Lukkede godsvogner litra G2 Steinar & Steinar Kort historikk over G2/Gf2 og G3/Gf3-vogner, normalt spor. G2/G3-vognene, før 1936 benevnt G type 5, ble brukt over hele normalspornettet i Norge, samt også i Sverige og Danmark. Vogntypen ble brukt til de fleste typer gods og dyretransporter. De ble ofte kalt for Kuvogner eller Hestevogner. I taket, på hver side av døråpningen, var det montert såkalte hesteputer. De kunne sees som en lang striesekklignende pute som gikk over hele innvendige vognbredde. Vogntypen var utstyrt med innredning og ble brukt til militærtransporter for forsvaret, og de hadde da påført skilt med 40 mann 8 hester på vognsiden. Etter 2. verdenskrigs slutt i 1945 ble vogntypen også brukt til transport av krigsfanger og tyske soldater. En del vogner ble like etter 2. verdenskrig bygget om til L2 og L3-vogner. Det var vogner som var ødelagt på grunn av hard bruk, og etter krigen hadde NSB bruk for flere kassevogner, og istedenfor å flikke på de gamle vognene ble en ny, åpen vognkasse montert på den gamle ramma. Leveranse av nye lukkede vogner var i full gang, dessuten ble mange tyske godsvogner overtatt av NSB. Noen Gf2-vogner ble innredet som kjølevogner, men beholdt litra Gf2. I 1936 var det 9 stk. Gf2- vogner med kjølevognsinnredning, men i 1954 var det bare 2 stk. igjen. Kjølevogns Gf hadde fløydører som en vanlig kjølevogn, og de var hvitmalte. Kjølevognsinnredningen bestod hovedsakelig av iskurver. Utover 1960-tallet begynte antallet vogner å skrumpe inn. Men det var fremdeles så mange i drift at de var et vanlig syn i godstogene. De fleste forsvant fra driften rundt 1970, og de aller siste var i drift frem mot 1972. Vognene ble etter hvert degradert til internvogner og stasjonvogner, en tilværelse de fristet i mange år. Vedlikeholdet var henimot null. Ofte fikk de skilt som: Må ikke brukes på fri linje. Fremdeles eksisterer det et forholdsvis stort antall G2/G3-vogner på Norsk Jernbaneklubb sin base på Krøderbanen, slik at forbilder skulle ikke være noe vanskelig å studere.
Vogntypen var i hele sin driftstid utstyrt med glidelagre og med noen få unntak, korsbuffere. Rjukanbanen hadde også noen få vogner av litra G2. De var helt like NSB-vognene med unntak av dørbeslaget. Det gikk et flattstål diagonalt fra topp til bunn på døra. Dessuten hadde korsbufferene kun 2 slisser mot 4 for NSB-vognene. Teknisk historikk I 1897 ble litra G type 5 for første gang levert til Norges Statsbaner. Med den typen startet virkelig masseproduksjonen av godsvogner. G type 5 hadde innredning for militærtransport av 40 mann eller 8 hester. Godsvognstypen ble bygget i 1231 eksemplarer etter samme hovedtegning, L.Nr.376, helt frem til 1928. I 1936 ble det en revisjon av godsvognslitra hos NSB. De 252 eldste vognene fikk betegnelsen G2 type 1, mens vognene bygget fra 1908 fikk litrabetegnelsen G3 type 1. Forskjellen på G2 og G3 er akseltrykket vognene ble bygget for. G2 type 1, bygget før 1908, ble levert med hjulganger for 9 tonns akseltrykk, mens G3 type 1, bygget fra 1908, ble levert med hjulganger for 12 tonns akseltrykk. Vognene ble levert med 1 skyvedør på hver side og 1 lufteluke på hver side av skyvedøren. Det var det innvendig utslagbare benker og bommer for militærtransport. Samtlige vogner var utstyrt med fallbrekk, noen hadde i tillegg vakumbremse og/eller gjennomgående dampvarmeledning for persontog. I 1939 og fremover fikk G3-vognene etter hvert montert trykkluftbremse eller ledning. G2-vognene fikk også etter hvert montert ledning, men ingen G2-vogner fikk trykkluftbremser. G3-vognene med trykkluftbremse beholdt fallbrekket som ble noe bygget om. Bremsene og fallbrekket på litra G2 og de eldste G3-vognene er identiske. G3-vogner levert fra 1912/1914 og frem til 1928 fikk en kraftigere bremse og fallbrekkkonstruksjon. En del G3-vogner ble RIV-merket, ikke bare de med trykkluftbremse. Det er et bilde av en av de eldste G3-vognene tatt i København i 1956/1957. Vognen er utstyrt med det spinkle fallbrekket og har kun gjennomgående ledning for trykkluftbremse. Det må også nevnes at en del vogner ble innredet for potettransport, og de ble fra 1936 gitt litra Gv2 type 1 og Gv3 type 1. I godsvognsfortegnelsen fra 1954 er det oppført 24 stk Gv2 og 6 stk.. Gv3. De ble utstyrt med ovn inne i det ene hjørnet som ble betjent utenifra via en liten dør på vognsiden. I 1897 ble det også levert en serie lukkede godsvogner med bremsehus, litra Gf type 1. Frem til 1909 ble det i alt levert 110 vogner av den typen. Vognene ble levert med bremsehus i flukt med vognkassen og felles tak. I 1936 fikk vognene nye litrabetegnelser. Vogner bygget fra 1897 til og med 1906 fikk betegnelsen Gf2 type 1. Det gjelder 68 vogner. Vogner bygget i 1909 fikk betegnelsen Gf3 type 1. Det gjelder 12 vogner. 17 vogner ble gitt betegnelsen Gf2 type 3, og 5 vogner fikk betegnelsen Gf type 4. Felles for begge de sistnevnte typene var at endel av godsrommet ble fra 1918 innredet som konduktørrom. 4 vogner bygget 1897 og 4 vogner bygget i 1899 var innredet for potetransport og fikk i 1936 betegnelsen litra Gvf2 type 1. Gf-vogner bygget i 1910 og utover ble levert med bremsehuset løftet 3 trinn opp fra rammen Vogntypen fikkbetegnelsen Gf type 3. Fordelen var at bremseren fikk utsikt både forover og bakover over vogntakene. Frem til 1921 ble det bygget 216 vogner av Gf type 3. Vognkassene på Gf type 1 og 3 var av samme dimensjoner og samme hovedtegning som G type 5, senere G2 og G3. På grunn av bremsehusene ble rammen og askelavstanden noe lengre. Gf-vogner bygget fra 1915 til 1921 fikk understilling og hjulganger for 12 tonns akseltrykk. Disse vognene ble i 1936 benevnt litra Gf3 type 3, og de eldre vognene, bygget 1910-1915, fikk litrabetegnelsen Gf2 type 2. Noen vogner ble utstyrt med vakuumbremse og dampledning for å kunne gå i persontog. Da trykkluftbremse ble innført i godstogene fra 1936, ble disse vognene også utstyrt med gjennomgående bremseledning/trykkluftbremse. Bremsehusene ble etter hvert overflødige, og en god del vogner fikk de fjernet, et arbeid som for alvor ble igangsatt i begynnelsen av 1950-årene. Noen vogner fikk ikke fjernet bremsehusene før omkring 1960
Tekniske hoveddata, G2/G3. G2 type 1 Gv2 type1 Lengde over buffere: Akselavstand: Utvendig bredde: Utvendig vognkasselengde: Gulvflate: Nyttevolum: 7,70 m 3,66 m 2,80 m 6,4m 16,1m2 34m3 Gf2 type 1 Gf2/G23 med bremsehus i forlengelse av vognkasse. Lengde over buffere: 8.37 Akselavstand: 4,00 Lengde over ramme: 7,20 I 1956 var antallet vogner: Gf2 med løftet bremsehus/ G2 type 4 Samme vognkasse som G2/G3. Lengde over buffere. Akselavstand: Lengde over ramme: 8,20 m 4,00 m 6,90 m G2 type 1 G3 type1 Gv2 type1 G2 type 4 Gf 2 type 1 218 783 39 32 23
Et par små tips før du begynner. Jeg har laget meg et verktøy til å risse opp knekkanvisninger. Den er laget av et gammelt baufilblad som er slipt forsiktig til med kappeskiven i minidrillen. Den ene eggen er under 90 grader og den andre litt over. For å holde den skarp brynes den med et diamantbryne fra Clas Ohlson - 20-5925 Classic LSC Gull125 mm/20x75mm. Et slikt bryne er kjekt til å slipe allslags småverktøy til hobbybruk. Bruk en sprittusj til å farge panelene, og puss rent med et finkornet (240) slipepapir etterpå. Dette forhindrer at loddetinnet flyter inn i panelsprekkene, og sparer deg for en masse rensing etterpå. Bruk en nålefil og fjern etsegrader og rester etter innfestingsnabber. Delene tas lettest ut med en tilslipt liten gammel skrutrekker som brukes som et stemjern mot et hardt underlag. Bor også opp huller mens platen ligger flat. Press ut naglene med en gammel skrutrekker som er slipt til. Pass på at den ikke er helt spiss da det er lett for å bli hull istedenfor nagle. Sjekk at delene passer nøyaktig sammen før du lodder. Bruk loddetinn med lite fluss, og rikelig med loddevann. Alle små deler fortinnes før de loddes på. Lister på vognkassen, for eksempel over dører lages av 0,5mm messingtråd som først fortinnes før den loddes på plass. Listen files litt til slutt. Se bilde av dør under avsnittet om GV2. Akselbokser med fjærer må tilpasses før de monteres, de slipes best til med en pussekloss pålimt 240 slipepapir for å fjerne rester av innfestingen til støpetreet og slik at de blir glatte på baksiden. Støpedeler må pusses for å få tinnet til å sitte. Det er viktig å vaske modellen godt i såpe (ZALO) og vann hver gang man avslutter loddearbeidet. Dette forhinder at loddevannet fortsetter å angripe messingen. Hvis en modell blir liggende en stund uten å være rengjort vil det danne seg et belegg på modellen som er vanskelig å fjerne. Bruk gjerne JIF og en gammel tannbørste til å rense ekstra godt opp.
Lukkede godsvogner G2 Denne byggeveiledningen er laget for flere vogner av typene G2/G3, og les spesielt de avsnittene som gjelder den vognen du har. Byggeveiledningen er for G2 type 1, med egne tillegg for G2 type 4, Gf2 type 1 og Gv2 type 1. Byggesettet ditt er konstruert for å være mest mulig korrekt etter forbildet, samtidig som det skal være lett å bygge. Det er lagt mye arbeid i presisjon i byggesettet, og for at delene skal passe sammen er det derfor viktig at knekkinger blir utført nøyaktig og at deler blir stående vinkelrett på hverandre. Mange deler settes sammen ved hjelp av tapper og slisser. Tappen vris litt med en tang for å låse delene sammen. Vognkassen (V1) Riss opp knekkanvisningene og knekk opp. Riss opp og knekk opp underkanten på bufferbjelken på det ene endestykket(v2). Den andre må knekkes først når understellet er på plass, ellers får man ikke inn understellet. Monter på plass platen med dørstopperne (V3). Hullene på utsiden i dørstopperen bores opp og en bit 0,5mm tråd loddes fast. Tilpass taket(v4), og sjekk at det passer. Taket er panelt på undersiden for å lette bøyingen. Fortinn langs kanten på vognkassen og på undersiden av taket. Sett taket på plass og sjekk at det ligger jamt ned mot vognkassen. Vri tappene i endeveggen litt slik at det holdes på plass. Lodd fast taket fra oversiden. Begynn over døren og lodd ut mot enden. For å få riktig tykkelse på taket skal det loddes en stripe (V5) under takkanten. Rens opp eventuelle lodderester og lodd fast listene. Fil rent etterpå. På noen vogner er det med to typer dører. En slik de ble levert (V6A), og en forsterket dør (V6B) som en del vogner fikk fra midten av 50 tallet. Dørene består av to plater (V6A/B+C) som lamineres for å oppnå riktig tykkelse. Det er noen nagler som skal presses ut fra baksiden på døren først. Legg de nøyaktig sammen og lodd fra baksiden. Sett døren i vognkassen og lodd den fast fra innsiden. Sett på føringskinnen over døren som lages av 0,5mm tråd og knekk opp og monter taket over døren (V7). Fortinn sluttsignalholder (V8), plateskiltet (V9) og merkelappholderen (V10) på baksiden og lodd disse fast fra innsiden. Merkelappholderen har et lite tak øverst som skal knekkes forsiktig opp. Sett på håndtak foran og på døren. Da er selve vognkassen ferdig, og understellet står for tur. Det finnes også et gitter (V11) som sitter på innsiden av luftelukene i døren, disse males grå og monteres etter at vognen er ferdig malt og glass satt inn. glass i vinduene til slutt. Og kanskje en bremser hvis man vil. Bremsehuset (B2) monteres på endeveggen. På enden er det en kasse for bremseskruen. Denne består av to deler (B3a+b) som må formes så de passer nøyaktig til hverandre. Nederst på innsiden av endeveggen skal det være en plate (B4) med to ører som skal igjennom slissene i endeveggen. De er føringer for akslingen fra bremseskruen. Akslingen lages av 0,5mm tråd. I endeveggen er det også en dør. Over denne er det et vannbrett, dette lages av en 0,5mm tråd. Overgangslemmen (B5) formes og loddes, og grinden (B6) monteres. Under vinduene i døren skal det være en list (B7). Dørhåndtak og gripehåndtak lages av 0,3mm tråd. Vogner med bremseplattform, G2 type 4. Pass på å få vognkassen riktig vei. I den ene enden er det boranvisning til håndtak ved plattformen. Monter braketter for bremseskruen (B2), disse skal være doble, sammen med akslingen (0,5mm tråd) og håndtaket (B3) på endeveggen (B1). Vogner med bremsehus, Gf 2 type 1. På endeveggen (B1) skal det monteres to muttere. På denne vognen er understellet løst slik at vognen kan deles. Dette er nødvendig for å kunne sette inn
Vogner med ovn, Gv2 type 1 Vognen er lik G2 type 1 med unntak av at den har dør til ovn i det ene hjørnet. Døren skal være på samme side som fallbrekkarmen. Knekk opp platen med hengslene (V12), og monter denne fra baksiden. Over døren til ovnen skal det være en list som lages av 0,5mm tråd. Monter dørhåndtak. Bor opp hullet for pipen i taket og sørg for at pipen kommer over døren når taket monteres. Pipen lages av en liten messingstift som files spiss ved hjelp av minidrillen. Denne monteres til taket med en liten skive som presses litt kon. Samtlige vogner av type Gv2 hadde tidligere vakumbremse og har derfor kun fallbrekkarm av denne type. Ellers er understellet likt G2 type 1. Understell Knekk opp rammebjelkene (U1) og monter disse i bunnplaten (U2). Konsollene (U3) knekkes så de blir doble. Det lønner seg å lodde de sammen så de blir mer robuste før de monteres i rammen. Nederst på akselgaflene (U4) er det et lite flattjern, Knekk opp akselgaflene og bøy ut det lille flattjernet nederst på akselgaflen så det kommer på utsiden. Sett disse på plass og lodd. Monter akselbokser med fjærer, disse slipes best til med en pussekloss pålimt 240 slipepapir slik at de står godt mot rammebjelken. Klipp til fire 0,5mm trådbiter og knekk disse i vinkel. Disse loddes til stigtrinnet (U5) og formes så til før de monteres til rammen. Avstand fra stigtrinn til underkant ramme skal være 3,6mm. Opphenget (U6) for akslingen til hevarmbremsen monteres. Bremsene (U7) monteres, og en 0,8mm tråd loddes fast til opphenget og en 0,5mm tråd til bremseskoene. Sett bremseskoene (U8) utenpå og lodd det hele sammen. Hvis man skal ha T/B kobbel monteres opphengsplaten for denne (U9). Hvis man ønsker NEM sjakt monteres braketten som følger med NEM sjakten. Nå kan understellet og vognkassen monteres sammen og underkanten på den andre bufferbjelken knekkes og låser dermed over og underdel sammen. Lodd over og underdel sammen. Det finnes to forskjellige fallbrekkarmer, en vanlig (U10), og en for de vogner som tidligere hadde vakumbremser (U11). Tannstangbuen (U12) som monteres utenpå fallbrekket skal det være en
liten bit 0,3mm tråd nederst som bolt, og en som skal bli låsehendelen på fallbrekkarmen. Låsehendelen har en kule ytterst som vekt, denne kan lages ved å sette på øyet på en holder til gripestenger og klippe av slik at bare kulen står igjen. Monter buffere, koblingskrok, bremseslanger og gripestenger. Gf2 type 1 Her skal understellet være løst. Konsollen (U3) nærmest stigtrinnene i enden skal være firkantet. Monter stigtrinn (U13) under døren til bremsehuset. Istedenfor hevarm monteres arm (U14) og overføringsstag (U15) fra bremseskruen. Monter buffere, koblingskrok, bremseslange og gripestenger.
G2 type 4 Bremsene på denne vognen er annerledes, se tegningen. Bremseskoene står på utsiden av hjulene. Bremesbommene (U13) og armen (U14) monteres sammen med en 0,5mm tråd. Overføringsstag lages av 0,5mm tråd, se tegning. Overføringsarmene fra håndbremsen (U15 og 16) monteres. Monter plattformen (U17) til understellet og stigtrinnene (U18) til plattformen. (Det er med et ekstra sett) Monter buffere, koblingskrok, bremseslange og gripestenger. Rekkverket (U19 og 20) til plattformen monteres som det siste man gjør på understellet. Håndtaket på siden av rekkverket lages av 0,3mm tråd. Vognene leveres med plateskilt som representerer perioden 1954-66, men siden disse vognene ikke fikk UIClitra beholdt de plateskiltet helt til de ble tatt ut av tjeneste. De fleste av disse var rødmalte etter at de fikk plateskilt. Gv2 leveres med stort støpejernsskilt. Disse vognene ble ombygget fra vanlige G2 en gang mellom 1925 og 1936. De fleste av disse var nok gråmalt selv om en del ble røde etter 1954. Det er lite sannsynlig at de fikk plateskilt, og de ble utrangert eller omgjort til G2 på slutten av femtitallet.