NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

Like dokumenter
NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune

Grunnvann i Jondal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

Grunnvann i Radøy kommune

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Grunnvann i Gjerstad kommune

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Selbu kommune

Grunnvann i Etne kommune

Grunnvann i Sveio kommune

Grunnvann i Austevoll kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

Grunnvann i Masfjorden kommune

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Kommune: Stange. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Osterøy kommune

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Grunnvann i Risør kommune

Grunnvann i Ås kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune

Grunnvann i Vestby kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Melhus kommune

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT BEMERK

Kommune: Åmot. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Grunnvann i Askøy kommune

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Frogn kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Eidsvoll kommune

RAPPORT Kongsvik: Mulig

Grunnvann i Grimstad kommune

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Bykle kommune

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune

Kommune: Hurum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT BEMERK

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

Transkript:

NGU Rapport 91.113 Grunnvann i Orkdal kommune

Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.113 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Orkdal kommune Forfatter: Tveten E. Fylke: Sør-Trøndelag Kartblad (M=1:250.000) Trondheim Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet, NGU Kommune: Orkdal Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1521 II Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 8 Pris: 50,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Sammendrag: Rapportdato: 28.02.91 Orkdal er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Svorkmo; mulig i løsmasser Vormstad; dårlig Prosjektnr.: 63.2521.13 Ansvarlig: BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommuner som har størst behov i henhold til GIN s målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Emneord: Hydrogeologi Grunnvann Grunnvannsforsyning Forurensning Løsmasse Berggrunn Database

Innholdsfortegnelse Rapportene i GIN-programmet Side (2.omslagsside) MULIGHET FOR GRUNNVANN SOM VANNFORSYNING 1 Innholdsfortegnelse 2 1 GENERELT OM GRUNNVANNSMULIGHETENE I KOMMUNEN 3 2 FORURENSINGSKILDER 3 3 PRIORITERTE OMRÅDER Svorkmo 3 Vormstad 4 4 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Referanser i prioriterte områder 5 Andre referanser 5 Angivelser brukt på kart Bruk NGU-INFO i grunnvannsarbeidet (3.omslagsside) 4

1. Generelt om grunnvannsmuligheter i Orkdal kommune Elveslettene langs Orkla må fra et generelt synspunkt betegnes som potensielle for grunnvannsuttak. Problemet er at mektigheten av det permeable laget over leirene avtar sterkt sørover fra brua sør for Fannrem. Det er også et problem at vannet inneholder stedvis mye jern og mangan, slik at vannbehandling i en eller annen form trolig er aktuell. Det kan finnes gruslommer eller begravde grusrygger lokalt. Disse ville egne seg godt for uttak av grunnvann, men de er vanskelige å finne. Det anbefales å prøve en eller begge av følgende geofysiske metoder for lokalisering av egnede områder. - EM-profilering - Geo-radar Deretter vil sonderboring og prøvepumping kunne reduseres til et minimum for å få et sikkert kjennskap til grunnvannsressursene. 2. Forurensningskilder. Vi kjenner ikke til større lokale forurensningskilder som kan påvirke vurderte grunnvannsforekomster for de prioriterte områdene. Avrenning fra Løkken gruver antas imidlertid å kunne representere en generell vannforurensing på strekningen Svorkmo - Orkanger. 3. Prioriterte områder 1. SVORKMO (Fig. 2). Oppgitt vannbehov for området er 1,5 l/s. En sonderboring/prøvepumping er utført og tykkelsen på permeable masser er 9m. Kapasiteten anslås til 2,5 l/s. Vannet er hardt og har høyt jerninnhold. Høy hardhet skyldes trolig innhold av kalsitt i berggrunn og løsmasser. Tilstedeværelse av jern kan skyldes naturforholdene eller avrenning fra Løkken gruver. 5

Fig.2. Utsnitt av kartblad (M711) 1521-II Hølonda som viser det vurderte området Svorkmo. 2. VORMSTAD (Fig. 3). Tre sonderboringer er gjort på begge sider av elva øst for bebyggelsen. Alle viser meget tynne permeable løsmasser over leirene. En viss mulighet for permeable masser mellom leiren og fjell er tilstede. Hvis det gjøres sonderinger her, bør disse derfor føres til fjell. En ser ellers muligheter for å forsyne både Vormstad og Svorkmo fra felles grunnvannsanlegg ved Svorkmo. 6

Fig.3. Utsnitt av kartblad (M711) 1521-II Hølonda som viser det vurderte området Vormstad. 7

4. Tidligere undersøkelser Nedenfor er det vist en liste over tidligere undersøkelser i kommunen. Listen er basert på tilgjengelige data. Det kan imidlertid finnes mer data som i denne omgang ikke er registrert. - Referanser i prioriterte områder REFERANSER FOR STEDENE SVORKMO OG VORMSTAD Klemetsrud, T. 1981: NGU-rapport nr. O-81042. Grunnvannsalternativ Orkdal kommune Ottesen, D., Nålsund, R. og Wolden, K. 20/1-1988: Hølonda 1521-II. Sand- og grusressurskart M 1:50 000, NGU. Reite, A.J. 1975: Hølonda. Kvartærgeologisk kart 1521-II, M 1:50 000, NGU. Rohr-Torp, E. 1983: Hølonda M 1:50 000, "Beskrivelse til vannressurskart", hydrogeologisk seksjon, NGU. Spesiell rapport nr. 34. - Andre referanser Referansenummeret er angitt på kommunekartet. Ref. nr. 4: Gaut, A. 1979: Søppelplass på Hongslomoen, Orkdal i Sør-Trøndelag. NGU-rapport nr. O-79085. Ref. nr. 3: GEOTEAM 1987: Hydrogeologisk undersøkelse ved Kvakland og Kvåle i Orkdal kommune. Rapport nr. 31255.01. Ref. nr. 1: Klemetsrud, T. 1978: Grunnvannsforsyning Orkdal, NGU-rapport HY-00167. Ref. nr. 2: Klemetsrud, T. 1982: Orkla Exolon A/S & Co. Grunnvann til bedriften. NGU-rapport nr. O-82023. 8

Angivelser brukt på kart I prosjektet "Grunnvann i Norge" (GiN) er det benyttet et klassifiseringssystem som beskriver muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning. Klassifiseringen bygger på en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann i området sett i forhold til dokumentert vannbehov. Antagelsen bygger for A-kommunene på befaring og geologisk materiale, for B-kommunene i hovedsak på en vurdering av geologiske- og topografiske kart samt tilgjengelig litteratur. God Muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er god. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m) med positivt resultat. Betegnelsen god kan også benyttes hvis vannbehovet er svært lite i forhold til bergartenes/løsmassenes forventede vanngiverevne. Mulig Det finnes muligheter for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet. Dette innebærer at hydrogeologiske undersøkelser ikke er gjennomført. Områder hvor det allerede er utført hydrogologiske undersøkelser, uten sikker positiv eller negativ konklusjon vil som regel være klassifisert som "mulig". Dårlig Mulighetene for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er dårlig. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m.) med negativt resultat. Betegnelsen dårlig kan også benyttes hvis vannbehovet er svært høyt i forhold til forventet vanngiverevne i fjell/løsmasser. 9