Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Fylkestinget tar meldingen til etterretning. Dokumentnr.: 17/122-1 side 1 av 5
2. SAMMENDRAG «Ung i Agder 2016» er den største levekårsundersøkelsen for ungdom som noensinne er gjennomført i Agder. Den ble gjennomført samtidig på ungdomsskolen og videregående skole i alle kommunene i Agder. Resultater fra undersøkelsen kan brukes i forebyggende ungdomsarbeid, for å få oversikt på folkehelseområdet og til regional forskning på ungdoms levekår. Resultatene av undersøkelsen vil derfor nyttes i flere fagområder i fylkeskommunen. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Ungdata finansieres av Helsedirektoratet, Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk. Formålet er å kartlegge ulike sider ved ungdoms livsstil og levekår. Temaene i undersøkelsen omfatter skole, fritidsaktiviteter, forhold til foreldre og venner, psykisk helse, selvbilde, rusmiddelbruk med mer. Fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder inviterte i samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KorRus-Sør) kommunene i Agderfylkene til å gjennomføre Ungdataundersøkelsen 2016 «Ung i Agder 2016». Det har også vært et samarbeid med Universitetet i Agder og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har det faglige ansvaret for undersøkelsen. «Ung i Agder 2016» er den største levekårsundersøkelsen for ungdom som noensinne er gjennomført i Agder. Den ble gjennomført samtidig på ungdomsskolen og videregående skole i alle kommunene i Agder våren 2016. Til sammen svarte i underkant av 14 000 ungdommer på undersøkelsen 90 prosent av alle ungdomsskoleelevene (8. 10. klassetrinn), og 80 prosent av alle elevene i første trinn på videregående skole i Agder. På ungdomsskolene i Aust-Agder var svarprosenten 90. På videregående skole første trinn i Aust-Agder var svarprosenten 75. For Aust-Agder samlet, ungdomsskolene og første trinn på videregående skole, var svarprosenten 85. En gjør oppmerksom på at en videregående skole i Agder gjennomførte Ungdata på Vg1- Vg3, det var Setesdal vidaregåande skule. I rapporten fra undersøkelsen, Ung i Agder 2016, er det kun tatt med elevene fra Vg1, for å kunne sammenligne med de andre dataene i rapporten. 3.1 Problemstillinger Da undersøkelsen er omfattende er enkelte resultater og funn fra første trinn på videregående skole i Aust-Agder trukket frem i denne meldingen. Flere resultater og analyser av resultatene fra Aust-Agder og Vest-Agder finnes i Ung i Agder-rapporten som kan lastes ned elektronisk ved å følge denne lenken: http://www.korus-sor.no/publikasjoner/ung-agder-2016/ Dokumentnr.: 17/122-1 side 2 av 5
Undersøkelsen viser at størstedelen av de som går i første trinn i videregående skole har det bra og er fornøyde. 93 prosent oppgir at de trives på skolen, og 89 prosent opplever at lærerne bryr seg om dem. Resultatene fra undersøkelsen viser også at det er stor optimisme blant elevene og hele 90 prosent har svart at de tror de kommer til å gjennomføre videregående skole. Kun 4 prosent sier at de tror de ikke kommer til å få et lykkelig liv. De aller fleste svarer også at de har et godt forhold til foreldrene sine. De aller fleste ungdommene synes familien har god råd. 70 prosent av ungdommene oppgir at de stort sett, eller hele tida, opplever at familien har god råd. Samtidig viser undersøkelsen at 10 prosent av ungdommene opplever at familien har dårlig råd stort sett, eller hele tida. 89 prosent av ungdommene oppgir at foreldrene sjelden, eller aldri, mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som de gjerne vil delta i som idrett, musikkinstrumenter og lignende. Samtidig oppgir 11 prosent av ungdommene at det noen ganger, eller ofte, stemmer at foreldrene mangler penger til å betale for dette. Mange av ungdommene er fysisk aktive og spiser frokost hver dag. 82 prosent av ungdommene oppgir at de er så aktive at de blir andpustne eller svette minst en gang i uka, og 60 prosent oppgir at de i løpet av en uke pleier å spise frokost hver dag. Samtidig ser en av resultatene at 13 prosent oppgir at de sjelden, eller aldri, pleier å spise frokost i løpet av en uke. Røyking og snusing er ikke utbredt blant ungdommene. Det ser en ved at 83 prosent oppgir at de ikke røyker, og 82 prosent oppgir at de ikke snuser. Litt flere snuser daglig enn de som røyker daglig. 11 prosent oppgir at de snuser daglig, og 2 prosent oppgir at de røyker daglig. Det er en del ungdommer som er med på organiserte fritidsaktiviteter, men enda flere var med da de var yngre. 48 prosent oppgir at de er med nå, mens 39 prosent oppgir at de har vært med tidligere, men sluttet nå. Mange av ungdommene er hjemme hele kvelden og er ofte sosiale på nett eller mobil. 72 prosent av ungdommene oppgir at de har vært hjemme hele kvelden minst to kvelder den siste uka. 72 prosent oppgir at de har vært sosiale på nett eller mobil største delen av kvelden minst to kvelder den siste uka. Når det gjelder mobbing så oppgir 6 prosent av ungdommene i første trinn i videregående skole at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst hver 14. dag. 8 prosent av ungdommene på ungdomsskolen oppgir det samme. Denne andelen reduseres fra ungdomsskolen til første trinn på videregående skole. Resultater knyttet til spørsmål om depressivt stemningsleie viser at det er en del ungdommer som er plaget med bekymringer og føler at alt er et slit. Det er også mange som sier at de føler seg ensomme. 45 prosent oppgir at de i løpet av den siste uken har vært veldig mye, eller ganske mye, plaget av å bekymre seg for mye om ting. 41 prosent oppgir at de i løpet av den siste uken har vært veldig mye, eller ganske mye, plaget av at alt er et slit. 52 prosent av ungdommene oppgir at de i løpet av den siste uken har vært plaget av ensomhet. Det er en del ungdommer som sliter med en del utfordringer. 26 prosent er stort sett ikke fornøyd med seg selv, og 37 prosent er ofte skuffet over seg selv. Misnøyen er større hos jentene enn guttene. 37 prosent av ungdommene liker ikke den måten de selv lever livet sitt på. Det er også en del som har forsøkt å skade seg selv, 24 prosent av ungdommene oppgir at de har forsøkt å Dokumentnr.: 17/122-1 side 3 av 5
skade seg selv. Blant jentene er det i overkant av 1/3 som oppgir at de noen gang har forsøkt å skade seg selv. Undersøkelsen viser at 10 prosent av ungdommene har forsøkt å ta sitt eget liv. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Kommunene fikk kort tid etter undersøkelsen standardrapporter fra NOVA over hvordan elevene svarte på de ulike spørsmålene. Det er også publisert en regional rapport for Agder med analyser av resultatene fra undersøkelsen. Den ble offentliggjort på konferansen «Ung og innafor? Ung i Agder 2016» på Thon Hotel Sørlandet 3. og 4. november 2016. Fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder har hatt en felles stilling som koordinator som har vært en pådriver for arbeidet med «Ung i agder 2016.» Koordinatorfunksjonen har vært bindeleddet mellom fylkeskommunene, KorRus-Sør, Universitetet i Agder, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, og kommunene. Det er nå gjort en erfaring med å koordinere undersøkelsen, som en kan benytte i videre arbeid med oppfølging. Koordinator for undersøkelsen utarbeider en evaluering av undersøkelsen for å samle erfaringer fra «Ung i Agder 2016.» Evalueringen vil også inkludere anbefalinger for neste gjennomføring på bakgrunn av erfaring. Resultater fra undersøkelsen kan brukes i forebyggende ungdomsarbeid, for å få oversikt på folkehelseområdet og til regional forskning på ungdoms levekår. Noen av hovedfunnene fra undersøkelsen vil bli presentert i statistikkportal for Agder og være tilgjengelige for videre analyser. Et forskerteam ved Universitetet i Agder jobber med å få publisert 5-7 forskningsartikler som tar utgangspunkt i resultater fra undersøkelsen. Intensjonen er at denne forskningen skal gi nyttig kunnskap både til fylkeskommunene og kommunene. KoRus-Sør arbeider med en portal på nett «Ungdatastatistikk.no» hvor en har mulighet til å hente opp resultater fra undersøkelsen som blir et supplement til statistikkportalen. Det vil være gode muligheter for å sammenligne og drøfte resultater fra egen kommune med andre kommuner. Rådgiver statistikk og analyse for statistikkportal Agder kan etter nærmere avtale med kommunen, eventuelt delta i lokal drøfting av resultater. KoRus-Sør kan også, etter nærmere avtale med kommunen, delta i den lokale drøftingen av resultatene fra undersøkelsen. KoRus-Sør vil invitere fylkeskommunene og kommunene på Agder til en fagdag med fokus på Ungdata resultater 20. april 2017. Tema som vil bli belyst er blant annet selvskading, selvmordsforsøk og depressivt stemningsleie. Fagdagen arrangeres av KoRus-Sør og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Universitetet i Agder har signalisert at de vil invitere fylkeskommunene og kommunene på Agder til en fagdag med fokus på Ungdata resultater. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er også interessert i et videre samarbeid om oppfølging av Ungdataundersøkelsen. KoRus-Sør vil presentere resultatene fra undersøkelsen for Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder i slutten av januar 2017. Resultatene av undersøkelsen vil brukes på flere fagområder i fylkeskommunen. 1. Resultatene vil utgjøre en del av fylkeskommunens folkehelseoversikt og vil brukes i kommunesamarbeid. Dokumentnr.: 17/122-1 side 4 av 5
2. Informasjon fra undersøkelsen vil brukes i strategiarbeid og regional og lokal samfunnsplanlegging, herunder kunnskapsgrunnlag for folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 og oppfølging av Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM). 3. Resultatene vil bli benyttet i prosjekter og tverrfaglig samarbeid relatert til psykisk helse som en del av folkehelsearbeidet. 4. Resultatene fra undersøkelsen vil inngå i strategier, mål og tiltak i fylkeskommunens arbeid med tiltak mot mobbing og arbeid med psykisk helse for elever i videregående skole. 5. Resultatene fra undersøkelsen vil bli fulgt opp i dialogmøter med de videregående skolene og fylkeskommunens fokus på læringsmiljøet i skolene. 6. Resultatene fra undersøkelsen vil bli fulgt opp i fylkeskommunens møter med alle kommuner knyttet til sammenhengen i de 13-årige utdanningsløpet (grunnopplæringen). 7. Skolene vil selv arbeide med lokale skolebaserte tiltak ut fra undersøkelsens resultater. 8. Generelt sett vil fylkeskommunen legge til grunn resultatene fra UngData i arbeidet med ulike tiltak knyttet til økt gjennomføring og hindre frafall i videregående opplæring. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget tar meldingen til etterretning. Dokumentnr.: 17/122-1 side 5 av 5