I24 (16) I22 (19) (20) Åsvang skole Fra 1907 134 Moholtan
Stempler etter navneendring til Moholt: I24: Moholt Trondheim Litra 1, 2, 3, 4, 5, 6 * * I24 (21) (26) Veiskillet. Fotografi fra 1937. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim I forgrunnen fra venstre til høyre: Veiskillet forsamlingshus, Strinda Samvirkelag og Fokkstua. Postkontoret har vært alle tre steder. Bak: Vold forsøksgård. 135 Moholtan
Moholt studentby Opprettet: 16/9 1971 Nedlagt: 13/8 1995 Fra år til år: 1971 16/9 Opprettet på Moholt studentby (Bregnevegen 55) 1995 13/8 Nedlagt - slått sammen med Moholtan til Moholt postkontor i Brøsetvegen 177 (Moholtsenteret). Fra starten av var postnummeret 7000, fra 1/10 1973 ble det endret til 7035. Stempler: (1) (2) (3) * * (4) (5) (6) (7) (8) 136 Moholt studentby
Stempler med litra: I22N Moholt studentby 7035 Litra 1 (9/10 80) I25N: Moholt studentby 7035 Litra 2, 3 (8/10 80) I24: Moholt studentby Trondheim Uten litra (24/3 87), Litra 3, 4, 5 (25/3 87), 6 (11/6 87) I22: Moholt studentby Trondheim Litra 1, 2 (8/10 87) Rullestempel: Moholt studentby 7035 Litra 4 (1/12 86) Rullestempel: Moholt studentby Trondheim Litra 7 (5/5 87) I22N (9) I25N (10) I24 (12) (13) I22 (17) (19) (20) 137 Moholt studentby
Munkvoll Opprettet: 1/6 1958 Nedlagt: 1/6 1996 Poståpneriet Munkvoll har hele tiden vært i Bøckmansv. 110. I desember 1987 flyttet kontoret over i nye og større lokaler i samme hus. Etter nedleggelsen 1/6 1996 er Munkvoll hentekontor samme sted. Dette er en filial under Sverresborg. Der tar en imot pakker og brev og levere ut pakker. En benytter Munkvoll OMD og Sverresborg litra 9 (type I24) stempel. Postnummer: 18/3 1968-1/10 1973: 7045. Fra 1/10 1973: 7000 Trondheim Stempler: * (1) (2) (3) (4) (5) (6) * * * (7) (8) (9) (10) (11) (12) Stempler med litra: I25N: Munkvoll 7000 Trondheim Litra 1, 2 (16/4 80) I24: Munkvoll Trondheim Litra 3, (24/3 87), 4, 6, 7 I22: Munkvoll Trondheim Litra 1, 2 Rullestempel: Munkvoll Trondheim Litra 5 * * * I25N (13) I24 (15) I22 (20) (21) (22) (23) 138 Munkvoll
Møllenberg Opprettet: 27/3 1985 Nedlagt : 1/6 1996 Møllenberg var hele tiden i Nedre Møllenberggt. 32, på hjørnet mellom Bakkegata og Nedre Møllenberg. Stempler med litra: I22N: Møllenberg 7000 Trondheim Litra 1 (15/4 85) I25N: Møllenberg 7000 Trondheim Litra 2, 3, 4 (20/4 85) I24: Møllenberg Trondheim Litra 2, 3, 4 (25/3 87) I22: Møllenberg Trondheim Litra 1 (8/10 87) Rullestempel: Møllenberg 7000 Trondheim Litra 5 (12/11 85) Rullestempel: Møllenberg Trondheim Litra 5 (6/5 87) * * * (1) (2) (3) I22N (4) I25N (5) I24 (8) I22 (11) (12) (13) 139 Møllenberg
Nardosletta Opprettet: 1/7 1936 Fra år til år: 1936 1/7 Et poståpneri ble åpnet i butikken til Heitman Berg Tveråbak - i Valhallv. 5. 1963 Flyttet til Valhallv. 3 (Utlerv. 3 fra 1974) - i egne lokaler hos Eva Borgen, forretning for garn og trikotasje. 1982 Flyttet til en brakke i krysset Utlervegen /Hans Bauksv. Filial ble opprettet i Utlerv. 3. 1985 Til lokaler i Nardosenteret i Hans Bauksv. 1 1986 1/8 Filialen i Utlerv. 3 ble nedlagt. Postnummer: Fra 18/3 1968-1/10 1973: 7055 - etter da: 7000 Trondheim. Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) * * * (6) (7) (8) (9) (10) * (11) (12) (13) (14) 140 Nardosletta
Stempler med litra: I25N: Nardosletta 7000 Trondheim Litra 1 (4/8 80), 2, 3 (14/8 81), 4, 5, 6 (8/1 82), 9 (10/8 85) I22N: Nardosletta 7000 Trondheim Litra 7 (10/1 82), 10 (2/12 85) I24: Nardosletta Trondheim Litra 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13 (25/3 87) I22: Nardosletta Trondheim Litra 1, 2, 3, 4 (8/10 87) Rullestempel: Nardosletta 7000 Trondheim Litra 8 (3/12 81) Rullestempel: Nardosletta Trondheim Litra 14, (5/5 87), 15 (30/4 87) I25N (16) I25N (21) I22N (22) I22N (23) (37) I24 (24) I22 (33) (40) (41) (38) 141 Nardosletta
Nidarvoll Opprettet: 1/4 1905 Nedlagt: 28/10 1991 Navn: Nidarvold (1905), Nidarvoll (1921) Fra år til år: 1905 1/4 Poståpneriet Nidarvold ble opprettet med lærer Jon Evensen som poståpner. J. Evensen var førstelærer (styrer) ved Nidarvoll skole fra skolen startet i 1884 og bodde i lærerleiligheten på skolen. Postkontoret var der. Posten kom fra Trondheim med postfører til Klæbu mandag, onsdag og fredag morgen etter hurtigtogets ankomst. Tirsdag, torsdag og lørdag bare til Nidarvoll. 1907 14/5 Etter J. Evensens død i 1907 overtok sønnen Edvard O Evensen. Familien eide eiendommen Margretelyst, gnr. 74 bnr. 1 i Strinda. Postkontoret var trolig der. 1911 1/7 J. Evensens etterfølger som førstelærer ved Nidarvoll skole, Ole Tilseth, overtok som poståpner.tilseth bodde på skolen, og poståpneriet var igjen i lærerns leilighet på skolen. 1921 1/10 Navneendring til Nidarvoll. 1927 29/8 Postkontoret ble flyttet til gården Vestre Sundland (på Nidarvoll - like ved nåværende Ole Tilseths veg). Tilseth ble pensjonist og tok med seg postkontoret til sitt nye bosted. 1930 25/9 Ole Tilseth gikk av som poståpner iht. aldersgrense. Frk. Kjerstine Tilseth overtok. 1932 1/3 Reservebud Ingvar Dahl overtok - antakelig på Sundland Vestre fortsatt. 1932 17/10 Ny poståpner: Peder Engen. Han bodde på eiendommen Hjemmet - på motsatt side av vegen mot Leirfossene fra Sundland Vestre. Han ble fast ansatt i 1935. Huset ble revet i 1983. Ny veg går nå like ved der huset sto. Postkontoret var i 1. etasje. 1943 12/5 Einar Engen overtok. Han bodde også på eiendommen Hjemmet Han var skomaker og hadde fra først av kombinert skomakerverksted og postkontor i kjelleren. Vegen til postkontoret var gjennom vaskekjelleren! Han bygde i 1950 et lite hus til postkontoret ved siden av sitt eget hus. Han var poståpner til 1/4 1968. 1950 Åpningstid: 9-11.30 og 14-17.30. I 1953: 9-13 og 14-16. 1963 Flytting til Bratsbergvegen 30a - i krysset med Klæbuvegen. Der var det da post, bank og forretning (Waagø og senere Kjerringvåg) 1985 Flytting til Klæbuvegen 212 - i samme hus som S-laget. 1991 28/10 Nedlagt Postnummer: Fra 18/3 1968-1/10 1973: 7061, etterpå: 7000 Trondheim Midt på bildet: Nidarvoll skole. 142 Nidarvoll
1905, 1911 1985 1907 Bratsbergv. 30a 1932 1963 1927 Kart fra 1959 Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) * * * * (7) (8) (9) (10) (11) (12) 143 Nidarvoll
Stempler med litra: I25N: Nidarvoll 7000 Trondheim Litra 1, 2 (27/1 81) I22N: Nidarvoll 7000 Trondheim Litra 3 (16/12 80) I24: Nidarvoll Trondheim Litra 3, 4 (24/3 87) I22: Nidarvoll Trondheim Litra 1, 2 (8/10 87) Rullestempel: Nidarvoll Trondheim Litra 5 (29/5 87) I25N (13) I22N (15) I24 (16) I22 (18) (20) Klassebilde fra Nidarvoll skole 1924. Merk postskilt og postkasse på veggen. Læreren på bildet er førstelærer og poståpner Ole Tilseth. Bildet er tatt ved inngangen til Tilseths leilighet på skolen. Kopi lånt av Arvid Løhre, Skedsmokorset. 144 Nidarvoll
Nypan Opprettet: 1/4 1909 Nedlagt: 18/2 1959 Nypan postkontor var på Nypan jernbanestasjon i tidligere Leinstrand herred. Poståpnere var ansatte ved stasjonen. Stempler: (1) (2) 145 Nypan
Ommunddalen Opprettet: 1/1 1947 Nedlagt: 1/5 1967 Brevhuset Ommunddalen var på gården Bratsbergøya i Strinda ved vegen til Klæbu. Styrer var gårdbruker Peder Rossmo. Rossmo var også landpostbud, en stund også i det nærmeste området i Klæbu. Trondheimskartet 1989 Stempel: 146 Ommunddalen
Ranheim Opprettet: 1/10 1885 Fra år til år: 1885 1/10 Et poståpneri ble opprettet med lærer M. Nicolaisen som styrer. Han bygde i 1873 nytt bolighus hvor skolelokaler ble leid fram til 1903. Postkontoret var i dette huset. Nå er adressen Ranheimsvegen 192. Posten ble utlevert gjennom en luke i kortveggen mot øst - luka var malt som et vindu. 1893 I poststedfortegnelsen er navnet Ranem. Poststemplet var fortsatt Ranheim. 1906 1/7 Navnet ble igjen Ranheim 1908 15/5 Ny poståpner ble handelsmann Johan Rian - antakelig i hans butikk i Ranheimsvegen 190, nabohuset til Nicolaisens hus. 1913 15/2 I Postverkets protokoll for postkontor står det: "Fra 15/2 1913 flyttet til Birkely ca. 200 m i øst fra Ranheim jbst". Johan Rian kjøpte denne eiendommen i 1913. Birkely var der Ranheim skoles nybygg fra 1963 nå er. Senere - før 1920 - var postkontoret i butikken - i et eget rom. 1917 Åpningstider var 9-12 fm, 4-7 em, søndag 9-10 fm. 1937 1/6 Ny poståpner ble sønnen Jens Rian. Postkontoret var i samme butikk. 1968 Flyttet til Ranheimsvegen 165 - til lokaler i S-lagets gamle bygning. Postnummer: 7053 1968 1908 1885 Stempler: Trondheimskartet 1989 (1) (2) (3) (4) * (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) 147 Ranheim
Bilde fra 1890. Nicolaisens hus er nærmeste hus på høyre side. Postluka var på den kortveggen vi ser. Rians butikk nærmest. Nicolaisens hus bak. Bilde fra rundt 1900 Postkontoret var i rommet til høyre for inngangen. Kopier fra Ranheim bydelsmuseum. 148 Ranheim
Regionsykehuset i Trondheim Opprettet: 2/10 1972 Nedlagt: 4/11 1991 Navn: Sentralsykehuset i Trondheim (1972), Regionsykehuset i Trondheim (1974) Fra år til år: 1972 2/10 Sentralsykehuset i Trondheim ble opprettet som underpostkontor II. 1974 1/8 Navneendring til Regionsykehuset i Trondheim. 1991 4/11 Postkontoret ble nedlagt, og en postfilial under Elgesæter ble opprettet i stedet. Filialen benyttet stempler fra Elgesæter (I24, litra 3 og 4 og I22 litra 12). 1996 1/1 Postfilialen ble nedlagt Stempler: * * (1) (2) (3) (4) (5) * * (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) På kort tid både bytte av stempler og av navn. 149 Regionsykehuset i Trondheim
Reppegrenda Opprettet: 1/4 1939 Nedlagt: 1/10 1963 Brevhuset Reppegrenda var i Ranheim Forbruksforenings filial på Reppe (Reppevegen 72). Brevhusstyrer var forbruksbestyrer Peder Evjen. Posten ble brakt med varebil en gang om dagen fra Ranheim postkontor - sammen med andre varer til butikken. Posten lå samlet i en hylle bak disken eller på disken. Folk fant posten sin selv og visste hvilke naboer som fikk post. Stempel: Kart fra 1969: Kort fra 1944 150 Reppegrenda
Ringvål Landpoststasjon Ringvål under Heimdal ble opprettet 1/1 1979 og nedlagt 1/6 1992. Landpoststasjonen var i resepsjonen på Ringvål sykeheim. Stempel:._-,--_... _.".. ;.;.<i.~;;;., :~.:,.;:
Risvollan Opprettet: 23/3 1972 Postkontoret Risvollan var først i en leilighet i Utlertunet 7a. Fra 1973 har det vært i Risvollansenteret - Ingeborg Aasv. 2 Stempler: * * (1) (2) (3) * * (4) (5) (6) (7) (8) Stempler med litra: I22N: Risvollan 7000 Trondheim Litra 1 (17/7 80) I25N: Risvollan 7000 Trondheim Litra 2 (31/10 85) I24: Risvollan Trondheim Litra 4, 5, 6 (24/3 87) I22: Risvollan Trondheim Litra 1, 2, 3 (8/10 87) I22N (9) I25N (10) I24 (11) I22 (14) (17) 152 Risvollan
Romolslia Opprettet: 1/2 1974 Romolslia postkontor har hele tiden vært i Innbrektsflata 1. Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) 153 Romolslia
Rosenborg Opprettet: 1/2 1938 Nedlagt: 1/6 1997 Navn: Trondheim - Rosenborg (1938), Rosenborg (1973) Fra år til år: 1938 1/2 Et underpostkontor ble opprettet i Henrik Mathiesensv. 5. Poståpner var Margit Magnussen (til 1/1 1967). Postkontoret var i hennes leilighet, i den ene stuen, bak en luke i døra fra entreen. Åpningstid: 9-18 hverdager. 1964 Flyttet til Aasmund Vinjes gt. 2. (Bakklandets aldersheim) 1969 12/5 Flytting til Asbjørnsens gt. 3 - på motsatt side av gata for Henrik Mathiesensv. 5. Kart fra 1959: 1964 1938 1969 Henrik Mathiesensv. 5. Bildet er fra før postskiltet kom på huset på veggen bak treet. Postkontoret var i 1. etasje, i leiligheten til høyre for inngangen. Foto lånt av Leif Bartnes, Trondheim. 154 Rosenborg
Stempler: (1) (2) (3) (4) * (5) (6) (7) * * (8) (9) (10) (11) (12) Avtrykkene fra 1938 er fra A. Langangens artikkel i NFF Varianten nr. 2, 1989 Stempler med litra: I25N: Rosenborg 7000 Trondheim Litra 1, 2 (22/5 79) I24: Rosenborg Trondheim Litra 3, 4 (24/3 87) I22: Rosenborg Trondheim Litra 1, 2 (8/10 87) Rullestempel: Rosenborg Trondheim Litra 5 (29/5 87) I25N (13) I24 (15) I22 (17) (19) 155 Rosenborg
Rydningen Opprettet: 1/11 1973 Nedlagt: 28/10 1991 Postkontoret Rydningen var i Sverre Svendsensv. 38 i området Olderdalen på Ranheim. Stempler: * (1) (2) (3) (4) Trondheimskartet 1989 156 Rydningen
Saupstad Opprettet: 25/10 1971 Fra år til år: 1971 25/10 Saupstad poståpneri ble opprettet i Kolstadflata 17a 1977 Flyttet til Saupstadsenteret - Saupstadringen 7. 1994 Flyttet til Trondosbygget like ved. Stempler: * * (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Stempler med litra: I25N: Saupstad 7078 Litra 1 (12/1 84) I24: Saupstad 7078 Litra 1, 2, 3, 4 (4/10 91) Rullestempel: Saupstad 7078 Litra 2 * I25N (8) I24 (9) (13) 157 Saupstad
Selsbakk Opprettet: 1/4 1907 Nedlagt: 1/1 1996 Navn: Selsbaks station (1907), Selsbaks stasjon (1918), Selsbakk stasjon (1921), Selsbakk (1965) Fra år til år: 1907 1/4 Et poståpneri ble opprettet på Selsbakk stasjon. Første poståpner var stasjonsekspeditør Hj. Hansen. 1918 2/2 Offisielt navn: Selsbaks stasjon. Ikke nytt stempel. 1921 1/10 Navneendring til Selsbakk stasjon. 1965 1/3 Navneendring til Selsbakk 1974 Flyttet fra jernbanestasjonen til Gammel-lina 31 1996 1/1 Nedlagt. Postnummer: Fra 18/3 1968-1/10 1973: 7040, så: 7000 Trondheim. Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) 158 Selsbakk
Sentralstasjonen Opprettet: 27/9 1995 Nedlagt : 15/6 1996 Postfilial Sentralstasjonen var i nybygget på Trondheim Sentralstasjon. Stempler med litra: I22: Sentralstasjonen Trondheim Litra 1 I24: Sentralstasjonen Trondheim Litra 2 (1) (2) (3) Særstempel ved åpningen av ny Sentralstasjon. 159 Sentralstasjonen
Singsaker Opprettet: 1/2 1938. Nedlagt: 4/11 1991 Navn: Trondheim - Singsaker (1938), Singsaker (1973). Fra år til år: 1938 1/2 Underpostkontoret Trondheim - Singsaker ble opprettet i Øvre Alle 1 i butikken til Rolf Halvorsen, Frukt og Tobakk - i det lave forretningsbygget ved krysset mellom Jonsvannsveien og Eidsvollsgt, nåværende Eidsvollsgt 30. Inngangen var fra Jonsvannsveien. Åpningstiden var fra 9-18 på hverdager. Halvorsen var poståpner til 1/9 1959. Da flyttet poståpneriet til motsatt side av samme bygning med poståpner fra Postverket. Inngang var da fra Eidsvollsgt. 1967 Flytting over gaten til Bergsbakken 1. 1973 1/11 Navneendring til Singsaker. 1991 4/11 Nedlagt Kart fra 1959 1938 1967 Kort fra 1930 årene. 160 Singsaker
Stempler: * (1) (2) (3) (4) (5) * (6) (7) (8) (9) * * (10) (11) (12) Avtrykket fra 1938 er fra A. Langangens artikkel i NFF Varianten nr. 2, 1989 Stempler med litra: I25N: Singsaker 7000 Trondheim Litra 1, 2 (19/10 79) I24: Singsaker Trondheim Litra 4, 5 (24/3 87) I22: Singsaker Trondheim Litra 1, 2, 3 (8/10 87) Rullestempel: Singsaker Trondheim Litra 6 (26/4 87) I25N (13) I24 (15) I22 (17) Sinssaker (20) Tekst i stemplet: Sinssaker Feillaget stempel? Bilde fra NFF Varianten 161 Singsaker
Sjetnemarka Opprettet: 16/7 1969 Nedlagt: 3/3 1997 Navn: Sjetnhaugan (1969), Sjetnemarka (1988) Fra år til år: 1969 16/7 Poståpneriet Sjetnhaugan ble opprettet i Parallellen 23 i Sjetnemarka. 1988 1/3 Navneendring til Sjetnemarka. Postnummer: 7081 Stempler: * * * (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) 162 Sjetnemarka
Sluppen Opprettet: 1/1 1994 Sluppen postkontor er postkontoret ved Postterminalen på Sluppen. Det har vært et postkontor på Postterminalen siden mai 1987. Før 1/1 1994 var det under Trondheim postkontor, først under brevavdelingen, ekspedisjonstjenesten, senere under ekspedisjons- og toldavdelingen, Postterminalen. Postnummeret var 7007. Det ble brukt ulike Trondheim stempler. Sluppen postkontor har postnummer 7003. Pirsenteret postfilial, åpnet 25/4 1994, benytter Sluppen stempel. Høsten 1996 brukes litra 25. Stempler med litra: I22: Sluppen Trondheim Litra 1-12 I24: Sluppen Trondheim Litra 13-26 Rullestempel: Sluppen Trondheim Litra 27 * * * * I22 I24 (3) (16) (25) (27) 163 Sluppen
Spongdal Opprettet: 15/8 1859 Nedlagt: 3/3 1997 Navn: Bynæsset (1859), Byneset, Spongdal (1930) Fra år til år: 1859 15/8 Poståpneriet Bynæsset ble opprettet på gården Kåret-Mule ca. 1 km fra Spongdal. Poståpner var Lensmann K. Haugan. Dette var første postkontor utenom Trondheim by i nåværende Trondheim kommune. 1889 1/7 Bipost mellom Bynæsset og Trondhjem ble utvidet fra 1 til 2 ganger ukentlig. 1889 I poststedfortegnelsen hadde poststedet navnet Byneset. 1897 16/8 Karen Haugan ble konstituert poståpner. 1903 1/7 Flytting til gården Mule-Myran som ligger på et sted som heter Dragjen like ved Spongdal. Poståpner ble gårdbruker Jon Sivertsen Lykken. Postkontoret var i et kammers med inngang fra gangen. Bare de som skulle kvittere slapp inn dit. De som skulle hente brev og aviser, sto utenfor og ventet og fikk sitt gjennom vinduet. 1930 1/7 Navneendring til Spongdal 1939 1/7 Ny poståpner Karen Finserås 1977 Flytting til Byneset Samvirkelags nybygg på Spongdal (nå Prix) Postnummer: 7074 Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) Kort fra 1913. Stempel: Bynæsset Porto: 1 øre. Til adresse på Byneset 164 Spongdal
Stavset Opprettet: 1/9 1988 Nedlagt: 1/9 1996 Stavset postkontor var i Enromv. 2. Stempler: (1) (2) (3) 165 Stavset
Steinshylla Opprettet: 1/10 1921 Nedlagt: 1/7 1971 Fra år til år: 1921 1/10 Brevhuset Steinshylla ble opprettet i Byneset Samvirkelag like ovenfor Steinshylla ved hovedvegen til Byneset kirke. Navnet Steinshylla ble kjent og mye brukt på grunn av at det ved sjøen nedenfor kirken ble bygd kaianlegg med båtforbindelse til byen og til Stene meieri (som ble nedlagt i 1923). Første styrer var Handelsbestyrer Halvdan Høyem. Brevhuset fikk 4-ringstempel 848. 1935 /12 Stempel av type kronet posthorn ble levert. 1971 1/7 Brevhuset ble nedlagt. Postnummer: 7075 Stempler: (1) (2) 166 Steinshylla
Strindheim Opprettet: 1/7 1953 Nedlagt: 16/12 1991 Fra år til år: 1953 1/7 Strindheim poståpneri ble opprettet i butikken til Olaf Selvli i Brøsetvegen 26. 1956 16/3 Flyttet til Dalkantvegen 6 i privatboligen til poståpner Willy Hergren. Hergren var poståpner til 1977. 1966 11/7 Flyttet til Tessems veg 2 - i bygningen til Persaunet Matsenter, nå Rimi. 1991 16/12 Nedlagt. Postnummer: 18/3 1968-1/10 1973: 7054. Fra 1/10 1973: 7000 Trondheim Kart fra 1959: 1966 1956 1953 Bilde tatt 31/8 1951. Strindheim hageby i venstre halvdel av bildet. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim 167 Strindheim
Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) * * (6) (7) (8) (9) (10) * (11) (12) (13) (14) (15) Stempler med litra: I25N: Strindheim 7000 Trondheim Litra 1 (4/7 80) I24: Strindheim Trondheim Litra 3, 4 (24/3 87), 6 (23/11 87) I22: Strindheim Trondheim Litra 1, 2 (8/10 87) Rullestempel: Strindheim Trondheim Litra 5 (6/5 87) I25N (16) I24 (17) I22 (20) (22) 168 Strindheim
Sverresborg Opprettet: 14/11 1962 Navn: Trondheim-Sverresborg (1962), Sverresborg (1973) Fra år til år: 1962 14/11 Postkontoret ble opprettet i Byåsen butikksenter. 1973 1/11 Navneendring til Sverresborg. Stempler: * * (1) (2) (3) (4) (5) * * (6) (7) (8) (9) (10) Stempler med litra: I25N: Sverresborg 7000 Trondheim Litra 2 (1/2 80), 3 (4/7 80), 4 (25/5 84) I24: Sverresborg Trondheim Litra 4 (24/3 87), 5, 6 (25/3 87), 8 (18/9 87), 9 (2/2 94) I22: Sverresborg Trondheim Litra 1, 2, 3 (8/10 87) Rullestempel: Sverresborg 7000 Trondheim Litra 1 (27/8 79) Rullestempel: Sverresborg Trondheim Litra 7 (26/4 87) I25N (10) I24 (13) I24 (17) I22 (18) (21) (22) 169 Sverresborg
Tempe Opprettet: 5/10 1970 Nedlagt: 1/9 1997 Fra år til år: 1970 5/10 Opprettet i Holtermansv. 45 1987 Flyttet til MAX-bygget i Tempev. 22. Stempler: * * (1) (2) (3) (4) * (5) (6) (7) Stempler med litra: I25N: Tempe 7000 Trondheim Litra 1, (29/3 79) 2, (22/3 83) 3, 4 (6/1 84) I24: Tempe Trondheim Litra 2, 3, 4, 5 (25/3 87) I22: Tempe Trondheim Litra 1 (8/10 87) Rullestempel: Tempe Trondheim Litra 6 (30/4 87) I25N (8) I24 (12) I22 (16) (17) 170 Tempe
Tiller Opprettet: 23/10 1980 Fra år til år: 1980 23/10 Opprettet i en brakke i Tonstadgrenda 145. 1983 Flyttet til Torvmyra 2 1987 25/9 Flyttet til lokaler i City Syd, Østre Rosten 28. I Torvmyra 2 ble det postfilial. 1988 24/12 Postfilialen ble nedlagt. Postnummer: 7075 Stempler med litra: I22N: Tiller 7075 Litra 1, 4 (9/10 80) I25N: Tiller 7075 Litra 2, 3, (15/10 80) 5 (22/3 83), 6 (10/1 86) I24N: Tiller 7075 Litra 7, 8, 9, 10, 11, 12 (13/3 87) I22N: Tiller 7075 Litra 13, 14, 15, 16 (9/10 87) Rullestempel: Tiller 7075 Litra 6 (5/3 85), 17 (4/3 87) Filialen brukte stemplene I22N, litra 4 og I24, litra 11. I22N (1) I25N (3) I25N (6) I24 (7) I22 (13) (17) (18) 171 Tiller
Trolla Opprettet: 1/1 1942 Nedlagt:1/1 1996 Fra år til år: 1942 1/1 Brevhuset Trolla ble opprettet. Brevhuset ble annonsert i sirkulære den 23/1. Styrer var husmor Inga Stendahl. Det var i samme hus som butikken (S-laget), ved Bynesvegen. I 1950 årene var det en glugge i gangen en banket på. 1958 1/7 Brevhuset ble nedlagt. 1958 1/9 Et underpostkontor II ble opprettet med personale fra Postverket. 1996 1/1 Nedlagt. Postnummer: Fra 18/3 1968-1/4 1987: 7042. Senere: 7069 Stempler: (1) (2) (3) (4) (5) (6) 172 Trolla
Trondheim - NTH Opprettet: 28/9 1964 Navn: Trondheim - NTH (1964), Gløshaugen (1996) Fra år til år: 1964 28/9 Opprettet i Hovedbygget på NTH. Postkontor for NTH (Norges Tekniske Høgskole). 1975 1/9 Filial ble opprettet i Sentralbygg 1. 1991 4/11 Ble postkontor for deler av området til Singsaker postkontor da Singsaker ble nedlagt. 1996 1/5 Navneendring til Gløshaugen. NTNU (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet) ble opprettet fra 1/1 1996 og NTH opphørte som institusjon. Postnummer: Fra 18/3 1968-1/4 1987: 7034, etterpå: 7002 Trondheim. * (1) (2) (3) (4) (5) * * * (6) (7) (8) (9) * * (10) (11) (12) (13) 173 Trondheim - NTH
Stempler med litra: I22N: Trondheim NTH 7034 Litra 1 (17/7 80) I22N: Trondheim - NTH 7034 Litra 3 (6/12 82) I25N: Trondheim N.T.H. 7034 Litra 2 (8/10 80) I25N: Trondheim - NTH 7034 Litra 4, 5, 6, 7, 8 (22/3 83) I24: Trondheim NTH Trondheim Litra 2, 4, 5 (5/2 92), 6, 7 (28/2 92), 8 (27/2 92), Stemplene med litra 3 (I22N), 6, 7 og 8 (I24) ble brukt ved filialen. I22N (14) I22N (15) I25N (16) I25N (17) I24 (25) Stempler etter navneendring til Gløshaugen: I25: Gløshaugen Trondheim Litra 1 I24: Gløshaugen Trondheim Litra 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 Litra 5, 6, 7 og 8 benyttes ved filialen. * * * I25 (28) I24 (29) I24 (35) 174 Trondheim - NTH
Trondheim sentrum Opprettet: 1/1 1994 Trondheim sentrum postkontor er tidligere Trondheim hovedpostkontor i Dronningensgt. 10. Kontoret har postnummer 7001. Stempler med litra: I24N: Trondheim sentrum 7001 Litra 1-16 I24N: Trondheim sentrum Omd 7001 Litra 1, 3 I25N: Trondheim sentrum Omd 7001 Litra 2 * * * * (2) (13) (17) (18) 175 Trondheim sentrum
Ugla Opprettet: 1/4 1916 Navn: Byaasen (1916), Byåsen (1918), Ugla (1921) Fra år til år: 1916 1/4 Byaasen postkontor ble opprettet i våningshuset på gården Kystadmyr, gnr. 104, br. 7 i Strinda. Eier og poståpner var Nils Thomas Wigen. På gården var telefonsentral - Uglen sentral under Gauldal Telefonsamlag. Sentralen var i virksomhet til 1948. 1918 2/2 Rettskrivingsreformen i 1917 førte til navneendring til Byåsen. 1921 16/3 Sønnen Anders Wigen overtok som poståpner. 1922 1/1 Nytt navn: Ugla. 1926 Anders Wigen startet butikk, den var også i våningshuset. I 1929 bygde han nytt forretnings- og boligbygg opp mot hovedvegen over Byåsen. Senere gateadresse: Odd Husbysv. 8 1942 11/5 Søsteren Anna Wigen overtok som poståpner. 1948 1/6 Nils Tomas Wigen, Anna Wigens brorsønn, overtok. 1966 1/7 Ny poståpner fra Postverket, Johanne Brodal. Tre generasjoner fra samme slekt hadde da vært poståpnere i over 50 år! 1984 Flyttet til Dalgårdstien 11. Postnummer: 18/3 1968-1/11 1973: 7043, etterpå: 7000 Trondheim 1916 1984 Trondheimskartet 1989 176 Ugla
Stempler: (1) (2) (3) (4) * (5) (6) (7) (8) Stempler med litra: I25N: Ugla 7000 Trondheim Litra 2 (4/7 80), 3 (12/5 84), 4 (18/10 86) I24: Ugla Trondheim Litra 3, 4, 5 (25/3 87) I22: Ugla Trondheim Litra 1, 2 (8/10 87) Rullestempel: Ugla 7000 Trondheim Litra 7 (1/3 80) Rullestempel: Ugla Trondheim Litra 6 (30/4 87) I25N (9) (11) I24 (12) I22 (15) (17) (18) 177 Ugla
Valentinlyst Opprettet: 19/6 1975 Valentinlyst postkontor har hele tiden hatt lokaler i butikksenteret i Olav Magnussonsv. 9 Stempler: * (1) (2) Stempler med litra: I25N: Valentinlyst 7000 Trondheim Litra 1, 2, 3 (4/8 80) I24: Valentinlyst Trondheim Litra 2, 3, 4 (25/3 87), 5, 6 (20/5 92) I22: Valentinlyst Trondheim Litra 1 (8/10 87) (3) (6) (11) (10) 178 Valentinlyst
Åsbygda Opprettet : 1/5 1885 Nedlagt: 17/10 1971 Navn: Berg meieri (1885), Åsbygda (1933) Fra år til år: 1895 1/5 Brevhus ble opprettet på Berg meieri. Berg meieri lå like ved hovedveien, 5 km fra Bodsberg mot Spongdal. Det var opprettet i 1883. Et meieri var naturlig sted for et poststed - dit dro bøndene. Brevhuset fikk 4-ringsstempel 191. Brevhusstyrer var meieribestyrer Kr. Forfang. I 1896 overtok meieribestyrer I. M. Schefloe 1933 12/12 Navneendring til Åsbygda ble annonsert i Postverkets sirkulære. 1935 /12 Stempel av type kronet posthorn ble levert. 1938 Meieriet ble nedlagt. Stedet ble kjøpt av Byneset samvirkelag som opprettet butikkfilial der. Det var butikk der til 1976 - brevhus til 1971. Postnummer: 7072 Stempler: (1) (2) 179 Åsbygda
Litt lokal posthistorie Fra NFF-Varianten nr.4, 1983. Katalog for utstillingen Trondheim 83 (litt forstørret): 180 Litt lokal posthistorie
181 Litt lokal posthistorie
182 Litt lokal posthistorie
183 Litt lokal posthistorie
184 Litt lokal posthistorie
185 Litt lokal posthistorie
Fra Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr. 5, 1990 Trondheim Posthus 186 Trondheim Posthus
187 Trondheim Posthus
188 Trondheim Posthus
189 Trondheim Posthus
190 Trondheim Posthus