LEVANGER KOMMUNE Møteprotokoll Driftskomité Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: 08.10.2003 Møtetid: Kl. 15:00 16:20 Fra saksnr. 033/03-035/03 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 8 + 1 av 11 = 9 Følgende var tilstede: Representant Møtte Merknad ØFSTI, EDVARD DNA Leder x MIKALSEN, STEINAR KRF Nestleder - Forfall BULLEN, KJELL DNA Medlem x ELMI, RUQIA MOHAMED DNA Medlem x HENRIKSEN, MARIT SVARVA DNA Medlem x SOLEM, ARNE SP Medlem x HYNNE, HILDE HAUGAN SP Medlem x HAARSTAD, IVAR H Medlem - Forfall JOHANSEN, INGE FRP Medlem - Forfall HEGGDAL, GERD TALSNES V Medlem x TRØITE, JOSTEIN SV Medlem x KARLSEN, JANN KRF Varamedlem 1 x (Haarstad) GRØNENG, TORE FRP Varamedlem3 - Ikke møtt Ellers møtte: Assisterende rådmann Ingvar Rolstad, Formannskapssekretær Reidun Johansen, Merknader: Underskrifter:
Saksliste: Sak nr. Sakstittel 033/03 GODKJENNING AV MØTEBOK 034/03 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - KULTURREFORM, PLAN OG ØKONOMI 035/03 KVALITETSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE, FORSTERKET GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE. HØRING
033/03: GODKJENNING AV MØTEBOK Forslag til vedtak: Protokoll fra Driftskomiteens møte den 3. september 2003 godkjennes. 08.10.2003 Driftskomité Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig. DK-033/03 Vedtak: Protokoll fra Driftskomiteens møte den 3. september 2003 godkjennes. 034/03: DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - KULTURREFORM, PLAN OG ØKONOMI RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken i Levanger- Kultursekken vedtas. 2. Det forutsettes at tiltakene beskrevet i planen søkes innbakt i framtidige budsjett. 08.10.2003 Driftskomité Forslag i møte: Representanten Arne Solem, SP fremmet følgende forslag: Idrett er ikke tatt med i utredningen. Saken returneres rådmannen. Utredningsutvalget reorganiseres og idretten inviteres til å delta i utvalget. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 7 mot 2 stemmer. DK-034/03 Innstilling: 1. Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken i Levanger- Kultursekken vedtas. 2. Det forutsettes at tiltakene beskrevet i planen søkes innbakt i framtidige budsjett. 035/03: KVALITETSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE, FORSTERKET GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE. HØRING RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Høring fra Levanger kommune: A: Driftskomiteen i Levanger vil legge følgende 4 premisser til grunn for sin høring: 1. Driftskomiteen i Levanger er fornøyd med at Kvalitetsutvalget nå foreslår å styrke
helheten i det norske utdanningssystemet. Dette vil kunne gi god sammenheng i innhold og overganger og øke kvaliteten og læringsutbyttet for den enkelte elev. 2. Driftskomiteen i Levanger vil videre understreke at en er bekymret for at satsingen på kjernefagene i ungdomsskole går på bekostning av kravet om tilpassa opplæring for alle.. 3. Driftskomiteen i Levanger er videre betenk over at 2. fremmedspråk gjøres obligatorisk for alle elever i ungdomsskolen. Det kan føre til sviktende motivasjonen hos mange elever, særlig de som ikke har spesiell interesse for teorifag. 4. Driftskomiteen i Levanger vil understreke at de økonomiske rammebetingelser fra staten må sikre kommunene nødvendige ressurser til grunnopplæringen. Det kommer for dårlig fram i innstillingen hvordan dette blir i varetatt i og med at innføringa av Kvalitetsutvalgets innstilling vil bli en kostbar reform. En ny skolereform uten klar sikring av midler er i utgangspunktet en dødfødt skolereform hvis kommunene skal bære utgiftene. B: Når det gjelder de enkelte punkt i Kvalitetsutvalgets innstilling, vil Driftskomiteen i Levanger uttale følgende: TILPASSA OPPLÆRING Driftskomiteen i Levanger er enig i at nåværende bestemmelse om spesialundervisning utgår og at opplæringslovens bestemmelse om tilpassa opplæring forsterkes. En klar forutsetning for dette er at alle med situasjonsbestemt behov får lovfesta rett til spesiell tilrettelegging og at det utvikles et kvalitetssikringssystem for å dokumentere hvordan skolene løser dette. Det må sikres at de ressurser som brukes i dag fortsatt står til disposisjon for skolene slik at dette ikke blir et nytt fordekt sparetiltak i norsk skole. Det er uklart hvilken rolle spesialpedagogen skal ha i det nye systemet. Dette må komme bedre fram før en slik reform vedtas. MODULBASERT BASISKOMPETANSE Ved å utvikle modulbaserte læreplaner for hele grunnopplæringen vil muligheten for valg på tvers av årstrinn kunne bli vesentlig bedre, særlig i ungdomsskolen. Dette er en utvikling Levanger kommune hilser med glede. Imidlertid må det sikres at lærere i grunnskolen (utrinnet) får den kompetanse som trengs i fagmoduler på videregående skoles nivå. NYE FAG/STYRKING AV FAG En har merket seg at de gamle basisfagene styrkes. Dette er bra for mange, men en er redd for at dette kan bli en for teoretisk skole for noen. Innstillingen er uklar på hva som skal tas bort når det satses så sterkt på enkelte teorifag. F.eks er det uklart i innstillingen hvilke valgmuligheter som fins på ungdomstrinnet. VURDERING OG DOKUMENTASJON Driftskomiteen er enig i at fokuset nå vris fra resultatvurdering til prosessvurdering og at karakterer som overgangsmarkør mellom grunnskole og videregående skole faller bort. Her vil systemet med læringsstøttende prøver og mappevurdering kunne bli en forbedring. LIVSVID LÆRING Det er positivt å ta i bruk elevenes kompetanse som oppnås gjennom aktiviteter utenom
skolen. På denne måten tror vi arbeidslivets plass i opplæringen styrkes og gjøres mer forpliktende og gjennomgående. Faren her er at dette bare blir et nytt pedagogisk begrep som bærer i seg noe positivt som i praksis ikke blir forpliktende for skolen. HEIM/SKOLE SAMARBEID Det er lite nytt i det som er foreslått. De fleste skoler har allerede utviklet et foreldresamarbeid etter denne malen. Vi savner at det nå legges opp til et mer forpliktende samarbeid. SKOLELEDERE Driftskomiteen er enig i at lov- og regelverk endres slik at det åpnes for ulike tilsettingsmodeller for skoleledere, inkludert åremål. Det er også svært positivt at det blir en gjennomgående satsing på skoleledere og at skoleledere/lærere gis tilbud om lederutdanning på masternivå. En savner i forslaget at dette(i lovs form) blir gjort forpliktende for arbeidsgiver. BARNEHAGENE Driftskomiteen støtter at barnehagene får tettere tilknytning til grunnopplæringen gjennom rammeplanen og ved politisk og administrativ tilhørighet i Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er også positivt at alle barn skal ha en lovfestet rett til heldags barnehagetilbud.og at alle barn får gratis kjernetid fra det året barnet fyller fem år. En frykter likevel at dette er en ny stor reform som det ikke følger penger med. Det er derfor svært viktig at en slik reform blir finansiert gjennom overføringer av midler til kommunene slik at kommunene får mulighet til å gjennomføre den uten å skjære ned på annen lovpålagt virksomhet. RÅDGIVINGSTJENESTEN/YRKESVEILEDNING Rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for utdannings- og yrkesrådgivning. Fylkeskommunen får ansvaret for utdannings- og yrkesveiledningen på ungdomstrinnet. Dette er et nytt prinsipp som støttes. Basislærer får ansvaret for den sosialpedagogiske rådgivningen i samarbeid med rådgiver. Dette er egentlig tilnærma det vi har i dag, men det er greit at basislærers ansvar blir formalisert. SKOLEFRITIDSORDNINGEN SFO er i dag blitt en dyr tjeneste i de fleste kommuner. Dette er en uheldig utvikling som ikke er tatt opp i forslaget. Vi savner en debatt om hvordan vi skal unngå at SFO utvikler seg til å bli et eksklusivt tilbud til de med god økonomi. En er ellers enig i at kontakten mellom det kommunale hjelpeapparatet og SFO sikres i forskrift til opplæringsloven. Men dette er en kostbar reform som også må sikres rent økonomisk gjennom overføringer til kommunen LÆREPLANEN En revisjon av læreplanene bør føre fram til gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen. En er derfor enig i at læreplanene i hele grunnopplæringen modulbaseres.
LÆRERUTDANNINGEN En er ikke uenig i at det innføres en differensiert lærerutdanning ved at det kreves faglig fordypning i forhold til det trinnet en ønsker å undervise på. Videre må digital utdanning sikres i lærerutdanninga. Den praktiskpedagogiske utdanninga må også styrkes. Den er kommet noe i skyggen i utredningen. EN SAMLET UTVIKLINGSSTRATEGI Opplegget for en samlet utviklingsstrategi for grunnopplæringen ser spennende ut. En er likevel redd for at dette kan bli en noe tungrodd og byråkratisk ordning 08.10.2003 Driftskomité Forslag i møte: Representanten Edvard Øfsti, DNA fremmet følgende forslag: Pkt. 2 i høringen fra Levanger kommune sløyfes. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak A, pkt. 1, 3 og 4 enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak A, pkt. 2 avvist med 5 mot 4 stemmer. Rådmannens forslag til vedtak B, punktene 1-13 enstemmig vedtatt. DK-035/03 Vedtak: Høring fra Levanger kommune: A: Driftskomiteen i Levanger vil legge følgende 4 premisser til grunn for sin høring: 1. Driftskomiteen i Levanger er fornøyd med at Kvalitetsutvalget nå foreslår å styrke helheten i det norske utdanningssystemet. Dette vil kunne gi god sammenheng i innhold og overganger og øke kvaliteten og læringsutbyttet for den enkelte elev. 2. Driftskomiteen i Levanger er videre betenk over at 2. fremmedspråk gjøres obligatorisk for alle elever i ungdomsskolen. Det kan føre til sviktende motivasjonen hos mange elever, særlig de som ikke har spesiell interesse for teorifag. 3. Driftskomiteen i Levanger vil understreke at de økonomiske rammebetingelser fra staten må sikre kommunene nødvendige ressurser til grunnopplæringen. Det kommer for dårlig fram i innstillingen hvordan dette blir i varetatt i og med at innføringa av Kvalitetsutvalgets innstilling vil bli en kostbar reform. En ny skolereform uten klar sikring av midler er i utgangspunktet en dødfødt skolereform hvis kommunene skal bære utgiftene. B: Når det gjelder de enkelte punkt i Kvalitetsutvalgets innstilling, vil Driftskomiteen i Levanger uttale følgende: TILPASSA OPPLÆRING Driftskomiteen i Levanger er enig i at nåværende bestemmelse om spesialundervisning utgår og at opplæringslovens bestemmelse om tilpassa opplæring forsterkes. En klar forutsetning for dette er at alle med situasjonsbestemt behov får lovfesta rett til spesiell tilrettelegging og at det utvikles et kvalitetssikringssystem for å dokumentere hvordan skolene løser dette. Det må sikres at de ressurser som brukes i dag fortsatt står til disposisjon for skolene slik at dette ikke blir et nytt fordekt sparetiltak i norsk skole.
Det er uklart hvilken rolle spesialpedagogen skal ha i det nye systemet. Dette må komme bedre fram før en slik reform vedtas. MODULBASERT BASISKOMPETANSE Ved å utvikle modulbaserte læreplaner for hele grunnopplæringen vil muligheten for valg på tvers av årstrinn kunne bli vesentlig bedre, særlig i ungdomsskolen. Dette er en utvikling Levanger kommune hilser med glede. Imidlertid må det sikres at lærere i grunnskolen (utrinnet) får den kompetanse som trengs i fagmoduler på videregående skoles nivå. NYE FAG/STYRKING AV FAG En har merket seg at de gamle basisfagene styrkes. Dette er bra for mange, men en er redd for at dette kan bli en for teoretisk skole for noen. Innstillingen er uklar på hva som skal tas bort når det satses så sterkt på enkelte teorifag. F.eks er det uklart i innstillingen hvilke valgmuligheter som fins på ungdomstrinnet. VURDERING OG DOKUMENTASJON Driftskomiteen er enig i at fokuset nå vris fra resultatvurdering til prosessvurdering og at karakterer som overgangsmarkør mellom grunnskole og videregående skole faller bort. Her vil systemet med læringsstøttende prøver og mappevurdering kunne bli en forbedring. LIVSVID LÆRING Det er positivt å ta i bruk elevenes kompetanse som oppnås gjennom aktiviteter utenom skolen. På denne måten tror vi arbeidslivets plass i opplæringen styrkes og gjøres mer forpliktende og gjennomgående. Faren her er at dette bare blir et nytt pedagogisk begrep som bærer i seg noe positivt som i praksis ikke blir forpliktende for skolen. HEIM/SKOLE SAMARBEID Det er lite nytt i det som er foreslått. De fleste skoler har allerede utviklet et foreldresamarbeid etter denne malen. Vi savner at det nå legges opp til et mer forpliktende samarbeid. SKOLELEDERE Driftskomiteen er enig i at lov- og regelverk endres slik at det åpnes for ulike tilsettingsmodeller for skoleledere, inkludert åremål. Det er også svært positivt at det blir en gjennomgående satsing på skoleledere og at skoleledere/lærere gis tilbud om lederutdanning på masternivå. En savner i forslaget at dette(i lovs form) blir gjort forpliktende for arbeidsgiver. BARNEHAGENE Driftskomiteen støtter at barnehagene får tettere tilknytning til grunnopplæringen gjennom rammeplanen og ved politisk og administrativ tilhørighet i Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er også positivt at alle barn skal ha en lovfestet rett til heldags barnehagetilbud.og at alle barn får gratis kjernetid fra det året barnet fyller fem år. En frykter likevel at dette er en ny stor reform som det ikke følger penger med. Det er derfor svært viktig at en slik reform blir finansiert gjennom overføringer av midler til kommunene slik at kommunene får mulighet til å gjennomføre den uten å skjære ned på annen lovpålagt virksomhet.
RÅDGIVINGSTJENESTEN/YRKESVEILEDNING Rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for utdannings- og yrkesrådgivning. Fylkeskommunen får ansvaret for utdannings- og yrkesveiledningen på ungdomstrinnet. Dette er et nytt prinsipp som støttes. Basislærer får ansvaret for den sosialpedagogiske rådgivningen i samarbeid med rådgiver. Dette er egentlig tilnærma det vi har i dag, men det er greit at basislærers ansvar blir formalisert. SKOLEFRITIDSORDNINGEN SFO er i dag blitt en dyr tjeneste i de fleste kommuner. Dette er en uheldig utvikling som ikke er tatt opp i forslaget. Vi savner en debatt om hvordan vi skal unngå at SFO utvikler seg til å bli et eksklusivt tilbud til de med god økonomi. En er ellers enig i at kontakten mellom det kommunale hjelpeapparatet og SFO sikres i forskrift til opplæringsloven. Men dette er en kostbar reform som også må sikres rent økonomisk gjennom overføringer til kommunen LÆREPLANEN En revisjon av læreplanene bør føre fram til gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen. En er derfor enig i at læreplanene i hele grunnopplæringen modulbaseres. LÆRERUTDANNINGEN En er ikke uenig i at det innføres en differensiert lærerutdanning ved at det kreves faglig fordypning i forhold til det trinnet en ønsker å undervise på. Videre må digital utdanning sikres i lærerutdanninga. Den praktiskpedagogiske utdanninga må også styrkes. Den er kommet noe i skyggen i utredningen. EN SAMLET UTVIKLINGSSTRATEGI Opplegget for en samlet utviklingsstrategi for grunnopplæringen ser spennende ut. En er likevel redd for at dette kan bli en noe tungrodd og byråkratisk ordning