STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- 0G. I r BOLIGTELLING I MI 74 ^ 4 0^ 1. NOVEMBER 1970 III 1827 DØNNA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER I I i I r E i F T 1 I MI 74 ^ 4 0^ S0 30 20 III FOLKE 0G BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 1827 DØNNA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 1827 DØNNA STATISTISK S E NTRALBY RA OSLO 1973

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 1970, ble publisert i desember 1971 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 31. desember 1970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 1970 for hver enkelt ko mmune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 1972 til siste halvdel av 1973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 1974. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. mai 1972 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Prinsippero g definisjoner 7 1. Omfanget av Folke og bol igte 'ing 1970 7 2. Definisjon av personkjennemerker 7 3. Definisjon av familie og husholdningstype 10 4. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker 11 5. Inndelingen i tellingskretser 13 6. Merknader til tabell 1 14 T a b e 1 ler 1. Folkemengden ved folketellingene 18011970 16 2. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 16 3, Personer 16 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 16 4. Personer 16 år og over med minst 100 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 17 5. Personer 1669 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 18 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 16 år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr. 1. november 1970 19 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 19 3. Personer 16 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 19 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 20 10. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår. 20 11. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. 20 12. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 21 13. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 21 14. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen 21 15. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 22 16. Personer 16 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 23 17. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 24 Side Vedlegg 1 a. Kretsfortegnelse 25 1 b. Inndelingen i sogn pr. 1. november 1970 25 1 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 1960 og tellingen i 1970 25 2. Kartskisse over kretsinndelingen 27 Standardtegn.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres Null 1827

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER 1. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 1970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 20. januar 1970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den 1. november 1970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst en person var registrert bosatt den 1. november 1970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt 2 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus og boligbegrepet. 2. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den 1. november 1970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den ko mmune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den 1. november 1970 ifølge forskriftene om ordningen og før ingen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen 'der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvasker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i same betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 1970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1970 (1970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 28). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 1012 år): 1. Utdanning på gy mnasnivå I (10 år) 2. Utdanning på gymnasnivå II (11 år) 3. Utdanning på gymnasnivå III (12 år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (10. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 16 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden 1. november 1969 31. oktober 1970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. 11970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 16 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 12 månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsorget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som del viktigste kilde til livsopphold. inntektstaker/ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikke inntektstakere regnet alle personer under 16 år og personer 16 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsorget". HusmOdre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 16 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell 2 er ikke inntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i aysnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge: 1. Mannlig ektefelle/far 2. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sonn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhorte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell 2 gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i lopet av de siste 12 måneder for tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden 1. november 1969 31. oktober 1970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt én måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter ncering, yrke og yrkesstatus Personer 16 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste 12 måneder for tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i 12månedersperioden. Nøring Næringsgrupperingen er foretatt etter 1960utgaven av.standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev. 1. Med begrepet "Industri m.v," som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjotransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965) som i prinsippet følger 1958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

1 0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus: 1. Ansatt 2. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedko mmende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom su mmer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr. 1. november 1970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående 12 månedene utgjorde minst 1 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst ån av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den 1. november 1970. Familie Til én og samme familie er regnet: 1. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i sanne privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

11 Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med enskilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i sa mme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdnin g. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den 1. november 1970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak: 1. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus. 2. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt 1, omfatter tellingen alle hus hvor minst dn person var registrert som bosatt den 1. november 1970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost. og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler: 1. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.1.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten. 2. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

12 Som nevnt under avsnitt 1, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst dn person var registrert bosatt den 1. november 1970. Som.betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse bolige ne. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m 2 eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell 11, er også kjøkken på 6 m2 eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og som bare nyttesn i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil 2i etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har dn eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 10 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/leierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

13 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Bolier pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde bolier pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 1960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 1960tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen: 1. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling. 2. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 200 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 1970tellingen er det for områder som i 1960 tilhørte herredsko mmune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt: 1. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 1960krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 1970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrensør ikke skjærer kommune eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr. 1. november 1970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 1960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 1970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 1960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 1960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 1960 tilhørte herredsko mmune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imid 1ertid alltid regnet til flere kretser.

14 I vedlegg 1 a er det gitt en kretsfortegnelse og i vedlegg 2 en kartskisse over kretsinndelingen. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg 1 b. 6. Merknader til tabell 1 I tabell 1 har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 1801 etter kommuneinndelingen i 1970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste ko mmuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Mellom tellingen i 1960 og tellingen i 1970 er tidligere Nordvik herred, en del av Herøy herred, en del av Nesna herred og en del av tidligere DØnnes herred slått sa mmen til ett herred under navnet Dønna. Resten av DØnnes er overført til Nesna herred. I vedlegg 1 c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretser i 1970tellingen tilhørte i 1960. 1827

15 TABELLER

16 1 TABELL 1. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 18011970 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 1801.... 1835... 1865.... 1900.... 1930.... 1960.. 2 763 1815.... 1945.... 1875,... 1910.... 1946.. 1970.. 2 204 1825.... 1855.... 1890.... 1920.,.. 1950..3 081 1 SE MERKNADER TIL TABELL 1 PA SIDE 14 TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NARING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NER ING I ALT INN MENN KVIN TEKTS NER TAKERE I ALT HUS MODRE IKKEINNTEKTSTAKERE I ALT ANCR E AV DISSE: UNDER 16 AR 1624 AR I ALT 2 204 1 172 1 032 1 183 1 021 307 714 600 98 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V. BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL SAMFERDSEL. TJENESTEYTENDE NERINGER UOPPGITT NÆRING PENSJON, TRYGD FORMUE, LAN M.V. STIPEND M.V UOPPGITT 1 562 529 351 62 110 86 226 195 3 595 7 9 31 889 284 222 36 62 45 138 99 3 255 6 8 14 673 245 129 26 48 41 88 96 340 1 1 17 697 225 145 33 37 41 102 111 3 471 6 9 865 304 206 29 73 45 124 84 124 1 31 268 105 65 13 26 9 35 15 36 1 2 597 199 141 16 47 36 89 69 88 29 519 168 134 10 38 30 79 60 62 19 75 29 6 6 9 6 10 9 18 5 TABELL 3. PERSONER 16 AR CG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MEC YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN YRKES AKTI VITET ARBEIDSTID I TIMER 1 000 OG MER I ALT UNDER 100 500 UOPP 100 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT.. 1 604 782 822 3 37 124 658 450 1619 143 71 72 1 6 10 55 36 126 79 2024 47 3 6 70 46 2559 829 288 541 2 17 79 443 305 6066 180 89 91 6 14 71 50 6769 48 34 14 1 3 10 6 70 OG OVER 278 253 25 4 12 9 7 MENN I ALT 857 255 602 1 19 38 544 397 1619. 93 44 49 5 6 38 22 2024 75 18 57 1 4 52 32 2559 439 46 393 1 5 13 374 283 6066 96 23 73 5 5 63 47 6769 24 13 11 1 1 9 6 70 OG OVER 130 111 19 2 9 8 7 KVINNER I ALT 747 527 220 2 18 86 114 53 1619 I ALT 50 27 23 1 1 4 17 14 AV DISSE: GIFTE 1 1 2024 I ALT 51 29 22 2 2 18 14 AV DISSE: GIFTE 26 18 8 2 1.5 3 2559 I ALT 390 242 148 1 12 66 69 22 AV DISSE: GIFTE 331 211 120 1 10 56 53 14 6066 84 66 18 1 9 8 3 6769 24 21 3 2 1 70 0G OVER 148 142 6 2 3 1 1827

17 TABELL 4. PERSONER 16 AR OG OVER MED MINST 100 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRADE I ALT SELV MENN KVIN 100999 1 000 OG MER AN STEN NER SATTE DIGE I ALT MENN KVIN I ALT MENN KVIN NER NER I ALT 819 38 277 601 218 161 57 104 658 544 114 NÆRING JORDBRUK 318 20 168 193 125 101 20 81 217 173 44 SKOGBRUK M.V FISKE M.V., HVALFANGST 155 81 71 155 14 14 141 141 BERGVERKSDRIFT M.V. 1 1 1 : : : INDUSTRI 33 29 4 29 4 7 6 1 26 23 3 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS. 37 26 11 37 3 3 34 34 KRAFT,VANNFORS. M.V. VAREHANDEL... 44 28 15 27 17 5 4 1 39 23 16 FINANSINSTITUSJONER 5 5 4 1 : 4 EIENDCMSDRIFT 1 1 1 = : SJØTRANSPORT 67 65 2 65 2 2 : 63 ANNEN SAMFERDSEL 39 34 5 28 11 4 1 3 35 27 8 OFF. ADM. OG FORSVAR 30 30 28 2 5 : 25 : OFF. OG PRIV. TJ.YTING 63 63 28 35 12 2 10 51 26 25 LØNT HUSARBEID 16 16 16 6 6 10 10 ANNEN TJENESTEYTING 7 6 1 2 5 2 : 5 : UOPPGITT 3 3 3 3 3 1 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT 40 40 19 21 3 1 2 37 18 19 TEKNISK ARBEID SYKEPLEIE OG ANVET PLEIEARBEID 3 3 3 3 3 PEDAGOGISK ARBEID 32 32 15 17 3 1 2 29 14 15 ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT 3 2 1 3 1 1 2 2 KONTORARBEID 14 14 10 4 14 10 4 HANDELSARBEID I ALT 41 26 14 26 15 4 22 GROSSISTER OG DETALJISTER 13 13 12 1 2 10 HANCELSARB. FRA KONT. OG DETALJHANDELSARB. 26 25 12 14 2 1 1 24 11 13 JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID 460 88 239 335 125 115 34 81 345 301 44 GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M 1 1 1 TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT 110 103 7 99 11 6 3 3 104 96 8 VEGTRAFIKKARBEID 18 13 5 18 18 18 POST OG TELEKOM.ARB. 18 18 7 11 3 3 15 7 8 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT 78 63 15 74 4 11 10 1 67 64 3 JERN OG MET.VAREARB. 7 6 1 7 7 7 ELEKTROARBEID 3 2 1 3 3 3 TREARBEID 17 10 7 17 4 4 13 13 NÆRINGSMIDDELARBEID. 8 8 6 2 2 : : 6 : KJEMISK PROSESSAR REID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID 4 4 4 4 4 SERVICEARBEID I ALT 50 49 1 12 38 16 16 34 12 22 SIVILT OVERVAKNIVGS OG TRYGGINGSARBEID HOT ELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID 22 22 6 16 4 4 18 6 12 VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID 21 21 5 16 11 11 10 5 5 MILITÆRT ARBEID 19 19 19 4 4 15 15 UOPPGITT 3 3 3 3 3 1 BARE ET UTVALG AV YRKESCMRADER ER SPESIFISERT 1827

18 TABELL 5. PERSONER 1669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 100 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 100 TIMER 100499 TIMER 500999 TIMER KJØNN ELLER UOPPGITT OG 1 I ALT AV DISSE: AV DISSE: 1 000 HØYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, ' TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU OG' MER STU CENTER DENTER DENTER I ALT 1 326 532 87 794 33 5 112 6 649 MENN I ALT 727 145 59 582 17 5 29 5 536 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 614 129 44 485 14 3 22 2 449 7ARIG FOLKESKOLE 401 77 3 324 9 14 301 ALLMENT FAGFELT ELLERS 130 44 37 86 4 3 4 1 78 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 23 1 1 22 22 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 28 3 2 25 2 1 23 SAMFERDSEL.. 5 1 4 4 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 20 1 1 19 1 18 TJENESTEYTING OG FORSVAR 5 1 4 2 2 GYMNASNI VA I, 10 AR, I ALT 68 8 7 60 2 1 4 2 54 ALLMENT FAGFELT 16 7 6 9 2 2 7 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 4 4 1 1 1 2 SAMFERDSEL 21 21 1 20 JCRCBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 24 1 1 23 23 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 3 1 2 GYMNASNIVÅ II,III, 1112 AR, I ALT 22 5 5 17 1 1 2 14 ALLMENT FAGFELT 5 3 3 2 ADMINISTRASJON OS ØKONOMI SAMFERDSEL 13 2 2 11 HELSEVERN. JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 1314 AR, I ALT 9 9 1 1 8 UNDERVISNING 6 6 1 1 5 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA II, I I I OG FORSKERNIVA, OVER 14 AR, I ALT 12 1 1 11 11 UNDERVISNING 6 6 6 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 2 2 2 KVINNER I ALT 599 387 28 212 16 83 1 113 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 558 372 22 186 16 80 1 90 7ARIG FOLKESKOLE 387 269 118 11 58 49 ALLMENT FAGFELT ELLERS 118 74 22 44 4 11 1 29 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 21 6 15 : INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 5 3 2 : : SAMFERDSEL.. HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR 25 18 7 6 1 GYMNASNIVÅ I,10 AR, I ALT 14 6 3 8 2 6 ALLMENT FAGFELT 11 4 2 7 1 6 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI SAMFERDSEL... HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I I, I I I, 1112 AR, I ALT 7 3 1 4 : 3 ALLMENT FAGFELT 3 1 1 2 : ADMINISTRASJON 0S OKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN 4 2 2 : : : TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA I, 1314 AR, I ALT 13 2 11 11 UNDERVISNING... 11 11 11 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA II,III OG FORSKERNIVA, OVER 14 AR, I ALT 3 3 3 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 4 4 2 1 BARE ET UTVALG AV FAGOMRADER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTOANNINGSNIVAER 1827

19 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 16 AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR. 1. NOVEMBER 1970 ARBEIDS/SKOLE/ STUDIESTED I ALT 1 YRKESAKTIVE 2 SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT 869 773 564 209 96 66 30 I KOMMUNEN 577 562 362 200 15 7 8 ALSTAHAUG 29 10 7 3 19 11 8 VEFSN 19 2 2 17 11 6 OSLO 10 5 4 1 5 5 RANA 9 5 5 4 4 BRØNNØY 6 1 1 5 5 TRONOHEIM 5 5 5 ANDRE KOMMUNER I FYLKET 12 2 1 1 10 5 5 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET... 17 4 4 13 10 3 ANNET STED 185 182 178 4 3 3 1 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED 2 EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LI ER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR HUSHOLDNINGSTYPE MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 833 2 204 291 542 1 913 163 319 1 419 60 168 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 815 2 186 273 542 1 913 163 319 1 419 60 168 MED EN FAMILIE 543 1 636 127 416 1 509 121 264 1 183 31 84 MED TO FAMILIER 224 474 111 113 363 38 47 205 28 82 MED FLERE FAMILIER 48 76 35 13 41 4 8 31 1 2 FELLESHUSHOLDNING 16 16 16 ANNEN HUSHOLDNING 2 2 2 TABELL 8. PERSONER 16 AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG 1 ALT KJØNN 1619 2024 2529 3039 4049 5059 6069 70 79 80 OG OVER PERSONER 16 AR OG SVER I ALT... 1 604 143 126 128 167 221 313 228 201 77 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 1 130 1 27 65 132 192 299 210 163 41 MENN I ALT.. 857 93 75 76 96 108 159 120 94 36 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 552 5 27 68 87 151 114 77 23 KVINNER I ALT 747 50 51 52 71 113 154 108 107 41 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 578 1 22 38 64 105 148 96 86 18 UGIFTE I ALT 452 142 92 61 29 35 29 32 25 7 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 83 4 9 3 12 20 18 17 MENN I ALT 316 93 67 50 25 30 22 16 12 1 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 58 1 7 3 10 16 12 9 KVINNER I ALT 136 49 25 11 4 5 7 16 13 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 25 3 2 2 4 6 8 GIFTE OG SEPARERTE I ALT 975 1 34 66 134 178 254 162 114 32 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 925 1 23 55 128 176 253 160 104 25 MENN I ALT ' 485 8 26 69 76 128 95 60 23 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 460 4 20 65 76 127 94 56 18 KVINNER I ALT 490 1 26 40 65 102 126 67 54 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 465 1 19 35 63 100 126 66 48 7 FØR GIFTE I ALT 177 1 4 8 30 34 62 38 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 122 1 1 4 26 32 42 16 MENN I ALT 56 2 2 9 9 22 12 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 34 1 8 8 12 5 KVINNER I ALT 121 1 2 6 21 25 40 26 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 88 1 1 3 18 24 30 11 1827

20 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HCRI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SCN SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET I5K NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMAHUS BLOKK BO BYGG HUS= TYPE TIL GARD S ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TC MANNS LIG BYGG M.Y. HOLD NING DRIFT M.V. BOLIG HUS... 639 632 296 324 3 2 7 6 1 BOLIGER I ALT 675 666 320 324 3 4 15 6 3 AV DISSE: BEBODDE 670 661 315 324 3 4 15 6 3 ROM 3 494 3 457 1 741 1 639 15 15 47 33 4 BOSATTE 2 186 : 1 080 1 018 7 35 33 : BOLIGER PR. HUS. 1,1 1,1 1,1 1,0 1,0 2,0 2,1 1.0 3,0 ROM PR. BOLIG 5,2 5,2 5.5 5,1 5,0 3,8 3,1 5,5 1,3 BOSATTE PR. BOLIG 3,3 : 3,4 311 2,3 2,3 5,5 : BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,6 0,5 : 0,7 1,0 TABELL 10. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, RCM CG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR BEBODDE BOLIGER BOSATTE HUSETS BYGGEAR HUS I ALT BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. I VANINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMAHUS I ALT 639 670 661 639 22 9 3 494 2 186 1,0 5,2 3,3 C,6 1900 OG FØR... 123 13 0 130 128 2 733 378 1,1 5,6 2,9 0,5 19011910 27 29 28 28 1 147 77 1,1 5,1 2,7 0,5 19111920 56 59 58 56 2 1 296 163 1,1 5,0 2,8 C,6 19211930 56 59 59, 57 2 312 167 1,1 5,3 2,8 0,5 19311940 79 81 81 79 2 423 236 1,0 5,2 2,9 0,6 19411945 17 17 16 16 1 93 59 1,0 595 3,5 0,6 19461950 55 56 55 55 1 276 196 1,0 4,9 3,5 C,7 19511960 136 147 142 131 11 5 745 534 1,1 5,1 3,6 0,7 1961 1970 89 91 91 88 3 465 375 1,0 5,1 4,1 0,8 UOPPGITT 1 1 1 1 4 1 1,0 4,0 1,0 0,3 TABELL 11. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKE4 I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VAN INGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL ENE OG I ANDRE I ALT ROM I ALT GARDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMAHUS I AL T. 670 661 639 22 9 2 186 C,6 0 ROM ELLER UOPPGITT 1 ROM I ALT 32 29 23 6 3 63 1,2 MED KJØKKEN I ALT 24 23 18 5 1 47 1,1 UNDER 6 KVM. 5 5 4 1 10 2,0 6 KVM. OG MER 19 18 14 4 1 37 1,0 UTEN KJØKKEN 8 6 5 1 2 16 2,0 2 ROM I ALT... 54 53 48 5 1 107 0,7 MED KJØKKEN 51 50 46 4 1 97 0,7 UTEN KJØKKEN 3 3 2 1 10 1,7 3 ROM 104 103 101 2 1 283 0,7 4 ROM 225 224 217 7 1 728 C,6 5 ROM 123 123 121 2 458 0,6 6 ROM 77 75 75 2 307 0,6 7 ROM 35 34 34 1 162 0,6 8 ROM OG MER 20 20 20 78 0,4 1827

21 TABELL 12. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0,25 0,50 0,75 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 UOPP 0,25 0,49 0,74 0,99 1,24 1,49 1,74 1,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER. 670 65 172 187 87 103 31 12 2 11 ROM 3 494 391 969 948 470 495 141 55 8 17 BOSATTE 2 186 69 339 553 379 517 186 86 14 43 ROM PR. BOLIG 5,2 d,0 5,6 5,1 5,4 4,8 4,5 4,6 4,0 1,5 BOSATTE PR. BOLIG 3,3 1,1 2,0 3,0 4,4 5,0 6,0 7,2 7,0 3,9 TABELL 13. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR I ALT I ALT INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN ELLER LAGT UOPP FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAC UTEN FELLES BAD HUSET BAC BAD BEBCDCE BOLIGER 670 567 169 5 29 3 6 91 264 103 ROM 3 494 3 066 957 8 157 9 22 499 1 414 428 BOSATTE 2 186 1 960 644 7 123 5 22 325 834 226 ROM PR. BOLIG 5,2 5,4 5,7 1,6 5,4 3,0 3,7 5,5 5,4 4,2 BOSATTE PR. BOLIG 3,3 3,5 3,8 1,4 4,2 1,7 3,7 3,6 3,2 2,2 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,7 0,9 0,8 0,6 1,0 0,7 0,6 0,5 TABELL 14. BERODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER E IER/LEI ERFORHCLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM I ALT EIER I ALT MED AKSJE/ANDEL LEIEBOER MED UTEN I ALT INNINN SKOTT SKOTT TJEN ESTE UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP FOR GITT NEC UTENPAK I ALT INN INN TER SKOTT SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER 670 589 60 60 6C 21 ROM 3 494 3 191 215 215 215 88 BOSATTE 2 186 2 000 127 127 127 59 ROM PR. BOLIG 5,2 5,4 3,6 3,6 3,6 4,2 BOSATTE PR. BOLIG 3,3 3,4 2,1 2,1 2,1 2,8 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 1827

22 TABELL 15. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNNI ALT UNDER 715 1619 7 2024 '" : 29 ALDER 3039 4049 5059 6069 70 OG OVER KOMMUNEN I ALT.. 2 204 239 361 143 MENN I ALT 1 172 128 187 93 UGIFTE 631 128 187 93 GIFTE OG SEPARERTE 485 FØR GIFTE 56 KVINNER I ALT.. 1 032 111 174 50 UGIFTE.. 421 111 174 49 GIFTE OG SEPARERTE... 490 1 FØR GIFTE 121 01 GLEIN 318 38 54 23 MENN 153 20 22 11 KVINNER 165 18 32 12 02 STAVSENG 309 46 66 21 MENN 160 23 36 13 KVINNER.. 149 23 30 8 03 NORD DØNNA 362 42 55 21 MENN 191 24 27 14 KVINNER 171 18 28 7 04 1tSV E R 7 1 MENN 5 KVINNER 2 1 05 LØKTA 163 13 29 11 MENN 91 8 15 9 KVINNER.. 72 5 14 2 06 VANDVE 210 23 36 13 MENN 110 7 16 9 KVINNER 100 16 20 4 07 SLA PØY/HAV STEIN 76 4 8 5 MENN 45 4 3 4 KVINNER 31 5 1 08 NORDVIKA 193 25 29 6 PENN 110 15 21 4 KVINNER 83 10 8 2 09 ØYVIGEN/OLFOTEN 136 14 22 8 MENN 76 6 14 6 KVINNER 60 8 8 2 10 SKAGA/SANDSTRAK 100 7 12 7 MENN... 56 3 8 5 KVINNER 44 4 4 2 11 HESTAD 107 11 17 7 MENN 60 8 9 5 KVINNER 47 3 8 2 12 BJØRN/BERFJORD 152 11 22 13 MENN 80 8 10 8 KVINNER 72 3 12 5 13 STAUL EN 8 1 1 MENN 4 1 KVINNER 4 1 14 HORN 61 3 10 7 MENN 29 I 5 5 KVINNER 32 2 5 2 126 75 67 8 :: 6 51 <2 25 l 26."Å 1 19.5 12 6 7 9 13 7h; 21 r=` 11 S 10 1 :. v 1 9 9 7 7 2 2 13 8 8 5 5 3 9 2 8 2 1 11 27 3 18 8 9 7 8 6 4 1 4 8 3 6 1 2 2 4 6 3 4 1 2 12 8 5 6 7 2 167 221 313 228 278 96 108 159 120 130 25 30 22 16 13 69 76 128 95 83 2 2 9 9 34 71 113 154 108 148 4 5 7 16 19 65 102 126 67 63 2 6 21 25 66 30 26 32 33 48 16 11 15 18 22 14 15 17 15 26 14 31 38 20 21 11 17 19 10 8 11 14 19 1 ^,1 13 32 33 44 lis 17 23 16 16 21 '4 I... 1 ^. 1 12 37 15 20 6 20 8 7 6 17 7 13 t9 28 23 24 23 14 15 12 12 12 5 13 11 12 11 3 7 17 9 12 2 2 8 6 6 1 5 9 3 6 19 15 30 13 18 12 8 15 7 7 7 7 15 6 11 7 14 19 18 19 5 7 10 7 11 2 7 9 11 8 3 13 22 9 16 3 6 11 5 8 7 11 4 8 3 8 16 12 23 1 3 8 7 12 2 5 8 5 11 4 20 27 14 21 3 10 13 8 9 1 10 14 6 12 2 2 2 1 1 1 1 1 1 3 12 5 12 7 1 5 3 5 3 2 7 2 7 4 UTEN FAST BOPEL I ALT 2 1 MENN 2 1 KVINNER 1 82 7

23 TABELL 16. PERSONER 16 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJONN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT N SER ING FOR HUS AR MUE, BE ID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.Y., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M. V., OG ANI. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT 1 604 697 370 70 41 102 111 3 471 15 421 MENN 857 568 324 66 24 91 60 3 205 14 70 KVINNER 747 129 46 4 17 11 51 266 1 351 01 GLEIN 226 75 33 9 4 14 15 79 3 69 MENN 111 62 33 9 1 13 6 35 3 11 KVINNER 115 13 3 1 9 44 58 02 STAVSENG 197 90 54 7 6 9 14 36 2 69 ME4N 101 76 54 6 1 8 7 15 2 8 KVINNER 96 14 1 5 1 7 21 61 03 NORDDØNNA 265 102 49 13 7 15 18 86 1 76 MENN 140 91 48 13 3 14 13 39 1 9 KVINNER 125 11 1 4 1 5 47 67 04 ASVER 6 3 1 1 1 3 MENN 5 : KVINNER 1 05 LØKTA 121 54 37 4 1 6 6 32 1 34 MENN 68 47 35 4 1 5 2 13 1 7 KVINNER 53 7 2 1 4 19 27 06 VANDVE 151 81 50 3 4 17 6 1 42 28 MENN 87 2 : 3 1 4 KVINNER 64 : 1 3 24 07 SLAPØY/HAVSTEIN 64 34 26 3 2 2 1 17 2 11 MENN 38 28 22 2 1 2 1 7 1 2 KVINNER 26 6 4 1 1 10 1 9 08 UOROVIKA 139 81 15 13 9 10 34 29 2 27 MENN 74 59 13 13 8 7 18 1C 2 3 KVINNER 65 22 2 1 3 16 19 24 09 ØYVAGEN/OLFOTEN 100 34 14 5 1 6 8 45 21 MENN 56 29 12 4 1 6 6 20 7 KVINNER 44 5 2 1 2 25 14 10 SKAGA/SANDSTRAK 81 29 16 3 1 7 2 31 1 20 MENN 45 24 14 3 1 6 15 1 5 KVINNER 36 5 2 1 2 16 15 11 HESTAD.. 79 35 27 4 2 2 28 1 15 MENN 43 26 19 4 2 1 12 1 4 KVINNER 36 9 8 1 16 11 12 BJØRN/BERFJORD 119 57 33 5 5 11 3 29 2 31 MET,' 62 44 24 5 2 11 2 10 2 6 KVINNER 57 13 9 3 1 19 25 13 STAULEN 7 4 3 1 2 1 MENN 3 2 2 1 KVINNER 4 2 1 1 1 1 14 HORN... 48 17 12 1 1 2 1 12 19 MENN 23 15 12 1 1 1 4 4 KVINNER 25 2 1 1 8 15 UTEN FAST BOPEL I ALT... 1 1 1 MENN 1 1 1 KVINNER... 1827

24 TABELL 17. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBCCDE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED:BO S AT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 1946 1961I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 1960 1970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT 639 620 191 89 670 567 169 37 6 91 0,6 01. GLEIN 88 87 23 14 92 85 38 2 8 0,6 02 STAVSENG 83 82 28 20 85 78 41 1 16 0,7 03 NORDDONNA 109 108 33 14 111 97 10 29 12 0,6 04 ASViR 4 3 4 1 1 0,5 05 LØKTA 44 44 15 2 44 42 6 9 0,6 06 VANDVE 59 55 15 10 67 40 8 1 2 10 0,7 07 SLAPØY/HAVSTEIN 23 21 3 1 26 16 4 1 6 0,7 08 NORDVIKA 62 56 26 17 67 62 32 2 1 11 0,6 09 ØYVAGEN/OLFOTEN 41 41 15 4 41 29 4 2 0,7 10 SKAGA/SANDSTRAK 31 31 11 2 31 23 3 0,6 11 HESTAD 32 31 7 2 35 : : : 0,6 12 BJØRN/BERFJORD 43 42 13 3 47 45 17 1 5 0,6 13 STAULEN 2 2 2 : : 14 HORN 18 17 2 18 17 5 0,6 1827

25 Ved l egg 1 a. KRETSFORTEGNELSE Navnet på kretsen Kretsnr. Kretstypel ) Omfang 0 1 2 3 Uten fast bopel Glein Stavseng NordDØnna 0.. S Gnr. 1, 2, 13 og 14. S Gnr. 39. S Gnr. 10, gnr. 11 bnr. 1, 3, 6, 7, 9, 10, 14, 15, 17, 18, 20, 24, 2629, 3135, 3741, 44, 4648, 55, 57, 59, 61, 62, 67, 68, 7182, 84, 90, 91, 9497, 100, 106, 107, 112, 116119, 123, 127, 128, 131, 135, 136, 146, 148 og Fjellmo, gnr. 12. 4 Åsvær 5 Løkta 6 Vandve 7 S1apØy/Havstein 8 Nordvika S Gnr. 11 bnr. 2. S Gnr. 1519. S Gnr. 21 bnr. 5, 9, 10, 1315, 17, 19 og 24, gnr. 22 bnr. 1, 314, 1619, 21, 22, 2429, 31, 34, 3739, 42, 43, 45, 55, 5860, 62, 64, 67 og 68. S Gnr. 21 bnr. 1, 2, 6, 11, 21 og 22, gnr. 22 bnr. 40, gnr. 23 og 24. S Gnr. 27, 28, gnr. 29 bnr. 14, 7, 9, 10, 13, 21, 23, 2527, 30 og Vesterli, gnr. 30. 9 Øyvågen/Olfoten S Gnr. 29 bnr. 19, gnr. 32, 33, 3538 og 40. 10 Skaga/Sandstrak S Gnr. 31 og 34. 11 Hestad S Gnr. 5153 og 59. 12 Bjørn/Berfjord S Gnr. 39, 41, 4347, 49 og 50. 13 Staulen S Gnr. 54. 14 Horn S Gnr. 20. 1) S = Spredtbygd krets. b. INNDELINGEN I SOGN PR. 1. NOVEMBER 1970 Navnet på sognet Omfang (tellinaskretsnr.) Navnet på sognet Omfang (tellingskretsnr.) Dønner 15 og 14 Nordvik 6 13 c. OVERSITAT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 196 OG TELLINGEN I 197 Kretsnr. 1 5 6 12 ' en Kommune i Kretsnr. i Kommune i 1960tellinen 1970tellin;en 1960tellin_en 1827 DØnnes 1819 Nordvik 13 14 1818 Herøy 1828 Nesna 1827

27 1827 DØNNA Ved I egg 2 ^"=r r ^ ^,^ = r Lurøy ^ ^^ ^^ ^.^.: M Tidl. del av Nesna 111WTid Nordvik ^ Leirfjord Tidl. del av H erøy N Alstahaug TEGNFORKLARING KOMMUNEGRENSE 1970 am KOMMUNEGRENSE 11960, MEN IKKE 11970 KRETSGRENSE 1970 2 NR. PÅ SPREDTBYGD KRETS MÅLESTOKK 0 5 10 15 KM.