1114 NEPD Ver. 1 2015 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION in accordance with ISO 14025, ISO 21930 and EN 15804 Eier av deklarasjonen: Program operatør: Utgiver: Deklarasjon nummer: Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner 1(3' 12 SURVMHNWVSHVLILNN (3' PHG UHI WLO 1(3' 12 Godkjent dato: Gyldig til: Murstein av skifer: Fasadestein og innvendig forblendingsstein for nytt Nasjonalmuseum i Oslo www.epd-norge.no Foto: Statsbygg Arkitekt: Kleihues & Schuwerk
Generell informasjon Produkt: Murstein av skifer: Fasadestein og innvendig forblendingsstein for nytt Nasjonalmuseum i Oslo Eier av deklarasjonen: Kontakt person: Petter Bye Tlf: +47 72 40 00 97 e-post: petter@oppdalsten.no Program operatør: Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo Produsent: Kåsvegen 2 Tlf: +47 23 08 82 92 7340 Oppdal e-post: post@epd-norge.no Norway Deklarasjon nummer: Oppdal Sten: Naturstein av skifer, naturplan med hugget eller saget kant. ECO Platform registreringsnummer: Produksjonssted: Kåsvegen 2, 7340 Oppdal Kvalitet/Miljøsystem: Nei Deklarasjonen er basert på PCR: CEN Standard EN 15804 tjener som kjerne PCR. PCR Part b: Requirements on the EPD for Dimension stone for roof, wall and floor applications (v 1.4, 26.09.2016). Org. no.: NO 966 234 547 MVA Erklæringen om ansvar: Eieren av deklarasjonen skal være ansvarlig for den underliggende informasjon og bevis. EPD Norge skal ikke være ansvarlig med hensyn til produsent informasjon, livsløpsvurdering data og bevis. Deklarert enhet: Produksjon av 1 tonn murstein av skifer: Fasadestein og innvendig forblendingsstein for nytt Nasjonalmuseum i Oslo Godkjent dato: Gyldig til: Årstall for studien: Forbruksdata fra 2015. LCA analyse utført høst 2016. Deklarert enhet med opsjon: Sammenlignbarhet: EPD av byggevarer er nødvendigvis ikke sammenlignbare hvis de ikke samsvarer med NS-EN 15804 og ses i en bygningskontekst. Funksjonell enhet: Produksjon av 1 tonn murstein av skifer: Fasadestein og innvendig forblendingsstein for nytt Nasjonalmuseum i Oslo, produsert, levert, installert, benyttet i over 60 år og avfallshåndtert etter endt brukstid. Miljødeklarasjonen er utarbeidet av: Oddbjørn Dahlstrøm Asplan Viak AS Verifikasjon: Uavhengig verifikasjon av deklarasjonen og data, i henhold til ISO 14025:2010 internt Tredjeparts verifikator: eksternt Godkjent Lars G. F. Tellnes (Norsk Treteknisk Institutt) (Uavhengig verifikator godkjent av EPD Norge) 2/8
Produkt Produktbeskrivelse: Mineralinnholdet i skiferen er i hovedsak kvarts, feltspat og Tekniske data: Standard dybde murstein 125 mm glimmer. Det høye kvartsinnholdet i skifertypene gjør at de blir 1 tonn murstein (125 mm) tilsvarer 2,96 m 2 murt fasade spesielt slitesterke og av høy kvalitet. I de naturgitte lagene i skiferen ligger det glimmersjikt. Petrografi EN 12407 Kvartsittskifer Produktspesifikasjon: Densitet EN 1936 2702 /m3 Omfatter murstein av skifer til fasade og innvendig forblending for nytt Nasjonalmuseum i Oslo. Fasadestein: Benyttes på fasaden og gesims. Steinen er saget slik at den bygger i dybden som en vanlig murstein (125 mm). Innvendig forblendingsstein: Benyttes på noen innervegger som for eksempel foaje, bibliotek, restaurant, bokhandel. EPD omfatter også stein som er nøyaktig spesifisert, som f.eks hjørnesteiner, overgang til vinduer og dører, spesialtykkelser, gesimsstein osv. Vannabsorpsjon EN 13755 0,23 vekt-% Bøyestrekkfasthet EN 12372 23,5 MPa -etter frost EN 12372 24,5 MPa Trykkfasthet EN 1926 245 MPa Sklisikkerhet, EN 14231 61 SRV tørr slipt 35 SRV våt Fasadeanker, EN 13364 bruddlast dybelhull 2170 N Frostsikker EN 12371 Ja Slitasjemotstand EN 14157 (A) 16,4 mm Brannmotstand, Decision Materialspesifikasjon, EN 12440 % ikke testet 96/603 CE Naturstein, skifer, 1000 100 % er er middelverdi. Kvarts Muskovitt Biotitt Epidot Kalifeltspat Plagioklas Karbonat Andre 75 % 3 % 7,50 % 6,50 % 4 % 2 % 1,50 % 0,50 % Levetid: Referanselevetiden er den samme som for nytt Nasjonalmuseum i Oslo og er satt til over 60 år. Naturstein av skifer har tilnærmet ubegrenset levetid. LCA: Beregningsregler Funksjonell enhet: Produksjon av 1 tonn naturstein av skifer, naturplan med hugget eller saget kant, produsert, levert, installert, benyttet i 60 år og avfallshåndtert etter endt brukstid. Produkter fra Oppdal Sten er dekket av harmoniserte produktstandarder: EN 1341 Plater av naturstein til utendørs bruk, EN 1469 Natursteinprodukter - Plater for kledninger, EN 12057 Natursteinprodukter - Modulfliser, EN 12058 Natursteinprodukter - Plater for gulv og trapper. Samsvarserklæring iht Byggevaredirektivet (89/106/EEC) er tilgjengelig for alle deklarerte produkter. Markedsområde: Murstein av skifer produsert for nytt Nasjonalmuseum i Oslo, Norge. Systemgrenser: Flytskjema for produksjon av naturstein i skifer er vist under. Scenario A4 - C4 er likt for all naturplan, uavhengig om kanten er hugget eller saget. A1 Datakvalitet: Data for uthenting av skifer i brudd, transport og produksjon av murstein av skifer (A1-A4) er basert på spesifikke forbrukstall for Oppdal Sten 2015 (A1), Aurmo Transport (A2 og A4) og Hofmann Naturstein (A3). Utslipp fra produksjon og detonasjon av sprengstoff er hentet fra sikkerhetsdatablader for de aktuelle sprengstofftypene. Generiske data er fra Ecoinvent v3.1, Allocation, recycled content (2014) og SimaPro v 8.0.513. Det er benyttet karakteriseringsfaktorer fra EN15804:2012+A1:2013. Cut-off kriterier: Alle viktige råmaterialer og all viktig energibruk er inkludert. Produksjonsprosessen for råmaterialene og energistrømmer som inngår med veldig små mengder (<1%) er ikke inkludert. Disse cut-off kriteriene gjelder ikke for farlige materialer og stoffer. Allokering: Allokering er gjort i hht bestemmelser i EN 15804. Inngående energi og vann, samt produksjon av avfall i egen produksjon (A2 og A3 transport og tilvirkning) er allokert likt mellom de produserte produktene gjennom masseallokering. I oppstrøms verdikjede (A1 råmaterialer) er det benyttet økonomisk allokering, da det i skiferbruddet tas ut håndstein og maskinstein som ikke behandles videre i produksjonslokalet. Pris for maskinstein er vesentlig lavere enn for bearbeidede skiferprodukter (>25% forskjell). Forskjellen i materialbruk, energibruk og avfallsproduksjon i produksjonen av de ulike produserte produktene fra produksjonslokalet (murstein, flis, plater, takskifer osv) antas å være marginal, da produktene prosesseres på tilnærmet samme metode. 3/8
LCA: Scenarier og annen teknisk informasjon Følgende informasjonen beskriver scenariene for modulene i EPDen. Alle tall pr tonn skifer, dvs for 2,96 m 2, 125 mm tykkelse. Referanselevetid Referanselevetiden er den samme som for nytt Nasjonalmuseum i Oslo og er satt til over 60 år. Naturstein av skifer har tilnærmet ubegrenset levetid og blir derfor normalt ikke byttet ut i bruksfasen. Murstein som er tørrmurt kan endres, bygges om og gjenbrukes etter demontering. Transport fra produksjonssted til bruker (A4) All produksjon går direkte fra Gamburg i Tyskland til byggeplass i Oslo. Det er benyttet følgende type transport og avstand. Type Bil, totalvekt 40 tonn Skip Kapasitetsutnyttelse inkl. retur (%) 86 % N.A. Kjøretøytype Lastebil, >32t, 50% EURO5, 50% EURO6 Transport, freight, sea Distanse km Brennstoff/ Energiforbruk 1055 0,015 l diesel/tkm 293 0,005 tungolje/tkm (l/t) 16,0 Byggefase (A5) Produkter av murstein av skifer installeres med sementbasert mørtel. Antar 60 sementmørtel + 1,0 liter vann pr m 2 lagt skifer. 20 mørtel blandes i mørtelblander på 1,5 kw i 5 min. Det antas 3% svinn ved installering. Hjelpematerialer Vannforbruk Elektrisitetsforbruk Andre energikilder Materialtap Materialer fra avfallsbehandling Støv i luften Enhet m 3 kwh 201,3 0,032 1,26 0 30 0 0 Bruksfase (B1-B7) Alle moduler i bruksfasen (B1-B7) er analysert: Vedlikehold (B2): Det antas spyling og vask av fasaden en gang hvert 15 år. For vask antas det behov for 10 liter vann/m 2 skiferfasade. Pr tonn skifer er det derfor behov for 129 liter vann over 60 år. Det antas at vannet varmes opp fra 5 til 60 grader C. Det gir et beregnet elektrisitetsforbruk på 8,239 kwh/tonn skifermurstein over 60 år. Vedlikehold (B2) Vannforbruk Elektrisitetsforbruk Enhet m 3 0,129 kwh 8,239 For resterende moduler i bruksfasen (B1 og B3-B7) trenger ikke skifer noe form for vedlikehold, reparasjon eller utskiftning i løpet av bruksfasen. Det er derfor i dette scenarioet kun beregnet miljøpåvirkninger fra B2 i bruksfasen. Sluttfase (C1, C3, C4) Murstein av skifer murt med mørtel demonteres med meiselhammer. Antar meiselhammer på 2 kw, benytter 1 min på 1 m 2 overflate. Skifer som pigges opp fraktes 50 km til deponi for inert avfall eller brukes som fyllmasse til ulike formål. Gevinst og belastninger etter endt levetid (D) Murstein av skifer som ikke ødelegges i demontering kan gjenbrukes direkte i andre prosjekt. Gjenbruk av gammel skifer medfører at det er mulig å unngå produksjon av ny skifer. Effekt av gjenbruk (modul D) er ikke deklarert i denne EPD. Elektrisitetsforbruk Farlig avfall Blandet avfall Gjenbruk Resirkulering Energigjenvinning Til deponi Enhet kwh 0,106 0 0 0 0 0 1000 Transport avfallsbehandling (C2) Type Kapasitetsutnyttelse inkl. retur (%) Bil Gjennomsnitt i Europa Kjøretøytype Lastebil 16-32t, Euro 5 Distanse km 50 Brennstoff/ Energiforbruk 0,045 l/tkm (l/t) Annen teknisk informasjon Omregning av resultatene fra pr tonn til pr m2 kan gjøres ved å gange resultatet med tykkelsen i meter og tettheten på 2,7 tonn/m3. Standard tykkelse er 125 mm. Eks: 388 CO2 e/tonn * 0,125 m * 2,7 tonn/m3 = 131 CO2 e/m2 skifer. 4/8
LCA: Resultater A1-A3 og A5 er delt mellom hugget og saget naturplan. Scenario A4 - C4 er likt for all naturplan, uavhengig om kanten er hugget eller saget. Systemgrenser (X = inkludert, MID = modul ikke deklarert, MIR = modul ikke relevant) Produktfase Konstruksjon installasjon fase Bruksfase Sluttfase Etter endt levetid Råmaterialer Transport Tilvirkning Transport Konstruksjon installasjon fase Bruk Vedlikehold Reparasjon Utskiftinger Renovering Operasjonell energibruk Operasjonell vannbruk Demontering Transport Avfallsbehandling Avfall til sluttbehandling Gjenbruk-gjenvinningresirkulering-potensiale A1 A2 A3 A4 A5 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 C1 C2 C3 C4 D MID Miljøpåvirkning Parameter GWP ODP POCP AP EP ADPM ADPE Unit CO 2 -ekv CFC11-ekv C 2 H 4 -ekv SO 2 -ekv PO 3-4 -ekv Sb-ekv A1 67,6 1,10E-05 1,98E-02 0,47 0,11 1,38E-04 920 A2 128 2,54E-05 2,81E-02 0,60 0,11 3,59E-04 2074 A3 193 1,39E-05 1,84E-02 0,40 0,66 3,00E-04 2857 A1-A3 388 5,02E-05 6,63E-02 1,47 0,88 7,97E-04 5851 A4 76,7 1,51E-05 1,77E-02 0,39 0,07 2,10E-04 1237 A5 60,0 4,61E-06 8,10E-03 0,18 0,07 6,92E-05 507 B2 0,21 1,81E-08 5,56E-05 1,16E-03 6,36E-04 5,15E-06 1,94 C1 C2 C3 C4 2,68E-03 7,77 0 2,65 2,33E-10 1,36E-06 0 4,79E-07 7,15E-07 1,23E-03 0 5,32E-04 1,50E-05 2,39E-02 0 1,94E-02 8,19E-06 4,99E-03 0 4,38E-03 6,62E-08 2,61E-05 0 8,99E-07 2,49E-02 111 0 38,0 GWP Globalt oppvarmingspotensial; ODP Potensial for nedbryting av stratosfærisk ozon; POCP Potensial for fotokjemisk oksidantdanning; AP Forsurningspotensial for kilder på land og vann; EP Overgjødslingspotensial; ADPM Abiotisk uttømmingspotensial for ikke-fossile ressurser; ADPE Abiotisk uttømmingspotensial for fossile ressurser Ressursbruk Parameter RPEE RPEM TPE NRPE NRPM TRPE SM RSF NRSF W Unit A1 A2 A3 A1-A3 A4 A5 B2 C1 C2 C3 C4 37,1 35,4 294 367 21,2 55,1 33,5 0,43 0,83 0 0,29 0 0 0 0 INA INA 0 INA INA 0 INA 37,1 35,4 294 367 21,2 55,1 33,5 0,43 0,83 0 0,29 936 2162 2822 5919 1289 544 2,67 3,4E-02 113 0 39,0 0 0 69,3 69,3 INA INA 0 INA INA 0 INA 936 2162 2891 5989 1289 546 2,67 3,4E-02 113 0 39,0 0,18 0 0,24 0,42 INA INA 0 INA INA 0 INA INA INA INA INA INA INA 0 INA INA 0 INA INA INA INA INA INA INA 0 INA INA 0 INA m 3 1,07E-02 1,44E-02 0,16 0,19 7,29E-03 5,42E-02 1,61E-04 1,8E-06 5,29E-06 0 2,83E-04 RPEE Fornybar primærenergi brukt som energibærer; RPEM Fornybar primærenergi brukt som råmateriale; TPE Total bruk av fornybar primærenergi; NRPE Ikke fornybar primærenergi brukt som energibærer; NRPM Ikke fornybar primærenergi brukt som råmateriale; TRPE Total bruk av ikke fornybar primærenergi; SM Bruk av sekundære materialer; RSF Bruk av fornybart sekundære brensel; NRSF Bruk av ikke fornybart sekundære brensel; W Netto bruk av ferskvann 5/8
Livsløpets slutt - Avfall Unit NHW RW Parameter A1 A2 A3 A1-A3 A4 A5 B2 C1 C2 C3 C4 HW 8,26E-04 1,32E-03 6,94E-03 9,09E-03 7,85E-04 6,67E-04 4,41E-06 5,67E-08 6,23E-05 0 1,60E-05 20,0 237 17,2 274 138 48,6 0,20 2,52E-03 0,16 0 1000 6,07E-03 1,50E-02 1,42E-02 3,53E-02 8,93E-03 3,58E-03 2,14E-05 2,75E-07 7,71E-04 0 2,71E-04 HW Avhendet farlig avfall; NHW Avhendet ikke-farlig avfall; RW Avhendet radioaktivt avfall Livsløpets slutt - Utgangsfaktorer Parameter Unit CR INA MR MER EEE INA A1 A2 A3 A1-A3 A4 A5 B2 C1 C2 C3 C4 INA INA INA INA INA 0 INA INA 0 INA 0,43 INA 0,58 1,00 INA INA 0 INA INA 0 INA 1,00E-03 INA 0 1,00E-03 INA 1,49 0 INA INA 0 INA INA INA INA INA INA INA 0 INA INA 0 INA ETE INA INA INA INA INA 0 INA INA 0 INA CR-komponenter for gjenbruk, MR Materialer for resirkulering, MER Materialer for energigjenvinning, EEE Eksportert elektrisk energi; ETE Eksportert termisk energi INA = Indikator er ikke inkludert i vurderingen Lese eksempel: 9,0 E-03 = 9,0*10-3 = 0,009 6/8
Norske tilleggskrav Klimagassutslipp fra bruk av elektrisitet i produksjonsfasen Nasjonal produksjonsmiks inklusiv importert elektrisitet, lavspenning (inkludert produksjon av overføringskabler, direkte utslipp og overføringstap i ledningsnettet) er anvendt for elektrisitet i produksjonsprosessen (A1 og A3). Data kilde Mengde Enhet A1: Electricity, low voltage {NO} market for Alloc Rec, U 25,3 A3: 13%: Electricity, high voltage {DK} electricity production, hydro, run-of-river Alloc Rec, U: 4,39 g CO 2 -ekv/kwh A3: 87%: Electricity, low voltage {DE} market for Alloc Rec, U 671 Farlige stoffer Produktet inneholder ingen stoffer fra REACH Kandidatliste eller den norske prioritetslisten Produktet inneholde stoffer som er under 0,1 vekt% på REACH Kandidatliste Produktet inneholde stoffer fra REACH Kandidatliste eller den norske prioritetslisten, se tabell under Spesifikke norske Produktet inneholder ingen stoffer på REACH Kandidatliste eller den norske prioritetslisten. Produktet kan karakteriseres som Navn CAS no. Mengde Transport Transport fra produksjonssted Gamburg i Tyskland til byggeplass i Oslo iht scenario A4: Type Kapasitetsutnyttelse inkl. retur (%) Kjøretøytype Distanse Brennstoff/ km Energiforbruk (l/t) Bil, totalvekt 40 tonn 86 % Lastebil, >32t, 50% EURO5, 50% EURO6 1055 0,015 l diesel/tkm 16,0 Skip N.A. Transport, freight, sea 293 0,005 tungolje/tkm N.A. Inneklima Konsentrasjonen av radium i skiferbergarter er av størrelsesorden 10-120 Bq/. Det er ikke noe i mineralsammensetning i skiferbergartene fra Oppdal som skulle tilsi høyt potensiale for radon. Bruk av skifer innomhus (gulv, vegger, peis og lignende) skulle normalt ikke tilsi forhøyede radonkonsentrasjoner ut over barunnsnivået. Dette har sammenheng med at massen av den skifer som benyttes vil være liten i forhold til massen av de øvrige bygningsmaterialene (pukk, sand) som benyttes, samt byggegrunnen. Dette skulle også tilsi at bidraget av radon fra skiferen normalt vil ha liten eller ingen betydning for radonnivået i et hus. Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU. 06.12.04 Klimadeklarasjon Det er ikke utarbeidet klimadeklarasjon for produktet. 7/8
Bibliografi Dahlstrøm, Oddbjørn LCA-report for. LCA-report nr. 605390-01 from Asplan Viak AS, Sandvika, Norway Ecoinvent v3.1 Swiss Centre of Life Cycle Inventories. www.ecoinvent.ch Institut Bauen und Umwelt e.v. (IBU) PCR Guidance-Tets for Building-Related Products and Services. From the range of Environmental Product Declarations of Institut Bauen und Umwelt e.v. (IBU). PCR Part b: Requirements on the EPD Dimension stone for roof, wall and floor applications, 26.09.2016. Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU. Notat - Radioaktivitet i skifer fra Otta, Oppdal og Alta.06.12.04 ISO 21930:2007 Sustainability in building construction - Environmental declaration of building products NS-EN 1926:2006 Prøvingsmetoder for naturstein - Bestemmelse av trykkfasthet NS-EN 1936:2006 Prøvingsmetoder for naturstein - Bestemmelse av netto- og bruttodensitet, total og åpen porøsitet NS-EN 12371:2010 Prøvingsmetoder for naturstein - Bestemmelse av frostmotstand NS-EN 12407:2007 Prøvingsmetoder for naturstein - Petrografisk undersøkelse NS-EN 12440:2008 Naturstein - Kriterier for betegnelse NS-EN 12372:2006 Prøvingsmetoder for naturstein - Bestemmelse av bøyefasthet ved konsentrert last NS-EN 13364:2001 Prøvingsmetoder for naturstein - Bestemmelse av styrken ved forankringspunkter NS-EN 13755:2008 Prøvingsmetoder for naturstein - Bestemmelse av vannabsorpsjon ved atmosfærisk trykk NS-EN 14157:2004 Prøvingsmetoder for naturstein - Bestemmelse av slitestyrke NS-EN 14231:2003 Prøvingsmetoder for naturstein - Bestemmelse av sklisikkerhet ved bruk av pendelprøvingsutstyr NS-EN ISO 14025:2010 Miljømerker og deklarasjoner - Miljødeklarasjoner type III - Prinsipper og prosedyrer NS-EN ISO 14044:2006 Miljøstyring - Livsløpsvurderinger - Krav og retningslinjer NS-EN 15804:2012+A1:2013 Bærekraftig byggverk - Miljødeklarasjoner - Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer Program operatør og utgiver Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo Norge Eier av deklarasjonen Kåsvegen 2 7340 Oppdal Forfatter av Livssyklusrapporten Asplan Viak AS Oddbjørn Dahlstrøm Kjørboveien 20, 1337 Sandvika Tlf: e-post: web Tlf: +47 23 08 82 92 post@epd-norge.no www.epd-norge.no +47 72 40 00 97 e-post: petter@oppdalsten.no web http://www.oppdalsten.no/ Tlf: +47 417 99 417 e-post: oddbjorn.dahlstrom@asplanviak.no web www.asplanviak.no 8/8