HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg for den fremtidige kirkeordningen med i alt 27 spørsmål. Se bakgrunnsmateriale på denne nettadressen: www.kirken.no/kirkeordning Høringsinstansen gjøres oppmerksom på at spørsmålene står i et visst forhold til hverandre, noe som er påpekt i teksten. Det er også anledning til å gi svar kun på et utvalg av spørsmålene. Høringssvar bes sendt elektronisk til post.kirkeradet@kirken.no. (Skriv gjerne inn svarene i denne Word-fila og send den som vedlegg til epost). Opplysninger om høringsinstansen: Navn på menighet/kirkelig fellesråd/organisasjon: Fresvik sokneråd Adresse: Kontaktperson: 6896 Fresvik Aud Hønsi Bøthun, soknerådsleiar Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor? Me meinar at ei ny kyrkjeordning må sikre at soknerådet får meir mynde og større innflyting på eiga verksemd. Den lokale kyrkjelyden er kyrkja si grunneining og må difor gjevast større ansvar i den strategiske utviklinga av kyrkjelyden og større moglegheit enn i dag til å påverke kven som vert tilsett der. Vidare omorganisering bør venta til ein ser resultatet av kommunereforma. 2 Deler høringsinstansen Kirkerådets vurdering om at dagens finansieringsordning er den beste til å sikre en bred folkekirke? Ja. 3 Dersom dagens finansieringsordning for Den norske kirke faller bort, hvilken ordning vil høringsinstansen gå inn for? Begrunn synspunktet.
Me ynskjer ei kombinasjonsløysing av offentleg finansiering og ei ordning med livssynsavgift. Dette for å sikre ei grunnfinansiering for den lokale kyrkja, samtidig ei ordning med livssynsavgift betalt av alle uansett tru. For dei som ikkje er medlem av noko trus- eller livssynssamfunn, vert avgifta overført til humanitære eller allmennyttige formål. 4 Hvordan kan kirkestrukturen forenkles for at knappe ressurser kan bli rasjonelt utnyttet? 5 Har høringsinstansen synspunkter på kriteriene for soknestørrelse og sokneinndeling i en fremtidig kirkeordning? Må vurderast ut frå dei lokale forholda. Soknet må framleis vera den grunnleggande eininga i Den norske kyrkja. Ein må finne hensiktsmessig storleik på sokna, ikkje berre ut frå folketal, men og ta omsyn til geografi og topografi. Ein treng ikkje fullstendig gjennomgang av storleiken på sokna no. Me tykkjer soknestrukturen fungerer godt slik den er no i vår kommune. 6 Bør ordningen med to organer for soknet (menighetsråd og fellesråd) videreføres? Ja. Dersom fellesrådsnivået vert meir regionalt, så er det viktig å styrke sokneråda. 7 Hvis ordningen videreføres: På hvilket nivå bør fellesorgan for flere sokn ligge (kommunenivå eller annet nivå, f.eks. prostinivå eller bispedømmenivå)? Dette er vanskeleg å svare på sidan ein ikkje veit resultatet av kommunereforma. Me ynskjer primært at det skal ligge på kommunenivå. Både prostinivå og bispedømmenivå vert for langt vekke. 8 Hvis ordningen videreføres: Bør det gjøres endringer i oppgavefordelingen mellom menighetsråd og fellesråd? Me meinar at oppgåvefordelinga, slik den er i dag, fungerer godt.
9 Bør all virksomhet i soknet underlegges styrings- og ledelsesansvaret til soknets organer? Nei, me meiner at styring og leiing i den lokale kyrkja skal vera todelt, slik den er i dag. 10 Hvordan bør daglig ledelse for virksomheten i soknet organiseres? Me meiner at det bør vera ein dagleg leiar som har ansvaret for det administrative. Dette bør ikkje vera presten. 11 Hvilken rolle bør biskopen ha i en fremtidig kirkeordning? Biskopen sin tilsynsfunksjon bør utviklast og tydleggjerast både overfor prestar og andre vigsla stillingar, med arbeidsgjevaransvar for desse. 12 Hvilke virkemidler bør biskopen ha for å kunne ivareta tilsynet på en god måte? 13 Hvordan bør utpeking av biskoper skje i en fremtidig kirkeordning? Soknerådet meiner bispestillingane bør lysast ut og tilsetjingane bør skje etter same prosedyrer som for andre stillingar. Leiareigenskapar, leiarkompetanse og kyrkjefagleg erfaring og kompetanse bør vera avgjerande. Tilsetjinga bør skje i eit tilsetjingsorgan og ikkje ved ei rein valordning. 14 Bør bispedømmerådet opprettholdes som rådsorgan på bispedømmenivå, og hva skal i så fall være bispedømmerådets rolle i kirkestrukturen?
15 Hvilke oppgaver bør i så fall legges til bispedømmerådet? 16 Bør alle ansatte ha den samme arbeidsgiver og hvilket organ bør dette i så fall være? Nei 17 I hvilken grad bør arbeidsgiverfunksjoner fordeles på de ulike organer? (Biskopen regnes i denne sammenheng som et organ). Me ynskjer to arbeidsgjevarlinjer, der bispedømmet har arbeidsgjevaransvar for prestar og vigsla stillingar. Sokna bør få styrka sin rolle i tilsetjingssaker, t.d. meiner me at intervju ved tilsetjing av prest bør føregå i dei aktuelle sokna. Me ser det ikkje som tenleg at biskopnivået skal stå for tilsetjing og ha arbeidsgjevaransvar for t.d. kyrkjetenar i Vik sokn. Avstanden vert for stor. 18 I hvilken grad bør det åpnes opp for lokale og regionale variasjoner i organiseringen av arbeidsgiveransvaret? 19 Hvordan bør man på best mulig måte ivareta særpreget til prestetjenesten og andre vigslede tjenester? Dette bør gjerast ved at biskopen sitt tilsyn vert styrka. 20 Har høringsinstansen synspunkter på Kirkemøtets rolle i kirken?
21 Har høringsinstansen synspunkter på hvordan Kirkemøtet skal settes sammen? Kyrkjemøtet si samansetjing bør vera som i dag. 22 Har høringsinstansen synspunkter på Bispemøtets oppgaver og rolle i kirkeordningen, herunder forholdet til Kirkemøtet og Kirkerådet? 23 Har høringsinstansen synspunkter på spørsmålet om ledelse av biskopene? Bispemøtets preses bør ivareta arbeidsgjevarfunksjonar for dei øvrige biskopane. 24 Har høringsinstansen synspunkter på Kirkerådets funksjon og sammensetning? 25 Bør ordningen med en egen lærenemnd videreføres, og hvilken funksjon skal en slik nemnd i så fall ha? Me meinar at lærenemnda i Den norske kyrkja bør vidareførast som eit sentralkyrkjeleg organ med same funksjonar som i dag. 26 Har høringsinstansen synspunkt på hvordan ansvaret for samisk kirkeliv skal ivaretas i en fremtidig kirkeordning? Samisk kyrkjeråd bør forbli eit råd under kyrkjemøtet og medlemane utnemnast som i dag. 27 Har høringsinstansen synspunkt på hvordan ungdomsdemokratiet og Ungdommens kirkemøte skal ivaretas i en fremtidig kirkeordning?