FOLKE OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

Like dokumenter
FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOUGIELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

I FOLKE- OG BOLIGTERING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGIELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BOLIGTELLING. o o. ii1. NOVEMBER UTSIRA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTERING 11 I 1. NOVEMBER 1970 I I [ OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ROAN STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- 0G. I r BOLIGTELLING I MI 74 ^ 4 0^ 1. NOVEMBER 1970 III 1827 DØNNA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. 1 1 f. i 1539 RAUMA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r r 1 NOVEMBER J SANDNES STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. # ri i i 70. i i. i i. r r 1. NOVEMBER 1970 I NÆRØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1. NOVEMBER FINNØY STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

# FOLKE- OG HOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG ÇBOLIGTELLING TO 60. i i 1. NOVEMBER FLORA IP STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SALTDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLNG. NOVEMBER 970 036 SØNDRE LAND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 974

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 970", I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Neftene vil bli utgitt fra midten av 972 til siste halvdel av 973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er aysluttet når kommuneheftenp utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes a bli utgitt i 974. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger, tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. pa grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vmrt Byriets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. mai 972 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner 7. Omfanget av Folke og boligtelling 970 7 2. Definisjon av personkjennemerker 7 3. Definisjon av familie og husholdningstype 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker. Inndelingen i tellingskretser 3 6. Merknader til tabell 4 Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 80970 6 2. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6 3. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6 4. Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 7. Personer 669 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning... 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 970... 9 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 8. Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 20 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår 20. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. 20 2. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 2 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 2 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen 2. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 22 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellings krets 23 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 2 Vedlegg a. Kretsfortegnelse 27 b. Inndelingen i sogn pr.. november 970 28 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 28 2. Kartskisse over kretsinndelingen 29 3. Oversiktskart over tettbygde kretser 3 Standardtegn.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres Null 036

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 20. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge pa tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst 6n person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I aysnitt 2 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i aysnitt 4 for hus og boligbegrepet. 2. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet a ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (PA grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt fr innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og for gifte. Som for gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som hoyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens hoyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås HåndbOker, nr. 28). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 02 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 2. Utdanning på gymnasnivå II ( år) 3. Utdanning på gymnasnivå III (2 år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lonn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969 3. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 2 månedene for tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsorget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsorget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til liysopphold, Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsorget". HusmOdre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell 2 er ikke inntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i aysnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølgp:. Mannlig ektefelle/far 2. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sonn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhorte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell 2 gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell ) Som elever og studenter er i tabell regnet personer som i løpet av de siste 2 måneder for tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiyiteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969 3. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet, Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter nring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste 2 måneder for tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i 2månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eien domsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 96) som i prinsippet følger 98utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt folgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt 2. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjor følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lonn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående 2 månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjos eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under aysnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie oghusholdningstyperefererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem,pleiehjem, pensjonat, hotell e.., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjemog losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus. 2. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under aysnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst én person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for én person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e..) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten. 2. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til gn og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem ogpleiehjemeller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

2 Som nevnt under aysnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst én person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelei, brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m 2 eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m 2 eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o..). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil 2 etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har én eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o..). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre aysnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/teierforhoLd Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e..), er regnet som boliginnehavere.

3 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er hoyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for a leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphorer, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tclliugen..t 2.2y2_2aLiEtn_EL,22, er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjokken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling. 2. Kretsgrenser ma ikke skjære sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strok, del av tettbygd strek eller av spredtbygd strok. Som tettbygd strok regnes områder med minst 200 bosatte på tellingstidspunktet og hvor aystanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling som ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde stroket dersom hussamlingen naturlig horer sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strek og er delt videre opp i tellingskretser. I 970tellingen er det for områder som i 960 tilhorte herredskommune, bare foretatt folgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser forte til at en 960krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strok (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strokene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg 2 en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg 3 et oversiktskart over in eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Søndre Land ble eget herred i 847 ved deling av Land herred i to herreder Søndre Land og Nordre Land. I 94 ble Fluberg skilt ut som eget herred fra Søndre land. Mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 er en del av Fluberg slått sammen med Søndre Land. Resten av Fluberg er overfort til Nordre Land. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene tilhørte i 960. I tabell omfatter tallene for 946 og tidligere også folketallet (i alt 94 personer pr.. november 960) i den delen av Fluberg som er overfort til Nordre Land. 036

TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80970 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDEMENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80 83.. 86.. 284 900 8 84 87 4 80 90.. 82.. 8 4 604 890.. 4 803 920.. 790 930 6 0 960 6 430 40 946 6 0 970.. 6 388 78 90 6 34 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 4 TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD 3G NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆR ING I ALT INN PENN KVIN TENTS NER TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE. : UNDER 624 6 AR AR I ALT483 6 388 3 246 3 42 3 28 2 860 090 770 24 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT.. 4 690 2 446 2 244 2 88 2 02 927 7 34 208 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V.... 872 482 390 429 443 6 282 22 7 FISKE M.V. OG HVALFANGST... _ 392 INDUSTRI M.V. 76 6 6 497 679 248 43 36 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 4 644 497 42 689 299 390 34 47 VAREHANDEL......... 30 7 44 64 37 40 97 8 SAMFERDSEL 406 230 76 67 239 8 4 37 6 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 794 322 472 479 3 94 22 78 4 UOPPGITT NURING 90 PENSJON, TRYGD 39 730 809 270 269 42 27 24 FORMUE, LAN M.V 78 44 34 60 8 8 0 7 3 STIPEND M.V 0 0._ JOPPGITT 7 2 0 7 3 8 32 0 TABELL 3. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG ALCER NEC YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN ARBEIDSTID I TIMER YRKES AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 00 UOPP 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 4 9E 2 273 69 4E4 8 0 2024 442 23 29.. 2 642 9 6066 449 27 6769 22 48 70 OG OVER 7E6 640 MENN I ALT 2 4 69 69 88 79 2024 260 40 29 32S 24 6066 249 86 6769 E 6 70 OG OVER 360 30 KVINNER I ALT 2 44 78 69 I ALT 26 0 AV DISSE: GIFTE E 6 2024 I ALT. 02 83 AV DISSE: GIFTE... E7 4 29 I ALT 33 787 AV DISSE: GIFTE 4 702 6066..... 2C 8 6769 07 92 70 OG OVER 346 330 2 632 224 39 73 228 64 66 796 09 220 20 63 49 0 836 2 99 33 26 42 6 6 2 22 273 2 7 673 6 48 28 42 2 2 33 2 29 94 7 0 7 466 89 7 32 79 27 0 0 43 32 2 2 28 9 88 02 9 33 3 23 2 7 8 2 7 9 92 43 24 42 38 00 6 36 0 7 36 28 4 8 6 22 4 0 33 7 22 320 3 2 6 7 4 3 9 7 6 6 67 7 8 8 2 6 77 328 84 6 04 238 6 6 43 22 3 7 4 4 6 036

7 TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIPER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NkRING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRÅDE I ALT AN SATTE SELV STEN DIGE MENN KVIN NER 00999 I ALT MENN KVIN NER I 000 OG MER ALT MENN KVIN NER I ALT 2 6 2 03 39 78 826 494 90 304 2 7 9 22 NÆRING JORDBRUK 40 2 200 24 6 33 78 277 99 SKOGBRUK M.V. 67 46 9 66 33 :_ 34 : FISKE M.V., HVALFANGST BERGVERKSDRIFT M.V. _ 69 462 INDUSTRI 3 0 27 400 3 30 39 370 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS 462 4 462 3 3. 427 427 KRAFT, VANNFORS. M.V. 2 2 20 3 : 8. VAREHANDEL 2C6 7 36 08 98 48 7 4 8 0. FINANSINSTITUSJONER 24 24 2 2 3 3 2 2 EIENCOMSDRIFT 6 SJOTRANSPORT 6 6 _ 6 _ 6 0 ANNEN SAMFERDSEL 9 26 32 33 26 49 28 OFF. ADM. OG FORSVAR S3 93 76 7 0 83 7 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 48 403 2 23 29 0 7 84 37 06 LØNTHUSARBEID 49 49 49 30 30 9 ANNEN TJENESTEYTING 36 4 40 9 8 36 4 _ UOPPGITT _ 78 92 7 g 2 2 2 9 22 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST 0 97 NERISK ARBEID I ALT 247 236 02 4 4 36 88 TEKNISK ARBEID 3 3 2 2 MEDISINSK ARBEID 8 3 6 2. 6 SYKEPLEIE OG ANNET 22 PLEIEARBEID PEDAGOGISK ARBEID SI 72 9 72 3 80 37 4 6 3 8 3 69 7 6 32 ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BLUR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT 32 23 9 27 : 27 OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID S 9 7 2. '. 7 23 BEDR. OG ORG.LEDELSE 23 4 9 20 3 20 KONTORARBEID HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG CETALJISTER HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID HANDELSARB. FRA KONT 30 OG DETALJHANDELSARB. JORCBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS 8 ARBEID M.M. TRANSPORT OG KOMMUNI 96 8 3 6 E8 8 92 6 03 209 7 36 3 29 37 8 32 6 4 430 8 9 77 3 74 8 2 32 3 2 2 68 90 3 29 29 78 8 3 26 78 33 30 6 6 8 40 420 340 8 8 KASJONSARBEID I ALT 72 38 32 47 2 4 4 64 43 VEGTRAFIKKARBEID 0 67 32 98 3 3 3 98 9 POST OG TELEKOM.ARB. 26 26 6 20 4 3 22 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSAPBEID ALT set, 909 7 867 9 0 69 4 876 798 JERN OG MET.VAREARB. 8 2 6 09 9 2 9 3 06 00 ELEKTROARBEID 6 6 6 4 4 2 2 TREARBEID 34 276 38 34 27 27 287 287 NÆRINGSMIDDELARBEID KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID SERVICEARBEID I ALT 46 0 2E 279 40 0 26 26 6 7 22 0 26 4 24 2 238 4 07 4 0 : 03 3 2 0 0 24 : 72 37 SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID 8 8 7 : 7 HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID 2 9 20 74 VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID 06 06 20 86 40 2 38 66 8 4 MILITÆRT ARBEID 4 4 4 4 _ 4 4 UOPPGITT _ C9 62 24 3 46 48 3 4 80 2 3 7 78 6 4 3 : 48 _ BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 036

8 TABELL. PERSONER 669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJONN OG HØYESTE UTDANNING n UTEN YRKESAKTI VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER KJØNN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: HØYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, STU DENTER I ALT ELEVER, I ALT STU DENTER MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER 00499 TIMER 00999 TIMER AV DISSE: 000 ELEVER, TIMER I ALT STU OG MER DEN TER ALT... OOOOOOOOOOOOOOOOOO 4 99 649 90 2 0 209 6 22 2 MENN I ALT 2 3 392 92 739 80 3 86 2 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 42 236 40 306 46 70 2 7ARIG FOLKESKOLE 98 8 2 800 32 2 42 ALLMENT FAGFELT ELLERS 33 37 2 36 0 3 7 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 38 3 3 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 02 2 90 8 SAMFERDSEL 6 6 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 9 8 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 2 GYMNASNIVA I t0 AR, I ALT 3CS 0 39 29 2 8 0 6 8 6 8 4 ADMINISTRASJON OG ALLMENT FAGFELT nowlmi 80 39 36 4 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 24 2 2 22 SAMFERDSEL 4 3 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 69 64 2 2 TJENESTEYTING OG FORSVAR OOOO 22 3 9 GYMNASNIVA,,2 AR, I ALT 3 4 0 99 9 8 4 2 ALLMENT FAGFELT 8 0 9 48 8 8 2 2 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 39 4 3 2 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 3 JNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 34 AR, I ALT UNDERVISNING 46 24 2 4 23 3 2 3 2 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 2 2 0 UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVÅ OG FORSKERNIVÅ,OVER 4 ÅR, I ALT 36 3 33 UNDERVISNING 2 ADMINISTRASJON,ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS joppgitt ELLER INGEN UTDANNING 8 84 KVINNER I ALT 2 068 27 98 8 29 26 66 3 JNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 8 00 4 84 9 8 22 4 7ÅRIG FOLKESKOLE 978 68 2 297 4 70 ALLMENT FAGFELT ELLERS 433 233 3 200 33 3 3 3 ADMINISTRASJON OG OKONOMI 47 9 28 3 6 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 7 8 9 SAMFERDSEL HELSEVERN 6 7 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR 92 2 4 6 0 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 27 7 43 8 2 0 2 ALLMENT FAGFELT 23 4 42 08 9 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI SAMFERDSEL 4 HELSEVERN 9 6 3 GYMNASNIVÅ,, 2 AR, I ALT 87 32 3 6 4 6 ALLMENT FAGFELT 4 9 2 26 6 4 9 ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 6 SAMFERDSEL HELSEVERN 24 0 4 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR OOOOO 7 6 JNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 34 AR, I ALT 7 44 6 3 UNDERVISNING 24 2 22 3 2 2 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 2 3 9 2 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS,HØGSKOLENIVÅ OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT 3 8 2 UNDERVISNING 8 3 2 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP ric JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK JOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 9 7 2 2 C89 73 9C 726 289 3 8 2 228 20 3 6 9 86 38 32 3 37 20 3 0 3 0 4 t 367 76 32 9 e 7 2 76 68 2 33 4 0 33 7 6 3 2 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 036

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 2 YRKESAKTIVE ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT 2 700 2 462 694 768 238 22 6 I KOMMUNEN 63 9 937 68 40 2 9 OSLO 30 282 266 6 23 0 3 GJØVIK 248 60 0 0 88 0 38 NORDRE LAND 8 60 4 9 2 2 9 VESTRE TOTEN 7 73 64 9 2 2 BÆRUM. 39 37 36 2 GRAN 3 2 7 8 0 3 7 ANDRE KOMMUNER I FYLKET 40 9 6 3 2 4 7 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET... 04 7 74 29 7 2 ANNET STED 38 36 33 3 2 2 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SCM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED 2 EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHCLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR HUSHOLDNINGSTYPE MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMIPER SON LIERSONER EARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 2 648 6 388 944 704 444 84 973 3 930 47 346 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 2 4(7 6 44 706 70 438 8 973 3 930 47 346 MED EN FAMILIE 9C3 28 403 00 4 8 0 887 3 83 03 22 MED TO FAMILIER 32 742 24 78 28 6 8 328 36 78 MEDFLERE FAMILIER. 2 44 8 9 23 0 9 8 6 FELLESHUSHOLDNING 22 224 28 3 6 3 ANNEN HUSHOLDNING 20 20 20 TABELL 8. PERSONER 6 AR OG OVER MED EGEN BCLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG I ALT KJONN 69 2024 229 3039 4049 09 6069 7079 80 OG OVER PERSONER 6 AR 3G OVER I ALT... 4 90 404 442 326 6 806 89 7 22 84 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 64 29 32 27 2 732 823 630 44 6 MENN I ALT 2 49 88 260 62 284 43 42 34 268 92 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 73 44 93 220 372 40 36 230 63 KVINNER I ALT 2 44 26 82 64 33 37 443 37 24 92 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 888 24 88 24 30 360 43 34 2 3 UGIFTE I ALT 266 382 300 9 84 89 06 0 77 28 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 24 9 7 4 7 28 0 0 39 7 MENN I ALT 746 84 207 7 60 69 63 6 37 3 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 23 2 6 0 20 28 29 20 3 KVINNER I ALT 20 98 93 38 24 20 43 49 40 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 8 7 2 8 7 8 22 2 9 4 GIFTE OG SEPARERTE I ALT 3 78 22 42 229 2 687 728 06 288 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 043 0 202 498 678 724 493 27 48 MENN I ALT E6 4 3 04 29 32 373 270 74 37 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 20 3 39 87 208 346 372 26 66 34 KVINNER I ALT 92 8 89 2 302 33 3 236 4 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 23 7 76 290 332 32 228 09 4 FORGIFTE I ALT 46 2 0 30 6 00 7 0 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 37 6 26 49 87 27 6 MENN I ALT 9 0 6 28 7 42 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 0 2 6 0 22 44 26 KVINNER I ALT 302 20 4 72 00 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 247 4 20 39 6 83 3 036

20 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BCLIGBYGG PRO BYGG ENE HCRI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SCN SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMAHUS BLOKK BYGG HUS TYPE TIL GARDS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BCLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BCLIG HUS.... 4 90 826 89 082 27 64 63 2 8 BOLIGER I ALT 9 2 9 2 089 690 082 27 28 6 2 74 30 AV DISSE: BEBODDE 2 33 2 029 67 082 27 27 2 2 7 3 ROM...v..... 9 973 9 63S 3 34 98 92 46 34 4 282 48 BOSATTE 6 44 : 927 3 348 4 : 330 242... : 94 43 BOLIGER PR. HUS 2,,2,0,0,0 2,0 2,6 0,3,7 ROM PR. BOLIG 4,7 4.8,3 4,8 3,4,0 3,7 2,9 2,0 4,0, BOSATTE PR. BJLIG 2,9 7.i 2,9 3, 2,0 : 2,6 2,0 : 2,7,4 BOSATTE PR. ROM 0,6 0, 0,6 0,6 : 0,7 0,7... : 0,7 0,9 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HCSTYPE CG BYGGEAR, CG HUS, RCP OG ecsatte ETTER HUSETS BYGGEAR BEBCDDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. HUSETS I VÅNINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HIS BYGGEAR HUS I ENE CG I ROM BOSATTE LIG BO LIG I ALT TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS BLCKK eygg PR. CG I BOLIGER ER HUS FRITTL. CG ENEBOLIGER SMAHUS I ALT 90 2 33 2 029 73 276 04 9 973 6 44, 4,7 2,9 0,6 900 OG FOR 9090 9920 92930 93940 9494 94690 9960 96970 UOPPGITT 37 78 7 37 2 72 203 448 3 7 34 88 33 62 236 8 239 492 338 0 337 78 24 4 228 8 23 469 320 7 3 68 30 97 68 79 40 274 6 22 0 3 24 3 3 2 64 46 7 0 9 8 8 8 23 8 3 2 874 399 63 738 0 36 0 323 07 39 934 23 33 387 6 203 63 606 0 30,,,,2,,,2,,,4,3 4, 4,7 4,6 4 4,4 4,4 4,7 4, 3,9 2,6 2,6 2,7 2,4 2,6 2, 2,7 3,3 3,4 3,0 C, 0p6 0 6 0, 0,6 0,6 0,6 0,7 0,8 0,8 TABELL, BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE CG TALLET PA RCM, CG BCSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODDE BCLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BCLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE CC I ANDRE I ALT GARDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMAHUS I ALT PR. ROM I ALT 2 33 2 029 73 276 04 6 44 0,6 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT MED KJØKKEN I ALT UNDER 6 KVM. 6 KVM. OG MER UTEN KJØKKEN 2 ROM I ALT... NEC KJØKKEN UTEN KJØKKEN.. 3 ROM 4 ROM ROM.......... 6 ROM TROM 8 ROM OG MER 6 7 6 C 48 334 326 8 493 83 32 3 48 67 24 00 2 88 24 30 30 477 77 39 08 43 66 4 67 63 3 60 4 202 202 42 49 309 03 43 64 7 37 9 28 20 08 03 6 28 0 2 4 7 4 3 24... 24 2 3 6 6 6 9 272 26 22 94 6 78 77 4 338 97 04 399 62 208.. 4,0,4,0,2 0,8 0,8 0,9 0,7 0,7 0, 0, 0,4 0,3 036

2 TABELL 2. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. RON INKL. KJØKKEN PA 6 KVM. OG NER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0,2 0,0 0,7,00,2,0,7 2,00 UOPP... C,2 0,49 0,74 0,99,24,49,74,99 OG MER GITT BEBOCDE BOLIGER ROM BOSATTE ROM PR. BOLIG BOSATTE PR. BOLIG 2 33 9c73 6 44 4,7 2,9 42 987 70 7,0,2 2 3 744 96,3,9 3 670 06 730 4, 2,6 29 399 07 4,8 3,8 339 28 29 3,7 3,8 74 28 37 3,9 2 6 263 3,2 0 43 76 4,3 7,6 37 76 62 24 4,4 9..,8 TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM CG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAC EAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER 2 33 988 93 36 4 7 8 3 743 4 ROM 9 S73 9 46 6 20 93 44 24 3 47 2 BOSATTE 6 44 836 3 048 73 3 39 342 37 2 062 308 ROM PR. BOLIG 4,7 4,8,4 3,3 3,6 2,7 4,6 4, 4,2 3, BOSATTE PR. B3LIG 2,q 2,9 3,2 2,0 2, 2,0 2,9 2,6 2,8 2, BOSATTE PR. ROM 0,6 06 0,6 0,6 0,7 0t7 0,6 0,6 0,7 0,6 TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORhOLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN CISFONERER BOLIGEN SOM LEEEOER TJEN ESTE I ALT MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP EIER FOR GITT I ALT MEE UTEN MED UTE4PAK I ALT INK INK I ALT INN INN TER SKCTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBOCOE BUL IGER.. 2 33 9 424 3 3 42 4 47 4 ROM 9 973 7 97 642 627 22 60 374 BOSATTE 6 44 4 43 C4 034 9 02 26 ROM PR. BOLIG 4,7,0 3,9,0,0 3,9, 3,8 3,3 BOSATTE PR. BOLIG 2,9 3,0 2, 3,7 3,7 2, 23 2, 22 BOSATTE PR. ROM.. 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,6 0,4 0,6 0,7 036

22 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN CG TELLI NGSKRETS TELL INGSKRETS OG KJØNN I All UNDER 7 ALDER 7 69 2024 229 3039 4049 09 6069 70 OG OVER KOMMUNEN I ALT MENN IALT...... UGIFTE.... 4..... GIFTE OG SEPARERTE FOR GIFTE... 6 388 3 246 0 I 86 9 KV INNER I ALT 3 42 UGIFTE 248 GIFTE OG SEPARERTE... 92 FOR GIFTE 302 60 32 32 280 280 882 404 442 326 6 806 89 434 88 260 62 284 43 42 434 84 207 7 60 69 63 4 3 04 29 32 373 0 6 448 26 82 64 33 37 443 448 98 93 38 24 20 43 8 89 2 302 33 3 20 4 7 706 34 360 6 0 270 2 28 9S 37 346 49 236 32 72 9 T ET T BYGDE KRETSER I ALT... 289 MENN 62 KV INNER 664 3 7 6C 77 79 87 6 9 68 4 83 42 4 27 48 84 7 94 37 33 38 7 84 83 4 6C 68 73 77 87 03 HOV 7 MENN 327 KV INNER 384 77 37 40 02 40 49 4 7 7 84 49 20 27 8 34 33 36 3 20 22 27 4 38 48 68. 00 32 4 36 9 0 HOLM EN 78 MENN 298 KV INNER 280 8 38 20 7 39 38 20 44 97 70 34 22 27 9 4 3 4 7 30 46 3 77 6C 36 32 4 28 SPRECT8YGDE KRETSER I ALT 079 MENN 2 60 KV INNER 2 474 46 24 22C 70 32 3 27 492 636 736 3 46 206 32 233 34 376 34 79 49 2 29 29 360 63 4 28 286 278 29 0 L AUS GARDA 33 MENN 9 KV INNER 62 2S S 0 37 9 9 6 27 43 0 24 3 4 9 2 2 29 3 6 7 8 2 8 8 28 37 3C 02 NORDRE HOV 246 MENN 42 KV INNER 04 8 3 27 2 4 24 30 42 8 2 9 8 20 2 4 3 3 2 22 27 37 4 22 3 04 HOV 7 MENN 77 KV INNER 80 4 7 23 7 7 2 23 2 9 9 0 4 6 6 2 7 3 0 20 4 8 9 6 06 FALL 29 MENN 0 KV INNER 8 C 38 24 4 6 39 33 9 2 6 4 9 7 9 2 8 2 0 20 6 24 7 8 3 07 NORDRE ØSTBYGDA 40 MENN 74 KV INNER 66 08 SONDRE ØSTBYGDA 272 MENN 29 KV INNER 43 2 4 e 3S S 20 2 7 0 6 8 3 3 7 3 6 8 8 4 3 2 6 0 0, 4 8 24 8 26 34 27 20 8 6 4 2 3 3 0 8 3 20 2C IC IC 28 7 0 7 7 09 HALMRAST 69 MENN 8 KV INNER 88 2 2 9 7 8 3 8 7 23 27 7 3 3 8 2 4 0 8 9 3 7 8 a 9 9 9 0 OKSNE 209 MENN 06 KV INNER C3 22 9 3 33 7 8 27 20 33 6 8 4 8 3 3 3 7 7 3 0 4 7 20 20 4 3 9 7 ENGER 304 MENN 39 KV INNER 6 6 0 6 39 38 4 26 44 34 9 4 20 3 22 9 9 2 23 2 3 22 0 2 22 8 9 3 3 2 HORN 76 MENN 02 KV INNER 74 3 e 9 4 6 6 9 7 26 8 7 9 3 3 8 3 7 7 3 6 9 3 8 8 2 6 7 3 YTRE 8J ORNERUD 30 MENN 66 KV INNER....... 64 4 8 6 8 7 7 4 8 26 6 2 6 7 4 9 2 3 4 4 7 2 4 8 6 6 4 NORDRE 8JORNERUD... 30 MENN 77 KV INNER 3 9 2 26 7 2 6 20 3 6 4 9 2 3 6 7 8 7 0 e 7 7 RINGEL IA 234 MENN 23 KV INNER 6 28 4 0 8 8 27 46 6 7 4 8 6 2 3 8 3 4 0 2 36 36 9 2 6 LIGARDA........ 32 MENN 63 KV INNER 49 34 9 42 2 3 28 37 4 27 8 6 6 4 9 22 7 6 7 4 8 9 47 43 8 24 29 9 7 ODNES 437 MENN........ 2 KV INNER... 222 46 2 2 4 22 30 22 46 63 60 23 8 22 9 2 30 29 3 4 8 3 2 33 3 49 4 27 2 22 24 036

23 TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 7 ALDER 7 69 2024 229 3039 4049 09 6069 70 OG OVER 8 LANDAS 369 43 MENN 78 24 KVINNER 9 9 9 SEDAL 340 2S MENN 77 KVINNER 63 8 20 BERGEGARDENE 30 34 MENN 89 8 KVINNER 6 6 2 PRESTEGARD 226 7 MENN 6 0 KVINNER 0 7 22 NORDRAK 0 MENN 8 e KV INNER 47 3 23 NES 20 S MENN 0 4 KVINNER 00 62 30 28 2 40 3 8 33 9 3 8 4 6 20 29 9 6 3 22 4 0 24 29 4 3 3 2 28 8 28 42 7 24 40 30 4 8 2 2 32 4 20 23 0 4 0 6 7 2 0 20 0 26 20 6 33 8 40 37 36 30 2 0 7 8 3 26 6 2 20 4 0 9 27 4 2 3 23 3 3 26 2C 7 2 9 22 6 9 20 8 4 3 4 3 9 2 4 0 7 7 9 23 2 0 7 4 6 6 7 3 3 3 2 3 2 7 4 30 2 2 7 29 27 30 20 2 2 8 4 3 7 7 0 9 4 3 6 0 3 0 C UTEN FAST BOPEL I ALT 2C MENN 6 KV INNER 4 4 4 2 3 3 3 2 2 TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKIIGSTE KILDE TIL LIVSCPFKLO, NARING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPNOLD INNTEKT AV EGET APHID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT KARING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V FORSOR M.V., OG ANL. SEL NAR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 70 KOMMUNEN I ALT 4 90 2 88 429 949 64 67 479 270 377 MENN 2 4 662 349 8 04 48 206 664 42 23 KVINNER 2 44 26 80 94 60 9 273 606 28 24 TETTBYGDE KRETSER I ALT... S77 437 7 87 3 44 36 243 8 279 MENN 467 38 4 67 36 37 64 3 0 26 e KVINNER 0 9 3 20 7 7 72 3C 23 03 HOV 32 242 4 78 29 30 0 37 MENN 24 64 3 69 20 2 47 7 KVINNER 29 78 9 9 4 80 0 HOLMEN 44 9 3 09 24 4 3 06 MENN 226 4 98 6 2 7 6 KVINNER 29 4 2 8 2 8 0 0 43 28 8 36 3 2 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 3 SC9 746 4 762 0 20 343 04 MENN 2 CC9 339 334 688 67 08 42 4 KVINNER S00 407 77 74 43 2 20 473 0 LAUSGARDA 2E7 3 48 8 8 4 3 79 MENN 48 02 34 2 7 3 6 32 KVINNER 39 29 4 6 7 47 02 NORDRE HOV 2 0 03 22 44 7 3 27 47 MENN 4 8 9 42 6 3 2 KVINNER 87 22 3 2 6 22 2 097 32. 97 20 000 3 74 2 2 62 2 49 2 6 43 036

24 TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJONN OG TELL INGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET AREEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRINGFOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERO YTENDE GITT M.V. FORSOR.M.V., OG ANL. SEL NAR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 04 HOV 23 7 4 7 3 6 7 27 MENN 64 4 2 6 2 0 4 KVINNER 9 2 2 7 3 06 FALL 66 74 9 43 7 8 7 38 Z MENN 77 6 34 2 8 8 KV INNER 89 23 3 9 6 20 2 07 NORDRE ØSTBYGDA 07 6 28 2 3 3 28 MENN 7 4 6 20 2 2 KVINNER 0 2 I 3 08 SONDRE ØSTBYGDA 92 9 0 2 43 0 20 40 MENN 90 63 8 3 3 0 7 2 KVINNER C2 27 4 8 2 3 I 09 HALMRAST 3 60 27 3 7 2 28 MENN 62 46 2 7 2 3 KVINNER 69 4 2 2 0 0 OKSNE 4 77 8 28 2 24 22 MENN 8 7 6 2 3 2 6 2 KVINNER 73 20 2 3 2 2 6 3 ENGER 249 76 2 6 4 4 40 2 6 MENN 49 2 6 3 4 4 8 3 KVINNER 34 27 26 63 3 2 HORN 44 8 3 4 2 6 MENN 86 36 8 3 3 7 4 KVINNER 8 9 8 3 YTRE 8JORNERUD S8 37 6 4 2 24 MENN 2 34 4 2 3 KVINNER 46 3 2 9 4 NORDRE BJORNERUD 93 40 8 9 6 2 26 MENN 36 7 9 8, KVINNER 38 4 2 8 RINGELIA 9 69 23 26 6 3 60 MENN 02 6 22 26 4 3 6 33 4 KVINNER g3 8 2 27 I 6 LIGARDA 236 82 24 46 6 77 2 MENN 7 76 24 4 3 3 33 2 KVINNER 9 6 2 3 44 7 ODNES 337 6 2 79 9 22 39 78 6 MENN 67 23 0 74 7 7 3 4 KVINNER 70 38 2 4 22 43 2 8 LANDAS 264 36 32 2 8 7 37 34 4 MENN 23 99 29 0 4 6 0 6 KVINNER 4 37 3 2 4 27 8 3 9 SFDAL 28 2 28 63 9 6 78 MENN 36 8 8 Si 6 44 KVINNER 22 36 0 2 4 0 34 20 BERGEGARDENE 266 38 4 64 0 8 64 MENN. 4 96 28 49 4 8 7 37 4 KVINNER 2 42 3 6 8 27 I 2 PRESTEGARD... 74 7 8 29 4 2 8 44 2 MENN 9 8 6 2 2 0 24 KVINNER 83 3 2 4 2 2 3 20 22 NORDRAK... 82 38 4 29 2 2 I 4 I MENN 4 3 4 27 2 7 KVINNER 37 3 2 7 38 4 34 2 8 44 23 22 6 2 9 43 3 4C 0 6 44 46 4 32 4 28 37 3 34 27 26 6 4 7 7 6 69 92 87 90 7 83 8 6 2 9 4 7 e 49 29 2 27 036

2 TABELL 6, FORTS., PER SONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, WRING, KJØNN OG TELL INGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID T ELL INGSKRETS OG KJ ONN I ALT hær ING FOR HUSAR MUE, BE ID JORD, I NOU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITTM. V. FOR Wk. M.V., OG Att.SEL NIER GE HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 23 NES 2 74 26 36 3 4 29 44 MENN 86 6 22 3 2 4 2 8 3 KV INNER... 66 9 4 3 2 44 UT EN FAST BOP EL I ALT 9 3 _ 3 MENN 3 _ 0 _ KV INNER 4 3 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BCLIGER I DE ENKELTE TELLINCSKRETSER HUS BEEOCOE BOLIGER TELL INGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO SAT EGET EGET TE I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELL ER ELLER PR. GARDS VANNOG EGET BAD FELL ES FELL ES ROM DRIFT, 946 96 BADELLERS WC OG BAD OG VAN.HUS BYGGEAR I ALT TILKN. FRITTL. 960 970 HUS ET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT 90 67 6 3 2 33 988 93 2 8 3 0,6 TETTEYGDE KRETSER I ALT... 377 303 38 02 422 402 27 32 40 4 C,6 03 HOV 9 44 7 73 223 223 64 26 4 0,6 0 HOLM EN 82 9 67 29 99 79 93 6 26 3 0,7 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 24 368 3 209 7 86 696 89 78 49 0,6 0 LAUSGARDA 24 7 3 8 33 2 43 4 4 6 0,6 02 NORDRE HOV 79 73 23 8 89 8 40 4 3 0,6 04 HOV Sc 4 6 3 6 0 22 3 3 4 0,6 06 FALL 67 60 2 72 62 32,7 0,6 07 NORDRE ØSTBYGDA 47 46 20 3 0 42 0 0,6 08 SONDRE ØSTBYGDA 64 3 8 4 88 87 22 3 3 3 0,7 09 HALMRAST 8 49 4 64 62 29 2 2 0,6 0 OKSNE 8 46 23 7 67 30 6 3 3 0,6 ENGER 63 47 30 0 76 74 0 6 0,7 2 HORN 47 4 9 7 48 44 2 0,7 3 YTRE BJORNERUD 43 4 4 46 44 9 2 2 0, 4 NORDRE BJORNERUD 4C 38 8 42 36 9 2 0,6 RINGELIA 82 77 33 8 9 83 29 7 8 0,6 6 LIGARDA S 87 2 9 0 00 43 3 9 6 0,6 7 ODNES 40 2 6. 6 9 84 4 3 0,6 8 LANDAS S9 92 34 3 9 4 8 0,7 9 SEDAL 93 87 33 9 98 9 3 6 3 0,7 20 BERGEGARDENE 00 93 28 24 03 36 3 6 2 0,6 2 PRESTEGARD 7 68 27 0 76 67 42 3 0,6 22 NORDRAK 33 3 9 7 34 30 0,6 23 NES 67 62 29 0 72 68 30 2 0, 036

27 a. KRETSFORTEGNELSE Navnet på kretsen Kretsnr. Kretstypel) Omfang (Eiendommer med bebodde hus) Vedleggl 0 Uten fast bopel 0.. Lausgarda S Gnr. 364. 2 Nordre Hov S Gnr. 42 bnr., 3, 0, 7 og 20, gnr. 4347. Unntatt bnr. under krets 3. 3 Hov Se vedlegg 3. 4 Hov Holmen Fall Gnr. 96, gnr. 62 bnr. og 3, gnr. 63, gnr. 64 bnr. /23/29, 3, 7, 6, 9, 20, 2628, 30, 3, 4, 42, 4, 47, 48, 0 og 4. Unntatt bnr. under krets 3. Se vedlegg 3. Gnr. 64 bnr. 32 og 33, gnr. 6 bnr., 4, 9, /2, 7, 23, 2, 32, 37, 39, 44, 46, 0, 2, 46, 9, 62, 63, 67, 72, 74, 76, 78, 884, 87, 9, 94, 33 og, gnr. 67 bnr., 6, 20, 2, 30, 3, 44, 4, 60, 68, 70, 98, 9, 26, 43, 46/47, 8, 67, 77, 83, 84, 89 og 204. 7 Nordre ØstbygdaS Gnr. 42 bnr., 7, 2, 8 og 9, gnr. 483, gnr. 64 bnr. 8, 3, 4 og 24, gnr. 67 bnr. 3, og 7. 8 Søndre Ostbygda S Gnr. 48, gnr. 62 bnr. 2,, 2,, 20 og 30, gnr. 6 bnr.. 9 Halmrast S Gnr. 67 bnr. 03, gnr. 68. 0 Oksne S Gnr. 6972, gnr. 86 bnr. 2 og 33. Enger S Gnr. 7376. 2 Horn S Gnr. 7780. 3 Ytre Bjørnerud S Gnr. 884. 4 Nordre Bjørnerud S Gnr. 8, gnr. 86 bnr. Lomsdal Nordre, Sandli, Svenskerud, 6,3,,8,2224,26,27 og 32,gnr. 98. Ringelia S Gnr. 86 bnr., Randsli, og 2, gnr. 8790. 6 Ligarda S Gnr. 9, 92 og 9497. 7 Odnes S Gnr. 922 og 24. 8 Landås S Gnr. 2. 9 Sedal S Gnr. 7, 4,, /26, 620, gnr. 26 bnr. 2, og 02. 20 Bergegårdene Gnr. 3 bnr. 2 og 32, gnr. 26 bnr. 4, 3 og 4, gnr. 2734. 2 Prestegård S Gnr. 02, gnr. 3 bnr., 4, 6, 4, 8, 22, 27, 28, 37, 4043, 46, 0, 27, 96, 6468, 7072, 78, 80, 88, 92 og 93. 22 Nordråk Gnr. 9. 23 Nes Gnr. 48, gnr. 3 bnr. 7, 29, 33, 38, 76 og 77. ) T = Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. 036

28 b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 970 Navnet på sognet SOndre Land Omfang (tellingskretsnr.) 6 Fluberg Navnet på sognet Omfang (tellingskretsnr.) 7 23 C. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 960 OG TELLINGEN I 970 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. i Kommune i 970tein en 960telli en 970tellin en 960tellin en 6 036 SOndre Land 7 23 037 Fluberg 036