Tømmerbygninger Forbehandling og vedlikehold BEIS DEKKBEIS MALING TREBITT OLJEBEIS TREBITT OLJEDEKKBEIS DRYGOLIN OLJEDEKKBEIS JOTUN LINOLJEMALING
UNIK KOMPETANSE MODERNE PRODUKTUTVIKLING KVALITETSPRODUKTER Jotuns utviklingslaboratorium i Sandefjord er Nord-Europas største malingslaboratorium. Her jobber forskere, ingeniører og malermestere med forskning, produktutvikling og teknisk service. Vår dekorative virksomhet tilbyr produkter av høy kvalitet innen maling, beis og lakkprodukter til fornyelse og oppussing både ute og inne. Våre systemtabeller viser deg hvordan du går frem for å oppnå et best mulig resultat. Tradisjon og mote Bruk av tømmer som bygningsmateriale har tradisjoner langt tilbake i tid her i Norge. Historien forteller at hvert dalføre hadde sin egen utforming av laftede bygninger, spesielt tilpasset beliggenhet og klima. Gamle tømmerhus og -hytter er en viktig del av vår kulturarv og bør sikres vedlikehold på en best mulig måte. De siste årene har vi imidlertid sett en økt bruk av laftet tømmer også til nybygging. Spesielt gjelder dette hytter, men hus blir også bygget i tømmer. Mens dette tidligere var tuftet på norske tradisjoner og generasjoners erfaring, ser vi i dag at en stor del av materialene er finske eller estiske. I tidligere tider hadde man solid erfaring i bruk av tømmer som bygningsmateriale. Tømmerets kvalitet, bygningens konstruksjon og husets beliggenhet var viktige elementer for å sikre lang holdbarhet. Tømmerstokkene ble valgt ut med omhu, egne teknikker ble tatt i bruk for å sikre best mulig kvalitet og tømmeret ble stort sett malmet. I dagens bruk av tømmer ses ofte andre krav til materialer, byggeskikker og bygningsteknikker. Tømmeret er ofte dårligere, sprekker mer og mer utsatt for råte. Tømmer er et solid og robust byggemateriale som kan holde i generasjoner. Det forutsetter imidlertid at førstegangsbehandling med impregnering, grunning og toppstrøk utføres forskriftsmessig og med tilstrekkelig antall strøk. På samme måte må senere vedlikehold følges opp på en grundig måte. Se mer informasjon på www.jotun.no. Råd om fargevalg Vinduer og belistning Tidligere var det vanlig å bruke hvitt på vinduer, vindskier og annen belistning. På avstand vil en hyttefarge gro sammen med omgivelsene, men hva med den hvite fargen? Jo, hvit farge gir stor kontrast. Velg heller en mørkere farge, eller en «mykere» hvit som vil gi vinduene et varmere uttrykk.
Beis Beis er en gjennomskinnelig eller transparent behandling av trevirket og er den beskyttelsen som fremhever treets naturlige egenart, struktur og fargespill. Beisen får fram strukturen i treet og er det nærmeste vi kan komme et naturlig utseende. Beis blir ofte forbundet med hytter, og der har den sin naturlige plass i kulturlandskapet. Vi har over 400.000 hytter i Norge og disse er gjester i vårt praktfulle naturlandskap. Vi bør ikke, og skal ikke konkurrere med naturens vakre fargepalett, men tilpasse oss den på best mulig måte. En gylden regel sier at jo større hytte, jo viktigere er det at naturens farger og mørkhet preger veggene. Gode beisfarger: 623 Burmateak 682 Kastanje 676 Tjærebrun 810 Heigul 675 Seterbrun Fargeprøvene er å betrakte som veiledende. Vær oppmerksom på at treverkets egenfarge, struktur (porøsistet/sugeevne) og antall strøk vil påvirke fargen. Det anbefales å gjøre prøveoppstrøk på tilsvarende underlag før malerarbeidet påbegynnes. Trebitt Oljebeis Fargeprøve fåes i 1/2 ltr. emballasje til dette bruk. Ovenforstående farger er vist med 3 strøk. Dekkende behandling En tømmerbygning har sjel. Velg farger som passer til husets arkitektur og som harmonerer med omgivelsene. Gamle hus har ofte sin egen historie å fortelle. Derfor bør fargene velges med omhu. Prøv gjerne å finne tilbake til husets opprinnelige farger. Dette kan bidra til å gi bygningen en tidsriktig fargebehandling. Ditt hus er en del av kulturlandskapet enten beliggenheten er landlig eller i et boliglandskap og det er de samme regler som gjelder: «Klokt fargevalg er godt naboskap».
Slik gjør du BEIS Nytt treverk Om mulig bør tømmeret behandles med impregnering før oppsetting. NYTT TREVERK Værutsatte partier som lafteknuter/nover, sprekker, bunnsvill, vindusomramming og kuttflater/endeved behandles med flere strøk Jotun Impregnering Tre. Yttervegger, mindre værutsatte detaljer og rekkverk påføres 1 strøk Jotun Impregnering Tre. 1 x Visir Grunning dør/vindu 3 x Trebitt Oljebeis Tidligere behandlet treverk BEHANDLET TREVERK Vask med Jotun Kraftvask. Påfør Jotun Soppog algedreper. Løs beis og løse trefibre fjernes ved stålbørsting. Kontrollér treverket og konstruksjonen generelt nøye. Værutsatte og slitte områder slipes til friskt tre og behandles med Jotun Impregnering Tre. Bart treverk flekkgrunnes med Visir Grunning dør/vindu. 2 3 x Trebitt Oljebeis Tjærebeis kan også benyttes, eks. Tyrilin. Følg produsentens anbefalinger. DEKKBEIS Nytt treverk Om mulig bør tømmeret behandles med impregnering før oppsetting. NYTT TREVERK Værutsatte partier som lafteknuter/nover, sprekker, bunnsvill, vindusomramming og kuttflater/endeved behandles med flere strøk Jotun Impregnering Tre. Yttervegger, mindre værutsatte detaljer og rekkverk påføres 1 strøk Jotun Impregnering Tre. 1 x Visir Grunning dør/vindu 3 x Drygolin Oljedekkbeis, evnt. Trebitt Oljedekkbeis Tidligere behandlet treverk BEHANDLET TREVERK Vask med Jotun Kraftvask. Påfør Jotun Sopp- og algedreper. Løs beis/dekkbeis og løse trefibre fjernes ved stålbørsting/skraping. Kontrollér treverket og konstruksjonen generelt nøye. Værutsatte og slitte områder slipes til friskt tre og behandles med Jotun Impregnering Tre. Bart treverk flekkgrunnes med Visir Grunning dør/vindu 2 3 x Drygolin Oljedekkbeis, evnt. Trebitt Oljedekkbeis
MALING Tidligere behandlet treverk BEHANDLET TREVERK Vask med Jotun Kraftvask. Påfør Jotun Soppog algedreper. Værslitt treverk og løs maling fjernes ved stålbørsting/skraping. Kontrollér treverket nøye. Værutsatte og slitte områder slipes til friskt tre og behandles med Jotun Impregnering Tre. Bart treverk flekkgrunnes med Visir Grunning dør/vindu evnt. Visir Grunning. Med linoljemaling som toppstrøk, skal det evnt. grunnes med Jotun Linoljemaling tynnet ca 20% med Jotun White Spirit. 3 strøk Jotun Linoljemaling. Påfør tynne strøk. 1. strøk tynnes 10% med Jotun White Spirit, 2. strøk tynnes 5% med Jotun White Spirit, 3. strøk påføres ufortynnet. Vanlige lafteuttrykk BEITSKI DYMLING/DØMLING GRIMA KINNING KJERNEVED LAFT/NOV LAFTEHALS LAFTEHODET LAFTEKNUTE LAFTESTOKK LAFTEVATT MARGSPRENGING/BLØYGJA MEDFAR/MOSEGROPA OMFAR/KVARV RAFT RAFTESTOKK SYLLSTOKK VASSHELLE YTVED Loddrett avstivning av en laftevegg når enden på laftestokken er uten knute. Kan samtidig være feste for dører og vinduer. Skjulte tapper mellom stokkene. Navn på svillkvarvet eller syllstokk omfaret. Hogd flate på siden av stokken ved siden av lafteknuten. Kjerneved er den eldste delen på stammen inn mot margen. Hos enkelte treslag blir kjerneveden mørkfarget. Det foregår ingen vekst i cellene i kjerneveden. Kjerneveden hos furu, malme, er meget bestandig mot sopp- og insektangrep. Se også ytved. Sammenføyningen mellom stokkene. Kan deles inn i hodet og hoggen (halsen). Finnes i mange ulike utførelser (Vagenov, Kvarkenov, Kinnanov, Kuntnov, Sinknov, o.s.v.) Den delen av stokken som står igjen i lafteknuten når stokken er tilhogd. Den delen av tømmerstokken som stikker utenfor veggen ved lafteknuten. Laftet hjørnesammenføyning av stokker eller planker. Utskåret tømmerstokk tilpasset en laftet konstruksjon. Vindtettmiddel og isolasjon mellom to laftestokker som går ut i lafteknuten. Til dette benyttes/har vært brukt mose, jord, saueull, glassvatt og polypropylenfilter. Langsgående snitt i laftestokken for å begrense sprekkdannelse. For å unngå at stokker og bjelker fikk store sprekker under tørkingen, var det vanlig å margsprenge (bløygja) stokkene. Sprekker var ikke til å unngå når stokkene krympet og metoden gikk derfor ut på å få stokken til å sprekke der det ikke var synlig. Fugen mellom to laftestokker En omgang med laftestokker. Takavslutning på husets langvegg. Øverste stokk på langveggen. Bunnstokken i veggen. Vannbrett, en skråskåret list over og under vindu som drenerer bort overflatevann. Den ytterste delen av en barket trestamme kalles ytved eller splintved. Den består av levende celler som frakter vann og næringsstoffer fra roten og oppover i trestammen. Se også kjerneved.
VINDU Nye vinduer NYTT TREVERK Avrund skarpe kanter med sandpapir. Uimpregnerte vinduer behandles med 1 x Jotun Impregnering Tre. 1 x Visir Grunning dør/vindu 3 x Drygolin Vindu og dørmaling Tidligere behandlede vinduer BEHANDLET TREVERK Vask med Jotun Husvask. Påfør Jotun Soppog algedreper. Løse og tykke malingskikt fjernes ved stålbørsting/skraping og blankes flater slipes (mattes) lett med sandpapir. Løst kitt fjernes. Kittfals impregneres/grunnes. Nytt kitt påføres. Bart jern grunnes med Arcanol. Bart treverk mettes med Visir Grunning dør/vindu. 2 3 x Drygolin Vindu og dørmaling GENERELT: Underlaget må være rent, tørt og fast. Les og følg bruksanvisningene nøye. Best resultat oppnås med produkter brukt i system. Overflatebehandlingen er avgjørende for et pent utseende. Samtidig beskytter den mot nedbrytende UV-lys og fuktvariasjoner. Klare behandlinger anbefales ikke. Utvendige sprekker i stokkene må ikke tettes. Påfør rikelig med Jotun Impregnering Tre. Vær særlig oppmerksom på sprekker som skråner nedover og som kan samle vann. Disse bør impregneres jevnlig med Jotun Impregnering Tre. NB! Det er viktig at alle rester av bast fjernes fra overflaten før stokkene behandles. Kritiske områder som bør behandles ekstra godt med Jotun Impregnering Tre
En orientering fra Byggforsk Tømmerhus og teknisk kvalitet Laftehus før og nå Laftede hus har en over tusenårig tradisjon i Norge. Tømmervegger har imidlertid begrenset varighet når de utsettes for mye slagregn. Dette er hovedårsaken til at tømmerhus i kystområdene på Vestlandet og i Nord-Norge vanligvis er kledd med utlektet kledning. En kledning gir veggen værhud, bedre isolasjon, bedre vindtetthet og forlenget levetid. De fleste eldre laftebygg som har klart seg bra, befinner seg på steder med lite slagregn, dvs. på Østlandet og i indre strøk i Midt Norge og på Sørlandet. Slike bygg ble gjerne plassert lunt i terrenget, i motsetning til i dag, hvor utsiktstomter er ettertraktet. Andre laftebygg som har klart seg bra, befinner seg høyt til fjells der vekstsesongen for råtesopp er kort. Værforholdene på stedet må derfor tas i betraktning også ved nybygg. Eldre bygninger er utformet med gode takutstikk, utbygde etasjer og andre godt utviklede detaljer. I dag lager man blant annet «laftet» rekkverk uten overdekning øverst. Dette vil gi hyppig oppfukting og kort levetid. Materialer I laftede hus i dag benyttes enten håndlaftet tømmer med U-formet medfar, se fig. 1, eller maskinlaft med enkel, dobbel eller trippel not og fjær. Gode og dårlige hus fins i begge kategorier. Tradisjonelt har man benyttet gran og furu til lafting, men andre treslag kan også være egnet. En høy andel kjerneved i laftestokkene er ønskelig, særlig i den delen som vender ut og opp. Kjernevedandelen øker med trærnes alder. Tidligere ble det benyttet egne teknikker for å få furutrær i skogen til å «blø i hjel» på rot, for eksempel ved å hogge av det meste av tretoppen og noen barkremser. Dermed utviklet treet en større andel kjerneved enn hva alderen alene skulle tilsi. Slike teknikker er nesten ikke i bruk i dag. Alternativt brukte man så grove tømmerstokker at man kunne hugge bort den mindre værbestandige yteveden. Et tredje alternativ kunne være å ta laftetømmer ut av en halv stokk, med margsiden ut. Dette gir lite sprekker og høy andel eksponert kjerneved, men dårligere stabilitet enn vanlige laftestokker. Moderne varianter kan være laftestokker av splittet stokk som er sammenlimt yteside mot yteside (med margsiden ut) eller stokker med utfreste spor fylt med et isolasjonsmateriale. Økende årringbredde gir synkende densitet (tetthet). Tømmer med høy densitet suger vann tregere enn tømmer med lav densitet. For å hindre råtesopp bør fuktinnholdet bare i korte perioder være over ca. 20 vektprosent. Vinterhugget tømmer gir kortere tørketid og mindre fare for soppangrep ved lagring og tørking. Medfar Su Laftehals Dymling Kinning Fig.1 Lafteknute og noen viktige faguttrykk Laftehode Medfaret isoleres og vindtettes med et egnet materiale som går ut i novene, for eksempel husmose, saueull, polypropylenfilt eller diffusjonsåpne tettelister. For å hindre at vann suges inn i medfaret bør tettematerialet (med unntak av mose) legges 5 10 mm innenfor kanten av medfaret på yttersiden av veggen. Foto: Henrik Øyen Oppfukting og uttørking Hovedårsaken til oppfukting av tømmervegger er slagregn, snø er et mindre problem. Oppfuktingen skjer gjennom sprekker i tømmeret, i endeveden og i novene, gjennom sprekker og sår i overflatebehandlingen og gjennom selve overflatebehandlingen. Etter at veggen er oppfuktet, vil den begynne å tørke ut. Dette skjer primært ved lufttørking og primært til veggens utside, sekundært også til innsiden. Uttørking skjer gjennom sprekker i laftestokkene, gjennom sprekker i overflatebehandlingen og gjennom selve overflatebehandlingen. I tillegg vil en ev. temperaturgradient Fig.2 Effekter av utvendig og innvendig etterisolering (temperaturforskjell, f.eks. når bygningen er oppvarmet) påskynde uttørkingen. Dersom det er benyttet en innvendig til leggsisolering, vil dette redusere temperaturgradienten og gi dårligere uttørking utover, se fig. 2. Utvendig overflatebehandling bør derfor være permanent dampåpen. Tretjære, tjærebeis eller oljebeis er egnet. Alt tømmer sprekker under tørking. For å få sprekkene plassert der de syntes minst og var minst utsatt for oppfukting og fuktskader, pleide man tidligere å «margsprenge» stokken. Det ble utført ved at det ble lagd et sagsnitt inn til margen på oversiden av stokken frem til hjørnesammenføyningen. I sagsnittet ble det slått inn tørre trekiler i en rekke på langs. Betydelige deler av den forventede sprekkdannelsen kom da som en utvidelse av sagsnittet, og sprekkdannelsen ut og opp ble begrenset. I den ferdige veggen ble sagsnittet dekket av overliggende laftestokk. Uttørkingen av laftestokkene gjør også at veggene krymper. Et laftebygg blir altså litt lavere de første årene. Det må derfor avsettes et synkemonn på minimum 30 mm per meter vegghøyde. Fuktinnholdet i de utstikkende laftehodene vil tidvis være høyere enn i selve veggen. Laftehodene lages derfor litt lavere enn selve veggen. Laftehodene bør også utformes med fall og klaring mellom stokkene slik at man får bedre avdrypping av vann og raskere uttørking. Byggforskserien Nærmere opplysninger om laftebygg fins i Byggforskserien fra Norges byggforskningsinstitutt. Disse kan skaffes på bks.byggforsk.no. 331.130 Fjellhytter 471.021 Forenklet miljøvurderingsmetode for nye laftebygg 523.291 Laftede vegger 542.640 Overflatebehandling av utvendig treverk 700.012 Veiledning for vedlikehold og utbedring av eldre bygninger 700.115 Vannskader i bygninger. Tiltak og utbedring 723.304 Eldre yttervegger. Laftevegger. Metoder og materialer 723.511 Etterisolering av trevegger Andre kilder Godal: Tre til tekking og kledning. Landbruksforlaget, Oslo 1994. Drange, Aanesen, Brænne: Gamle trehus. Reparasjon og vedlikehold. Universitetsforlaget, Oslo 2000. Publikasjoner fra Riksantikvaren Fortidsminneforeningen: Gode råd om yttervegger i eldre trehus. Brekke, Nordhagen og Lexau: Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21. hundreåret. Samlaget, Oslo 2003 Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern 0314 Oslo Tlf. 22 96 55 55 Fax 22 69 94 38 www.byggforsk.no
Art.nr.: 9JE100000/25.000/2005 Design: www.allegro.no Foto: Sigbjørn Lenes Reklamefoto Studio Dreyer & Hensley Tor Henning Støldal Forhandlerfelt Jotun AS P.b. 2021 NO-3248 Sandefjord Tel: (+47) 33 45 70 00 www.jotun.no Jotun Danmark A/S Jernet 6 DK-6000 Kolding Tel: (+45) 76 30 32 40 www.jotun.dk Jotun Sverige AB Box 151 SE-421 22 Västra Frölunda Tel: (+46) 031 69 63 00 www.jotun.se På www.jotun.no finner du produktinformasjon samt tips om fargevalg og hvordan du maler