Vedlegg til Strategidokument 2013-2016

Vedlegg til Strategidokument 2013-2016 Tiltaksoversikt Statistikk Forslag fra Larvik kirkelige fellesråd Forslag fra Kontrollutvalget i Larvik kommune

Innholdsfortegnelse 1 FORSLAG TIL TILTAK... 5 1.2 IDRETT- OG KULTURKOMITÉEN... 7 IKK-A-001: Øke inntekter ved Kulturskolen og idrettshallene... 8 IKK-A-002: Studio Nille betaler husleie... 9 IKK-A-003: Ta bort støtte til voksne i lag og foreninger... 9 IKK-A-004: Overføringer innenfor kulturområdet... 10 IKK-A-005: Subsidiere kremasjonsavgiften ytterligere... 11 IKK-A-006: Redusere drift og legge ned kirker... 11 IKK-B-001: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Annen kultur»... 12 IKK-B-002: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Idrett»... 12 IKK-B-003: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Fritid»... 13 IKK-B-004: Endring tjenester innen KIF, andel «Kulturskolen»... 13 IKK-B-005: Tollerodden, redusere tilskudd... 14 IKK-B-006: Nedleggelse av filialer ved Larvik bibliotek... 14 IKK-B-007: Larvik kirkelige fellesråd, rammereduksjon... 15 IKK-B-008: Kulturhuset Bølgen, redusere overføring... 15 IKK-B-009: Ballbinge ved Kvelde skole i 2012... 15 IKK-C-001: Frivilligsentral... 16 IKK-C-002: Vestfoldmuseene: Tilskudd inflasjonsjusteres... 16 IKK-C-003: Økt satsing på kulturskoletilbud, fra Statsbudsjettet... 16 IKK-C-004: Investering, Månejordet skatepark i 2016... 17 IKK-C-005: Investering, Stavern idrettspark Kaken... 17 IKK-C-006: Boligkontoret, økte husleieinntekter ved utleieboliger... 17 IKK-C-007: Investering, LKFR, rammebevilgning... 18 1.3 OPPVEKSTKOMITÉEN... 19 OK-A-001: Vurdere bruken av institusjonsplasser og tiltak i Barneverntjenesten... 20 OK-A-002: Økt innsats for ungdom i arbeid.... 20 OK-A-003: Ettervern, overføre livsoppholdskostnader til NAV fra BVT... 21 OK-A-004: Øke pedagogtettheten skole/barnehage, spare penger på assistent... 23 OK-A-005: Barneverntjenesten, utnytte ledige plasser i boligene... 23 OK-B-001: Leirskole... 25 OK-B-002: Redusert drift ved Frøy skole... 25 OK-B-003: Redusere midler til svømmeundervisning... 26 OK-B-004: Redusere midler til spesialundervisning... 26 OK-B-005: Miljøarbeiderstilling bortfaller fra 2014, sammenslåing av skoler... 27 OK-B-006: Redusert drift ved Verdensmesteren (VM)... 27 OK-B-007: Thor Heyerdahl barnehage, færre barn i 2013... 28 OK-B-008: Redusere kompetansemidler... 28 OK-B-009: Kommunale barnehager, reduksjon leie av lokaler fra 2015... 29 OK-B-010: Redusert ramme, opphør av Langestrand barnehage juni 2012... 29 OK-B-011: Ny skole på Torstvedt, planlagt innsparing i gjeldende økonomiplan.... 29 OK-C-001: Grunnskole opptrapping av ramme fra 2014... 30 OK-C-002: Valgfag i ungdomsskolen, økning gjennom Statsbudsjettet... 30 OK-C-003: Grunnskole - endringsmidler... 30 OK-C-004: Investering, fagsystem for skolene i Larvik... 31 OK-C-005: Investering, opprettholde IKT-standard i skolene... 31 OK-C-006: Investering i inventar og utstyr, Ny Mesterfjellet skole... 31 OK-C-007: Investering i inventar og utstyr, ny skole på Torstvedt,... 32 OK-C-008: Kommunale barnehager: Svikt i foreldrebetaling... 32 OK-C-009: Investering: Inventar og utstyr i nye barnehagelokaler... 32 OK-C-010: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager... 33 1.4 NÆRING-, MILJØ- OG TEKNIKK-KOMITÉEN... 34 NMT-A-001: Avvikling Stavern Brannstasjon... 36 NMT-A-002: Sivilforsvarslager, fordeling av kostnader.... 36 NMT-A-003: Parkeringsavgift i Larvik Sentrum... 36 NMT-B-001: Tilskudd private veier... 37 NMT-B-002: Tilskudd rutebåt Svenner... 37 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 1

NMT-B-003: Bevilgning til reguleringsplan Hem-Santra, opphør fra 2013... 38 NMT-B-004: PBLG, effektiviseringsgevinst ved å ta i bruk LEAN som metode... 38 NMT-B-005: Brann, reduksjon på grunn av omlegging av brannordning... 38 NMT-B-006: Overføring til LKE, konsekvens av eiendomssalg... 39 NMT-B-007: Overføring til LKE, bemanningsreduksjon i 2012... 39 NMT-B-008: Overføring til LKE, reduksjon renhold fra 2013... 39 NMT-C-001: Asfaltering vei, redusert i 2012, økes igjen i 2013... 40 NMT-C-002: Investering i parkeringsautomater i Larvik sentrum... 40 NMT-C-003: Investering, trafikkløsning Mesterfjellet skole... 40 NMT-C-004: Investering, trafikkløsning Torstvedt skole... 41 NMT-C-005: Investering, trafikksikkerhetstiltak... 41 NMT-C-006: Investering, veiformål... 41 NMT-C-007: Investering, infrastruktur vei... 41 NMT-C-008: VAR-gebyrer, reberegning 2013-2016... 42 NMT-C-009: Investering, rehabilitering avløp, gjenbevilges fra 2012... 42 NMT-C-010: Investering, gjenvinningsstasjon... 42 NMT-C-011: Investering, rehabilitering vann... 42 NMT-C-012: Investering, rehabilitering avløp... 43 NMT-C-013: Investering, infrastruktur vann... 43 NMT-C-014: Investering, infrastruktur avløp... 43 NMT-C-015: Investering, Gopledal vannverk, UV-stråling... 43 NMT-C-016: Investering, sanering asbestledninger... 44 NMT-C-017: PBLG, Utredning og planprosjekter... 44 NMT-C-018: Investering, digitalt eiendomsarkiv... 44 NMT-C-019: Brann: Nødnett... 45 NMT-C-020: Overføring til LKE, vedlikehold, redusert opptrapping... 45 NMT-C-021: Overføring til LKE, rentekompensasjon... 46 1.5 OMSORGSKOMITÉEN... 47 OMK-A-001: DNAS slutte å finansiere plasser for andre kommuner... 48 OMK-A-002: Oppfordre næringslivet til å ansette innvandrere... 48 OMK-A-003: Nedleggelse av Tanum Gjenbrukssentral... 50 OMK-A-004: Redusere og omgjøre avtalefysioterapihjemler... 50 OMK-A-005: Utnytte ledig kapasitet på Presteløkka... 51 OMK-B-001: Utrede aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere... 53 OMK-B-002: NAV kvalifiseringsstønad... 54 OMK-B-003: Legge ned kantine i Feyersgate 7 i sin nåværende form... 54 OMK-B-004: Sambruk av personell AoK og OmFu... 54 OMK-B-005: Omstilling av tjenestene innenfor helse og omsorg... 55 OMK-B-006: Tjenestetildeling felles for Helse og omsorg 7 enheter... 56 OMK-B-007: Omsorg, ikke iverksette økt ramme fra 2013... 56 OMK-B-008: 12k trainee-ordning 2010-2013, utgår fra 2014... 57 OMK-C-001: Hjemmetjenesten, bortfall refusjon... 58 OMK-C-002: Omsorgsteknologi... 58 OMK-C-003: Omstilling av tjenester... 58 OMK-C-004: Felles vaskeri, endret regelverk gir økte kostnader... 59 OMK-C-005: Investering i omsorgsteknologi... 59 OMK-C-006: Drift av ny bolig med 8 leiligheter... 59 OMK-C-007: Helse- og rehabiliteringstjenesten: Nødnett... 60 OMK-C-008: Tilskudd til rusmiddelavhengige innlemmet i rammetilskuddet... 60 OMK-C-009: OMRP, styrking av ressurskrevende tjenester... 61 1.6 FORMANNSKAPET... 62 FS-A-001: Skattekontroll - samarbeid... 64 FS-A-002: LEAN som metode i hele organisasjonen... 64 FS-A-003: Tilskudd til The Thor Heyerdahl Institute... 65 FS-A-004: Fjerne tilskudd til LHK... 65 FS-A-005: Tilskudd til Gea Norvegica geopark... 66 FS-A-006: Vurdere redusert overføring til Etablererprogrammet Start... 66 FS-A-007: Vurdere redusert overføring til Ungt Entreprenørskap... 66 FS-A-008: Vurdere redusert overføring til Link Larvik AS... 67 FS-A-009: Vurdere redusert overføring til Opplev Larvik AS... 67 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 2

FS-A-010: Overføringer til kjøp av tjenester innen velferd... 68 FS-A-011: Overføring til revisjon og kontrollutvalg... 68 FS-A-012: Bedre oppfølgingen av sykemeldte og sykefravær... 69 FS-A-013: Web-satsing, effektivisering og selvbetjening og dialog... 69 FS-A-014: Tjenester i Servicesenteret og flere digitale tjenester... 71 FS-A-015: Avslutte Veritas sertifiseringen... 72 FS-A-016: Opprette søker-, oppfølging- og styringskompetanse for prosjektmidler... 72 FS-A-017: Avslutte ordningen med betalt spisepause for ansatte... 73 FS-A-018: Oppsigelse ved reduksjon av tjenestetilbudet... 74 FS-B-001: Vedtatt opptrappingsmidler til samfunnsutvikling utgår... 75 FS-B-002: Redusert bemanning i Sentraladministrasjonen... 75 FS-B-003: Miljøinformasjonsprogram... 75 FS-B-004: Oppgradering av webløsning utgår fra 2014... 76 FS-B-005: Effekter av innsparingstiltak fra EO-prosesser... 76 FS-B-006: Tilskudd til studentsamskipnaden... 77 FS-B-007: Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn... 77 FS-C-001: Folkevalgte: Dekning økte godtgjøringssatser fra 2011... 78 FS-C-002: Kommunevalg 2015... 78 FS-C-003: Stortingsvalg i 2013... 78 FS-C-004: Sentraladministrasjonen: Informasjonsrådgiver... 78 FS-C-005: Sentraladministrasjonen: Kvalitetsrådgiver, økt stillingsprosent... 79 FS-C-006: Sentraladministrasjonen: Tjenesteendring/samfunnsutvikling... 79 FS-C-007: Bevilgning til miljøforvaltning, utgår fra 2014... 80 FS-C-008: Investering, internlånordning... 80 FS-C-009: Investering, rammebevilgning til inventar og utstyr... 80 FS-C-010: Investering i IKT, oppgradering av data- og telenettet... 81 FS-C-011: Investering, Webutviklingsprosjekter... 81 FS-C-012: Investering: Formidlingssenter på Kaupang... 81 FS-C-013: Økte pensjonsutgifter fra 2013... 82 FS-C-014: Avsetning til Bygningsskadefond... 82 FS-C-015: Tilleggsbevilgningskontoen økes... 83 FS-C-016: Til dekning av lønnsoppgjør 2013... 83 FS-C-017: Husleie kapitaldel, til fordeling på enheter... 83 FS-C-018: Finansiere lønnsoppgjør 2012... 84 FS-C-019: Fjerne budsjettert inntektsføring av refunderte sykepenger... 84 FS-C-020: Overføring til IKA Kongsberg - fjernarkivtjeneste... 84 FS-C-021: ivekst, nye tiltaksplasser... 85 2 DEMOGRAFI OG KOMMUNEØKONOMI - LARVIK KOMMUNE... 87 3 KOSTRA (KONSERN-TALL)- LARVIK SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER.... 95 3.1 ØKONOMISK BÆREKRAFT... 96 3.2 BEFOLKNINGSTALL 31.12.2011... 97 3.3 NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER I % AV SAMLEDE NETTO DRIFTSUTGIFTER... 97 3.4 NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER I KR PR INNBYGGER... 98 3.5 ADMINISTRASJON OG STYRING... 99 3.6 GRUNNSKOLE... 101 3.7 BARNEHAGE... 104 3.8 BARNE- OG UNGDOMSTJENESTER... 108 3.9 PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER... 111 3.10 HELSETJENESTER... 114 3.11 SOSIALE TJENESTER... 116 3.12 KIRKER... 119 3.13 KULTUR OG FRITIDSTILBUD... 120 3.14 KOMMUNALTEKNIKK... 124 3.15 PLANLEGGING... 126 3.16 BRANN- OG FEIERVESEN... 128 4 KOMMUNEBAROMETERET 2012... 131 4.1 GENERELT OM KOMMUNEBAROMETERET... 132 4.2 LARVIK... 133 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 3

4.3 GRUNNSKOLE (20)... 135 4.4 PLEIE OG OMSORG (20)... 138 4.5 BARNEVERN (10)... 141 4.6 BARNEHAGE (10)... 143 4.7 HELSE (7,5)... 146 4.8 SOSIALHJELP (5)... 148 4.9 KULTUR (5)... 150 4.10 ØKONOMI (10)... 152 4.11 ENHETSKOSTNADER (5)... 154 4.12 NÆRMILJØ OG KLIMA (2,5)... 156 4.13 SAKSBEHANDLING (2,5)... 158 4.14 VANN, AVLØP OG RENOVASJON (2,5)... 160 4.15 BRUKERPERSPEKTIV (2,5)... 162 4.16 KOMMUNENS NØKKELTALL MÅLT MOT DE 5 % BESTE... 164 5 RAMMER FOR STRATEGIDOKUMENT 2013-2016... 167 5.1 «RAMMESAKEN»... 168 5.2 VEDLEGGET TIL «RAMMESAKEN»... 175 LARVIK KIRKELIGE FELLESRÅD (LKFR)... 209 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGS SEKRETARIAT (VIKS)... 215 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 4

1 Forslag til tiltak Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 5

1.1 Innledning Struktur på presentasjon av tiltakene: Tiltakene er plassert etter komitéene: IKK Idrett- og kulturkomitéen OK Oppvekstkomitéen NMT Næring-, miljø- og teknikk-komitéen OMK Omsorgskomitéen FS Formannskapet De er delt opp i A: Tiltak fra Enhetsoptimaliseringen B: Tiltak utredet i tillegg C: Nye tiltak/utgifter Tiltakene er deretter nummerert fortløpende. A: Tiltak fra Enhetsoptimaliseringen Det er mange gode forslag innenfor hver komité. Det er likevel ikke mange av dem som er beregnet å gi konkret innsparing. En del av dem vil det bli arbeidet videre med og vil over tid gi bedre effekt på tjenester og muligens også konkret innsparingseffekt. Rådmannen har derfor lagt inn et tiltak i 2016 på innsparing på 5 mill kr som følge av optimaliseringsprosessen. B: Tiltak utredet i tillegg B-tiltakene er av 2 kategorier: Tiltak som rådmannen har ønsket utredet Tiltak fra vedtatt økonomiplan som innebærer økt inntekt eller redusert utgift C: Nye tiltak Tiltakene består av Tiltak initiert fra statsbudsjettet Tiltak om økte utgifter fra Strategidokument 2012-2015 Tiltak fra rådmannen som følge av ledelsens gjennomgang Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 6

1.2 Idrett- og kulturkomitéen Innenfor området idrett og kultur foreslås sparetiltak på 3,8 mill kr implementert i budsjettet for 2013. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de enkelte tiltakene. Det er lagt inn forslag til nye tiltak for til sammen 1,7 mill kri økte driftsutgifter. Det er lagt inn forslag til nye investeringstiltak med 3 mill kr i 2013-2015 og 108 mill kr i 2016. Tiltakene innen området idrett og kultur 2013 2014 2015 2016 IKK-A-001: Øke inntekter ved Kulturskolen og idrettshallene -400-400 -400-400 IKK-A-002: Studio Nille betaler husleie 0 0 0 0 IKK-A-003: Ta bort støtte til voksne i lag og foreninger 0 0 0 0 IKK-A-004: Overføringer innenfor kulturområdet 0 0 0 0 IKK-A-005: Subsidiere kremasjonsavgiften ytterligere 0 0 0 0 IKK-A-006: Redusere drift og legge ned kirker 0 0 0 0 Sum A-tiltak -400-400 -400-400 IKK-B-001: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Annen kultur» -282-282 -282-282 IKK-B-002: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Idrett» -790-790 -790-790 IKK-B-003: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Fritid» -114-114 -114-114 IKK-B-004: Endring tjenester innen KIF, andel «Kulturskolen» -315-315 -315-315 IKK-B-005: Tollerodden, redusere tilskudd -250-250 -250-250 IKK-B-006: Nedleggelse av filialer ved Larvik bibliotek -500-500 -500-500 IKK-B-007: Larvik kirkelige fellesråd, rammereduksjon -500-500 -500-500 IKK-B-008: Kulturhuset Bølgen, redusere overføring -500-500 -500-500 IKK-B-009: Ballbinge ved Kvelde skole i 2012-65 -65-65 -65 Sum B-tiltak: -3 316-3 316-3 316-3 316 IKK-C-001: Frivilligsentral 550 550 550 550 IKK-C-002: Vestfoldmuseene: Tilskudd inflasjonsjusteres 130 130 130 130 IKK-C-003: Økt satsing på kulturskoletilbud, fra Statsbudsjettet 599 599 599 599 IKK-C-004: Investering, Månejordet skatepark i 2016 0 0 0 38 000 IKK-C-005: Investering, Stavern idrettspark Kaken 0 0 0 67 000 IKK-C-006: Boligkontoret, økte husleieinntekter ved utleieboliger 408 408 408 408 IKK-C-007: Investering, LKFR, rammebevilgning 3 000 3 000 3 000 3 000 Sum C-tiltak drift: 1 687 1 687 1 687 1 687 Sum C-tiltak investering: 3 000 3 000 3 000 108 000 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 7

IKK-A-001: Øke inntekter ved Kulturskolen og idrettshallene Disse satsene for elevavgifter, billettpriser og leieinntekter fastsettes årlig i egne saker som legges fram for kommunestyret i forbindelse med behandlingen av strategidokumentet. Vanligvis har satsene vært regulert i henhold til index, men ytterligere økning kan vurderes med bakgrunn i kommunens svake økonomi. Satser for skolepenger for kulturskolens elever: Kulturskolens elever betaler i 2012 kr 2 300 pr år. Dersom denne satsen heves til kr 2 600, vil dette innebære en merinntekt for LK på ca kr 200 000. Kontingenten vil da være på linje med de fleste av nabokommunene. Økte leisatser Sliperiet: Utleien av Sliperiet er et underskudds-foretak pr dato, når utgifter i forhold til utleien tas i betraktning. Disse satsene foreslås hevet med 10 % (gjelder også ved internutleie). Dette vil kunne medføre en inntektsøkning på kr 70-100 000. Slik inntektsøkning vil ikke medføre overskudd i driften av Sliperiet, da det i utgangspunktet ikke er lagt inn tilstrekkelige midler til leie, strøm, fellesutgifter osv. Det bør tas med i vurderingen at dersom tilskudd til voksne foreninger bortfaller, vil deres økonomi svekkes, slik at deres leie av Sliperiet til arrangementer antas å bli færre. Øke inntekter i idrettshallene: Tiltaket retter seg mot økte leiesatser for kun idrettshallene. For 2011 var inntektene fra alle kommunale idrettshaller kr 1 536 219. Hallene disponeres av skolene på dagtid mot et fast beløp. Øvrige leietakere mellom kl 16 og 22 betaler leie etter fastsatte priser som reguleres etter konsumprisindeksen årlig i forbindelse med Strategidokumentet. Det vurderes å øke leiesatsene med 10 % avrundet til nærmeste 5 kr. Dette vil føre til en økt leieinntekt på ca kr 150 000. Sum inntekt totalt i enheten for tiltakene over: kr 420 000. Konsekvenser for brukere Kulturskolen: En såpass kraftig økning vil vekke reaksjoner hos brukerne, men bør kunne aksepteres. Det er imidlertid viktig å holde avgiften på et rimelig nivå, slik at tilbudet kan benyttes av mange barn, uavhengig av foreldrenes inntekt. Økningen vil få konsekvenser for skolekorpsene, som kjøper tjenester av kulturskolen, disse vil få forverret en allerede vanskelig økonomi. Utleie Sliperiet: Reduserte nettoinntekter for arrangører. Øke inntekter i idrettshallene: Alle idrettshallene er leid ut hovedsakelig til idrettsaktiviteter i ukedager og helger. En økning i halleie fører til økte utgifter for lag og foreninger, men det antas at en foreslått økning er akseptabel. Konsekvenser for andre tjenester Utleie Sliperiet: Økte utgifter for andre enheter som bruker lokalene til kurs mv. Øke inntekter i idrettshallene Normalt justeres samtidig leiesatser for alle idrettsanleggene og ikke bare for idrettshallene. Dersom tiltaket om bare idrettshallene gjennomføres, skaper dette en skjevhet for brukerne, det vil si det blir en fordel for spesielt brukere av fotballbanene. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Øke inntekter i idrettshallene Dersom en kun øker leiesatser for idrettshallene, vil dette slå uheldig ut sammenligner en med øvrige idrettsanlegg (fotballbaner, skatepark mm). Dersom en tar en generell økning på satsene for alle idrettsanleggene, vil en kunne få inn ytterligere ca kr 50 000 i leieinntekter. Dette vil også føles mer rettferdig for alle brukere. Alt i alt en bedre løsning på tiltaket. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 8

Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter Driftsinntekter -400-400 -400-400 Nettobeløp drift -400-400 -400-400 Rådmannen foreslår en økning av satsene som beskrevet over for Kulturskolens elever med kr 300, leiesatser i Sliperiet økes med 10 %, øke leiesatsene i idrettshaller og -anlegg med 10 %. Jmf egne saker om betalingssatser. Dette vil gi ca kr 400 000 i økte inntekter. Tilhører rapporteringsområdet Kultur IKK-A-002: Studio Nille betaler husleie Studio Nille har avtale om gratis lokaler i Sliperiet. Utgiftene dekkes av Larvik kommune. Det foreslås at Studio Nille skal betale husleie. Studio Nilles andel av husleie i Sliperiet stipuleres til ca kr 550 000. I KST 156/07 ble avtale godkjent mellom Larvik kommune og Stiftelsen Studio Nille om leie av lokalene i Sliperiet tom 31.07.2028 med rett til fornyelse i 2x5 år. I henhold til inngått leieavtale skal utleier (LK) i tillegg til husleie, svare for utgifter til lys, varme, ventilasjon osv. Hvis avtale skal omgjøres, må forhandlinger tas opp med Studio Nille. Konsekvenser for brukere Studio Nille har 570 elever (vesentlig barn og unge), og en gjennomsnittlig elevkontingent på kr 3 000 pr år. En merutgift til husleie vil måtte dekkes opp i form av økt elevkontingent. Elevkontingenten oppfattes allerede som høy av mange brukere, og det forventes at mange vil falle fra dersom denne økes ytterligere. Innsparingstiltaket anbefales ikke. Tilhører rapporteringsområdet Kultur. IKK-A-003: Ta bort støtte til voksne i lag og foreninger I henhold til vedtatte retningslinjer kan lag og foreninger innen kultur- og idrettsområdet søke om tilskudd til sin drift en gang pr år. Det skal nå vurderes å fjerne støtte til voksne foreningsmedlemmer/foreninger. Med voksne menes medlemmer over 20 år. Tilskuddsramme til kulturorganisasjoner v/ordinær fordeling: Ca kr 2 000 000. Tilkuddsramme til idretts- og friluftsorganisasjonene v/ordinær fordeling: Ca kr 8 650 000. Konsekvenser for brukere Kulturorganisasjonene: Det er vanskelig å skille mellom støtte til barn og unge og voksne. De fleste kulturorganisasjoner har en blanding av voksne og barn, og støtten til de voksne brukes i all vesentlighet til å tilrettelegge for barn og unge. Dersom kommunal støtte fjernes, vil mange foreninger, få store økonomiske problemer. Særlig vil dette ramme amatørkorpsene. Korpsdrift er en kostnadskrevende aktivitet, og disse sliter allerede med å opprettholde sin virksomhet. Ved å frata kommunal støtte til voksne, vil det allerede på kort sikt kunne føre til nedlegging av flere korps. Dette vil igjen få konsekvenser for skolekorpsene, fordi disse samarbeider tett med de voksne korpsene. En av konsekvensene vil være 17. mai uten korps. Kulturformidlingsorganisasjonene (f eks Kunstforeningen, Musikklubben osv) har tradisjonelt fått relativt store tilskudd. Disse foreningene består av voksne medlemmer og vil ikke lenger få tilskudd, noe som vil medføre et redusert utadrettet kulturtilbud i kommunen. Noen foreninger drifter egne kulturbygg/grendehus. Disse får noe tilskudd til vedlikehold. Disse foreningene består av voksne medlemmer, men lokalene brukes også av barn og unge. Kulturvernorganisasjonene (historielagene m fl) forvalter store samlinger inkl bygningsmasse, og vil ikke lenger kunne søke tilskudd til dette ifm ordinær tilskuddsfordeling. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 9

Idretts- og friluftslivsorganisasjonene: Støtte til idretts- og friluftslivsorganisasjonene er regulert gjennom egne retningslinjer for tilskudd i gjeldende kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2009-2012. Det kan gis driftstilskudd, investeringstilskudd, tilskudd til arrangementer, talentutvikling og eliteidrett, kompetanseutvikling, oppstartstilskudd, nærmiljøtiltak og gavepremier. Driftstilskudd gis i hovedsak til generell klubb- og anleggsdrift, og det gis ikke direkte tilskudd til voksne i lag og foreninger. Derimot gis det et driftstilskudd pr medlem under 20 år. Idretts- og friluftsorganisasjonene er i all hovedsak driftet av voksne som tilrettelegger for aktiviteter for alle i alle aldre. I dette ligger det dugnad og frivillighet, og som må til for å skape ulike aktivitetsanlegg. Det finnes ingen lag og foreninger som kun består av voksne. I gjennomsnitt består idretts- og friluftslivsforeningene av 45 % unge under 20 år. Ser en nærmere på enkelte lag varierer dette tallet. I idrettslagene er det i snitt 48 % av medlemmene som er under 20 år, mens i friluftslivsorganisasjonene er dette tallet 25 %. Nanset IF - Driftstilskudd kunstsnøanlegg 90 000 Fram kunstisbane 700 000 Borgen Fylkesanlegg langrenn 65 000 Løypekjøring (Vindfjellsamarbeidet) 310 000 Oslofjordens Friluftsråd 118 000 Gurvika 200 000 Åres skytebane 1 300 000 Konsekvenser for andre tjenester Redusert økonomi/aktivitet i frivillige organisasjoner innen kulturområdet vil føre til at disse i mindre grad bidrar til aktiviteten i Bølgen og Sliperiet. Kulturkontoret vil få et økt ansvar for det totale utadrettede kulturtilbudet i kommunen. Dette ivaretas nå i stor grad av de frivillige organisasjonene med et kommunalt tilskudd. Dersom tilbudet skal opprettholdes på dagens nivå, vil dette bety en betydelig merkostnad for Larvik kommune. Kulturskrinet benytter de frivillige organisasjonene (spesielt historielagene) i sine tilbud. En svekkelse av organisasjonene vil gjøre dette samarbeidet vanskelig. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Tiltaket vil gi redusert måloppnåelse og reduserte tilbud innen kultur, idrett og friluftsliv i kommunen. Innsparingstiltaket anbefales ikke. Tilhører rapporteringsområdet kultur. IKK-A-004: Overføringer innenfor kulturområdet Vurdere reduserte overføringer til andre innenfor Kultur: Vestfold Festspillene AS Kommunens eierposisjon er til vurdering, og en kan vedta å tre ut av selskapet. Økonomiske konsekvenser først fra 2014. Tilskudd i 2013 budsjetteres til kr 150 000. Overføring til Vestfold fylkeskommune, kapitalkostnader Larvik Arena. Beløpet er fastsatt og går til å dekke å dekke LKs investeringsandel i Arena. Kr 275 000,- er bundet fram til 2018 og kr 272 000,- er bundet fram til 2021. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Redusert mulighet til å ta risiko på «smale» produksjoner. Innsparingstiltakene anbefales ikke. Tilhører rapporteringsområdet Kultur. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 10

IKK-A-005: Subsidiere kremasjonsavgiften ytterligere Larvik kommune øker subsidiene til kremasjoner i den hensikt at flere velger kremasjon, som igjen vil gi mindre press på kirkegårdsarealene. Alle har krav på gratis kistegrav, men kremasjon koster for den enkelte. Hypotesen er at mennesker ved dødsfall velger gravleggingsform ut fra økonomi. Og siden kremasjon/urnegravlegging koster og kistegravlegging er gratis, så velger de fleste kistegravlegging. LKFR tror likevel at dette handler mer om tradisjoner enn økonomi. Det er imidlertid riktig at kistegraver fordrer et langt større areal på gravplassen enn en urnegrav gjør. I tillegg krever et kistegravfelt også langt større investeringer enn et urnefelt gjør. Vi ser også at en gravplassutvidelse nesten alltid gjør inngrep i jordbruksareal. LKFR ønsker å motivere til å benytte urnegravlegging i langt større grad enn idag (idag er fordelingen ca 50/50). Jo høyere kremasjonsavgiften er, jo sterkere vil det økonomiske momentet påvirke avgjørelsen. Konsekvenser for brukere En kan velge mellom tradisjonell kistegravlegging og kremasjon uten at det har økonomiske konsekvenser. Rådmannen anbefaler ikke forslaget. Ved død vil økonomi ikke være avgjørende for valget mellom kistegravlegging og urnegrav/ kremering. Det bør heller vurderes å fjerne/redusere subsidiene på kremasjon. I dag subsidierer Larvik kommune hver kremasjon med kr 4 000. Kremasjonsavgiften ved Vestfold interkommunale kremasjonsselskap er kr 5 800, kommunens avgift overfor brukerne er på kr 1 855, 2012-tall. Tilhører rapporteringsområdet Overføringer til kirkelig fellesråd og øvrig trossamfunn IKK-A-006: Redusere drift og legge ned kirker Larvik kirkelige fellesråd forvalter mange kirker i forhold til befolkningsantall. Vår kommune er egentlig ingen bykommune, men en landkommune med små sentra som trenger de få institusjoner som fortsatt finnes lokalt, blant annet kirkene. Disse betyr svært mye for mennesker som befolker våre bygder. Dessuten er gravplassene lokalisert ved kirken. For øvrig er jo de fleste kirkene fredet av riksantikvaren. Så «å legge ned» eller rive en kirke, oppleves svært vanskelig. Bare det å redusere antall gudstjenester og derved blant annet mulighet for dåp for barna, er det stor lokal motstand mot. Om det skulle bli aktuelt noe sted, er det ikke kommunestyret som kan vedta det. Det må avgjøres i kirkelige organer. Samtidig arbeider LKFR kontinuerlig for å drifte våre kirker rasjonelt. Det kan for øvrig nevnes at vi de tre siste årene har fått redusert tilskuddet fra Larvik kommune på tilsammen1 mill kr. Tiltaket anbefales ikke. Tilhører rapporteringsområdet Overføringer til kirkelig fellesråd og øvrig trossamfunn Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 11

IKK-B-001: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Annen kultur» Innsparing 1 500 000 på kultur fordeles prosentvis på de forskjellige virksomhetsområder (i grunnlaget er Sliperiet og overføringsutgifter fratrukket). Annen kulturs andel: Kr 282 000 Innsparingen tas i form av innsparing av lønnsmidler (vakant stilling 50 %). Ansvar 8206. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -282-282 -282-282 Driftsinntekter Nettobeløp drift -282-282 -282-282 Konsekvenser for brukere Ingen Konsekvenser for andre tjenester Ingen Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Ingen Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet kultur. IKK-B-002: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Idrett» Innsparing 1 500 000 på kultur fordeles prosentvis på de forskjellige virksomhetsområder (i grunnlaget er Sliperiet og overføringsutgifter fratrukket) Idretts andel av total innsparing utgjør kr 790 000. Innsparingen vil bli måtte fordeles på tilskudd til lag og foreninger og drift av idrettshaller. Ansvar: 8004 Konsekvenser for brukere Frivillige organisasjoner innen idrett får noe mindre tilskudd enn inneværende år. Konsekvenser for andre tjenester Vedlikehold i idrettshallene må reduseres noe. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Ingen Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -790-790 -790-790 Driftsinntekter Nettobeløp drift -790-790 -790-790 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet kultur. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 12

IKK-B-003: Endring tjenester innenfor KIF, andel «Fritid» Innsparing 1 500 000 på kultur fordeles prosentvis på de forskjellige virksomhetsområder (i grunnlaget er Sliperiet og overføringsutgifter fratrukket). Fritids andel: Kr 114 200. Fordeles på Fabrikken (Kongegt. 1): 64 000 (ansvar 8212) Og Fritidstiltak funksjonshemmede: 50 000 (ansvar 8209) Konsekvenser for brukere Noe redusert tilbud Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Kan medføre noe lavere måloppnåelse. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -114-114 -114-114 Driftsinntekter Nettobeløp drift -114-114 -114-114 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet kultur. IKK-B-004: Endring tjenester innen KIF, andel «Kulturskolen» Innsparing kr 1 500 000 på kultur fordeles prosentvis på de forskjellige virksomhetsområder (i grunnlaget er Sliperiet og overføringsutgifter fratrukket). Kulturskolens andel av total innsparing utgjør kr 315 000. Innsparingen vil måtte tas i form av reduksjon i kulturskolen tilbud. Ansvar: 8201 Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -315-315 -315-315 Driftsinntekter Nettobeløp drift -315-315 -315-315 Konsekvenser for brukere Redusert tilbud til både enkeltelever og grupper. Konsekvenser for andre tjenester Mulig reduksjon i tilbudet til barnehagene. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Vanskelig å nå oppsatt måltall. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet kultur. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 13

IKK-B-005: Tollerodden, redusere tilskudd Stiftelsen Tollerodden har de senere år ligget inne i økonomiplanen med et årlig tilskudd på kr 500.000 i 2012 redusert med kr 250.000. Denne reduksjonen foreslås nå videreført - slik at Stiftelsen Tolleroddens årlige tilskudd blir 250.000. Konsekvenser for brukere Stiftelsen Tollerodden vil bruke lengre tid på sluttføring av restaureringen av anlegget. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -250-250 -250-250 Driftsinntekter Nettobeløp drift -250-250 -250-250 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet kultur. IKK-B-006: Nedleggelse av filialer ved Larvik bibliotek For å få et økonomisk mindreforbruk ved biblioteket er reduksjon i stillinger alternativet. På et bibliotekfaglig grunnlag vil vi anbefale at det satses på et sterkt hovedbibliotek. Det å kunne ha et velfungerende hovedbibliotek, med brukervennlige åpningstider og godt kvalifisert personell betyr service og kvalitet for våre innbyggere. Det foreslås nedleggelse av filialene i Stavern og i Hvarnes. Det er kostnadskrevende med filialer og det viser seg at mer enn halvparten av de bibliotek i KOSTRAgruppe 13 som vi sammenligner oss med, har lagt ned sine filialer. Det foreslås at filialen i Hvarnes opphører fra 01.01.2013 og filialen i Stavern fra 15.06.2013. (Dette for å ivareta avtalen med Politihøgskolen samt husleieavtalen). Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-500 -500-500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Konsekvenser for brukere Alle brukere av filialene må benytte hovedbiblioteket. Voksne brukere som ikke er i stand til å komme til hovedbiblioteket, kan benytte tjenesten «Boken kommer». Konsekvenser for andre tjenester Ingen tilbud til skoler, barnehager, voksenopplæring eller studenter på filialene. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Det vil i en periode resultere i færre besøk totalt. Hvarnes filial legges ned fra 01.01.2013. Stavern filial legges ned fra 15.06.2013. Tilhører rapporteringsområdet kultur. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 14

IKK-B-007: Larvik kirkelige fellesråd, rammereduksjon Det foreslås en reduksjon i driftsrammen på kr 500 000. Det gir en overføring i 2012 på kr 21 696 458. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-500 -500-500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn IKK-B-008: Kulturhuset Bølgen, redusere overføring Det er i 2012 overført 3,5 mill kr. Dette er også forutsatt i gjeldende økonomiplan. Kommunestyret står fritt til å endre eventuelt overføringsbeløp. Det anbefales at overføringen i 2013 og fremover settes til 3 mill kr. Foretaket foreslår selv at overføringen fra kommunen i 2013 blir på 4 mill kr. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-500 -500-500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Overføring I 2013 og fremover settes til 3 mill kr. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til kulturhuset Bølgen. IKK-B-009: Ballbinge ved Kvelde skole i 2012 Det ble bevilget midler til en ballbinge i Kvelde i 2012-budsjettet. Det er forutsatt i økonomiplanen at bevilgningen utgår i 2013. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter --65-65 -65-65 Driftsinntekter Nettobeløp drift --65-65 -65-65 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Kultur. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 15

IKK-C-001: Frivilligsentral Vedtak i KST 129/12 (19.09.2012): 1. Det etableres frivillighetssentral i Larvik. 2. Forberedelser for oppstart gjøres høsten 2012, og med oppstart i januar 2013, i henhold til premissene for statstilskuddet. 3. Finansiering utover statlig støtte innarbeides i budsjettet for 2013 og Strategidokumentet for 2013-2016. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 550 550 550 550 Driftsinntekter Nettobeløp drift 550 550 550 550 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. IKK-C-002: Vestfoldmuseene: Tilskudd inflasjonsjusteres Beløp på overføring er fastsatt i selskapsavtale og baserer seg på innbetalt innskudd ved opprettelsen i 2009 slik dette er regulert i eieravtalen. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 130 130 130 130 Driftsinntekter Nettobeløp drift 130 130 130 130 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Kultur. IKK-C-003: Økt satsing på kulturskoletilbud, fra Statsbudsjettet Det er i rammetilskuddet lagt inn midler til en økning i kulturskoletilbudet. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 599 599 599 599 Driftsinntekter Nettobeløp drift 599 599 599 599 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Kultur. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 16

IKK-C-004: Investering, Månejordet skatepark i 2016 Realisere Lovisenlund Skatepark - Månejordet Fase 1 Gjenstående skateboardelementer uteområde, 6 mill kr Fase 2 Lek-/ nærmiljøområde Møteplassen, 2 mill kr Fase 3 Flerbruks- /aktivitet-/skateboardhall inkl. kafeteria og garderober, kr 30 mill kr Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 38 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investeringer 38 000 IKK-C-005: Investering, Stavern idrettspark Kaken Realisere Stavern idrettspark Kaken: Fase 2 Flerbruks-/turnhall inkl. kontorfasiliteter og infrastruktur: 54 mill kr Fase 3 Kunstgressbane inkl. etablering av ny parkering: 13 mill kr Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 67 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 67 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Kultur. IKK-C-006: Boligkontoret, økte husleieinntekter ved utleieboliger Det er forutsatt i Strategidokument 2012-2015 økte inntekter på kr 408 000 ved utleieboliger til boligkontoret. Tiltaket hadde sammenheng med at boligkontoret i følge KST 014/11 skulle finansiere deler av kapitalkostnadene for boliger i Valmueveien 9 med husleieinntektene derfra, kapitalutgiftene var planlagt dekket over rapporteringsområdet finansielle transaksjoner. Boligene er fortsatt ikke bygget, og det er fortsatt ikke avklart om bygging blir aktuelt. Men blir prosjektet gjennomført, vil det bli søkt om investeringstilskudd til omsorgsboliger og behovet for kommunal medfinansiering vil i så fall bortfalle. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter Driftsinntekter 408 408 408 408 Nettobeløp drift 408 408 408 408 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Boligforvaltning. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 17

IKK-C-007: Investering, LKFR, rammebevilgning Overføring til LKFR rammebevilgning til investering. LKFR prioriterer sev sine investeringsprosjekter. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 3 000 3 000 3 000 3 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 3 000 3 000 3 000 3 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til kirkelig fellesråd og øvrig trossamfunn. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 18

1.3 Oppvekstkomitéen Innenfor området oppvekst foreslås sparetiltak for 3,8 mill kr implementert i budsjettet for 2013. Effekten av tiltakene utgjør14,7 mill kr i 2016. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de enkelte sparetiltakene. Det er lagt inn forslag til nye tiltak for til sammen 25,8 mill kr i økte driftsutgifter 1 2013, 26,8 mill kr i 2014 og 27,8 mill kr i 2015-2016. Det er lagt inn forslag til nye investeringstiltak med 1 mill kr i 2013, 14,3 mill kr i 2014, 19,5 mill kr i 2015 og 0,5 mill kr i 2016. Tiltakene innen området oppvekst OK-A-001: 2013 2014 2015 2016 Vurdere bruken av institusjonsplasser og tiltak i Barneverntjenesten 0 0 0 0 OK-A-002: Økt innsats for ungdom i arbeid. 0 0 0 0 OK-A-003: Ettervern, overføre livsoppholdskostnader til NAV fra BVT 0 0 0 0 Øke pedagogtettheten skole/barnehage, spare penger på OK-A-004: assistent 0 0 0 0 OK-A-005: Barneverntjenesten, utnytte ledige plasser i boligene 0 0 0 0 Sum A-tiltak: 0 0 0 0 OK-B-001: Leirskole 0-1 000-1000 -1000 OK-B-002: Redusert drift ved Frøy skole -500-1 000-1000 -1000 OK-B-003: Redusere midler til svømmeundervisning -200-200 -200-200 OK-B-004: Redusere midler til spesialundervisning -200-200 -200-200 Miljøarbeiderstilling bortfaller fra 2014, sammenslåing av OK-B-005: skoler 0-600 -600-600 OK-B-006: Redusert drift ved Verdensmesteren (VM) -300-300 -300-300 OK-B-007: Thor Heyerdahl barnehage, færre barn i 2013-322 -322-322 -322 OK-B-008: Redusere kompetansemidler -350-500 -500-500 OK-B-009: Kommunale barnehager: Reduksjon leie av lokaler fra 2015 0 0-1928 -4628 Redusert ramme, opphør av Langestrand barnehage juni OK-B-010: 2012-1 896-1 896-1 896-1 896 OK-B-011: Ny skole på Torstvedt erstatter 2 skoler 0 0-1829 -4024 Sum B-tiltak: -3 768-6 018-9 775-14 670 OK-C-001: Grunnskole opptrapping av ramme fra 2014 0 1 000 2000 2000 OK-C-002: Valgfag i ungdomsskolen, økning gjennom Statsbudsjettet 1 320 1 320 1320 1320 OK-C-003: Grunnskole - endringsmidler 1 000 1 000 1000 1000 OK-C-004: Investering, fagsystem for skolene i Larvik 500 800 0 0 OK-C-005: Investering, opprettholde IKT-standard i skolene 500 500 500 500 OK-C-006: Investering i inventar og utstyr, Ny Mesterfjellet skole 0 13 000 0 0 OK-C-007: Investering i inventar og utstyr, ny skole på Torstvedt, 0 0 15000 0 OK-C-008: Kommunale barnehager: Svikt i foreldrebetaling 1 900 1 900 1900 1900 OK-C-009: Investering: Inventar og utstyr i nye barnehagelokaler 0 0 4000 0 OK-C-010: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager 21 576 21 576 21 576 21 576 Sum C-tiltak drift: 25 796 26 796 27 796 27 796 Sum C-tiltak investering: 1 000 14 300 19 500 500 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 19

OK-A-001: Vurdere bruken av institusjonsplasser og tiltak i Barneverntjenesten Flere egne tiltak: Organisering av Barneverntjenesten og sammenslåing Barne- og ungdomstjenester Unngå akuttplasseringer, bruk av familieteam/egne tiltak Effektivisere egne forbyggende tiltak i Barnevernet Fast team, helhetlig omsorg inn i familier som e ri Barnevernet Barneverntjenesten har etablert og vil videreutvikle egne tiltak. Dette som alternativ til kjøp av tjenester ekstern. Tiltak som er etablert: f. eks familieteamet med kartlegging, råd, veiledning og helhetlig omsorg i hjemmet som alternativ til plassering i institusjon eller fosterhjem. Nye tiltak: etablering av ressurssenter i 2013. Dett er effektiviseringstiltak som er i gang. Det er vanskelig å si noe konkret om de økonomiske konsekvensene. Foreløpig er det et tiltak for å holde budsjettrammen. Organisering av Barneverntjenesten og Barne- og ungdomstjenester vil bli behandlet i egen sak som en del av kommunens organisasjonsmodell. Konsekvenser for brukere Konsekvensene vil bli et bedre, mer tilpasset tilbud til brukerne. Konsekvenser for andre tjenester Grunnlag for et bedre tverrfaglig samarbeid. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Målet er bedre kvalitet på tjenestene; rett hjelp til rett tid innenfor en kostnadseffektiv ramme. Positiv måloppnåelse. Utredes og løses i enheten. Tilhører rapporteringsområdet Barneverntjenester. OK-A-002: Økt innsats for ungdom i arbeid. Ungdom i alderen 18 til 24 år er et av NAV Larviks satsingsområder. Det er derfor etablerte et eget ungdomsteam for å klare å holde fokuset og trykket oppe på denne brukergruppen. Tid er alltid avgjørende i et oppfølgings- og avklaringsløp, derfor er det prioritert ressurser til denne brukergruppen. I forbindelse med NAVs ungdomsfokus er det etablert et ungdomsutvalg. I dette utvalget møter jevnlig medarbeidere fra ulike kommunale enheter, ifokus, Thor Heyerdal videregående skole og oppfølgingstjenesten. De kommunale enhetene som er representert inn i utvalget er LLS, Barne- og ungdomstjenester, OMROP og Barnevernet. Utvalget drøfter reelle saker for sammen å finne de beste løsningene så raskt som mulig for ungdommen. Ungdomsutvalget har eksistert i ca. et år nå, og et slikt samarbeid gir gode resultater. Koordineringsansvaret for ungdomsutvalget er lagt til NAV. Det er også som et forsøk etablert et samarbeid mellom Hedrum og Mellomhagen ungdomsskoler og NAV. NAV har ved begge disse ungdomsskolene vært ute og hatt undervisning om hvilke krav som yrkeslivet har, og hva som kan skje dersom man ikke får seg en utdanning på minimum fagbrev nivå. I tillegg til dette har NAV sammen med Thor Heyerdal videregående skole deltatt på informasjonsmøte som videregående har med foresatte og ungdom på disse to ungdomsskolene. Her ble det satt fokus på jobbmulighetene som finnes i forhold til de ulike linjene Thor Heyerdal tilbyr. Evaluering av dette forebyggende tiltaket vil skje etter at ungdommene har søkt seg inn på videregående. Det vil si etter 1. mars 2013. Resultatet av den endelige evalueringen vil være avgjørende for om ordningen videreføres og tilbys alle ungdomsskolene i Larvik. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 20

NAVs prioriterte fokus på ungdom, og at det er etablert en forpliktende samarbeidsarena rundt ungdom, har foreløpig gitt gode resultater. Fokuset har ført til at de som kan nyttegjøre seg slike tiltak er i et arbeidsrettet løp. Ungdom uten utdanning er ofte de som faller først ut av arbeidsmarkedet. Derfor er utdanning ofte det viktigste virkemiddelet for å komme i arbeid. NAV forsøker å stimulere de fleste ungdommene til å sluttføre, ta opp igjen eller å starte med utdanning. For å få og beholde en fast jobb i dag, så krever samfunnet at man har utdanning på fagbrev eller høgskolenivå. Konsekvenser for brukere Et fokus på ungdom i NAVs arbeid gir brukerne en raskere hjelp til å få avklart de utfordringene den enkelte har med å komme inn i arbeidsmarkedet. Støtte, veiledning og hjelp til å sluttføre, ta opp igjen eller å starte utdanning, er en av NAVs viktigste elementer for å få til en varig tilknytning til arbeidslivet for den enkelte ungdom. Konsekvenser for andre tjenester Etablering av en forpliktende samarbeidsarena rundt ungdom, som NAV koordinerer, er til fordel for alle kommunale og samarbeidende enheter som har med denne brukergruppen å gjøre. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Fokuset på ungdom i Larvik har ført til at de som trenger hjelp fra ulike offentlige tjenester nå får raskere hjelp. Dette kan på sikt føre til bedrede resultater på overgang til arbeid og utdanning. Det kan også på sikt føre til reduserte kostnader til livsopphold for ungdom. Det er da en forutsetning at inngangen til NAV blir redusert. Dette har man foreløpig ikke gode nok tall på, da dette er langsiktig arbeid. Det forebyggende tiltaket ut mot ungdomsskoler og Thor Heyerdal videregående skole, kan være et tiltak som fører til at ungdom velger riktig linje. Et langsiktig resultat av dette arbeidet kan være at færre får behov for NAVs tjenester. Rådmannen vurderer det igangsatte arbeidet på ungdom som svært positivt og viktig i forhold til både brukerne og de berørte enhetene. Det er derfor viktig at dette arbeidet videreføres og videreutvikles. Resultatet av arbeidet vil være langsiktige, og rådmannen vil følge utviklingen. Tilhører rapporteringsområdet NAV OK-A-003: Ettervern, overføre livsoppholdskostnader til NAV fra BVT Rådmannen har tidligere i møte mellom Barnevernet og NAV slått fast at utgifter plasseres hos den enheten som har rapporteringsansvaret og hvor vedtakene lovmessig hører hjemme. Ettervern er tilbud til ungdom 18-23 år, hjemlet i barnevernloven. Dersom den økonomiske delen av ettervernet skal overføres til NAV som kostnader til livsopphold, kommer et helt annet regelverk til anvendelse. Etter lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, skal brukerne vurderes individuelt og det er derfor ikke mulig å gjøre en generell deling av den økonomiske delen av ettervernet mellom barnevern og NAV. Barnevernet og NAV har ulike lovverk som baserer seg på ulike vurderinger. Barnevernet skal gjøre sine vurderinger ut fra hva som er barnets beste. I forhold til ettervern gjelder dette også etter fylte 18 år. Oppfølging og vurderinger knyttet til ettervern vil ofte også innebære vurderinger rundt økonomi. Dette vil si at barneverntjenesten har anledning til å gjøre slike vurderinger som at en ungdom kan få en høyere ytelse til livsopphold, kan beholde sparepenger øremerket f.eks. førerkort, la være å trekke i ytelse dersom de har andre inntekter osv. Barneverntjenesten har plikt til å vurdere framtidige oppfølgingsbehov for ungdom under omsorg, i det de nærmer seg myndighetsalderen. Når barneverntjenesten mener at ungdommen har behov for oppfølging, skal den spørre den unge om han / hun ønsker dette. Dersom ungdommen samtykker skal barneverntjenesten lage en plan for tiltakene. For veldig mange av de ungdommene som flytter fra fosterhjem eller institusjon er det naturlig å ha en målsetting om å klare seg på egen hånd. Da kan god støtte i overgangen til å klare seg selv være veldig nyttig. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 21

Barnevernet som har ansvar for ettervernet. Ettervern kan forstås som en prosess i tre faser: Forberedelse, Flytting og Bo for seg selv. Barnevernet må avslutte tiltakene etter hvert. I denne overgangen er det viktig med et samarbeid med NAV. Lov om sosiale tjenester i NAV fastslår at alle andre muligheter skal være prøvd før sosialhjelp innvilges. Loven begrenser NAVs muligheter for bistand, sett opp i mot barnevernets egne muligheter. Som hovedregel skal heller ikke sosialhjelp bidra til å finansiere utdanning. Dette igjen kan komme på kant med barneverntjenestens mål, nemlig at flest mulig av ungdommene på ettervern skal fullføre videregående. NAV er svært varsomme med å åpne opp for unntak i forhold til dette, da det primært er Statens lånekasse for utdanning som er ment å skulle finansiere utdanning. Ved å vurdere om brukerne kommer inn under reglene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i stedet for barnevernloven, flyttes en utgiftspost fra en resultatenhet og over til en annen. Kommunen som helhet vil ved en slik overføring ikke få noen innsparing på de totale utgiftene. NAV mener at det er i alles interesse ikke å skape flere sosialklienter, og er overbevist om at det i mange tilfeller er best for ungdommen å få den kontinuiteten og oppfølgingen som ligger i at kontakten med barneverntjenesten kan opprettholdes frem til de fyller 23 år. NAV er av den oppfatning at det er i ungdommens interesse at vurdering og beslutning rundt økonomiske spørsmål knyttet mot ettervern skjer innenfor en og samme enhet. Det er etablert et samarbeid rundt hver enkelt ungdom og vurderes om ungdommen skal henvises til NAV for søknad om økonomiske støtte. Hver bruker vurderes individuelt. Barnevernet gjør sine vurderinger ut fra barnets beste. Konsekvenser for brukere På bakgrunn av erfaring, og ut i fra faglig vurdering, er NAV av den oppfatning at det er best for ungdommen å få kontinuitet i oppfølgingen. Dette skjer best ved at kontakten med barneverntjenesten opprettholdes fram til de fyller 23 år, dersom ungdommen selv ønsker det. Konsekvenser ved at man velger at NAV overtar og vurderer brukerne opp mot våre ytelser, er at det da i mange tilfeller gjør unge mennesker til sosialklienter og det bør være i alles interesse ikke å skape flere ungdommer som er avhengige av sosialstønad. Et godt tilbud til ungdommene avhenger av at vi får til et godt samarbeid mellom barneverntjenesten, NAV og andre aktuelle instanser og enheter som er i kontakt med ungdommen.. Barnevernet skal, uansett, ha ansvar for ungdommen i ettervern, råd/veiledning/støtte. Konsekvenser for andre tjenester Dagens praksis med samarbeid mellom NAV og Barnevernstjenesten videreføres og videreutvikles ved samhandling i ungdomsutvalget. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) NAVs hovedoppgave er arbeid og utdanning slik at brukere kan bli økonomisk selvhjulpne, samtidig skal NAV sikre at brukere får rett ytelse til rett tid. Ved god samhandling i ungdomsutvalget rundt den enkelte bruker, vil økonomien uansett plasseres der den hensiktsmessig og lovmessig hører hjemme. Hensynet til bruker sammen med gjeldende regelverk, må fortsatt være veiledende for hvem som vurderer saken og utbetaler økonomien. Dermed vil brukers rett til ytelse vurderes opp mot det til enhver tid gjeldende regelverk. Den ønskede effekten av ungdomssatsningen som ungdomsutvalget er en stor del av, er en reduksjon i antall ungdommer som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. NAV har for 2013 en målsetting om at det skal være 40 brukere eller færre mellom 18 og 24 år som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Tiltaket vil ikke føre til reduserte kostnader i Larvik kommune, kun en forskyvning av kostnader fra en enhet til en annen. Samarbeid om den enkelte bruker er derfor svaret som vil gi best resultat og best kvalitet for brukeren. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 22

Utgifter plasseres hos den enheten som har lov- og rapporteringsmessig ansvar for ettervern. Ved god samhandling mellom Barnevern og NAV får bruker en individuell vurdering som gir riktige tjenester og rett ytelse til rett tid. Rådmannen vil derfor at ungdomsutvalget som arena videreutvikles for samhandlingen rundt ungdom i Larvik. Tilhører rapporteringsområdet Barneverntjenester. OK-A-004: Øke pedagogtettheten skole/barnehage, spare penger på assistent I enhetsoptimaliserings-prosessen kom det forslag fra Utdanningsforbundet om å øke pedagogtettheten i skole/barnehage og å redusere assistentstillingene tilsvarende. I dag er det mange assistenter i skolen og det har vært økende de 10 siste årene. De utfører ikke selvstendige pedagogiske oppgaver, men fører tilsyn med barn, tilrettelegger og yter praktisk bistand til elever. De aller fleste assistenter i skolen arbeider med barn som har denne assistenthjelpen hjemlet i et enkeltvedtak om spesialundervisning. I barnehagen er det en vedtatt bemanningsnorm som bestemmer hvor mange assistenter og pedagoger det skal være pr barnegruppe. En økning av pedagogtettheten i skole og barnehage vil bety mer kvalifisert pedagogisk hjelp til barna /elevene av utdannet pedagogisk personale og kan i seg selv være en kvalitetsheving. Økonomisk derimot er det ikke noe å spare på dette. Pedagoglønninger er høyere enn assistentlønninger. Dette vil kreve en tilleggsøkonomi til grunnskolen og til barnehagene. Konsekvenser for brukere Økning i pedagogtettheten vil være en positiv bidragsyter inn i barn og elvers læringsmiljø. Konsekvenser for andre tjenester Ingen Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Dette krever en tilleggs-økonomi fordi pedagoglønningene er høyere enn assistentlønninger. I tillegg vil det føre til en overtallighet på assistentsiden som må reduseres. Anbefales ikke. Tilhører rapporteringsområdene Skoler og Kommunale barnehager. OK-A-005: Barneverntjenesten, utnytte ledige plasser i boligene Bruke ledige plasser i boligene til frivillig plassering. Dette innebærer en utnytting av de mulighetene for tiltak som finnes i enheten og dermed unngår kjøp av tjenester. Ressurssenteret åpner i januar 2013. Det betyr hybeltilbud til ungdom og en mulighet for frivillig plassering. Konsekvenser for brukere En frivillig plassering vil gi godt grunnlag for et samarbeid med ungdommen om videre tiltak og en trinnvis overgang til et selvstendig liv. Konsekvenser for andre tjenester Kan bety en besparing ved å unngå plassering i institusjon. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 23

Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Målet er frivillig plassering i stedet for tvang. Utredes i enheten selv og løses på dette nivået. Tilhører rapporteringsområdet Barneverntjenester. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 24

OK-B-001: Leirskole Etter Opplæringsloven 2.3 kan en del av undervisningstida i skolen brukes til leirskoleopplæring. I Larvik kommune reiser alle elever på leirskole i 6. eller 7. klasse Noen av utgiftene til leirskole blir refundert fra staten, men det meste er en kommunal del. I 2011 brukte Larvik kommune kr 1 638 897, tilskuddet fra staten utgjorde kr 416 020 av beløpet. Tilskuddet vil falle bort dersom kommunen ikke bruker leirskoleordningen. Avtaler med leirskolene blir inngått tidlig i skoleløpet og de foresatte er ivrige i denne prosessen. Derfor har alle skolene inngått avtaler for mange av klassene i år fremover. Disse er det mulig å reversere, men det kan komme kostnader knyttet til avbestillingene. Konsekvenser for brukere Elevene mister et skoletilbud som i dag oppleves svært positivt. Dette er et gratis tilbud til alle om fysisk aktivitet, naturopplevelser, overnatting hjemmefra og sosialt fellesskap som er vanskelig å erstatte. Mange av målene i lærerplanene dekkes i løpet av leirskoleoppholdet og må ved kutt av leirskole erstattes på annen måte. Leirskole er også et viktig sosialt utjevnende tiltak. Konsekvenser for andre tjenester Ingen direkte Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Skolen har lokale og sentrale mål om fysisk aktivitet, naturopplevelser og naturkunnskap, og krav til læringsmiljø som leirskolen er med på å fylle. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -1 000-1 000-1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -1 000-1 000-1 000 I kommunens nåværende situasjon anbefales tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-B-002: Redusert drift ved Frøy skole Redusere Frøy skole med 1 000 000 betyr at en må ta ned personalressursen med 1,5 stilling. Dette betyr at en må ta inn færre barn ved Frøy skole høsten 2013. Frøy skole er en skole for barn med særskilt behov for spesialpedagogisk hjelp i hele læringsituasjonen. Derfor er dette tiltaket et tiltak som rammer de svakeste barna i kommunen. Det vil også få konsekvenser for den øvrige grunnskolen, som må gi et tilbud i tråd med sakkyndig vurdering innenfor sine rammer. Første året får tiltaket kun halvårseffekt. Konsekvenser for brukere De aller svakeste elevene går i dag på Frøy skole. De har sammensatte læringsvansker og diagnoser. Flere har både fysiske og psykiske utviklingsutfordringer. Konsekvenser for andre tjenester Alle elever på Frøy er også brukere i OMFU. Et dårligere skoletilbud kan øke behovet for tjenester andre steder. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Vanskeligere å nå sentrale føringer om tilpasset opplæring for alle og egne mål mål om redusaert spesialundervisning. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-1 000-1 000-1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-1 000-1 000-1 000 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 25

Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-B-003: Redusere midler til svømmeundervisning Midler til svømmeundervisning reduseres med kr 200 000. Konsekvenser for brukere Lovpålagt svømmeundervisning følges opp innenfor skolens ordinære rammer. Konsekvenser for andre tjenester Ingen Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Det kan bli vanskeligere å nå sentrale mål i læreplanen. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -200-200 -200-200 Driftsinntekter Nettobeløp drift -200-200 -200-200 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-B-004: Redusere midler til spesialundervisning Midler til spesialundervisning reduseres med kr 200 000. Fylkesmannen har bestemt at en må ha en pott til ekstraordinære spesialpedagogiske tiltak på kommunenivået. Denne foreslås nå redusert med kr 200 000 fra 2 mill kr til 1,8 mill kr. Konsekvenser for brukere Det kan bli vanskeligere for skolene å sette inn adekvate spesialpedagogiske tilbud til elever som kommer flyttende til kommunen i løpet av skoleåret og til elever som i løpet av skoleåret får ny sakkyndig vurdering. Konsekvenser for andre tjenester Ingen Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Det kan bli vanskeligere å gi den lovpålagte hjelpen til elever i henhold til Opplæringslovens 5.1 som får behov for spesialpedagogisk hjelp. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 26

Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -200-200 -200-200 Driftsinntekter Nettobeløp drift -200-200 -200-200 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-B-005: Miljøarbeiderstilling bortfaller fra 2014, sammenslåing av skoler Tilbudet om ekstra miljøarbeiderressurs på Mesterfjellet skole, Torstrand skole og Byskogen skole reduseres fra tre til to stillinger, dette utgjør kr 600 000. Dette er naturlig i forhold til at skolene slås sammen til én skole fra høsten 2014. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 0-600 -600-600 Driftsinntekter Nettobeløp drift 0-600 -600-600 Konsekvenser for brukere Det vil fremdeles være miljøarbeiderstillinger ved den nye Mesterfjellet skole. Konsekvenser for andre tjenester Ingen. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Målet om et godt læringsmijø kan være vanskeligere å nå. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-B-006: Redusert drift ved Verdensmesteren (VM) Tiltaket er: en nedjustering av bemanning på 300 000 kr. bruk av eksisterende lærerressurs på 2 funksjonshemmede elever der vi får ekstratilskudd fra IMDI. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -300-300 -300-300 Driftsinntekter -200-200 -200-200 Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Konsekvenser for brukere Tiltaket innebærer en reduksjon på 6,8 % i forhold til 2012 budsjettet, noe som vil senke kvaliteten på undervisningen. Konsekvenser for andre tjenester Larvik kommune har en god modell med en mottaksskole for nyankomne innvandrerbarn. De er elever på VM i maks 1 år og tiltaket bidrar til at de lettere kan integreres i den ordinære skolen. Konsekvensen av nedskjæringen er at elevene får et dårligere tilbud, og at skolene mottar elever som ikke er like godt rustet for å starte i den ordinære skolen sin. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 27

Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) I gjeldene strategiplan (2012-2015) er målet at andelen elever som etter ett år på VM overføres til sin grunnskole 95 % i 2012 økende til 100 % i 2015. Det blir mer krevende å nå dette målet med foreslått reduksjon. På grunn av nåværende økonomiske situasjon i Larvik anbefales tiltaket gjennomført. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-B-007: Thor Heyerdahl barnehage, færre barn i 2013 Antall barn i Thor Heyerdahl barnehage er redusert. Det er derfor naturlig at driftsrammen reduseres tilsvarende. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Iingen. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -322-322 -322-322 Driftsinntekter Nettobeløp drift Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Kommunale barnehager. OK-B-008: Redusere kompetansemidler Den kommunale delen av kompetansemidlene til den statlige videreutdanningen reduseres med 500 000 fra 2013. Dette betyr også en tilsvarende reduksjon i de statlige overføringene av kompetansemidler. Totalt sett vil kommunen ha 1 mill kr mindre til videreutdanning. Konsekvenser for brukere Det betyr at ingen nye lærere kan tas opp på studier i 2013. 5 studieplasser blir borte. Konsekvenser for andre tjenester Ingen. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Mål om økt kompetanse i grunnleggende ferdigheter i Kvalitet i skolen blir vanskeligere å nå. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -350-500 -500-500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -350-500 -500-500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 28

OK-B-009: Kommunale barnehager, reduksjon leie av lokaler fra 2015 LKE har lagt inn investeringsmidler til nye barnehagelokaler slik at nye lokaler skal stå ferdig i 2015 og 2016. Husleie til midlertidige lokaler vil bortfalle fra samme tidsrom. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -1 928-4 628 Driftsinntekter Nettobeløp drift -1 928-4 628 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Kommunale barnehager. OK-B-010: Redusert ramme, opphør av Langestrand barnehage juni 2012 Langestrand barnehage ble lagt ned 30. juni 2012. Konsekvenser for brukere Barna er tatt inn i andre barnehager. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -1 896-1 896-1 896-1 896 Driftsinntekter Nettobeløp drift -1 896-1 896-1 896-1 896 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Kommunale barnehager. OK-B-011: Ny skole på Torstvedt, planlagt innsparing i gjeldende økonomiplan. Det er vedtatt i Strategidokument 2012-2015 ny skole på Torstvedt. I kostnadsberegningene ligger forutsetningene om at den nye skolen erstatter 2 skoler (Frostvedt og Nanset). Det ligger derfor en forutsetning om innsparing på ca 1,8 mill kr fra 2015 i gjeldende økonomiplan. Helårsvirkning i 2016 blir ca 4 mill kr. Det påpekes at Frostvedt skole ikke ble vedtatt lagt ned ved behandling av sak om framtidig skolestruktur for Larvik By. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 0 0-1 829-4 024 Driftsinntekter Nettobeløp drift 0 0-1 829-4024 Tiltaket anbefales Tilhører rapporteringsområdet Skoler. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 29

OK-C-001: Grunnskole opptrapping av ramme fra 2014 Det er i Strategidokument 2012-2015 forutsatt en opptrapping av grunnskolerammen med 1 mill kr fra 2013, 2 mill kr fra 2014 og 3 mill kr fra 2015. Det foreslås å ikke iverksette opptrapping fra 2013., slik at opptrappingen starter i 2014 med 1 mill kr og 2 mill kr i 2015 og videre i perioden. Konsekvenser for brukere Det blir fortsatt stramme driftsrammer for grunnskolen. Konsekvenser for andre tjenester Små ressurser til undervisning i grunnskolen kan gi økt press på støttetjenestene. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) De blir krevende å nå ønskede målsettinger.. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 0 1 000 2 000 2 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 0 1 000 2 000 2 000 Det foreslås ingen opptrapping i 2013, men en økning med 1 mill kr i 2014 og 2 mill kr i 2015 og utover i perioden. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-C-002: Valgfag i ungdomsskolen, økning gjennom Statsbudsjettet Det er i rammetilskuddet lagt inn midler til valgfag i ungdomsskolen. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 320 1 320 1 320 1 320 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 320 1 320 1 320 1 320 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-C-003: Grunnskole - endringsmidler Grunnskolen vil ha behov for midler i forbindelse med ny skolestruktur og de endringer dette medfører. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 000 1 000 1 000 1 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 30

OK-C-004: Investering, fagsystem for skolene i Larvik Skolene i Larvik har et meget stort behov for et skoleadministrativt program som er kompatibelt med kommunens arkivprogram Websak og skolenes læringsplattform Fronter. I dag har man et manuelt program Wis skole som er lite hensiktsmessig og krever mange manuelle operasjoner. Saken er utredet og det foreligger konkrete forslag. Kostnadsramme ca 1,3 mill kr (i 2011). Konsekvenser for brukere God. Konsekvenser for andre tjenester God. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) God. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 500 800 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 500 800 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-C-005: Investering, opprettholde IKT-standard i skolene I henhold til Strategidokument 2009-2012 og senere strategidokumenter er midlene forutsatt å ivareta utbygging av infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. Den foreslåtte rammen er redusert med kr 500 000 fra 2011 i forhold til tidligere år fordi utskifting av utstyr anses som en driftsutgift. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 500 500 500 500 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 500 500 500 500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-C-006: Investering i inventar og utstyr, Ny Mesterfjellet skole Bygging av ny skole er budsjettert i LKEs budsjett. Ramme for inventar, utstyr og uteområder må budsjetteres i kommunen. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 13 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 13 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 31

OK-C-007: Investering i inventar og utstyr, ny skole på Torstvedt, Bygging av ny skole er budsjettert i LKEs budsjett. Ramme for inventar, utstyr og uteområder må budsjetteres i kommunen. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 15 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 15 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Skoler. OK-C-008: Kommunale barnehager: Svikt i foreldrebetaling Tiltaket er i henhold til KST 220/11 «Betalingssatser for barnehager», KST 042/12 «Barnehage Betalingssatser 2012-2013» og Melding nr 3 i KST 123/12 (19.09.2012). Forutsetninger for inntektsanslag lagt i økonomiplan 2012-2015 er feil. Det medfører en svikt i betalingen på 1,9 mill kr. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 900 1 900 1 900 1 900 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 900 1 900 1 900 1 900 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Kommunale barnehager. OK-C-009: Investering: Inventar og utstyr i nye barnehagelokaler Det er lagt inn investeringsramme til nye barnehager i LKEs økonomiplan. Det medfører at kommunen i sitt budsjett må legge inn midler til inventar og utstyr til lokalene. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 4 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 4 000 Rådmannen anbefaler forslaget. Tilhører rapporteringsområdet Kommunale barnehager. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 32

OK-C-010: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Offentlig tilskudd til drift og kapitalkostnader til ordinære/familie/åpne barnehager I henhold til Barnehageloven 14 skal kommunen yte tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager beskriver hvordan beregning skal utmåles. I 1. tertialrapport 2012 ble budsjettet for tilskudd til ikke kommunale barnehager økt med 10,4 mill kr. Mertilskuddet var i hovedsak knyttet opp mot økte pensjonskostnader og estimert barnetall i 2012. Ved beregningen av tilskudd for 2013 bidrar også økt kapitaltilskudd ved overgang til nasjonal sats, økt minimumssats på driftstilskudd, samt økt kompensasjon for foreldrebetaling at budsjettet for tilskudd til ikke kommunale barnehager må styrkes med 21,6 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett 2012. Det vises for øvrig til egen sak om dette. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 21 576 21 576 21 576 21 576 Driftsinntekter Nettobeløp drift 21 576 21 576 21 576 21 576 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til ikke-kommunale barnehager. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 33

1.4 Næring-, miljø- og teknikk-komitéen Innenfor området næring- miljø og teknikk foreslås sparetiltak for 5,8 mill kr i 2013. Effekten av tiltakene utgjør 6,5 mill kr i 2016. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de enkelte sparetiltakene. Det er lagt inn forslag til nye tiltak for til sammen 10 mill kr i økte driftsutgifter. Det er lagt inn forslag til nye investeringstiltak med 113,8 mill kr i 2013, 105,8 mill kr i 2014, 78,8 mill kr i 2015 og 68,8 mill kr i-2016. Tiltakene innen området næring, miljø og teknikk 2013 2014 2015 2016 NMT-A-001: Avvikling Stavern Brannstasjon -500-500 -500-500 NMT-A-002: Sivilforsvarslager, fordeling av kostnader. -240-240 -240-240 NMT-A-003: Parkeringsavgift i Larvik Sentrum -800-1 500-1500 -1500 Sum A-tiltak: -1 540-2 240-2 240-2 240 NMT-B-001: Tilskudd private veier -250-250 -250-250 NMT-B-002: Tilskudd rutebåt Svenner -50-50 -50-50 NMT-B-003: Bevilgning til reguleringsplan Hem-Santra, opphør fra 2013-400 -400-400 -400 NMT-B-004: PBLG, effektiviseringsgevinst ved å ta i bruk LEAN som metode -200-200 -200-200 NMT-B-005: Brann, reduksjon på grunn av omlegging av brannordning -500-500 -500-500 NMT-B-006: Overføring til LKE, konsekvens av eiendomssalg -400-400 -400-400 NMT-B-007: Overføring til LKE, bemanningsreduksjon i 2012-500 -500-500 -500 NMT-B-008: Overføring til LKE, reduksjon renhold fra 2013-2 000-2 000-2 000-2 000 Sum B-tiltak: -4 300-4 300-4 300-4 300 NMT-C-001: Asfaltering vei, redusert i 2012, økes igjen i 2013 500 500 500 500 NMT-C-002: Investering i parkeringsautomater i Larvik sentrum 800 0 0 0 NMT-C-003: Investering, trafikkløsning Mesterfjellet skole 6 500 6 500 0 0 NMT-C-004: Investering, trafikkløsning Torstvedt skole 0 7 500 7500 0 NMT-C-005: Investering, trafikksikkerhetstiltak 3 500 1 500 1500 1500 NMT-C-006: Investering, veiformål 5 000 5 000 5 000 5 000 NMT-C-007: Investering, infrastruktur vei 1 000 1 000 1 000 1 000 NMT-C-008: VAR-gebyrer, reberegning 2013-2016 8 516 1 147-2853 -8438 NMT-C-009: Investering, rehabilitering avløp, gjenbevilges fra 2012 3 550 0 0 0 NMT-C-010: Investering,gjenvinningsstasjon 14 500 20 500 0 0 NMT-C-011: Investering, rehabilitering vann 22 500 22 500 22500 22500 NMT-C-012: Investering, rehabilitering avløp 28 800 28 800 28 800 28 800 NMT-C-013: Investering, infrastruktur vann 1 000 1 000 1 000 1 000 NMT-C-014: Investering, infrastruktur avløp 1 000 1 000 1 000 1 000 NMT-C-015: Investering, Gopledal vannverk, UV-stråling 17 700 0 0 0 NMT-C-016: Investering, sanering asbestledninger 8 000 8 000 8 000 8 000 NMT-C-017: PBLG, Utredning og planprosjekter 1 000 1 000 1 000 1 000 NMT-C-018: Investering, digitalt eiendomsarkiv 0 2 500 2500 0 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 34

2013 2014 2015 2016 NMT-C-019: Brann: Nødnett 0 300 300 300 NMT-C-020: Overføring til LKE, vedlikehold, redusert opptrapping 0 1 000 1000 1000 NMT-C-021: Overføring til LKE, rentekompensasjon 0 6 000 3000 3000 Sum C-tiltak drift: 10 016 9 947 2 947-2 638 Sum C-tiltak investering 113 850 105 800 78 800 68 800 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 35

NMT-A-001: Avvikling Stavern Brannstasjon Avvikling av Stavern brannstasjon betyr at all brann- og redningsberedskap samles på hoved brannstasjonen. Det er foretatt risikovurderinger som tilsier at beredskapskravet dekkes fra hoved brannstasjonen og med et avtalebasert samarbeid med andre kommuner. Konsekvenser for brukere Ingen spesielle, resterende beredskap er innenfor minimumskravet. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Dokumentasjon av brannvernet i Larvik er godkjent uten Stavern brannstasjon. Kommunestyret har ønsket denne stasjonen som et tillegg til hoved brannstasjonen. Iht KST 213/11. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter: -500-500 -500-500 Driftsinntekter: Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Rådmannen anbefaler avvikling av Stavern Brannstasjon. Tilhører rapporteringsområdet Brann- og ulykkesvern. NMT-A-002: Sivilforsvarslager, fordeling av kostnader. På Larvik brannstasjon er det etablert sivilforsvarslager som driftes etter sivilforsvarsloven. Det betyr kostnader for lagerlokalet og 0,5 årsverk til oppfølging. Det er kun to lager i Vestfold og lageret i Larvik dekker Larvik, Sandefjord og Andebu. Andre sivilforsvarslager er avviklet, og det er tatt initiativ til å fordele kostnadene etter folketall disse tre kommunene i mellom. Beløpet er de to andre kommunenes andel. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter: Driftsinntekter: -240-240 -240-240 Nettobeløp drift -240-240 -240-240 Rådmannen anbefaler deling av kostnadene med de andre kommunene. Tilhører rapporteringsområdet Brann- og ulykkesvern. NMT-A-003: Parkeringsavgift i Larvik Sentrum Det foreslås å innføre parkeringsavgift på 6 parkeringsplasser i Larvik sentrum som utgjør 250 parkeringsplasser. Det innføres ikke avgift på gateparkering unntatt i Øvre Bøkeligate. Det vil fortsatt være ca 500 gratis offentlige parkeringsplasser/gateparkering i byen/nær byen, i tillegg til ca 900 private parkeringsplasser. Hensikten med tiltaket vil være at de som jobber i byen ikke opptar attraktive parkeringsplasser nær byen, men at de forbeholdes de som skal handle og gjøre ærend i byen. Det er ønskelig å redusere antall biler for de som arbeider i byen, og dreie transport over til buss, sykling og gåing. Det er innført parkeringsavgift i Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien. Konsekvenser for brukere Lettere å finne ledig parkeringsplass hvor man kan stå i mer enn en time for å gjøre ærend i byen. Betale i snitt kr 10 pr time for å parkere. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 36

Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Ved å innføre parkeringsavgift vil en kunne redusere antall biler (arbeidsreiser) til byen, og derved redusere muligheten for ulykker. Reduserer man bilbruken, vil det også redusere CO2 utslippet. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter: 100 100 100 Driftsinntekter: -800-1 600-1 600-1 600 Nettobeløp drift -800-1 500-1 500-1 500 Rådmannen anbefaler ordningen gjennomført. Tilhører tjenesteområdet Veier og parker. NMT-B-001: Tilskudd private veier Det er gitt et tilskudd til private veier på kr 250 000 frem til og med 2011. Tilskuddet er gitt ut fra hvor mange som har søkt, og for de som har minimum 200 meter privat vei frem til bolig. Ved flere veistrekninger er det flere husstander knyttet til også flere steder hytter. Fra 2006-2010 var det ca 40 private veier som fikk tilskudd i 2011 var det 27 som fikk tilskudd. Gjennomsnittstilskuddet er på kr 6 000. Konsekvenser for brukere De brukerne som har behov for å vedlikeholde privat vei må selv bekoste dette i sin helhet. På de fleste private veistrekninger er det flere husstander til å dele på kostnadene, også hytter. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter: -250-250 -250-250 Driftsinntekter: Nettobeløp drift -250-250 -250-250 Ordningen foreslås avviklet. Tilhører rapporteringsområdet Veier og parker. NMT-B-002: Tilskudd rutebåt Svenner Kommunen har de siste årene gitt tilskudd til rutebåt som frakter passasjerer fra Stavern til Svenner og retur. Båten har hatt daglige ruter fra slutten av juni til først i august måned. Det har vært søkt om via driverne av Svenner fyr som kystled. Tilskuddet har blitt nyttet til å redusere billettkostnaden og at allmenheten som ikke har båt har fått tilgang til å bruke Svenner. Tilskuddet foreslås tatt bort. Konsekvenser for brukere Vanskeligere for de som ikke har båt å komme til Svenner. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter: -50-50 -50-50 Driftsinntekter: Nettobeløp drift -50-50 -50-50 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Veier og parker. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 37

NMT-B-003: Bevilgning til reguleringsplan Hem-Santra, opphør fra 2013 Fra Strategidokument 2012-2015. Gitt en bevilgning til prosjektet for 2012. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -400-400 -400-400 Driftsinntekter Nettobeløp drift -400-400 -400-400 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Arealplan og arealbruk. NMT-B-004: PBLG, effektiviseringsgevinst ved å ta i bruk LEAN som metode LEAN som metode tas i bruk i alle avdelingene for å sikre en bedre tjeneste. Konsekvenser for brukere Det vil gi brukerne et bedre tilbud. Konsekvenser for andre tjenester Positivt. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Positivt. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -200-200 -200-200 Driftsinntekter Nettobeløp drift -200-200 -200-200 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Arealplan og arealbruk. NMT-B-005: Brann, reduksjon på grunn av omlegging av brannordning Vedtatt i Strategidokument 2012-2015. På grunn av omlegging av brannordningen vil det gi en besparelse på 0,5 mill kr i 2012 og 1 mill kr i 2013 og utover i perioden. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-500 -500-500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Brann- og ulykkesvern. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 38

NMT-B-006: Overføring til LKE, konsekvens av eiendomssalg I henhold til Strategidokument 2012-2015, reduksjon. Konsekvens av eiendomssalg. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -400-400 -400-400 Driftsinntekter Nettobeløp drift -400-400 -400-400 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak. NMT-B-007: Overføring til LKE, bemanningsreduksjon i 2012 I henhold til Strategidokument 2012-2015, reduksjon. Konsekvens av bemanningsreduksjon. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-500 -500-500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak. NMT-B-008: Overføring til LKE, reduksjon renhold fra 2013 Det foreslås en reduksjon i tjenesteytingen (renhold) overfor kommunen.. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -2 000-2 000-2 000-2 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -2 000-2 000-2 000-2 000 Konsekvenser for brukere Lavere frekvens på renhold i kommunale lokaler. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 39

NMT-C-001: Asfaltering vei, redusert i 2012, økes igjen i 2013 I Strategidokument 2012-2015 ble ramme for asfaltering vei redusert med 1 mill kr i 2012. Det er altså forutsatt i økonomiplanen at rammen skal økes med 1 mill kr. Det foreslås en redusert økning på 0,5 mill kr. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 500 500 500 500 Driftsinntekter Nettobeløp drift 500 500 500 500 Konsekvenser for brukere Redusert veikvalitet for trafikantene. Konsekvenser for andre tjenester Små Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Det blir krevende å oppnå mål om god kvalitet på kommunale veier. Titlaket anbefales. Det innebærer en økning i rammen fra 2012 til 2013 og videre i perioden på 0,5 mil kr til formålet. Tilhører rapporteringsområdet Veier og parker. NMT-C-002: Investering i parkeringsautomater i Larvik sentrum Sparetiltaket A-003 Parkeringsavgift i Larvik sentrum forutsetter investering i parieringsautomater. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 800 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 800 Konsekvenser for brukere Brukerne vil måtte betale for å parkere. Det vil bli lettere å finne ledig parkeringsplass. Dersom sparetiltak NMT-A-003 blir vedtatt, anbefales tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Veier og parker. NMT-C-003: Investering, trafikkløsning Mesterfjellet skole I forbindelse med ny Mesterfjellet skole. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 6 500 6 500 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 6 500 6 500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Veier og parker. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 40

NMT-C-004: Investering, trafikkløsning Torstvedt skole I forbindelse med ny Torstvedt-skole. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 7 500 7 500 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 7 500 7 500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Veier og parker. NMT-C-005: Investering, trafikksikkerhetstiltak I henhold til Strategidokument 2012-2015. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 3 500 1 500 1 500 1 500 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 3 500 1 500 1 500 1 500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Veier og parker. NMT-C-006: Investering, veiformål I henhold til Strategidokument 2012-2015. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 5 000 5 000 5 000 5 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 5 000 5 000 5 000 5 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet veier og parker. NMT-C-007: Investering, infrastruktur vei I henhold til Strategidokument 2012-2015. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 1 000 1 000 1 000 1 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Veier og parker. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 41

NMT-C-008: VAR-gebyrer, reberegning 2013-2016 Gebyr for vann, avløp og renovasjon er reberegnet i forhold til planlagte investeringsnivå. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 8 516 1 147-2 853-8 438 Driftsinntekter Nettobeløp drift 8 516 1 147-2 853-8 438 Konsekvenser for brukere Ikke store. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. NMT-C-009: Investering, rehabilitering avløp, gjenbevilges fra 2012 Gjenbevilges fra 2012. Bevilgede midler fra 2012 som det ikke har vært mulig å benytte i 2012, men der utgiftene vil komme i 2013. Dekkes av ubrukte lånemidler. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 3 550 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 3 550 Tiltaket anbeffales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. NMT-C-010: Investering, gjenvinningsstasjon I henhold til Strategidokument 2009-2012. Gjenbevilges fra 2012. Prosjektet er forskjøvet i tid. Dekkes av ubrukte lånemidler. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 14 500 20 500 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 14 500 20 500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. NMT-C-011: Investering, rehabilitering vann I henhold til KOU 2009:2 Vann og avløp. Nivåheving i 2013 i forhold til Strategidokument 2012-2015. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 22 500 22 500 22 500 22 500 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 22 500 22 500 22 500 22 500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 42

NMT-C-012: Investering, rehabilitering avløp I henhold til KOU 2009:2 Vann og avløp. Nivåheving i 2013 i forhold til Strategidokument 2012-2015. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 28 800 28 800 28 800 28 800 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 28 800 28 800 28 800 28 800 Tiltaket anbeffales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. NMT-C-013: Investering, infrastruktur vann I henhold til Strategidokument 2012-2015. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 1 000 1 000 1 000 1 000 Tiltaket anbeffales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. NMT-C-014: Investering, infrastruktur avløp I henhold til Strategidokument 2012-2015. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 1 000 1 000 1 000 1 000 Tiltaket anbeffales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. NMT-C-015: Investering, Gopledal vannverk, UV-stråling I henhold til KST 127/11 og Strategidokument 2012-2015. Prosjektet er noe forskjøvet i tid. Fra 2012 vil 9 mill kr være ubrukt og gjenbevilges i 2013. Totalbeløp i 2013 er 17,7 mill kr. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 17 700 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 17 700 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 43

NMT-C-016: Investering, sanering asbestledninger I henhold til KST 138/06. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 8 000 8 000 8 000 8 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 8 000 8 000 8 000 8 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Vann, avløp og renovasjon. NMT-C-017: PBLG, Utredning og planprosjekter Det henvises til strategidokumentets kapittel 2 «Profil og prioriteringer», hvor kommunens planstrategi for kommende periode skal behandles. Avsatt beløp i dette tiltaket er tiltenkt oppfølging av dette planarbeidet. I planstrategien inngår rullering av kommuneplanens arealdel, samt begge byplanene. Det vil åpne seg et "mulighetenes vindu" for Larvik kommune ved å kunne se disse tre planene i sammenheng, samtidig som statlig utarbeidet konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Larvik er forventet i 2013/2014. Oppfølging av Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA) og planer i regi av Jernbaneverket (JBV) vil også være viktig i perioden. Bestillingen "Områdeplan for Torstrand/Larvik havn" planlegges å tas inn i arbeidet med rullering av byplan for Larvik. I tillegg til eget personell estimerer enheten et behov for 2 planleggere i en periode på 2 år (fra og med juli 2013 til og med 2014). Om dette skal skje gjennom midlertidig ansettelse i prosjekt eller om tjenesten skal kjøpes, er ikke fastslått, men beløpet i 2013 er lønn/kjøp av denne kompetansen i 6 måneder. For 2014 vil behovet være for 12 måneder, i tillegg kommer utredningsoppgaver stipulert til kr 500 000. Rulleringen forutsettes å være klar til politisk sluttbehandling første halvår 2015. Behovet for økonomi er relatert til trykking og kvalitetssikring av bestemmelsene i planene. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 000 1 000 1 000 1 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Arealplan og arealbruk. NMT-C-018: Investering, digitalt eiendomsarkiv En har i dag et manuelt arkiv uten sikring og som ikke fungerer godt nok. Ressurskrevende å følge kunder. Høy risiko for tap ved brann, vannlekkasje, ikke legitime endringer i mapper og mapper som blir borte. Kostnadsestimatet er 3 år gammelt. Det vil være et innsparingspotensial i kroner, samt at det har et sikkerhets- og serviceaspekt. Det er flere enheter/avdelinger som bruker arkivet internt i tillegg til eksterne kunder/brukere. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 2 500 2 500 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 2 500 2 500 Konsekvenser for brukere Meget nyttig for interne og eksterne brukere. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 44

Konsekvenser for andre tjenester Vil gi forenklede og forbedrede forhold for enheten Samfunnskontakt og Bibliotek. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Vil være ressursbesparende og gi bedre tjenester. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Arealplan og arealbruk. NMT-C-019: Brann: Nødnett Digitalt tråløst samband for nødetater bygges ut etappevis i hele landet. Ferdigstilles i Vestfold høsten 2013 og brannvesenene tar det umiddelbart i bruk i en samordnet prosess. Utbyggingen finansieres av staten, men det blir en abonnementskostnad pr terminal/radio/personsøker. Vedlikehold og nytt utstyr kostes lokalt. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 0 300 300 300 Driftsinntekter Nettobeløp drift 0 300 300 300 Konsekvenser for brukere Bedre samband. Innføringen medfører også annen ny teknologi med formål å gi skadelidte raskest mulig hjelp. Konsekvenser for andre tjenester Nødnett kan bli tatt i bruk av andre kommunale tjenester for eksempel legevakt. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Dette er en statlig satsning på samband for nødetater, og vil medføre bedre sambandskvalitet, gjøre samordnet innsats lettere og det er avlyttingssikkert. Nødnett er en forbedring organisert og samordnet av staten. Lokalt arbeides det med regionale samordnede rutiner som utnytter systemet. Tilhører rapporteringsområdet Brann- og ulykkesvern. NMT-C-020: Overføring til LKE, vedlikehold, redusert opptrapping I henhold til Strategidokument 2012-2015 skal vedlikehold økes.fra 2013 med 2 mill kr økende til 3 mill kr i 2014 og utover i perioden. Det foreslås ingen økning i 2013, men en økning på 1 mill kr i 2014 og utover i perioden. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 000 1 000 1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 000 1 000 1 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 45

NMT-C-021: Overføring til LKE, rentekompensasjon Rentekompensasjon for skolebygg (for nye Mesterfjellet skole) forskyves fra 2014 til 2015, samtidig som kompensasjonens størrelse reduseres til 3 mill kr pr år. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 0 6 000 3 000 3 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 0 6 000 3 000 3 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 46

1.5 Omsorgskomitéen Innenfor området omsorg foreslås sparetiltak for 8,7mill kr i 2013. Effekten av tiltakene utgjør 10,7 mill kr i 2016. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de enkelte sparetiltakene. Det er lagt inn forslag til nye tiltak for til sammen 11,9 mill kr i økte driftsutgifter. Det er lagt inn forslag til nye investeringstiltak med 1 mill kr i 2013 og 2 mill kr i 2014-2016. Tiltakene innen området omsorg 2013 2014 2015 2016 OMK-A-001: DNAS slutte å finansiere plasser for andre kommuner 0 0 0 0 OMK-A-002: Oppfordre næringslivet til å ansette innvandrere 0 0 0 0 OMK-A-003: Nedleggelse av Tanum Gjenbrukssentral 0 0 0 0 OMK-A-004: Redusere og omgjøre avtalefysioterapihjemler 0 0 0 0 OMK-A-005: Utnytte ledig kapasitet på Presteløkka 0 0 0 0 Sum A-tiltak: 0 0 0 0 OMK-B-001: Utrede aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere 0 0 0 0 OMK-B-002: NAV kvalifiseringsstønad -1 000-1 000-1000 -1000 OMK-B-003: Legge ned kantine i Feyersgate 7 i sin nåværende form -200-200 -200-200 OMK-B-004: Sambruk av personell AoK og OmFu -500-500 -500-500 OMK-B-005: Omstilling av tjenestene innenfor helse og omsorg -5 000-5 000-5 000-5 000 OMK-B-006: Tjenestetildeling felles for Helse og omsorg 7 enheter -1 000-1 000-1000 -1000 OMK-B-007: Omsorg, ikke iverksette økt ramme fra 2013-1 000-2 000-3000 -3000 OMK-B-008: 12k traineeordning 2010-2013, utgår fra 2014 0-44 -44-44 Sum B-tiltak: -8 700-9 744-10 744-10 744 OMK-C-001: Hjemmetjenesten, bortfall refusjon 1 000 1 000 1000 1000 OMK-C-002: Omsorgsteknologi 1 000 1 000 1000 1000 OMK-C-003: Omstilling av tjenester 2 000 2 000 2 000 2 000 OMK-C-004: Felles vaskeri, endret regelverk gir økte kostnader 275 275 275 275 OMK-C-005: Investering i omsorgsteknologi 1 000 2 000 2000 2000 OMK-C-006: Drift av ny bolig med 8 leiligheter 4 900 6 100 6100 6100 OMK-C-007: Helse- og rehabiliteringstjenesten: Nødnett 100 100 100 100 Tilskudd til rusmiddelavhengige innlemmet i OMK-C-008: rammetilskuddet 1 149 1 149 1149 1149 OMK-C-009: OMRP, styrking av ressurskrevende tjenester 1 500 1 500 1500 1500 Sum C-tiltak drift: 11 924 13 124 13 124 13 124 Sum C-tiltak investering: 1 000 2 000 2 000 2 000 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 47

OMK-A-001: DNAS slutte å finansiere plasser for andre kommuner DNAS driver 20 plasser for Larvik kommune. DNAS har ingen særstilling i forhold til inntak av brukere i sitt sykehjem. Det er Larvik kommunes innbyggere som får plass ved sykehjemmet. Larvik kommune finansierer ingen plasser for andre kommuner. Larvik kommune fordeler disse plassene i kommunens felles tildeling team, og det er Larvik kommune som gjør saksbehandlingen for de brukerne som søker plass ved sykehjemmet. Konsekvenser for brukere Dersom kommunen ikke benytter disse plassene vil vi automatisk få 20 mindre plasser å tildele kommunens innbyggere, og ventetid kan bli økt slik kommunen i dag har tilrettelagt sine tjenester. Konsekvenser for andre tjenester Det blir økt press på de gjenstående sykehjemmene i kommunen. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Økt press på gjenstående sykehjemsplasser. Forslaget innlemmes i forventet sak om omlegging av tjenester i helse- og omsorgssektoren for fremtiden. Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud, Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid og Tjenester i hjemmet. OMK-A-002: Oppfordre næringslivet til å ansette innvandrere Deltakelse i arbeidslivet gir økonomisk trygghet, selvstendighet og bidrar til selvrealisering. Inntektsgivende arbeid er også et viktig virkemiddel for å forebygge fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Personer som faller utenfor arbeidsmarkedet har økt risiko for å utvikle dårlige levekår. Kvinners deltakelse i arbeidslivet bidrar til likestilling mellom kjønnene. NAVs oppgave er å kvalifisere brukere for arbeid og utdanning, samt sikre rett ytelse til rett tid i henhold til gjeldende regel verk. I arbeidet med å kvalifisere brukere for arbeid og utdanning benytter NAV seg av tiltaksarrangører som blant annet ifokus. NAV Larvik disponerer 800 slike tiltaksplasser pr måned. I tillegg til dette har NAV ansvar for introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger i Larvik kommune. Introduksjonsordningen følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Sammen med Norskskolen ved Larvik læringssenter kvalifiserer introduksjonsteamet ved NAV de flyktningene som bosettes i Larvik. Formålet er at flest mulig av deltakerne går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. I løpet av de to årene som introduksjonsprogrammet varer er det ca 50 % av deltakerne som går ut i jobb eller videre utdanning. De øvrige 50 % trenger noe lenger tid. Veilederne på NAV og tiltaksarrangørene benytter i stor grad det ordinære arbeidslivet i Larvik som kvalifiserings- og treningsarena. Norskskolen benytter kommunale enheter og det private næringsliv for utplassering i språkpraksis som en del av den ordinære språkopplæringen. Næringslivet yter i dag et stort samfunnsmessig bidrag for å løse de behov den enkelte bruker har for kvalifisering. NAV og de enkelte tiltaksarrangørene skiller ikke på etnisk bakgrunn når de benytter seg av de tiltaksarenaene som næringslivet i Larvik tilbyr. Ethvert tiltaksløp er tilpasset den enkelte brukers behov uavhengig av etnisk bakgrunn. De fleste brukere har forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg de ulike tiltaksmulighetene som er i næringslivet. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 48

Det finnes i dag en gruppe som mangler tilstrekkelige ferdigheter i lesing, skriving og tallforståelse til å mestre utfordringene i dagens arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er det et problem å beherske dagens teknologi. Det er i tillegg en økende gruppe arbeidsinnvandrere som har en sårbar posisjon i arbeidsmarkedet. Foreløpig har denne gruppen ingen rettigheter i den kommunale språkopplæringen, men en stor andel velger å betale for undervisningen ved Norskskolen i Larvik. NAV Larvik ser en øking av arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land med rettigheter i velferdssystemet. Språkopplæring og opplæring av basisferdigheter en kommunal oppgave, og det statlige tiltaksapparatet skal ikke overta denne kommunale oppgaven. Brukere som ikke har gode nok språkferdigheter klarer ikke å nytte seg av mulighetene i NAV og veien til arbeid blir derfor lang. De vil kun få en inntektssikring gjennom NAV dersom de har rettigheter til det. Manglende språkferdigheter kan også ses i sammenheng med manglende medbrakt utdanning eller fagkompetanse. Det anbefales økt satsning på grunnskoleopplæring slik at flere voksne gjennomfører videregående opplæring for å styrke sine muligheter i arbeidslivet. Det er derfor også behov for å styrke lærlingeordningen for voksne. NAV Larvik lykkes i dag i stor grad med kvalifiseringen av brukere uavhengig av etnisk bakgrunn, når brukeren har språklige ferdigheter muntlig og skriftlig som gjør at det kan nyttegjøre seg tilbudet tiltaksarrangørene tilbyr sammen med det lokale næringsliv. Konsekvenser for brukere Et utvidet og styrket kommunalt språkopplæringstilbud for den gruppen innvandrere som i dag ikke klarer å nytte gjøre seg dagens tilbud vil være svært positivt for brukeren. Et slikt tilbud vil på lang sikt gi brukeren en økt mulighet for deltagelse i arbeidslivet, som igjen vil gjøre brukeren økonomisk selvhjulpen og dermed gi økt livskvalitet. Konsekvenser for andre tjenester Et utvidet og styrket kommunalt språkopplæringstilbud for den gruppen innvandrere som i dag ikke klarer å nytte gjøre seg dagens tilbud vil være svært positivt for NAV og LLS. Et slikt tilbud vil på lang sikt gi brukeren en økt mulighet for deltagelse i arbeidslivet, som igjen vil kunne føre til reduserte kostnader for NAV ved at flere blir økonomisk selvhjulpne. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) 65 % av alle deltakere på norskprøvene består den skriftlige norskprøven 90 % av alle deltakere på norskprøvene består den muntlige delen av norskprøven. 55 % av de som avslutter introduksjonsprogram går direkte over i arbeid eller utdanning 70 % av introduksjonsdeltakerne er i arbeid eller utdanning 1 år etter avsluttet program Et utvidet og styrket kommunalt språkopplæringstilbud for den gruppen innvandrere som i dag ikke klarer å nytte gjøre seg dagens tilbud vil på sikt gjøre NAVs resultater på formidling til arbeid bedre, og på sikt føre til reduserte kostnader for kommunen. LLS vil med en slik utvidelse kunne få bedre måloppnåelse i forhold til de ulike språktestene som gjennomføres. Rådmannen vurderer at næringslivet i Larvik i stor grad benyttes til kvalifisering for å få NAVs brukere i arbeid. Ivaretakelse og utvikling av samarbeidet med næringslivet er sentralt i det videre arbeidet. Rådmannen vil i løpet av 2013 legge frem en sak til politisk behandling hvor det redegjøres for styrker og svakheter ved det nåværende språkopplæringstilbudet for voksne i Larvik. Saken vil bygge på innholdet og anbefalingene i den kommende Stortingsmeldingen om dette temaet. I tillegg vil det ses på hvilke behov de ulike brukerne har for utvidelse og styrking av språkopplæringstilbudet, samt økonomiske konsekvenser av en slik utvidelse og styrking. Tilhører rapporteringsområdet NAV. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 49

OMK-A-003: Nedleggelse av Tanum Gjenbrukssentral Tanum Gjenbrukssentral er en aktivitetsbase for LAR-brukere (pt 10 personer). Hensikten er å ha en daglig aktivitet og støtte for å øke rusmestringen/rehabiliteringsprosessen i LARbehandlingen. Gjenbrukssentralen tar imot dødsbo og overskuddslager fra private og leverer gratis møbler, utstyr og sykler til sosialklienter. Bistår også med flytting og etablering. Sentralen bidrar til å redusere etableringsutgifter for NAV ved bosetting av flyktninger, bostedsløse og for personer med dårlig økonomi. Sykkelprosjektet startet som et tiltak i fattigdomsprosjektet. Konsekvenser for brukere Brukerne av tiltaket mister sitt daglige aktivitetstiltak. Dette vil være negativt for rusmestringen og oppfølgingen av den enkelte. Brukerne vil som erstatning få tilgang til lav-terskel helsetiltak på Heimen. Dette vil være et skadereduserende tiltak. Brukere med behov/ønske om rehabiliteringstilbud vil bli henvist til NAV eller AoK. Terskelen for å komme inn her er høyere enn ved Tanum Gjenbrukssentral. LAR-pasienter med relativt høyt sidemisbruk av rusmidler vil få et redusert tjenestetilbud. Konsekvenser for andre tjenester Heimen lavterskel helsetilbud vil få en økt tilgang av brukere. NAV-kontoret vil miste tilbudet om gratis etablering og tilgang til møbler og utstyr. Dette er ikke kostnadsberegnet. Flere brukere vil bli henvist til AoK. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Færre brukere får tilbud om aktivitet. Tiltaket gjennomføres, men har ingen økonomisk effekt da det var finansiert via øremerkede midler som bortfaller fra 2013. Tilhører rapporteringsområdet Tjenester innenfor rus og psykisk helse. OMK-A-004: Redusere og omgjøre avtalefysioterapihjemler Redusere og omgjøre avtalefysioterapihjemler til kommunale stillinger ved opphør av eksisterende avtalehjemler. Kommunefysioterapistilling: Fysioterapistilling med 10 års ansiennitet inkl sosiale utgifter og andre driftsutgifter ifm stillingen 552 600 Fastlønnstilskudd 173 280 Kostnad kommunefysioterapistilling 379 320 Avtalehjemmel Driftstilskudd og reiseutgifter 394 500 Kompensasjon ved innløsning av avtalehjemmel vil ligge mellom 130 000 og 230 000 kroner avhengig av omsetning. Vederlag/goodwill regnes ut fra 20 % av gjennomsnittet av de siste 3 års omsetning pluss eventuelt utstyr. Konsekvenser for brukere Redusert tilbud til brukere av tjenester utført av fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen. Økt ventetid for fysikalsk behandling som dekkes av trygdesystemet. Økt ventetid og mindre fysioterapi fører til mer plager, dårligere funksjon og mindre selvhjulpenhet. 32 fysioterapeuter med 2565 % avtaler = 25,65 årsverk. En 40 % driftsavtale er trukket inn høsten 2012, årsverk er redusert til 25,25. Ifølge undersøkelse utført våren 2012 utføres ca 10 årsverk mer Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 50

enn avtalevolumet. Ca. 5,5 årsverk av avtalefysioterapeutenes tid benyttes til behandling av funksjonshemmede i hjemmene og tverrfaglige møter (tall fra 2011). I henhold til samarbeidsavtalen blir postoperative pasienter sendt direkte hjem og ikke til rehabiliteringsopphold. For Larvik kommune gjelder det gjennomsnittlig 3 pasienter/u i uken. I tillegg blir andre pasientgrupper utskrevet tidligere fra sykehus. Et økende antall har behov for fysioterapibehandling enten i hjemmet eller ved fysikalsk institutt. Det rapporteres økning i ventetid for behandling av avtalefysioterapeutene etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Økte kommunale stillinger vil medføre en dreining av privat til kommunal fysioterapitjeneste til de pasientgruppene som kan ha størst nytte av en tverrfaglig og helhetlig tilnærming (i henhold til tekst under Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt)). Konsekvenser for andre tjenester Reduserte fysioterapitjenester kan føre til større hjelpebehov for mange pasientgrupper, det vil si mer hjemmetjenester og større behov for hjelpemidler og tilrettelegging av hjemmene. For de dårligste pasientene kan det føre til tidligere behov for institusjonsplass (for eksempel etter brudd eller hjerneslag) eller innleggelse på sykehus (for eksempel lungepasienter). Økt satsing på kommunale fysioterapistillinger for nevnte pasientgrupper kan gi større muligheter for tverrfaglig samarbeid og bedre koordinering av enkelttjenestene. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) En økning av kommunale stillinger vil først og fremst kunne benyttes ut mot pasientgruppen eldre og funksjonshemmede som trenger tiltak i hjemmene. Således vil denne tjenesten kunne styres mer av kommunen for å oppnå en mer målrettet, effektiv og helhetlig tjeneste, der tverrfaglig tilnærming og måling av effekt/resultat vil være et viktig element. Hverdagsrehabilitering med tverrfaglig satsing på funksjonell trening i hjemmet vil kunne gjøre flere brukere mer selvhjulpne slik at hjelpebehovet blir mindre. Økte kommunale fysioterapistillinger vil medføre økte driftsutgifter for kommunen med hensyn til lokaler og utstyr. Det gis fastlønnstilskudd til kommunale fysioterapistillinger. Tiltaket vurderes etterhvert som det blir ledige hjemler. Tilhører rapporteringsområdet Helsetjenester. OMK-A-005: Utnytte ledig kapasitet på Presteløkka Larvik kommune har etablert en tiltakskjede der Presteløkka rehabiliteringssenter (PRL) representerer et tilbud om intensiv og målrettet rehabiliteringsinnsats. PRL drifter pt 16 døgnplasser. Avdelingen har 25,7 årsverk for å ivareta heldøgns-drift. Netto driftsbudsjett er på vel 16 mill kr. Imidlertid har PRL en ubenyttet sengekapasitet tilsvarende 7 pasientrom (enkeltrom). Dette grunnet for liten økonomisk ramme for full utnyttelse av romkapasiteten. Dette notatet drøfter derfor konsekvenser ved eventuell åpning av nevnte sengepost, og altså drift av totalt 23 døgnplasser. En slik utvidelse innebærer at nåværende økonomiske ramme beregnes å måtte øke med kr 5,6 mill. En engangsinvestering beregnes til ca kr 300 000. Forslaget i programmet er derfor å utrede muligheten for å selge plasser til andre kommuner. Økonomiske konsekvenser i 2012 2013* 2014 2015 2016 1000 kroner Driftsutgifter, 100 % utnyttelse Driftsutgifter, 87,5 % utnyttelse 17 982 21 621 23 621 24 421 26 421 25 000 27 000 25 000 27 000 Driftsinntekter: -1 960-6 017-9 217-9 500-9 500 Nettobeløp drift, 100 % utnyttelse Nettobeløp drift, 87,5 % utnyttelse 16 022 15 604 17 604 15 203 17 204 15 500 17 500 15 500 17 500 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 51

Konsekvenser for brukere Dette er ikke en reduksjon av tilbudet for Larvik kommunes befolkning. Det nye er at pasienter fra andre kommuner vil nyttiggjøre seg tilbudet på Presteløkka. Imidlertid vil vi låse plassene for et forventet økende behov blant Larviks beboere. Jeg vil også nevne at en økende etterspørsel etter plasser kan ivaretas, dersom avtalen med Kysta (10 sykehotelplasser) opphører etter avtaletidens utløp i 2015. Konsekvensene av manglende satsing på rehabilitering er større hjelpebehov og økt press på et høyere omsorgsnivå som er langt mer kostnadskrevende og mindre tilfredsstillende for de hjelpetrengende. Kommunene i vår region, som vel vil være vår naturlige rekrutteringsinstans, har på ulikt vis utbygd sine rehabiliteringstjenester. Vår satsning og Larviksmodellen begynner å bli anerkjent som en effektiv og faglig god plattform som flere kommuner har vist interesse for, og fortsatt vil nok markedet være egnet for kjøp av plasser. Det avgjørende er nok hva kjøper er villig til å betale. Konsekvenser for andre tjenester Dette er et tilbud som isolert sett utgår fra Presteløkka som en kjøpstjeneste, korttidsplass rehabilitering, og jeg ser derfor ingen konsekvenser for våre helhetlige tjenester i kommunen. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Effekten av dette tiltaket er avhengig av andre kommuners etterspørsel for et rehabiliteringstilbud. Pris vil være en faktor for omsetningen. Tabellen over er grunnlaget for følgende pristilbud: Kjøp av 7 plasser på årsbasis: Kr. 6 575 000, dette utgjør en døgnpris pr plass på kr 2 573. Rådmannen er usikker på om det vil være etterspørsel etter å kjøpe/leie plasser og vil derfor ikke anbefale tiltaket på dette tidspunkt. Tilhører rapporteringsområdet Heldøgns omsorg korttid. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 52

OMK-B-001: Utrede aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere I kommunestyre i mai 2012 la rådmannen frem svar på en interpellasjon fra Jan Birger Løken om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Det ble i sak 087/12 fattet vedtak om at en slik ordning skulle ses på i forbindelse med enhetsoptimaliseringen. I saken ble det vist til Åmli kommune som hadde iverksatt en slik ordning med gode resultater. I saken ble det også redegjort for at det i Larvik kommune er behov for, og at det finnes brukere som kan dra nytte av et slikt tilbud. Et slikt aktivitetstilbud må administreres av NAV som har oversikt over brukermassen, men det er andre kommunale enheter som må bidra med å aktivisere deltagerne. Et slikt aktivitetstilbud vil da være så likt som mulig de arbeidsrettede tiltakene som den statlige delen av NAV kjøper inn til brukerne. I forbindelse med enhetsoptimaliseringen, og arbeidet med strategidokumentet for 2013-2016, har NAV i samarbeid med AOK og LLS blitt bedt om å se på muligheten å opprette et slikt aktivitetstilbud. I saken som ble fremlagt for kommunestyret ble det anslått at behovet for slike plasser var 20 til 25 pr måned. Det ble også presisert at de enhetene som skulle ha ansvaret for brukerne måtte ha arbeidsledere som kan gi veiledning og arbeidsoppdrag, samt sikre fremmøte for deltageren. Enhetsledere i NAV, AOK og LLS har i samarbeid kommet frem til at det i løpet av våren 2013 kan iverksettes et prøveprosjekt hvor AOK og LLS tar imot 5 sosialhjelpsmottakere hver. Med 5 brukere hver mener man å kunne lage et aktivitetstilbud uten at det må tilføres ressurser til arbeidsleder. Ressurser til rapportering må ses på i forbindelse med budsjettet for 2013. Ordningen må evalueres høsten 2013, og i forbindelse med evalueringen må det vurderes om det er mulig å utvide ordningen. Evalueringen må også gi svar på om et slikt aktivitetstilbud fører til reduksjon av sosialhjelpsmottakere og sosialhjelpskostnader. Konsekvenser for brukere Brukere som får delta i et slikt aktivitetstilbud vil få muligheten til å bedre sin livskvalitet ved å delta i et organisert fellesskap som tar hensyn til den enkeltes kapasitet. Brukere som er foreldre vil med deltagelse i aktivitetstilbudet vise sine barn at arbeid og aktivitet er viktig. Omfanget av aktivitetsplikten for den enkelte bruker må vurderes av NAV ut i fra en helhetlig vurdering av brukerens livssituasjon. Brukere som ikke vil delta i et slikt aktivitetstilbud når NAV finner det formålstjenlig å stille et slikt vilkår, vil kunne få redusert sin økonomiske ytelse. Konsekvenser for andre tjenester AOK og LLS vil bli utfordret på å lage et aktivitetstilbud til en ny brukergruppe, innenfor eksisterende rammer. NAV vil bli utfordret på å stille krav til brukere ved å bruke vilkår på en ny måte. Det vil også måtte utvikles et rapporteringssystem som gir NAV den informasjonen enheten trenger for å kunne følge opp det vilkåret som er stilt overfor brukeren, og for å kunne vurdere om deltagelse i arbeidsrettede tiltak er mulig på et senere tidspunkt. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) NAVs hovedoppgave er arbeid og utdanning slik at brukere kan bli økonomisk selvhjulpne, og sikre at brukere får rett ytelse til rett tid. Målet med å stille vilkår om aktivitetsplikt for mottak av sosialhjelp er at tiltaket er første ledd i en avklaring mot arbeid og utdanning eller en avklaring om bruker har rett ytelse i forhold til gjeldende regelverk. Den ønskede effekten av et slikt aktivitetstilbud er en reduksjon i antall brukere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. NAV har for 2013 en målsetting at det skal være 300 eller færre som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. I 2013 legges det til rette for at NAV, AOK og LLS samarbeider om et prøveprosjekt med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. I 2013 gis 10 sosialhjelpsmottakere et slikt tilbud. Aktivitetstilbudet gis innenfor enhetenes ramme. Høsten 2013 legges det frem en evaluering for politisk behandling. Tilhører rapporteringsområdet NAV. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 53

OMK-B-002: NAV kvalifiseringsstønad NAV Larvik utbetaler kvalifiseringsstønad til brukere som deltar i kvalifiseringsprogrammet. Det er en utfordring i hele landet å finne aktuelle deltagere til programmet og gjennom 2012 har antall aktuelle deltagere vært vesentlig lavere enn budsjettert. Dette har gitt et mindreforbruk ved enheten i 2012. Konsekvenser for brukere Med dagens antall deltagere vil det ikke være konsekvenser for bruker. Det er rutiner for å finne kandidater til programmet og disse videreføres. Deltagelse i programmet er en rett for de som fyller vilkårene. Det har i 2012 vært færre deltagere enn budsjettert og denne trenden ser ut til å fortsette inn i 2013. Konsekvenser for andre tjenester Dette har ikke direkte konsekvenser for andre tjenester da det gjelder utbetaling av stønad til brukere. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Kvalifiseringsprogrammet er en del av Regjeringens fattigdomssatsing og det var de første årene knyttet måltall til antall deltagere. Dette har ikke vært tilfellet i 2012 og det er ikke varslet at dette kommer i 2013. Målet med programmet er å kvalifisere brukere til arbeid og utdanning. Dette vil ikke påvirkes av kuttet, så lenge aktuelle kandidater får tilbud om deltagelse. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -1 000-1 000-1 000-1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -1 000-1 000-1 000-1 000 NAV Larvik sine rammer reduseres med 1 mill kr fra 2013 som følge av lavere antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet. Tilhører rapporteringsområdet NAV. OMK-B-003: Legge ned kantine i Feyersgate 7 i sin nåværende form Personalkantina legges ned i sin nåværende form. Dette nødvendiggjør reduksjon av antall årsverk i størrelsesorden: Redusere 0,5 årsverk helårseffekt kr 200.000 Premisser for endring: Renholdspersonalet bør kunne sette på kaffen om morgenen. Øvrig drift bør kunne konkurranseutsettes, eventuelt kan produksjonskjøkkenet sørge for levering av mat. Konsekvenser for brukere Det blir redusert servicetilbud til ansatte. Møtemat bør kunne bestilles fra Produksjonskjøkkenet sone sentrum. Kantina som trivselsfaktor utgår, men det er vanskelig å beskrive arbeidsmiljømessige konsekvenser Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -200-200 -200-200 Driftsinntekter Nettobeløp drift -200-200 -200-200 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Dag- og aktivitetstilbud. OMK-B-004: Sambruk av personell AoK og OmFu Der det er sammenfall i kompetansebehov utarbeides en arbeidsordning hvor personell arbeider både Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 54

i dag-/aktivitetstilbudet og i bolig. En slik sambruk medfører bedre utnyttelse av personalressursene for eksempel ved at behov for overlapping mellom vakter blir mindre, og at en full dagvakt utløser mindre ressurser enn to kortere. En slik samordning kan frigjøre ressurser i størrelsesorden 1 årsverk, kr 375 000.- Konsekvenser for brukere Skille mellom tjenester i bolig og dagtilbud blir mindre. For enkelte brukere vil det oppleves vanskelig. Det blir et mer helhetlig tjenestetilbud og kan føre til færre personer å forholde seg til for den enkelte bruker. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-500 -500-500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Titlaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud og Tjenester for funksjonshemmede. OMK-B-005: Omstilling av tjenestene innenfor helse og omsorg Enhetene har betydelig ubalanse i økonomien ved inngangen til 2013. Dette krever store omstillinger i helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket er: Omstilling av tjenestene for å tilpasse seg budsjettrammene i 2013: 5 mill kr i innsparing. Rådmannen legger inn igjen 4 mill kr øremerket til omstilling i 2013. Jf tiltak OMK-C-002, OMK-C- 003 og OMK-C-005. Det henvises til oppstarts-saken «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Omstillingsbehov: Dette nødvendiggjør reduksjon av antall årsverk ved omstilling fra tradisjonell sykehjemsdrift til alternative modeller. Tiltaket vil innebære reduksjon av tradisjonelle sykehjemsplasser. Det vil kreve omplassering av beboere slik at dette kan tilpasses. Omfanget er stort og vil kreve noe tid. Omstillingen er beskrevet i «Handlingsplan for Helse, omsorg og sosiale tjenester 2009-2020». Premisser for endring: Trappe opp forebyggende tjenester. Omstilling fra institusjon til hjemmebaserte tjenester. Dette innebærer ressursforflytning og i tillegg reduksjon av ansatte. Legge til rette for økt langtids omsorg i omsorgsboliger og i egne hjem. Henviser til tidligere vedtak i kommunestyresak. Etablere lokalmedisinsk senter (LMS) i Larvik sykehus, med fokus på rehabilitering og kommunal behandling istedenfor behandling i sykehus. Henviser til kommunestyrevedtak. Legge til rette for hverdagsrehabilitering og tidlig intervensjon (i henhold til oppstartsaken om fremtidens omsorgstjenester). Rådmannen vil løpende legge frem saker som innehar omstillinger og endringer i tjenestene. Dette i tillegg til det som fremmes i oppstartsaken om fremtidens helse- og omsorgstjenester. Rådmannen styrker omstillingsprosessen med 4 mill kr. Ingen av dagens langtidsbeboere på sykehjem mister sitt tilbud. Det er behov for økt frivillighet og samarbeid med nettverk rundt bruker. Nivået på antall korttidsplasser må opprettholdes. Konsekvenser for brukere Flere brukere med store omsorgsbehov må gis tilbud i egen bolig. Det blir endrede og i omstillingsperioden reduserte tjenestetilbud. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 55

Det kan bli behov for å flytte brukere/beboere. Tjenester på laveste trinn i omsorgstrappen må reduseres, for eksempel praktisk bistand. Konsekvenser for andre tjenester 1. Tjenestenes struktur og organisering vil kunne berøres i alle helse og omsorgs enheter 2. Kravet til fleksibilitet og etterspørsel etter andre tjenester som ytes hos brukerne vil øke. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Tjenester ytes i tråd med økonomiske rammer helse- og omsorgsenhetene disponerer. Under omstillingsprosessen vil enhetene ikke oppnå de mål som er satt på antall korttids- og langtidsplasser i institusjon, i henhold til vedtatt Omsorgsplan 2012-2015-2020. Bidra til målsettingen om «lengst mulig i eget liv» Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -5 000-5 000-5 000-5 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -5 000-5 000-5 000-5 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdene Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid, Tjenester i hjemmet og Dag- og aktivitetstilbud OMK-B-006: Tjenestetildeling felles for Helse og omsorg 7 enheter 1. Kartlegging, utmåling og vedtak på helse og omsorgstjenester sentraliseres til en instans. Dette vil gi mulighet for innsparing i størrelsesorden 2 årsverk. 2. Denne effekten tas ut i 1 halvår 2013. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -1 000-1 000-1 000-1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -1 000-1 000-1 000-1 000 Konsekvenser for brukere 1. Enhetlig og lik tildeling av tjenester i kommunen for våre helse og omsorgstjenester 2. Sikring av pasientrettigheter 3. Ett sted å forholde seg til Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Enhetlig og lik tildeling av kommunens helse- og omsorgstjenester Sikring av pasientrettigheter Ett sted å forholde seg til. Titlaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud, Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid, Tjenester I hjemmet, Tjenester for funksjonshemmede, Helsetjenester og Tjenester innenfor rus og psykisk helse. OMK-B-007: Omsorg, ikke iverksette økt ramme fra 2013 Det er forutsatt i Strategidokumentet 2013-2016 en økning i rammene til omsorgsenhetene Nordøst, Sentrum og Sørvest på 1 mill kr fra 2013, 2 mill kr fra 2014 og 3 mill kr fra 2015. Det foreslås at dette ikke iverksettes. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 56

Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -1 000-2 000-3 000-3 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -1 000-2 000-3 000-3 000 Konsekvenser for brukere Fortsatt knapphet på nødvendige omsorgstjenester. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Det blir krevende å oppnå vedtatte målsettinger. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud, Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid og Tjenester i hjemmet. OMK-B-008: 12k trainee-ordning 2010-2013, utgår fra 2014 Fra 2014 bortfall av kr 44 000 til prosjektet 12-K Trainee-ordning i henhold til KST 099/09. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -44-44 -44 Driftsinntekter Nettobeløp drift -44-44 -44 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud, Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid og Tjenester i hjemmet. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 57

OMK-C-001: Hjemmetjenesten, bortfall refusjon Refusjonsordningen for medisinske forbruksmateriell fra NAV for brukere av hjemmetjenesten er endret fra 01.01.2013. Kommunen må selv dekke kostnadene. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 000 1 000 1 000 1 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Tjenester i hjemmet. OMK-C-002: Omsorgsteknologi Det er behov for satsing på utforming og bruk av velferdsteknologi. Samt opplæring og oppgradering av allerede installert teknologi. Stort potensiale for økt effektivisering samt økt trygghet for bruker. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 000 1 000 1 000 1 000 Konsekvenser for brukere Vil gi bruker økt trygghet. Konsekvenser for andre tjenester Oppfølging fra kommunens IT-avdeling. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Vil gi bedre måloppnåelse. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud, Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid og Tjenester i hjemmet. OMK-C-003: Omstilling av tjenester Økning i rammen i omstillingsprosess. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 2 000 2 000 2 000 2 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 2 000 2 000 2 000 2 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud, Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid og Tjenester i hjemmet. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 58

OMK-C-004: Felles vaskeri, endret regelverk gir økte kostnader Fra Strategidokument 2012-2015: På grunn av endret regelverk fra juni 2012 er tøymengde økt. Dette gir økte årlige kostnader på 1,1 mill kr. I 2012 ble rammen økt med kr 825 000. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 275 275 275 275 Driftsinntekter Nettobeløp drift 275 275 275 275 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud, Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid, Tjenester i hjemmet, Tjenester for funksjonshemmede, Helsetjenester, Tjenester innenfor rus og psykisk helse. OMK-C-005: Investering i omsorgsteknologi Ny teknologi for å utføre tjenestene innen omsorg på en mer effektiv måte. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 1 000 2 000 2 000 2 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 1 000 2 000 2 000 2 000 Konsekvenser for brukere Gi økt trygghet for bruker Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Vil gi bedre måloppnåelse. Tiltaket anbefales Tilhører rapporteringsområdene Dag- og aktivitetstilbud, Heldøgns omsorg korttid, Heldøgns omsorg langtid og Tjenester i hjemmet. OMK-C-006: Drift av ny bolig med 8 leiligheter Medio november 2012 står 8 leiligheter klare for innflytting. Det er ikke avsatt driftsmidler. Saken er rapportert gjennom 1. og 2. tertial, rammesaken og i ledelsens gjennomgang. Det er tidligere meldt behov for 7,5 mill kr. Enheten har lagt inn 1,4 mill kr fra eksisterende tiltak og summen blir derfor nå 6,1 mill kr. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 4 900 6 100 6 100 6 100 Driftsinntekter Nettobeløp drift 4 900 6 100 6 100 6 100 Konsekvenser for brukere Vil gi beboere og pårørende en bedre hverdag. Konsekvenser for andre tjenester Kan bidra til redusert press på andre tjenester. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Tjenester for funksjonshemmede. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 59

OMK-C-007: Helse- og rehabiliteringstjenesten: Nødnett Nødnett skal innføres i alle landets kommuner i løp av 2012 til 2015. For Larvik sin del er det planlagt å være i drift januar 2014, med levering av utstyr og oppsett av tekniske installasjoner høsten 2013. Det er estimert årlige driftskostnader med ca kr 380 000. I 2013 beregnes ca ¼ drift. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 100 100 100 100 Driftsinntekter Nettobeløp drift 100 100 100 100 Konsekvenser for brukere Bedre samband. Innføringen medfører også annen ny teknologi med formål å gi hjelpetrengende raskest mulig hjelp. Konsekvenser for andre tjenester Nødnett kan bli tatt i bruk av andre kommunale tjenester for eksempel brann. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Dette er en statlig satsning på samband for nødetater som medfører bedre sambandskvalitet og gjør samordnet innsats lettere. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Helsetjenester. OMK-C-008: Tilskudd til rusmiddelavhengige innlemmet i rammetilskuddet Det er gitt en økning til rusomsorg i rammetilskuddet. Rusreformen fra 2004 har finansiert ulike prosjekter for kommunene. For Larvik kr 1 100 000 til Lav-tiltaket «Heimen» og kr 550 000 til aktivitetstiltak for LAR-brukere. For 2013 vil kommunenes overføringer i forhold til rusreformen integreres i rammetilskuddet. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 149 1 149 1 149 1 149 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 149 1 149 1 149 1 149 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Tjenester innenfor rus og psykisk helse. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 60

OMK-C-009: OMRP, styrking av ressurskrevende tjenester Enheten ble tilført 3 mill kr i rammen i mars 2012 til to ekstra ressurskrevende brukere. Begge brukerne har fortsatt vedtak på omsorgstiltak i private foretak, kommunal andel for 2013 er beregnet til 4 mill kr og statlig andel til 8 mill kr. Det foreslås å legge inn en økning på 1,5 mill kr. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 500 1 500 1 500 1 500 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 500 1 500 1 500 1 500 Konsekvenser for brukere Tiltaket bidrar til et forsvarlig tilbud for brukerne. Konsekvenser for andre tjenester Bidrar til mindre press på andre tjenester. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Bidrar positivt til å oppfylle tjenestens måloppnåelse. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Tjenester innenfor rus og psykisk helse. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 61

1.6 Formannskapet Innenfor området Sentraladministrasjonen og fellesområder foreslås sparetiltak 9,1 mill kr i 2013. Effekten av tiltakene 15,2 mill kr i 2016. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de enkelte sparetiltakene. Det er lagt inn forslag til nye tiltak for til sammen 84,6 mill kr i økte driftsutgifter. Det er lagt inn forslag til nye investeringstiltak med 7,5 mill kr i 2013, 6,5 mill kr i 2014, 11,5 mill kr i 2015 og 6,5 mill kr i-2016. Tlltakene innen Sentraladministrasjonen og fellesområder 2013 2014 2015 2016 FS-A-001: Skattekontroll - samarbeid 0 0 0 0 FS-A-002: LEAN som metode i hele organisasjonen 0 0 0 0 FS-A-003: Tilskudd til The Thor Heyerdahl Institute -250-250 -250-250 FS-A-004: Fjerne tilskudd til LHK 0 0 0 0 FS-A-005: Tilskudd til Gea Norvegica geopark 0 0 0 0 Vurdere redusert overføring til Etablererprogrammet FS-A-006: Start 0 0 0 0 FS-A-007: Vurdere redusert overføring til Ungt Entreprenørskap 0 0 0 0 FS-A-008: Vurdere redusert overføring til Link Larvik AS -500-500 -500-500 FS-A-009: Vurdere redusert overføring til Opplev Larvik AS 0 0 0 0 FS-A-010: Overføringer til kjøp av tjenester innen velferd 0 0 0 0 FS-A-011: Overføring til revisjon og kontrollutvalg 0 0 0 0 FS-A-012: Bedre oppfølgingen av sykemeldte og sykefravær 0 0 0 0 FS-A-013: Web-satsing, effektivisering og selvbetjening og dialog 0 0 0 0 FS-A-014: Tjenester i Servicesenteret og flere digitale tjenester 0 0 0 0 FS-A-015: Avslutte Veritas sertifiseringen -500-500 -500-500 Opprette søker-, oppfølging- og styringskompetanse for FS-A-016: prosjektmidler 0 0 0 0 FS-A-017: Avslutte ordningen med betalt spisepause for ansatte 0 0 0 0 FS-A-016: Oppsigelse ved reduksjon av tjenestetilbudet 0 0 0 0 Sum A-tiltak: -1 250-1 250-1 250-1 250 FS-B-001: Vedtatt opptrappingsmidler til samfunnsutvikling utgår -500-1 000-1000 -1000 FS-B-002: Redusert bemanning i Sentraladministrasjonen -2 000-2 000-2000 -2000 FS-B-003: Miljøinformasjonsprogram -150-150 -150-150 FS-B-004: Oppgradering av webløsning utgår fra 2014 0-100 -100-100 FS-B-005: Effekter av innsparingstiltak fra EO-prosesser 0 0 0-5000 FS-B-006: Tilskudd til studentsamskipnaden 0-500 -500-500 FS-B-007: Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn -5 200-5 200-5200 -5200 Sum B-tiltak: -7 850-8 950-8 950-13 950 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 62

2013 2014 2015 2016 FS-C-001: Folkevalgte: Dekning økte godtgjøringssatser fra 2011 1 000 1 000 1 000 1 000 FS-C-002: Kommunevalg 2015 0 0 1 800 0 FS-C-003: Stortingsvalg i 2013 1 500 0 0 0 FS-C-004: Sentraladministrasjonen: Informasjonsrådgiver 1 000 1 000 1 000 1 000 FS-C-005: Sentraladministrasjonen: Kvalitetsrådgiver, økt stillingsprosent 300 300 300 300 FS-C-006: Sentraladministrasjonen: Tjenesteendring/samfunnsutvikling 2 000 2 000 2 000 2 000 FS-C-007: Bevilgning til miljøforvaltning, utgår fra 2014 60-230 -230-230 FS-C-008: Investering, internlånordning 2 500 2 500 2 500 2 500 FS-C-009: Investering, rammebevilgning til inventar og utstyr 1 000 1 000 1 000 1 000 FS-C-010: Investering i IKT, oppgradering av data- og telenettet 2 000 2 000 2 000 2 000 FS-C-011: Investering, Webutviklingsprosjekter 2 000 1 000 1 000 1 000 FS-C-012: Investering: Formidlingssenter på Kaupang 0 0 5 000 0 FS-C-013: Økte pensjonsutgifter fra 2013 11 611 11 611 11 611 11 611 FS-C-014: Avsetning til Bygningsskadefond 1 290 1 290 1 290 1 290 FS-C-015: Tilleggsbevilgningskontoen økes 500 500 500 500 FS-C-016: Til dekning av lønnsoppgjør 2013 56 500 56 500 56 500 56 500 FS-C-017: Husleie kapitaldel, til fordeling på enheter 76 5 924 13 000 17 310 FS-C-018: Finansiere lønnsoppgjør 2012 3 320 3 500 3 500 3 500 Fjerne budsjettert inntektsføring av refunderte FS-C-019: sykepenger 5 000 5 000 5 000 5 000 FS-C-020: Overføring til IKA Kongsberg - fjernarkivtjeneste 0 1 450 1 450 1 450 FS-C-021: ivekst, nye tiltaksplasser 270 270 270 270 Sum C-tiltak drift: 84 427 90 115 98 991 101 501 Sum C-tiltak investering: 7 500 6 500 11 500 6 500 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 63

FS-A-001: Skattekontroll - samarbeid Skatteoppkreveren inngår i et interkommunalt samarbeid om kontroll av skatt og avgift. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Bedre faglig kvalitet på kontroller av skatt og avgift ved samarbeid om kontroll fordi det antas at flere fagpersoner som jobber sammen gir bedre faglig utveksling. VKKL (Vestfold Kemner og Kommunekassererlag) fikk i slutten av 2006 et utredningsoppdrag av 12k (12 kommuners samarbeide i Vestfold) med mandat til å utrede samarbeide/sammenslåing av skatteoppkreverne i 12k innen skatte- og avgiftsinnkreving og arbeidsgiverkontroll. Mot slutten av 2007 var utredningen ferdig og det ble avgitt en sluttrapport. Sluttrapporten oppstilte flere alternativer: 1) En nord-sør modell hvor man slo sammen skatteoppkreverne i Vestfold og fikk ett kontor for Nordre Vestfold og ett for søndre Vestfold. 2) Sammenslåing av alle skatteoppkreverne i Vestfold til ett kontor som av geografiske grunner burde lokaliseres i Tønsberg. 3) Regional sammenslåing av alle skatteoppkreverne i region sør (Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder) til mellom 3 og 5 kontorer. 4) Kontrollaktiviteten hos skatteoppkreverne i Vestfold skilles ut som en egen enhet og lokaliseres i Tønsberg. Sluttrapporten konkluderte med en anbefaling overfor 12k om et forpliktende samarbeid på kontrollsiden. Ikke av provenyhensyn, men av faglige hensyn. 12k tok sluttrapporten til etterretning, men ingen av deltakerkommunene valgte å gå videre med anbefalingen eller noen av de andre alternativene nevnt i rapporten. For Larviks vedkommende var det ikke aktuelt for rådmannen å gjøre noe med den lokale skattekontrollen av tre grunner: 1. Økte husleieutgifter ved samlokalisering i Tønsberg. 2. Økte lønnskostnader for å oppjustere antallet revisorer for å komme opp til gjennomsnittsantallet hos de andre vestfoldkommunene. En sammenslåing forutsatte at hver kommune i utgangspunktet var gjennomsnittlig likt bemannet og Larvik var lavere bemannet i forhold til en gjennomsnittsberegning ut fra folketall og antall arbeidsgivere. 3. Det var ønskelig med en lokal kontrollaktivitet som ikke ble styrt fra Tønsberg. Det er ikke hensiktsmessig så kort tid etter et tilsvarende prosjekt i regi av 12k igjen å utrede et interkommunalt samarbeid om skattekontroll. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-A-002: LEAN som metode i hele organisasjonen Implementering av LEAN som metode i organisasjonen er startet opp nå høsten 2012 og er beregnet å ta 2 3 år. Det er søkt fornyingsmidler fra Fylkesmannen til noe frikjøp av LEAN-koordinator og veiledere i implementeringsfasen: 2012 kr 300 000 (Innvilget) 2013 kr 800 000 2014 kr 800 000 2015 kr 400 000 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 64

Pr dato er det vanskelig å angi eventuelle besparelser som er en følge av dette arbeidet, men det skal utarbeides måleparameter for å følge utviklingen. Grunnlaget i metodikken og erfaring fra andre kommuner tilsier at det skal ligge økonomisk gunstig resultat som følge av gjennomført LEANprosess. Konsekvenser for brukere Lean og kvalitetsarbeidet vårt henger nøye sammen. En gjennomført LEAN-prosess skal gi: Økt kvalitet og brukerverdi i våre tjenester Økt medarbeidertilfredshet Økt effektivitet og mer for pengene LEAN er definert til å være Larvik kommunes viktigste metode for kontinuerlige forbedringer. Konsekvenser for andre tjenester Metoden skal gjøre oss bevist på de kritiske prosessene, gi oss bedre oversikt og dokumentasjon for hva vi gjør. Øke kvaliteten og sikre overføring av best praksis mellom enhetene. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) LEAN skal bidra til kontinuerlig forbedring av tjenestene, høyere medarbeidertilfredshet og mer effektiv bruk av de resursene som en har til rådighet. LEAN implementeres i hele organisasjonen. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner FS-A-003: Tilskudd til The Thor Heyerdahl Institute Redusere og/eller avslutte overføringer til The Thor Heyerdahl Institute. Det ligger 506 000 i overføringer til stiftelsen i økonomiplanen. Overføringen kan reduseres eller kuttes helt ut ved vedtak i strategidokumentet. Kan gi virkning fra 2013. Konsekvenser for brukere Det vurderes små brukerkonsekvenser av tiltaket. Rådmannen foreslår en reduksjon i tilskuddet med kr 250 000. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. FS-A-004: Fjerne tilskudd til LHK Redusere og/eller avslutte overføringer til LHK Sponsorstøtte Sponsoravtale på kr 400 000 inngått mellom Larvik håndballklubb og LK i 2007. Den kan sies opp årlig innen 01.09. Kommunen har ingen forpliktelser i forhold til prolongering. Avtalen kan tidligst sies opp i 2013 med økonomisk virkning fra 2014. Konsekvenser for brukere Forslaget innebærer bortfall av overføringene fra 2014. Det vurderes små brukerkonsekvenser av tiltaket. Konsekvenser for andre tjenester Ingen Rådmannen anbefaler å ikke si opp sponsoravtalen med LHK. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 65

FS-A-005: Tilskudd til Gea Norvegica geopark Redusere og/eller avslutte overføringer til: Gea Norvegica geopark Beløpet kr 255 000 er fastsatt i selskapsavtalen og baserer seg på innbetalt innskudd ved opprettelsen i 2008. Innbetalingen justeres til årlig deflator fra SSB. Kommunen kan velge å tre ut av selskapet. Økonomisk konsekvens tidligst fra 2014. Konsekvenser for brukere Forslaget innebærer bortfall av overføringen fra 2014. Det vurderes små brukerkonsekvenser av tiltaket. Rådmannen foreslår å fortsette eierskapet i Gea Norvegica Geopark IKS. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. FS-A-006: Vurdere redusert overføring til Etablererprogrammet Start Dette er et avtale-festet samarbeid i 4 år løpende fra 2011. Årlig kostnad er kr 50 000. Avtalen kan sies opp med 1 års skriftlig varsel. Konsekvenser for brukere Tiltaket anses som positivt ifht etablerere i Larvik. Konsekvenser for andre tjenester Dersom tjenestene som selskapet yter pr i dag reduseres, kan det komme krav om at kommunen tilbyr tilsvarende tjenester i egen regi. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Programmet vurderes til å bidra til målsetting om økt vekst og verdiskaping. Avtalen med Etablererprogrammet Start fortsetter. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. FS-A-007: Vurdere redusert overføring til Ungt Entreprenørskap Medlemskap med kr 20 000 i årlig kontingent. Kan avsluttes i 2014. Konsekvenser for brukere Tiltaket retter seg inn mot ungdom og deres muligheter til framtidige etableringer. Konsekvenser for andre tjenester Dersom tjenestene som selskapet yter pr i dag reduseres, kan det komme krav om at kommunen tilbyr tilsvarende tjenester i egen regi. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Programmet vurderes til å bidra målsetting om økt vekst og verdiskaping i et langsiktig perspektiv. Avtalen med Ungt entreprenørskap fortsetter. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 66

FS-A-008: Vurdere redusert overføring til Link Larvik AS Inkl omdømme prosjektet i 2012 var overføringen på kr 2,5 mill kr. Reduseres til 2 mill fra 2013 da omdømmeprosjektet avsluttes. Kommunens tilskudd til selskapet kan ytterligere reduseres under forutsetning av at gjeldende aksjonæravtale sies opp, i henhold til aksjonæravtalen pkt 7, med 6 måneders varsel. Økonomisk virkning tidligst i 2014. Konsekvenser for brukere Ved reduserte eller opphør i overføringene til selskapet Link Larvik AS vurderes det som relativt store konsekvenser for brukere av tjenesten til dette selskapet. Slike tjenester er blant annet, men ikke avgrenset til: Støtte og rådgiving til næringsetablering / gründervirksomhet Videreutvikling av eksisterende næringsliv Nyetablering av bedrifter Kunnskap om og aktiviteter innenfor entreprenørskap i skolene Konsekvenser for andre tjenester Dersom tjenestene som selskapet yter pr i dag reduseres, kan det bli behov for at kommunen tilbyr tilsvarende tjenester i egen regi. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Link Larvik AS arbeider mot mål fastsatt i næringsplanen. Bidrar til å realisere kommunens mål for verdiskaping, Det foreslås en reduksjon i overføringen til selskapet Link Larvik AS i 2013 og videre i perioden på kr 500 000 i henhold til vedtatt økonomiplan 2012-2015. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. FS-A-009: Vurdere redusert overføring til Opplev Larvik AS Larvik kommunen betaler et årlig årlig destinasjonsbidrag på kr 1,2 mill kr slik det framgår av selskapets vedtekter 6. Det kan kreves salg eller innløsning av hele eller deler av aksjeporteføljen etter vedtektenes 7. Konsekvenser for brukere Ved reduserte eller opphør i overføringen til selskapet Opplev Larvik AS vurderes det som relativt store konsekvenser for brukere av tjenesten til dette selskapet. Slike tjenester er blant annet, men ikke avgrenset til: Markedsføring og vertskapsrolle Turist- og reiselivstjenester Arrangementsutvikling Konsekvenser for andre tjenester Dersom tjenestene som selskapet yter pr i dag reduseres, kan det bli behov for at kommunen tilbyr tilsvarende tjenester i egen regi. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt). Bidrar til å realisere kommunens mål for verdiskaping, Det foreslås ikke reduksjon i eierandeler eller overføringer til selskapet Opplev Larvik AS. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 67

FS-A-010: Overføringer til kjøp av tjenester innen velferd Varig tilrettelagte arbeidsplasser - ivekst AS Kjøp av tjenester til Varig Tilrettelagte Arbeidsplasser, tidligere Lavek. For 2013 utgjør dette kr 1 620 000 for 48 plasser. Kommunens andel av pris pr plass er ca kr 33 000. Varig tilrettelagte arbeidsplasser- Grantoppen Kjøp av tjenester til Varig Tilrettelagte Arbeidsplasser. Arbeidsplassen er spesielt rettet mot døve. For 2013 utgjør dette kr 80 000. Incestsenteret Årlig overføring på kr 125 000. Krisesenteret Kommunen får rammeoverføring til tilbudet via statsbudsjettet. Tjenesten er lovpålagt. Forventet overføring i 2013 er kr 2 073 000. Konsekvenser for brukere Ved reduksjon i disse overføringene bedømmes brukerkonsekvensene som store. Kommunen har videre avtalemessige forpliktelser i forhold til både Incest- og Krisesenteret. Konsekvenser for andre tjenester Dersom disse overføringene reduseres, er det stor grunn til å tro at øvrig tjenesteapparat, spesielt NAV og sosiale tjenester vil bli belastet. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Disse velferdstiltakene anses å arbeide mot viktig mål i forhold til inkludering og sysselsetting for spesielle grupper. Videre er tjenestene gitt av Incest- og krisesenteret svært viktige for mennesker i en utsatt posisjon. Rådmannen foreslår ingen endringer i disse overføringene. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. FS-A-011: Overføring til revisjon og kontrollutvalg Vurdere kostnadsnivå på kjøpte tjenester til Revisjons og kontrollutvalg. Konkurranseutsette oppgavene på nytt, eventuelt tre ut av selskapene. Telemark kommunerevisjon Kommunen yter gratis kontorlokaler og utstyr i tillegg til dette beløpet. Beløpet er fastsatt i en indeksregulert avtale fra 2007. Selskapet tar betalt for oppdrag fra kommunen utover det som ligger i avtalen, i 2012 utgjorde det kr 160 000. Kommunestyret kan velge å tre ut av selskapet og konkurranse-utsette revisjonstjenestene. Usikkert hva som kan spares. Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat Selskapets formål er å bistå kommunestyrets kontollutvalg med saksforberedelser og sekretariatsfunksjoner. Dette for å sikre uavhengighet i forhold til rådmannen. Kommunen kan tre ut av selskapet og tjenesten kan konkurranse-utsettes på nytt, usikker gevinst. Konsekvenser for andre tjenester Dersom tjenestene kan kjøpes til samme kvalitet med lavere pris vil det ikke medføre konsekvenser for Larvik kommunes tjenesteproduksjon. Rådmannen vurderer behovet for å konkurranseutsette tjenestene på nytt i 2013 ut fra hvilket handlingsrom det ligger i Selskapsavtalen for TKR og i samarbeidsavtalen for VIKS. Tilhører rapporteringsområdet Revisjon og kontrollutvalg. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 68

FS-A-012: Bedre oppfølgingen av sykemeldte og sykefravær Personal- og lønnsavdelingen i samarbeid med HMS-avdelingen startet høsten 2010 et prosjekt for å se på nye rutiner rundt oppfølging av sykemeldte. Vi så at mange av de sakene vi jobbet mest med, var langtidssykemeldte utover 12 måneder, der oppfølging av ansatte ofte var mangelfull fra leders side, noe som ofte førte til unødvendige lange fraværsperioder og uheldige avslutninger på et ansettelsesforhold. Det var også inngått en ny IA-avtale som skulle settes ut i livet fra 01.07.11, og nye sentrale rutiner for oppfølging av sykemeldte var varslet. Det ble utarbeidet nye rutiner og sjekklister i forhold til oppfølging av sykemeldte, samtidig som nye rutiner rundt korrekt avslutning av et arbeidsforhold i forhold til langtidssykemeldte, ble utarbeidet. Dette ble lagt fram for HAMU høsten 2011. Implementering av rutinene ble iverksatt i september 2011 med bl.a. 2 dagers kurs for RE-ledere, avdelingsledere og tillitsvalgte. Kurset var et samarbeid mellom personal- og lønnsavdelingen, HMSavdelingen, Kommuneadvokaten og Arbeidslivssenteret. Rutinene ligger tilgjengelig i kommunens personalhåndbok og kvalitetssystem. I samme perioden ble det satt i gang et prosjekt som skulle se på rutinene for refusjon av sykepenger i Larvik kommune. Her ble rutinene til både lønningskontoret og den enkelte leder i enhetene, kartlagt. Nye rutiner rundt innsending av sykemeldinger og krav om refusjon ble laget, og alle som var ansvarlig for håndtering av denne type arbeidsoppgaver ble innkalt til kurs for å lære om de nye rutinene. Konsekvenser for andre tjenester Sykemeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Økonomisk måloppnåelse ved at arbeidstakere kommer raskere tilbake. Det er og har vært stort fokus på å bedre oppfølgingen av sykemeldte i Larvik kommune. Det er utviklet styringsmål, og det vil alltid være stor oppmerksomhet på rutiner for oppfølging og refusjon. Kommunen har over tid ligget lavt i legemeldt fravær - i 2012 med en prosent på 5,4. Dette er sammen med Sandefjord og Tønsberg det laveste i Vestfold, og et svært godt resultat sett i landssammenheng. Det er vanskelig å se at vi kan effektivisere rutinene ytterligere uten at det nå kan innføres en ny elektronisk rutine til hjelp i oppfølgingen. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-A-013: Web-satsing, effektivisering og selvbetjening og dialog Det er igangsatt diverse delprosjekter under Web-utviklingsprosjekter knyttet til www.larvik.kommune.no, intranett og kvalitetssystem. I 2011 ble det overlevert en KOU elarvikt@2015 som beskriver aktuelle tiltak som bør utredes og evt gjennomføres for å redusere kostnader, redusere de ansattes tidsbruk knyttet til ulike tjenester og gi innbygger flere muligheter til selvbetjening og mer effektiv dialog med kommunen. Regjeringen har kommet med Digitaliseringsprogram som vil påvirke det offentliges satsning på digitale løsninger, Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 69

Figur: Hentet fra Regjeringens digitaliseringsprogram. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: Dette tiltaket innebefatter mange ulike prosjekt som ikke kan verdi settes før det er gjort grundigere utredninger. De fleste av tiltakene krever investeringer før man vil ha en innsparing og/eller effektivisering. Erfaring og dokumentasjon fra andre kommuner viser at potensialet for innsparing/effektivisering ved å innføre digitale løsninger ligger i spennet mellom kostnaden ved en skriftlig henvendelse på 110 kr til en reduksjon i kostnad for samme tjeneste full digital løsning på 3 kr. Konsekvenser for brukere Web-baserte verktøy og økt grad av selvbetjening vil gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og en mer effektiv bruk av offentlige ressurser, som igjen vil komme brukerne til gode. Digitalisering vil gjøre det enklere og raskere for brukeren å forholde seg til forvaltningen. Det vil gjøre det enklere å samordne informasjon og tilby helhetlige tjenester. Brukeren vil for eksempel slippe å oppgi de samme opplysningene flere ganger. Digitale tjenester vil i tillegg være tilgjengelige døgnet rundt, og man kan bruke tjenestene fra sin egen mobiltelefon eller pc-en hjemme. Brukeren vil dessuten få raskere svar. Digitalisering av forvaltningen kan både effektivisere og forbedre forvaltningen. Økt brukertilgjengelighet og gode digitale tjenester vil føre til at kvaliteten på informasjonen som kommer inn, blir bedre. Samtidig vil digitalisering gjøre det mulig å automatisere prosesser som man tidligere måtte utføre manuelt. Det er tid spart både for forvaltningen og for brukeren. Konsekvenser for andre tjenester De ulike prosjektene vil ha ulike konsekvenser for de ulike tjenestene som blir berørt. Hovedvurderingen er at flere digitale web-baserte verktøy med fokus på å effektiv styring vil frigjøre ressurser som kan bidra til bedre service til innbyggerne. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) En sterkere satsing på web-baserte løsninger vil bl.a. gi bedre service til innbyggerne/brukere, bidra til en mer effektiv forvaltning, styrke rammebetingelsene for å utøve folkevalgt styring, heve kvaliteten i tjenesteproduksjonen, styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet, og bidra til økt informasjonssikkerhet. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 70

Rådmannen anbefaler at det prioriteres å styrke drift- og investeringsmidler størrelsesorden 1 500 000 til webutviklingsprosjekter hvert år i fremtiden for å opprettholde god service til innbyggerne og mulighet for å følge den teknologiske utviklingen. Potensialet for en relativt rask effektiviseringsgevinst vurderes som meget stor. Se tiltak FS-C-011. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-A-014: Tjenester i Servicesenteret og flere digitale tjenester Mulighet for å legge nye/endre tjenester i Servicesenteret. Dette kan for eksempel være å underskrive på «Egenerklæring om konsesjonsfrihet» og «Nabovarsel» (der Larvik kommune er nabo) samt være superbruker på kommunens digitale skjemabase og «Byggsøk». At kommunen har ett digitalt eiendoms-/byggesaks arkiv som er tilgjengelig for kundebehandlere. Prosessbeskrevet informasjon fra alle enheter på kommunens Internettsider med kobling til aktuelle skjema som benyttes i prosessen. Der det tydelig vises hvordan behandling skjer, tidsperspektiv, hva kunder skal kunne forvente av tilbakemelding underveis og eventuell klageadgang når endelig vedtak foreligger. Det finnes skjermede system i kommunen som kanskje kan gjøres tilgjengelig som web-løsninger, med mulighet for oppslag og søk på informasjon for kundebehandlere i servicesenteret. Dette kan være spørsmål knyttet til betaling i barnehage/sfo, status på bestilte hjelpemidler og kanskje andre tjenester. Mange kunder henvender seg til kommunen for å leie offentlige bygg, som skoler, gymsaler, svømmehall, barnehager ol. Dette bør vurderes lagt tilgjengelig digitalt med mulighet for å se om det er ledig (kalender-funksjon). Dette bør også kunne legges opp med «automatisk» svar på søknad og informasjon om hvordan de skal forholde seg til praktisk gjennomføring (utlevering av nøkler, rydding, renhold osv). Deler av tiltaket vil kreve investering (noen relativt store), mens andre deler (f eks signatur på skjema, prosessbeskrevet info på internett) kan løses ved endring av interne rutiner og krav til innhold og oppdatering. Konsekvenser for brukere For brukere vil alle disse tiltakene kunne gi mer «selvbetjening», utvidet «åpningstid» (ikke avhengig av kommunens åpningstider) og opplevelse av bedre service fra kommunen. De vil også få raskere tilbakemelding på enkle henvendelser. De vil også være mindre avhengig av at enkeltpersoner er tilstede for å få avklart en relativ enkel henvendelse. Konsekvenser for andre tjenester Enkelte tjenester/ansatte vil kunne få mer tid tilgjengelig for saksbehandling ved innføring av flere digitale tjenester. Det vil bli stilt større krav til at informasjon og digitale løsninger på nettet er oppdatert og ajour til enhver tid. Andre tjenester vil måtte gjennomføre opplæring/kompetanseheving og oppdatering for kundebehandlere i Servicesenteret. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Vesentlig bedre service overfor kunder/brukere og derved enda mer fornøyde kunder. Redusert tid som ansatte bruker for å besvare kundehenvendelser. Mer tid til fokus på krevende saksbehandling kan gi økt kvalitet. Flere informasjons- og veiledningstjenester, samt flere digitale tjenester på nett, er et tiltak som ikke er gjennomførbare 01.01.2013 med økonomisk gevinst. Det ligger klart en økonomisk gevinst i tiltakene, men den er vanskelig å sette beløp på. Noen av tiltakene trenger investeringskostnader i andre enheter og noen tiltak trenger utredningstid. Rådmannen foreslår derfor at tiltaket utredes i 2013 med tanke på tidsaspekt for gjennomføring, eventuelle investeringer og mulig beregning av gevinst. Dette tiltaket må også sees i sammenheng med tiltak FS-C-011. Tilhører rapporteringsområde Sentrale administrative funksjoner. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 71

FS-A-015: Avslutte Veritas sertifiseringen Veritas er sertifiseringsinstans for vårt Kvalitets- og miljøsystem, ISO 9001, ISO 14001 og ISO 27001. De gjennomfører ekstern revisjon av utvalgte enheter og prosesser en gang pr år. Systemet re sertifiseres hvert 3. år, neste gang våren 2013. Konsekvenser for brukere Avvikling av samarbeidet med Det norske Veritas vil ikke ha vesentlige konsekvenser for brukerne, hvis det interne kvalitetsarbeidet i Larvik kommune styrkes. Konsekvenser for andre tjenester Alle kommuner skal et kvalitetssystem, men det ikke et krav om at systemet skal være sertifisert etter en spesiell standard. Et godt kvalitetssystem er innarbeidet i medarbeidernes holdninger og adferd. Kvalitet skapes i overføring av tjenester fra tjenesteyter til bruker Ønsker en å ha et levende og velfungerende kvalitetssystem må internrevisorenes arbeid utvides og kvalitetslederfunksjonen styrkes. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Et godt kvalitetssystem er et nødvendig verktøy for å nå mål og strategier både i kommuneplanens samfunnsdel og strategidokumentet. Kvalitetsarbeid er en systematisk måte å jobbe på for å lede og styre arbeid og tjenestene og må ses i sammenheng med LEAN som metode for kontinuerlig kvalitetsutvikling. Kvalitet er system, struktur, holdninger og adferd. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-500 -500-500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-500 -500-500 Avtalen med Det norske Veritas som sertifiseringsinstans, sies opp. Dette forutsetter at ressursene til det interne kvalitetsarbeidet styrkes jmf tiltak FS-C-005 Tilhører rapporeringsområdet Fellesutgifter. FS-A-016: Opprette søker-, oppfølging- og styringskompetanse for prosjektmidler Larvik kommune utnytter ikke det potensialet som finnes i ulike støtteordninger, for strategiske utviklingsprosjekter og enklere driftsprosjekter. Grunnen er blant annet manglende kapasitet eller tilstrekkelig kompetanse i organisasjonen. Dette tiltaket innebærer en samling av kompetanse og ressurser i ett miljø. De store prioriterte innsatsene i kommuneplanens samfunnsdel følges opp, og utviklingsprosjekter innenfor disse områdene finansieres gjennom nasjonale og internasjonale støtteordninger. Særlig utviklingsprosjekter innenfor EU-området er krevende, men det gir større økonomiske bidrag. Etableringen av et slikt miljø kan være en betingelse for å løse ut faglige FOU satsninger, partssammensatt FOU arbeid med næringsliv, frivillige og offentlige aktører. Det kan også være hensiktsmessig å profesjonalisere søkeprosesser og rapportering også for mer ordinære driftsprosjekter, gjennom dette miljøet. Selv om man samordner eksisterende ressurser, krever tiltaket en grunnramme, for å skape handlekraft og effekt. Konsekvenser for brukere Ordinære støtteordninger for tjenestene, er vanskelig å benytte i strategiske, langsiktige satsninger, men er hensiktsmessig til avhjelpende tiltak. Det er større risikovillighet for utprøving gjennom eksternt finansierte prosjekter, og brukere vil kunne oppleve det som positivt at kommunen forsøker å få til nye løsninger. Prøve, feile og lære er prosjekters natur. Men gode prosjekter, som ikke legges i drift grunnet økonomi, medfører at brukere mister tilbud og gir lite forutsigbarhet. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 72

Konsekvenser for andre tjenester I en presset økonomi, er det utfordrende å prioritere midler til utviklingsarbeid. Dersom kommunale tjenester, gjennom driftsprosjekter, blir avhengig av slik økonomi for å finansiere sin drift, kan dette medføre at fokus endrer når de økonomiske kildene endres. Dette kan skade de langsiktige innsatsene. Dette tiltaket vil finansiere nødvendig arbeid med utvikling og innovasjon gjennom strategiske prosjekter, forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Et tydeligere skille mellom driftsøkonomi og prosjekt. Men det forutsetter ut bredt forankret mandat med ambisjon om å få prosjekter over i drift. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Tilfanget på støtteordninger er stort. Dette tiltaket krever et sterkt mandat og forpliktelse i organisasjonen. Søknader på større prosjektområder styres av kommuneplanens samfunnsdel og bestillinger fra organisasjonen der større utviklingsoppgaver er påkrevet. Det antas også at det vil gi effekter dersom kommunen kan tilby et prosjektmiljø og utnytte sine eierskap, i for eksempel LINK, til viktige utviklingsprosjekter. Et tydeligere skille mellom driftsøkonomi og prosjektøkonomi vil gjøre nødvendig utviklingsarbeid mindre sårbart. Når det gjelder prosjekter som skal gjennomføres som driftsprosjekter i organisasjonen, er dette ofte krevende siden egeninnsats/egenkapital skal dekkes inn i allerede pressede rammer. Overgangen fra prosjekt til implementering i drift med kommunal økonomi blir ofte vanskelig fordi det kreves økte rammer. Prosjektet gir da ikke nyvinninger som erstatter etablert praksis, men blir et tillegg. Det kan derfor være et dilemma at det søkes rene prosjekter, mens det egentlig forsøkes å medfinansiere ordinære driftsoppgaver. Tiltaket innarbeides ikke i strategidokumentet 2013-2016. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-A-017: Avslutte ordningen med betalt spisepause for ansatte I Larvik kommune har de ansattes arbeidstid vært utredet senest i 1993, 1997 og 2003. Vedtak i 1993: Administrasjonsutvalget tar administrasjonens utredning om arbeidstidsspørsmålet til orientering. Utvalget konstaterer at spørsmålet om de ansattes spisepauser ikke er tema for lokale forhandlinger. Spørsmålet hører inn under de sentrale forhandlinger om HTA. Vedtak i1997: Kommunestyret er innforstått med at ordningen med betalt spisepause for kontoradministrasjonen er hjemlet i HTA. Av hensyn til kommunens økonomi og rettferdighet for de ansatte ber Larvik kommunestyre KS ved mulig anledning å arbeide for at ordningen med betalt spisepause for kontoradministrasjonen bortfaller. Vedtak i 2003: Saken om betalt/ubetalt spisepause kan vanskelig finne sin endelige løsning uten en avklarende avtale på sentralt hold. Kommunestyret henstiller til partene å løse spisepauseproblematikken innenfor hovedtariffavtalen. Det er i 2012 ingenting som er endret i forhold til tidligere saksutredninger og vedtak. Lov-/avtaleverket som ligger til grunn for vurderingene er uforandret. Hovedtariffavtalen (HTA) 4 Arbeidstid HTA 4.1: Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. HTA 4.2: Den ordinære arbeidstiden skal ikke overstige gjennomsnittlig 37.5 t. pr. uke. HTA 4.2.1: Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte kommune, dog ikke utover hva som følger av punkt 4.2. Arbeidsmiljøloven 10-9: Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelser som direkte regulerer spørsmålet om betaling for pauser. Utgangspunktet er at arbeidstaker bare har rett til betaling for den tid han stiller sin arbeidskraft tilgjengelig for arbeidsgiver. Dersom ansatt ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Tilsvarende gjelder der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom på arbeidsplassen. Dersom pausen må anses som en del av arbeidstiden, vil ansatt normalt ha krav på lønn i dette tidsrommet. Det er dette som følger av HTA 4.2.1. Konsekvenser for brukere Ubetalt spisepause kan gi en dårligere service fordi en rekke ansatte blir mindre tilgjengelige. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 73

Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Larvik kommune ønsker et høyt servicenivå og størst mulig fleksibilitet overfor sine brukere. Samtidig ønsker vi en stor grad av effektivitet i forhold til gjennomføring av saksbehandling, møtevirksomhet og lignende. En innføring av ubetalt spisepause for kontoradministrasjonen vil medføre en mindre grad av fleksibilitet. Saken om betalt/ubetalt spisepause kan vanskelig finne sin endelige løsning uten en avklarende avtale fra de sentrale parter. Slik avtaleverket regulerer dette vil det ikke være økonomisk forsvarlig å ha en lokal prosess på tariffspørsmålet. Det henstilles til partene å løse spisepauseproblematikken innenfor hovedtariffavtalens sentrale forhandlinger. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-A-018: Oppsigelse ved reduksjon av tjenestetilbudet Ved reduksjon i tjenestetilbudet kan det være aktuelt å redusere antall ansatte. Kommunens muligheter i den anledning utredes. Konsekvenser for brukere Våre brukere er i denne sammenheng ansatte i Larvik kommune. Økonomi er en saklig grunn til oppsigelse, ansatte kan av den grunn bli sagt opp som følge av redusert økonomi i virksomheten. Ved oppsigelser må arbeidsgiver følge gjeldende lovverk: Overtallige har rett til å bli forsøkt omplassert til annet passende arbeid, jf. AML 15 7 (2). Det må være ledig stilling for at arbeidsgiver skal ha en plikt til å vurdere dette. Arbeidsgiver må i ettertid dokumentere at det foreligger en vurdering av om overtallig skal tilbys den aktuelle stillingen. Omplassering pga økonomi gjelder i utgangspunktet i forhold til virksomheten - den juridiske enheten (Larvik kommune), jf. AML 15 7. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 74

FS-B-001: Vedtatt opptrappingsmidler til samfunnsutvikling utgår Vedtatt i gjeldende økonomiplan (KST 230/11) Det foreslås at tiltaket ikke settes i verk. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-1 000-1 000-1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-1 000-1 000-1 000 Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Det blir mer krevende å oppnå vedtatte målsettinger ifht velferd og vekst. Tiltaket foreslås ikke satt I verk på grunn av svak kommuneøkonomi. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-B-002: Redusert bemanning i Sentraladministrasjonen Det foreslås en reduksjon i antall stillinger tilsvarende 2 mill kr. Det forventes at reduksjonen er mulig å ta ut som følge av naturlig avgang. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -2 000-2 000-2 000-2 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -2 000-2 000-2 000-2 000 Konsekvenser for brukere Det vil medføre at arbeidsoppgaver må rasjonaliseres, dette kan i en overgangsfase gi et noe dårligere servicetilbud overfor samarbeidspartnere. Konsekvenser for andre tjenester Det vil kunne medføre noe dårligere tilbud overfor enhetene I kommunen. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Det vil kunne gi noe dårligere måloppnåelse. Tiltaket anbefales på grunn av kommunens økonomi. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-B-003: Miljøinformasjonsprogram Tiltaket er vedtatt i økonomiplan 2011-2014 med kr 200 000 i 2011 og 2012, redusert med kr 150 000 til en totalramme på kr50 000 fra 2013 og utover i perioden. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -150-150 -150-150 Driftsinntekter Nettobeløp drift -150-150 -150-150 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 75

FS-B-004: Oppgradering av webløsning utgår fra 2014 Tiltaket er vedtatt i økonomiplan 2011-2014 som en styrking over 3 år til oppgradering av webløsning for kommunens hjemmesider. Det er lagt inn kr 300 000 i 2011, redusert med kr 200 000 til kr 100 000 i 2012 og 2013. Utgår helt fra 2014. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 0-100 -100-100 Driftsinntekter Nettobeløp drift 0-100 -100-100 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-B-005: Effekter av innsparingstiltak fra EO-prosesser Rådmannen legger til grunn at en skal oppnå en ytterligere innsparing knyttet til innspill i «enhetsoptimaliseringen» i løpet av perioden. Dette fokuset må også ivaretas i de store omstillingsprosessene en starter opp innen omsorg, skole og organisering. Videre er det flere innspill som ikke er vurdert i forbindelse med Strategidokumentet, men som blir vurdert fra 2013. Til slutt nevner rådmannen at det kan være flere av de A-tiltak som i vurderingen her i Strategidokumentet 2013-2016 vil bli vurdert på nytt senere. I sum markerer rådmannen en forventning om ytterligere 5 mill.kr som resultat for prosess «Enhetsoptimalisering». Resultatet er i økonomiplanen lagt til siste året i perioden, 2016. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -5 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift -5 000 Konsekvenser for brukere Målet er omstilling uten at dette får store konsekvenser for bruker. Det er likevel slik at det kan bli fremmet tiltak som har konsekvenser både for bruker og ansatte. Det er sentralt å vurdere hva slags konsekvenser som er akseptable i en helhetlig vurdering. Konsekvenser for andre tjenester Ved valg av tiltak er det viktig å vurdere om en reduksjon i tjeneste ett sted fører til økt omfang av lovpålagte tjenester et annet sted. Dette blir vurdert for hvert enkelt tiltak. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) I dette tiltaket, som ikke er nærmere definert, er det derfor uklart om tiltak som vil bli fremmet utfordrer vedtatte tjeneste- og samfunnsmål samt effektmål. Rådmannen kan selvsagt ikke utelukke at dette blir resultatet, men målet er å unngå konsekvenser for prioriterte mål når tiltak velges. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 76

FS-B-006: Tilskudd til studentsamskipnaden I henhold til KST 193/10 overføring i 3 år, 2011 til og med 2013. Opphører fra 2014 Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -500-500 -500 Driftsinntekter Nettobeløp drift -500-500 -500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. FS-B-007: Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Refusjonsordningen opphører fra 2013. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter -5 200-5 200-5 200-5 200 Driftsinntekter Nettobeløp drift -5 200-5 200-5 200-5 200 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 77

FS-C-001: Folkevalgte: Dekning økte godtgjøringssatser fra 2011 Ramme som følge av økte godtgjørelsessatser til folkevalgte. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 000 1 000 1 000 1 000 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Folkevalgte styringsorganer. FS-C-002: Kommunevalg 2015 Styrking av rammen for valg i 2015 Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 800 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 800 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Folkevalgte styringsorganer. FS-C-003: Stortingsvalg i 2013 Det avholdes Stortingsvalg i 2013. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 500 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 500 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Folkevalgte styringsorganer. FS-C-004: Sentraladministrasjonen: Informasjonsrådgiver Det vurderes at kommunens manglende kapasitet og kompetanse tilknyttet operativt og strategisk kommunikasjons- og informasjonsarbeid svekker potensialet for av innovasjon i våre tjenester så vel som at det reduserer gjennomføringskraften i allerede vedtatte saker. Kapasiteten og kompetansen bør styrkes gjennom at det reetableres en stilling som informasjonsrådgiver, som i bredt kan styrke organisasjonens strategiske og operative informasjonsarbeid i oppfølgingen av den planlagte informasjons- og kommunikasjonsstrategien og omdømmeprosjektet. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 000 1 000 1 000 1 000 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 78

Konsekvenser for brukere Brukere, media og samarbeidspartnere vil oppleve bedre informasjon fra kommunen Konsekvenser for andre tjenester Tjenestenes eget behov for informasjonsarbeid vil bli redusert. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Kan bidra til økt måloppnåelse på flere felt. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-C-005: Sentraladministrasjonen: Kvalitetsrådgiver, økt stillingsprosent Arbeidet med utvikling av vårt kvalitetssystem har vært nedprioritert siste 6 år. Fra å ha en organisasjon med stor kompetanse og driv i kvalitetsarbeidet, er ressursene redusert til en 25 % stilling, og et umoderne og lite brukbart kvalitetssystem. Kvalitetsleder og avdelingsleder har påpekt dette ved de siste 2 årenes gjennomgang. Det arbeides nå for å modernisere vårt kvalitetssystem (web-basert). Det registreres at RE bygger opp kompenserende strukturer ute i enhetene, for å bøte på manglende kapasitet til å drive kvalitetsarbeidet sentralt. For at organisasjonen skal evne å implementere både nødvendige inkrementelle (for eksempel LEAN) og radikale innovasjoner de nærmeste årene, vurderes det som kritisk at kvalitetsarbeidet styrkes. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 300 300 300 300 Driftsinntekter Nettobeløp drift 300 300 300 300 Konsekvenser for brukere Økt fokus på kvalitet og kvalitetsutvikling bidrar til bedre tjenester til brukerne. Konsekvenser for andre tjenester Positiv konsekvens Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Bidrar til økt måloppnåelse ifht kvalitet i tjenestene. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-C-006: Sentraladministrasjonen: Tjenesteendring/samfunnsutvikling Øremerket hos rådmannen til stimulering av omstilling og effektivisering. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 2 000 2 000 2 000 2 000 Driftsinntekter Nettobeløp drift 2 000 2 000 2 000 2 000 Konsekvenser for brukere Effektiv drift kommer brukere til gode i form av bedre og flere tjenester. Konsekvenser for andre tjenester Midlene tenkes brukt der de gir størst effekt. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 79

Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Effektivisering av drift frigjør midler til direkte tjenesteyting. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-C-007: Bevilgning til miljøforvaltning, utgår fra 2014 Tiltaket er vedtatt i økonomiplan 2011-2014 som en styrking over 3 år til utarbeidelse av planer innen miljøforvaltningen med kr 80 000 i 2011, kr 230 000 i 2012 og kr 290 000 i 2013. Fra 2014 utgår bevilgningen. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 60-230 -230-230 Driftsinntekter Nettobeløp drift 60-230 -230-230 Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-C-008: Investering, internlånordning I henhold til KST 279/07, Strategidokument 2008-2011. Midler til lønnsomme investeringer/enkeltanskaffelser i størrelsesorden kr 100 000 til kr 500 000. Lånekostnadene dekkes innenfor enhetenes egne budsjettrammer. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 2 500 2 500 2 500 2 500 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 2 500 2 500 2 500 2 500 Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Investeringer som effektiviser drift frigjør midler til direkte tjenesteyting. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-C-009: Investering, rammebevilgning til inventar og utstyr Det er lagt inn investeringer i kommunale bygg i LKEs budsjett. Inventar, utstyr og opparbeidelse av uteanlegg for kommunale bygg må budsjetteres i kommunens budsjett. Sentraladministrasjonen fordeler midler ved delegerte vedtak til prosjekter. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investesringsutgifter 1 000 1 000 1 000 1 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 1 000 1 000 1 000 1 000 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 80

FS-C-010: Investering i IKT, oppgradering av data- og telenettet Investeringsramme for å kunne ivareta utbygging av infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Investeringsutgifter 2 000 2 000 2 000 2 000 Investeringsinntekter Nettobeløp investering 2 000 2 000 2 000 2 000 Konsekvenser for andre tjenester Gode IKT-løsninger er en forutsetning for effektiv tjenesteyting. Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-C-011: Investering, Webutviklingsprosjekter Dagens kvalitetssystem og virksomhetssystem er utdatert. Systemet er word-basert og lar seg ikke enkelt verken oppdatere eller bruke. Det er investert betydelige midler i nye plattformer for både intranett og internett, som nå er under implementering. Dette er forutsetninger for å etablere personifiserte intranettsider der web-baserte dialog-, prosjektverktøy og kvalitetssystem, avvikshåndtering og risikoanlyser inngår i et opplagt behov for å effektivisere kommunens drifts- og rapporteringssystem totalt sett. Dette fordrer ca 2 mill kr i investeringer. Behovet for driftsmidler vil med stor sannsynlighet bli mindre over tid, når relativt sett dyre eksisterende avtaler innenfor dagen forbedrings- og meldingsordninger kan avvikles Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 2 000 1 000 1 000 1 000 Driftsinntekter Nettobeløp investering 2 000 1 000 1 000 1 000 Konsekvenser for brukere Tiltaket vil gi brukerne lettere tilgang til tjenester og informasjon. Investeringer som effektiviser drift frigjør midler til direkte tjenesteyting. Konsekvenser for andre tjenester Gode og effektive styrings- og informasjonssystemer bidrar til god ledelse og oppfølging i tjenestene. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Et mer moderne styringssystem gir kommunen et moderne og effektivt verktøy for medarbeider- og brukerdrevne innovasjonsprosesser. Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-C-012: Investering: Formidlingssenter på Kaupang I økonomiplan 2006-2009 ble det lagt inn 10 mill kr i hvert av årene 2007 og 2008 til kommunens andel av beregnet kostnad til et kompetanse- og opplevelsessenter på Kaupang, i henhold til kommunestyresak 08.12.2004, oppfølging av Helhetsplan for «Skiringssal-kaupangen» og samordnet med fylkesrådmannen. Midlene er ikke benyttet. Det foreslås å legge inn 5 mill kr i 2015. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 81

Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 5 000 Driftsinntekter Nettobeløp investering 5 000 Konsekvenser for brukere Vil gi økt opplevelse av formidlingen på Kaupang. Konsekvenser for andre tjenester Vurderes til å bli en interessant læringsarena for skoler og barnehager. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Bidrar til å øke Larviks attraksjonskraft. Titlaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Sentrale administrative funksjoner. FS-C-013: Økte pensjonsutgifter fra 2013 Utover ordinære premier til KLP og SPK forfaller det for KLPs vedkommende særskilte kostnader til regulerings-premie, premieavvik, avdrag på tidligere års premieavvik og AFP-tidligpensjonspremier (for de mellom 62 og 64 år). Til fradrag kommer eventuell premiebonus fra KLP som et resultat av regnskaps-overskudd foregående år. Under fellesutgifter foreslås en utgiftsøkning på ca 11,6 mill kr. Dette skyldes i hovedsak økning i amortiseringen av tidligere års premieavvik med ca 7,8 mill kr samt økning i differansen mellom årets premieavvik og innbetalt reguleringspremie. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 11 611 11 611 11 611 11 611 Driftsinntekter Nettobeløp drift 11 611 11 611 11 611 11 611 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Fellesutgifter. FS-C-014: Avsetning til Bygningsskadefond I Strategidokument 2012-2015 ble avsetning til bygningsskadefond tatt ut i 2012. Forutsetningen i økonomiplanen er at dette legges inn igjen i 2013 og utover. Fondet brukes til dekning av kommunens egenandel ved forsikringsoppgjør på bygningsskader. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 1 290 1 290 1 290 1 290 Driftsinntekter Nettobeløp drift 1 290 1 290 1 290 1 290 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Fellesutgifter. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 82

FS-C-015: Tilleggsbevilgningskontoen økes Til dekning av mindre tilleggsbevilgninger av engangskarakter. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 500 500 500 500 Driftsinntekter Nettobeløp drift 500 500 500 500 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Fellesutgifter. FS-C-016: Til dekning av lønnsoppgjør 2013 Lønnsreserven er på 56,5 mill kr og er dimensjonert for et lønnsoppgjør på 4 %. Dette er i samsvar med Statsbudsjettets forutsetninger for kommuneøkonomien. Reserven inneholder både midler til å dekke nye tarifftillegg våren 2013 og rester av lønnsoppgjøret 2012, blant annet lokale lønnsforhandlinger som blir avsluttet etter at rådmannens forslag til Strategidokument blir lagt fram. I lønnsreserven er det tatt høyde for å kompensere for virkningen av lønnsoppgjør overfor kommunens resultatenheter, Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern (DNAS), Larvik kirkelige fellesråd (LKFR) og Larvik kommunale eiendom (LKE) samt oppgjør for avtaleendringer med leger, fysioterapeuter mv Beløpet i lønnsreserven vil endre seg i takt med at virkningen av de ulike oppgjørene innarbeides og reguleres inn på enhetsbudsjettene. Rådmannen har gjennom økonomireglementet fullmakt til å budsjettregulere fra lønnsreserven. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 56 500 56 500 56 500 56 500 Driftsinntekter Nettobeløp drift 56 500 56 500 56 500 56 500 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Fellesutgifter. FS-C-017: Husleie kapitaldel, til fordeling på enheter Det er innarbeidet avsetninger til å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter i LKE ved overføringer fra Larvik kommune gjennom husleiens kapitaldel. I de nye beregningsanslagene er avsetningen i 2013 kr 76 000. Fra 2014 er det positive beløp som øker gradvis til ca 17 mill kr i 2016 (beregnet som økning i forhold til 2012). I beløpene er gjort fradrag for ca 1,8 mill kr i ekstern betalt husleie på det tidligere ØP-bygget på Borgejordet og 2,5 mill kr i kapitalutgifter til Tollboden der LKE fikk særskilt rammeøkning. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 76 5 924 13 000 17 310 Driftsinntekter Nettobeløp drift 76 5 924 13 000 17 310 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Fellesutgifter. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 83

FS-C-018: Finansiere lønnsoppgjør 2012 Ved behandlingen av Strategidokument 2012-2015 ble det avsatt midler til dekning av et lønnsoppgjør med en ramme på 3,5 %, mens oppgjøret hadde en ramme på 4,0 %. Tiltaket vil medgå til delvis dekning av hele oppgjøret. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 3 320 3 500 3 500 3 500 Driftsinntekter Nettobeløp drift 3 320 3 500 3 500 3 500 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Fellesutgifter. FS-C-019: Fjerne budsjettert inntektsføring av refunderte sykepenger Kommunestyret vedtok ved behandlingen av Strategidokument 2012-2015 å saldere utgifter med dekning i redusert bruk av sykevikarer/refunderte sykepenger. I 2012 er dekningen gitt ved å trekke 10 % av all sykepengerefusjon på resultatenhetene. Tiltaket vil oppheve denne dekningen. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter Driftsinntekter 5 000 5 000 5 000 5 000 Nettobeløp drift 5 000 5 000 5 000 5 000 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Fellesutgifter. FS-C-020: Overføring til IKA Kongsberg - fjernarkivtjeneste Dette er en lovpålagt tjeneste. Overføringen til selskapet IKA Kongsberg består av eiertilskudd + leie av antall hyllemeter fastsatt i selskapsavtale. Den kan kun endres ved endringer i selskapsavtale. Dette fordrer enighet i alle eierkommuner. Det kan vurderes å konkurranse-utsette fjernarkivtjenesten på nytt, eventuelt ivareta funksjonen i egen regi. Planlagt økning i utgift fra 2014 kommer som følge av at nytt bygg tas i bruk. Det henvises til tidligere behandling av dette i kommunestyret. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 0 1 450 1 450 1 450 Driftsinntekter Nettobeløp drift 0 1 450 1 450 1 450 Rådmannen anbefaler tiltaket. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 84

FS-C-021: ivekst, nye tiltaksplasser Kjøp av tjenester til Varig Tilrettelagte Arbeidsplasser fra ivekst ( tidligere Lavek). Det er en økning med 8 plasser i 2012/2013. For 2013 utgjør dette kr 1 718 000. Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter 270 270 270 270 Driftsinntekter Nettobeløp drift 270 270 270 270 Konsekvenser for brukere Dette er et rimelig og nyttig bidrag til å gi flere en meningsfull sysselsetting. Konsekvenser for andre tjenester Det vil gi mindre press på tjenesteapparat i for eksempel NAV. Konsekvenser for måloppnåelse (mål og ønsket effekt) Disse velferdstiltakene anses å arbeide mot viktig mål i forhold til inkludering og sysselsetting for spesielle grupper. Tiltaket anbefales. Tilhører rapporteringsområdet Diverse overføringer til andre. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 85

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 86

2 Demografi og kommuneøkonomi - Larvik kommune Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 87

Av Audun Thorstensen, Telemarksforsking Kommunesektoren har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleieog omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. I dette notatet har vi beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Larvik kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Demografiske forhold / utvikling Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Larvik på 14,5 prosent, eller 6 248 personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 20,9 prosent og 21,1 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2012 videreført med SSBs framskrivninger fra 2012-2030. 2 Figur 1 Befolkningsutvikling 2000-30, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 1 Jfr. TBUs rapport fra april 2012 kapittel 4 2 Fra 2000 til 2011 har Larvik hatt en befolkningsvekst på 6,4 prosent, eller 2 585 personer. Vestfold har hatt en befolkningsvekst på 11,1 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 11,3 prosent. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 88

Aldersfordeling I oppstillingene under er brukt tilnærmet samme aldersfordeling som det inntektssystemet opererer med. Dette gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Tabell 1 Prosentandel av befolkningen i ulike alderstrinn pr 1.1.2012. Kilde: SSB. Larvik Vestfold Landet 0-5 år 6,8 6,9 7,5 6-15 år 11,9 12,4 12,4 16-66 år 66,1 66,4 67,0 67-79 år 10,0 9,6 8,7 80-89 år 4,2 3,8 3,6 90 år og eldre 1,0 0,9 0,8 Larvik har generelt en eldre befolkning enn resten av landet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 15,2 prosent av befolkningen pr 1.1.2012. Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,3 prosent og 13,1 prosent. Oppstillingen under viser befolkningsframskrivinger for Larvik fordelt på aldersgrupper fram til 2016. Tabell 2 Befolkningsframskrivinger Larvik kommune 2013-16. Kilde: SSB. 2012 2013 2014 2015 2016 0-5 år 2 918 2 929 2 986 2 970 2 958 6-15 år 5 106 5 105 5 060 5 135 5 200 16-66 år 28 380 28 554 28 652 28 748 28 876 67-79 år 4 313 4 413 4 690 4 908 5 117 80-89 år 1 785 1 837 1 787 1 772 1 787 90 år og eldre 445 449 461 465 454 Sum 42 947 43 287 43 636 43 998 44 392 I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike alderstrinn fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra 2012-2030. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 89

Figur 2 Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Larvik kommune 2000-2030, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en moderat/svak utvikling i de yngste alderstrinnene i de nærmeste årene og en mer positiv utvikling etter 2015. Figur 3 Utvikling i aldersgruppene 67-79 år, 80-89 år og over 90 år for Larvik kommune 2000-2030, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen 67-79 år øke kraftig de neste årene. I aldersgruppen 80-89 år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter 2020. Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å holde seg på dagens nivå i de neste årene. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 90

Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Mer- og mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen i 2012 oppdaterte beregninger Tabell 3 Mer- og mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen i 2011 oppdaterte beregninger. Larvik kommune. Kilde: SSB/TBU Endring i folketall 2011-12 Pers % Mer-/mindreutgift 2012 (1000 2011-kr) 0-5 år 31 1,1 5 539 6-15 år -90-1,7-13 748 16-18 år 75 4,5 1 210 19-66 år 114 0,4 1 049 67-79 år 220 5,4 8 360 80-89 år -69-3,7-9 054 90 år og eldre 28 6,7 11 771 Sum 309 0,7 5 126 Basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2011får Larvik kommune beregnet merutgifter på rundt 5,1 mill kr i 2012. Vekst i aldersgruppene 0-5 år, 67-79 år og 90 år og eldre trekker i retning av økte demografikostnader for Larvik i 2012. Beregnede mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen Tabell 4 Beregnede mer- og mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen 2012-13. Larvik kommune. Kilde: SSB/TBU Anslått endring i folketall 2012-13 Pers % Mer-/mindreutgift 2013 (1000 2012-kr) 0-5 år 11 0,4 2 887 6-15 år -1 0,0-155 16-18 år 10 0,6 172 19-66 år 164 0,6 2 020 67-79 år 100 2,3 4 274 80-89 år 52 2,9 7 652 90 år og eldre 4 0,9 1 724 Sum 340 0,8 18 574 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 91

På bakgrunn av SSBs framskrivninger fra 2012-13, er det beregnet at Larvik kommune kan få merutgifter på om lag 18,6 mill kr i 2013. Kommunen får beregnet merutgifter i samtlige aldersgrupper i 2013, med unntak av aldersgruppen 6-15 år. Spesielt aldersgruppene over 67 år trekker i retning av økte demografikostnader for Larvik i 2013. Under er det beregnet demografikostnader i perioden 2013-16 (basert på opplegget fra TBU). Tabell 5 Beregnede mer-/mindreutgifter 2013-16 knyttet til den demografiske utviklingen 2012-15. Larvik kommune. Faste 1000 2012-kr. Kilde: SSB/TBU 2013 2014 2015 2016 0-5 år 2 887 10 273-2 560-2 542 6-15 år -155-6 979 11 632 10 081 16-18 år 172 207-1 136-534 19-66 år 2 020 1 126 2 109 2 217 67-79 år 4 274 11 666 9 203 8 832 80-89 år 7 652-7 357-2 207 2 207 90 år og eldre 1 724 5 173 1 724-4 742 Sum 18 574 14 109 18 765 15 519 I perioden 2013-16 anslås Larvik å få økte demografikostnader på omlag 67,0 mill kr. Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Samtidig bidrar flere eldre i aldersgruppene over 67 år isolert sett til økte utgifter til pleieog omsorgstjenesten. Figur 4 Mer-/mindreutgifter 2013-16. Larvik kommune. Akkumulert. Faste 1000-2012 kr. Kilde: SSB/TBU Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 92

Vedlegg Befolkningsframskrivingene bygger på alternativet «Middels nasjonal vekst» (MMMM) som ble publisert av SSB i juni 2012. For beregning av demografikostnadene baserer vi oss på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett legger TBU fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. I rapporten fra april i år har TBU beregnet at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,5 mrd. kr i 2013 som følge av den demografiske utviklingen. Hvorav vel 0,6 mrd. kr kan knyttes til fylkeskommunene. KRD har anslått at 3,1 mrd. kr av disse merutgiftene må dekkes av veksten i frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Beregning av mer-/mindreutgift for 2013 tar utgangspunkt i TBUs anslag for kommunesektorens driftsutgifter til nasjonale velferdstjenester i 2012. Disse utgiftene fordeles deretter pr innbygger i ulike aldersgrupper basert på en forenklet kostnadsnøkkel. 3 Tabell 6 Kommunesektorens driftsutgifter fordelt på aldersgrupper. Anslag 2012. Kilde TBU 4 Kommunesektoren Primærkommunene Fylkeskommunene Vekt Samlede utg (mrd 2012-kr) Utgift pr innb (2012-kr) Vekt Samlede utg (mrd 2012-kr) Utgift pr innb (2012- kr) Vekt Samlede utg (mrd 2012-kr) Utgift pr innb (2012- kr) 0-2 år 0,077 23,6 126 224 0,088 22,6 121 136 0,018 0,9 4 821 3-5 år 0,107 32,9 177 213 0,125 32,1 172 959 0,018 0,9 4 846 6-15 år 0,321 98,6 159 921 0,372 95,6 155 098 0,058 2,9 4 705 16-18 år 0,134 41,2 212 409 0,013 3,3 17 212 0,756 37,8 194 739 19-22 år 0,017 5,2 19 604 0,018 4,6 17 369 0,013 0,7 2 441 23-34 år 0,038 11,8 15 131 0,038 9,8 12 554 0,038 1,9 2 442 35-66 år 0,098 30,2 14 355 0,104 26,7 12 703 0,069 3,5 1 640 67-74 år 0,044 13,6 44 785 0,050 12,9 42 435 0,015 0,8 2 477 75-79 år 0,019 5,8 44 553 0,021 5,4 41 451 0,006 0,3 2 304 80-89 år 0,088 27,1 148 984 0,104 26,7 147 147 0,008 0,4 2 202 90 år og eldre 0,057 17,4 435 707 0,067 17,2 431 111 0,002 0,1 2 504 Sum 1,000 307,0 1,000 257,0 1,000 50,0 Mens TBU bare har anslått demografikostnader for 2013, har vi også sett på kostnadene i perioden fram mot 2016. TBU presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser på flere år framover i tid. 3 Det vil forekomme mindre avvik mellom fordelingen som er brukt i denne rapporten og beregningene fra TBU. Det skyldes at vi i denne rapporten har tatt utgangspunkt i avrundede tall. 4 Jfr. TBUs rapport fra april 2012 kap. 4 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 93

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 94

3 KOSTRA (konsern-tall)- Larvik sammenlignet med andre kommuner. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 95

Reviderte tall 15. juni 2012 for regnskapsåret 2011. 3.1 Økonomisk bærekraft Innledning: Hovedformålet i denne statistikken er å se kommunens ressursbruk på de ulike tjenestene opp mot andre kommuner. Der det er relevant er dette igjen sett opp mot andre elementer, som sammensetningen av brukergruppen, dekningsgrader, og ulik profil i tjenestetilbudet. Det vises også til statistikk for samfunnsutvikling, som til en viss grad må sees opp mot tjenestestatistikken. Det presiseres at tjenestestatistikken ikke er en dyptgående analyse. Definisjoner: Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene Definisjonen av kvalitet tar utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle produktene eller tjenestene. Kvalitet og dermed kvalitetsindikatorer kan grupperes fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse, som i figuren. Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til institusjonen (strukturen) som produserer varer og tjenester, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten/produktet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. I nøkkeltallene er netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa for den aktuelle tjenesten eller i prosent av samlede netto driftsutgifter gjennomgående benyttet for å vise kommunenes prioriteringer. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss MVA-utgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For å vise kommunenes produktivitet/enhetskostnader for den aktuelle tjenesten er det i nøkkeltallene gjennomgående benyttet korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker eller produserte enhet. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 96

3.2 Befolkningstall 31.12.2011 Totalt 0 1-5 6-15 16-18 19-24 25-66 67-79 80- Larvik 42 947 456 2 462 5 106 1 743 3 118 23 519 4 313 2 230 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommuneg ruppe 13 Folkemengden i alt 42 947 44 150 40 677 35 219 52 509.. Andel kvinner 50,3 50,7 50,7 50,4 50,8 50,2 Andel menn 49,7 49,3 49,1 49,6 49,2 49,8 Andel 0- åringer 1,1 1,0 1,1 0,9 1,1 1,2 Andel 1-5 år 5,7 5,7 5,8 5,5 5,6 6,3 Andel 6-15 år 11,9 12,8 11,8 12,1 12,1 12,8 Andel 16-18 år 4,1 4,0 3,8 3,7 4,2 4,0 Andel 19-24 år 7,3 7,3 7,8 7,9 8,0 7,8 Andel 25-66 år 54,8 54,5 55,3 55,2 54,7 54,8 Andel 67-79 år 10,0 10,0 9,3 9,6 9,4 8,8 Andel 80 år og over 5,2 4,7 5,0 5,1 4,9 4,3 Innflytting pr. 1000 innbyggere 43,9 56,5 85,1 61,6 49,0 61,8 Utflytting pr. 1000 innbyggere 38,3 45,7 64,8 55,8 43,0 51,4 3.3 Netto driftsutgifter på hovedområder i % av samlede netto driftsutgifter Prioritering av de ulike tjenestene ut fra andel av driftsbudsjett 2011 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gruppe 13 Administrasjon og styring 5,5 6,5 7,3 5,9 6,2 7,5 Barnehager 15,4 17,2 15,3 13,3 12,8 15,8 Grunnskole 23,3 26,7 24,1 24,7 24,2 25,8 Kommunehelse 4,2 4,2 3,4 3,8 3,9 4,1 Pleie og omsorg 32,2 32,0 33,8 33,7 32,4 30,4 Sosialtjenesten 8,2 6,3 6,8 5,8 8,0 5,9 Barnevernstjenesten 3,4 2,7 3,4 3,0 3,3 3,1 Vann, avløp og renovasjon/avfall -1,8-0,2-1,0-1,7-1,2-1,2 Fysisk planlegging/kulturminne/natur og nærmiljø 1,3 1,0 1,3 1,2 1,2 1,1 Kultur 4,7 3,6 3,6 4,8 4,8 4,0 Kirke 1,2 1,1 1,2 1,1 1,1 1,1 Samferdsel 1,9 0,7 0,9 2,1 2 1,5 Bolig 0,0-0,4-1,1 0,8-0,0-0,1 Næring -0,5-0,8-0,4 0,7 0,6 0 Brann- og ulykkesvern 1,4 1,1 1,2 1,7 1,3 1,4 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 97

3.4 Netto driftsutgifter på hovedområder i kr pr innbygger Hovedområder i kr pr innbygger Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gruppe 13 Administrasjon og styring 2 380 2 688 3 093 2 701 2 872 3 209 Barnehager 6 613 7 085 6 445 6 136 5 940 6 771 Grunnskole 9 760 10 767 9 844 11 208 10 855 10 870 Kommunehelse 1 818 1 712 1 440 1 747 1 807 1 736 Pleie og omsorg 13 853 13 140 14 225 15 512 14 999 13 034 Sosialtjenesten 1 744 1 896 2 138 1 802 2 188.. Barnevernstjenesten 1 456 1 104 1 422 1 359 1 543 1 342 Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø 581 408 554 530 570 491 Kultur 2 027 1 467 1 501 2 215 2 231 1 692 Kirke 485 407 484 447 450 438 Samferdsel 816 288 376 987 921 624 Bolig 1,2-152,5-459,6 390,9-3,5-39,8 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 98-34 -108 246 202 83 Brann og ulykkesvern 601 469 524 796 606 619 Sum pr innb av tjenestene som inngår i tabellen 42 233 41 245 41 478 46 077 45 181 40 869 Diff mellom Larvik og de øvrige kommunene pr innb 989 755-3 844-2 947 1 364 Diff på ressursinsats for formålene som inngår i tabellen i kr i hele 1 000 42 462 32 416-165 075-126 578 58 580 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 98

3.5 Administrasjon og styring Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig mindre andel av sitt driftsbudsjett til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker vesentlig mindre ressurser (829 kr) til formålet enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme til administrasjon og ledelse som gruppe 13 ville Larvik brukt 35,6 mill. kr mer enn hva man gjør i dag. Lønnsutgiftene for administrasjon og ledelse ligger vesentlig lavere i Larvik enn sammenligningskommunene, med unntak av Porsgrunn kommune. Netto driftsutgifter for administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter, konsern = (netto driftsutgifter for funksjonene: -100 Politisk styring og kontrollorganer, 120 Administrasjon, 130 Administrasjonslokaler, 140 Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak, 150 Interne servicefunksjoner Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 99

Funksjonene: -100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 kontroll og revisjon, 120 Administrasjon 121 forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 100

3.6 Grunnskole Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre andel av sitt driftsbudsjett til grunnskoleopplæring enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker i snitt kr 1 110 mindre pr innbygger til grunnskolesektor enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker marginalt mindre ressurser til grunnskole og spesialskoler pr. innbygger 6-15 år enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13 (605 kr pr elev). Dersom Larvik skulle brukt det samme til grunnskole og spesialskoler pr innbygger 6-15 år som Gruppe 13 ville Larvik brukt 3,1 mill. kr mer enn hva man gjør i dag. Larvik bruker mindre ressurser til grunnskolesektor pr. innbygger 6-15 år enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13 (2 920 kr pr elev) Tjenesteprofil: Andelen elever som mottar spesialundervisning, særskilt norskopplæring og skoleskyss er høyere i Larvik enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik opererer med høyere tall på gjennomsnittlige gruppestørrelser (1-4, 5-7 og 8-10 klasse) enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Grunnskoleopplæring består av funksjonene: 202 Grunnskole, 213 Voksenopplæring, 214 Spesialskoler, 215 SFO, 222 Skolelokaler og 223 Skoleskyss Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 101

Grunnskolesektor består av funksjonene: 202 Grunnskole, 214 Spesialskoler, 215 SFO, 222 Skolelokaler og 223 Skoleskyss Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 102

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 103

3.7 Barnehage Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre andel av sitt driftsbudsjett til tjenesten enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Skien og Porsgrunn ligger begge lavere enn Larvik målt i prosent av totale netto driftsutgifter. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker marginalt mindre ressurser til barnehager enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13 målt i kr pr innbygger. Når man korrigerer ut fra antall barn i relevant målgruppe, 1-5 år bruker Larvik mer enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme til barnehage som Gruppe 13 ville Larvik brukt 20,6 mill. kr mindre enn hva man gjør i dag. Tjenesteprofil: Barnehagene i Larvik har en lengre åpningstid og et større lekeareal pr barn enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Funksjonene: 201 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 104

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 105

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 106

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 107

3.8 Barne- og ungdomstjenester Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en større andel av sitt driftsbudsjett til barnevernstjenesten enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker mer ressurser pr innbygger til barnevernstjenesten enn gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Larvik bruker mer ressurser til barnevernet pr innbygger 0-17 år enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme til barnevernstjenesten som Gruppe 13 ville Larvik brukt 8,8 mill. kr mindre enn hva man gjør i dag. Larvik bruker 1,3 mill kr mindre enn kommunegruppe 13 til forebygging og helsestasjonstjenesten målt mot relevant målgruppe 0-20 år. Tjenesteprofil: Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år er høyere for Larvik enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 108

Funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 109

Funksjon: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien252 Barneverntiltak utenfor familien Funksjon: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 110

3.9 Pleie- og omsorgstjenester Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en høyere andel av sitt driftsbudsjett til Pleie og omsorgstjenesten enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 35,1 mill kr mer til pleie og omsorg målt per innbygger enn gjennomsnitt for kommunene. Larvik bruker mindre ressurser til pleie og omsorg pr innbygger 67 år og over og per innbygger 80 år og over enn gjennomsnittet for kommune gruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme til pleie og omsorgstjenesten som Gruppe 13 per innbygger 67 år og over ville Larvik brukt 57,8 mill. kr mer enn hva man gjør i dag og 82,9 mill. kr mer målt per innbygger 80 år og over. Tjenesteprofil: Larvik bruker mer til pleie og omsorg målt pr innbygger, men mindre korrigert for gruppene 67 år og over og 80 år. Dette har sammenheng med den demografiske fordelingen/befolkningssammensetningen. Larvik har ett lavere antall legetimer pr uke per beboer i sykehjem, men høyere antall fysioterapitimer enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Funksjonene: 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede, 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon, 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende og 261 Institusjonslokaler Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 111

Funksjonene: 234,253,254,261 og 262 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 112

Mottakere av hjemmetjenester i hjemmet 67-79 år registrert pr 31.12. Data er hentet fra IPLOSregisteret. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 113

3.10 Helsetjenester Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere andel av sitt driftsbudsjett til Helsetjenester enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 3,5 mill. kr mer til Helsetjenester målt per innbygger enn gjennomsnitt for kommunene. Tjenesteprofil: Larvik har en tett legedekning sammenlignet med kommunene i gruppe 13. Larvik har en lavere fysioterapidekning sammenlignet med kommunene i gruppe 13. Funksjonene: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 114

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 115

3.11 Sosiale tjenester Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig høyere andel av sitt driftsbudsjett til sosiale tjenester enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker i snitt 14 kr mer pr innbygger eller totalt 600 000 mer til sosiale tjenester enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. For relevant aldersgruppe 20-66 år bruker Larvik 1,4 mill kr mindre til økonomisk sosialhjelp enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. For relevant aldersgruppe 20-66 år bruker Larvik 1,1 mill kr mer til sosiale tjenester enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Andel sosialhjelpsmottakere i relevant aldersgruppe er omtrent som gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Funksjonene: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer, 273 Kommunale sysselsettingstiltak, 275 Introduksjonsordningen og 276 Kvalifiseringsprogrammet Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 116

4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til sosialtjenesten 2 869 3 132 1 744 1 896 Larvik Sandefjord 3 460 2 138 Tønsberg 2 919 1 802 Porsgrunn 3 569 2 188 Skien 2 825 1 730 Gr. 13 Netto driftsutgifter til sosiale tjenester i kr pr innbygger Netto driftsutgifter til sosiale tjenester i kr pr i nnbygger 20-66 å r 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp. 2 000 1 500 1 000 500 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 1 831 1 676 1 592 1 400 1 468 1 452 0 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 117

120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Brutto driftsutgifter 96 281 74 014 92 279 88 007 80 952 75 495 49 907 38 308 35 562 35 340 40 645 39 387 Larvik Sandefjord Funksjonene: 242, 243, 281 Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Bruto dri fts utgi fter pr. sosialhjelpsmottaker i kr Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, konsern 5 4 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 20-66 år 4,7 4,7 4,7 4,4 4 3,6 3 2 1 0 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 118

3.12 Kirker Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig høyere andel av sitt driftsbudsjett til kirke enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker i snitt 47 kr mer pr innbygger eller totalt 2 mill. kr mer til kirke tjenester enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Funksjonene: 390 Den norske kirke og 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 119

3.13 Kultur og fritidstilbud Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig høyere andel av sitt driftsbudsjett til kultur enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker i snitt 335 kr mer pr innbygger eller totalt 14,4 mill. kr mer til Kultur og fritidstilbud enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker mer ressurser på kunstformidling, Idrett og Musikk- og kulturskoler sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Besøk til bibliotek er lavere, men utlån er høyere enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Funksjonene: 370 Bibliotek, 373 Kino, 375 Muséer, 377 Kunstformidling, 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, 383 Musikk- og kulturskoler, 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg, 386 Kommunale kulturbygg og 231 Aktivitetstilbud barn og unge Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 120

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 121

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 122

Samlet kommunalt driftstilskudd i hele 1000 til lag og foreninger som har søkt og mottar kommunale driftstilskudd. Inkluderer Sang- og musikkforeninger, teater- og danseforeninger, idrettslag/skytterlag og andre foreninger. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 123

3.14 Kommunalteknikk Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Driftsutgiftene pr. tilknyttet person er for Larvik lavere for vann, sammenlignet med Sandefjord, Tønsberg og Skien men høyere enn Porsgrunn. Driftsutgiftene pr. tilknyttet person er for Larvik lavere for avløp, sammenlignet med Sandefjord, Tønsberg men høyere enn Porsgrunn og Skien. Larvik har lavere driftsutgifter til Avfall og renovasjon sammenlignet med gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker i snitt 27 544 kr mindre pr km vei enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker 45 kr pr innbygger mindre til kommunale veier i alt, sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 124

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 125

3.15 Planlegging Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en høyere andel av sitt driftsbudsjett til fysisk planlegging/kulturminne/natur/nærmiljø enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker i snitt 90 kr mer pr innbygger eller totalt 3,8 mill. kr mer til fysisk planlegging/kulturminne/natur/nærmiljø enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker marginalt mer ressurser til rekreasjon, naturforvaltning og kulturminnevern sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Funksjonene: 301 Plansaksbehandling, 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering, 303 Kart og oppmåling, 335 Rekreasjon i tettsted, 360 Naturforvaltning og friluftsliv og 365 Kulturminnevern Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 126

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 127

3.16 Brann- og feiervesen Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker samme andel av sitt driftsbudsjett til brann og ulykkesvern som gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker marginalt mindre ressurser per innbygger til formålet enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Funksjonene: 338 Forebygging av branner og andre ulykker og 339 Beredskap mot branner og andre ulykker Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 128

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 129

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 130

4 Kommunebarometeret 2012 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 131

Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport 4.1 Generelt om Kommunebarometeret Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Kvalitet på rapportering: I all hovedsak er det kommunene selv som rapporterer tallene. Vi får ikke kontrollert om disse stemmer, men vi har i noen tilfeller manuelt fjernet åpenbart gale tall. Hvis kommunen ikke er nøye med rapporteringen, vil den imidlertid heller ikke ha utbytte av å sammenligne seg med andre. Der kommunen mangler tall: I alle tilfeller der kommunen mangler tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Hensikten er å få med alle i barometeret. Justering for korrigert inntekt: Karakterene for hvert nøkkeltall er multiplisert med nøkkeltallets vekt. Summen er deretter justert for korrigert inntekt (KI). Alle med KI over 200 (Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal) er satt til KI = 200 ellers ville det være umulig for de rikeste kommunene å havne annet sted enn nederst på totaltabellen. KI deles litt forenklet framstilt med 5, og dette produktet multipliseres så med summen av nøkkeltallene. Formel: 1 + ((KI-1)/5) = Justert KI Karakterfordeling: 1,0 er dårligst, 6,0 er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,0. De 5 % med dårligst verdi, får 1,0. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5,0 eller bedre for andre nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for hvor god prestasjonen er, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg. Mediankommunen: Betegner den kommunen som ligger akkurat på midten av tabellen. Må ikke forveksles med landsgjennomsnittet på noen nøkkeltall ligger mediankommunen mye nærmere topp eller bunn fordi verdiene er skjevt fordelt. Kilder: I hovedsak SSB, endelige Kostra-tall 2011. Unntak: Medisinbruk og antall innleggelser per 1.000 innbyggere; tallene er fra 2010 og kilden er Folkehelseinstituttet. Gjennomsnitt nasjonale prøver. Kilde er Utdanningsdirektoratet, årlige datasett spesielt bestilt av Kommunal Rapport. Trivsel og mobbing, 7. og 10. trinn. Kilde er fra Utdanningsdirektoratet, elevundersøkelsen. Andel elever som har gjennomført videregående. Kilde er Folkehelseinstituttets kommunedatabase. Korrigert inntekt: Kommuneproposisjonen 2013, inkludert utbytte, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 132

4.2 Larvik Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 153-20 210 14 91 2011 133-97 224-124 2010 36 100 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene i 2011 og 2010 er korrigert for å være mest mulig sammenlignbare med 2012-barometeret. Korrigert inntekt: Snitt = 100. Korrigert inntekt betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, gitt utgiftsbehov og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte. Denne analysen er basert på endelige Kostra-tall for 2011. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Legg merke til at rangeringen er etter at det er tatt hensyn til inntektsnivå, mens karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. Samlet karakter og plassering per sektor Plassering Karakter 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Grunnskole (20) 267 343 360 2,8 2,1 1,9 Pleie og omsorg (20) 233 298 222 3,4 2,7 3,5 Barnevern (10) 53 37 51 5,3 5,7 5,3 Barnehage (10) 139 79 62 3,9 4,5 4,9 Helse (7,5) 152 266 231 3,7 2,6 2,8 Sosialhjelp (5) 424 418 408 1,0 1,0 1,0 Kultur (2,5) 123 144 42 3,8 3,6 5,2 Nærmiljø og klima (2,5) 178 149 119 4,1 4,2 4,4 Vann og avløp (2,5) 39 71 38 5,4 5,1 5,5 Saksbehandling (2,5) 347 217 165 1,8 3,9 3,9 Brukerperspektiv (2,5) 11 7 24 6,0 6,0 5,9 Økonomi (10) 344 395 239 2,0 1,3 2,9 Enhetskostnader (5) 119 128 105 4,9 4,9 5,0 Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. "Karakterboka" til Larvik er omtrent gjennomsnittlig når vi bare ser på nøkkeltallene. Kommunen løftes særlig at tallene innen barnevern, delvis barnehage og helse, mens det er sosialhjelp og økonomi som særlig trekker litt ned. Når vi i sluttabellen justerer noe for kommunens svært lave korrigerte inntekt, blir det en hederlig plassering godt oppe på øverste halvdel av tabellen. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 133

De beste i kommunegruppa For mange kommuner er det mest relevant å sammenligne seg med andre i samme kommunegruppe. Her er en oversikt over hvem som kommer best ut. Rangering og karakter for hver sektor RANG GS PO BV BH HE KUL SAK SOS ØK VAR MIL ENH BRUK 722 Nøtterøy 9 5,1 4,8 5,4 4,0 3,2 1,7 4,0 1,0 3,1 4,5 4,4 4,9 5,5 219 Bærum 17 6,0 2,3 3,4 2,1 5,0 3,6 1,3 3,2 3,8 5,0 5,4 4,1 6,0 706 Sandefjord 18 3,2 2,8 6,0 3,7 2,2 2,9 1,9 3,2 6,0 5,4 4,1 5,1 5,9 1902 Tromsø 19 5,4 4,8 5,7 3,1 3,4 3,0 2,2 3,8 2,9 3,6 3,5 4,3 4,7 1804 Bodø 22 5,4 5,0 3,6 3,6 3,4 3,1 3,9 3,6 3,2 5,3 3,5 5,1 3,6 230 Lørenskog 23 5,3 4,7 4,1 3,2 3,4 3,2 3,0 4,6 1,6 5,4 5,4 5,3 4,7 1124 Sola 28 6,0 5,7 3,9 2,5 3,7 4,0 1,1 2,5 2,8 6,0 3,8 3,7 2,8 217 Oppegård 31 6,0 2,7 2,8 2,6 4,3 3,4 2,4 3,1 2,7 4,1 4,4 5,5 3,6 220 Asker 33 6,0 1,0 3,5 2,7 5,0 4,0 5,5 2,9 4,2 5,4 5,0 4,0 5,2 502 Gjøvik 40 3,9 5,4 3,8 3,4 1,8 2,5 5,2 1,7 3,5 5,4 5,3 4,2 6,0 403 Hamar 41 5,6 3,0 2,5 4,6 3,0 5,0 4,4 1,0 4,6 5,6 3,6 5,2 5,5 233 Nittedal 51 4,7 2,4 5,2 2,2 3,6 2,3 4,1 2,4 5,2 3,2 1,9 5,7 3,6 805 Porsgrunn 66 3,8 4,1 6,0 3,6 1,4 4,1 4,9 1,0 3,0 3,1 3,2 4,5 6,0 604 Kongsberg 69 5,8 4,0 3,9 2,4 2,5 3,0 1,0 5,1 3,5 4,9 3,8 4,0 3,1 213 Ski 78 5,1 3,8 4,8 1,5 3,2 2,2 4,1 1,5 2,5 4,6 5,0 5,3 4,2 GS: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. KUL: Kultur. SAK: Saksbehandling. SOS: Sosialtjenesten. ØK: Økonomi. VAR: Vann, renovasjon og avløp. MIL: Nærmiljø og klima. ENH: Enhetskostnader. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i fylket Det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rangering og karakter for hver sektor RANG GS PO BV BH HE KUL SAK SOS ØK VAR MIL ENH BRUK 722 Nøtterøy 9 5,1 4,8 5,4 4,0 3,2 1,7 4,0 1,0 3,1 4,5 4,4 4,9 5,5 706 Sandefjord 18 3,2 2,8 6,0 3,7 2,2 2,9 1,9 3,2 6,0 5,4 4,1 5,1 5,9 728 Lardal 55 4,6 2,2 6,0 2,2 4,1 2,0 4,2 3,6 4,6 1,0 1,6 5,5 4,3 714 Hof 79 3,8 3,6 5,2 3,1 3,3 4,3 1,0 2,1 3,7 2,1 6,0 5,6 3,6 716 Re (f.o.m. 2002) 102 3,3 4,6 4,4 3,9 2,1 1,8 5,2 2,7 2,8 3,0 5,3 4,3 4,6 719 Andebu 105 2,8 2,2 5,8 4,8 1,8 1,0 2,7 3,2 4,9 3,5 4,2 5,6 3,8 713 Sande (Vestf.) 120 4,0 2,7 4,5 3,5 1,0 4,9 1,4 2,5 3,5 3,2 5,2 5,0 5,1 720 Stokke 146 3,5 4,3 2,0 3,7 3,2 1,6 3,1 3,4 3,7 4,2 6,0 4,1 1,9 709 Larvik 153 2,8 3,4 5,3 3,9 3,7 3,8 1,8 1,0 2,0 5,4 4,1 4,9 6,0 704 Tønsberg 183 4,1 1,0 4,5 4,4 2,2 4,3 5,1 3,3 1,3 5,2 3,5 5,3 6,0 701 Horten 204 2,0 3,3 5,0 4,0 1,7 2,5 4,4 1,4 2,5 6,0 3,3 6,0 4,2 702 Holmestrand 275 2,4 4,3 4,0 4,1 1,3 1,2 1,0 3,9 1,5 6,0 3,6 5,1 1,0 723 Tjøme 349 2,1 2,1 3,3 3,8 3,1 2,5 3,2 3,5 1,2 3,1 1,7 5,2 4,7 711 Svelvik 379 3,9 1,0 2,8 2,7 1,0 2,3 5,5 2,2 2,5 2,1 1,6 6,0 3,8 GS: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. KUL: Kultur. SAK: Saksbehandling. SOS: Sosialtjenesten. ØK: Økonomi. VAR: Vann, renovasjon og avløp. MIL: Nærmiljø og klima. ENH: Enhetskostnader. BRUK: Brukerperspektiv. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 134

4.3 Grunnskole (20) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (15) 271 259 261 2,6 2,7 2,8 39,1 38,9 38,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5) 258 255 338 2,9 3,0 2,2 39,4 39,3 38,1 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år (20) 142 4,3 1,98 0,00 0,00 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år (20) 275 2,4 2,94 0,00 0,00 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem 312 293 2,7 3,0 32 30 0 år, snitt siste fire år (10) Antall elever per PC (5) 422 391 402 1,0 1,6 1,2 5,1 4,6 5,0 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (5) 116 5,0 102 0 0 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (5) 109 5,0 102 0 0 Mobbing, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 109 4,8 92 0 0 Mobbing, 10. trinn, siste fem år (2,5) 197 3,7 106 0 0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning (5) 325 326 291 2,7 2,6 2,9 73 75 71 143 201 222 5,4 5,1 5,0 2 3 3 Kommunens rangering I fylket 10 I kommunegruppa 37 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Det er god sammenheng mellom avgangskarakterene og nasjonale prøver, særlig for 8. trinn. På 5. trinn tenderer elevene til å prestere bedre, hva er grunnen til at kommunen ikke holder nivået utover i skoleløpet? Naturlige variasjoner eller tilfeldigheter, eller er det noe skoleeier kan gjøre noe med? En høy andel av elevene fra kommunen faller fra på videregående. Det forebyggende arbeidet må starte i grunnskolen. PC-tettheten er svært lav, men det er slett ikke sikkert det spiller noen rolle for resultatene. Elevundersøkelsen tilsier at trivselen er god, og at det er relativt lite mobbing. Tre av fire ansatte i SFO har ikke relevant utdanning, hva har det å si for kvaliteten på tilbudet? Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 135

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer grunnskole GS GS1 GS2 GS3 GS4 GS5 GS6 GS7 GS8 GS9 GS10 GS11 GS12 217 Oppegård 6,0 6,0 5,7 6,0 6,0 4,7 3,9 5,4 5,8 4,5 3,9 3,4 4,2 219 Bærum 6,0 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 2,0 5,8 6,0 5,4 4,7 2,3 4,6 220 Asker 6,0 5,3 4,6 6,0 6,0 5,4 4,4 5,6 5,6 5,3 3,6 3,3 4,2 626 Lier 6,0 4,8 4,7 5,2 5,4 4,3 4,9 5,2 5,0 4,6 4,2 2,9 4,7 1124 Sola 6,0 4,4 5,2 5,2 5,2 4,7 3,1 5,6 4,5 6,0 4,4 2,5 5,3 604 Kongsberg 5,8 4,3 4,4 5,4 5,0 4,8 2,9 4,3 5,0 4,6 3,6 3,8 5,0 403 Hamar 5,6 3,3 4,1 6,0 4,1 4,5 1,3 5,8 6,0 5,4 5,5 4,6 5,4 1902 Tromsø 5,4 3,7 3,9 5,5 5,4 2,7 4,3 4,1 4,1 4,6 3,1 4,0 5,6 1804 Bodø 5,4 4,7 4,3 5,0 5,1 3,1 3,3 3,9 4,1 4,0 2,7 4,4 5,9 501 Lillehammer 5,3 3,9 4,1 5,1 4,7 4,6 1,0 5,0 5,2 4,3 5,0 3,5 5,6 230 Lørenskog 5,3 4,0 3,5 5,0 4,7 4,3 3,0 5,6 6,0 4,9 5,4 3,2 2,8 722 Nøtterøy 5,1 2,9 3,2 5,5 5,6 4,5 1,6 4,1 4,3 4,4 4,5 2,8 5,0 213 Ski 5,1 3,6 3,8 5,7 4,1 4,4 1,9 5,6 5,2 5,8 4,9 3,2 3,5 231 Skedsmo 4,9 3,6 3,4 4,7 4,1 3,6 3,5 5,0 5,4 6,0 5,4 4,1 5,1 1001 Kristiansand 4,8 3,2 3,6 4,6 3,3 4,2 4,1 5,4 5,6 5,3 4,8 5,6 5,9 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer grunnskole GS GS1 GS2 GS3 GS4 GS5 GS6 GS7 GS8 GS9 GS10 GS11 GS12 722 Nøtterøy 5,1 2,9 3,2 5,5 5,6 4,5 1,6 4,1 4,3 4,4 4,5 2,8 5,0 728 Lardal 4,6 3,9 4,8 5,2 3,8 1,1 3,6 3,9 5,4 4,0 6,0 4,1 6,0 704 Tønsberg 4,1 3,0 2,9 4,9 4,0 3,5 1,6 4,5 4,3 4,8 3,9 2,9 5,7 713 Sande (Vestf.) 4,0 2,5 3,7 5,0 3,7 2,8 3,4 4,3 4,8 3,7 4,7 3,5 5,3 711 Svelvik 3,9 3,6 3,6 5,7 1,9 1,7 1,0 5,4 5,2 5,2 6,0 4,8 5,6 714 Hof 3,8 3,5 2,9 3,3 3,5 4,6 3,0 6,0 3,3 5,4 3,1 2,3 6,0 720 Stokke 3,5 2,7 3,2 3,0 3,5 3,9 3,9 4,3 4,3 4,8 5,0 3,6 5,9 716 Re (f.o.m. 2002) 3,3 1,3 2,6 4,4 3,5 3,7 2,8 4,8 4,1 5,7 3,0 4,2 4,2 706 Sandefjord 3,2 2,4 3,2 4,8 3,0 2,8 2,5 4,3 3,9 4,2 3,6 3,0 5,3 709 Larvik 2,8 2,6 2,9 4,3 2,4 2,7 1,0 5,0 5,0 4,8 3,7 2,7 5,4 719 Andebu 2,8 2,2 2,4 5,0 1,8 3,8 2,7 4,3 3,3 2,9 3,9 3,0 5,3 702 Holmestrand 2,4 2,9 2,9 3,7 1,7 2,8 1,3 4,1 4,3 3,3 4,8 3,7 5,8 723 Tjøme 2,1 2,9 2,9 1,9 2,2 3,3 1,4 6,0 4,5 6,0 2,3 4,1 4,9 701 Horten 2,0 1,2 1,9 3,7 2,9 2,5 1,0 3,3 4,3 4,3 4,2 3,3 5,2 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 136

Øvrige fakta Hvordan endrer elevtallet seg i framtiden? Antall innbyggere 6-12 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 3 446 2015 3 626 5 4 Høyere vekst 2020 3 989 16 15 Høyere vekst 2025 4 399 28 31 Lavere vekst Antall innbyggere 13-15 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 1 750 2015 1 594-9 -1 Lavere vekst 2020 1 697-3 3 Lavere vekst 2025 1 829 5 12 Lavere vekst Kommunal Rapport bruker SSBs befolkningsframskriving, alternativet "Høy nasjonal vekst" som har truffet godt på folkeveksten de siste ti årene. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 137

4.4 Pleie og omsorg (20) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Andel årsverk m fagutdanning (30) 227 168 216 3,6 4,0 3,7 73 75 73 Andel på korttidsopphold, i % av bef. over 90 år (10) 161 179 120 3,1 3,1 3,4 18 17 20 Andel plasser (heldøgns-bemannet) % av bef. over 90 år (10) 360 382 375 1,7 1,5 1,6 78 74 80 Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie (10) 249 201 162 2,2 2,5 2,7 3,6 4,0 4,5 Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 262 252 247 2,3 2,3 2,3 5,2 5,0 4,8 Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (20) 136 307 156 3,4 1,9 3,0 0,8 0,5 0,7 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc (10) 169 207 179 6,0 5,5 5,3 99,7 93,5 88,3 Årsverk pr. mottaker (5) 204 332 257 3,1 2,0 0,47 0,38 0,43 Kommunens rangering I fylket 6 I kommunegruppa 28 Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Kommunen er på gjennomsnittet med 73 prosent. Andelen korttidsplasser er høy målt mot innbyggere over 90 år. Sykehjemsdekningen er derimot svært lav målt mot samme gruppe men den synker i alle fall ikke, slik tilfellet er i mange kommuner. Men tallene indikerer at terskelen for å få plass er høy. Kommunen er midt på treet når det gjelder tildelte timer i hjemmesykepleien, og her er utviklingen negativ det blir færre timer. Er det logisk, hvis det er vanskelig å få sykehjemsplass? Det blir litt mer praktisk bistand, dette kan indikere en bevisst dreining fra sykepleie til bistand eller er det tilfeldig? Tid med lege og fysioterapeut i sykehjem er kraftig utvidet det siste året. Tilnærmet alle plasser er enerom med eget bad og wc. Bemanningen er middels, men nøkkeltallet tar ikke hensyn til om pleiebehovet hos mottakerne er større eller mindre enn landsgjennomsnittet. Hvorfor vi bruker 90+ som gruppe: Det er fire ganger så stor sannsynlighet for at en innbygger over 90 er beboer på sykehjem, som en i gruppa 80 84. I tillegg er det aldersgruppa 90+ som de nærmeste årene får kraftig prosentvis vekst framover, i motsetning til gruppa 80+. Derfor måler vi sykehjemsdekning mot 90+. Å måle mot 80+ vil undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 138

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer pleie og omsorg PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 1246 Fjell 5,8 4,6 3,1 1,2 4,3 1,8 6,0 5,5 1,7 1124 Sola 5,7 4,6 3,7 3,6 2,0 2,9 4,2 5,6 5,1 1505 Kristiansund 5,6 5,0 4,7 2,6 3,4 2,7 3,1 5,2 3,6 502 Gjøvik 5,4 4,8 3,2 1,6 3,0 3,0 5,1 4,8 2,3 1804 Bodø 5,0 4,6 3,8 3,1 3,2 1,6 3,7 5,3 2,9 1901 Harstad 5,0 4,1 3,5 3,2 5,0 2,1 3,4 4,8 3,6 1149 Karmøy 5,0 5,0 3,9 2,6 3,0 3,8 2,1 5,7 4,2 1702 Steinkjer 4,9 5,8 3,6 1,7 4,2 1,8 2,2 5,4 1,6 1902 Tromsø 4,8 2,9 3,9 3,2 4,4 3,0 4,7 4,9 4,2 235 Ullensaker 4,8 3,4 5,3 5,2 1,7 3,8 3,5 4,7 4,1 722 Nøtterøy 4,8 3,9 3,2 1,9 2,2 2,7 5,4 5,4 2,9 230 Lørenskog 4,7 3,9 6,0 4,2 1,4 3,6 3,0 5,3 2,6 906 Arendal 4,7 6,0 2,9 2,4 2,8 2,4 2,7 4,3 1,2 1247 Askøy 4,3 2,9 2,5 2,6 6,0 2,0 3,7 6,0 3,9 805 Porsgrunn 4,1 5,3 4,6 2,2 2,0 3,8 2,8 2,0 2,8 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer pleie og omsorg PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 722 Nøtterøy 4,8 3,9 3,2 1,9 2,2 2,7 5,4 5,4 2,9 716 Re (f.o.m. 2002) 4,6 3,9 4,5 1,0 3,5 3,3 6,0 1,6 2,6 702 Holmestrand 4,3 4,3 1,2 1,6 4,5 3,2 3,5 6,0 2,9 720 Stokke 4,3 2,7 2,9 1,9 2,3 4,4 6,0 5,8 2,0 714 Hof 3,6 3,1 2,6 2,1 1,3 4,7 4,7 6,0 1,9 709 Larvik 3,4 3,6 3,1 1,7 2,2 2,3 3,4 6,0 3,1 701 Horten 3,3 3,6 2,6 2,0 2,5 2,9 2,7 6,0 3,9 706 Sandefjord 2,8 3,4 3,0 1,8 2,4 1,6 4,7 1,7 3,4 713 Sande (Vestf.) 2,7 2,9 2,4 2,3 1,3 3,3 3,3 6,0 3,6 728 Lardal 2,2 4,1 2,4 2,8 1,3 1,2 1,6 6,0 1,0 719 Andebu 2,2 1,0 3,8 1,6 4,3 4,3 2,8 5,6 6,0 723 Tjøme 2,1 1,7 2,4 2,5 2,6 2,8 4,7 3,6 3,1 711 Svelvik 1,0 1,0 3,8 2,9 2,0 3,0 2,4 1,0 2,2 704 Tønsberg 1,0 1,7 3,0 1,9 2,2 2,3 2,4 3,9 2,9 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 139

Øvrige fakta Hvor mange flere gamle blir det i framtiden? Antall innbyggere 67-79 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 4 093 2015 4 897 20 21 Lavere vekst 2020 5 787 41 43 Lavere vekst 2025 6 635 62 60 Høyere vekst Antall innbyggere 80-84 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 1 080 2015 1 062-2 -3 Høyere vekst 2020 1 220 13 6 Høyere vekst 2025 1 373 27 38 Lavere vekst Antall innbyggere 85-89 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 774 2015 712-8 -4 Lavere vekst 2020 726-6 -3 Lavere vekst 2025 872 13 10 Høyere vekst Antall innbyggere 90 år og over Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 417 2015 467 12 13 Lavere vekst 2020 464 11 19 Lavere vekst 2025 492 18 26 Lavere vekst Kommunal Rapport bruker SSBs befolkningsframskrivning, alternativet "Høy nasjonal vekst" som har truffet godt på folkeveksten de siste ti årene. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 140

4.5 Barnevern (10) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 34 37 81 5,6 5,9 5,3 5 2 9 22 19 26 6,0 6,0 5,9 5 5 6 Andel barn med utarbeidet plan (10) 245 185 130 4,5 4,7 5,3 79 78 86 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (10) Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (10) 118 96 101 5,1 4,8 4,7 83 75 74 331 356 358 1,8 1,8 1,8 1 425 1 265 1 173 Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 314 206 228 1,9 2,5 2,3 2,9 2,9 2,7 Innført internkontroll (10) 1 1 1 6,0 6,0 6,0 1 1 1 Kommunens rangering I fylket 5 I kommunegruppa 9 Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er veldig lavt, og slik har det vært over tid. Dette er solide tall. Da er det litt overraskende at hvert femte barn ikke har en individuell plan. Her har lista blitt hevet i Kommune- Norge, nå er Larvik litt dårligere enn gjennomsnittet. Bemanningen er som før, og siden den har blitt langt bedre i snittkommunen, gir det en dårligere plassering enn for ett år siden. Kommunen bruker relativt lite på forebygging. En rapport fra NIBR tilsier at en slik satsing kan føre til lavere behov for barneverntjenester på sikt. Nasjonalt har andelen saker som tar lang tid, vært nærmest uendret. Langt flere barn enn tidligere har individuell plan. Kravet for å få god karakter ved det nøkkeltallet, er altså hevet betraktelig. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 141

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer barnevern BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 805 Porsgrunn 6,0 4,3 5,0 5,4 5,0 2,9 4,3 5,7 6,0 706 Sandefjord 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 2,5 5,2 1,8 6,0 1102 Sandnes 5,9 5,3 5,5 5,7 6,0 2,4 5,5 2,5 6,0 1902 Tromsø 5,7 4,5 5,2 5,6 5,1 2,4 3,5 3,8 6,0 602 Drammen 5,7 5,6 4,6 5,9 5,7 1,8 4,0 3,1 6,0 626 Lier 5,7 5,7 5,7 5,8 6,0 1,8 4,7 1,8 6,0 1149 Karmøy 5,4 5,3 5,6 5,6 5,9 1,8 5,3 1,8 6,0 722 Nøtterøy 5,4 5,4 6,0 5,5 5,4 1,0 5,1 1,9 6,0 709 Larvik 5,3 5,6 6,0 4,5 5,1 1,8 4,4 1,9 6,0 1901 Harstad 5,2 5,2 5,4 4,0 3,9 1,5 4,5 3,7 6,0 233 Nittedal 5,2 5,1 4,9 5,7 5,7 1,1 5,2 2,6 6,0 701 Horten 5,0 5,2 5,7 5,2 4,8 1,2 3,3 2,0 6,0 1833 Rana 4,9 4,6 4,6 5,7 3,4 2,2 4,0 3,3 6,0 213 Ski 4,8 5,5 4,6 5,5 4,4 2,0 4,7 2,0 6,0 1106 Haugesund 4,6 5,5 3,9 5,2 5,3 1,5 3,9 2,3 6,0 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer barnevern BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 728 Lardal 6,0 6,0 6,0 5,5 4,3 1,7 4,2 3,3 6,0 706 Sandefjord 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 2,5 5,2 1,8 6,0 719 Andebu 5,8 5,5 5,2 5,9 4,7 3,8 3,7 2,3 6,0 722 Nøtterøy 5,4 5,4 6,0 5,5 5,4 1,0 5,1 1,9 6,0 709 Larvik 5,3 5,6 6,0 4,5 5,1 1,8 4,4 1,9 6,0 714 Hof 5,2 4,3 5,1 5,6 4,5 1,1 3,2 4,0 6,0 701 Horten 5,0 5,2 5,7 5,2 4,8 1,2 3,3 2,0 6,0 713 Sande (Vestf.) 4,5 3,8 4,0 5,8 5,6 2,3 4,0 2,8 6,0 704 Tønsberg 4,5 4,4 5,2 4,0 3,7 2,8 4,9 2,5 6,0 716 Re (f.o.m. 2002) 4,4 4,5 4,0 5,4 4,1 2,1 2,8 2,8 6,0 702 Holmestrand 4,0 5,5 5,6 5,6 4,3 2,0 4,2 1,8 1,0 723 Tjøme 3,3 3,6 3,9 5,6 5,6 2,2 4,3 2,9 1,0 711 Svelvik 2,8 2,4 2,1 5,4 4,3 2,4 3,7 3,0 6,0 720 Stokke 2,0 2,0 3,8 5,7 1,1 1,3 5,3 2,0 6,0 Øvrige fakta Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, i forhold til resten av landet? Andel barn med barneverntiltak 2011 2010 2009 Snitt 2008-11 Kommunen 4,7 4,7 4,4 4,5 Fylket 4,8 4,7 4,1 4,4 Kommunegruppa 4,4 4,2 3,9 4,0 Landet 4,7 4,5 4,3 4,4 Nøkkeltallet er ikke med i utregningen av Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 142

4.6 Barnehage (10) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent 181 119 132 4,9 5,5 5,3 90 95 93 førskolelærerutdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning (10) 304 318 269 2,3 2,0 2,1 21 20 21 Leke- og oppholdsareal per barn (10) 114 88 85 3,1 3,7 3,6 7,1 7,7 7,3 Antall barn per årsverk (25) 235 218 134 2,6 2,6 3,9 6,4 6,4 6,1 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (5) 226 170 128 2,8 3,0 3,9 11 245 10 831 10 368 Andel ansatte som er menn (5) 31 20 43 5,8 6,0 4,9 11,3 12 10 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) 201 134 198 3,2 3,4 3,0 72 78 71 Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 93 93 85 4,7 4,5 4,5 73,1 70,9 69,1 Kommunens rangering I fylket 7 I kommunegruppa 8 Hva forteller tallene? Nesten alle ledere og styrere har godkjent utdanning, men fremdeles er det bare en av fem assistenter som har relevant utdanning. Er det ikke noe poeng i å øke dette, eller er det vanskelig å få til? Barnehagene i Larvik har god plass, og bemanningen er gjennomsnittlig. Kommunen er blant de som klarer å ha mer enn 10 prosent menn blant de ansatte, og barnehagene har lang åpningstid. Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. En ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Knapt tre av fire barn i gruppa går i barnehage, ifølge tallene. En liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage kan spille inn. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 143

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer barnehage BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1702 Steinkjer 4,8 5,9 2,5 3,1 3,0 2,9 3,6 3,9 3,1 403 Hamar 4,6 5,5 3,0 2,3 3,6 3,2 5,2 3,3 1,3 101 Halden 4,4 5,9 3,2 3,5 3,4 2,9 3,7 2,1 2,1 704 Tønsberg 4,4 5,6 2,8 1,6 3,6 2,3 6,0 3,2 1,7 701 Horten 4,0 5,7 2,4 1,7 3,8 2,4 4,9 2,4 1,2 722 Nøtterøy 4,0 5,0 2,4 2,3 3,6 2,8 4,3 3,3 1,8 1714 Stjørdal 4,0 5,6 3,7 2,3 2,2 2,4 4,9 2,9 4,0 709 Larvik 3,9 4,9 2,3 3,1 2,6 2,8 5,8 3,2 4,7 105 Sarpsborg 3,9 5,7 2,3 1,1 3,0 2,1 5,4 2,5 5,3 1505 Kristiansund 3,9 5,3 2,6 1,6 3,2 1,9 5,2 3,1 3,4 1833 Rana 3,8 5,5 2,3 1,6 3,0 1,7 4,9 3,0 4,2 1106 Haugesund 3,8 5,0 3,0 2,8 2,6 4,7 4,3 2,5 3,8 106 Fredrikstad 3,7 5,7 3,1 1,5 2,4 1,9 5,1 2,4 5,2 706 Sandefjord 3,7 5,3 2,3 1,8 3,2 3,5 4,1 2,8 2,5 104 Moss 3,7 5,8 2,4 1,2 2,8 1,5 3,7 3,0 4,8 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer barnehage BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 719 Andebu 4,8 6,0 3,1 2,9 3,0 2,3 3,6 2,8 6,0 704 Tønsberg 4,4 5,6 2,8 1,6 3,6 2,3 6,0 3,2 1,7 702 Holmestrand 4,1 4,2 2,7 2,6 3,2 2,3 3,5 4,8 4,9 701 Horten 4,0 5,7 2,4 1,7 3,8 2,4 4,9 2,4 1,2 722 Nøtterøy 4,0 5,0 2,4 2,3 3,6 2,8 4,3 3,3 1,8 716 Re (f.o.m. 2002) 3,9 4,7 3,5 2,3 3,4 2,6 3,4 2,7 4,3 709 Larvik 3,9 4,9 2,3 3,1 2,6 2,8 5,8 3,2 4,7 723 Tjøme 3,8 6,0 2,9 2,5 1,4 1,0 4,6 3,5 6,0 720 Stokke 3,7 5,9 3,0 2,4 2,4 1,9 5,7 2,9 1,0 706 Sandefjord 3,7 5,3 2,3 1,8 3,2 3,5 4,1 2,8 2,5 713 Sande (Vestf.) 3,5 5,0 3,7 1,7 2,4 1,2 4,1 2,8 6,0 714 Hof 3,1 5,3 4,3 1,5 2,2 1,2 4,2 1,8 4,8 711 Svelvik 2,7 4,8 2,4 2,3 2,2 1,7 2,6 3,8 2,0 728 Lardal 2,2 6,0 3,3 1,7 1,2 1,9 3,8 1,4 2,7 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 144

Øvrige fakta Hvordan endrer barnetallet seg i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Antall innbyggere 0-5 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 2 887 2015 3 085 7 10 Lavere vekst 2020 3 428 19 29 Lavere vekst 2025 3 666 27 41 Lavere vekst Kommunal Rapport bruker SSBs befolkningsframskriving, alternativet "Høy nasjonal vekst" som har truffet godt på folkeveksten de siste ti årene. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 145

4.7 Helse (7,5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 274 265 286 1,9 2,0 1,9 9,8 9,9 9,5 Antall innleggelser pr 1.000 innb. (20) 100 4,8 154 0 0 Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år (10) 280 257 2,6 2,7 54,1 55,8 : Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. (10) 222 241 236 2,5 2,3 2,4 4,3 3,6 3,7 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. (10) 180 182 186 4,0 4,0 4,0 25 24 23 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. (10) 219 233 226 3,7 3,6 3,7 137 135 131 Snitt listelengde fastleger (5) 282 335 289 2,6 2,2 2,8 1348 1461 1380 Reservekapasitet fastlege (10) 102 119 82 2,4 2,2 2,8 117 115 123 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (10) 80 95 116 3,3 2,6 2,3 233 166 135 Kommunens rangering I fylket 2 I kommunegruppa 7 Hva forteller tallene? Sektoren er ny i Kommunebarometeret i år. Tall for medisinbruk og innleggelser er hentet fra Folkehelseinstituttets statistikker. Legedekningen er omtrent midt på treet, men langt etter de beste. Fastlegene har bra med reservekapasitet. Det er få innleggelser på sykehus fra Larvik, og medisinbruken er litt under middels. Dekningen av helsesøster og psykiatrisk sykepleier er begge omtrent midt på treet. Dekningen av psykiatrisk sykepleier ble klart bedre siste år. Kommunen bruker en del egne penger på forebyggende arbeid, klart mer enn tidligere målt per innbygger. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 146

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer helse HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 220 Asker 5,0 1,1 5,8 1,3 2,4 6,0 5,7 2,0 2,0 5,2 219 Bærum 5,0 1,3 5,9 2,9 2,6 6,0 6,0 2,1 1,8 2,7 1901 Harstad 4,6 1,8 4,1 3,8 4,3 5,7 4,9 4,1 1,0 2,9 1247 Askøy 4,4 1,0 5,8 2,3 5,0 4,5 3,5 1,2 3,4 217 Oppegård 4,3 1,8 6,0 2,8 2,4 5,3 4,8 2,4 1,1 2,1 235 Ullensaker 3,7 1,7 5,1 1,8 2,0 4,7 4,1 2,9 1,4 4,2 709 Larvik 3,7 1,9 4,8 2,6 2,5 4,0 3,7 2,6 2,4 3,3 1124 Sola 3,7 1,9 6,0 2,5 2,0 5,0 4,0 1,7 1,4 1,7 233 Nittedal 3,6 1,4 6,0 3,0 1,2 4,3 4,3 2,3 1,6 2,3 230 Lørenskog 3,4 1,5 5,8 2,8 1,7 3,7 4,3 2,1 1,2 2,9 1902 Tromsø 3,4 2,1 4,4 3,2 2,5 4,7 5,1 2,5 1,2 1,5 1804 Bodø 3,4 1,6 3,9 3,0 3,5 5,0 5,0 2,4 1,5 1,9 1102 Sandnes 3,4 1,3 5,2 2,5 2,4 4,7 5,3 2,1 1,2 1,9 501 Lillehammer 3,3 2,5 3,2 2,8 1,7 5,7 5,5 2,8 1,2 2,5 213 Ski 3,2 1,5 5,2 2,8 2,3 4,3 4,3 2,4 1,5 1,5 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer helse HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 728 Lardal 4,1 2,8 4,1 2,5 3,8 4,0 4,6 2,9 1,2 3,7 709 Larvik 3,7 1,9 4,8 2,6 2,5 4,0 3,7 2,6 2,4 3,3 714 Hof 3,3 1,0 3,7 2,5 2,4 4,3 4,3 2,4 1,5 6,0 720 Stokke 3,2 1,8 4,0 2,0 3,2 4,7 5,3 3,6 1,7 1,4 722 Nøtterøy 3,2 1,6 4,1 2,9 2,7 4,7 5,5 2,6 1,6 1,3 723 Tjøme 3,1 1,9 3,3 2,4 3,2 4,3 5,2 3,7 2,0 2,0 704 Tønsberg 2,2 1,2 3,1 3,0 3,1 5,0 5,3 1,0 1,2 1,4 706 Sandefjord 2,2 1,4 3,6 2,0 2,3 4,7 4,5 2,7 1,5 1,7 716 Re (f.o.m. 2002) 2,1 1,8 3,1 1,2 1,7 3,7 4,8 3,3 1,3 3,4 719 Andebu 1,8 1,0 3,2 2,3 1,8 5,7 3,1 2,3 1,2 2,7 701 Horten 1,7 1,1 2,8 2,6 4,0 4,7 1,5 1,2 1,5 702 Holmestrand 1,3 1,5 2,8 2,8 1,9 3,3 3,0 3,0 1,5 2,2 713 Sande (Vestf.) 1,0 1,1 2,9 2,8 1,0 2,3 2,4 1,4 2,1 2,3 711 Svelvik 1,0 1,9 2,5 3,3 2,1 1,7 2,1 1,5 1,5 1,6 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 147

4.8 Sosialhjelp (5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Snitt stønadslengde 18-24 år (25) 377 391 393 1,0 1,0 1,0 5,5 7,1 6,4 Snitt stønadslengde 25-66 år (10) 420 424 423 1,0 1,0 1,0 6,4 6,8 6,9 Snitt utbetaling pr. stønadsmåned (10) Andel som går over 6 måneder på stønad (10) 259 262 229 3,0 2,8 3,3 6 128 5 808 6 402 365 373 369 1,0 1,0 1,0 49 54 54 Andel arbeidsløse i kommunen (10) 368 344 283 2,1 2,5 3,1 3,3 3,2 2,8 Andel mottakere med individuell plan (10) 63 28 116 2,8 4,3 2,1 6,8 11,6 5 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (10) 255 97 1,1 3,2 : 3 39 Sosialmottaker per årsverk (10) 84 123 125 5,3 5,0 5,0 19 24 25 Telefontid for brukere, timer per uke (5) 358 30 53 1,6 5,8 5,1 30 37,5 37,5 Kommunens rangering I fylket 13 I kommunegruppa 38 Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn på tallene. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. I utgangspunktet gir høyt støttebeløp i kort tid den beste uttellingen i barometeret; det må være bedre å hjelpe skikkelig en kort stund framfor å gjøre folk avhengige av litt sosialstøtte i lang tid. Larvik har slitt med at folk går veldig lenge på sosialstønad. Slik er det fortsatt, men det er en viss bedring å spore unge går nå halvannen måned kortere på stønad enn for ett år siden. Kommunen bruker individuell plan i noen tilfeller, mens det ikke finnes nye tall for hvor mange som har fått gjeldsrådgivning. Bemanningen virker å være veldig god, men det må ses i sammenheng med at hver mottaker trenger oppfølging i lang tid. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 148

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer sosialtjenesten SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 604 Kongsberg 5,1 4,5 3,0 5,6 3,6 5,6 1,6 5,1 5,7 230 Lørenskog 4,6 4,4 3,4 6,0 3,8 3,4 1,2 5,9 4,3 625 Nedre Eiker 3,9 4,0 3,1 5,3 3,7 3,4 1,0 4,4 5,7 1902 Tromsø 3,8 3,6 3,6 5,1 3,8 4,1 1,2 4,5 4,3 1247 Askøy 3,7 3,4 3,4 4,1 3,8 4,0 1,0 5,0 5,7 1714 Stjørdal 3,6 3,4 4,9 4,1 4,8 4,0 2,3 1,0 3,4 5,7 1804 Bodø 3,6 3,4 2,7 6,0 3,1 3,8 1,2 4,2 5,7 1702 Steinkjer 3,5 4,0 4,0 3,7 4,5 2,3 1,1 3,8 5,7 1901 Harstad 3,4 3,2 2,9 3,7 3,2 4,7 1,5 5,0 5,7 1001 Kristiansand 3,3 3,4 2,9 6,0 3,4 2,9 1,7 1,1 5,3 5,7 704 Tønsberg 3,3 2,8 3,3 5,2 3,3 2,5 1,6 5,4 5,7 219 Bærum 3,2 3,3 2,1 5,6 2,5 4,5 1,9 5,6 1,0 706 Sandefjord 3,2 3,6 2,9 5,6 3,1 1,0 1,7 4,7 5,7 1505 Kristiansund 3,2 3,4 3,0 4,1 3,2 3,0 1,0 4,8 5,7 1149 Karmøy 3,2 3,6 3,4 3,5 4,0 3,2 1,3 5,5 1,6 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer sosialtjenesten SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 702 Holmestrand 3,9 3,4 3,7 5,0 4,1 3,2 3,2 5,2 728 Lardal 3,6 4,6 1,7 4,4 2,5 4,3 2,0 3,2 5,7 723 Tjøme 3,5 3,8 3,9 5,2 4,6 2,9 1,5 1,7 5,7 720 Stokke 3,4 3,4 3,0 4,6 3,5 3,2 3,2 3,2 4,3 704 Tønsberg 3,3 2,8 3,3 5,2 3,3 2,5 1,6 5,4 5,7 719 Andebu 3,2 3,0 2,6 2,4 3,0 4,0 3,4 5,1 5,7 706 Sandefjord 3,2 3,6 2,9 5,6 3,1 1,0 1,7 4,7 5,7 716 Re (f.o.m. 2002) 2,7 3,0 3,6 3,1 3,8 3,8 3,0 3,1 1,6 713 Sande (Vestf.) 2,5 2,8 2,9 2,0 2,6 4,1 1,6 2,7 5,5 5,7 711 Svelvik 2,2 3,2 1,0 3,5 1,8 3,4 2,4 3,7 5,7 714 Hof 2,1 1,1 2,9 2,6 3,3 3,0 3,3 5,5 5,7 701 Horten 1,4 2,9 1,6 5,1 1,8 1,7 1,4 1,0 3,9 5,7 722 Nøtterøy 1,0 1,4 1,6 3,8 1,6 4,0 1,8 2,9 2,9 5,7 709 Larvik 1,0 1,0 1,0 3,0 1,0 2,1 2,8 5,3 1,6 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 149

4.9 Kultur (5) Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 78 117 55 4,0 3,9 4,9 4,7 4,7 5,6 Kommunale driftstilskudd pr lag (10) 8 7 9 6,0 6,0 6,0 85195 102022 96965 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10) 78 127 27 3,3 2,7 5,8 318 227 612 Netto utgift barn og unge (10) 318 231 213 1,7 2,5 2,6 62 122 129 Netto utgift til bibliotek, per innbygger (10) 256 284 273 1,9 1,9 2,0 261 241 251 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10) 89 113 107 3,9 3,6 3,8 6,5 6,1 6,3 Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 167 165 170 2,7 2,8 2,9 3,8 3,9 4 Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole (10) 305 307 269 2,2 2,2 2,5 13,7 13,6 15,5 Andel på venteliste til musikk- og kulturskole (10) 325 350 3,6 3,1 5,3 6,4 : Bruk av fritidssentre pr 10.000 barn (5) 302 328 1,2 1,1 649 160 : Kommunens rangering I fylket 4 I kommunegruppa 10 Hva forteller tallene? Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Andel elever på venteliste til kultur- og musikkskole er et tall der kvaliteten er usikker. Til å ha så lave inntekter bruker Larvik en stor del av sine netto utgifter til kultur (4,7 %). Tilskudd til lag er høye, det går en god del penger til idrett, mens netto utgifter til tiltak for barn og unge er lavt og halvert på ett år. Biblioteket får ikke spesielt mye penger målt som netto utgift per innbygger, men utlånet er stigende og besøket holder seg ganske stabilt. Ganske få elever går i musikk- og kulturskolen, og her er det i tillegg relativt lang venteliste. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 150

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer kultur KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 403 Hamar 5,0 5,6 2,3 6,0 4,5 3,5 4,3 1,6 2,7 1,2 1001 Kristiansand 4,5 4,3 6,0 2,1 4,2 2,4 3,5 4,5 2,0 4,7 1,1 704 Tønsberg 4,3 2,9 6,0 1,8 4,2 1,8 6,0 5,1 1,6 4,0 2,1 806 Skien 4,1 4,1 5,1 4,4 3,1 1,9 2,5 3,0 2,4 5,0 1,0 805 Porsgrunn 4,1 4,1 2,6 5,0 3,3 1,9 2,7 3,2 2,8 5,7 1,1 220 Asker 4,0 4,1 6,0 3,2 2,4 2,2 4,3 5,0 2,0 3,4 1,0 602 Drammen 3,9 3,9 5,8 2,0 2,7 2,0 3,3 3,8 1,7 5,5 2,0 1124 Sola 4,0 4,4 4,0 1,4 4,6 1,9 3,6 3,8 2,8 4,0 1,9 1106 Haugesund 3,8 3,6 4,1 1,7 3,4 2,3 3,6 2,8 2,0 5,5 2,8 709 Larvik 3,8 4,0 6,0 3,3 1,7 1,9 3,9 2,7 2,2 3,6 1,2 219 Bærum 3,6 3,3 6,0 1,4 3,1 2,2 3,7 3,7 1,8 4,4 1,7 217 Oppegård 3,4 3,3 1,9 2,4 4,6 2,1 3,5 4,7 2,7 4,8 1,7 230 Lørenskog 3,2 4,2 2,0 3,9 3,5 1,3 2,0 2,5 2,0 5,5 1,2 412 Ringsaker 3,2 2,4 5,6 2,4 3,8 1,5 2,8 3,3 2,0 5,2 1,4 1505 Kristiansund 3,2 3,3 4,6 3,8 2,0 1,5 2,3 2,6 2,0 5,1 2,0 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer kultur KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 713 Sande (Vestf.) 4,9 3,3 6,0 2,1 3,5 2,2 4,9 3,3 2,2 6,0 4,1 704 Tønsberg 4,3 2,9 6,0 1,8 4,2 1,8 6,0 5,1 1,6 4,0 2,1 714 Hof 4,3 4,6 5,7 1,7 3,5 3,5 1,8 1,2 6,0 1,0 3,7 709 Larvik 3,8 4,0 6,0 3,3 1,7 1,9 3,9 2,7 2,2 3,6 1,2 706 Sandefjord 2,9 2,9 5,5 2,0 2,2 1,7 4,3 3,2 1,6 2,9 1,3 701 Horten 2,5 2,1 2,6 2,8 1,7 2,4 4,4 4,5 1,6 4,3 1,6 723 Tjøme 2,5 2,4 1,3 1,5 4,0 2,3 3,9 2,1 1,6 4,9 2,8 711 Svelvik 2,3 2,1 2,6 2,5 4,9 1,3 1,7 1,0 1,4 5,7 1,7 728 Lardal 2,0 1,0 2,7 1,8 1,0 2,7 3,3 2,8 1,9 5,5 716 Re (f.o.m. 2002) 1,8 2,5 2,5 1,9 1,2 1,4 2,7 2,5 1,0 6,0 1,1 722 Nøtterøy 1,7 1,5 2,7 1,2 1,6 1,8 3,7 1,3 720 Stokke 1,6 1,6 4,1 1,3 1,3 1,8 2,4 2,5 1,7 4,2 702 Holmestrand 1,2 1,5 3,0 1,1 1,7 1,4 2,2 1,4 1,0 6,0 1,0 719 Andebu 1,0 1,0 2,3 1,2 1,4 1,5 3,2 2,1 1,6 4,2 1,9 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 151

4.10 Økonomi (10) Netto driftsresultat (ekskl. premieavvik og momskomp inv.), siste år (10) Nto driftsres (ekskl. premie-avvik og momskomp inv.), siste fire år (20) Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (10) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år (10) Investeringer, andel av brutto driftsinntekter (10) Lån som andel av finansiering av investeringer (5) Ubundet investeringsfond som andel av netto lånegjeld (5) Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (10) Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 362 250 206 2,0 2,9 2,8-2,3-0,4 1,1 394 366 317 1,4 1,8 2,2-3,1-2,6-1,4 341 284 252 1,2 1,6 1,8 0,9 2,3 3,1 296 388 293 2,8 1,6 2,9 80 100 75 228 402 271 4,0 1,1 3,5 4 30 6 179 255 307 4,7 4,2 3,5 9 13 16 291 369 121 2,4 1,7 3,5 78 92 50 34 51 31 5,1 4,4 5,6 33 28 40 314 220 99 2,4 2,9 4,0 5,3 3,5 0,9 253 290 224 3,0 2,7 3,3 61 62 60 Kommunens rangering I fylket 11 I kommunegruppa 33 Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er justert. Vi har trukket ut premieavvik ettersom det nærmest konsekvent forbedrer resultatet kunstig, samt momskompensasjon på investeringer. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Lønn som andel av utgiftene er tatt med i år, men vektet svært lavt. En annen Vestfold-kommune, Sandefjord, blir ofte trukket fram som et eksempel på en kommune med lave løpende inntekter og orden i økonomien. Larvik har et stykke fram dit. Korrigert netto driftsresultat har bare blitt verre og verre, disposisjonsfondet er på det nærmeste tomt og kan ikke fungere som noen buffer for å komme seg ut av uføret. Et lyspunkt er det at netto lånegjeld har gått kraftig ned det siste året men den er fortsatt langt høyere enn snittet. Kommunen brukte svært mye av inntektene i fjor på å dekke avdrag og netto finans (5,3 %). Å håpe at det går bedre framover, er antakelig ikke nok. Her er en rekke "røde flagg" som indikerer at kommunen har store, langsiktige økonomiske utfordringer. Når da inntektsgrunnlaget i utgangspunktet er dårlig, blir det en tøff jobb å ordne opp i. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 152

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer økonomi ØK ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 706 Sandefjord 6,0 4,1 5,4 4,6 6,0 4,3 5,4 5,8 6,0 5,4 4,4 412 Ringsaker 6,0 5,2 3,9 6,0 5,5 5,7 5,1 2,2 5,8 6,0 2,1 233 Nittedal 5,2 5,3 5,0 4,8 4,6 4,2 4,2 3,8 2,4 2,4 6,0 403 Hamar 4,6 3,7 5,0 5,4 4,3 3,2 3,7 1,0 3,4 4,9 3,0 220 Asker 4,2 2,9 4,8 5,7 2,3 6,0 3,1 3,2 4,4 1,6 6,0 231 Skedsmo 4,0 4,9 4,2 2,6 4,2 4,1 4,3 2,3 1,6 2,4 5,5 219 Bærum 3,8 4,0 3,4 4,7 3,4 4,2 3,5 3,1 4,8 2,3 4,8 501 Lillehammer 3,7 3,4 2,7 2,5 4,2 6,0 5,2 2,4 1,1 3,8 3,5 605 Ringerike 3,7 3,6 1,5 1,0 5,1 5,8 5,8 6,0 1,4 4,1 2,5 604 Kongsberg 3,5 3,5 3,2 1,2 4,5 5,0 4,7 3,1 1,1 3,2 4,6 502 Gjøvik 3,5 2,3 3,3 2,9 4,3 4,3 4,5 1,0 6,0 2,8 3,4 1102 Sandnes 3,5 3,9 3,5 3,4 4,1 2,4 3,0 4,4 1,1 4,6 2,8 1702 Steinkjer 3,2 3,3 3,4 1,8 4,1 4,1 4,3 2,4 1,0 2,9 4,5 1804 Bodø 3,2 3,3 2,5 2,6 3,1 6,0 4,2 2,8 3,7 1,6 5,2 1833 Rana 3,2 3,3 3,0 1,6 3,9 3,1 5,0 1,5 3,8 4,1 3,3 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer økonomi ØK ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 706 Sandefjord 6,0 4,1 5,4 4,6 6,0 4,3 5,4 5,8 6,0 5,4 4,4 719 Andebu 4,9 4,6 3,9 2,8 4,4 4,6 5,9 6,0 5,1 3,1 3,3 728 Lardal 4,6 2,8 3,7 6,0 4,8 3,9 2,6 2,3 6,0 5,1 3,0 720 Stokke 3,7 3,2 3,1 2,2 4,0 4,2 5,7 2,6 4,6 4,3 1,6 714 Hof 3,7 2,6 2,9 2,8 5,3 3,0 3,7 4,7 2,9 4,4 3,6 713 Sande (Vestf.) 3,5 3,8 3,7 1,9 4,0 4,5 3,8 4,3 1,6 2,9 3,9 722 Nøtterøy 3,1 3,7 3,1 2,9 4,1 2,5 3,1 3,8 1,3 3,8 3,6 716 Re (f.o.m. 2002) 2,8 3,0 2,0 1,4 2,9 4,1 5,3 4,0 4,7 3,0 3,3 711 Svelvik 2,5 3,1 1,7 1,0 3,3 5,4 5,5 3,7 1,0 2,3 3,4 701 Horten 2,5 4,4 2,5 1,5 3,7 1,4 4,0 2,8 2,3 3,5 2,8 709 Larvik 2,0 2,0 1,4 1,2 2,8 4,0 4,7 2,4 5,1 2,4 3,0 702 Holmestrand 1,5 1,9 2,3 2,1 2,2 2,5 2,0 2,3 5,4 1,6 4,7 704 Tønsberg 1,3 1,5 1,6 1,0 2,1 2,6 4,3 1,6 5,8 2,2 2,6 723 Tjøme 1,2 2,8 1,9 5,8 1,0 1,0 2,1 1,7 2,6 1,4 4,3 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 153

4.11 Enhetskostnader (5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Hjemmetjeneste (20) 248 190 223 3,4 4,0 3,8 201 762 168 997 169 011 Sykehjemsplass (20) 186 313 281 4,1 3,2 3,6 857 630 920 248 865 260 Grunnskoleundervisning (20) 52 56 72 5,7 5,6 5,5 68 370 66 547 63 513 Barnehage, per time (10) 292 210 211 3,8 4,6 4,5 54 49 47 Sosialtjeneste, pr mottaker (10) 306 293 266 3,8 3,6 4,2 42 147 36 198 29 590 Kommunehelse pr innb (10) 111 89 91 5,6 5,7 5,7 1 818 1 620 1 529 Adm. og styring pr innb (10) 4 20 14 6,0 6,0 6,0 2 106 2 475 2 312 Kommunens rangering I fylket 12 I kommunegruppa 19 Hva forteller tallene? Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenlignbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. Det er for eksempel helt naturlig at en kommune med få innbyggere og store avstander, har dyrere hjemmetjeneste enn en tett bebodd kommune i Oslo-området. Samtidig finnes det mange eksempler på store kostnadsforskjeller mellom relativt like kommuner. Larvik bør ha potensial for å drive billig, men har mange i kommunegruppa foran seg på tabellen. Det går lite til administrasjon per innbygger, og grunnskolen er veldig rimelig. Hjemmetjenesten er derimot stadig mer kostbar, økningen har vært på nesten 20 prosent på to år. I hjemmetjenesten er enhetskostnaden netto kostnad per mottaker. Det går også an å lage et grovt regnestykke for brutto og netto kostnad per time bistand i hjemmet. For Larvik er denne henholdsvis 437 og 392 kroner, landsgjennomsnittet er 408 og 349 kroner. I kommunegruppa er det få som ligger høyere i netto timekostnad, flere er ned mot og til og med under 300 kroner. Regnestykket er usikkert, og timeprisen er ikke vektet i barometeret. Men om den er riktig, bør en såpass stor kommune ha en lavere timekostnad enn dette? Sykehjemsplassene er rimeligere enn for to år siden. Barnehagene har fått klart økte kostnader, målt per korrigerte oppholdstime. Hva er grunnen til det? Sosialtjenesten blir naturlig nok litt dyr, gitt at så mange av de som er innom, får oppfølging så lenge. Administrasjon og styring er en vanskelig post å sammenligne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 154

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer enhetskostnader ENH ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 701 Horten 6,0 3,0 5,4 6,0 5,4 4,9 6,0 6,0 231 Skedsmo 6,0 4,5 3,8 6,0 5,2 5,1 5,6 5,8 233 Nittedal 5,7 4,8 3,6 6,0 4,4 4,4 6,0 5,5 412 Ringsaker 5,6 4,1 4,2 5,3 4,8 5,0 5,8 5,9 217 Oppegård 5,5 4,3 4,0 6,0 5,4 2,4 5,9 6,0 906 Arendal 5,5 4,1 4,7 5,6 3,2 4,4 5,9 6,0 602 Drammen 5,4 5,2 3,3 5,6 4,8 5,7 5,7 704 Tønsberg 5,3 3,9 3,9 5,5 4,4 4,7 6,0 5,8 230 Lørenskog 5,3 4,7 3,3 6,0 5,2 3,6 5,5 5,1 1702 Steinkjer 5,3 4,5 4,3 5,0 3,6 4,6 5,3 6,0 213 Ski 5,3 3,2 3,7 6,0 5,8 3,8 5,6 6,0 1833 Rana 5,3 3,9 4,1 5,2 5,8 3,8 5,5 5,9 403 Hamar 5,2 3,7 3,8 5,5 4,4 5,1 5,6 5,8 706 Sandefjord 5,1 4,1 3,7 5,5 3,4 4,5 5,7 6,0 626 Lier 5,1 3,6 3,3 5,4 4,6 5,6 6,0 5,6 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer kultur KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 701 Horten 6,0 3,0 5,4 6,0 5,4 4,9 6,0 6,0 711 Svelvik 6,0 4,8 5,7 5,2 5,0 5,6 6,0 5,2 719 Andebu 5,6 3,4 5,2 5,6 5,2 3,7 5,8 5,6 714 Hof 5,6 4,7 4,7 5,4 5,2 3,7 4,5 5,6 728 Lardal 5,5 6,0 4,3 3,6 4,2 5,3 5,9 5,1 704 Tønsberg 5,3 3,9 3,9 5,5 4,4 4,7 6,0 5,8 723 Tjøme 5,2 3,7 3,8 5,3 4,8 5,5 5,6 5,4 706 Sandefjord 5,1 4,1 3,7 5,5 3,4 4,5 5,7 6,0 702 Holmestrand 5,1 2,8 4,2 5,7 4,4 5,4 5,6 5,5 713 Sande (Vestf.) 5,0 4,6 2,2 5,5 5,2 4,7 6,0 5,5 722 Nøtterøy 4,9 3,6 3,2 5,7 4,0 5,3 6,0 5,5 709 Larvik 4,9 3,4 4,1 5,7 3,8 3,8 5,6 6,0 716 Re (f.o.m. 2002) 4,3 3,4 2,4 4,9 5,8 3,9 5,6 6,0 720 Stokke 4,1 3,1 2,4 4,9 4,4 4,7 5,9 5,8 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 155

4.12 Nærmiljø og klima (2,5) Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger (10) Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg (10) Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10) Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar (10) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10) Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper (10) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 156 180 146 4,3 4,3 4,3 115 129 104 73 101 87 5,5 5,3 5,5 4,5 4,7 4,5 30 1 1 5,1 6,0 6,0 18,2 0 0 1 1 1 6,0 6,0 6,0 1 1 1 141 160 205 1,6 1,5 1,3 17 16 10 201 199 147 1,4 1,4 1,3 22 23 15 187 228 219 1,3 1,2 1,3 67 52 52 80 181 179 2,7 1,6 1,6 100 33 33 Kommunens rangering I fylket 7 I kommunegruppa 21 Hva forteller tallene? Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 156

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer nærmiljø og klima MIL MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1106 Haugesund 5,8 3,2 6,0 6,0 6,0 1,3 1246 Fjell 5,8 4,3 5,1 4,7 6,0 1,1 105 Sarpsborg 5,7 3,0 6,0 6,0 6,0 1,2 501 Lillehammer 5,6 3,5 5,8 6,0 4,1 3,2 1,8 219 Bærum 5,4 4,2 5,3 6,0 1,2 230 Lørenskog 5,4 3,9 5,6 6,0 1,2 502 Gjøvik 5,3 4,0 6,0 3,7 1,7 1,8 6,0 602 Drammen 5,3 5,6 5,7 6,0 2,5 1,7 1,1 3,7 1247 Askøy 5,2 5,3 5,6 2,1 6,0 5,1 1,1 1,0 1,0 213 Ski 5,0 4,1 5,5 6,0 4,0 1,3 1,4 3,0 220 Asker 5,0 4,0 5,5 2,3 6,0 1,2 1001 Kristiansand 5,0 4,5 5,5 4,0 6,0 3,7 1,5 1,2 2,1 605 Ringerike 4,8 2,8 5,9 6,0 1,2 412 Ringsaker 4,4 3,7 5,1 6,0 1,8 1,6 1,8 6,0 217 Oppegård 4,4 4,5 4,7 6,0 6,0 2,6 1,5 1,0 1,4 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer nærmiljø og klima MIL MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 720 Stokke 6,0 5,2 5,4 6,0 1,4 714 Hof 6,0 4,7 5,0 6,0 6,0 3,1 4,4 2,2 716 Re (f.o.m. 2002) 5,3 5,2 5,2 1,4 713 Sande (Vestf.) 5,2 4,9 5,3 1,2 722 Nøtterøy 4,4 3,5 5,9 5,2 6,0 1,4 1,0 1,2 719 Andebu 4,2 3,6 5,7 1,0 5,9 1,3 1,5 1,8 709 Larvik 4,1 4,3 5,5 5,1 6,0 1,6 1,4 1,3 2,7 706 Sandefjord 4,1 4,2 5,9 6,0 6,0 1,4 1,7 1,1 1,8 702 Holmestrand 3,6 4,1 5,9 6,0 1,7 1,2 1,1 2,5 704 Tønsberg 3,5 4,1 6,0 6,0 1,6 1,7 1,0 2,0 701 Horten 3,3 3,2 6,0 6,0 6,0 1,0 1,7 1,1 1,8 723 Tjøme 1,7 3,1 6,0 6,0 1,0 1,0 1,9 1,1 1,0 711 Svelvik 1,6 4,7 5,0 1,0 1,0 1,1 3,3 1,5 1,8 728 Lardal 1,6 1,0 6,0 6,0 1,3 1,6 1,3 1,8 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 157

4.13 Saksbehandling (2,5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Saksbehandlingstid, reguleringsplaner (20) 113 138 80 4,9 4,6 5,2 196 222 157 Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (20) 172 227 200 3,9 3,1 4,6 70 80 70 Andel byggesaker med overskredet frist (20) 343 255 1,0 5,3 56,4371 4,77327 0 Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) 228 305 305 3,8 2,7 2,7 36 56 56 Behandlingstid, rammesøknader (20) Behandlingstid, enkle tiltak (20) 357 132 237 1,1 4,7 4,3 37 15 21 Kommunens rangering I fylket 11 I kommunegruppa 33 Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data. Nøkkeltallene bør likevel gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 158

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer saksbehandlingstid SAK SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 220 Asker 5,5 4,5 4,6 5,6 5,3 4,8 5,4 502 Gjøvik 5,2 4,2 5,6 3,2 5,7 5,6 6,0 704 Tønsberg 5,1 5,7 3,7 5,7 3,9 3,1 4,5 805 Porsgrunn 4,9 4,8 4,3 5,8 3,9 3,0 4,9 1714 Stjørdal 4,8 4,2 6,0 4,9 4,8 4,6 412 Ringsaker 4,8 4,1 3,9 6,0 4,6 4,3 4,6 701 Horten 4,4 5,3 2,5 5,1 4,6 3,3 5,2 403 Hamar 4,4 4,5 3,4 5,0 5,1 3,8 4,6 213 Ski 4,1 4,5 5,2 5,1 3,8 3,1 233 Nittedal 4,1 4,5 5,3 1,0 5,6 5,3 6,0 231 Skedsmo 4,1 4,2 3,0 5,4 4,4 3,3 5,1 722 Nøtterøy 4,0 5,5 3,5 5,4 2,1 2,0 3,9 1804 Bodø 3,9 5,4 2,6 4,8 2,4 3,3 4,9 602 Drammen 3,8 5,0 5,8 2,4 2,5 4,5 1502 Molde 3,8 4,1 3,5 5,9 4,3 3,4 2,5 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer saksbehandlingstid SAK SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 711 Svelvik 5,5 5,6 4,5 5,5 3,9 3,9 4,6 716 Re (f.o.m. 2002) 5,2 4,2 6,0 5,4 5,3 5,7 704 Tønsberg 5,1 5,7 3,7 5,7 3,9 3,1 4,5 701 Horten 4,4 5,3 2,5 5,1 4,6 3,3 5,2 728 Lardal 4,2 1,7 6,0 6,0 5,6 5,7 722 Nøtterøy 4,0 5,5 3,5 5,4 2,1 2,0 3,9 723 Tjøme 3,2 1,4 6,0 6,0 3,1 3,5 720 Stokke 3,1 5,0 3,4 3,4 3,5 719 Andebu 2,7 2,8 1,0 6,0 4,6 4,5 4,5 706 Sandefjord 1,9 3,0 2,1 4,7 3,7 1,8 4,0 709 Larvik 1,8 4,9 3,9 1,0 3,8 2,4 1,1 713 Sande (Vestf.) 1,4 1,0 714 Hof 1,0 4,8 1,0 1,0 1,0 1,0 702 Holmestrand 1,0 4,5 1,0 1,0 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 159

4.14 Vann, avløp og renovasjon (2,5) Årsgebyr, renovasjon, avløp og vann (20) Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger (10) Vannlekkasje per meter ledning per år (10) Andel fornyet vannledningsnett siste fire år (10) Beregnet snittalder for vannledningsnett (10) Andel fornyet ledningsnett siste fire år, avløp (10) Beregnet snittalder for spillvannsnett (10) Husholdningsavfall per innbygger (10) Andel husholdningsavfall utsortert (10) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 136 170 193 4,3 4,0 3,8 7 940 7 940 7 940 186 116 76 4,2 5,3 5,2 262 200 189 152 171 139 4,7 4,8 4,8 3,5 3,7 3,6 18 17 11 6,0 6,0 6,0 2,3 2,5 2,6 222 230 188 3,2 3,1 3,3 31 32 31 131 82 47 2,2 2,7 4,1 0,4 0,6 0,9 170 337 227 3,8 1,8 3,2 29 46 28 328 328 366 2,1 2,8 1,8 501 470 486 14 44 42 6,0 5,9 5,6 71 69 69 Kommunens rangering I fylket 3 I kommunegruppa 8 Hva forteller tallene? Sektoren er ny i Kommunebarometeret, og gir et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 160

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer vann, avløp og renovasjon VAR VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1124 Sola 6,0 6,0 5,2 6,0 1,6 5,1 1,9 5,6 3,9 5,1 701 Horten 6,0 5,0 4,8 4,5 5,1 2,5 6,0 3,4 2,0 6,0 1502 Molde 6,0 5,8 5,6 2,8 2,5 4,1 3,5 4,2 5,2 5,6 235 Ullensaker 6,0 6,0 5,2 5,6 2,2 3,4 1,6 5,1 3,1 5,4 1714 Stjørdal 6,0 4,4 4,5 5,7 3,1 5,3 2,5 5,1 2,5 5,9 101 Halden 5,9 5,8 3,9 3,2 2,2 5,3 1,2 5,6 5,3 4,3 403 Hamar 5,6 4,9 5,6 4,0 2,2 4,9 3,3 4,4 1,2 6,0 709 Larvik 5,4 4,3 4,2 4,7 6,0 3,2 2,2 3,8 2,1 6,0 706 Sandefjord 5,4 5,9 5,4 3,3 3,2 2,1 4,1 4,1 1,0 5,9 502 Gjøvik 5,4 5,9 5,0 4,7 1,8 2,9 1,7 3,6 4,1 5,4 230 Lørenskog 5,4 6,0 5,2 4,9 1,7 5,3 2,7 3,3 3,2 2,5 220 Asker 5,4 5,9 5,2 2,4 2,9 3,0 3,1 4,1 3,7 4,5 906 Arendal 5,3 5,0 5,0 3,3 3,2 3,8 1,7 4,5 4,0 5,0 1804 Bodø 5,3 5,2 5,0 4,5 1,7 3,8 3,2 4,0 2,7 5,3 1102 Sandnes 5,2 5,9 1,3 4,1 3,9 5,1 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer vann, avløp og renovasjon VAR VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 701 Horten 6,0 5,0 4,8 4,5 5,1 2,5 6,0 3,4 2,0 6,0 702 Holmestrand 6,0 2,2 5,2 4,1 5,2 5,4 6,0 5,3 2,0 6,0 709 Larvik 5,4 4,3 4,2 4,7 6,0 3,2 2,2 3,8 2,1 6,0 706 Sandefjord 5,4 5,9 5,4 3,3 3,2 2,1 4,1 4,1 1,0 5,9 704 Tønsberg 5,2 5,0 5,4 3,2 4,0 2,7 3,3 3,6 2,1 6,0 722 Nøtterøy 4,5 4,2 5,2 4,2 4,7 1,4 2,6 2,0 6,0 720 Stokke 4,2 4,7 5,3 4,8 1,5 2,9 1,3 3,8 2,0 6,0 719 Andebu 3,5 4,0 1,3 4,9 1,0 4,6 2,1 6,0 713 Sande (Vestf.) 3,2 2,9 2,3 5,9 1,3 4,6 723 Tjøme 3,1 2,4 3,4 5,0 2,1 1,2 3,1 6,0 1,9 6,0 716 Re (f.o.m. 2002) 3,0 3,1 3,0 2,2 1,8 6,0 714 Hof 2,1 2,1 1,0 1,8 6,0 711 Svelvik 2,1 2,8 1,0 3,8 1,3 4,6 728 Lardal 1,0 1,0 1,0 3,6 1,0 2,2 4,7 1,1 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 161

4.15 Brukerperspektiv (2,5) Plassering Karakter 2012 2011 2010 2012 2011 2010 PO Institusjon (20) 1 1 197 6,0 6,0 4,5 PO Hjemmetjenesten (20) 1 1 1 6,0 6,0 6,0 Barnevern I - faktisk und. (20) 38 8 40 3,0 4,5 3,0 Barnevern II - system (20) 1 1 1 6,0 6,0 6,0 Sosialtjenesten (20) 8 6 6 4,5 4,5 4,5 Kommunens rangering I fylket 1 I kommunegruppa 1 Hva forteller tallene? Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 162

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer brukerperspektiv BRUK BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5 502 Gjøvik 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 219 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 709 Larvik 6,0 6,0 6,0 3,0 6,0 4,5 704 Tønsberg 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1001 Kristiansand 6,0 6,0 6,0 3,0 6,0 3,0 805 Porsgrunn 6,0 6,0 6,0 4,5 6,0 3,0 412 Ringsaker 6,0 6,0 6,0 4,5 6,0 3,0 626 Lier 6,0 6,0 6,0 3,0 6,0 3,0 602 Drammen 6,0 6,0 6,0 4,5 6,0 6,0 106 Fredrikstad 5,9 6,0 6,0 1,0 6,0 4,5 706 Sandefjord 5,9 6,0 6,0 4,5 6,0 1,0 403 Hamar 5,5 6,0 6,0 3,0 6,0 1,0 1102 Sandnes 5,5 6,0 6,0 3,0 6,0 1,0 105 Sarpsborg 5,5 6,0 6,0 3,0 6,0 1,0 1901 Harstad 5,5 6,0 6,0 3,0 6,0 1,0 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer brukerperspektiv BRUK BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5 709 Larvik 6,0 6,0 6,0 3,0 6,0 4,5 704 Tønsberg 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 706 Sandefjord 5,9 6,0 6,0 4,5 6,0 1,0 722 Nøtterøy 5,5 6,0 6,0 3,0 6,0 1,0 713 Sande (Vestf.) 5,1 6,0 6,0 3,0 1,0 4,5 723 Tjøme 4,7 6,0 6,0 1,0 3,0 3,0 716 Re (f.o.m. 2002) 4,6 6,0 6,0 1,0 4,5 1,0 728 Lardal 4,3 3,0 4,5 1,0 4,5 4,5 701 Horten 4,2 4,5 1,0 4,5 6,0 1,0 719 Andebu 3,8 4,5 4,5 1,0 1,0 4,5 711 Svelvik 3,8 4,5 4,5 4,5 1,0 1,0 714 Hof 3,6 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 720 Stokke 1,9 1,0 1,0 1,0 1,0 4,5 702 Holmestrand 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 163

4.16 Kommunens nøkkeltall målt mot de 5 % beste Grunnskole Beste 5 % Kommunen Rang Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år 42,6 39,1 271 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år 43,5 39,4 258 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,10 1,98 142 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,29 2,94 275 Andel elever som ikke har bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 14 32 312 Antall elever per PC 1,4 5,1 422 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (over 100 = bra) 107 102 109 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (over 100 = bra) 107 102 116 Mobbing, 7. trinn, snitt siste fem år (under 100 = bra) 65 92 197 Mobbing, 10. trinn, siste fem år (under 100 = bra) 58 106 109 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning 21 73 325 Andel av lærere uten godkjent utdanning 0 2 143 Pleie og omsorg Beste 5 % Kommunen Rang Andel årsverk m fagutdanning 83 73 227 Andel på korttidsopphold, i % av bef. over 90 42 18 161 Andel plasser (heldøgnsbemannet) % av bef. over 90 224 78 360 Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 3,6 249 Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand 16,2 5,2 262 Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem 1,3 0,8 136 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 100 99,7 169 Årsverk pr. mottaker 0,67 0,47 204 Barnevern Beste 5 % Kommunen Rang Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd 0 5 34 Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år 5 5 22 Andel barn med utarbeidet plan 100 79 245 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år 96 83 118 Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste 3 151 1 425 331 Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år 6,16 2,9 314 Innført internkontroll 0 1 1 Barnehage Beste 5 % Kommunen Rang Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 100 90 181 Andel assistenter med relevant utdanning 60 21 304 Leke- og oppholdsareal per barn 10,8 7,1 114 Antall barn per årsverk 4,7 6,4 235 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 8 365 11 245 226 Andel ansatte som er menn 12 11 31 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage 133,56 71,7 201 Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag 100 73,1 93 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 164

Helse Beste 5 % Kommunen Rang Andel legeårsverk per 10.000 innb. 22 10 274 Antall innleggelser pr 1000 innb. 116 154 100 Helsesøstreårsverk pr. innbygger 0-5 år 168,1 54,1 280 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innbygger 14,7 4,3 222 Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere 19 25 180 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innbyggere 114 137 219 Snitt listelengde fastleger 524 1 348 282 Reservekapasitet fastlege 165 117 102 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger 513 233 80 Kultur Beste 5 % Kommunen Rang Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter 6,6 4,7 78 Kommunale driftstilskudd pr lag 64 365 85 195 8 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 705 318 78 Netto utgift barn og unge 394 62 318 Netto utgift til bibliotek, per innbygger 687 261 256 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 9,8 6,5 89 Besøk i folkebibliotek per innbygger 7,3 3,8 167 Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole 57 14 305 Andel på venteliste til musikk- og kulturskole 0 5 325 Bruk av fritidssentre 10 583 649 302 Saksbehandling Beste 5 % Kommunen Rang Saksbehandlingstid, reguleringsplaner 63 196 113 Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning 20 70 172 Andel byggesaker med overskredet frist 0 56 343 Behandlingstid, ett-trinns søknader 6 36 228 Behandlingstid, rammesøknader 4 57 326 Behandlingstid, enkle tiltak 5 37 357 Sosialtjenesten Beste 5 % Kommunen Rang Snitt stønadslengde 18-24 år 1,8 5,5 377 Snitt stønadslengde 25-66 år 2,2 6,4 420 Snitt utbetaling pr. stønadsmåned 9 587 6 128 259 Andel som går over 6 måneder på stønad 11 49 365 Andel arbeidsløse i kommunen 1,2 3,3 368 Andel mottakere med individuell plan 16 7 63 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning 76 : Sosialmottaker per årsverk 10,8 18,5 84 Telefontid for brukere, timer per uke 38,0 30,0 358 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 165

Økonomi Beste 5 % Kommunen Rang Netto driftsresultat (ekskl. premieavvik og momskomp inv.), siste år 6,1-2,3 362 Nto driftsres (ekskl. premieavvik og momskomp inv.), siste fire år 4,9-3,1 394 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 19 1 341 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 29 80 296 Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år -14 4 228 Samlede investeringer, andel av samlede brutto driftsinntekter, siste fire år 3,2 8,8 179 Lån som andel av finansiering av investeringer, siste fire år 1 78 291 Ubundet investeringsfond som andel av netto lånegjeld 40 33 34 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter -0,5 5,3 314 Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter 53 61 253 Vann, avløp og renovasjon Beste 5 % Kommunen Rang Årsgebyr, renovasjon, avløp og vann 5 721 7 940 136 Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger 120 262 186 Vannlekkasje per meter ledning per år 0 4 152 Andel fornyet vannledningsnett siste fire år 2,3 2,3 18 Beregnet snittalder for vannledningsnett 16 31 222 Andel fornyet ledningsnett siste fire år, avløp 1,5 0,4 131 Beregnet snittalder for spillvannsnett 13 29 170 Husholdningsavfall per innbygger 285 501 328 Andel husholdningsavfall utsortert 71 71 14 Nærmiljø og klima Beste 5 % Kommunen Rang Energikostnader per kvadratmeter bygg 74 115 156 Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger 3,8 4,5 73 Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg 0 18 30 Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp 0 1 1 Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder 136 17 141 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar 266 22 201 Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk 1 093 67 187 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper 300 100 80 Enhetskostnader Beste 5 % Kommunen Rang Hjemmetjeneste - brutto utgift per mottaker 96 027 201 762 248 Sykehjem - brutto utgift per mottaker 686 494 857 630 186 Grunnskole - netto driftsutgifter per elev 64 985 68 370 52 Barnehage - brutto utgifter per oppholdstime 43 54 292 Sosialtjeneste - driftsutgifter per mottaker 11 021 42 147 306 Kommunehelse - netto utgifter per innbygger 1 514 1 818 111 Administrasjon og styring - netto utgifter per innbygger 2 610 2 106 4 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 166

5 RAMMER FOR STRATEGIDOKUMENT 2013-2016 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 167

5.1 «Rammesaken» Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 074/12 Formannskapet 06.06.2012 119/12 Kommunestyret 20.06.2012 RAMMER FOR STRATEGIDOKUMENT 2013-2016 Kommunestyrets vedtak: Tjenester/samfunnsutvikling: 1. a) Ved utarbeiding av Strategidokument 2013-2016 vektlegger rådmannen «ønskede kjennetegn i 2020» slik disse er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020. Konsekvenser av forslag til Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020, inklusiv planstrategi, samordnes med forslag til Strategidokument 2013-2016. b) Ved utarbeiding av Strategidokument 2013-2016 skal rådmannen fremme en strategi for henholdsvis vekst og velferd, og synliggjøre hvordan strategiene følges opp i 4-årsperioden, jf «Profil og prioriteringer» i del 1 Strategidokument 2013-2016. c) Rådmannen utreder og vurderer de innspill som er oversendt fra Formannskapet fra prosess «enhetsoptimalisering». Rådmannens oppfølging skal bestå i innarbeiding av tiltak i Strategidokument 2013-2016, eller forslag om oppstart av prosesser. Styrings- og resultatmål: 2. Rådmannen fremmer et revidert forslag med hensyn til styringsmål m/indikatorer og resultatmål. Det legges til grunn at antall mål m/indikatorer og resultatmål reduseres og at disse knyttes opp mot overordnete strategier og kommunens tjenester. Økonomi: 3. Realvekst i de frie inntektene skatt og statlig rammetilskudd budsjetteres med 1 % for årene 2014-2016. For 2013 budsjetteres med det beløp Regjeringen fremmer som forslag i statsbudsjettet for 2013 og som kan avledes av de forutsetninger statsbudsjettet har om frie inntekter. 4. Inntekt fra avkastning fra Primæroppgavefondet budsjetteres med 30 mill kr i 2013, 2014 og 2015, og med 15 mill kr i 2016. 5. Det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2013 i 0. For 2014 og etterfølgende år settes som mål at det budsjetteres med positive netto driftsresultater som gradvis stiger med minst 0,5 % enheter pr år. 6. Regnskapsunderskuddene fra 2010 og 2011 dekkes inn i 2013, 2014 og 2015, iht vedtak i KST 096/12. 7. Gebyrsatsene for vann- og avløpsgebyrene reduseres i 2013 og eventuelt 2014 for å redusere omfanget av tidligere opparbeidete fond. Sammendrag: Rammesaken er et opplegg for å skape en best mulig dialog mellom administrasjon og kommunestyret i forkant av administrasjonens arbeid med utforming av kommende Strategidokument. Rammesaksdokumentet inneholder oppdaterte opplysninger om tjenester og økonomi med utgangspunkt i sist vedtatte Strategidokument og ajourført med nyere statlige forutsetninger fra Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 168

Kommuneproposisjonen for 2013. I rammesaken er det rom for å gi styringssignal både med hensyn til tjenesteområder/utfordringer og den langsiktige økonomiforvaltningen. Rådmannen fremmer forslag om å holde retningen i samfunnsutviklingen slik denne er nedfelt i overordnet plan, utarbeide strategi for henholdsvis økt vekst og sikring av velferd, opplegg for oppfølging av prosess «enhetsoptimalisering», og en revidering av styringsmål m/indikatorer og resultatmål. Det er i Kommuneproposisjonen signalisert økte rammer for kommunesektoren fra 2013. Dette vil hjelpe i Larvik kommunes økonomiske situasjon, men kan ikke redde den. De økonomiske innsparingstiltakene som ble iverksatt fra september 2011 og som er forsterket med ytterligere budsjettreduksjoner i 2012 må gjennomføres for å sikre at Larvik kan komme over i økonomisk balanse. Samtidig skal regnskapsunderskuddene for 2010 og 2011 betales ned. Rådmannens forslag gir en ambisjon om at kommunen er ute av ROBEK-registeret ved behandling av regnskapet for året 2014, og at budsjettert avkastning av Primæroppgave-fondet i driftsbudsjettet utgår fra 2016. Handlingsrom: Kommuneloven, spesielt kap 8, 44-49 Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 Planprogram for Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 Kommunestyrets tidligere vedtak knyttet til blant annet vedtekter og forvaltningsstrategi for Primæroppgavefondet Enkeltsaker som kommunestyret har behandlet og vedtatt i løpet av 2012 med førende vedtak som har konsekvenser for tjenester og økonomi Vedtatt prosess for «enhetsoptimalisering» Strategidokument 2012-2015 Kommunestyresak 045/12 Økonomirapport pr mars 2012 1.tertialrapport 2012 I KST 067/12 Årsevaluering 2011, ble følgende vedtak fattet under punkt 5: «I forbindelse med sak om «Rammer for strategidokumentet 2013-2016», bes rådmannen komme med revidert forslag til styringsmål for kommunen. Det forutsettes at rådmannen viser hvilken enhet i kommunen som har ansvaret for at definerte styringsmål blir oppnådd.» Faktiske opplysninger: Rådmannen viser til dokumentvedlegg for mer detaljerte opplysninger. Tjeneste- og samfunnsutvikling: Ønsket retning i tjeneste- og samfunnsutvikling fram mot 2020 er forankret i gjeldende Kommuneplanens samfunnsdel 2009 2020. Prosess med rullering av denne planen, samt tilhørende planstrategi for de kommende år pågår. Denne planen kommer til politisk sluttbehandling senest parallelt med behandling av Strategidokument 2013 2016. De to dokumentene vil være samordnet fra rådmannen. Rådmannen varsler i innstillingens pkt. 1.b at en vil følge opp Strategidokumentet 2012 2015, del 1 «Profil og prioriteringer». Rådmannen beskriver i innstillingens pkt 1.c hvordan en vil følge opp prosessen «enhetsoptimalisering», slik denne er beskrevet i politisk vedtak. Styrings- og resultatmål: Som varslet, og bestilt i k-sak 67/12, fremmer rådmannen i innstillingens pkt.2 en revidering av styringsmål m/indikatorer og resultatmål. Målet er en reduksjon i antall, samt å sikre en tydelig sammenheng mellom overordnede mål, valgte strategier, mål, og virkemidler i form av økonomi. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 169

Økonomi: Rådmannen har utarbeidet et rulleringsgrunnlag som tilrettelegger for en økonomisk planlegging i forkant av Strategidokument 2013-16. I dette rulleringsgrunnlaget er det tatt hensyn til følgende forhold: Konsekvenser av økonomiske føringer som kommunestyret har tatt stilling til i sak om Økonomirapport pr mars 2012 og i 1. tertialrapport 2012, samt enkeltsaker som har vært behandlet i 2012 Gjennomgang av rente- og avdragsutgiftene knyttet opp mot eksisterende investeringsprogram i Larvik kommunale eiendom samt i kommunen selv Kommuneproposisjonens signaler inntektsvekst fra 2012 til 2013 Vann, avløps- og renovasjonsgebyrenes avgiftsgrunnlag og konsekvenser for satsberegninger, bruk og avsetninger til fond, samt konsekvenser for kommunens økonomi En grov vurdering av økonomiske utfordringer i tjenesteproduksjonen Når en ser alle de større endringene under ett, og en tar hensyn til de føringer som er lagt inn i Strategidokumentet, effekter av kostnadsreduserende tiltak som er iverksatt i 2011 og 2012 samt Kommuneproposisjonens signal om realvekst for kommunene på 1,7%, gir dette et netto driftsresultat i området ca 6 74 mill kr i årene 2013 til 2016. I tillegg kommer effekter av tiltak fra Enhetsoptimaliseringsprosjektet når dette fremmes til behandling parallelt eller integrert med Strategidokumentet. I tabellen under vises utviklingen i netto driftsresultat i to alternativer: a) Uten redusert budsjettert avkastning av Primæroppgavefondet. b) Med redusert budsjettert avkastning, jf innstillingens punkt 4, der avkastningen er redusert med 15,4 mill kr i 2015 og med 30,4 mill kr i 2016. Tall i 1 000 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Økonomi plan 2013 Økonomi plan 2014 Økonomi plan 2015 Økonomi plan 2016 Netto driftsresultat a)med budsjettert avkastning på 30,4 mill kr årlig (som i vedtatt økonomiplan) 51 340-23 804-5 910-53 644-63 140-74 216 b) Med reduksjon i den budsjetterte avkastningen i 2015 med 15,4 mill kr og 30,4 mill kr i 2016. 51 340-23 804-5 910-53 644-47 740-43 816 I alternativ a) vil netto driftsresultat være på 2,9% av driftsinntektene i 2016 og i alternativ b) 1,7% i 2016. Økonomiske konsekvenser: Det er en udisponert handlefrihet som vil kunne bli et resultat i planperioden med de forutsetninger som bygger på vedtatt økonomiplan, når en forutsetter at vedtatte budsjettrammer holdes og med signaler om økte frie inntekter i kommuneproposisjonen, jf avsnittet foran Faktiske opplysninger. Den udisponerte handlefriheten (dvs utover de størrelser på netto driftsresultat som ligger i vedtatt økonomiplan) er som følger i de to alternativene hvor en opprettholder budsjettert avkastning av Primæroppgavefondet og reduserer den fra 2015: Tall i 1 000 Økonomiplan 2013 Økonomiplan 2014 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2016 Udisponert handlefrihet a)med budsjettert avkastning på 30,4 mill kr årlig (som i vedtatt økonomiplan) 13 549 24 382 43 821 59 797 b) Med reduksjon i den budsjetterte avkastningen i 2015 med 15,4 mill kr og 30,4 mill kr i 2016. 13 549 24 382 28 421 29 397 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 170

Før en kommer fram til det udisponerte resultatet, er det tatt hensyn til at underskuddsdekningen for 2011 er lagt inn med ca 14 mill kr for hvert av årene 2013 og 2014. Miljøfaktorer: Rammesaken legger til rette for rulleringsopplegget for kommende Strategidokument. Miljøaspekter griper inn i de fleste aktivitetsområdene i kommunen. I Strategidokument 2012-2015 er Natur og miljø et eget fokusområde. Rådmannen har, jf innstillingens punkt 2, ikke tatt stilling hvordan dette videreføres i kommende Strategidokument. Konsekvenser for barn og unge: I de årlige strategidokumentene er det gitt særskilt oppmerksomhet overfor barn og unge gjennom fokusområde Oppvekst. Rådmannen har, jf innstillingens punkt 2, ikke tatt stilling hvordan dette videreføres i kommende Strategidokument. Alternative løsninger: Det foreligger et utall alternative løsninger i en så omfattende sak som dette. Kommunestyret kan gi andre styringssignal med hensyn til styrings-/resultatmål og planområder for utarbeiding av Strategidokumentet 2013-2016. Ett av de store dilemmaene med nåværende økonomiplanopplegg er budsjetteringen av avkastningen av Primæroppgavefondet. Med en betydelig andel aksjer i porteføljen og uten noe bufferfond til å dekke avkastningssvikt, vil negative resultater i fondets avkastning slå direkte inn på kommunens bunnlinje. Siden oppstart av fondet i 2001, har det vært tre år med betydelig avkastningssvikt, 2002, 2008 og til dels i 2011. For 2002 betydde dette et tilsvarende regnskapsunderskudd for kommunen. I 2008 var det bufferfond som reddet kommunen fra regnskapsunderskudd. I 2011 dekket bufferfond opp det meste av avkastningssvikten. Regnskapsunderskuddet for 2011 hadde da helt andre forklaringer med hovedvekt på overskridelser i driftsbudsjettene i tjenesteproduksjonen og innkjøpte tjenester /overføringer. I en situasjon der en ønsker å beholde aksjer i porteføljen og uten bufferfond, vil det være et alternativ å redusere den budsjetterte avkastningen til Primæroppgavefondet. En vil da redusere sårbarheten for kommunens øvrige økonomi og tjenesteproduserende aktiviteter. Den avkastning som vil komme liten eller stor, vil da kunne medføre et eventuelt regnskapsoverskudd for kommunen som kan avsettes til investeringsfond. En kan da bygge bruken av dette fondet inn i en ny framtidig investeringsstrategi. Rådmannen foreslår et slikt opplegg, jf innstillingens punkt 4. Rådmannen foreslår at denne omleggingen først gjøres fra 2015 etter at nåværende driftsunderskudd fra 2011 er dekket inn i årene 2013 og 2014. Dersom en ikke velger denne løsningen og det er et mål å redusere sårbarheten for kommunens totaløkonomi av avkastningen i Primæroppgavefondet, kan et alternativ være å ta aksjer ut av porteføljen og erstatte dette med andre typer verdipapirer som i mindre grad er utsatt for kurssvingninger og som kan gi en mer stabil årlig avkastning. Dette kan f eks vurderes ved en revisjon av fondets forvaltningsstrategi. Vurderinger og konsekvenser: Generelt Hensikten med rammesaken er å sikre en styringsdialog fra kommunestyret til rådmannen i forkant av administrasjonens arbeid med Strategidokumentet. Kommunestyret kan i rammesaken velge å gi en retning for tjeneste- og samfunnsutviklingen, fastlegge endringer i dokumentstrukturen og fastlegge hovedelementer i den økonomiske politikken. Dette vil øke forutsigbarheten for under hvilke rammebetingelser rådmannen vil utarbeide sitt forslag til Strategidokument 2013 2016. Det er for rådmannen viktig at disse forutsetningene lagt i rammesaken blir så detaljert at oppdraget med å fremme et balansert Strategidokument mht mål og økonomi blir umulig. Det er også usikkerhet knyttet til utvikling i perioden fra behandling av Rammesaken i juni fram til rådmannens konklusjon i arbeidet med Strategidokumentet det må tas høyde for. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 171

Tjeneste- og samfunnsutvikling Prognoser for befolkningsutviklingen viser forskjellige forhold som er i stor grad påvirker behovet for kommunale tjenester. Det vises i denne sammenheng til statistikk og prognoser gjengitt i vedlegget. Det mest markerte utviklingstrekk er at barn i grunnskolepliktig alder går ned. Befolkningssammensetningen betyr mye for beregningen av rammetilskuddet kommunen får. Det er viktig at kommunen tilpasser tjenestene til behovet. Larvik kommune har sakket etter i befolkningsutviklingen og de nyeste prognosene viser at denne trenden vil fortsette uten at spesielle endringstiltak iverksettes for å påvirke gjeldende trend. Kommuneplanens samfunnsdel er under rullering og ventes ferdigbehandlet i løpet av året. Planprogram er vedtatt, og rådmannen vil samordne sine forslag i denne planen med forslagene i Strategidokumentet. De årlige rullerte versjonene av Strategidokumentet er kommuneplanens kortsiktige handlingsprogram med en tidshorisont på 4 år. Kommuneplanen skal være sterkt førende for strategi og utforming av styrings- og resultatmål i kommende Strategidokument. Rådmannen har i Strategidokumentet 2012 2015, del 1 «Profil og prioriteringer» beskrevet sitt syn på veien videre for Larvik kommune, under følgende overskrifter; Retning og framdrift Utgangspunkt for valg av strategier Suksess og utfordringer Hovedfokus i perioden Oppfølging av profil og strategier Rådmannen vil i stort legge dette til grunn i arbeidet med Strategidokumentet 2013 2016, og har derfor tatt inn denne forankring i innstillingens pkt. 1.b. Rådmannen vil fremme en strategi for henholdsvis vekst og velferd i Strategidokumentet. I henhold til formannskapets vedtak mht prosessen «enhetsoptimalisering» skal formannskapet overlevere innspill til rådmannen innen utgangen av juni. Deretter skal rådmannen utrede de ulike innspill og på fritt grunnlag enten forkaste eller følge opp innspillene. Rådmannen vil enten fremme sak parallelt med Strategidokumentet, eller integrere dette arbeidet i Strategidokumentet. Dette arbeidet vil uansett bli samordnet med Strategidokumentet. Rådmannen ser for seg to måter innspill kan bli fulgt opp på. Det ene er at tiltak blir innarbeidet i Strategidokumentet, det andre er at det blir fremmet forslag om oppstart av prosesser. Sistnevnte er aktuelt i saker som forutsetter større utredninger, hvor det er krav om medvirkning fra ansatte eller hvor ulike eksterne parter bør/må involveres i en prosess ut over det som er mulig i forkant av Strategidokumentet. Styrings- og resultatmål Rådmannen har muntlig varslet at en ønsker å revidere styringsmål m/indikatorer og tilhørende resultatmål, knyttet til utvalgte fokusområder. En har oppfattet at et omforent politisk ønske er færre mål, indikatorer og resultatmål. Videre er det vedtatt at det skal fremgå hvilke enheter som har ansvaret for de ulike målene. Rådmannen vil også se om overordnede mål, strategier, mål, tjeneste og økonomiske rammer kan framstilles tydeligere koblet i dokumentet. En spiss kobling mellom mål og enhet utfordrer også et ønsket fokus på helhetlige løsninger mot bruker, hvor rådmannen ønsker en ledergruppe hvor bruker står i sentrum og hvor enhetsgrenser ikke er en barriere ut fra at en kun blir målt på resultater innen «sin» enhet. Larvik kommunens «kulturelle uttrykk» sier; Vår filosofi Vi skaper de beste løsninger gjennom samhandling. Vi gjør hverandre gode og vil hverandre vel. Rådmannen vil se om en kan etterkomme det politiske vedtaket, uten at en forringer nevnte filosofi hvor det er helhetlig ansvar som er basis i utførelsen av det administrative lederskapet. Økonomi Det er i Kommuneproposisjonen signalisert økte rammer for kommunesektoren fra 2013. Dette vil hjelpe i Larvik kommunes økonomiske situasjon, men kan ikke redde den. De økonomiske innsparingstiltakene som ble iverksatt fra september 2011 og som er forsterket med ytterligere budsjettreduksjoner i 2012 må gjennomføres for å sikre at Larvik kan komme over i økonomisk balanse. Samtidig skal regnskapsunderskuddene for 2010 og 2011 betales ned. I 1. tertialrapport fremmer rådmannen forslag om at regnskapsunderskuddet fra 2010 på ca 11 mill kr tas opp til Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 172

dekning i budsjett 2012 hvor det er økt avkastning fra Primæroppgave-fondet som skal sikre dette. På bakgrunn av de omfattende og tunge innstramningstiltakene som gjøres på bred font i kommunen, er dette det mest nærliggende alternativet. Når det gjelder underskuddet fra 2011 som nå etter siste regnskapsendring er redusert til ca 28,4 mill kr, foreslår rådmannen at dekningen av dette deles over de to årene 2013 og 2014. Rådmannen foreslår at en i rammesaken ikke tar stilling til hvilke elementer som skal inngå i dekningen nå, men sørger for at dette innpasses i et helhetlig opplegg i forslaget til Strategidokument. Kommunen har opparbeidet en betydelig størrelse på gebyrfond. Pr 31.12.2011 var det avsatt nærmere 49 mill kr. På bakgrunn av at rentenivået vil holde seg lavt og at avskrivningsgrunnlaget er lavere enn tidligere budsjettforutsetninger, vil rådmannen foreslå at en tar sikte på en reduksjon i gebyrsatsene for vann og avløp i 2013 og eventuelt 2014 for å sanere slike fond. En kan også fordele reduksjonen over flere år for å gi gebyrsatsendringene en jevnere profil innenfor de rammer som forskriftene for gebyrberegninger gir rom for. Kommunen står foran flere økonomiske utfordringer i årene som kommer som ikke har funnet sin løsning ennå. Dette gjelder blant annet følgende forhold: Det er behov for at kommunen opprettholder og forsterker sin innsats for å sikre vekst generelt, men med hovedfokus rettet mot befolkningsvekst og næringsetablering/arbeidsplasser. På grunn av de økonomiske tilpasningstiltakene er det ikke avsatt tilstrekkelig med ressurser til dette arbeidet, verken i form av personell eller økonomi generelt. Så langt har opprettede selskaper som retter sin virksomhet mot disse utfordringene blitt skjermet fra økonomiske rammereduksjoner. Deler av Larvik kommune har lav score på folkehelse og levekårsindikatorer. Bevilgningsrammer burde økes til aktiviteter og prosjekter som kan utjevne og bedre folkehelsen og levekårene i alle deler av Larvik. Dette fokuset holdes nå i «linjen» og ikke så mye i utviklingsprosjekter, da dette må ivaretas innen stadig strammere økonomirammer for enhetene. Det er allerede bevilget og avsatt i alt ca 417 mill kr til investeringer i to nye skoleanlegg i vedtatt økonomiplan. Det er i Skolebruksplanen skissert et opplegg for fornyelse av skolestrukturen. Dette krever i tilfelle et enda høyere investeringsnivå i årene framover. Det er likevel slik at å bygge to nye skoler er et økonomisk stort løft, og må begrunnes i at dette inngår i en tydelig og framtidig skolestruktur. Grunnskolens bevilgningsrammer ligger på et minimumsnivå. Det jobbes likevel godt med kvalitetsutvikling, og rådmannen er spesielt fornøyd med at dette utviklings-arbeidet skjer ved å endre praksis, kunnskapsbasert innen de økonomiske rammer en er tildelt. Nye sykehjemsplasser. Eldrebølgen vil først melde seg med full styrke etter 2013. Det er ikke lagt inn midler til et økt antall eldre og flere sykehjemsplasser i vedtatt økonomiplan. Kostnadsnivået i 2015 er beregnet å bli 62 mil kr høyere med uendret dekningsgrad i tjenesteutøvelse på grunn av veksten i pleietrengende eldre. Innovasjon og omstilling i omsorgssektoren har allerede et fokus, og dette blir enda viktigere i årene som kommer. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft inngår i denne utfordringen. Kommunen er eier og driver av Stavern idrettsplass (Kaken-banen og Staverns-hallen). Det er så langt bevilget midler til å ferdigstille reguleringsplanen, og en er i ferd med å lande prosjektet mht ambisjonsnivå. Det ligger ikke inne midler i eksisterende økonomiplan til å realisere disse planene, heller ikke videre utbygging av Skateparken på Månejordet. Omsorgstjenesten for funksjonshemmede vil mot slutten av 2012, og i 2013 kunne ta i bruk nye boligkomplekser med 8 leiligheter i hvert hus. Jerpeveien bygges inntil eksisterende bygg, og det er Larvik kommunale boligstiftelse som bygger. Dette bygget er beregnet ferdig i november/desember 2012. Valmueveien er under planlegging, LKE bygger etter kommunestyrevedtak. OmFu skal ha tildelingsrett på leilighetene og spesielt i Valmueveien er det planlagt særskilte bygningsmessige tilpasninger for å kunne bosette en svært krevende brukergruppe. Det er ikke avsatt midler til drift av disse to kompleksene. De siste beregninger som OmFu har gjort viser at enheten er i behov av 17,5 mill kr. Da er det lagt inn at enheten flytter midler tilsvarende 4,5 mill kr fra eksisterende tiltak i dag. Pr april 2012 er 4 av de 8 personene som er planlagt å skulle tilbys leilighet i Valmueveien nå bosatt i midlertidige løsninger. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 173

Det er vedtatt utarbeiding av planer i regi av kommunen som det ikke er avsatt midler til, jf egen kommunestyresak. Midler bevilget i 2011 er ikke gjenbevilget begrunnet i at en ikke har funnet økonomisk inndekning for dette. Med tanke på behovet for økonomisk vekst, er det viktig å ha gode planer som sikrer boligbygging og næringsvekst. Nedbemanning kan til en viss grad kompenseres med gode tekniske løsninger, både mot bruker/innbygger og for intern effektivitet. Kompetansebygging er også svært viktig for å holde høy kvalitet med færrest mulig ansatte. Det ligger ikke inne midler til nye tekniske løsninger i det omfang som sannsynlig er strategisk riktig, og det ligger heller ikke midler som tilsier en satsing på kompetanseutvikling for de ansatte. Dette er eksempler på økonomiske utfordringen en står overfor de kommende årene. Det er utfordringer av økonomisk art innen alle tjenesteområder. Det er også utfordrende økonomisk å sikre tjenestekvalitet samtidig som det er avgjørende å sikre en samfunnsutvikling som gir kommunen større inntekter. En antyder at det bør skaffes et handlingsrom i størrelsesorden 40-60 mill kr for å kunne møte utfordringer av denne karakter de kommende årene. Når det gjelder nivået på netto driftsresultat i 2013, foreslås dette i 0. For etterfølgende år i økonomiplanen foreslås at det settes som mål at det budsjetteres med positive netto driftsresultater som gradvis stiger med 0,5 prosent-enheter pr år. Dette er betydelig under statens anbefalte norm på 3%, men er likevel en stor utfordring hensyntatt pågående innstramningstiltak og en ambisjon om å redusere sårbarheten av fondets avkastning for kommunens totaløkonomi. En norm på 3% betyr at kommunen burde ha et netto driftsresultat i størrelsesorden ca 72 mill kr. Rådmannen vil vurdere om det er grunnlag for å heve ambisjonsnivået sett i relasjon av hvilke resultater og anbefalinger som ligger i arbeidet fra Enhetsoptimaliseringsutvalget. Når det gjelder budsjettering av avkastningen fra Primæroppgavefondet, foreslås denne halvert fra 2015 og tatt helt ut av driftsbudsjettet fra 2016. Det betyr at kommunens budsjetterte driftsresultat svekkes med ca 15,4 mill kr i 2015 og 30,4 mill kr fra 2016. Den avkastning som kommer og alt annet likt, vil kunne gi kommunen et regnskapsoverskudd som kan settes av til investeringsfond. En kan da lage en ny investeringsstrategi, der en legger inn egenkapital fra avkastningen via et slikt investeringsfond og lar med dette investeringsnivået eller egenkapitalandelen i denne svinge. Dette må være mye bedre enn å la driftsbudsjettene svinge i år med driftsunderskudd som er et resultat av negativ avkastning i fondet. Når det gjelder rentenivået er det innarbeidet forutsetninger om 3,25% i 2013 og med en gradvis økning til 4% fra 2016. Dette er noe lavere enn i sist vedtatte Strategidokument. Dette svarer til renteforutsetninger som ligger i nåværende markedsprognoser for framtidige renter. Ca 50% av lånemassen har flytende rentebetingelser. For øyeblikket er rentenivået historisk lavt, og mye tyder på at det fortsatt vil holde seg lavt i mange år framover på basis av innstramninger i nasjonaløkonomien i en rekke europeiske land. Parallelt med rammesaken legger administrasjonen fram en egen sak om tertialrapport 1/2012. Denne saken tar i første rekke stilling til justeringer i driftsrammene og gjennom-føringen av årets budsjett. I 1. tertialrapporten er det redegjort for ulike tilpasningsgrep som dels er iverksatt i 2012 og som planlegges iverksatt. Ansettelsesstopp ble innført fra 24. mai 2011 og er forutsatt å gjelde fortsatt. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 174

5.2 Vedlegget til «Rammesaken» RAMMER FOR STRATEGIDOKUMENT 2013-2016 1 Statlige føringer 1.1 Rammefinansieringsopplegget for 2013 De siste signalene fra staten hva gjelder føringer overfor kommunene på tjenesteutvikling framgår av kommuneproposisjonen for 2013. Nedenfor gjengis kap 1 Regjeringens politikk for kommunesektoren. Hele proposisjonen er lagt ut på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmesider: 1 Regjeringens politikk for kommunesektoren «Kommunene har som tjenesteyter, myndighetsutøver, lokaldemokratisk arena og samfunnsutvikler stor betydning for folks hverdag. Kommunesektoren har derfor vært et viktig satsingsområde for denne regjeringen. Siden 2005 har kommunesektorens inntekter reelt økt med om lag 59 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,6 pst. For 2013 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 4¾ og 5 mrd. kroner. De siste årene har Norge hatt en høy befolkningsvekst. En stor del av de offentlige tjenestene til innbyggerne leveres av kommuner og fylkeskommuner. Innbyggertallet i de viktigste målgruppene for de kommunale og fylkeskommunale tjenestene, dvs. barn og unge under 18 år og eldre over 67 år, økte med om lag 66 000 de siste fem årene. Veksten var særlig sterk blant de aller eldste og de aller yngste. Det økte behovet for kommunale tjenester krever både flere ansatte og investeringer i ny infrastruktur. Inntektsveksten har satt kommunesektoren i stand til å takle disse utfordringene på en god måte. I tillegg har regjeringen i 2009 og 2011 lagt om inntektssystemet for kommunene. Økt skatteutjevning og oppdaterte kostnadsnøkler gir en mer rettferdig fordeling og bidrar til at kommunene kan gi likeverdige tjenester over hele landet. Sektoren har brukt de økte inntektene de siste årene godt. Kommunene og fylkeskommunene leverer stadig flere og bedre velferdstjenester til sine innbyggere. Innbyggerundersøkelsen til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) viser at innbyggerne er fornøyde med de kommunale tjenestene. Særlig oppvekstmiljøene for barn og unge oppleves som gode. Kommuner og fylkeskommuner har de siste årene investert betydelig i infrastruktur. Investeringsnivået har vært høyt sammenlignet med tidligere perioder. I 2011 alene var de samlede investeringene på nærmere 55 mrd. kroner, tilsvarende vel 13 pst. av inntektene. Dette er midler som går til å bygge nye eller utbedre eksisterende barnehager, skolebygg, sykehjem, veier og andre bygg og anlegg. Samtidig som investeringsnivået har vært høyt har det vært en kraftig vekst i antall sysselsatte i kommunene og fylkeskommunene. I løpet av de siste seks årene har det blitt om lag 53 500 flere årsverk i kommunal sektor. Rundt 22 000 av de nye årsverkene har kommet innen pleie- og omsorgssektoren. Lege- og fysioterapidekningen på sykehjemmene har blitt bedre, og flere av beboerne har fått enerom. Kvaliteten i tilbudet til beboerne er derfor forbedret. Barnehageutbyggingen har vært et satsingsområde for regjeringen i hele perioden. I løpet av de siste seks årene har i alt 59 200 flere barn fått plass i barnehage. Det tilsvarer 27 nye plasser hver eneste dag. Foreldre som ønsker at barna skal gå i barnehage, får nå tilbud om det. I 2011 hadde 9 av 10 barn i alderen 1 5 år plass i barnehage. Barnevernstjenesten har de siste årene økt i omfang, og utviklingen fortsatte i 2011. Flere familier og barn som trenger støtte fra barnevernet, får den hjelpen de trenger. I løpet av 2011 ble det 500 flere årsverk, og antall undersøkelser og antall barn som tar i mot hjelp fra barnevernet har gått opp.» Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 175

1.2 Økonomiske rammer for 2013 Staten gir ikke signaler om de økonomiske rammene for kommunesektoren for mer enn ett år av gangen. Dette gjøres hvert år i kommuneproposisjonen som legges fram i 1. halvdel av mai. Nedenfor gjengis utdrag fra proposisjonens kap 2 Det økonomiske opplegget for 2013. «2 Det økonomiske opplegget for 2013 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 5¼ og 6 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Regjeringens ambisjon er en vekst i frie inntekter opp mot 5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på om lag 1,7 pst. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3½ mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag 3,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det understrekes at anslagene er usikre. Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet ut over det som kreves for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Eventuelle effektiviseringsgevinster vil kommunesektoren i sin helhet beholde, og vil kunne bidra til en ytterligere styrking av tjenestetilbudet. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får 800 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Resterende del av inntektsveksten går til kommunene. Inntektsveksten for 2013 som varsles i denne proposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i Revidert nasjonalbudsjett 2012. Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå på kommunesektorens inntekter i 2013. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2012 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2013 som nå varsles kunne bli endret. Justeringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2012 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012 er omtalt i kapittel 4. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2012 er oppjustert med 2,3 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2012. Veksten i kommunesektorens inntekter i 2013 er regnet fra det oppjusterte inntektsnivået for 2012 som nå legges til grunn i revidert nasjonalbudsjett. I statsbudsjettet til høsten vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene og oppgavene for kommunesektoren i 2013. På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2013 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet 2013. Skattøren fastsettes bl.a. på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Staten vil innenfor rammen av konsultasjonsordningen ha dialog med kommunesektoren om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013. Hittil i år har partene blant annet drøftet kommunesektorens økonomiske situasjon og økonomiske konsekvenser for kommunesektoren i 2013 knyttet til demografiske endringer. I tillegg er planlagte reformer, tiltak og andre enkeltsaker som berører kommunesektoren drøftet. Drøftingene skjer blant annet på bakgrunn av notater utarbeidet av TBU. I tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet for 2013 vil partene drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen. Økte pensjonspremier i 2012 I 2012 forventes det en særskilt vekst i pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner skal betale inn til pensjonsordningene. Den forventede veksten i pensjonspremiene i 2012 har flere årsaker. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 176

Departementet vil trekke fram at Finanstilsynet med virkning fra 2012 har satt ned beregningsrenten ( garantert avkastning ) for ny pensjonsopptjening i livsforsikring til maksimalt 2,5 pst. Reduksjonen i beregningsrenten er foretatt av hensyn til soliditeten i pensjonsordningene, på bakgrunn av et lavt nivå på langsiktige renter. Dette bidrar til en betydelig økning i behovet for premieinnbetalinger til tjenestepensjonsordningene i 2012, sammenlignet med nivået i 2011. Departementet vil også peke på at den finansielle uroen i 2011 ga svakere resultater i pensjonsordningene, og dermed en reduksjon i overskuddet som tilbakeføres til kommunene og fylkeskommunene. Det lavere overskuddet i 2011 forventes derfor å medføre økning i behovet for premieinnbetalinger i 2012 sammenlignet med 2011. Det nevnes også at nytt solvensregelverk (Solvens II-direktivet), som ikke er klart ennå, ventelig vil tre i kraft 1. januar 2014. Det vil innebære et høyere kapitalkrav for pensjonsordningene. De enkelte livselskapene og pensjonskassene har påbegynt arbeidet med å tilpasse seg nye kapitalkrav. Dette vil kunne bidra til at behovet for premieinnbetalinger i 2012 øker noe sammenlignet med 2011, avhengig av kapitalbehovet i den enkelte pensjonsordning og hvordan den enkelte pensjonsordning tilpasser seg. Veksten i pensjonspremiene i 2012 vil bidra til en vekst i de regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i 2013.» 2 Gjeldende forutsetninger 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2009 2020 Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 Kommuneplanens samfunnsdel 2009 2020 ble vedtatt av kommunestyret i oktober 2009. De årlige strategidokumentene utgjør det 4- årlige rullerende handlingsprogrammet til oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Rammedokumentets hensikt er å legge grunnlaget for valg av retning og ambisjoner innenfor de ulike utfordringer på samfunn, tjenester og økonomi som Strategidokumentet skal konkretisere. I den vedtatte samfunnsdelen er det formet mål innenfor følgende 7 temaer: Arealdisponering Miljø og klima Folkehelse og levekår Flerkulturelt og attraktivt samfunn Engasjement og samhandling En organisasjon for fremtiden Befolkningsutvikling, tjenester og økonomi I kapittel 4 Handlingsprogram med hele planperioden som horisont, bygger på følgende felles hensyn: Tiltrekke seg og beholde unge i etableringsfasen, og med høy kompetanse Styrke lokalsamfunnenes profil, identitet og strategiske robusthet Finne nye former for samspill mellom kultur og næring Skape lokalsamfunn som er engasjert og som involverer og ansvarliggjør innbyggerne Handlingsprogrammet har 10 strategiske prosjekter: 1. Fjordbyen Larvik 2. Høyere utdanning 3. Transport og miljø 4. Møteplass Larvik folkets røst 5. Vår historie med nye farger 6. Tettstedenes egenart 7. Miljøinformasjonsprogram 8. Ressurssenter 9. Regionalt grep 10. Internasjonalt fyrtårn Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 177

Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 Samfunnsdelen er under rullering og kommunestyret behandlet planprogrammet i sitt møte 23. mai. Det er lagt opp til at kommunestyret skal ferdigbehandle samfunnsdelen i løpet av 2012. Det fremgår av planprogrammet at følgende tema og problemstillinger vil bli behandlet i planarbeidet, iht nasjonale forventninger til kommunal planlegging; Sitat fra planprogrammet: Følgende tema og problemstillinger vil bli behandlet i planarbeidet Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det forutsettes at det gjennom planarbeidet vil detaljeres hvilke tema som vurderes som sentrale og hvilke problemstillinger som bør prioriteres. Det vil søkes en balansert og helhetlig tilnærming for fremtidig velferdsproduksjon og verdiskaping, med fokus på både areal-, samfunns- og tjenesteutvikling. Det skal søkes beskrevet strategier tilknyttet følgende utfordringer: Behov for vekst: Identifisering av verktøy og virkemidler for økt boligutvikling, befolkningsvekst, verdiskaping og næringsutvikling. Behov for endring: Beskrivelse av grep for å identifisere endringsbehov, styrke kultur for endring og innovasjon og legge grunnlag for valg av nye løsninger innen tjenesteproduksjonen. Behov for sterke partnerskap: Etablere flere partnerskap og samarbeidsarenaer for felles oppgaveløsing og samfunnsutvikling. Tydelig velferdspolitikk: Beskrive en tydelig politikk for de fire velferdspilarene; Helse utdanning bolig/hjem og inntektssikring. 2.2 Strategidokument 2012 2015 Policy: I vedtatt Strategidokument 2012-2015 er det vedtatt policy på følgende områder Demokratiutvikling Samfunnsutvikling Kvalitet Miljø Informasjon Informasjonssikkerhet Ønsket utvikling 2012 2015: Under ønsket utvikling fram til 2015 er følgende utfordringer knyttet til fokusområder slik: Natur og miljø o Øke bevisstheten om bærekraftig utvikling o Ha fokus på klima- og energiutfordringene ved økte nedbørsmengder o Stimulere til bruk av alternative energikilder, også utover minimumskravene i Plan- og bygningsloven o Langsiktig og forutsigbar arealforvaltning o Tilfredsstille brukerinteressenes krav til vannkvalitet i vassdrag og langs kysten o Sikre drikkevannskilder o Redusere avfallsvolumet og oppnå størst mulig gjenbruk. o Oppdatere beredskap med hensyn til forurensning Det er knyttet ambisjoner til området gjennom styringsmål og resultatmål for årene 2012-2015. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 178

Samfunnsutvikling o Det er en skjev alderssammensetning i Larvik kommune, andelen eldre er større enn i sammenlignbare kommuner o Redusere sosial ulikhet i helse o Utdanningsnivået er lavere enn i sammenlignbare kommuner o En stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet o Det er mangel på arbeidsplasser som krever høyere utdanning o Å øke volum av arbeidsplasser uten krav til høyere utdanning (attraktivitet) o Å være attraktiv nok når det gjelder nyetableringer innen næring og boliger o Bygge et sterkt og positivt ladet omdømme for Larvik kommune o Mobilisere og styrke innbyggernes og næringslivets rolle i tjeneste- og samfunnsutviklingen o Å styrke integreringen av innvandrergrupper på ulike områder av samfunnslivet o Å legge til rette for at alle kan få ta del i verdiskapingen gjennom fokus på arbeid og bolig o Å holde et generasjonsperspektiv i areal- og finanspolitikken Det er knyttet ambisjoner til området gjennom styringsmål og resultatmål for årene 2012-2015. Kultur o Utvikle, markedsføre og koordinere et engasjerende kulturtilbud hvor alle kan delta o Opprettholde frivillig innsats i organisert kulturliv o Styrke og utvikle et kulturliv med profesjonelle institusjoner og kompetente fagmiljøer o Sikre kulturminner og miljøer i en tid med store endringer o Ivareta potensialet for næring med utgangspunkt i kultur og natur Det er knyttet ambisjoner til området gjennom styringsmål og resultatmål for årene 2012-2015. Oppvekst o Gi alle barn og unge mulighet til å utvikle seg og oppnå mestring o Medvirke til at barn og unge utvikler god fysisk og psykisk helse o Motvirke at barn og unge opplever sosial og økonomisk fattigdom o Tidlig og samordnet innsats for barn og unge o Systematisk arbeid for å øke elevenes faglige prestasjoner o Medvirke til at unge fullfører videregående skole o Utvikle helsefremmende arenaer for barn og unge Det er knyttet ambisjoner til området gjennom styringsmål og resultatmål for årene 2012-2015. Helse og omsorg o Sosial ulikhet i helse o Sikre innbyggere med dårlige levekår bolig, arbeid og tilpasset aktivitetstilbud o Styrke tjenester til eldre med ulik funksjonssvikt o Sikre tverrfaglige tjenester til yngre brukere med kroniske og / eller sammensatt funksjonssvikt o Styrke kultur- og aktivitetstilbud til brukere av helse-, sosial- og omsorgstjenesten o Styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet i helse- sosial og omsorgstjenestene o Sikre innbyggernes medvirkning i utvikling og utforming av tjenester o Omlegging av tjenester i tråd med samhandlingsreformen Det er knyttet ambisjoner til området gjennom styringsmål og resultatmål for årene 2012-2015. Organisasjonsutvikling o Rekruttere, utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft o Godt internt og eksternt samarbeid o Godt lederskap o Sikre effektive og gode prosesser o Utvikle organisasjonen i takt med samfunnsutviklingen Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 179

Økonomi o Sikre et forsvarlig netto driftsresultat o Skape et forsvarlig nivå på andel av budsjett til renter og avdrag o Sikre en befolkningsutvikling som ivaretar inntektsgrunnlaget til kommunen o En forsvarlig langsiktig forvaltning av Primæroppgavefondet For gjeldende økonomiplan vises det til kap.2.4 Profil og prioriteringer: Rådmannen beskriver i Del 1 hva en ser som de største utfordringene, hvilke strategier en bør møte disse utfordringene med og hvordan en kan følge opp disse strategiene. Suksess og utfordringer Sitat fra Strategidokumentet; Hva har vi lykkes med Rådmannens vurdering er at Larvik har oppnådd gode resultater ved å fokusere på følgende strategier de siste årene: Dialog og partnerskap Samarbeid om løsninger mellom kommunen og andre samfunnsaktører har preget de prosjektene som har gitt resultater. Engasjement Engasjement på tvers av partier og samfunnsaktører om felles ambisjon har gitt gjennomføringskraft. Planer som viser vei Bred medvirkning og i stort bred enighet i de overordnede planene har gitt tydelig retning i arbeidet, både med hensyn til samfunns- og tjenesteutvikling. Kontinuerlige forbedringer i tjenesteutviklingen Gode styringssystemer som sikrer løpende forbedringsarbeid, både medarbeiderdrevet og innbygger- /brukerdrevet (inkrementell innovasjonsevne). Brukerfokus i tjenestene Styringssystem og organisasjonskultur som setter innbyggerne og mottakerne av tjenestene i sentrum både i daglig tjenesteyting og i alt utviklingsarbeid. Hva er de største utfordringene Rådmannens vurdering av hvorfor vi fortsatt har problemer med å nå mål for samfunns- og tjenesteutvikling: For liten befolkningsvekst En større befolkningsvekst, spesielt i aldersgruppen 0-67 år, er ønskelig for å øke inntektene, få en mer optimal befolkningssammensetning, og økt gjennomsnittsinntekt og utdanningsnivå. Det er imidlertid positivt at 2010 ser ut til å være et spesielt dårlig år og at en i 2011 forventer å være tilbake på en mer normal vekst. Vekst og velferd Det er ønskelig med større næringsvekst, og færre unge som står utenfor utdanning og arbeid. Selv om Vestfold/Telemark må oppfattes som ett arbeidsmarked, er det ønskelig med et lavere tall på netto utpendling, da dette ville gi større lokal omsetning og derved økte inntekter til kommunen. En for stor andel unge, sett opp mot andre kommuner i gruppe 13, forblir sosialhjelpsmottakere. Det er viktig å redusere dette antallet, både ut fra et levekårsperspektiv og ut fra et økonomisk perspektiv for kommunen. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 180

Vilje/evne til å finne nye løsninger Med dagens ressurser er det avgjørende å finne nye løsninger innen deler av tjenesteproduksjonen, i tillegg til arbeidet med å forbedre eksisterende løsninger. Radikal innovasjon (hvor løsning ikke er kjent når prosesser starter opp) forutsetter imidlertid at kjente forutsetninger for å lykkes med slike krevende prosesser etterleves av berørte parter. Lave inntekter Larvik må løse sine ambisjoner for samfunns- og tjenesteutvikling med tilgang på mindre økonomiske ressurser enn mange andre bykommuner. Dersom en ikke aksepterer lavere kvantitet/kvalitet i tjenestene, må dette enten kompenseres ved å drifte tjenestene mer effektivt enn andre kommuner eller ved å øke kommunens inntekter. Behov for nye arbeidsformer mellom samfunnsaktørene Utfordringenes art tilsier et behov for helhetlig innsats fra flere samfunnsaktører enn kommunen. Dette tilsier at det bør vurderes å etablere nye arbeidsformer og partnerskap for å møte utfordringene nevnt over. Hovedstrategier Rådmannen mener en bør holde fast ved den hovedstrategi som ble lagt allerede ved behandlingen av Kommuneplanens samfunnsdel i 2005. HOLDE KURSEN Selv om evnen til framdrift kan variere noe over en tidsperiode. BEHOLDE TROEN Positive tanker om hva som er mulig å få til, gir energi både til egen organisasjon, andre samfunnsaktører og innbyggerne. MINNE OM FRAMGANGEN Når framdriften i perioder er truet på grunn av begrensning i ressurser er det viktig å minne hverandre om at Larvik har lykkes med mye, og at dette i stort er resultat av et bredt engasjement og et felles ønske om å styrke Larviks attraktivitet. Strategi for velferd som forutsetning for vekst Rådmannen ser for seg tre elementer i en strategi som retter seg mot velferdsutfordringen. Å møte denne utfordringen aktivt vurderes også til å være et viktig element for å lykkes med vekstutfordringen. 1) Kvalitet i skole skal gi de beste forutsetninger for videre utdanning eller arbeid, som igjen er den viktigste faktoren for å lykkes med sine liv og få en god helse. (Kvalitet i skole er en strategi som i tillegg kunne plasseres under vekststrategi, da småbarnsforeldre legger stor vekt på skolekvalitet i valg av bosted) 2) Bolig og arbeid/utdanning til unge som faller utenfor normale løp for utdanning og arbeid er avgjørende for å redusere risiko for et livsløp utenfor de normale samfunnsarenaene, noe som igjen gir stor risiko for dårlig helse og påfører kommunen store utgifter i et livsløpsperspektiv. 3) Utvikle nye løsninger i utforming av omsorgstjenestene er en nødvendighet både ut fra et økonomisk perspektiv og ut fra framtidig tilgang til arbeidskraft Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 181

Strategi for vekst som forutsetning for velferd Rådmannen ser for seg tre (fire) elementer i en strategi som retter seg mot vekstutfordringen. Å møte denne utfordringen aktivt vurderes også til å være avgjørende for å lykkes med velferdsutfordringen. 1) Verdiskaping i samfunnet og økte inntekter til kommunen gjennom satsing på boligbygging, spesielt for småbarnsforeldre. Befolkningsvekst som resultat av økt boligbygging gir vekst i næringslivet (boligdrevet næringsvekst), og er gunstig for lokal omsetning og lokale arbeidsplasser i et velferdsperspektiv. 2) Utvikle en tydelig næringspolitikk for Larvik som omhandler alle virkemidler kommunen råder over i næringspolitikken, og som baseres på kunnskap og erfaring fra de som lykkes. 3) Styrke omdømmebyggingen rettet mot målgruppen småbarnsforeldre, iht Omdømmeprosjektet, for å stimulere til innflytting, som igjen gir en mer optimal befolkningssammensetning og som gir grunnlag for verdiskaping. 4) Se strategi Kvalitet i skole under Velferdsstrategi. Omstilling og utvikling Rådmannen vil følge opp disse hovedstrategiene for vekst og velferd i 2012 på følgende måte Oppstart av utviklingsprosjekter Rådmannen har tatt inn som resultatmål oppstart av følgende prosjekter tidlig i 2012: Framtidens omsorgstjenester Økt verdiskaping. Befolkningsvekst ved omdømmebygging og økt boligbygging Fra verditap til verdiskaping ungdom Ressursallokering til strategiene Det er viktig å skape nok kraft inn i strategiene, uten at dette unødig går ut over løpende tjenesteproduksjon. Rådmannen tenker å møte denne utfordringen ved å fokusere på ytterligere effektivisering av driften. Prioritere tydelig opp mot hovedstrategiene når det gjelder bruk av interne ressurser og valg av samhandlingsprosjekter med andre samfunnsaktører. Gjennomgang av alle prosesser (hovedprosesser og støtteprosesser) i kommunens administrative kvalitetssystem med mål om effektivisering. Samhandle med KS og utvalgte bykommuner, og benytte K-Lean som metode på utvalgte tjenester i fase 1. Fortsatt sikre at Larvik er blant de beste kommunene på inkrementell innovasjon (kontinuerlige forbedringer), men i større grad initiere nye prosesser hvor nye løsninger kan være svaret på utfordringen (radikal innovasjon). Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 182

Strukturendringer Rådmannens vurdering er at med de økonomiske ressursene som er tilgjengelige til tjenesteproduksjon i Larvik, er det avgjørende å sikre økonomisk effektive strukturer som sikrer mest mulig ressurser til direkte tjenesteproduksjon. Følgende områder vurderes som viktige i dette perspektivet. En kostnadseffektiv skolestruktur hvor målet er å frigjøre midler til innholdet i kvalitet i skolen. En kostnadseffektiv barnehagestruktur for kommunale barnehager, som igjen har konsekvens for overføring til private barnehager. En effektiv boligforvaltning. Ytterligere selvbetjening fra innbyggere/brukere ved bruk av IKT når dette kan frigjøre administrative ressurser. En kostnadseffektiv administrativ organisering, som også er effektiv sett fra bruker. De ansatte Larvik kommune har arbeidsintensive tjenester, hvor kompetansen til hver enkelt er viktig for tjenestekvaliteten. Rådmannen vil ha følgende fokus for å sikre god tilgang på kvalifisert personell, god ledelse og en effektiv og utviklingsorientert organisasjonskultur: Sikre kvalitet i ledelse ved å videreutvikle kommunens interne lederskole for ledere og mellomledere. Sikre at ansatte har kompetanse i bruk av teknologi som fremmer effektivitet. Forankre på nytt blant ansatte Vårt kulturelle uttrykk, og bygge en sterk innovasjonskultur. Involvere og skolere ytterligere ansatte i forbedringsarbeid gjennom inkrementell og radikal innovasjon. Samfunnsutvikling Kommunens største ressurs er innbyggerne. Det er derfor viktig at kommunen bygger opp under holdninger og verdier som bygger et godt samfunn, og som samlet har en kraft som er større enn det kommunen som organisasjon har. Eksempler på viktige samfunnsressurser utenfor kommunen: En mangfoldig frivillig sektor med mange tillitsvalgte og tilbud til liten og stor. Ansvarlige innbyggere som engasjerer seg og tar ansvar for utviklingen. En fysisk aktiv befolkning som etter evne tar ansvar for egen helse. Næringsaktører som engasjerer seg ut over egen bedrift. En lokalpresse som løfter frem de gode eksempler som bidrar til at Larvik er et godt sted å bo. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 183

Dialog og partnerskap Etter rådmannens vurdering er det avgjørende for å oppnå resultater at kommunen har god dialog og evner å etablere partnerskap med andre samfunnsaktører. Dette er sentralt for å lykkes både med vekst- og velferdsstrategiene. Følgende områder vurderes som sentrale: Økt boligbygging med fokus på innflytting av småbarnsfamilier Unge i arbeid eller utdanning Næringsplan Innovasjon i omsorg Omdømmebygging Strategier og økonomiplanen Det er viktig å påpeke at det lett er endringsøkonomien som får alt fokus ved behandling av Strategidokumentet, spesielt når situasjonen tilsier reduserte rammer til tjenesteproduksjon mens behovet for tjenester oppleves å øke. Nettopp i en slik situasjon er det viktig å fokusere på strategiske valg som kan forbedre denne situasjonen over tid, og at dette arbeidet prioriteres innen den økonomi en har. De største utfordringene sett fra rådmannen forutsetter dialog og partnerskap med andre samfunnsaktører, og en opplever at Larvik på dette området har et godt utgangspunkt gjennom allerede etablerte arenaer og prosjekter. Rådmannen har som ambisjon å ivareta utviklingsarbeidet også i 2012, ut fra den begrunnelse at dette er helt nødvendig for å skape vekst og velferd. For å lykkes med denne oppgaven forutsettes det konstruktiv og god dialog mellom administrasjon og folkevalgte, og mellom kommune og andre samfunnsaktører. Styring av strategiarbeidet I henhold til reglement for Larvik kommune er ansvaret for kommunens planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel lagt til formannskapet. Kommunen skal i løpet av 2012 vedta ny Kommuneplanens samfunnsdel og kommunal planstrategi. Det vises til oppstartssak om dette i desember 2011. Rådmannen tenker seg formannskapet som styringsorgan for dette arbeidet, og at det kobles tett til oppfølging av de hovedstrategier for vekst og velferd som fremmes over. Prosessen med Kommuneplanens samfunnsdel vil også innebære utarbeiding av nødvendig beslutningsgrunnlag for valg av mål og strategier framover. Denne prosessen kan gi som resultat at strategiene over må justeres i videre arbeid med samfunns- og tjenesteutvikling. 2.3 Andre politiske styringsdokumenter Kommunestyret har etter en omfattende faglig og politisk prosess fastlagt høye ambisjoner i skolebruksplan og omsorgsplan. Realisering av ambisjonene må knyttes til Strategidokumentet, både ved oppfølging i form av styringsmål med målsatte indikatorer, resultatmål og hva gjelder økonomi. Det er også vedtatt flere andre planer hvor oppfølging må forankres i Strategidokumentet etter samme mønster som nevnt over. Kommunestyret har sluttet seg til prosjekt Basis i regi av Husbanken, hvor det fokuseres spesielt på unge med problemer på det ordinære boligmarkedet. Gruppa arbeider også med andre gode Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 184

prosjekter, hvor en forsterket innsats mot tyngre utfordringer kan kreve en kobling mot Strategidokumentet hva gjelder økonomi. Hovedfokuset i prosjektet er å forbedre praksis i eksisterende tjenester, bedre samordning i bruk av virkemidler i den boligsosiale politikken og utvikling av høyere kompetanse i organisasjonen mht boligsosialt arbeid. Ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel 2012 2012 vil kommunestyret før første gang vedta en planstrategi, som rett og slett er en prioritering av planarbeidet de kommende år. 2.4 Kommunestyrets vedtatte driftsbudsjett Kommunestyret behandlet Strategidokument og med det økonomiplan 2012-2015 i sitt møte 14. desember 2011. Økonomiplan 2012-2015 med innarbeidete konsekvenser av kommunestyrets vedtak vises i hovedoversikten under (tall i 1.000 kroner): Hovedoversikt - kommunestyrets vedtatte Regnskap 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Nytt år 2016 Skatteinntekter -823 999-881 000-889 000-897 000-905 000-905 000 Rammetilskudd -943 389-994 400-1 000 400-1 007 000-1 013 700-1 013 700 Andre inntekter -677 403-524 043-525 259-534 100-542 548-542 548 Driftsinntekter -2 444 791-2 399 443-2 414 659-2 438 100-2 461 248-2 461 248 Driftsutgifter * 2 456 132 2 347 313 2 353 327 2 359 723 2 373 853 2 373 853 Brutto driftsresultat 11 341-52 130-61 332-78 377-87 395-87 395 Eksterne finansinntekter: Nettoavkastning fra POF -9 618-30 414-30 414-30 414-30 414-30 414 Andre finansinntekter -55 411-14 357-18 421-22 289-25 299-25 299 Sum eksterne finansinntekter -65 029-44 771-48 835-52 703-55 713-55 713 Eksterne finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostn 42 239 57 500 64 247 71 124 77 808 77 808 Avdrag på lån 25 172 37 313 38 763 40 742 42 659 42 659 Utlån (Sosiallån kto 15200) 264 560 560 560 560 560 Andre finansutgifter 37 353 Sum eksterne finansutgifter 105 028 95 373 103 570 112 426 121 027 121 027 Netto driftsresultat 51 340-1 528-6 597-18 654-22 081-22 081 Avsetninger-disposisjoner: Bruk av bundne fond -30 894-22 482-15 277-17 167-3 660-3 660 Bruk av disp.fond -31 989-702 -702-702 -702-702 Overført inv.regnskap 4 164 1 630 2 160 Avsatt disposisjonsfond ** 3 107 13 648 25 455 22 276 22 276 Avsatt bundne fond 35 842 19 975 6 768 11 068 4 168 4 168 Dekn. tidl. års regnsk.underskudd Regnskapsunderskudd * -28 463 Sum avsetninger/disposisjoner -51 340 1 528 6 597 18 654 22 082 22 082 * Redusert med kr 6.961.000 som følge av ny etterberegning av tilskudd til private barnehager ** Herav bygningsskadefond 1 290 1 290 1 290 1 290 1 290 ** Herav disposisjonsfond 1 817 12 358 24 165 20 986 20 986 En sentral størrelse i denne oversikten er budsjettert netto driftsresultat. Dette viser følgende utvikling i perioden, jfr. Tabell og diagram nedenfor: Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 185

Utgift/inntekt Regnskap 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Nytt år 2016 Memo: Brutto driftsinntekter (1.000 kr) 2 444 791 2 399 443 2 414 659 2 438 100 2 461 248 2 461 248 Netto driftsresultat (1.000 kr) -51 340 1 528 6 597 18 654 22 081 22 081 Nto driftsres. i % av br.driftsinnt -2,1 0,1 0,3 0,8 0,9 0,9 Netto driftsresultat ligger i alle budsjett/planår under 1 % for alle år og godt under de 3% som er en anbefalt norm sett i relasjon til formuesforvaltningsprinsippet og sett i relasjon til å ha en tilfredsstillende buffer for usikkerhet i gjennomføringen av årets budsjett og framtidige økonomiplaner. En forutsetning for at et budsjettert netto driftsresultat på 3 % er en god målestokk for sikring av den årlige økonomiske margin, er bl.a at kom-munen har en realistisk budsjettering på utgifts- og inntektssiden, at størrelsen på betalte avdrag minst er på nivå med avskrivninger på bygninger og anlegg og at nivået på bygningsvedlikehold er forsvarlig. Regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen 15. mai en økt realvekst i de frie inntektene for kommunene i området 4,0 og 4,2 mrd kroner tilsvarende ca 1,7% fra 2012 til 2013. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal økonomi har beregnet at merutgiftene i 2013 knyttet opp mot den demografiske utviklingen er på 3,5 mrd kroner. Det betyr at realveksten vil kunne dekke opp for noe mer enn økningen i folketallet, samt endringer i befolkningssammensetningen. I Larvik kommunes økonomiplan er det allerede innarbeidet en realvekst på 1%. I budsjett 2012 og i økonomiplanperioden 2012-15 er det avsatt en lønnsreserve som skal dekke et lønnsoppgjør på 3,5%. Resultatet av vårens lønnsforhandlinger i kommunal sektor er uavklart, men Regjeringen har i Revidert Nasjonalbudsjett for 2012 kalkulert med en lønnsvekst i kommunal sektor med 3,75%. Dersom dette skulle bli resultatet i lønnsoppgjøret, vil det anslagsvis føre til en merkostnad i størrelsesorden ca 3 mill kr. Når det gjelder pensjonskostnader, viser en gjennomgang i fbm. 1. tertialrapport 2012 at kommunen vil ha et utgiftsnivå som vil ligge ca 3 mill kr høyere enn de budsjetterte utgiftene. En KLP-bonus som gjelder regnskapsoppgjøret for 2011, vil i første rekke bety mindre i utbetalte regninger pga effekten med premieavviket men også noe redusert kostnad i kommunens regnskap. Investerings-mva blir budsjettert og regnskapsført på en sentral konto på rapporteringsområde Hovedinntekter. Beløpet her vil variere fra år til år og er avhengig av kommunens investeringsnivå. Mva-kompensasjonen er ekskl. investeringer på de gebyrbelagte områdene på vann, avløp og Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 186

renovasjon. Gjennomgangen av investerings-mva en viser at inntektene i 2012 vil kunne bli om lag som budsjettert. Dette er basert på årets investeringsbudsjett, inkl gjenbevilgede investeringer fra tidligere år. Fra 2010 skal kommunen regnskapsføre en økende andel av mva-kompensasjonsinntekten som en overføring til investeringsbudsjettet. Andel i 2010 skal være på 20%, økende med 20%-enehter hvert år inntil 100% er nådd i 2014. Dette er hensyntatt i kommunens økonomiplan og i økonomiplanen for Larvik kommunale eiendom. Når det gjelder drifts-mva er budsjettet lagt om og overført fra hovedinntekter til den enkelte resultatenhet fra 2006. 2.5 Kommunens lånegjeld 2.5.1 Generelt I dette avsnittet redegjøres for kommunens gjeldsutvikling slik den følger av kommunestyrets vedtatte økonomiplan. Kommunens framtidige lånegjeldsutvikling vil bli påvirket av vedtatte og planlagte låneopptak, samt vedtatte og planlagte avdrag til nedbetaling av gjeld. Fra 2012 har kommunestyret vedtatt at nye lån skal avdras med gjennomsnittlig avdragstid på 40 år. Dette er imidlertid mer enn det som er tillatt etter regnskapsforskriftene der maksimal avdragstid er begrenset til størrelsen på gjennomsnittlig avskrivningstid på anleggsporteføljen. For Larvik kommune er maksimal avdragstid ca 28,4 år og for Larvik kommunale eiendom ca 37,5 år. I kommunestyrets vedtatte budsjett for 2012 og økonomiplan 2012-15, er det innarbeidet avdragskostnader basert på det som maksimalt er tillatt (såkalte minimumsavdrag) og ikke etter vedtakets ordlyd på 40 år. Fra 2009 til 2012 var avdragstiden 30 år og i årene før dette var det lagt til grunn en avdragstid på 25 år, med unntak av årene 2004-06 da kommunen hadde maksimal avdragstid på lån som et ledd i inndekningen av regnskapsunderskuddet for året 2002. Kommunens lånegjeld kan i hovedsak knyttes opp mot følgende 3 låneområder: VAR-lån (vann, avløp og renovasjon). Dette er lån som dekkes inn via gebyrinntekter Investeringslån til andre formål enn VAR Startlån/formidlingslån kommunen yter til boligkjøpere på bestemte vilkår, basert på statlige rammer og forutsetninger Med opprettelsen og idriftsettelsen av Larvik kommunale eiendom fra 1.1.2009, ble ca 882 mill kr av kommunens gjeldsmasse pr 31.12.2008 overført til foretaket. I etterfølgende oppstilling er det en framstilling av utviklingen av kommunens lånegjeld, hensyntatt eksisterende lånegjeld pr 31.12.2011, nye låneopptak og planlagte avdrag basert på gjeldende økonomiplan. Pr 31.12 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 LK 697,4 977,7 1 019,6 1 077,0 1 132,3 1 180,5 1 227,0 LKE 1 043,7 1 003,8 1 057,0 1 152,9 1 274,1 1 280,5 1 246,4 Sum 1 741,1 1 981,5 2 076,6 2 229,9 2 406,4 2 461,0 2 473,4 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 187

Mill kr Vedlegg Strategidokument 2013-2016 Diagrammet under viser utviklingen i perioden: Lånegjeld 2010-16 3 000,0 2 500,0 2 000,0 1 500,0 1 000,0 LKE LK 500,0 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Økningen i samlet gjeld fra 2011 til 2016 er på ca 492 mill kr. Dette innebærer økte rente- og avdragskostnader med ca 25 mill kr pr år med en rente på 3,5 % og avdragstid på 28,4/37,5 år (annuitetsberegnet). Dette er innarbeidet i de vedtatte økonomiplaner for Larvik kommune og Larvik kommunale eiendom. 2.5.2 Startlån Når det gjelder Startlån, er dette i mindre grad et område som belaster kommunens totaløkonomi, da dette er lån som ikke brukes direkte av kommunen, men som kommunen låner ut videre til innbyggere i forbindelse med boligkjøp på bestemte vilkår. Lånegjelden er her beregnet å øke fra ca 284 mill kr ved utgangen av 2011 til 514 mill kr ved utgangen av 2016. Kommunens økonomi kan imidlertid bli belastet i den grad lån misligholdes eller ikke innfris utover det som er avsatt eget tapsfond. Pr 31.12.11 var det avsatt ca 3,5 mill kr til et slikt fond. Dette er midler som over tid er finansiert av statens ordning med boligtilskudd. Risiko for tap utover tapsavsetningsfondet er størst ved et langvarig høyt realrentenivå. 2.6 Avkastning fra Primæroppgavefondet 2.6.1 Avkastningen i 2011 Avkastningen til Primæroppgavefondet ble for 2011 positiv med ca 9,6 mill kr, noe som tilsvarer 1,5 % av størrelse på kapitalen. Dette er 1,9 prosentpoeng bedre enn indeks. Det var budsjettert med en avkastning på 31,4 mill kr. Hovedårsaken til dette resultatet ligger i kursnedgangen i aksjemarkedene, som en følge av uroen i finansmarkedene i kjølvannet av statsgjeldskrisen i Hellas og utfordringer med å få etablert ordninger med refinansiering av statsgjelden i en rekke land i Sør-Europa. Resultatet av aksjeavkastningen for fondets beholdning av norske og utenlandske aksjer ble negativ med ca 21,2 mill kr. Samtlige av de øvrige aktivaklassene hadde positive resultater. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 188

% av kapital Vedlegg Strategidokument 2013-2016 Oversikten under viser avkastningen i % av forvaltet kapital siden oppstarten i 2001: Primæroppgavefondet - avkastning 2001-2011 20,0 15,0 10,0 5,0 5,9 8,3 7,4 9,6 12,4 5,5 14,0 8,6 1,5 0,0-5,0-10,0-15,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-2,0-10,6 Det er variasjoner i fondets avkastning fra år til år, noe diagrammet over viser. Av de elleve årene fondet har vært i drift har bare to av årene hatt negativ avkastning, 2002 og 2008. Gjennomsnittsavkastningen siden oppstart har vært 5,0 %, 1,0 prosentpoeng bedre enn indeks. Med aksjer og andre verdipapirer som kan svinge sterkt pga av kursvariasjoner, vil det alltid oppstå år med lavere avkastning enn forutsatt i budsjettet (4,5 %) og til dels også med negativ avkastning. Det er en vedvarende utfordring å tilpasse porteføljen slik at en unngår for sterke svingninger i avkastningen. Det er nesten umulig å treffe rett tidspunkt for når konjunktursvingningene i aksjemarkedet inntreffer. Innenfor den vedtatte strategien har styret anledning til å vekte seg opp og ned i den enkelte aktivaklasse innenfor intervaller som er bestemt av kommunestyret. Styret vil følge utviklingen i aksjemarkedene nøye og er beredt til å redusere aksjeandelene som et virkemiddel for å unngå at virkningene av fall i aksjekurser blir for store. I forbindelse med regnskapsavslutningen i 2011, ble fondskapitalen redusert med 16,3 mill kr som følge av bruk av bufferkapital og avsetning til prisregulering for å skjøte på årets manglende avkastning sett opp mot budsjett. Kapitalen er dermed redusert fra 704 mill kr til ca 688 mill kr, hvorav grunnkapitalen utgjør 654 mill kr og fond for vedlikehold av kulturbygg og skoler utgjør 34,3 mill kr. 2.6.2 Avkastningen i 2012 og i økonomiplan 2012-2015 I Strategidokument 2012-2015 vedtatt i desember 2011, er det fastsatt et inntektsanslag for 2012-15 med 30,4 mill kr. Inntektsanslaget i 2012 utgjør ca 4,4 % av fondskapitalen på 688 mill kr. Kommunestyret har i tidligere rammesaker hatt som retningslinje at det skal budsjetteres med en avkastning på 4 %. Dersom denne retningslinjen fortsatt legges til grunn, skal budsjettert avkastning reduseres med 2,9 mill kr til 27,5 mill kr. Avkastningen til Primæroppgavefondet er for 1. tertial 2012 positiv med ca 24 mill kr, noe som tilsvarer 3,5 %. Hovedårsaken til dette resultatet ligger i en positiv kursutvikling for de norske og utenlandske aksjene. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 189

2.6.3 Forvaltning av POF-fondet i relasjon til bruk av avkastning til drift I budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 er all den budsjetterte fondsavkastningen disponert i driftsbudsjettet. I årene 2003-07 og for 2009-10 var det en meravkastning utover det budsjetterte som bidro til en tilsvarende bedring av regnskapsresultatet det enkelte år. Kommunestyret vedtok ved behandlingen av Strategidokumentene 2006-09 og 2007-10 å redusere den budsjetterte avkastningen fra 5% til 4% for å gjøre kommunen mindre sårbar overfor svingninger i finansmarkedene. Utfordringen med å budsjettere med en slik avkastning og føre inntekten av avkastningen inn i driftsbudsjettet, er at kommunen blir svært sårbar i år med svikt i avkastningen pga kursfall på verdipapirer, spesielt aksjebeholdningen som svinger mest. Faktorer som må tas med i vurderingen av budsjetteringsforutsetningene er bl.a som følger: Størrelsen på netto driftsresultat i relasjon til budsjettert avkastning av fondsmidler Størrelsen på budsjettert avkastning i relasjon til rente-/inflasjonsnivået Forvaltningsstrategien, hvor stor andel av verdipapirer som er knyttet til aksjer som har høy avkastningsrisiko ved seg. Størrelsen på fondets bufferkapital Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske løpende overskudd. Enkelt forklart er dette midler som er igjen etter at alle årets regninger er betalt. Netto driftsresultat fremkommer etter at alle driftsutgifter og rente- og avdragsutgifter på lån er fratrukket brutto driftsinntekter og brutto renteinntekter. Kommunesektoren har satt 3 % netto driftsresultat som et måltall for god økonomi. Dette fastsettes ut fra brutto driftsinntekter. Dersom en oppnår et slikt resultat, og en samtidig tilfredsstiller en del andre forutsetninger som for eksempel at kommunen betaler avdrag på lån tilsvarende avskrivninger på anleggskapitalen og har et bygningsvedlikehold som gjør at verdien av bygninger, maskiner og anlegg, vann- og avløpsnett, samt arbeidskraftens kompetanse (humankapitalen) opprettholdes løpende, vil en også tilfredsstille formuesforvaltningsprisnippet. Kommunen har for årene i økonomiplanperioden budsjettert med et netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter i området nær null og sågar svakt negativt i enkelte år pga avsetninger og bruk av fond på VAR-området. Kommunen vil være svært sårbar overfor tilfeldige svingninger i skattegrunnlaget, rentenivået eller i utgifter på områder som kommunen i liten grad kan påvirke, f.eks rettighetsbaserte utgifter til barnevern, sosialhjelp og funksjonshemmede. Med en aksjeandel på ca 20 % og en fondskapital på 688 mill kr, bør en ha en bufferkapital som er stor nok til å kunne møte en halvering av aksjeverdiene. En bufferkapital som er om lag 50% av beholdningsverdien av aksjene. Det betyr at et slikt bufferfond burde være ca 70 mill kr. Med regnskapsoppgjøret for 2011, er det ikke lengre noen midler som kan brukes for å dekke opp svikt i avkastningen. 2.7 Pensjonskostnader 2.7.1 Generelt om budsjettering og regnskapsføring av pensjonskostnader Kommunen har to hovedleverandører på tjenestepensjonsområdet: Kommunal Landpensjonskasse (KLP) fellesordning og særordning sykepleiere Statens pensjonskasse (SPK) - lærere De ordinære premiene til KLP og SPK blir budsjettert og regnskapsført på den enkelte resultatenhet. Premien i KLP er fra 2012 på 9,03 % og premien i SPK på 11,24 %. Dette er premien for arbeidsgivers andel. I tillegg kommer arbeidstakers andel på 2 %. I KLP betales det særskilt for en reguleringspremie som kommer i tillegg. Denne budsjetteres og belastes fellesutgifter. Denne premien er i størrelse på høyde med den ordinære løpende premien og varierer i takt med størrelsen på de årlige lønnsoppgjørene. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 190

Det er to forhold som har betydning for kommunens pensjonskostnader innen et regnskapsår: Betalbare premier til pensjonsleverandørene KLP og SPK Krav til hvilke pensjonskostnader som skal utgiftsføres i regnskapet Ad. 1. Betalbare premier De betalbare premier gjennom året til pensjonsløsninger vil bestå av en ordinær premie pluss en reguleringspremie og en evt. en ekstrapremie til 100 % dekning av forsikringsfondet dersom det er underdekning. Reguleringspremien vil variere med lønnsoppgjørene hvor størrelsen er knyttet til datolønnsvekst. I år med høye tillegg vil reguleringspremien bli tilsvarende høy. Dette gjelder også tidligere ansatte som har fripoliser. Disse premiene vil kunne variere avhengig av hvilken pensjonsleverandør man har. Ad. 2. Pensjonskostnader Hva kommunen må utgiftsføre som pensjonskostnad i kommuneregnskapet er bestemt av en statlig forskrift. Denne kostnaden vil kunne være større eller mindre enn summen av de betalbare premiene. Differansen mellom disse blir kalt premieavvik. I år med høy reguleringspremie vil summen av de betalte premiene overstige den beregnede pensjonskostnaden og kommunen får et premieavvik som inntektsføres for at den beregnede kostnaden skal bli lik bokført kostnad. I år med lav reguleringspremie kan summen av de betalte premier bli lavere enn den beregnede pensjonskostnad og kommunen får et premieavvik som utgiftsføres for at bokført kostnad skal komme opp på nivå med den beregnede kostnad. Premieavviket fører altså ikke til ut eller innbetalinger, men påvirker netto driftsresultat for kommunen. Året etter må de tidligere års premieavvik tas tilbake i regnskapene. Fjorårets inntekt kan i sin helhet bli en utgift året etter og da blir raskt kostnaden lik betalte premier. Kommunen har valgt å bruke 15 år på tilbakeføringen, slik at det over tid vil føre til en utjevning av kostnaden. Fra og med 2012 er det fastsatt at 10 år skal være maksimalt antall år en kan amortisere premieavvik som har oppstått i 2011 og senere. Den økonomiske betydningen som dette vil ha på de samlede amortiseringskostnadene fra 2012 vil avhenge av størrelsen og fortegnet på premieavviket. Kommunen har nå en amortiseringskostnad årlig på ca 8,3 mill kr som en følge av at det over tid er akkumulert og inntektsført premieavvik på i ca 105 mill kr. Dette er da en form for pensjonsgjeld som blir avdratt over 15 år til og med regnskapet for 2010 og 10 år for regnskapene fra 2011 og etterfølgende år. Det er for øvrig en sammenheng mellom størrelsen på lønnsoppgjørene som avgjør størrelsen på reguleringspremien og premieavviket. Over lang tid vil alltid kostnaden bli summen av de betalte premier. Det er bare ett element i betalbare premier som får betydning for beregning av netto pensjonskostnad etter forskriften på kort sikt og det er administrasjonskostnad hos leverandøren av pensjonsløsninger. Det som har betydning for pensjonskostnaden er følgende forhold: Årets opptjening Påløpte forpliktelser Realrentekostnad Forventet avkastning (som blir bestemt av en grunnlagsrente fastsatt av Kredittilsynet) Kassens administrasjonskostnader Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 191

2.7.2 Budsjettopplegget til Larvik kommune for 2012. En gjennomgang av pensjonskostnader pr 1. tertial i 2012, viser at kommunen vil ha et utgiftsnivå som vil ligge ca 3 mill kr høyere enn de budsjetterte utgiftene. Dette skyldes i hovedsak at kommunestyret har forutsatt en lønnsvekst på 3,5 % i vårens lønnsoppgjør, mens pensjonskostnadsberegningen bygger på statens forutsetninger om en lønnsvekst på 4 %. KLP har varslet at reguleringspremien for fellesordningen og sykepleierordningen vil bli på ca 93 mill kr for 2012, basert på en årslønnsvekst på 4,0 %. Økt eller /redusert kostnad til reguleringspremie som en konsekvens av lønnsoppgjøret vil til en viss grad bli motsvart av redusert/økt premieavvik. En gjennomgang av pensjonskostnadene pr mai 2012 i forbindelse med 1. tertialrapport, med utgangspunkt i sist tilgjengelige opplysninger fra KLP om årets premie, reguleringspremie, andel av KLPs årsoverskudd for 2011, vises i nedenstående oversikt: Premietype. 1.000 kr Beløp i Regulert budsjett 2012 Prognose 2012 Differanse Resultatenhetsbudsjetter/regnskaper: Ordinær premie KLP 77 752 78 192 440 Ordinær premie SPK 27 833 25 511-2 322 Arbeidsgiveravgift 14 887 14 622-265 Sum ordinære premier 120 472 118 325-2 148 Fellesutgifter (ansvar 1800) Reguleringspremie 91 396 81 254-10 142 Tidligpensjon 7 861 8 001 140 Årets premieavvik -66 011-47 552 18 459 Tidligere års premieavvik 10 180 10 377 197 KLP-premiefond av overskudd 2011-4 839-10 812-5 973 Andre pensjonskostnader 3 917 3 918 1 Arbeidsgiveravgift på premier 13 313 11 060-2 252 Arbeidsgiveravgift av premieavvik -7 872-5 242 2 630 Sum fellesutgifter 47 945 51 005 3 060 Sum pensjonskostnader samlet 168 417 169 329 912 I tillegg til reguleringspremie, har kommunen budsjettert med premiekostnader til AFP-pensjonister (aldersgruppen 62-64 år) med ca 7,9 mill kr. Dette er særskilte premiekostnader som ikke er med i beregningen av pensjonskostnader etter statlig forskrift. Kommunen står her fritt til å velge premie eller ta dette som selvassuranse, dvs betale over eget budsjett for de kostnader som påløper direkte. Det er i prognosen lagt til grunn et noe høyere premienivå enn dette på ca 8,0 mill kr. Økningen skyldes et økende antall arbeidstakere som velger å gå av med tidligpensjon. 2.8 Skatt/rammeoverføring En gjennomgang av anslagene for skatt og rammetilskudd i 1. tertialrapport 2012, sett opp mot reviderte statlige forutsetninger for 2012 i kommuneproposisjonen, viser at summen av disse inntektene er budsjettert ca 3,65 mill kr for lavt i 2012. Bakgrunnen for dette er at Regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett for 2012 har laget en ny prognose for skattevekst for landets kommuner som viser en vekst fra 2011 til 2012 på 4,5 %. I opprinnelig Statsbudsjett var det forutsatt en vekst på 2,9 %. I kapittel 3 er det foretatt en drøfting av konsekvensene av disse forholdene. For skatt og rammetilskudd er det innarbeidet en årlig realvekst på 1 % fra 2013 og etterfølgende år. For 2012 er det tatt med endringer etter oppdatert prognose for skatteinntektsutviklingen, statens prognose for landets skattevekst og en prognose for kommunens andel av skatteinntektsutjevningen. I rammetilskuddet er det en komponent med inntektsutjevning mellom kommunene i landet. Denne er formet slik at de kommuner som har en inntekt på 90 % eller mindre enn landsgjennomsnittet, vil måtte gi fra seg 90 % av en skattevekst til øvrige av landets kommuner når egen vekst er større enn landsgjennomsnittet. Larvik hadde en vekst pr april på -1,3 %, mens landets vekst var på 2,0 %. Staten legger til grunn at det skal bli en økt skatteinngang for kommunene på 4,5 % i 2012. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 192

Larvik kommunes skatteinntekt var 84,9% av landsgjennomsnittet i 2011, en nedgang fra 89,9% i 2009 og 88,5% i 2010. Dersom Larvik skatteinntekt overstiger 90% av landsgjennomsnittet, får kommunen beholde 40% av den økte inntektsveksten selv. Det er imidlertid et betydelig stykke igjen, før Larvik når så høyt opp i fht landsgjennomsnittet for kommunene. I 1. tertialrapport er det utarbeidet en prognose for skatt og rammetilskudd 2012. Denne prognosen bygger på en vekst i skatteinngangen på 4,5%. Dette samsvarer med statens prognose for landets vekst. Dette gir uendret skatteanslag i fht revidert anslag som ble budjsettregulert i mars og ca 3,65 mill kr i økt rammetilskudd, hvorav 2,6 mill kr gjelder økt inntektsutjevning og kr 1.052.000 gjelder kompensasjon for bortfall av kontantstøtte for 2-åringer fra 1.8.2012 som vil medføre økt søknad om barnehageplasser. 2.9 Særskilte inntekter 2.9.1 Mva-kompensasjon Kompensert merverdiavgift i 2006 på ca 31,1 mill kr for driftsutgifter som tidligere var inntektsført på Hovedinntekter, er fra 2007 tatt ut av rapporteringsområdet Hovedinntekter og fordelt til den enkelte resultatenhet/rapporteringsområde etter vedtak i kommunestyret i 1. tertialrapport 2006. Eventuelle mer-/mindreinntekter på drifts-mva vil etter dette være en gevinst eller tap for den enhet som er berørt og kan være en konsekvens i tilpasningen mellom egenproduserte tjenester og kjøp av tjenester. Når det gjelder kompensert merverdiavgift for investeringsutgifter er det i økonomiplan 2012-15 forutsatt at en gradvis økende andel fra 2010 skal overføres til investeringsregnskapet. Merverdiavgiftskompensasjon for investeringer skal etter forskriftsendring fortsatt føres i driftsregnskapet, men slik at en gradvis økende andel av inntekten skal føres over i investeringsregnskapet. I 2010 skal en andel på 20 % føres over, økende til 40 % i 2011, 60% i 2012 med opptrapping til 100 % i 2014. Som en følge av opprettelsen av eiendomsforetak, vil kommunens framtidige bygningsinvesteringer gjøres her. Inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon som hører med til disse investeringene vil dermed bli regnskapsført i foretaket. Det berører størrelsen på kommunens inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon. Den del av foretakets inntekt som ikke er benyttet budsjettmessig i foretakets investeringsregnskap, tilbakeføres kommuneregnskapet. For investeringer i barnehagebygg er det pålagt at hele mva- kompensasjonen skal benyttes som egenfinansiering av disse investeringene. Larvik Kirkelige Fellesråd (LKFR) får fra 2006 beholde sine mva-kompensasjonsinntekter på drift. LKFR har fått et rammetrekk på kr 532.000 i økonomiplanperioden tilsvarende inntekten i 2005. Når det gjelder mva-kompensasjonsinntekter på de investeringer kommunen bevilger, tilfaller disse kommunen. 2.9.2 Kompensasjonstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Det er i økonomiplanen ført opp en inntekt på ca 14,6 mill kr i 2012. I etterfølgende år øker inntekten gradvis til ca 15,7 mill kr i 2015 pga forutsetninger om svakt stigende rentenivå. Dette omfatter både statens tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Beløpet er basert på Husbankrentenivået i 2012 og en avdragstid på 30 år. Det er i alt 29 prosjekter som er godkjent i henhold til denne ordningen. Opprinnelig budsjett bygger på en rente på 3,25% i 2012. I sak om Økonomirapportering pr mars ble det vedtatt å endre inntektsanslaget med bakgrunn i forutsetninger om lavere rentenivå i Husbanken. Det er nå budsjettert ut fra en rente på 2,5%. Det har redusert inntektsanslaget med 1,3 mill kr til 13,3 mill kr for 2012. 2.9.3 Rentekompensasjon skoleanlegg Det er ført opp en inntekt i 2012 på ca 3,2 mill kr til rentekompensasjon i skoleanlegg etter en statlig ordning. Det er investeringskostnader til Ra ungdomsskole med et beregningsgrunnlag på 99,9 mill kr som fyller hele kommunens kvote innenfor ordningen. Inntekten i vedtatt økonomiplan er basert på en Husbankrente på 3,25 %. Staten knytter kompensasjonen til den løpende Husbankrenten og de årlige kompensasjonsbeløpene vil endre seg i takt med endringer i rentenivået. I sak om Økonomirapportering pr mars ble inntektsanslaget redusert med ca 0,7 mill kr til 2,5 mill kr ut fra et rentenivå på 2,5%. Det er kalkulert med et gradvis stigende rentenivå i økonomiplanen, med 4,5% i 2015. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 193

2.9.4 Grunnskolereform-97. Kompensasjon investeringskostnader grunnskole I forbindelse med grunnskolereformen fra 1997 opprettet staten en tilskuddsordning overfor kommunene for å kompensere for merutgifter til investeringer i skolebygg. Kompensasjonen er beregnet ut fra en investeringsramme for den enkelte kommune. Larvik fikk godkjent en investeringsramme på 39,9 mill kr. Kompensasjonsbeløpet skal dekke de årlige utgiftene til nedbetaling av et lån på tilsvarende størrelse som investeringsrammen. Det er i beregningen av kompensasjonen forutsatt at 1/11 av investeringsrammen gjelder inventar og at andelen av lånet som gjelder dette avdras over 10 år. Avdragene på dette er nå avsluttet i 2007. Den resterende 10/11 av investeringsrammen gjelder bygg og avdras over 20 år med avslutning i 2017. Renten fastsettes hvert år i statsbudsjettet i samsvar med utviklingen i lånemarkedet og er knyttet til den effektive renten på 9-12 måneders statskasseveksler pr 1. juli med en margin på 0,5%. For 2012 og etterfølgende år er det budsjettert med en inntekt på ca 2 mill kr basert på en rentesats på 2,92%. Samme rentesats er lagt til grunn også for etterfølgende år i økonomiplanen. 2.9.5 Rentekompensasjon kirkebygg I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 ble det innført en ny ordning for rentekompensasjon for låneopptak som går til finansiering av rehabilitering av kirkebygg. Ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Rentekompensasjonen kan også gis til bygging av nye kirker, samt påbygg og tilbygg på eksisterende bygg. I kommuneproposisjonen for 2010 ble det vedtatt at ordningen også skal gjelde for kirker bygd før 1650. Beregningsgrunnlaget for kompensasjonen er de påløpte kostnadene i prosjektet og tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid. For Larvik kommune er det lagt til grunn følgende forutsetninger om rentenivå i vedtatt økonomiplan: Rentenivå 2012 3,25 % Rentenivå 2013 3,75 % Rentenivå 2014 4,25 % Rentenivå 2015 4,50 % Følgende prosjekter er godkjent berettiget for rentekompensasjon etter Husbankens ordning: Kirkebygg Dato for renteberegning Beregningsgrunnlag 2012-15 Tjøllling kirke 01.07.2006 735 775 Tjølling kirke 22.11.2006 658 611 Stavern kirke 01.07.2006 942 690 Stavern kirke 01.07.2006 1 285 783 Kvelde Kirke 01.07.2006 836 700 Larvik kirke, kirketårn 05.12.2007 1 110 000 Hedrum kirke, omlegging tak 01.11.2009 750 000 Hedrum kirke, omlegging tak 21.09.2010 858 629 Rentekomp 2012 Rentekomp 2013 Rentekomp 2014 Rentekomp 2015 7 178 188 233 291 269 182 305 073 323 018 Det er for 2012 budsjettert med en inntekt på ca kr 233.000. I sak om økonomirapport pr mars, ble inntektsanslaget redusert til ca kr 179.000. Inntekten stiger till ca kr 323.000 i 2015 pga høyere rentenivå. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 194

2.10 Endringer i rentenivået Kommunen hadde pr 31.12.2011 en samlet brutto lånegjeld på 1.981,5 mill kr. Dette er summen av lånegjeld i Larvik kommune (LK) direkte og lån som skal overføres/knyttes til Larvik kommunale eiendom KF (LKE). I Strategidokument 2012-15 er det budsjettert ut fra et rentenivå på 3,5% i 2012, 4,0% i 2013, 4,5% i 2014 og 4,75% fra 2015. Kommunestyret har i sak 155/01 vedtatt et Reglement for finansforvaltning som gir bestemmelser for hvilken bindingstid en skal ha for lånerenten, for å redusere kommunens sårbarhet for rentesvingninger. Ihht. dette reglementet skal andelen lån med rentebinding på mindre enn ett år være maksimum 50 % og minimum 30 %, med en normalandel på 40 %. Gjennomsnittlig rentebindingstid i nåværende portefølje er pr 1. tertial 2012 beregnet til 2,64 år og ligger innenfor de rammer for rentebindingstid som er vedtatt i finansstrategien som kan variere fra 1,5 år og 3,5 år. Kommunens sårbarhet de nærmeste årene er i hovedsak knyttet til lån med kort rentebindingstid. Basert på prognoser over renteutviklingen (markedsrenter NIBOR 3 mndrs rente) vil følgende reviderte renteforutsetninger for perioden 2012-2016 kunne legges til grunn: Tekst 2012 2013 2014 2015 2016 Renteforutsetning Strategidok 2012-15 (lån 3,50% 4,00% 4,50% 4,75% med p.t renter) Rådmannens forutsetninger 2,75% 3,25% 3,50% 3,75% 4,0% Rentenivået i 2012 og etterfølgende år forventes å bli noe lavere enn lagt til grunn i sist vedtatte økonomiplan, basert på markedsrentene i slutten av mai i år. 2.11 Lønnsreserve lønnsutgifter Lønnsreserven skal dekke tre hovedforhold: Nye tillegg fra 01.05 avtalt i sentrale oppgjør for kommunens egne enheter og for virksomheter kommunen har driftsavtaler med som for eksempel LKFR og DNAS, samt Larvik kommunale eiendom Lokale lønnsforhandlinger Spesielle avtaleforhold som for eksempel med private fysioterapeuter og leger med avtalehjemler I kommunestyret vedtatte opplegg til budsjett for 2012 og økonomiplan 2012-2015 er det lagt inn en lønnsreserve som skal dekke lønnstillegg i 2012 innenfor en ramme på 3,5 %. Lønnsoppgjøret for 2012 er ikke ferdigforhandlet pr slutten av mai. Det er ikke usannsynlig at lønnsoppgjøret i kommunal sektor vil ende opp med en oppgjørsramme som ligger nærmere 4 % enn 3,5 % ut fra de krav som er levert og størrelsen på forventet oppgjørsramme i privat sektor. Med en eventuell oppgjørsramme på 4 %, vil dette medføre ekstra årlige lønnskostnader for Larvik kommune på ca 6 mill kr. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 195

2.12 Gjennomføring av driftsbudsjettene Etter fradrag for enheter/rapporteringsområder som hadde innsparinger, hadde tjenesteproduksjonen en overskridelse av rammene sine med netto i alt ca 53 mill kr i 2010 og ca 55 mill kr i 2011. Tabellen under viser en grov oppstilling over budsjettavvikene i 2011 (korrigert regnskap til behandling i juni). Mill kr Rapporteringsområder med merforbruk 74,0 Rapporteringsområder med mindreforbruk -18,8 Hovedinntekter: Merinntekt skatt/rammetilskudd m.m -17,2 Mindreinntekt POF - innsparing renter 1,5 Bruk av fond (tiltenkt underskuddsdekning 2010) -11,0 = Regnskapsunderskudd 2011 28,4 En analyse av budsjettavvikene fordelt på egenproduserte tjenester, innkjøpte tjenester/overføringer og gebyravsetninger vises under. Merutgifter til egenproduksjon av tjenester var ca 27,7 mill kr Merutgifter til overføringer og kjøp av tjenester fra andre enn kommunen utgjør ca 14,8 mill kr, hvor tilskudd til private barnehager utgjør ca 11,1 mill kr Avsetninger til gebyrfond for vann, avløp og renovasjon ble ca 17,2 mill kr mer enn budsjettert. Etter fradrag for merinntekter av gebyrer, er netto overskridelse ca 12,8 mill kr Gjennom sak om Økonomitiltak vedtatt av kommunestyret i september 2011 og i Strategidokument 2012-15, er det i sum innarbeidet effekter av innsparingstiltak i størrelsesorden ca 84 mill kr. Av dette gjelder 30 mill kr tiltak for å holde tidligere vedtatte budsjettrammer, ca 40 mill kr er tiltak som iverksettes for å svare opp til budsjettreduksjoner og 14 mill kr er underkompenserte utgifter til lønnsoppgjøret for 2011 som er videreført i rammene fra 2012. Regnskapet for 2011 tyder på at kommunen har begynt å oppnå effekter av innstramningstiltakene og at ubalansen i driftsøkonomien er i ferd med å bli mindre. I tabellen under vises netto driftsutgifter for 2011 (regnskap) og budsjett 2012 pr oppgaveområde slik dette er vedtatt av kommunestyret ved behandlingen av Strategidokument 2012-15, men korrigert for oppgaveendringer som ligger i bl.a Samhandlingsreformen, VAR-regnskap og budsjett, samt reserve avsatt til lønnsoppgjøret. Regnskap/budsjett fordelt 1.000 kr 2011 2012 2013 2014 2015 Oppvekstenheter, inkl priv barneh 655 317 628 648 629 648 630 648 629 820 Omsorgsenheter, inkl DNAS 569 325 553 811 556 086 557 042 558 042 Helse/sosial/barnevern ex samh.ref 233 598 222 394 222 394 222 394 222 394 Andre enheter, ex lønnsreserve m.m 430 215 420 094 419 077 413 637 415 437 Sum 1 888 454 1 824 947 1 827 205 1 823 721 1 825 693 Oversikten viser at aktivitetsnivået i kommunen må reduseres med ca 64,5 mill kr fra 2011 til etterfølgende år med de budsjettrammer som er vedtatt. Det er således en betydelig utfordring å gjennomføre alle de tiltak som er vedtatt for å redusere kommunens utgiftsnivå fra 2012. Dette er nødvendig for å unngå nye driftsunderskudd. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 196

2.13 Flyktningefondet Larvik hadde fram til 2005-2006 bygd opp et flyktningfond i overkant av 20 mill kr av midler som relaterer seg til differansen av de mottatte årlige statstilskuddene og kommunens egen finansiering av introduksjonssenteret og de stønader som utbetales samt de utgifter som brukes til å sette flyktninger i posisjon til å kunne få arbeid, ta utdanning/videreutdanning/omskolering, ev. sørge for trygdeytelser. Fra 2005-2006 har det vært en netto bruk av fond som har tappet det gradvis ned til 0. I økonomiplanen for 2011-14 er det gitt økte rammer med i alt ca 7,5 mill kr til NAV-kommune og Larvik læringssenter for å kompensere for bortfallet av bruken av fond. 2.14 Kommunestyrets vedtatte investeringer 2.14.1 Larvik kommunes investeringer Kommunestyret behandlet økonomiplan 2012-15 i sitt møte 14. desember 2011. Fra 2009 er kommunens investeringer fordelt på kommunens egne investeringer og investeringer i bygninger som gjøres i budsjett/økonomiplan til Larvik kommunale eiendom KF, jfr egen omtale. Følgende investeringsprosjekter er vedtatt for perioden 2012-15 med i alt 363,5 mill kr: Beløp i 1.000 kr Investeringstiltak 2012 2013 2014 2015 Div. bygg. Inventar/utstyr/uteområder 1 000 1 000 1 000 1 000 IKT: Oppgradering Tele- og datanettet 2 000 2 000 2 000 2 000 Finans. Internlånsinvesteringer 2 500 2 500 2 500 2 500 IKT: Opprettholde oppretth. skolestandard 500 500 500 500 Nye Mesterfjellet skole. Inventar/utstyr/ute 13 000 Nye Mesterfjellet skole. Trafikkløsning 6 500 6 500 Ny skole Torstvedt. Inventar/utstyr/ute 15 000 Omsorg sentrum: Nytt produksjonskjøkken 2 500 Omsorg fellesomr. Vaskeriutstyr 1 900 Kirke: Investeringsramme 3 000 3 000 3 000 3 000 AoK: Utleiebiler 1 600 KMT: Trafikksikkerhetstiltak 3 000 3 500 1 500 1 500 KMT: Veiformål 5 000 5 000 5 000 5 000 KMT: Infrastruktur 1 000 1 000 1 000 1 000 KMT: Gang-sykkelvei Grevle-Skaarabakken KMT-VAR: Gopledal vannverk UV-stråling 12 800 8 700 KMT-VAR: VA-anlegg Vasvik 1 300 KMT-VAR: Rehabilitering vann 12 500 12 500 22 500 22 500 KMT-VAR: Rehabilitering avløp 17 300 18 800 28 800 28 800 KMT-VAR: Infrastruktur vann 1 000 1 000 1 000 1 000 KMT-VAR: Infrastruktur avløp 1 000 1 000 1 000 1 000 KMT-VAR: Sanering av asbestledninger 8 000 8 000 8 000 8 000 KMT-VAR: Ny gjenvinn.stasj hush.avfall 20 500 Sum investeringer 77 900 95 500 97 300 92 800 Rådmannen har i 1. tertialrapport 2012, foreslått å gjenbevilge kr 400.000 til egenandel til ny Skjærgårdsbåt. Kommunens kostnad til dette er foreslått dekket av ubundet investeringsfond. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 197

2.14.2 Bygningsinvesteringer i Larvik kommunale eiendom KF Kommunestyret behandlet Strategidokument 2012-15 for Larvik kommunale eiendom (LKE) i sitt møte 14. desember 2011, herunder økonomiplan med investeringsprogram. Følgende investeringsprosjekter er vedtatt for perioden 2012-15 med i alt 500,2 mill kr: Beløp i 1.000 kroner Investeringstiltak 2012 2013 2014 2015 Nyinvesteringer/rehab.program kommunale bygg - rammebevilgning 15 000 15 000 15 000 15 000 Ny barnehage Hovland (tillegg) 10 000 Omsorg sentrum. Nytt prod.kjøkken 13 200 Nye Mesterfjellet skole 57 000 100 000 25 000 Ny skole Torstvedt 2 000 30 000 150 000 53 000 Sum investeringer 87 200 155 000 190 000 68 000 Rådmannen har i 1. tertialrapport fremmet forslag om gjenbevilgning av ca 1,7 mill kr til brannsikringstiltak i Konsul Christensens villa som nå huser administrasjon og vedlikeholdsavdelingen til Larvik kommunale eiendom. Bevilgningen foreslås dekket av bundet investeringsfond. 3 ØKONOMISKE UTFORDRINGER 3.1 Konsekvensjustering av gjeldende økonomiplan 3.1.1 Netto driftsresultat I kapittel 2 er det redegjort for hvilke endringer som kommunen kan forvente på inntekts- og utgiftsiden, på de største økonomiske variablene av skatt/statlig rammetilskudd, merverdiavgiftskompensasjon, pensjonskostnader, lønnsutgifter, rentekostnader mv. I tillegg foreligger en oversikt over lånegjeldsutviklingen oppdatert iht kommunestyrets vedtak i desember 2011 i Strategidokument 2012-2015. Når en ser alle de større endringene under ett, og en tar hensyn til de føringer som er lagt inn i Strategidokumentet, Kommuneproposisjonens varslede vekst i de frie inntektene med 1,7 %, effekter av kostnadsreduserende tiltak med 40 mill kr i 2012 og ytterligere 9,9 mill kr som er fremmet ved behandlingen av 1. tertialrapport, endringer i rentenivået med utslag på husleienes kapitaldel, og andre renteavhengige utgifter og inntekter, inkl VAR-gebyrene, vil kommunen oppnå følgende netto driftsresultat i kommende økonomiplanperiode: Netto driftsresultat i % Regnskap 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Brutto driftsinntekter (1.000 kr) -2 444 791-2 401 106-2 445 956-2 474 206-2 500 709-2 519 959 Netto driftsresultat (1.000 kr) 51 340-23 804-5 910-53 644-63 140-74 216 Nto driftsres. i % av br.driftsinnt. -2,1 1,0 0,2 2,2 2,5 2,9 Det forventes et positivt netto driftsresultat i 2012 på ca 23,8 mill kr når en hensyntar kostnadsreduserende effekter på ca 90 mill kr. I 2013 vil resultatet falle betydelig, men dette skyldes i hovedsak en forutsetning om en sterk engangsreduksjon i gebyrsatsene og gebyrinntektene for vann, avløp og renovasjon for å sanere opphopning av gebyrfond som har opparbeidet seg for årene 2010-2011 med i alt 49 mill kr. Resultatene vil bedre seg betydelig i årene fra 2014 og nærme seg 3% i 2016. I denne oppstillingen er det ikke tatt hensyn til eventuelle endringer opplegget rundt budsjetteringen av avkastningen til Primæroppgavefondet. Det er heller ikke innarbeidet nye planmessige endringstiltak som kan være en følge av tiltak fra Enhetsoptimaliseringsprosjektet, merutgifter av lønnsoppgjøret i 2012 og større konsekvenser av omleggingsbehov og behov knyttet til samfunnsutvikling, folkehelse, oppdekning av flere eldre eller økt kvalitet i skolen. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 198

3.1.2 Hovedinntekter I tabellen under er det vist endringer etter sist vedtatte Strategidokument som en konsekvens av kommuneproposisjonen med varslet realvekst i de frie inntektene med 1,7% Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn det som er innarbeidet i vedtatt økonomiplan: Rammesak 2013-16. Endringer Beløp i 1.000 kr Regnskap 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Skatt: Red. skatteanslag, kst 45/12 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Realvekst 2015-16, 1% -9 000 Nivåøkning kom.prp 2013-7 000-8 000-10 000-10 000 Sum skatt 0 20 000 13 000 12 000 10 000 1 000 Rammetilskudd: Inntektsutj tilskudd, økning kst 45/12-20 000-20 000-20 000-20 000-20 000 Realvekst 2015-16, 1% -10 000 Nivåøkning kom.prp 2013-3 650-25 600-30 000-31 300-31 300 Sum rammetilskudd 0-23 650-45 600-50 000-51 300-61 300 Sum skatt og rammetilskudd -3 650-32 600-38 000-41 300-60 300 Det kan påregnes en betydelig økning i kommunens reelle inntektsnivå fra 2013 som en følge av Regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen. I fht vedtatt økonomiplan kan det påregnes en økning på ca 32,6 mill kr i 2013, økende til 60,3 mill kr i 2016. Mange av endringene er kommentert i Kap 2 Gjeldende forutsetninger. I dette avsnittet framheves de endringer som ikke er kommentert der. Det må tas forbehold om endringene, da dette er basert på dagens kunnskap/forutsetninger og en del forhold kan endre seg fram til utarbeidelse av Strategidokument 2013-16. Det vises til egen omtale i kap 2 Gjeldende forutsetninger hvor det er gitt en nærmere redegjørelse for og bakgrunn for skatteinngangen, sammenhengen mellom dette og inntektsutjevningen i rammetilskuddet, virkninger av kommuneproposisjonens forslag til økonomisk opplegg for 2012-13 og andre endringer under dette rapporteringsområdet knyttet til rentekompensasjonsordninger. 3.1.3 Tjenesteproduksjonen varige utgiftsøkninger I tabellen nedenfor framkommer en oversikt over alle de forventede større kjente endringer som vil inntreffe i kommende periode. Tabellen bygger bl.a på sist vedtatte strategidokument, konsekvenser av vedtak fattet av kommunestyret i enkeltsaker, og andre forhold som framkommer av en vurdering på basis av materiale som er framstilt bl.a i 1. tertialrapport 2012. Rapp.område - tjeneste 2012 2013 2014 2015 2016 Alle RE. Husleie - ny beregning -2 686-3 185-6 407-8 044-6 599 OMRUP. Ressurskr tjenester 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Barnevern/skoler. Ressurskr tj. 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 HERE. Pasientskadeerstatn. 1 100 1 100 1 100 1 100 1 100 Kultur/idrett/fritid. Vestfoldmuséene 100 100 100 100 100 KMT. Park og vei. Snøbrøyting -2 000 KMT-VAR. Gebyrinntekter -7 660 33 000 8 000 7 400 10 800 KMT-VAR. Gebyrutgifter 460 3 100 3 100 3 100 3 200 Tilskudd ikke-kom barnehager 10 400 10 400 10 400 10 400 10 400 Div enheter/tjenester. 1. tertial 2012-9 900-9 900-9 900-9 900-9 900 Vannforvaltning Horten-Larvik 68 68 68 68 68 Sum varige utgiftsendringer 0-6 118 38 683 10 461 8 224 13 169 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 199

Utgifter totalt Alle utgifter sett under ett sett bort fra bortfall av gebyrinntekter i 2013, vil det måtte påregnes et økt utgiftsnivå i området ca 10 13 mill kr i tjenesteproduksjonen. Det skyldes i hovedsak forutsetning om eventuell videreføring av bevilgninger gitt i kommunestyresak om Økonomirapport pr mars 2012, samt økte utgifter i tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 3.1.4 Finansutgifter/inntekter Oversikt i tabellen under viser forventede endringer i finansutgifter og inntekter i kommende planperiode: Rammesak 2013-16. Endringer. Beløp i 1000 kr Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Ny.plan 2016 Eksterne finansinntekter: POF-avkastning. Endring -11 000 Renter kontantbeh. Endring 360 Renter utlån Husbankmidler 2 149 2 149 2 149 2 149 2 149 Sum eksterne finansinntekter -8 491 2 149 2 149 2 149 2 149 Eksterne finansutgifter: Renteutg. Ny beregning -3 059-4 950-7 561-8 009-6 479 Renter innlån Husbankmidler -2 686-2 686-2 686-2 686-2 686 Avdrag. Ny beregning -2 667-2 658-2 702-2 739-1 040 Sum eksterne finansutgifter -8 412-10 294-12 949-13 434-10 205 Netto finansutgifter -16 903-8 145-10 800-11 285-8 056 Finansutgifter/inntekter totalt Det er kalkulert med en samlet reduksjon i rente- og avdragsutgiftene på ca 8,1mill kr fra 2013, 10,8 mill kr fra 2014, og noe mer i 2015. Fra 2016 viser beregningene at gevinsten vil bli ca 8 mill kr. Hovedårsaken til denne reduksjonen ligger i at det er lagt inn lavere rentenivå i beregningene. I gjennomsnitt ligger rentenivået ca 0,75% -enheter lavere enn i vedtatt økonomiplan. Rente- og avdragsutgifter. Ny beregning Rådmannen har gjort en ny beregning av rente og avdragsutgiftene av låneporteføljen med de investeringsforutsetninger som ligger inne fra sist vedtatte økonomiplan med følgende tillegg og endringer: Konsekvenser av låneopptak knyttet til volum av bevilgede og gjenbevilgende investeringer Nytt investeringsår i 2016 med samme forutsetning om låneopptak som i 2015 Reviderte forutsetninger om lån med flytende og fast rente i hht sist inngåtte kontrakter Beregningene viser at rentekostnaden vil være ca 4,9 mill kr lavere i 2013 enn lagt til grunn i sist vedtatte økonomiplan. I 2014 øker effekten til 7,6 mill kr og videre til ca 8 mill kr fra 2015.. Avdragsberegningen viser en årlig redusert kostnad i området 2,7 mill kr. Dette skyldes at avskrivningstiden på anleggsmidler er gått opp fra 26,5 år til 28,4 år, noe som også forlneger minimumsavdragstiden på kommunens lånegjeld. 3.1.5 Gebyrberegninger og avsetninger/bruk av gebyrfond Et lavere investeringsnivå enn budsjettert for årene 2010 til 2011, samt et svært lavt nivå på statsobligasjonsrentene har ført til at gebyrgrunnlaget er betydelig redusert. Gebyrsatsene har ikke vært tilpasset dette. Konsekvensen har vært at betydelige avsetninger til gebyrfond er foretatt de siste årene. Pr 31.12.2011 var det i alt bokført avsetninger for ca 49 mill kr. Dette har også medvirket til en betydelig svekkelse av kommunens regnskapsresultat. I gebyrsatsene for vann, avløp og renovasjon er det lagt til grunn en kalkulasjonsrente på 2,5 % med et tillegg på 1 %. Kalkulasjonsrenten skal etter statlige forskrifter bygge på statsobligasjonsrenten på 0-3 års statsobligasjoner. Med renteutviklingen hittil i år og med en prognose som bygger på utviklingen i rentemarkedet framover, er det i 1. tertialrapport 2012 foreslått å redusere renteanslaget med 0,75 %-enheter fra 2,5 % til 1,75 %. Med bakgrunn i dette har rådmannen foreslått å redusere inntektsføringen av tidligere års avsetninger fra gebyrfond. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 200

Med utsikter til et lavere rentenivå en forutsatt i årene framover, vil rådmannen anbefale at gebyrsatsen reduseres betydelig i 2013 for å redusere omfanget av gebyrfondene og komme over i et mer normalt gebyrleie fra 2014 basert på tilpasset avskrivningsgrunnlag og et lavere rentenivå. Rådmannen har gjort følgende analyse av tilpasningsbehovene og utslaget på de økonomiske rammene: Endring i inntekter og utgifter pr gebyrtype 2012 2013 2014 2015 2016 Endring i gebyrinntekter: Vann 2 300-8 200-1 100-900 0 Avløp 4 300-25 900-8 000-8 200-9 800 Renovasjon 1 060 1 060 1 060 1 700-1 042 Sum 7 660-33 040-8 040-7 400-10 842 Endring i driftsutgifter: Vann 177 181 185 188 187 Avløp 208 212 216 221 220 Renovasjon 73 2 708 2 709 2 709 2 770 Sum 458 3 101 3 109 3 118 3 177 Endring i avsetning til fond: Vann 0 0 0 0 0 Avløp 0 0 0 0 0 Renovasjon 1 732 1 300-700 0 0 Sum 1 732 1 300-700 0 0 Endring i inntektsføring fra fond: Vann -4 078 7 598 0 0 0 Avløp -10 751 18 950 0 0 2 600 Renovasjon 158 1 517 1 732 1 300 3 600 Sum -14 671 28 065 1 732 1 300 6 200 Nettoendring i ramme VAR: Vann 1 955 783 1 285 1 088 187 Avløp 6 659 7 162 8 216 8 421 7 420 Renovasjon 587 1 431-783 -291 212 Sum 9 201 9 376 8 717 9 218 7 819 Oversikten viser at utslaget på kommunens totaløkonomi vil bli en netto belastning i området 9,4 mill kr i 2013 til 7,8 mill kr. Denne belastningen vil imidlertid for en god del bli motsvart av reduserte rente- og avdragskostnader. Dette er hensyntatt i beregningen av rente- og avdragsutgiftene, jf foregående avsnitt. Gebyrsatsen for vann må f.eks reduseres med ca 20 % i 2013 og for avløp 39 %. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 201

3.2 Hovedoversikt konsekvensjustert Når en ser vedtatt økonomiplan i sammenheng med konsekvenser av alle endringer på inntekts- og utgiftssiden nevnt i kap 3.1 foran, kommer en fram til følgende hovedoversikt for kommunens økonomi i perioden 2013-2016. 2016 er et år som er en ren framskriving av 2015, bortsett fra en realinntektsvekst på frie inntekter med 1 %. Det er ikke lagt inn nye aktiviteter eller bortfall av aktiviteter. For 2012 er det lagt til grunn effekt av utgiftskorrigerende tiltak (vedtatte budsjettreduksjoner i egen tjenesteproduksjon) på ca 50 mill kr. Hovedoversikt - konsekvensjustert Regnskap 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Skatteinntekter -823 999-861 000-876 000-885 000-895 000-904 000 Rammetilskudd -943 389-1 018 050-1 046 000-1 057 000-1 065 000-1 075 000 Andre driftsinntekter -677 403-522 056-523 956-532 206-540 709-540 959 Driftsinntekter -2 444 791-2 401 106-2 445 956-2 474 206-2 500 709-2 519 959 Driftsutgifter 2 456 132 2 343 603 2 393 456 2 371 639 2 383 540 2 388 485 Brutto driftsresultat 11 341-57 503-52 500-102 567-117 169-131 474 Eksterne finansinntekter: Nettoavkastning fra POF -9 618-41 414-30 414-30 414-30 414-30 414 Andre finansinntekter -55 411-11 848-16 272-20 140-23 150-23 150 Sum eksterne finansinntekter -65 029-53 262-46 686-50 554-53 564-53 564 Eksterne finansutgifter: Renteutgifter/låneomkostn 42 239 51 755 56 611 60 877 67 113 68 643 Avdrag på lån 25 172 34 646 36 105 38 040 39 920 41 619 Utlån 264 560 560 560 560 560 Andre finansutgifter 37 353 0 0 0 0 0 Sum eksterne finansutgifter 105 028 86 961 93 276 99 477 107 593 110 822 Netto driftsresultat 51 340-23 804-5 910-53 644-63 140-74 216 Avsetninger-disposisjoner: Bruk av bundne fond -30 894-9 159-44 723-20 322-6 423-11 323 Bruk av disp.fond -31 989-702 -702-702 -702-702 Overført inv.regnskap 4 164 1 630 2 160 0 0 0 Avsatt disp. fond 0 3 107 13 648 25 455 22 276 22 276 Avsatt bundne fond 35 842 21 707 8 068 10 368 4 168 4 168 Dekn tidl års regn.skapsundersk. 0 11 044 14 000 14 463 0 0 Regnskapsunderskudd -28 463 Sum avsetninger/disposisjoner -51 340 27 627-7 549 29 262 19 319 14 419 Differanse mellom nto driftsresultat og avsetninger/disposisjoner -3 823 13 459 24 382 43 821 59 797 Oversikten viser at det er en udisponert handlefrihet i fht rammene i vedtatt økonomiplan på ca 13,5 mill kr i 2013, økende til 59,8 mill kr i 2016. Det er i dette oppsettet ikke tatt hensyn til eventuelle endringer i budsjettert avkastning av Primæroppgavefondet. En redusert inntekt her, vil slå ut i et tilsvarende mindre netto driftsresultat og mindre til disposisjon. I oppsettet er hensyntatt at det er lagt inn underskuddsdekning for 2011 fordelt på årene 2013 og 2014. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 202

3.3 Netto driftsresultat utvikling og vurderinger En sentral størrelse i hovedoversikten er netto driftsresultat. Den anbefalte normen for dette er 3%. Kommunestyret har ved behandlingen av Strategidokument 2012-15 lagt opp til et nivå som ligger langt under dette. Med de rullerte forutsetninger som det er redegjort for i avsnitt 3.2, vil netto driftsresultat i 2013 være om lag 5,9 mill kr med en gradvis stigning til et positivt på 74,2 mill kr i 2016. Resultatet framkommer etter at det er lagt til grunn effekter av utgiftskorrigerende tiltak med ca 50 mill årlig fra 2012 som er forutsatt videreført i etterfølgende år. I opplegget er det også innarbeidet inndekning av regnskapsunderskuddene for 2010 og 2011. Dersom kommunen skal oppnå et netto driftsresultat på 3% i 2013, må utgiftsnivået reduseres med 66 mill kr. Resultatet bedres i etterfølgende år, men det er også for disse årene et betydelig gap for å kunne nå et resultat på 3 %. Størrelsen på netto driftsresultat kan sees i sammenheng med følgende størrelser: Bevilgninger til bygningsvedlikehold. Nåværende nivå ligger betydelig under anbefalt vedlikehold for å kunne opprettholde bygningskapitalen, men skal trappes opp med 1 mill kr pr år til et økt nivå på 11 mill kr. Nivåøkningen fram til 2011 har vært på 6 mill kr. Ingen økning i 2012 Størrelsen på reserver. Kommunen har små ordinære driftsreserver i form av disposisjonsfond og andre reserver. Ingen avsetninger til prisregulering eller bufferkapital av Primæroppgavefondet (brukt opp i regnskapet for 2011). Det er i oppsettet lagt inn en videreføring av eksisterende budsjetteringsforutsetninger. Størrelsen på avdrag i relasjon til investeringer og avskrivninger. Dvs om kommunen får en netto gjeldsoppbygging i kommende år, hvor en utsetter seg for risiko mht økte renteutgifter Fra 2010 har kommunen benyttet mva-kompensasjon på investeringer som egenkapital i finansieringen av investeringer og blir ikke så avhengige av å hente egenkapital fra driftsbudsjettet for å kunne stabilisere gjeldsnivået. 3.4 Omstillinger og «Enhetsoptimalisering» Kommunen står foran flere økonomiske utfordringer i årene som kommer som ikke har funnet sin løsning ennå. Dette gjelder blant annet følgende forhold: Det er behov for at kommunen opprettholder og forsterker sin innsats for å sikre vekst generelt, men med hovedfokus rettet mot befolkningsvekst og næringsetablering/arbeidsplasser. På grunn av de økonomiske tilpasningstiltakene er det ikke avsatt tilstrekkelig med ressurser til dette arbeidet, verken i form av personell eller økonomi generelt. Så langt har opprettede selskaper som retter sin virksomhet mot disse utfordringene blitt skjermet fra økonomiske rammereduksjoner. Deler av Larvik kommune har lav score på folkehelse og levekårsindikatorer. Bevilgningsrammer burde økes til aktiviteter og prosjekter som kan utjevne og bedre folkehelsen og levekårene i alle deler av Larvik. Dette fokuset holdes nå i «linjen» og ikke så mye i utviklingsprosjekter, da dette må ivaretas innen stadig strammere økonomirammer for enhetene. Det er allerede bevilget og avsatt i alt ca 417 mill kr til investeringer i to nye skoleanlegg i vedtatt økonomiplan. Det er i Skolebruksplanen skissert et opplegg for fornyelse av skolestrukturen. Dette krever i tilfelle et enda høyere investeringsnivå i årene framover. Det er likevel slik at å bygge to nye skoler er et økonomisk stort løft, og må begrunnes i at dette inngår i en tydelig og framtidig skolestruktur. Grunnskolens bevilgningsrammer ligger på et minimumsnivå. Det jobbes likevel godt med kvalitetsutvikling, og rådmannen er spesielt fornøyd med at dette utviklingsarbeidet skjer ved å endre praksis, kunnskapsbasert innen de økonomiske rammer en er tildelt. Nye sykehjemsplasser. Eldrebølgen vil først melde seg med full styrke etter 2013. Det er ikke lagt inn midler til et økt antall eldre og flere sykehjemsplasser i vedtatt økonomiplan. Kostnadsnivået i 2015 er beregnet å bli 62 mil kr høyere med uendret dekningsgrad i tjenesteutøvelse på grunn av veksten i pleietrengende eldre. Innovasjon og omstilling i omsorgssektoren har allerede et fokus, og dette blir enda viktigere i årene som kommer. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft inngår i denne utfordringen. Kommunen er eier og driver av Stavern idrettsplass (Kaken-banen og Stavernshallen). Det er så langt bevilget midler til å ferdigstille reguleringsplanen, og en er i ferd med å lande Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 203

prosjektet mht ambisjonsnivå. Det ligger ikke inne midler i eksisterende økonomiplan til å realisere disse planene, heller ikke videre utbygging av Skateparken på Månejordet. Omsorgstjenesten for funksjonshemmede vil mot slutten av 2012, og i 2013, kunne ta i bruk nye boligkomplekser med 8 leiligheter i hvert hus. Jerpeveien bygges inntil eksisterende bygg, og det er Larvik kommunale boligstiftelse som bygger. Dette bygget er beregnet ferdig i november/desember 2012. Valmueveien er under planlegging, LKE bygger etter kommunestyrevedtak. OmFu skal ha tildelingsrett på leilighetene og spesielt i Valmueveien er det planlagt særskilte bygningsmessige tilpasninger for å kunne bosette en svært krevende brukergruppe. Det er ikke avsatt midler til drift av disse to kompleksene. De siste beregninger som OmFu har gjort viser at enheten er i behov av 17,5 mill kr-. Da er det lagt inn at enheten flytter midler tilsvarende 4,5 mill kr fra eksisterende tiltak i dag. Pr april 2012 er 4 av de 8 personene som er planlagt å skulle tilbys leilighet i Valmueveien nå bosatt i midlertidige løsninger. Det er vedtatt utarbeiding av planer i regi av kommunen som det ikke er avsatt midler til, jfr egen kommunestyresak. Midler bevilget i 2011 er ikke gjenbevilget begrunnet i at en ikke har funnet økonomisk inndekning for dette. Med tanke på behovet for økonomisk vekst, er det viktig å ha gode planer som sikrer boligbygging og næringsvekst. Nedbemanning kan til en viss grad kompenseres med gode tekniske løsninger, både mot bruker/innbygger og for intern effektivitet. Kompetansebygging er også svært viktig for å holde høy kvalitet med færrest mulig ansatte. Det ligger ikke inne midler til nye tekniske løsninger i de omfang som sannsynlig er strategisk riktig, og det ligger heller ikke midler som tilsier en satsing på kompetanseutvikling for de ansatte. Dette er eksempler på økonomiske utfordringen en står overfor de kommende årene. Det er utfordringer av økonomisk art innen alle tjenesteområder. Det er også utfordrende økonomisk å sikre tjenestekvalitet samtidig som det er avgjørende å sikre en samfunnsutvikling som gir kommunen større inntekter. En antyder at det bør skaffes et handlingsrom i størrelsesorden 40 60 mill. kr. for å kunne møte utfordringer av denne karakter de kommende årene. Iht Formannskapets vedtak mht prosessen «enhetsoptimalisering» skal formannskapet overlevere innspill til rådmannen innen utgangen av juni. Deretter skal rådmannen utrede de ulike innspill og på fritt grunnlag enten forkaste eller følge opp innspillene. Rådmannen vil enten fremme sak parallelt med Strategidokumentet, eller integrere dette arbeidet i Strategidokumentet. Dette arbeidet vil uansett bli samordnet med Strategidokumentet. Rådmannen ser for seg to måter innspill kan bli fulgt opp på. Det ene er at tiltak blir innarbeidet i Strategidokumentet, det andre er at det blir fremmet forslag om oppstart av prosesser. Sistnevnte er aktuelt i saker som forutsetter større utredninger, hvor det er krav om medvirkning fra ansatte eller hvor ulike eksterne parter bør/må involveres i en prosess ut over det som er mulig i forkant av Strategidokumentet. I Strategidokument 2012-2015 og i 1. tertialrapport 2012 er det redegjort for ulike tilpasningsgrep som dels er iverksatt i 2011 og som iverksettes i 2012. Ansettelsesstopp ble innført fra 24. mai 2011 og er gjelder fortsatt. 3.5 Konsekvenser for rammetilskuddet av befolkningsendringer Endringer i det samlede folketallet får betydning for kommunens hovedinntekter av skatt og rammetilskudd. I rammetilskuddet er det et innbyggertilskudd som vil variere i takt med befolkningsutviklingen. Dersom Larvik kommune vokser mindre eller mer enn landsgjennomsnittet, vil dette få utslag. De frie inntektene er definert som kommunens skatteinntekter og rammetilskudd. Disse inntektene styres av staten. Rammetilskuddet er i all hovedsak gjort avhengig av utviklingen i folketallet og i de aldersgruppene som etterspør kommunale tjenester. Vekst i innbyggertallet er igjen avhengig av mulighetene for sysselsetting i kommunen og i akseptabel pendleravstand fra kommunen og hvilke muligheter en har for å oppnå netto innflytting og fødselsoverskuddet. Et sentralt prinsipp i inntektssystemet er at inntektene følger innbyggerne. De som har en nettoinnflytting og positivt fødselsoverskudd øker inntektene, mens de som opplever utflytting og reduksjon i folketallet, taper inntekter. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 204

Vekst i % Vedlegg Strategidokument 2013-2016 Nedenfor er det gjort et anslag på veksten i Larviks befolkning sett i forhold til veksten for landets befolkning i perioden 2010-2030. Anslaget bygger på SSBs befolknings-framskrivninger for de fire midlere alternativene (MMMM-prognosen). Figuren viser at både Larviks og landets innbyggertall forventes å øke, men landet øker mer enn Larvik. Befolkningsvekst akkumulert 2010-30 25,0 20,0 15,0 10,0 Larvik Landet 5,0 0,0 2010-15 2010-20 2010-25 2010-30 Med en slik ulik veksthastighet pr år som i gjennomsnitt er 0,27 %, vil dette over en 20-årsperiode føre til en samlet vekstforskjell på 5,4%, iht tabellen under. Akkumulert vekst i % 2010-15 2010-20 2010-25 2010-30 Larvik 3,4 6,7 10,3 14,0 Landet 5,1 9,8 14,7 19,4 Konsekvensen av dette er at Larviks andel av landets befolkning vil synke. Figuren under viser dette: Larviks andel av landets befolkning i % 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 0,82 0,81 2010 2015 2020 2025 2030 Statens rammeoverføring til kommunene består av mange delkomponenter. En av disse er innbyggertilskuddet. Når utgiftsutjevningen holdes utenfor, utgjør dette tilskuddet for 2011 ca 813 mill kr, noe som er ca 89 % av hele rammeoverføringen. Hovedtyngden av det resterende består av utgiftsutjevning og inntektsutjevning. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 205

Størrelsen på kommunens innbyggertilskudd er bestemt av kommunens relative befolkningsandel. Nå befolkningsandelen synker, vil også innbyggertilskuddet synke. I figuren under vises konsekvensene av at kommunen får redusert sin befolkningsandel fram til 2030: Innbyggertilskudd 2011-2030 mill kr 820,0 810,0 800,0 790,0 780,0 770,0 760,0 750,0 812,8 800,0 789,7 781,8 775,6 2011 2015 2020 2025 2030 Den reduserte befolkningsandelen medfører at innbyggertilskuddet synker fra ca 813 mill kr i 2011 til 776 mill kr i 2030, en reduksjon med ca 37 mill kr. Selv om Larvik kommunes befolkning vokser, vil kommunen likevel tape på dette da den vokser for lite. Endringer i befolkningssammensetningen får også betydning for størrelsen på rammetilskuddet. Alle kommuner får beregnet et utgiftsbehov ut fra sin sammensetning og det blir gitt et utgiftsutjevnede tilskudd dersom en kommune har en dyrere befolkning en landsgjennomsnittet. Ca 67 % av kriteriene i det utgiftsutjevnende tilskuddet er befolkningskriterier. Larvik har i rammetilskuddet for 2011 en utgiftsindeks på 0,9971. Det betyr at vi har en kommune som er om lag på gjennomsnittet dyr å drive. Av aldersgruppene har kommunen over gjennomsnittlig kostnadsindeks på gruppene som er eldre enn 67 år og mindre enn gjennomsnittlig kostnadsindeks for de som er under 67 år. Aldersgruppen 6-15 år har en indeks litt under landsgjennomsnittet på 9 7%, dvs at Larvik kommune kan bruke 3% mindre på denne aldersgruppen og likevel ha like god standard på tjenestene. Tabellen under viser hvilke utgiftsindekser Larvik kommune har på de ulike befolkningsgruppene (tall hentet fra Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2011, Grønt Hefte Beregningsteknisk dokumentasjon): Aldersgruppe 0-2 år 3-5 år 6-15 år 16-22 år 23-66 år 67-79 år 80-89 år 89 år + Andel av innbyggertall 0,88 0,92 0,97 1,00 0,98 1,14 1,17 1,26 3.6 Befolkningsendringer og konsekvenser for noen tjenester I befolkningsprognosene for Larvik kan det i kommende økonomiplanperiode forventes følgende endringer i folketallet (SSBs middeltallsprognose): Aldersgruppe 2011 2012 2013 2014 2015 Endring 2011-15 0-5 år 2 883 2 926 2 923 2 973 2 971 3,05 6-15 år 5 200 5 130 5 120 5 046 5 090-2,12 16-19 år 2 278 2 279 2 319 2 346 2 309 1,36 20-66 år 26 009 26 176 26 284 26 300 26 360 1,35 67-79 år 4 103 4 297 4 402 4 687 4 905 19,55 80 år + 2 264 2 232 2 280 2 235 2 227-1,63 Sum 42 737 43 040 43 328 43 587 43 862 2,63 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 206

Aldersgruppen 0-5 år har betydning for kapasiteten på utbyggingen av barnehageplasser. Prognosen indikerer at kommunens kostnader må økes med 3% i perioden. KOSTRA-tallene for 2010 viser en nettoutgift pr innbygger 1-5 år i barnehager på kr 13.710. Kostnadsøkningen ut fra antall flere barn (88 stk) kan da beregnes til ca 1,2 mill kr. Aldersgruppen 6-15 år er knyttet til grunnskoleopplæring. Ved å redusere budsjettrammen med 2,1 % vil standarden pr elev kunne opprettholdes, dersom det er mulig å ta ut reduserte rammer i form av reduserte klassetall. 2,1% tilsvarer 110 færre elever. Ifølge KOSTRA-tall for 2010 er kostnaden pr elev i Larvik kr 82.427. Dette tilsvarer da en redusert utgift for kommunen med ca 9,1 mill kr. Aldersgruppene over 67 år er de som i hovedsak utgjør brukergruppene for tjenester fra omsorgssonene. I alt kan det forventes at det blir 765 flere eldre som omsorgen skal gi tjenester til fram til 2015. For aldersgruppen 80 år og eldre blir det imidlertid 37 færre. Utgiftsnivået i pleie og omsorgstjenestene pr innbygger var for aldersgruppen 67 år og eldre kr 89.219 i 2010 og kr 250.017 pr innbygger over 80 år. Omregnet i kroner betyr dette at kommunen må øke utgiftene med ca 62 mill kr fram til 2015 for å kunne opprettholde samme standard pr bruker. Aldersgruppen 20-66 år er i stor grad den yrkesaktive delen av befolkningen som etterspør andre typer tjenester som kulturtilbud, samferdselstjenester, fritidstilbud og tilrettelegging for nærings- og byutvikling. Dette er tjenester som i mindre grad er lovpålagte eller har pålegg om minstestandarder. Det er først etter 2012 at det kan forventes en stor økning i andelen av eldre når de store etterkrigskullene som er født i 1946 og nærmeste etterfølgende år passerer 67 år i 2013. Fra 2013 til 2020 vil antall i aldersgruppen 67-79 år øke med ca 1.700, dvs en økning på 42 %. Kommunen må derfor planlegge slik at en er beredt til å møte denne ufordringen. 4 KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON KOSTRA-ANALYSE 2011 Andel av befolkning i sentrale tjenestegrupper: Andelen barn og unge er lavere enn for gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Andelen over 67 år og andelen 80 år og over er vesentlig høyere enn alle sammenligningskommunene og gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Unntaket er Sandefjord for gruppen 67-79 år og Tønsberg og Porsgrunn for gruppen 80 år og over. Andelen i gruppen 25-66 (yrkesaktiv alder) er likt med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Det er viktig å merke seg at alderssammensetningen for Larvik er mindre gunstig enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Inn- og utflytting: Forholdet mellom inn- og utflytting av Larvik er samlet sett positivt, men er lavt sammenlignet med kommunegruppe 13, noe som fører til en svak befolkningsvekst. Andel av samlede ressurser til formålene: Larvik bruker en høyere andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn kommunene i gruppe 13. Larvik bruker en mindre andel av sine totale driftsutgifter til grunnskole, administrasjon, brann og barnehage enn kommunene i gruppe 13. Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til sosiale tjenester, kirke, kommunehelse, kultur, barnevernstjenesten samferdsel og Fysisk planlegging/natur/ nærmiljø enn kommunene i gruppe 13. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 207

Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 208

LARVIK KIRKELIGE FELLESRÅD (LKFR) Handlingsplan 2013-2016 Oversiktsplan Tanum kirkegård med utvidelse O Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 209

LKFRs handlingsplan for perioden 2013-2016 LKFRs mål med kirkelig administrasjon er å: 1. sikre at kirkens utøvende tjenester styrkes og er tilgjengelige i nærmiljøet. 2. bidra til at kirken i Larvik er lokaldemokratisk styrt. 3. være et serviceorgan for kirkens råd og legge til rette for at de best mulig kan ivareta sitt ansvar. 4. være en profesjonell, helsefremmende, verdifokusert og god arbeidsgiver. 5. være en profesjonell offentlig forvalter som støtter de lokale menigheter i deres arbeid. LKFRs mål med kirker og kirkelige tjenester er at: 1. gudstjenester og kirkelige tjenester er i samsvar med biskopens forordning og gjenspeiler prestetjenestens og menighetsrådenes vedtatte strategi. 2. menighetsrådenes planer for diakoni, kirkemusikk og trosopplæring kan realiseres. 3. kirkebyggene er funksjonelle og riktig vedlikeholdte og tilrettelagt for bevegelseshemmede. LKFRs mål med gravferd og gravplasser er at: 1. gravplassene fungerer som en del av vår kollektive hukommelse, og levende kulturminne. 2. gravferdsforvaltningen gjenspeiler og har fokus på etikk, estetikk, respekt og verdighet. 3. det er tilstrekkelig gravplassbehov for 3 % av sognets innbyggere. 4. gravsted og gravferd forvaltes med orden og verdighet. LKFRs mål i 2013 er å: 1. ha god økonomisk styring. 2. akselerere vedlikeholdet av kirkene iht. fellesrådets vedlikeholdsplan. 3. ha fokus på HMS og helsefremmende internt arbeidsmiljø for å opprettholde lavt sykefravær iht HMS handlingsplan. 4. ha fokus på likestilling mellom kjønnene. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 210

Forslag til rammeoverføring fra Larvik kommune Driftsramme I 2012 ble overføringen til LKFR på drift redusert med 500. I tillegg fikk vi ikke kompensert fullt ut for lønnsøkningen, noe som påførte driften en merkostnad på 250. Med tanke på at vi i 2013 og 2014 vil få en betydelig nedgang i festeinntektene, vil vi ha et fokus på å finne løsninger for å redusere kostnadene for fortsatt å kunne drifte med økonomisk balanse. Tiltakene vil i hovedsak være å redusere lønnskostnadene både i forbindelse med vikarbruk og ved naturlig avgang. Vedlikeholdsbehovet for kirker og seremonisal: Det totale vedlikeholdsbehovet for kirkene i Larvik er i h.h.t. vedlikeholdsplanen 1,5 mill kroner hvert år i planperioden. Det har de siste årene vært gjort et godt arbeid med vedlikeholdet av våre kirker blant annet en oppgradering av elektrisk anlegg og installering av brannvarslingsanlegg. Men vi ser nå ifølge en oppgradert vedlikeholdsplan, at trykket i de neste årene vil bli større på renovering/investeringer. For å kunne planlegge, og gjennomføre store og krevende renoveringsprosjekter, er det nødvendig med forutsigbarhet med hensyn til bevilgninger. Mange av prosjektene er omfattende og vil gå over mer enn ett budsjettår. Det er grunn til å minne om at vi i Larvik Fellesrådsområde har 14 kirker og 3 kapell (Øvre Langestrand Stavern Undersbo) og Menighetshuset Volds Minde. I tillegg kommer den eneste nøytrale seremonisalen kommunen har det som tidligere var Undersbo krematorium. Vi vurderer det som nødvendig at det i denne planperioden må legges nytt tak her, i tillegg til en oppussing både utvendig og innvendig. Det er særdeles viktig at kommunen har et seremonisted som ved gravferd ivaretar innbyggere som ikke tilhører et kirkesamfunn, på en verdig og respektfull måte. LKFR har ansatt en byggkonsulent/snekker som følger opp alt kirkevedlikehold, noe som er uvurderlig for å sikre en fagmessig og effektiv utnyttelse av vedlikeholds- og investeringsmidlene. Denne stillingen lønnes over ekstrabevilgninger som blir gitt til kirkevedlikehold da stillingen ikke er inkludert i driftsbudsjettet. Det hadde vært ønskelig å få økt rammeoverføring til drift på kr. 500' for å dekke denne stillingen for å slippe å belaste tilleggsbevilgningene til kirkevedlikehold til lønn for byggkonsulenten. Kirkemusikk: I Langestrand og Kjose kirker har det ikke vært egne organister i faste stillinger på 5 år. Spilling til gudstjenester og begravelser har vært utført av tilgjengelige vikarer og det er et stort savn i menighetene å ikke ha en fast organist som er tilstede for å bygge opp sang- og musikklivet i menighetene. LKFR oppnår her ikke sitt mål om musikkressurser til å realisere menighetsrådenes kirkemusikalske planer. Stillingsstørrelsene her er henholdsvis 45 % og 40 %. LKFR søker derfor om å få økt overføringsrammen med kr 500 000 for å kunne ansette organister til Langestrand og Kjose kirker. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 211

Investeringsramme Kommunestyret har vedtatt en investeringsramme på 3 mill kroner hvert år til LKFR for planperioden 2013 til 2016. Kirkebygginvestering: Vi fastholder vår søknad om ekstraordinære investeringsmidler til utvidelse av Nanset kirke på 5 mill kroner. Utvidelsesplanene omfatter HC toalett, rullestolnedgang til underetasje, utvidelse av kontorfløy, lager, samt nytt ventilasjonsanlegg. Aktiviteten for barn og unge i Nanset kirke har utviklet seg slik at det i dag er et stort behov for denne utvidelsen. Underetasjen er renovert for barne- og ungdomsaktiviteter men er ikke tilrettelagt slik at rullestolbrukere kan komme ned på en tilfredsstillende måte. Det er i snitt ca. 800 personer innom Nanset kirke pr.uke. Soknepresten benytter i dag dåpssakristiet til kontor og dette er verken miljømessig forsvarlig eller akseptabelt som kontor/møterom for fortrolige samtaler. Gravplassene: Vi minner om følgende bestemmelser i gravferdsloven (Revidert 1. januar 2012): 2. Krav til gravplasser I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. 3. Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar. Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. Tall i 1 000 Gravplass 2013 2014 2015 2016 Tanum 3 000 Undersbo 5 8 000 Muslimsk felt på Torsrød 2 000 Kvelde 3 000 Langestrand øvre 3 000 Totalt 5 000 8 000 3 000 3 000 Totalt behov for bevilgning til gravplassutvidelser i planperioden er 19 mill. Vi ber Larvik kommune budsjettere med nødvendige midler til gravplassutvidelser i henhold til ovennevnte forslag. Tanum gravplass Grunn er ervervet fra OVF. Reguleringsplanen er vedtatt, så vi er nå klar til sette i gang med prosjektbeskrivelse og påfølgende anbudsrunde slik at arbeidet kan komme i gang. Utvidelsen av kirkegårdsarealet ved Tanum kirke vil skje i løpet av 2013. Etter utførte grunnundersøkelser må vi regne med et større arbeid for å få gjennomført arbeidet forskriftsmessig. Det betyr at vi må påregne en tilleggsbevilgning til utvidelsen her. Det er viktig å få fullført denne utvidelsen fordi det nå ikke er flere ledige graver igjen ved Tanum kirke. 5 Beløpet inkluderer ny driftsbygning og renovering av seremonibygg. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 212

Undersbo gravplass Driftsområdet for Undersbo gravplass er under enhver kritikk! Dette har vært et tilbakevendende tema i mange år. Dersom Undersbo skal opprettholdes som Larviks hovedgravplass, må det etableres et tilfredsstillende driftsområde. Dette har vi ikke i dag. Det gamle gravkapellet som ligger i sentrum av kirkegården brukes som driftsbygg og lager for utstyr. Det finnes imidlertid ikke utvendige lagringsmuligheter på stedet. Et annet forhold er at gravfelt ligger tett inn til bygget på alle kanter. Dette innebærer at arbeidsforholdene for de ansatte er under enhver kritikk og skaper også uverdige forhold under gravferdsseremonier. Ny parkeringsplass og driftsbygning bør realiseres på arealer som ligger på utsiden av kirkegårdens nåværende grenser (Sikatomta). Vi har i 2011 vært i dialog med både Havnedirektør og kommune med tanke på å få avsatt et område her til driftsbygning og driftsplass. Vi har bedt om at dette arbeidet fremskyndes og at dette formålet sees uavhengig av en helhetlig plan for hele dette området. Vi må nå gjøre et nødvendig arbeid på gamle gravfelt i første omgang rammegravfelt for å ta disse områdene i bruk til nye graver. Dette er et nødvendig og viktig arbeid for å benytte arealene på en effektiv måte. Muslimsk gravfelt på Torsrød gravplass 1.januar 2012 trådte ny gravferdslov i kraft. Nytt er blant annet følgende passus: 6 Rett til grav: Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver. Larvik kommune kan i dag ikke tilby eget gravfelt for muslimer. Muslimer har egne skikker og gravordninger som tilsier at det bør være eget gravfelt som er tilrettelagt for muslimsk begravelse. Et muslimsk gravfelt bør ligge utenfor felter som er tilrettelagt for mennesker med et annet livssyn. Torsrød gravplass ved Stavern er et godt egnet sted for nytt muslimsk gravfelt der dette kan tilrettelegges med egen inngang. Vi avventer en avgjørelse i kommunen med tildeling av midler til et eget muslimsk gravfelt før vi kan starte denne prosessen. Dette er viktig fordi vi vet at flere kommuner med slike gravplasser ikke lenger er villige til å tildele graver til andre kommuner. Kirkegårdsmateriellet: Vi har fortsatt et etterslep på behov for utskifting av kirkegårdsmateriellet. Det er behov for kr. 500 pr. år i planperioden for utskifting av kirkegårdsmateriell. Tall i 1 000 År 2013 2014 2015 2016 Klipper/kombimaskin 200 200 Traktor 300 Varebil 300 Lastebil 500 500 Sum 500 500 500 500 Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 213

Orgelparken i kirkene: Det gamle pipeorgelet i Tanum er ikke i bruk under vanlige gudstjenester på grunn av tilstanden det er i. Det er ikke anbefalt reparert av fagkyndige. Nå benyttes det et midlertidig elektronisk orgel. Vi vet at også orgelet i Stavern kirke er i svært dårlig forfatning noen mener verre enn det i Tanum. Dette betyr at vi vil måtte opprettholde et trykk på orgelinvesteringer i mange år fremover. Det er svært vanskelig å få aksept for permanente digitale orgelløsninger i noen av våre kirker selv om dette naturlig nok er en mye rimeligere løsning. Biskopen aksepterer ikke digitale orgler i våre middelalderkirker. Samtidig er det vanskelig å prioritere nye pipeorgler når investeringsrammen er så lav og det er så mange dokumenterte behov i alle deler av kirkens arbeid. Tall i 1 000 Orgler 2013 2014 2015 2016 Tanum 1 000 1 000 1 000 Stavern 1 000 Oppsummering av behov for økt drifts- og investeringsramme Tall i 1 000 kr 2013 2014 2015 2016 Drift rammeøkning 1. Vedlikehold bygg 1 500 1 500 1 500 1 500 2. Byggkonsulent 500 500 500 500 3. Organister Langestrand og Kjose 500 500 500 500 Sum drift - rammeøkning 2 500 2 500 2 500 2 500 Investering 1. Renovering kirkebygg 3 500 3 500 3 500 3 500 2. Gravplassprosjektering/regulering, gjennomgraving etc. 1 000 1 000 1 000 1 000 3. Utvidelse opparbeidelse gravplasser (Larvik kommune) 5 000 8 000 3 000 3 000 4. Utskifting av gravplassmateriell 500 500 500 500 5. Utvidelse av Nanset kirke 2 500 2 500 6. Orgel Tanum/Stavern 1 000 1 000 1 000 1 000 Sum investering 13 500 16 500 9 000 9 000 Samlet investeringsbehov for LKFR er på kr. 48 mill kr i planperioden mens LK har bevilget 3 mill kr pr år, det vil si 12 mill kr. Av de 48 mill kr er 23 mill kr direkte knyttet til gravplassutvidelser som altså ifølge Gravferdsloven er Larvik kommune sitt ansvar. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 214

VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGS SEKRETARIAT (VIKS) Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 215

Kontrollutvalget i Larvik kommune Saksgang: Møtedato: Kontrollutvalget 16.10.2012 Formannskapet Kommunestyret 12.12.2012 Saksnummer 034/12 BUDSJETT 2013 Tilsyn og kontroll i Larvik kommune VEDTAK: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å bevilge kr 3 270 000 i budsjett 2013 til tilsyn og kontroll i Larvik kommune. Revisjonstjenester 2 615 000 Sekretariatstjenester fra VIKS 405 000 Selskapskontroll 50 000 Til Kontrollutvalgets disposisjon inkl møtegodtgjørelse 200 000 Saksopplysninger: Utgifter til tilsyn og kontroll kan deles på følgende kostnadselementer: Regnskapsrevisjon Aktiviteter etter plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll aktuelt år Sekretariatstjenester til kontrollutvalget Møtegodtgjørelser og øvrige utgifter som følge av kontrollutvalgets aktivitet I avtalen fra 2007 mellom kontrollutvalget i Larvik kommune og Telemark kommunerevisjon IKS (TKR) som omhandler driftstilskudd, er det avtalt at beløpet fastsettes årlig. Utgiftene for Larvik kommune skal det første året 2007 være på nivå med Larvik kommunes 2006-budsjett til revisjonen, justert med den kommunale deflator 4,2 % i 2008 og 4.9 % i 2009 og beregnet til 4 % i 2010 i 2011 videreførte revisjonen kostnadene i samme størrelsesorden som 2010. Driftstilskuddet utgjør for 2007 kr 1 949 000. Larvik kommunes årlige driftstilskudd faktureres forskuddsvis, med like store beløp hvert kvartal. Videre er det beregnet kr 160 000 for andre oppdrag som kommer i tillegg. For budsjettåret 2013 er det i skrivende stund blitt opplyst at Telemark kommunerevisjon IKS øker kostnadene til revisjon med 3,5 %. Styret i VIKS behandlet driftsbudsjettet for 2013 i møte 5. september 2012. Fordelingen av utgifter mellom deltakerne i VIKS er regulert i selskapets vedtekter. Alle deltakerkommunene skal betale et årlig grunnbeløp på kr 70 000. Videre legges innbyggertallet i den enkelte kommune til grunn for fordelingen av kostnadene. Styret vedtok et totalbudsjett 2013 på kr 2 795 000. Larvik kommunes andel er oppført med kr 405 144 av de totale driftsutgifter. Strategidokument 2013-2016 Vedlegg Side 216