Ungdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober

Like dokumenter
Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Ungdata-undersøkinga i Volda 2013

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

UNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det?

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Ungdomsundersøking Stord april 2015

Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs

Det store bildet i Norge

Ungdomsundersøking Meland april 2013

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

Vedlegg til Ruspolitisk handlingsplan

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Ungdataundersøkelsen 2019 Moss

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nordland kommuner/fylke Bente Evensen, KoRus-Nord

Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019

Ungdata 2017 i Møre og Romsdal: Ekstraspørsmålspakke om oppleving av trivsel og tryggleik i organiserte fritidsaktivitetar rapport

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Elevundersøkinga 2016

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Om ungdommen «nå til dags» - og unge i Buskerud. Hanne C. Hougen, NOVA, HIOA

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Spørjeskjema for elevar klasse, vår 2017

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Ungdommer i Verdal kommune

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Ungdata-undersøkinga i Seljord FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidsput: Veke 36 Klassetrinn: klasse Antall: 89

Ungdata i Nord-Troms

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Kjære foreldre! FORELDREMØTE FEBRUAR 2017

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015


Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole

Gjennomgang Ungdata-statistikken 2014

Informasjon til elevane

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ung i Agder Børje M. Michaelsen. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør

UNGDATA Averøy kommune 2015

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata Ungdata Ungdata

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Oppsummering frå fagdag om resultata frå Ungdataundersøkinga

Informasjonsmøte om gjennomføring av Ungdata-undersøkingar. - eit system for lokale ungdomsundersøkingar

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Førebuing/ Forberedelse

DATASPEL BLANT BARN OG UNGE. Bergen 31. oktober Reidar Dale

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Korleis har ungdommane i Hordaland det?

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

F O R E L D R E O G VE N N E R

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Transkript:

Ungdataundersøkinga Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Skuleleiarkonferansen 2017 Loen, 4.oktober Randi Vartdal Knoff, spesialkonsulent

Sogn og Fjordane 2017 Ungdommen si stemme Skule Familie Ungdomstid - Vener - Trivsel Fritid TEMA I UNDERSØKINGA NÆRE RELASJONAR Familie Venenettverk Lokalmiljø SKULE OG FRAMTID Skuletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid Uteorientert fritid og shopping Mediebruk HELSE OG TRIVSEL Psykisk helse Fysisk aktivitet Trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS Bruk av tobakk og alkohol Illegale rusmiddel Alkohol blant vener/foreldre og tilgjengelegheit RISIKOÅTFERD OG VALD Lovbrot Kontakt med politiet Slåssing, vald og truslar om vald

Deltaking Totalt 5379 elevar 20 kommunar og 11 vidaregåande skular Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular 3282 elevar, svarprosent 82 625 592 574 484 430 297 Gutar Jenter VG1 VG2 VG3

Hovedfunn i Ungdata Ein veltilpassa og heimekjær ungdomsgenerasjon Dei aller fleste unge har det bra lever aktive liv der venskap, familieliv, skule, trening og sosiale media/ dataspel er sentrale element i kvardagen er fornøgde med foreldra og opplever dei som viktige støttespelarar har gode venner som dei kan stole på trives på skulen og har lærere som bryr seg få som opplever mobbing opplever nærmiljøet som trygt og få er utsette for vald er optimistiske med tanke på framtida og trur dei vil få eit godt og lykkeleg liv

Korleis ser det ut blant dei unge i Sogn & Fjordane? Dei (også) er ein veltilpassa og heimekjær ungdomsgenerasjon På dei fleste områder kjem ungdom i Sogn & Fjordane like bra eller betre ut enn landsgjennomsnittet Særleg to områder som skil seg ut 1. Skulk 2. Lekser

Skulemiljø

Eg trivst på skulen, ungdomsskulen Prosentdel som svarte «heilt einig» eller «litt einig» N=93% 100 90 80 96,5 85,2 97 86,3 96,1 94,5 95,8 91,4 96,1 93 96,9 94,4 93,4 95,7 82,6 96,6 92,8 93,1 95,2 94 93,7 70 60 50 40 30 20 10 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Eg trivst på skulen, vidaregåande Prosentdel som svarte «heilt einig» eller «litt einig» N=93% 100 98 96 94 92 90 94,2 95,7 94,9 93,7 93,2 93,5 92,7 90 92,8 91,5 93,3 88 86 84 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Eg gruer meg ofte til å gå på skulen, ungdomsskulen Prosentdel som svarte «heilt einig» eller «litt einig» N=19% 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 17,4 21,5 9,1 30,2 15,8 16,7 12,5 16,6 13,8 17,8 15,7 20,2 21,5 12,1 25,9 13,1 21,7 22,4 22 21,4 19,1 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Eg gruer meg ofte til å gå på skulen, vidaregåande Prosentdel som svarte «heilt einig» eller «litt einig» 100 N=21% 90 80 70 60 50 40 30 20 21,3 19,5 15,7 18,6 14 18,6 19,5 22,9 17,3 17,4 18,5 10 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Trivsel på skulen Dei fleste trives Kva kan skulen gjere for å auke trivselen yttarlegare Kvar ligg forbeteringspotensialet? Kan auka trivsel t.d. redusere mobbing eller er det andre faktorar som må til?

Prosentdel som har blitt mobba kvar 14. dag eller oftare, ungdomsskulen N=8% 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2,4 14,3 9,3 7,4 5,2 5,6 16,2 5,4 4,3 9 5,2 4,6 6,1 7 19 5,1 15,5 9,5 5,3 5,5 7,3 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Prosentdel som har blitt mobba kvar 14. dag eller oftare, vidaregåande 100 N=5% 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 7,2 7,7 2,8 5,8 5,5 3,7 8,9 8,2 3 5,7 5,3 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Tilgjengelege vaksne på skulen

Kven ville du snakka med eller søkt hjelp hos ved eit personleg problem? Ingen Andre voksne Lærer eller andre ansatte på skolen Helsesøster eller en annen i skolehelsetjenesten Venner Andre familiemedlemmer (søsken, besteforeldre eller lignende) Foreldre 0 10 20 30 40 50 60 70 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3

Bruk av skulerådgjevar, sosiallærar, miljøarbeidar på skulen (Av dei 24 % på us og 38 % på vgs som har vore i kontakt) Andre ting Rus Helseforhold (fysisk eller psykisk helse) Sosiale forhold (skoletrivsel, venner, mobbing etc.) Utdannings- eller yrkesveiledning 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3

Tilgjengelege vaksne på skulen Lærarar Miljøarbeidarar Helsesøster/skulehelsetenesta Kor lett/vanskeleg er det for elevar å finne nokon å snakke med? Unge må gjerne oppmuntrast til å snakke spesielt om vanskelege tema, kjem ikkje heilt av seg sjølv - må ha tydeleg adresse og lav terskel Tilretteleggast på annan måte?

Foreldre Foreldrerolla Samarbeid med foreldre om; trivsel, mobbing, rus, skjermbruk, søvnproblematikk Prosent som er einige i følgjande påstandar Foreldre kan drikke litt, men ikkje drikke seg tydelig rusa i nærvær av borna Foreldre er viktige førebilete for borna sine, også når det gjeld alkoholbruk Eg lyttar meir til foreldra mine enn til mine jamgamle når det gjeld rusmiddelbruk Eg lyttar meir til mine jamgamle enn til foreldra mine når det gjeld rusmiddelbruk Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest US VGS 91 89 92 94 79 63 27 35 82 88

Ungdomsskulen: Kor viktig er det for deg å rette deg etter foreldra eller vener sine meiningar og haldningar når det gjeld ditt syn på (prosentandel som svarer Svært viktig) 70 Foreldre Vener 60 50 46 40 30 20 10 9 5 25 12 13 16 17 20 20 12 5 15 17 11 6 34 16 0 Noreg 2014 E.I., Stiftelsen Bergensklinikkene, 2015

Mediebruk Halvparten brukar 2-4 timar foran ein skjerm dagleg (utanom skulen) Nesten like mange synes dei brukar for mykje tid på dette 39/46 % seier dei ikkje får nok søvn pga skjermbruken

Psykisk helse, skulestress & lekser

Prosentdel som siste veke var «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av kjensla «alt er eit slit», ungdomsskulen N=32% 100 90 80 70 60 50 38,9 40 34,8 32,1 30,1 32 33,4 32 25 26,4 25,4 26,4 26,9 27,1 28,8 29,4 30 24,4 23,3 25,7 27,5 22,2 18,7 20 10 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Prosentdel som siste veke var «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av kjensla «alt er eit slit», vidaregåande 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 N=42% 51,2 44,3 46,5 37,6 36,8 34,9 36,7 39,6 33,5 36,1 37,8 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Kva seier ungdom om psykiske helseplager? «Når jenter seier at alt er eit slit, tenkjer nok dei fleste på karakterar og på å prestere bra på skulen.» «Vi lagar oss gjerne ein tanke om at andre har høgare forventningar til oss enn det dei eigentleg har, og det er berre vi sjølv som lagar forventningane i våre eigne hovud. På denne måten psykar vi oss sjølv ut, noko som ikkje er særleg sunt» Kamilla Fauske Rivedal frå Ungdomspolitisk utval & medelevar våren 2017

Sterk samanheng mellom skulepress og psykiske helseplager (Nova-rapport nr.6/17) Analysar frå gruppeintervju og data frå Ungdata-undersøkinga Ung i Oslo 2015 viser klart at ungdommane i all hovudsak knyt symptoma på psykiske helseplager til stress som følgje av krav og press i skulen Til meir dei oppgir å vere plaga av skulepress, til meir er dei plaga av depressive symptom Ungdommane fortel at dei blir stressa av; krava som skulen stiller eller som dei stiller til seg sjølve i skule- og utdanningssammanheng

Kor ofte har du blitt stressa av skulearbeidet dei siste månadene, ungdomsskulen Prosentdel som svarte «Ofte» eller «Svært ofte» 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 N=45% 62,1 41,1 42 43,6 42,9 37,3 38,9 38,9 41,2 35,9 35,8 38 34,9 34,8 36,7 38,4 37,2 31,3 31,6 31,5 19,8 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Kor ofte har du blitt stressa av skulearbeidet dei siste månadene, vidaregåande Prosentdel som svarte «Ofte» eller «Svært ofte» 100 90 80 N=51% 70 63,8 60 50 40 48 45,8 39 36,3 47,3 42,6 54,6 45,1 42 45,5 30 20 10 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Kor lang tid brukte du gj.snittleg per dag på lekser og anna skulearbeid (utanom skuletida)? Ungdomsskulen Prosentdel som svarte «1/2 1 time» eller mindre N=52% 100 90 86,2 83,1 80 73,2 72,3 74,2 70 65,5 67,2 65,3 67,3 61,5 63,8 66,3 57,3 59,6 58,2 60 53,7 50 47,9 50 58,2 56,9 62,3 40 30 20 10 0 Nokre skular har eit system som baserer seg på ingen eller lite heimelekser KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Kor lang tid brukte du gj.snittleg per dag på lekser og anna skulearbeid (utanom skuletida)? Vidaregåande Prosentdel som svarte «1/2 1 time» eller mindre N=63% 100 90 79,5 80 75,9 75,6 71,7 73,1 69,8 70 66,3 63,1 57,4 58,7 60 57,3 50 40 30 20 10 0 Nokre skular har eit system som baserer seg på ingen eller lite heimelekser KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Prosent Samanhengen mellom tid brukt på lekser og å bli stressa av skulearbeidet, ungdomsskulen Aldri lekser/<1/2 time 1/2-1 time 1-2 timar 2-3 timar Meir enn 3 timar 100 90 80 70 74 60 54 50 40 30 20 10 31 38 32 30 24 19 7 37 0 Aldri/sjelden stressa Ofte/svært ofte stressa N = 2914; x2 = 220,3, p <.001 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Prosent Samanhengen mellom tid brukt på lekser og å bli stressa av skulearbeidet, vidaregåande Aldri lekser/<1/2 time 1/2-1 time 1-2 timar 2-3 timar Meir enn 3 timar 100 90 80 70 67 77 60 50 46 55 40 35 30 20 10 25 22 14 11 7 0 Aldri/sjelden stressa Ofte/svært ofte stressa N = 3205; x2 = 339,8, p <.001 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Kva ungdom meiner hjelper mot stress Å ta ein pause frå alt å ikkje gjere noko som helst å sove avkopling spesielt ved bruk av mobilen ( eit tveegga sverd ) Forståing og empati spesielt frå foreldre å få fortelje om korleis ein har det at foreldre gir dei lov til å slappe av eller seier det er bra nok Må lære seg å handtere stresset litt stress er bra gjere lekser meir effektivt som t.d. å unngå mobil/sosiale media Dei har ingen tankar om at dei kan påverke skulen, dvs endre kjelda til stresset

Spørsmål eller kommentarar? Takk for meg! randi.vartdal.knoff@bergensklinikkene.no

Risiko /utsette unge Vaksne sin definisjon Unge sin definisjon Meir opptatt av Omtaler ofte åtferd, noko relasjonar; ungdommen gjer; Einsemd Dropper ut av skulen Å ikkje ha nokon å snakke Er korridorvandrarar med Ruser seg Å ikkje få vere med Lager bråk Å ikkje vere Frekke betydningsfull Ikkje enten eller, men både og R. Follesø, 2010

Prosentdel som siste veke var «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av kjensle av einsemd, ungdomsskulen 100 90 80 70 60 50 40 39,3 30 25,4 18,8 20,9 22,1 24,8 19,4 19,8 21,9 18,1 15 17,1 18,5 20 14,9 10,3 10,8 9,7 10 5,5 13,5 15,9 16,6 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Prosentdel som siste veke var «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av kjensle av einsemd, vidaregåande 100 90 80 70 60 50 40 30 20 23,4 21,2 17,9 19,4 21,8 21,2 32,5 26,1 23,3 21,6 22,4 10 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Prosentdel som siste halvår hadde kjent seg tydeleg rusa av alkohol fem eller fleire gonger, ungdomsskulen 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2,4 0 0 0 0,4 3,7 4,3 5 1,2 3 2,1 2,9 1,5 1,1 2,2 3,4 2,2 2,5 1 1,2 1,9 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Prosentdel som siste halvår hadde kjent seg tydeleg rusa av alkohol fem eller fleire gonger, vidaregåande 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 36,6 32,3 36,4 26,5 29,6 30,4 33,1 32,6 26,3 30,4 25,2 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

Kva seier ungdom om skulestress? «Jenter føler kanskje meir på presset på gode karakterar og har ofte store ambisjonar for framtida og sine eigne prestasjonar tidleg i livet. Gutar derimot, tar gjerne livet litt meir avslappa og tenkjer ikkje på at prestasjonane må vere av dei høgste.» «Ein kan ofte sjå at gutane tar det meir seriøst dei siste åra på vidaregåande, der dei finn ut at no er det tid for å gjere noko». Kamilla Fauske Rivedal frå Ungdomspolitisk utval & medelevar våren 2017

Skulepress og psykiske helseplager Samanhengen mellom skulestress og psykiske plager er veldig sterk - Til meir dei oppgir å vere plaga av skulepress, til meir er dei plaga av depressive symptom 39 prosent av dei jentene som svært ofte opplever skulestress, oppgir eit høgt nivå av depressive plager, kun 6 prosent av jentene som aldri eller sjeldan opplever skulestress fortel om det same Tala for gutar er høvesvis 14 og 3 prosent

Opplevd press Opplever du press i hverdagen din? (Prosentandel som har svart 'mye press' eller 'svært mye press') U-skule VGS Sogn og Fjordane 2017 Jentene opplever mest press og det aukar med alderen 1 av 10 jenter opplever ganske eller svært ofte så mykje press at dei har hatt problem med å takle det