STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTERING 11 I 1. NOVEMBER 1970 I I [ 1 1640 OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO



Like dokumenter
STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGIELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGIELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING I. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG HOUGMENG 1. NOVEMBER MHOS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r r 1 NOVEMBER J SANDNES STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG - BOLIGTELLING 1. NOVEMBER TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BOLIGTELLING. o o. ii1. NOVEMBER UTSIRA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

I FOLKE- OG BOLIGTERING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ÅLEN STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. i i. i 1I 1. NOVEMBER ÅLESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER MOLDE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

Transkript:

, STATISTISKE KOMMUNEHEFTER r I I f I I I 80 70 60 50 40 30 20 0 $ [ FORE OG BOLIGTERING. NOVEMBER 970 640 OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLNG. NOVEMBER 970 640 RØROS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 973

FORORD Den forste statistikken utarbeidd pa grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk SentralbyrA Pram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 972 til siste halvdel av 973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er aysluttet nar kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene forelopige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes a bli utgitt i 974. Disse publikasjonene vil ogsa inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. pa grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere storre spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vmrt ByrAets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk SentralbyrA, Oslo, 2. mai 972 Patter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner 7. Omfanget av Folke og boligtelling 970 7 2. Definisjon av personkjennemerker 7 3. Definisjon av familie og husholdningstype 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker 5. Inndelingen i tellingskretser 3 6. Merknader til tabell 4 Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 80970 6 2. Folkemengden etter kjonn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og flaring 6 3. Personer 6 Sr og over etter yrkesaktivitet, kjonn og alder 6 4. Personer 6 Ar og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjonn og naring/yrkesomrade 7 5. Personer 669 ar etter yrkesaktivitet, kjonn og hoyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 Ar og over etter kjonn og arbeids/skole/studiested pr.. november 970 9 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 Personer 6 Ar og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjonn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype r 20 0. Bebodde boliger etter hustype og byggear, og hus, rom og bosatte etter husets byggear 20. Bebodde boliger etter hustype og tallet pa rom, og bosatte etter tallet pa rom i boligen. 20 2. Bebodde boliger, ram og bosatte etter boligtetthet 2 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 2 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet boligen 2 5. Folkemengden etter alder, kjonn og tellingskrets 22 6. Personer 6 gr og over etter viktigste kilde til livsopphold, nmring, kjonn og krets 23 7. Hovedtall for bus og bebodde bnliger i de enkelte tellingskretser 24 Vedlegg a. Kretsfortegnelse 25 b. Inndelingen i sogn pr.. november 970 25 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 25 2. Kartskisse over kretsinndelingen 27 3. Oversiktskart over tettbygd krets 29 Standardtegn Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjores Null 640

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (ogsa utenlandske statsborgere) som ifolge Forskrifter av 20. januar 970 om ordningen og foringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge pa tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedevmrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem pg grunn av studier), omfattes sgledes ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hotelier o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I aysnitt 2 er det gjort nmrmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i aysnitt 4 for hus og boligbegrepet. 2. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER War ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet a ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifolge forskriftene om ordningen og foringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin dognhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Skal registreres som bosatt i Gift person som p.g.a. arbeid, studier, av Ektefellenes felles bolig tjening av verneplikt e.. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som p.g.a. ferie, besok hos kjente, forretningsreise e.l. er fravmrende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt pa sykehus eller anbrakt pa arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (PA grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig pit tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen ogsa mattet to med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de silt hadde fast bosted.

8 I det folgende er begrepet "Bosatt" brukt i same betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedevmrende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 970 (970 minus fodselsar), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder pa tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og for gifte. Som for gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger p& heltid av minst 5 maneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varig heten av den forutdanning som kreves) regnet som hoyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas a vmre av storst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens hoyeste byras HandbOker, nr. 28). I tellingen er det imidlertid foretatt gymnasniva (samlet utdanningsvarighet 02 AO:. Utdanning p& gymnasniva I (0 AO 2. Utdanning pa gymnasniva II ( AO 3. Utdanning pa gymnasniva III (2 AO utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk SentralfOlgende tredeling av standardens Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig i tellingen gruppert sammen med 9grig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasniva i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av Minn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. gardsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 Ar og over som utforte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969 3. oktober 970, ogs& personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet pa enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kizde tiz livsopphold Personer 6 Ar og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 2 manedene for tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er saledes ikke den ene ektefellen regnet som forsorget eller A ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lan m.v. er ogs& regnet foder&d, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pens ijonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre inn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsorget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 ar og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lan m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 6 ar og personer 6 ar og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert pa "Husarbeid i hjemmet, forsorget". HusmOdre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 ar og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell 2 er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/nmring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i aysnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter folgende prioritetsrekkefolge:. Mannlig ektefelle/far 2. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sonn, nest eldste sonn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhorte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell 2 gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. never, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i lopet av de siste 2 maneder for tellingstidspunktet, gikk pa skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969 3. oktober 970 og omfatter tid som er gatt med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er saledes ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en maneds sykefravmr, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet a ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter naring, yrke og yrkesstatus Personer 6 ar og over med yrkesaktivitet er gruppert pa nmring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste 2 maneder for tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert pa det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i 2manedersperioden. Naring Nmringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven ay.standard for nmringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyras HandbOker, nr. 9). Denne standarden er i sansvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabeildelen, er ment nmringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet nmringene sjotransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende nmringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med nmringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, reusing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965) som i prinsippet folger 958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkeestatus I tellingen er det brukt folgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt 2. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift Personer (ogsg medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. Ordsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet pa henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjor folgelig tallet pg familiemedlemmer uten fast lonn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 970 bgde hadde inntekt av eget arbeid og som gikk pa skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foreggende 2 mgnedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjos eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst in av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet g ha egen bolig. For Ovrig er bare boliginnehaveren eller in av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet g ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under aysnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene pa familie oghusholdningstyperefererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til en og samme familie er regnet: I. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner sgledes hver for seg egen familie (familie med in person). I familier med ektepar er ogsg tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, gar det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.., aldri er gruppert under samme familie. Videre gar det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Nar f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som smrskilt familie. Hushoidningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet pa familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjemog losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militmrt personell som var bosatt i militmrforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort folgende to unntak: I. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som smrskilt hus. 2. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under aysnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for gn person eller for flere personer med fellesskap i kost pg losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten a matte ga gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter folgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e..) og som er bygd tilknytning til en bolig, er regnet som smrskilt bolig bare nat. hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten. 2. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som smrskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, ogs& i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjokken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militmrforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som smrskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til an og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem ogpleiehjemeller av losjerende i pensjonater, hotelier o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er saledes regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militmrforlegninger.

2 Som nevnt under aysnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse pa disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall pa privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene pa boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall pa rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom pa 6 m 2 eller mer som kan nyttes aret rundt. Bortsett fra i tabell, er ogsa kjokken pa 6 m 2 eller mer inkludert. Entrg, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i nmringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene pa bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og saledes ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Rustype Som vaningshus i tilknytning til gardsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gardbrukeren seiv, forpakter eller karfolk var bosatt, men ikke hus for gardsarbeidere og hus pa nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halt' meters avstand til nmrmeste hus (unntatt garasje oil.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er ogsa regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik storrelse) og hvor den ene leiligheten Jigger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet smahus" omfatter hus med inntil 2i etasjer (ekskl. underetasje), unntatt vaningshus i tilknytning til gardsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er ogsl gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 Ar eller mindre (inkl. campingvogner, bater, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i forste etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedevmrende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre aysnitt, gar det fram at oppgaver over tall pa boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggedr Som byggear er for det enkelte hus regnet det Ar da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggear. WC, bad Boliger med eget we/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til A nytte, uten hensyn til om wc/badligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. boliginnehavere. Etter/Zeierforhold Personer med raderett over boligen som de er bosatt i ( eier, leier den eel.), er regnet som

3 Boliginnehavere (f.eks. medlernmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, ogsa i de tilfelle det er betalt innskott som er hoyere enn palydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for a leie boligen, men ikke leieboere son bare har betalt forskott pa husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som karbolig, er regnet som leieboerp. En boliginnehaver er regnet a disponere boligen som tjenestebolig nar den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold pa vilkar av at boligen in fraflyttes nar tjenesteforholdet opph rer, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstal Boliger pr. hus er lik tallet pa privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedevmrende) dividert med tallet pa hus som er med i tellingen. Bebodde bolier pr. hus er lik tallet pa privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet pa hus som er med i tellingen. Rom pr. boli er lik tallet pa rom (inkl. kjokken pa 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet pa disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa rom (inkl. kjokken pa 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For omrader som i 960 tilhorte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byraet og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. FOlgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bor ware west mulig ensartet nar det gjelder kommunikasjonsforhold, nmringsstruktur og befolkningsutvikling. 2. Kretsgrenser ma ikke skjmre sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal besta enten bare av ett tettbygd strok, del av tettbygd strok eller av spredtbygd strok. Som tettbygd strok regnes omrader med minst 200 bosatte pa tellingstidspunktet og hvor aystanden mellow bollghusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde stroket dersom hussamlingen naturlig horer sammen med tettbebyggelsen. Andre omrader er regnet som spredtbygde strok og er delt videre opp i tellingskretser. I 970tellingen er det for omrader som i 960 tilhorte herredskommune, bare foretatt folgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Nar regulering av kommune eller sognegrenser forte til at en 960krets falt inn under mer ann en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjmrer kommune eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strok (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strokene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av omrader som i 960 tilhorte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samrad med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse omradene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjmrer kommune eller sognegrenser og at en krets bestar enten bare av tettbygd strok eller bare av spredtbygd strok (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strok i omrader som i 960 tilhorte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. ByomrAder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg 2 en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg 3 et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som innar i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte pa, a gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. I 925 ble Roros herred delt i fire herreder ROros, Roros landsogn, Brekken og Glamos. Mellon tellingen i 960 og tellingen i 970 er disse fire herredene slatt sammen til ett herred igjen under navnet Roros. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 970 tellingen tilhorte i 960. 640

5 TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80970 AR FOLKE MENGDE AR FOLKE MENGDE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.. 2 959 835 3 052 865 85 2 632 845 3 447 875 825 2 758 855.. 3 550 890.. 3 55 900 4 54 930.... 3 564 90.. 5 06 946.... 4 058 920 5 53 950.. 5 066 960.. 5 5 5 394 970.. 5 7 5 328 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 4 TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJONN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NkRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG WRING I ALT MENN KVIN NER IKKEINNTEKTSTAKERE INN TEKTS TAKERE I ALT HUS MODRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 624 6 AR AR 2 I ALT 5 7 575 2 596 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT... 4 06 2 53 953 JOROBRUK OG SKOGBRUK M.V.... 778 424 354 FISKE M.V. OG HVALFANGST... INDUSTRI M.V 257 735 522 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 359 22 38 VAREHANDEL 456 20 246 SAMFERDSEL 44 28 96 TJENESTEYTENDE NARINGER 84 344 497 UOPPGITT NARING PENSJON, TRYGD 929 354 575 FORMUE, LAN M.V 66 43 23 STIPEND M.V 6 5 UOPPGITT 54 4 40 '2 857 2 34 83 483 75 256 98 2 25 75 374 28 "22 40 368 39 229 92 30 535 722 254 468 386 74 46 23 85 28 7 238 28 7 47 4 28 79 235 89 46 24 2 472 369 3 256 20 5 804 25 73 52 20 24 57 9 3 6 6 5 54 4 50 20 TABELL 3. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJONN OG ALDER MF.ED YRKESAKTIVITET KJONN OG ALDER UTEN ARBEIDSTID I TIMER YRKES I ALT AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 500 UOPP 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 3 996 603 2 393 8 229 242 904 565 69 292 68 24 50 8 55 36 2024 358 94 264 5 30 2 208 44 2559 2 27 53 596 8 04 48 336 42 6066 498 205 293 3 30 33 227 87 6769 67 06 6 6 7 48 40 70 OG OVER 554 499 55 9 5 30 6 MENN I ALT 958 420 538 5 63 70 400 229 69 36 73 63 24 8 3 7 2024 84 3 53 4 9 29 8 2559 06 3 030 3 3 29 985 92 6066 237 27 20 6 6 87 59 6769 82 37 45 4 4 36 70 OG OVER 258 22 37 2 8 27 5 KVINNER I ALT 2 038 83 855 3 66 72 504 336 69 I ALT 56 95 6 26 0 24 9 AV DISSE: GIFTE 5 4 3 2 2024 I ALT 74 63 4 6 2 79 63 AV DISSE: GIFTE 78 4 37 3 6 5 23 8 2559 I ALT 066 500 566 5 9 9 35 22 AV DISSE: GIFTE 883 45 432 5 87 06 234 32 6066 26 78 83 2 24 7 40 28 6769 85 69 6 2 7 7 4 70 OG OVER 296 278 8 7 7 3 640

7 TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJONN OG NIRING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NERING/YRKESOMRADE I ALT SELV AN STEN SATTE DIGE MENN KVIN NER 00999 I ALT MENN KVIN NER I 000 OG MER ALT MENN KVIN NER I ALT 2 375 653 436 533 842 47 33 338 904 400 504 NIRING JOROBRUK 539 23 265 327 22 46 2 25 393 306 87 SKOGBRUK M.V 2 9 3 4 8 : FISKE M.V., HVALFANGST BERGVERKSDRIFT M.V. 08 07 05 3 5 4 93 9 2 INDUSTRI 44 408 27 373 68 48 20 28 393 353 40 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS. 57 04 53 56 26. 3 : : KRAFT, VANNFORS. M.V. 38 38 35 3 4. : 34 : VAREHANDEL 30 260 3 39 7 83 5 68 227 24 03 FINANSINSTITUSJONER 26 26 4 2 5 4 2 3 8 EIENOOMSDRIFT SJOTRANSPORT 20 20 20 2 2 8 8 ANNEN SAMFERDSEL 66 40 25 27 39 9 4 5 57 23 34 OFF. ADM. OG FORSVAR 00 00 82 8 0 4 6 90 78 2 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 257 246 0 47 63 8 45 94 92 02 LONT HUSARBEID 24 24 24 3 3 ANNEN TJENESTEYTING 76 47 20 33 43 45 3 42 3 30 0 UOPPGITT. YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT 99 88 94 05 47 3 34 52 8 7 TEKNISK ARBEID 7 7 7 u 7 7 MEDISINSK ARBEID 0 5 5 9 9 SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID 62 62 6 22 40 PEDAGOGISK ARBEID 76 74 2 44 32 7 6 59 38 2 ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT 49 39 0 46 3 48 45 3 OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID 8 8 8 8 8 BEDR. OG ORG.LEDELSE 4 3 0 38 3 40 37 3 KONTORARBEID 30 27 58 72 9 9 58 53 I ALT HANDELSARBEID 227 82 25 89 38 62 5 65 78 87 GROSSISTER OG DETALJISTER 23 23 7 6 2 2 6 5 HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID..... 4 3 4 4 4 HANDELSARB. FRA KONT. OG DETALJNANDELSARB. 99 78 67 32 60 0 50 39 57 82 JOROBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID 553 34 268 340 23 5. 25 26 402 35 87 GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEIO M.M 62 6 6 0 : 52 : TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT 7 44 26 42 29 8 3 60 34 ' 26 VEGTRAFIKKARBEID 72 45 26 69 3 0 7 3 62 62 POST OG TELEKOM.ARB. 32 32 6 26 32 6 26 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT 639 559 78 605 34 7 57 4 568 548 20 JERN OG MET.VAREARB 5 08 7 3 2 6 09 : ELEKTROARBEID 48 47 48 4 4 44 44 TREARBEID 96 7 25 95 24 : 72 : WRINGSMIDDELARBEID. 37 29 7 33 4 3 2 34 32? KJEMISK PROSESSAR REID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID 33 33 32 5 : 28 :.' SERVICEARBEID I ALT 305 279 7 58 247 98 8 90 207 50 57 SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID 9 9 6 3 2 7 5 2 HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID 94 80 8 8 76 25 6 9 69 2 57 VAKTMESTER OG RENGJORINGSARBEID 5 4 6 99 53 53 62 6 46 MILITIRT ARBEID 39 39 39 38 38 UOPPGITT BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 640

8 TABELL 5. PERSONER 669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJONN OG HOYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 00499 TIMER 500999 TIMER KJONN ELLER UOPPGITT OG I ALT HOYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT AV DISSE: ELEVER, AV DISSE: 000 ELEVER, TIMER I I ALT ELEVER, ALT STU I ALT STU OG MER DEN TER STU DENT ER DENTER 26 I ALT 3 442 2 2 32 220 73 227 26 874 00 MENN I ALT.. 700 204 496 6 40 62 5 373 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 69 25 37 044 23 8 40 98 7ARIG FOLKESKOLE 649 73 576 3 26 537 ALLMENT FAGFELT ELLERS 232 43 35 89 9 6 6 74 ADMINISTRASJON OG OKONOMI 65 64 2 62 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 62 7 55 6 48 SAMFERDSEL 8 8 8 JOROBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 48 48 48 TJENESTEYTING OG FORSVAR 5 4 35 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 309 43 266 24 20 4 9 228 34 ALLMENT FAGFELT 59 37 22 20 8 8 5 94 ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 68 2 66 3 3 2 60 SAMFERDSEL 5 5 5 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 39 3 36 2 34 TJENESTEYTING OG FORSVAR 26 25 23 GYMNASNIVA,, 2 AR, I ALT 35 28 23 07 4 4 7 5 96 ALLMENT FAGFELT 56 22 2 34 : 26 ADMINISTRASJON OG OKONOMI 6 6 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 57 4 53 52 7SAMFERDSEL 3 2 HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR 7 6 6 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, 34 AR, I ALT 40 2 UNDERVISNING 8 2 38 4 3 33 8 4 3 4 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 5 5 4 2 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVA, 2 2 OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT 42 4 6 5 35 UNDERVISNING 5 5 4 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 4 4 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 8 8 8 3 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 5 5 6 KVINNER I ALT 742 97 825 59 33 65. 50 59 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 333 744 589 7 32 4 346 57ARIG FOLKESKOLE.826 473 353 73 3 70 20 ALLMENT FAGFELT ELLERS 28 77 52 04 8 4 32 2 54 ADMINISTRASJON OG OKONOMI 7 28 43 8 8 27 2 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK. 52 24 28 3 6 9 SAMFERDSEL HELSEVERN 8 4 4 2 TJENESTEYTING OG FORSVAR 93 38 55 7 4 2 34 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 25 2 29 39 26 3 5 2 98 ALLMENT FAGFELT 220 0 28 9. 23 3 4 2 82 ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 4 6 8 2 I 5 SAMFERDSEL 5 4 4 HELSEVERN 8 4 4 GYMNASNIVA II,III, 2 AR, I ALT 98 4 2 57 7 9 2 3 28 ALLMENT FAGFELT 47 ADMINISTRASJON OG OKONOMI... 25 8 22 8 6 6 3 8 2 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK.. 9 3 6 2 2 4 HELSEVERN 32 9 23 6 6 3 TJENESTEYTING OG FORSVAR 5 2 3 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, 34 AR, I ALT 45 4 3 2 6 2 23 UNDERVISNING 5 4 2 6 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 6 3 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 3 UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVA II,III 3 OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT 0 3 7 6 UNDERVISNING......... 6 5 4 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS.. 3 UOPPGITT ELLER INGE4 UTDANNING. 5 3 2 2 2 BARE ET UTVALG AV FAGOMRADER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVAER 640

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG OVER ETTER KJONN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 2 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT 2 530 2 24 445 796 289 48 4 I KOMMUNEN 2 297 2 40 354 786 57 7 86 OSLO 49 6 5 43 25 8 TRONDHEIM 48 8 8 40 25 5 TOLGAOS... 2 9 2 TYNSET 7 5 5 2 2 ANDRE KOMMUNER I FYLKET 9 2 9 3 7 5 2 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 47 3 0 3 34 5 9 ANNET STED 5 46 45 5 4 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED 2 EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MEP TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER. FAR MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 2 22 5 7 737 385 4 434 422 837 3 288 26 302 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 2 097 5 45 73 384 4 432 42 837 3 288 26 302 MED EN FAMILIE 58 4 2 357 6 3 755 360 78 2 83 83 204 MED TO FAMILIER 432 89 24 9 578 56 03 392 32 74 MED FLERE FAMILIER 47 24 5 32 99 5 6 65 24 FELLESHUSHOLDNING 2 22 20 2 ANNEN HUSHOLDNING 4 4 4 TABELL 8. PERSONER 6 AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJBNN EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG I ALT KJONN 69 2024 2529 3039 4049 5059 6069 7079 80 OG OVER PERSONER 6 AR OG OVER I ALT... 3 996 292 358 298 459 602 768 665 408 46 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 2 988 3 20 26 386 546 75 598 320 74 MENN I ALT 958 36 84 5 240 282 388 39 84 74 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 46 2 36 92 94 248 362 289 55 38 KVINNER I ALT 2 038 56 74 47 29 320 380 346 224 72 AV DISSE: MED EGE4 BOLIG 572 84 24 92 298 353 309 65 36 UGIFTE I ALT 082 287 242 83 62 86 2 7 65 28 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 293 9 30 6 5 42 67 7 33 0 MENN I ALT 589 36 47 60 44 49 66 52 20 5 AV DISSE: MED EDEN BOLIG 4 2 8 9 22 43 29 6 KVINNER I ALT 493 5 95 23 8 37 46 65 45 3 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 52 7 22 7 4 20 24 42 22 4 GIFTE OG SEPARERTE I ALT.. 2 553 5 5 23 388 502 69 456 20 45 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 2 437 4 90 98 365 492 63 447 93 35 MENN I ALT 272 36 9 95 230 38 245 30 27 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 25 28 83 82 224 35 24 2 2 KVINNER I ALT 28 5 79 22 93 272 30 2 80 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 222 4 62 5 83 268 298 206 72 4 FOR GIFTE I ALT. 36 2 9 4 37 92 33 73 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 258 2 6 2 35 80 94 29 MENN I ALT 97 3 4 22 34 32 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 60 2 4 9 23 KVINNER I ALT 264 2 8 33 70 99 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 98 2 5 0 3 6 7 8 640

20 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALI* ANNET ISK NINGS LES HUS ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMAHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GARDS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BOLIG HUS.. 420 354 386 629 40 56 64 77 2 52 3 BOLIGER I ALT... 833 747 480 629 40 56 328 207 7 67 8 AV DISSE: BEBODDE 778 695 46 629 40 56 34 88 7 64 8 ROM 8 40 8 083 2 607 3 69 20 262 230 572 33 274 52 BOSATTE 5 45 492 93 42 45 797 394 : 73 49 BOLIGER PR. HUS.,3,3,2,0,0,0 2,0 2,7 3,5,0,3,4 ROM PR. BOLIG 4,7 4,8 5,7 5,0 5,3 4,7 3,9 3,0 4,7,0 4,3 2,9 BOSATTE PR. BOLIG 2,9 : 3,2 3, 3,6 2,6 2,5 2, : 2,7 2,7 BOSATTE PR. ROM. 0,6 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 0,7 : 0,6 0,9 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR HUSETS BYGGEAR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOO DE ROM PR. PR. I VANINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMAHUS I ALT 420 778 695 090 598 7 83 8 40 5 45,3 4,7 2,9 0,6 900 OG FOR... 38 478 44 269 68 4 37 2 2 265,3 4,6 2,6 0,6 9090 70 90 88 53 35 2 43 233,3 4,6 2,6 0,6 9920 60 79 70 45 25 9 360 22,3 4,6 2,7 0,6 92930 78 00 94 69 25 6 465 270,3 4,7 2,7 0,6 93940 2 46 45 83 59 3 697 374,3 4,8 2,6 0,5 94945 29 36 34 2 3 2 64,2 4,6 3, 0,7 946950 20 54 45 97 48 9 727 428,3 4,7 2,8 0,6 95960 265 347 336 86 50 68 034,3 4,7 3,0 0,6 96970 305 348 342 267 75 6 755 28, 5,0 3,5 0,7 UOPPGITT TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJOKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VANINGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL ENE OG I ANDRE I ALT ROM I ALT GARDSDRIFT TOMANNS BIOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMAHUS I ALT 778 695 090 598 7 83 5 45 0,6 0 ROM ELLER UOPPGITT.. ROM I ALT MED KJOKKEN I ALT UNDER 6 KVM. 6 KVM. OG MER UTEN KJOKKEN...... 2 ROM I ALT MED KJOKKEN UTEN KJOKKEN 3 ROM 4 ROM 5 ROM 6 ROM 7 ROM 8 ROM OG MER 05 62 8 44 43 298 294 4 407 463 282 5 47 6 9 59 5 44 32 280 277 3 388 447 272 3 44 60 22 20 5 5 2 3 3 98 328 232 02 39 56 6B 38 0 28 30 66 63 3 89 6 40 5 3 3 4 3 3 8 7 9 6 0 2 3 36 90 20 70 46 628 624 4 054 52 982 423 66 244 0,9 0,8, 0,8, 0,7 0,7 0,5 0,7 0,7 0,6 0,5 0,4 0,4 640

2 TABELL 2. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLGTETTHET ALT BOSATTE PR. RUM, NKL. KJOKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM ELLER UNDER 0,25... 0,50 0,75,00,25,50,75 2,00 UOPP 0,25 0,49 0,74 0,99,24,49,74,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER 778 96 42 605 27 280 67 23 2 3 ROM 8 40 63 2 90 2 858 365 024 237 68 8 29 BOSATTE 5 45 09 758 647 090 05 30 05 4 6 ROM PR. BOLIG 4,7 6,6 5,2 4,7 5,0 3,7 3,5 3,0 4,0 2,2 BOSATTE PR. BOLIG 2,9,,8 2,7 4,0,3,8 4,6 4,6 7,0 4,7 TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER 778 745 990 60 35 94 93 83 290 33 ROM 8 40 8 285 5 089 208 26 263 740 467 392 25 BOSATTE 5 45 5 077 3 26 80 9 427 282 860 68 ROM PR. BOLIG 4,7 4,7 5, 3,5 3,6 2,8 3,8 5,6 4,8 3,8 BOSATTE PR. BOLIG 2,9 2,9 3, 2, 2,3 2,0 2,2 3,4 3,0 2, BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,6 0r6 0,6 0,7 0,6 0,6 0,6 0,5 TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM I ALT EIER I ALT LEIEBOER MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL TJEN ESTE ELLER UOPP FOR GITT MED UTEN MED UTEN PAK I ALT INN INN I ALT INN INN TER SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER.. 778 246 447 ROM 8 40 6 539 527 5 BOSATTE... 5 45 3 78 092 ROM PR. BOLIG 4,7 5,2 3,4 5,0 BOSATTE PR. BOLIG 2,9 3,0 2,4 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,7 ' 446 3 443 85 5 522 9 53 344 076 272 5,0 3,4 3,0 3,4 4,0 2,4 3,2. 0,7.. 0,8 640

22 TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJONN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT ALDER UNDER 75 69 2024 2529 3039 4049 5059 6069 70 OG 7 OVER KOMMUNEN I ALT 5 7 525 650 292 358 298 459 602 768 665 554 MENN I ALT... 2 575 263 354 36 84 5 240 282 388 39 258 UGIFTE 206 263 354 36 47 60 44 49 66 52 35 GIFTE OG SEPARERTE 272 36 9 95 230 38 245 57 FOR GIFTE 97 3 4 22 66 KVINNER I ALT 2 596 262 296 56 74 47 29 320 380 346 296 UGIFTE 05 262 296 5 95 23 8 37 46 65 58 GIFTE OG SEPARERTE 28 5 79 22 93 272 30 2 98 FOR GIFTE 264 2 8 33 70 40 TETTBYGDE KRETSER I ALT 3 037 320 392 89 227 95 276 372 427 358 28 MENN 450 64 22 83 94 35 62 209 62 8 KVINNER 587 56 80 06 6 0 4 20 28 96 63 0 ROROS 3 037 320 392 89 227 95 276 372 427 358. 28 MENN 450 64 22 83 94 35 62 209 62 8 KVINNER 587 56 80 06 6 0 4 20 28 96 63 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT. 2 30 205 258 03 3 02 8 230 340 307 273 MENN 2 99 42 53 73 56 03 20 78 57 40 KVINNER 009 06 6 50 58 46 78 0 62 50 33 02 ROROS 40 5 3 6 9 9 5 6 8 26 ' 3 MENN 74 8 6 3 5 6 9 8 9 3 7 KVINNER 66 7 7 3 4 3 6 8 9 3 6 03 ROROSGA RD 98 3 6 3 4 6 3 7 9 5 22 MENN 50 6 4 3 3 8 5 9 0 KVINNER 48 7 2 2 3 5 2 0 4 2 04 GALIEN 97 24 7 2 5 8 8 3 27 24 MENN 04 6 6 9 8 5 0 8 6 5 KVINNER 93 8 3 7 6 8 0 5 2 3 05 HADALEN 83 2 8 5 3 4 6 0 8 6 MENN 45 6 2 2 3 3 2 7 6 3 KVINNER 38 6 7 3 3 8 4 2 3 06 DJUPSJOLIA 29 4 5 8 8 5 8 6 20 2 4 MENN 72 7 5 4 2 4 6 5 0 8 KVINNER 57 7 4 3 4 3 4 0 5 6 07 HITTERDAL 20 5 33 7 2 2 2 8 25 34 33 MENN 3 3 9 5 0 6 9 3 8 9 KVINNER 97 2 4 2 2 6 2 7 2 6 4 08 FERAGEN 8 4 9 3 6 7 8 8 4 2 MENN 46 2 7 2 2 6 4 9 8 6 KVINNER 35 2 2 4 4 9 6 6 09 TORPET 65 4 4 3 5 6 3 7 MENN 37 2 3 3 5 4 6 8 4 KVINNER 28 2 2 2 7 7 3 3 0 BREKKEBYGD 355 3 49 32 4 37 47 57 34 37 MENN 85 3 28 7 5 7 9 30 3 8 7 KVINNER 70 8 2 0 7 7 8 7 26 6 20 BRYNHILDSVOLL 52 0 9 9 7 5 20 27 26 8 MENN 85 7 9 2 4 2 8 2 5 4 2 KVINNER 67 3 0 7 3 3 3 8 2 2 6 2 VIKEN 97 27 22 9 7 3 4 20 33 29 23 MENN 97 2 0 4 2 8 6 2 KVINNER 00 5 2 5 5 5 3 9 7 7 2 3 GLAMOS 254 25 29 4 8 25 22 42 37 4 MENN 32 3 7 5 0 4 2 3 9 6 23 KVINNER 22 2 2 6 4 4 3 9 23 2 8 4 RUGLDALEN 50 4 3 2 5 2 2 0 7 5 MENN 22 2 2 2 3 0 KVINNER 28 3 3 7 7 5 5 ORVOS 9 7 2 8 4 5 7 5 6 8 8 MENN 59 3 9 6 3 2 5 4 0 8 9 KVINNER 60 4 2 2 3 2 6 0 9 UTEN FAST BOPEL I ALT 4 MENN 4 KVINNER 640

* 23 TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NkRING, KJONN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJONN I ALT N&RING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERO YTENDE GITT M.V. FORSOR M.V., OG ANI. SEL NR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT 3 996 98 40 68 238 79 472 804 72 39 MENN 958 446 39 633 27 44 222 336 50 26 KVINNER 2 038 535 9 48 35 250 468 22 03 TETTBYGDE KRETSER I ALT.. 2 325 39 22 456 83 24 354 440 49 697 MENN 074 785 20 45 99 96 55 7 32 86 KVINNER 25 354 2 4 84 28 99 269 7 6 0 ROROS 2 325 39 22 456 83 24 354 440 49 697 MENN 074 785 20 45 99 96 55 7 32 86 KVINNER 25 354 2 4 84 28 99 269 7 6 ' SPREOTBYGUE KRETSER I ALT 667 840 388 225 55 54 8 362 23 442 MENN 880 659 299 28 28 47 67 63 8 40 KVINNER 787 8 89 7 27 7 5 99 5 402 02 ROROS 2 58 9 2 3 4 2 32 MENN 60 45 4 20 4 7 0 4 KVINNER 52 3 5 3 4 28 03 ROROSGARD 79 4 9 3 8 9 8 MENN 40 33 7 3 3 6 KVINNER 39 8 2 5 3 8 04 GALAEN 56 7 28 23 3 6 33 3 49 MENN 82 60 25 2 2 6 6 4 7 KVINNER. 74 3 2 5 9 2 42 05 HADALEN 53 27 9 I 2 5 7 9 MENN 28 22 8 2 3 3 KVINNER...... 25 5 3 4 6 06 DJUPSJOLIA 00 45 7 6 2 0 24 3 PENN 54 36 3 6 6 3 5 KVINNER 46 9 4 4 26 07 HITTERDAL 62 95 63 20 3 4 5 34 32 MENN 9 70 4 8 3 3 5 6 4 KVINNER 7 25 22 2 8 28 08 FERAGEN 68 37 5 7 2 2 4 6 MENN 37 30 8 7 2 2 6 KVINNER 3 7 7 8 5 09 TORPET.......... 57 37 26 4 3 4 2 7 MENN. 32 27 8 4 4 5 KVINNER 25 0 8 2... 7 7 0 BREKKEBYGO 275 64 66 34 26 27 47 5 59 MENN.... 44 5 49 33 3 9 20 5 4 KVINNER 3 49 7 3 2 6 27 55 BRYNHILDSVOLL 23 70 48 4 2 5 28 2 23 MENN 69 53 35 3 2 3.. 3 2 KVINNER 54 7 3 2.. 5 2 2 VIKEN 48 62 33 24 3 35 2 49 MENN 75 58 30 24 2 5 2 KVINNER 73 4 3 I 20 49 3 GLAMOS 200 7/ 7 9 8 4 9 56 2 65 MENN 02 64 6 9 4 3 2 30 2 6 KVINNER 98 3 4 7 26 59 4 RUGLDALEN 43 8 o 8 2 2 0 4 MENN 9 4 4 8 3 KVINNER 24 4 2 7 3 5 ORVOS 9 38 2 2 6 7, 22 3 28 MENN 47 32 2 5 4 9 3 3 KVINNER. 44 6 3 3 25 UTEN FAST BOPEL I ALT 4 2 2 MENN 4 2 2 KVINNER 640

.24 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER AV DISSE: AV DISSE MED: TELLINGSKRETS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES Rpm DRIFT, 946 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD NC B0 KOMMUNEN I ALT 420 05 385 305 778 745 990 89 93 83 0,6 TETTBYGDE KRETSER I ALT... 830 472 227 24 099 095 699 56 70 3 0,6 0 RBROS 830 472 227 24 099 095 699 56 70 3 0,6 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT. 590 543 58 9 679 650 29 33 23 80 0,6 02 ROROS 48 46 5 3 55 52 27 3 2 6 0,5 03 ROROSGARD 26 24 4 2 33 32 6 4 0,6 04 GALAEN 56 54 5 9 67 64 40 2 7 0,6 05 HADALEN 9 8 6 3 23 23 0 3 0,6 06 DJUPSJOLIA 30 29 7 2 35 34 9 5 7 0,7 07 HITTERDAL 53 52 6 6 6 58 5 3 2 0,7 08 FERAGEN 24 24 9 2 25 25 7 7 0,7 09 TORPFT 7 7 3 4 8 7 9 3 0,5 0 BREKKEBYGD 85 73 23 7 98 90 40 3 7 6 0,6 BRYNHILDSVOLL 42 38 0 4 50 47 2 7 0,5 2 VIKEN 54 5 6 9 6 59 24 3 3 9 0,6 3 GLAMOS 85 68 25 6 94 92 68 2 3 2 0,5 4 RUGLOALEN 8 8 3 2 20 3 0,4 5 ORVOS 33 3 6 3 38 37 3 2 2 2 0,6 640

25 a. KRETSFORTEGNELSE Navnet pa kretsen 0 Uten fast bopel Kretsnr. Kretstypel) 0 Omfang (Eiendommer med bebodde hus Vedleggl ROros 2 Roros T Se vedlegg 3. S Gnr. 48, 49, 5759, gnr. 32 bnr. /2, 6, 77, 80, 8, 87, 98, 99, 02,, 39, 336, 409, 4, 458, 496, 55, 524, 59, 656, 723 og 759, gnr. 3538 og 44. Unntatt bnr. under krets. 3 ROrosgArd S Gnr. 3338 og 45. Galgen S Gnr. 46, gnr. 32 bnr. 35, 675 og 78, gnr. 47 og 5055. HAdalen S Gnr. 5052, 5456, gnr. 32 bnr. 0, 386, 472, 53 og 626. 6 Djupsjolia S Gnr. 09,, 2, gnr. 32 bnr. 7, 9294, 98, 200202, 205, 25/22/309, 27220, 226, 356, 37, 408, 49, 423, 452 og 455. Hitterdal S Gnr. 69, 07, 08, gnr. 32 bnr. 50, 5, 5557, 5963, 6673, 788, 8789, 9, 3, 39, 320, 326, 333, 346, 378, 406, 40, 440, 462, 497, 54, 68 og 727. Feragen S Gnr. 40. Torpet S Gnr. 0205, gnr. 32 bnr. 53 og 609. Brekkebygd S Gnr. 8087, 8996 og 9802. Brynhildsvoll S Gnr. 7579, 2, gnr. 32 bnr. 249, 257259, 262268, 308, 35, 328, 422, 428. og 696. 2 Viken S Gnr. 6368, 70, 72, gnr. 32 bnr. 269272, 274276, 285287, 29, 292, 296, 299, 300302, 305, 324, 420 og 475, gnr. 4. 3 Glamos S Glamos stasjon, gnr. 02, 4, 622 og 62. 4 Rugldalen S Gnr. 5, 8 og 9. 5 Orvos S Gnr. 2426, 60, 6, gnr. 32 bnr. 57, 58, 6, 63 og 72, gnr. 39. ) Tettbygd krets. S Spredtbygd krets. b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 970 Navnet pa sognet Omfang tellin skretsnr.). Navnet pa sognet Omfang (tellingskretsnr.) ROros 6 Glamos 25 Brekken 7 c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 960 OG TELLINGEN I 970 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. i Kommune i 970tellingen 960tellingen 970tellingen 960tellingen og 2 36 640 ROros 64 ROros landsogn 7 25 642 Brekken 643 GlAmos 640

27 640 ROROS V e _ g g 2 Tydal Alen Tolga Os TEGNFORKLARING KOMMUNEGRENSE 970 KOMMUNEGRENSE I 960, MEN IKKE I 970 KRETSGRENSE 970 ri") MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. 2 NR. PA SPREDTBYGD KRETS Engerdal MALESTOKK 0 5 0 5 20 25 KM.

29 V edl egg 3 640 ROROS TETTBYGD KRETS MALESTOKK :50000 2 3 KM. TEGNFORKLARING KRETSGRENSE 970 NR. PA TETTBYGD KRETS Med samtykke fro Norges Geografiske Oppmating er N G O's kartmateriale brukt som kartgrunntag,