Interrelations between the West Scandinavian languages past and present: Icelandic Faroese West Norwegian Norn. Historical Sociolinguistics Network (HiSoN), Metochi, 3. 10. august 2013 Norwegian runic inscriptions as a source of language history MICHAEL SCHULTE 1. Oddernes stone from Vest-Agder (N 209) a(f)tquriniriqsunist(a)insa a(f)tþuriniriþsunist(a)insa Eptir Þóri Neriðs sun/son es steinn sá. Til minne om Tore, Nerids sønn, er denne steinen. 2. Tu stone from Rogaland (N 228) eniiki rnis({is{n) inqän NF{KNi{iIøruqursiN hailki rais (tis ta)inþán aftkaitilbruþurs in Helgi reisti stein þann ept Ketil, bróður sinn. Helge reiste denne sten efter Ketil, sin bror. 3. Klepp stone (inscription I) from Rogaland (N 225) a-linje: qurir:earqar:sunr:raisti:stain:qina: þurir :harþar:s unr:rais ti:s tain :þina b-linje: aft:»skarqi:ku»n:sina:(t)u(t)ur:kunars[:] aft: ás karþi: án:s ina:(t)u(t)ur:kunars c-linje : oruqur:ealka:»:klaoi + bruþur:halka: á:klabi Þórir Harðarsonr reisti stein þenna ept Ásgerði, kván sína dóttur Gunnars, bróður Helga á Kleppi. Tore Hordsson reiste denne stein efter Åsgerd sin kone, datter av Gunnar,
(som var) bror til Helge på Klepp. 4. Eik stone from Rogaland (Liestøl 1972) a-linje: SaK[S]i:KirqiKoUS s aks i: kir þikous b-linje: qakafirir.sal[o]youqorsinar þa kafir ir.salomouþors inar c-linje : qou[r]iqi.bruqisa + þourriþi. bruþis a+ Saxi gerði Guðs þakka fyrir sálu móður sinnar, Þór(r)íði, brú þessa. Sakse gjorde denne broen for at Gud som lønn skulle hjelpe sjelen til hans mor, Turid. 5. Alstad stone (inscription I) from Østre Toten (N 61) Kantsiden: iurun RNic[T]i[ ]c[t]nin QiNN Nf[T]iR[ ]NU.NUN. ic [h]nnn..[t]i[ ] iurun rais[t]i [ ] s[t]ain þina af[t]ir [ ] au.aun. is [h]ana..[t]i [ ] NUk furqi Nf hriknriki U[T]NN URUlo NUi. auk furþi af hrikariki u[t]an urulb aui. Bredsiden: NUk [M]UNTN ctnin...ir QUci auk [m]unta stain ir þusi Jórunn reisti stein þenna eptir N.N. er hana átti, ok førði af Hringaríki útan or Ulfeyju, ok myndasteinn mætir þessi. Jorunn reiste denne stein til minne om N.N., som var gift med henne, og hun førte den ut fra Ringerike, fra Ulvøy, og billedsteinen hedrer dem. 6. Vang stone from Oppland (N 84) T»Sa:suniR:RiStu:S[t]in:Qinsi:af[t]iR:TunaR:oRUQUR:Sun kás a:s unir:ristu:s [t]in:þins i:af[t]ir:kunar:bruþur:sun Gása synir reistu stein þenna eptir Gunnar, bróðursun. Gåses sønner reiste denne steinen til minne om Gunnar, brorsønnen sinn.
7. Dynna stone from Oppland (N 68) TUnUUR TiRQi BRU QRYRiTCtUtiR iftirocriqi tutur CinN suuncmarha narct ohaqnla nti kunuur kirþi bru þryrikstutir iftira sriþi tutur sina suuasmarhanarst áhaþalanti Gunnvór gerði brú, Þrýðriks dóttir, eptir Ástriði, dóttur sína. Sú var mær hónnurst á Haðalandi. Gunnvor Trydriks datter gjorde bro etter Astrid, sin datter. Hun var den hendigste møy på Hadeland. 8. Kuli stone from Nordmøre (N 449) a-linje: b-linje: QURiR:aUk:halUaRQR:RaistU.stain:Qinsi.aftU[l]f[l]iU[t] þurir : auk : haluarþr : raistu. stain : þinsi. aftu[l]f[l]iu[t] tualf. UintR.ha[f]Qi:[k]Ris[tin.t]UMR:UiRi[t].inURiki tualf. uintr. ha[f]þi : kristin. tumr : uirit. inuriki Þórir ok Hallvarðr reistu stein eptir Ulfljót [ ] Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi. Tore og Hallvard reiste denne stein til minne om Ulfljot. [ ] Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge. 9. Galteland stone from Aust-Agder (N 184) A-siden: arn [stin] Risti stin Qi[na] iftir BioR [s]un sin [sa UaR]tUQR iliqi Q[os TnUtRsoti itlot± arn [stin] risti stin þi[na] iftir bior [s]un sin [sa uar] tuþr iliþi þ[ás knutrsoti iklát] B-siden: inis To[Q] inis ko[q] Arnsteinn reisti stein þenna eptir Bjór, sun sinn. Sá varð dauðr í liði, þá s Knútr sótti England. Einn er Goð Unus est dominus. Arnstein reiste denne stein til minne om Bjor, sin sønn. Han fant døden i hæren da Knut angrep England. Gud er én(?). 10. Senja neck-ring from Troms (N 540) a-linje: Fu5u * T5iKia F5i lát Á f u r u * t r i k i a f r i s l a t s a b-linje: uit auk uik[ FoTuM ui5 KiFTuM u i t a u k u i k s f o t u m u i r s k i f t u m
Fórum drengja Fríslands á vit ok vígs fótum vér skiptum. Vi fór til møte med Frislands drenger og skiftet kampklær med dem. 11. Skollevoll stone from Farsund (N 213) 1. linje 5anuauK:5aiSti:Stain:aFti5:aKMunt ranuauk raisti stain aftir akmunt 2. linje h5abisun:ua5sin:skok5:b[a5qi] hrabisun uarsin skokr b[arþi] Rannveig reisti stein eptir Ógmund Hreppisson, ver sinn. Skógr b(arði). Rannveig reiste steinen etter Ogmund Hreppesson, mannen sinn. Skog (hogde runene). 12. Stone-cross from Stavanger III in Rogaland (N 252) A-siden: al :bristr:raisti:stain:qina:aft:arlik al : bristr:raisti:stain:þina:aft:arlik: B-siden: trotin:sin : ishan:bariq trotin:sin : is han bariþ C-siden: D-siden: isk:uiq olaif isk:uiþ olaif [Alfgeirr] prestr reisti stein þenna ept Erling dróttin sinn [ ], es hann barðisk við Óleif. [Alfgeir] prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre [ ] da han sloss med Olav. 13. Oddernes stone (inscription II) from Vest-Agder (N 210) ayintr Karqi KirKiu qe[a KoCunr olafc hinc hala aoqali Cnu ayintr karþi kirkiu þesa kosunr olafs hins hala aoþali sinu Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hala, á óðali sínu. Oversettelse: Øyvind gjorde denne kirke Olav den Helliges(?) gudsønn på sin odel(sgård). 14. Alstad stone (inscription II) from Østre Toten (N 62)
1. linje: ikli Rei[tisteinQanaeftiR QoRal[t] ikli reisti stein þana eftir þoral[t] 2. linje: sunsinisuarqtauqr iuitahol[mi] sunsin isuarþ tauþr iuitahol[mi] 3. linje: MiQliUstaUlMsaUkkaRQa miþli ustaulms auk karþa Engli reisti stein þenna eptir Þórald, sun sinn, er varð dauðr í Vitaholmi, miðli Ustaholms ok Garða. Engle reiste denne stein til minne om Torald, sin sønn, som fant døden i Vitaholm, mellom Ustaholm og Gardar. 15. Nørstebø stone from Oppland (N 29) Venstre langlinje: qai5:fin5:auk:skofti:5ai þ a i r f i n r a u k s k o f t i r a i - Tverrlinje: S(t)u:S(t)in: stu stain Høyre langlinje: qena:qa:es:(q)ai5:s(k)iqtu:lantom:sinum: þ e n a þa es þa ir s kiþ t u la n t o m s in um Indre korte linje SaYne5:uala s a y ne r u a la Þeir Finnr ok Skopti reistu stein þenna, þá es þeir skiptu lo ndum sínum, sønir Vála. Finn og Skofte reiste denne steinen da de skiftet sine landeiendommer, Våles sønner. 16. Fåberg stone from Oppland (N 59) PuaP( )PaiSti( )Stain qon» aftip alui FaquP( )Sin. ruar raisti stain þa na aftir alui faþur sin Hróarr reisti stein þenna eptir O lvi, fo ður sinn. Roar reiste denne steinen til minne om Olve, faren sin. Literatur
Aðalsteinsson, Ragnar Ingi. 2010. Tólf alda tryggð. Athugun á þróun stuðlasetningar frá elsta þekktum norrænum kveðskap fram til nútímans. Doktorarbeit, Reykjavík. Barnes, Michael P. & Raymond I. Page. 2006. The Scandinavian Runic Inscriptions of Britain. Uppsala (= Runrön 19). Dybdahl, Audun & Jan Ragnar Hagland. (Hrsg.) 1998. Innskrifter og datering. Trondheim (= Senter for middelalderstudier. Skrifter nr. 8). Hagenfeldt, Stefan E. & Rune Palm. 1996. Sandstone Runestones. The Use of Sandstone for Erected Runestones. Stockholm (= Sällskapet Runica et Mediævalia. Scripta maiora 2). Hagland, Jan Ragnar. 1991. Kulisteinen endå ein gong. I: Gulbrand Alhaug & al. (Hrsg.), Heidersskrift til Nils Hallan på 65-årsdagen 13. desember 1991. Oslo, S. 157 164. Hagland, Jan Ragnar. 1998. Innskrifta på Kulisteinen. Ei nylesing ved hjelp av Jan O.H. Swantessons mikrokarteringsteknologi. In: Audun Dybdahl & Jan Ragnar Hagland (Hrsg.), Innskrifter og datering. Trondheim, S. 129 139 (= Senter for middelalderstudier. Skrifter 8). Hagland, Jan Ragnar. 2007. Altisländisch und Altnorwegisch. In: Odd Einar Haugen (Hrsg.), Altnordische Philologie. Norwegen und Island. Berlin, S. 483 525. ÍF = Íslensk Fornrit. Reykjavík. 1933. Høst, Gerd. 1960. To runestudier. I. Innskriften fra Gamle Ladoga. In: Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 19, S. 418 488. Indrebø, Gustav. 2001. Norsk målsoga. 2. utgåva. Bergen. Jacobsen, Lis & Erik Moltke. 1933. Karlevi-stenen. Bidrag til runeindskriftens navnetolkning. In: Namn och Bygd 21, S. 71 85. Jesch, Judith. 1997. The Senja Neck-Ring and Viking Activity in the Eleventh Century. In: Lennart Elmevik & Lena Peterson (Hrsg.), Blandade runstudier, II, Uppsala (= Runrön 11). Jesch, Judith. 2004. Vikings on the European Continent in the Late Viking Age. In: Jonathan Adams & Katherine Holman (Hrsg.), Scandinavia and Europe 800 1350. Contact, Conflict, and Coexistence. Turnhout, S. 255 268 (= Medieval Texts and Cultures of Northern Europe 4). Johnsen, Ingrid Sanness. 1968. Stuttruner i vikingtidens innskrifter. Oslo. Kleiber, Boris. 1965. Alstadsteinen i lyset av nye utgravninger ved Kiev. In: Viking 29, S. 61 72. Knirk, James E. 1992. Nyfunn 1991. In: Nytt om runer 7, S. 11 13. Knirk, James E. 1993. Runesteinen ved Oddernes kirke i Kristiansand. In: Universitetets Oldsaksamling Årbok 1991/1992, S. 175 187. Knirk, James E. 1996. Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge. Norske runesteiner forteller om kristningen. In: Magnus Rindal (Hrsg.), Fra hedendom til kristendom. Perspektiver på religionsskiftet i Norge. Oslo, 43 53. Koht, Halvdan. 1957 1958. Aktstykker og mindre studier: Nye historiske runeinnskrifter. I: Historisk tidsskrift 38, S. 464 467. Kuzmenko, Jurij. 1995. Vikingatidens runinskrifter i Östeuropa. In: Erika Sausverde & Paal Arbo (Hrsg.), Colloquia Scandinavistica Vilnensia. Vilnius, S. 25 39. Liestøl, Aslak. 1972. Innskrifta på Eiksteinen. In: Stavanger Museums Årbok 1972, S. 67 76. Marstrander, Carl Johan Sverdrup. 1943. Notate einer Untersuchung des Oddernes-steines, datiert 10. 11. Juli 1943. Runearkivet, Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Moltke, Erik. 1985. Runes and their Origin. Denmark and elsewhere. Copenhagen. DR = Jacobsen, Lis & Erik Moltke. 1941 1942. Danmarks runeindskrifter, 1 2 (Atlas, Text). København. Nedoma, Robert. 2010. Kleine Grammatik des Altisländischen. 3. Aufl. Heidelberg (= Indogermanische Bibliothek. Erste Reihe).
Nedoma, Robert. 2011. Altisländisches Lesebuch. Ausgewählte Texte und Minimalwörterbuch des Altisländischen. Heidelberg (= Indogermanische Bibliothek. Erste Reihe). N mit Inschriftennummer, siehe: NIyR. NIyR = Olsen, Magnus & al. 1941 (in Bearbeitung). Norges Innskrifter med de yngre Runer, 6 Bde., Oslo (= Norges Indskrifter indtil Reformationen. Afd. 2). NSL = Jørn Sandnes & Ola Stemshaug. 1997. Norsk stadnamnleksikon. 4. utg. Oslo. Olsen, Magnus. 1954. Runic inscriptions in Great Britain, Ireland and the Isle of Man. In: Haakon Shetelig (Hrsg.), Viking Antiquities in Great Britain and Ireland, 6, Oslo, S. 153 233. Page, Raymond Ian. 1992a. Celtic and Norse on the Manx rune-stones. In: Hildegard L.C. Tristram (Hrsg.), Medialität und mittelalterliche insulare Literatur / Medieval Insular Literature between the Oral and the Written. Tübingen, S. 131 147 (= ScriptOralia 43). Page, Raymond Ian. 1992b. Runer og runesteiner. In: Else Roesdahl (Hrsg.), Viking og Hvidekrist. Norden og Europa 800 1200. København, S. 162 165. Peterson, Lena. 1991. Gæra bro fyrir sial. En semantisk studie över en runstensfras. In: Gulbrand Alhaug & al. (Hrsg.), Heidersskrift til Nils Hallan på 65-årsdagen 13. desember 1991. Oslo, S. 341 351. Peterson, Lena. 2007. Nordiskt runnamnslexikon. Femte, rev. utgåvan. Uppsala. Samplonius, Kees. 1998. Friesland en de Vikingtijd: De Ring van Senja en de Vierentwintig Landrechten. In: It Beaken 60, S. 89 101. Sawyer, Birgit. 1989. Det vikingatida runstensresandet i Skandinavien. In: Scandia 55, S. 185 202. Sawyer, Birgit. 2000. The Viking Age Rune Stones. Custom and Commemoration in Early Medieval Scandinavia. Oxford. Schulte, Michael. 2012. Pragmatic runic literacy in Scandinavia ca. 800 1300. With a particular focus on the Bryggen material. In: Kristel Zilmer & Judith Jesch (Hrsg.), Epigraphic Literacy and Christian Identity. Modes of Written Discourse in the Newly Christian European North. Turnhout, S. 155 182 (= Utrecht Studies in Medieval Literacy 23). Schøning, Gerhard. 1926. Reise gjennem Gudbrandsdalen 1775. Hamar. Seim, Karin Fjellhammer. 2007. Runologie. In: Odd Einar Haugen (Hrsg.), Altnordische Philologie. Norwegen und Island, aus dem Norwegischen von Astrid van Nahl. Berlin, 147 222. Sigurðsson, Jón Viðar. 1999. Norsk historie 800-1300. Frå høvdingmakt til konge- og kyrkjemakt. Oslo. Spurkland, Terje. 1995. Kriteriene for datering av norske runesteiner fra vikingtid og tidlig middelalder. In: Maal og Minne 1995, S. 1 14. Spurkland, Terje. 2005. Norwegian Runes and Runic Inscriptions. Trans. Betsy van der Hoek. Woodbridge: Boydell. Worm, Ole. 1643. Danicorum monumentorum libri sex e spissis antiquitatum tenebris et in Dania ac Norvegia extantibus ruderibus eruti. Hafniae. Zilmer, Christel. 2000. Kristne runennskrifter i dynamisk sammenheng. Tekstuelle utviklingslinjer og kulturhistorisk kontekst. En studie med utgangspunkt i bro-innskrifter. Magisterarbeit, Universität Tartu. Þráinsson, Höskuldur. 1981. Stuðlar, höfuðstafir, hljóðkerfi. In: Afmæliskveðja til Halldórs Halldórssonar 13. júlí 1981. Reykjavík, S. 110 123. Michael Schulte (michael.schulte@uia.no) Kristiansand, NO