KOMPLEKS 515 VESTBANEN

Like dokumenter
KOMPLEKS 3407 NORGES IDRETTSHØGSKOLE

KOMPLEKS 3407 NORGES IDRETTSHØGSKOLE

KOMPLEKS 109 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER

KOMPLEKS 2582 KRAGERØ FENGSEL

KOMPLEKS Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

KOMPLEKS Villa Rød

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS Forvalterboligen

KOMPLEKS Kongsberg sykehus

KOMPLEKS BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 109 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER

KOMPLEKS Risør politistasjon

KOMPLEKS 728 LANGNESVEIEN 3B, TROMSØ

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo

KOMPLEKS 383 GRENSEKONTROLLSTASJON STORSKOG

KOMPLEKS VIEN-SENTERET - HAMAR

KOMPLEKS 3397 Jusbygget

KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO

KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS Tromsø politihus

KOMPLEKS 3414 METEOROLOGISK INSTITUTT

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

KOMPLEKS Universitetsbiblioteket

KOMPLEKS Helgeland ungdomssenter

KOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger

KOMPLEKS Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS Kongsvinger fengsel, Vardåsen

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS Sydneshaugen skole

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30

KOMPLEKS DPS Midt-Finnmark

KOMPLEKS Tromsø museum

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

KOMPLEKS Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes

KOMPLEKS Ringerike sykehus - Psykiatrisk

KOMPLEKS Geitmyrsveien

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO

KOMPLEKS MUNK & KLEM, SKIEN

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL

KOMPLEKS 635 TUENGEN ALLÉ 10 C, OSLO

KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl

BYGNING 8542 RØDHUS 1

KOMPLEKS Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr

KOMPLEKS Frognerparken alarmplass

KOMPLEKS Askviknes Voksenpsykiatrisk Senter

KOMPLEKS 52 SØRE SUNNMØRE TINGRETT

KOMPLEKS Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk

KOMPLEKS Trondheim biologiske stasjon

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

KOMPLEKS SiV - Tønsberg

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

KOMPLEKS Fjellveien ungdomshjem

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

KOMPLEKS 110 HØGSKOLEN I HEDMARK, HAMAR

KOMPLEKS 2569 Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

KOMPLEKS 3389 VILLAVN

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren SØNDRE VESTFOLD FENGSEL, LARVIK AVDELING

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

KOMPLEKS Realfagbygget

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

BYGNING 93 GUNNERUSGT 1

KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet

KOMPLEKS 3357 Andre bygg UiO

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS St. Olavs Hospital

KOMPLEKS Fredrikstad sykehus

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

KOMPLEKS Valhalla alarmplass

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

KOMPLEKS Fjellveien ungdomshjem

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

KOMPLEKS 125 STAVANGER TINGHUS

Transkript:

KOMPLEKS 515 VESTBANEN Fylke: Kommune: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Oslo 301/Oslo kommune Jernbanestasjon Nobels Fredssenter (hovedbygn) Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr 1396 VESTBANEN, HOVEDBYGNINGEN 1872 Eksteriør/Interiør 81435006 209/40 10763 VESTBANEN, STASJONSMESTERBYGN. 1917 Eksteriør 81435014 209/40 Vern kompleks Formålet med fredningen er å bevar Vestbanestasjonens hovedbygning og stasjonsmesterbygning som et arkitektonisk og kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. Vestbanen representerer en type offentlig monumentalbygg som formidlet nye hovedretninger i arkitekturutviklingen i Europa og ble retningsgivende for den generelle byggeskikksutviklingen også utover landet. Vestbanen har stor symbolverdi. Det er et anlegg som, gjennom sin sentrale funksjon, vært Oslos "byport" mot vest og utgjorde sammen med Østbanen et viktig og definerende element i 1800-tallets Christiania. Vestbanen med hovedbygning og stasjonsmesterbygning (omtales i fredningsvedtaket fra24.6.1994 som Lokalstasjonsbygning). For Stasjonsmesterbygningen gjelder fredningen kun eksteriøret. Fredningen omfatter bygningene som nevnt ovenfor. Fredningen skal sikre enkeltbygninger, bygningenes innbyrdes sammenheng, utomhus, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Beskrivelse kulturmiljø Vestbanen ble oppført som endestasjonen for Christiania-Drammensbanen, som åpnet 1872. Stasjonsbygningene ligger ved Rådhusplassen, nær fjorden og Aker brygge.

KOMPLEKS 515 VESTBANEN Eiendomshistorikk Vestbanen ble oppført som endestasjonen for Christiania-Drammensbanen som åpnet i 1872 og i 1881/1882 ble forlenget med Vestfoldbanen, senere også med Sørlandsbanen som ble åpnet etappevis til Kristiansand i 1938 og til Stavanger 1944. Ny bygning for stasjonsmester og for lokaltrafikken til Bærum og Asker ble oppført syd for den gamle hovedbygningen i perioden 1916-1920. Jernbanedriften på Vestbanestasjonen opphørte 1989. Eiendommen ble overført fra NSB til Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat 01.01.1990. Perronger og sporanlegg fjernet, og arealet opparbeidet til parkeringsplass i 1990. Beplantning utført i 1991. Hovedbygningen og Stasjonsmesterboligen ble fredet 24. juni 1994 etter Lov om kulturminner 15. Hovedbygningen ble tatt i bruk som Nobels Fredssenter i henhold til Stortingets anmodningsvedtak ved behandling av Stortingsmelding 22 (1999-2000). Senteret ble åpnet av Kong Harald 11. juni 2005. Åpningen inngikk i det offisielle programmet for hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge. Nobels Fredssenter mottar tilskudd fra Kulturdepartementet. Nobels Fredssenters styre oppnevnes av Nobelstiftelsen etter forslag fra Den Norske Nobelkomité. Senterets formål er å spre kunnskap om fredsprisvinnerne og deres arbeid, om Alfred Nobel, å bidra til refleksjon og debatt om temaer knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Bygging av nytt Nasjonalmuseum på tomten bak Hoved- og Stasjonsmesterbygningen ble igangsatt 2014 og er forventet ferdigstilt i 2020. I stasjonsmesterbygningen har det vært bl.a. restaurantdrift. Utenriksdepartementet/NORAD var i en periode leietaker, men leieforholdet ble avsluttet i 2014. Nasjonalmuseet har overtatt leien av bygningen og holder åpent et informasjonssenter i forbindelse med byggingen av det nye Nasjonalmuseet. Kilder: Fredningsdokument fra RA 24.06.1994 og Grunnlagsmateriale for fredning, Byantikvaren 1992. (Statsbyggs saksnr 200402546-17). Perler på et spor. En reise i jernbanens kulturminner. NSB/Jernbaneverket 1997. (Bilde av Oslo Vestbanestasjon side 4). Neste stasjon. En guide til jernbanens arkitekturhistorie. E Hartmann, Ø Mangset, Ø Reisegg. NSB 1997. SBEDs ferdigmelding nr 400/1992 - Istandsetting og ombygging til Norges informasjonssenter. Statsbyggs ferdigmelding nr 641/2005 - Nobels fredssenter. Nobels Fredssenter (www.nobelpeacecenter.org) Verneverdige bygg Byggnr: 10763 GAB nr: 81435014 Navn: VESTBANEN, STASJONSMESTERBYG N. Oppført: 1917 Byggnr: 1396 GAB nr: 81435006 Navn: VESTBANEN, HOVEDBYGNINGEN Oppført: 1872 Side 2

BYGNING 10763 VESTBANEN, STASJONSMESTERBYGN. Ansvarssted/etat: STATSBYGG ØST GAB nr: 81435014 Gnr/bnr: 209/40 Oppført: - 1917 Byggherre: Arkitekt: Bygningsart: Regulering: Staten v/ NSB Ivar Næss Ferdsel/samferdsel Offentlig forvaltning Stasjonsbygning Regulert: Eiendommen er regulert til bevaring kulturmiljø i reguleringsplan S-4694, vedtatt 30.01.2013. Vernestatus: Vedtaksfredet etter kulturminneloven 15 24.6.1994 Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Annet vern: Byantikvarens Gul liste Sammendrag bygningsbeskrivelse Bygningen ble oppført ca 1917 som kombinert lokalstasjonsbygning og stasjonsmesterbolig, etter tegninger av arkitekt Ivar Næss. Lokalstasjonsbygningen er en sidebygning med barokk oppbygning. Rundbuemotivet fra midtbygningen er gjentatt her. For nærmere beskrivelse, se fredningsdokumentene (RAs saksnr 93/3194-7, SBs saksnr 200402546-17). I bygningens 1. etasje var det godsekspedisjon, ventehall med billettsalg for lokaltrafikk på Drammensbanen og offentlige toiletter. I 2. etasje var det bolig for stasjonsmesteren med rom for tjenestepike, bryggerhus med rulle og loft. Bygningen er tilpasset G. A. Bulls bygning på en vellykket måte, men er ellers typisk for det arkitektoniske uttrykket rundt 1. verdenskrig. Vern Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare lokalstasjonsbygningen som et arkitektonisk og kulturhistorisk viktig bygg. Bygningen bevares som representativt bygg fra første del av vårt århundre som også utmerker seg ved den vellykkede tilpasningen til hovedbygningen. Lokalstasjonsbygningen utgjør en vellykket addisjon til hovedbygningen og er typisk for det arkitektoniske uttrykket rundt 1. verdenskrig. Hovedtrekk ved denne arkitekturen er den bevisste bruken av 1700-tallets arkitektoniske former og detaljer. Især er bruken av rundbuemotivet på vinduer og dører i 1. etasje samt pussbruk og fargesetting utgjør fellestrekk og slektskap med hovedbygningen. Fredningen omfatter lokalstasjonsbygningens eksteriør. Bygningens fasade mot Rådhusplassen, 2004. Opphavsrett: Statsbygg.

BYGNING 1396 VESTBANEN, HOVEDBYGNINGEN Ansvarssted/etat: STATSBYGG ØST GAB nr: 81435006 Gnr/bnr: 209/40 Oppført: - 1872 Byggherre: Arkitekt: Bygningsart: Regulering: Staten v/ NSB Georg A. Bull Ferdsel/samferdsel Offentlig forvaltning Stasjonsbygning Regulert: Eiendommen er regulert til bevaring kulturmiljø i reguleringsplan S-4694, vedtatt 30.01.2013. Vernestatus: Vedtaksfredet etter kulturminneloven 15 24.6.1994 Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Annet vern: Byantikvarens Gul liste Sammendrag bygningsbeskrivelse Stasjonsbygning med frontfasade med to tårn og tilnærmet symmetriske sidefløyer. Fronten danner en monumental portal mellom byrommet i øst og det tidligere sporområdet i vest. Tidstypisk rundbuestil preget av italiensk nyrenessanse i volumbehandlingen og med nyromanske detaljer. For nærmere beskrivelse, se fredningsdokumentene (RAs saksnr 93/3194-7, SBs saksnr 200402546-17). Siden fredningen i 1994 er endringer gjennomført etter godkjenning av Riksantikvaren. Dokumentasjon fra denne saksbehandlingen kan belyse hvilke endringer og tilføyelser som ikke er del av den opprinnelige fredningen. Bygningshistorikk 1870 1872 Bygningen sto ferdig til åpningen av Christiania - Drammenbanen 7. oktober 1872. 1920 I følge SBs ferdigmelding 641/2005 er toghallen oppført i 1920. Mellom stasjonsbygningens sidefløyer og toghallen er det to kileformede mellomrom. Det er uvisst når bygningsvolumene i disse mellomrommene er oppført. Se endringshistorikk for 2005. 1952 1954 Bygningen ombygges innvendig med blant annet ny ventehall. 1989 2001 Jernbanedriften opphørte i 1989 og bygningen ble tatt i bruk som Norges Informasjonssenter. Senteret presenterte Norge, Oslo og OL i Lillehammer 1994. Bygningen ble i en periode frem til 2001 brukt som Norges Internasjonale pressesenter, og det såkalte Sagarommet i 2. etasje benyttet av Utenriksdepartementet til pressekonferanser. 1990 1991 Bygningen pusses opp utvendig etter grunnlag utarbeidet av Arkitektfirmaet Narud-Stokke-Wiig. Endrede deler av fasadene ble tilbakeført til opprinnelig uttrykk med buevinduer. Ett vindu i hver sidefløy ble endret til døråpning som tilrettelegging for ny bruk. Fasader ble malt med opprinnelig farge i samråd med Riksantikvaren. 2001 2005 Ombygging ved Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS til bruk som Nobels Fredssenter. Mellom stasjonsbygningens sidefløyer og toghallen er det to kileformede mellomrom. Bygningsvolumene i disse mellomrommene er dels ombygd og dels utvidet til fredssenteret. Noen mindre, nyere tilbygg til toghallen ble revet. 2005 Åpning av Nobels fredssenter 11. juni i forbindelse med 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen. Vern Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare Vestbanestasjonens hovedbygning som en arkitektonisk og kulturhistorisk verdifull bygning. Hovedbygningen er et monumentalbygg som er viktig for dokumentasjonen og forståelsen av fremveksten og utvikling av norsk arkitektur i det 19. århundre. Det hadde ved sin funksjon og plassering stor stilpåvirkende og stildannende kraft. Denne typen offentlige monumentalbygg formidlet nettopp de nye hovedretninger i arkitekturutviklingen i Europa og ble retningsgivende for den generelle byggeskikksutviklingen også utover i landet. Bygningen er en av 36 monumentale stasjonsbygninger i mur som ble bygget i Norge mellom 1854 og 1913. Den fremstår i dag sammen med Østbanebygningen som en av de mest representative og best bevarte av disse bygningene. Fredningen omfatter interiør og eksteriør. Fredningen av interiør omfatter hovedkonstruksjon, eksisterende deler av opprinnelig planløsning og alle opprinnelige bygningsdeler og detaljer. Fredning av interiør omfatter ikke endringer som er foretatt så som nyere skillevegger, bygningsdeler og detaljer.

BYGNING 1396 VESTBANEN, HOVEDBYGNINGEN Fasade mot nord og øst. Opphavsrett: Statsbygg. Side 2

BYGNING 10763 VESTBANEN, STASJONSMESTERBYGN. Ansvarssted/etat: STATSBYGG ØST GAB nr: 81435014 Gnr/bnr: 209/40 Oppført: - 1917 Byggherre: Arkitekt: Bygningsart: Regulering: Staten v/ NSB Ivar Næss Ferdsel/samferdsel Offentlig forvaltning Stasjonsbygning Regulert: Eiendommen er regulert til bevaring kulturmiljø i reguleringsplan S-4694, vedtatt 30.01.2013. Vernestatus: Vedtaksfredet etter kulturminneloven 15 24.6.1994 Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Annet vern: Byantikvarens Gul liste Sammendrag bygningsbeskrivelse Bygningen ble oppført ca 1917 som kombinert lokalstasjonsbygning og stasjonsmesterbolig, etter tegninger av arkitekt Ivar Næss. Lokalstasjonsbygningen er en sidebygning med barokk oppbygning. Rundbuemotivet fra midtbygningen er gjentatt her. For nærmere beskrivelse, se fredningsdokumentene (RAs saksnr 93/3194-7, SBs saksnr 200402546-17). I bygningens 1. etasje var det godsekspedisjon, ventehall med billettsalg for lokaltrafikk på Drammensbanen og offentlige toiletter. I 2. etasje var det bolig for stasjonsmesteren med rom for tjenestepike, bryggerhus med rulle og loft. Bygningen er tilpasset G. A. Bulls bygning på en vellykket måte, men er ellers typisk for det arkitektoniske uttrykket rundt 1. verdenskrig. Vern Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare lokalstasjonsbygningen som et arkitektonisk og kulturhistorisk viktig bygg. Bygningen bevares som representativt bygg fra første del av vårt århundre som også utmerker seg ved den vellykkede tilpasningen til hovedbygningen. Lokalstasjonsbygningen utgjør en vellykket addisjon til hovedbygningen og er typisk for det arkitektoniske uttrykket rundt 1. verdenskrig. Hovedtrekk ved denne arkitekturen er den bevisste bruken av 1700-tallets arkitektoniske former og detaljer. Især er bruken av rundbuemotivet på vinduer og dører i 1. etasje samt pussbruk og fargesetting utgjør fellestrekk og slektskap med hovedbygningen. Fredningen omfatter lokalstasjonsbygningens eksteriør. Bygningens fasade mot Rådhusplassen, 2004. Opphavsrett: Statsbygg.