Sakshandsamar, innvalstelefon Signy Myksvoll, 55 57 22 04 Vår dato 09.11.2005 Dykkar dato 30.06.2005 Vår referanse 05/07692 2-542.1 Dykkar referanse 05/10694 Fiskeridirektoratet region Vest Postboks L 6701 Måløy Utsleppsløyve for Havforskningsinstituttet (H/mf 024) på lokaliteten Matredal i Masfjorden kommune Bakgrunn Vi viser til søknad datert 06.06.05, oversendt frå Fiskeridirektoratet region Vest i skriv datert 30.06.05. Verksemda søkjer om løyve til oppdatering av eksisterande setjefiskkonsesjon av laks og aure på 400 000 stk. setjefisk. Fylkesmannen si vurdering/grunngjeving Fylkesmannen har vurdert søknaden etter forureiningslova og som statleg styresmakt innan naturvern-, friluftsliv-, vilt-, lakse- og innlandsfiskeinteresser, jf. 5 i oppdrettslova. - Tilhøvet til plan Austrheim kommune har tidlegare godkjent omsøkte produksjon, og lokaliseringa er i samsvar med kommunale arealplanar. - Vassdrag, laksefisk/innlandsfisk, naturvern, friluftsliv og vilt Vedkomande vasskjelda for anlegget, viser fylkesmannen til vedlagde avtale mellom BKK Produksjon og Statsbygg Vest av 01.07.03. Det går fram at anlegget har hovud- vassinntaket frå avlaupsvatnet til Matre Kraftverk sitt kjølevatn-system. Det var og vedlagt avtale med grunneigarar for bruk av vatn frå Matreelva. Fornying av konsesjonen vil ikkje innebere ei endring i høve til tidlegare og eksisterande vassuttak. Når det gjeld omsynet til ville stammar av anadrom laksefisk tilrår fylkesmannen at det vert lagt vekt på rømingssikringstiltak ved anlegget. Vedkomande viltinteresser vert det vist til uttale og vilkår gjeve i vedlegg 2. - Forureining Resipienten for anlegget er Matrevågen. Hausten 2001 vart det føreteke målingar og prøvetaking for å vurdera miljøstatus i resipienten, og for å tilrå framtidige utsleppsløysingar. Det vart teke prøver av sediment og sjøvatn, gjennomført hydrografiske målingar på to stasjonar, og straummåling på ein stasjon. Det vart funne tilfredstillande vasskvalitet, men ei viss påverknad av fosfat frå utslepp. I rapporten utarbeidd av NIVA, vart det konkludert med ei tilrådning om å leggja nytt utslepp på 15 m djupne, og nytt sjøvassinntak på mellom 60 og Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 20 09 Miljøvernavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Telefaks: 55572201 Org.nr: 974760665 E-post: postmottak@fmho.no Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland
90 m djup. Desse tiltaka vert opplyst no å vera gjennomførte. Fylkesmannen finn det med bakgrunn i rapporten tilrådeleg å godkjenne omsøkte produksjon og utslepp. Produksjonen gjev likevel eit potensial for høg organisk belastning i Matrevågen, og fylkesmannen gjer difor merksam på at verksemda kan verta pålagt å overvake utviklinga i resipienten, jf. vilkår 7 i vedlegg 1. Fylkesmannen viser vidare til nye forskrifter frå Fiskeridepartementet (laksetildelingsforskrifta og akvakulturforskrifta) som set krav til oppfylgjande miljøgransking av både nye og eksisterande oppdrettslokalitetar. Utsleppsløyve I medhald av 11, jf. 16, i Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forureiningslova), gjev Fylkesmannen i Hordaland med dette Havforskningsinstituttet, løyve til utslepp til luft og vatn frå eit setjefiskanlegg for laks og aure på fylgjande lokalitet: Lokalitet Kommune UTM-koordinatar Ramme Matredal Masfjorden LN 147 536, Kartblad 1216-4 400000 stk. 40 tonn Løyvet erstattar tidlegare løyve på lokaliteten. Løyvet gjeld på dei spesielle og generelle vilkår som fylgjer vedlagt. Løyvet er ikkje gyldig før Fiskeridirektoratet, Region Vest har gjeve konsesjon etter oppdrettslova. Ramme for utsleppsløyvet Dette løyvet gjeld for eit setjefiskanlegg for laks og aure, for ein årleg produksjon av 400 000 stk. (40 tonn biomasse) for konsesjonen H/mf 024. Dersom konsesjonen ikkje har etablert seg, utvida eller flytta innan 2 år, må det etter 20 i forureiningslova gjevast melding til fylkesmannen, som avgjer om det må sendast inn ny søknad. Løyvet gjeld også for utslepp frå reingjering av produksjonsutstyr, samt medisinering. Det er også sett vilkår for handtering av daudfiskavfall og anna avfall knytt til vanlege aktivitetar ved anlegget. Løyvet gjeld ikkje for slakting/sløying/foredling av fisk. Vilkår for utsleppsløyve er gjeve i vedlegg 1. Erstatningsansvar Utsleppsløyvet fritek ikkje for erstatningsansvar for forureiningsskade etter forureiningslova, jf. 10 og kap 8. 2
Klagerett m.m. Vedtaket kan påklagast til Statens forurensningstilsyn (SFT) etter reglane i kap. VI i forvaltningslova av partane i saka eller andre med rettsleg klageinteresse. Klage skal sendast til fylkesmannen innan 3 veker frå vedtaket har teke til å gjelde, dvs. frå det tidspunktet anlegget har fått konsesjon etter oppdrettslova. Klagen skal vise til det vedtaket som klagen gjeld og den eller dei endringar som klagaren ønskjer. Klagen bør grunngjevast, og eventuelle opplysningar som kan ha innverknad på saka bør nemnast. Dersom vedtaket blir påklaga, kan fylkesmannen eller SFT etter førespurnad vedta at vedtaket ikkje skal tre i kraft før klagen er endeleg avgjort, jf. 42 i forvaltningslova. Partane i saka har rett til å sjå saksdokument etter forvaltningslova 18 og 19. Fylkesmannen vil på førespurnad kunne gi nærmare opplysningar om sakshandsaminga. Med helsing Håkon Kryvi e.f. seniorrådgjevar Signy Myksvoll avdelingsingeniør Vedlegg: Utsleppsløyve (vedlegg 1) Vilt (vedlegg 2) Gjenpart m/vedlegg: Havforskningsinstituttet, 5984 Matredal Masfjorden kommune, 5180 Masfjordnes Mattilsynet, Distriktskontoret for Nordhordland, 5955 Lindås Hordaland fylkeskommune, Kommunesamarbeid, Postboks 7900, 5020 BERGEN 3
VEDLEGG 1 Vedlegg til utsleppsløyve av for Havforskningsinstituttet (H/mf 024) VILKÅR FOR LØYVET 1. UTSLEPP TIL VATN 1.1 Fôr Ved fôring av fisken skal tap og spill av fôr reduserast mest mogeleg. Det er berre tillate bruk av tørrfôr eller mjukpellets. DEFINISJONAR: Mjukfôr/pellets: Oppmalen fisk/fiskeavfall, tilsett så mykje bindemiddel at det kan fôrast ut som pellets utan å gå i oppløysing. Tørrstoffinnhald > 50 % Tørrfôr: Tørrstoffinnhald > 90 % 1.2 Medisin/kjemikaliar Bruk og utslepp av medisin, insekticid, desinfeksjonsmiddel m.m. skal skje i samsvar med gjeldande regelverk/retningsliner frå forureiningsstyresmaktene. 1.3 Sanitæravløpsvatn Utslepp av sanitæravløpsvatn frå personalrom m.m. må godkjennast av kommunen i samsvar med gjeldande reglar for utslepp. 2. UTSLEPP TIL LUFT Fôrlagring og fôrtillaging, spyling, reingjering og tørking av nøter, handtering av avfall, samt andre aktivitetar ved anlegget skal gå føre på ein slik måte at dei ikkje fører til særlege luktulemper for naboar m.m. 3. STØY Oppdrettsanlegget skal utformast og drivast slik at støynivået ikkje overstig SFT sine grenseverdiar for ekstern industristøy, jf. Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v. (TA-506, 1985). 4. AVFALL OG SLAM 4.1 Produksjonsavfall og slam Daud fisk, slakteavfall, fôrrestar, slam, feitt o.l. skal handterast slik at det ikkje oppstår forureiningsmessige ulemper. 4
Oppdrettsanlegget skal disponere eigen daudfiskkvern/ensileringsutstyr og mellomlager for lokal handsaming og konservering av fiskeavfall. Ensilert fiskeavfall skal mellomlagrast lokalt, og oppdrettsverksemda skal ha tilgang til lagertank. Volum på lagertank skal avpassast etter produksjonsmengde og transportavstandar, og bør vere 5 % av årleg produksjonsmengde. Daud fisk skal takast opp av sjøen minst ein gong kvar dag i sommarhalvåret og minst ein gong annankvar dag i vinterhalvåret. Når det døyr meir fisk i anlegget enn vanleg, skal frekvensen aukast tilsvarande. Oppsamla daud fisk skal konserverast straks ved ensilering, frysing e.l. og førast til eige lager. Ved ensilering skal fisken kvernast. Ensilert fiskeavfall skal leverast til godkjent attvinningsanlegg for fiskeavfall. Dumping av daud fisk og anna avfall i sjøen er ikkje tillate. Nedgraving og forbrenning er ikkje tillate utan skriftleg løyve. Søknad om forbrenning skal rettast til Statens forurensningstilsyn, medan søknad om nedgraving skal rettast til fylkesmannen og fylkesveterinæren. Oppdrettsanlegget skal ha planar (beredskapsplan) og utstyr for å ta hand om massiv fiskedaude, t.d. ved algeoppblomstring eller sjukdom. Beredskapsplanen skal m.a. omfatte strategiar til raskt å kunne handtere massedaude av fisk i anlegget, og klargjere kven som har ansvar for kva i slike situasjonar 4.2 Medisin- og kjemikalierestar. Unytta restar av medisinfôr, antibiotika, insekticid samt andre spesielt miljøfarlege stoff inkludert emballasje skal samlast og lagrast forsvarleg før dei vert henta av produsent eller annan instans som er godkjend av styresmaktene. Det same gjeld for oppsamla fôrrestar og ekskrement som inneheld antibiotika. 4.3 Anna avfall Emballasje o.l. samt alt anna avfall som ikkje er omfatta av pkt. 4.1 og 4.2 skal førast til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstypar. 4.4 Slamfjerning Dersom det må fjernast slam frå sjøbotnen, må det søkjast om eige løyve. Skriftleg søknad som gjer greie for korleis slammet er tenkt transportert og disponert skal sendast til fylkesmannen. Pga. smittefaren må også veterinærstyresmaktene varslast. Oppsamla slam skal om mogeleg nyttast til gjødsel/jordforbetringsmiddel. 5. LAGRING AV MEDISIN OG KJEMIKALIAR Medisin, insekticid, kjemikaliar m.m. skal lagrast forsvarleg og avlåst slik at dei ikkje er tilgjengelege for uvedkomande. 5
Lagerlokalet skal utformast slik at spill ved uhell e.l. ikkje blir slept ut, men kan samlast opp. Dette kan t.d. sikrast ved hjelp av oppsamlingstankar eller ved å laga kantar som gjer eit stort nok volum. 6. KONTROLL 6.1. Rutinar for vedlikehald. Verksemda pliktar å føre jamleg tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle reinseanlegg m.m., slik at desse alltid vert drivne mest mogeleg effektivt. For å sikre dette, skal verksemda driva rutinemessig førebyggjande vedlikehald og ha eit rimeleg reservelager av dei mest utsette komponentane. 6.2 Kontroll Verksemda skal registrere og journalføra følgjande data; * fiskemengde * mengde daud fisk * mengde rømd fisk * fôrtype og fôrforbruk * bruk av: -antibiotika, type og mengde -insekticid " " -anna kjemikaliar * mengde oppsamla slam med antibiotika, og disponeringsmåte * avfallsmengder og disponeringsmetode Journalen må takast vare på ved anlegget i minst 2 år og vere tilgjengeleg ved kontroll/- inspeksjon. Verksemda pliktar å la representantar for fylkesmannen og dei etatar og institusjonar som har fullmakt frå fylkesmannen inspisere anlegget når dei måtte ønskje det. 7. RESIPIENTGRANSKINGAR Verksemda pliktar å kosta eller delta i dei granskingar som fylkesmannen finn turvande for å kartleggje forureiningseffekten til anlegget, jf. 51 i forureiningslova. Verksemda kan også påleggjast å betale ein høvesvis del av kostnadene ved eit resipientgranskingsprogram for området der anlegget er plassert. 8. GENERELT 8.1 Eigenkontroll og ansvar Verksemda pliktar, gjennom instruksar, kontroll og andre tiltak, å syte for at drifta av anlegget skjer slik at ulemper og skadeverknader vert mest mogeleg avgrensa 8.2 Akutte utslepp Verksemda pliktar å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslepp av t.d. antibiotika, kjemikaliar o.l. Dersom det oppstår akutte utslepp skal fylkesmannen varslast så snart som mogeleg. 8.3 Forureiningsgebyr og straffeansvar 6
Forureiningsstyresmaktene kan etter 73 i forureiningslova gjere vedtak om forureiningsgebyr for å sikre at reglane i lova og vilkåra i dette løyvet vert etterlevde. Brot på vilkåra i løyvet er straffbart etter kap. 10 i forureiningslova. 8.4 Endring av utsleppsløyvet Dersom fylkesmannen finn det naudsynt, kan det setjast krav om at ytterlegare tiltak vert gjennomførte for å hindre eller redusere forureiningsfaren frå oppdrettsanlegget. Eventuelt kan han krevja at anlegget vert flytta når krava i 18 i forureiningslova "om endring og omgjøring av tillatelse" er oppfylte. 8.5 Nedlegging, eigarskifte, konkurs Ved eigarskifte, inkludert eigarskifte i samband med konkurs, må det gjevast melding om dette til forureiningsstyresmaktene innan 4 veker. Det same gjeld ved endring av namn. Ved nedlegging av drifta, t.d. på grunn av konkurs, skal det også gjevast melding til forureiningsstyresmaktene, jf. 20 i forureiningslova. Verksemda er ansvarleg for rydding og istandsetjing av det området som har vore i bruk, jf. 20 i forureiningslova. 7
VEDLEGG 2 VILT Lov om viltet av 1981 skal sikre alle dyr og fuglar eit minimum av vern. I utgangspunktet er alle viltartar freda. 3 seier: "Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade." Etablering av oppdrettsanlegg vil alltid kunne føre til visse konfliktar i forhold til viltet. Røynsle har vist at alle typar oppdrettsanlegg, også skjelanlegg, kan verke tillokkande for ulike viltartar frå dei kringliggjande områda. Skadeproblema som dermed oppstår, kan i neste omgang gjere det aktuelt å søkje om fellingsløyve. Før det blir søkt om fellingsløyve, pliktar eigar, brukar eller rettshavar å prøve andre tiltak for å førebyggje viltskade. Av omsyn til viltinteressene, og som førebyggjande tiltak mot viltskade, fastsetjast følgjande vilkår for konsesjon: 1. Eigar av matfisk- eller setjefiskanlegg skal montere måsenett over kar og merdar som står utomhus før dei vert tekne i bruk. Det må sytast for at nettet til ei kvar tid er i tilfredsstillande stand. 2. Dersom det oppstår viltskade på oppdrettsanlegget skal eigaren straks ta kontakt med viltansvarleg i kommunen for å drøfte aktuelle tiltak. 3. Eigaren av matfiskanlegg skal førebu montering av flytelense med sperregarn og otersikker port på landgangen. Montering av lense og port skal gjennomførast når fylkesmannen eller miljøvernstyresmaktene sentralt krev det. Maskevidda på sperregarna skal avgjerast av miljøvernstyresmaktene. 8