SYSTEMBESKRIVELSE STRØMSKINNE SOM KONTAKTLEDNING DRIFT-/VEDLIKEHOLDSDOKUMENT

SYSTEMBESKRIVELSE STRØMSKINNE SOM KONTAKTLEDNING DRIFT-/VEDLIKEHOLDSDOKUMENT 000 Ny beskrivelse av strømskinne, statuskode: For informasjon 20.12.06 TET TOP FJ Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Ant. Sider Fritekst 1d Fritekst 2d 18 Fritekst 3d Produsent 04.12.04 T.E.Thoresen Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Rev. KONTAKTLEDNINGSANLEGG GENERELL SYSTEMBESKRIVELSE AV STRØMSKINNE SOM KONTAKTLEDNING, DRIFT-/VEDLIKEHOLDSDOKUMENT EK.800058 000

Side: 2 av 18 1 PRINSIPIELLE RETNINGSLINJER... 3 2 GENERELT... 5 2.1 INNFØRING... 5 2.2 BESKRIVELSE FOR MONTASJE AV STRØMSKINNE FOR HVELV, KULVERT OG TUNNELTAK... 5 2.3 FORDELER OG ULEMPER MED STRØMSKINNE.... 6 2.3.1 Fordeler... 6 2.3.2 Ulemper... 6 3 KOMPONENTER... 6 3.1 SKINNE PAC 80 OG 110... 6 3.2 RAMPE PAC (STIGNING OG FALL)... 7 3.3 LASKEFORBINDELSER FOR PAC 80 OG 110... 7 3.4 DILATASJONSFORBINDELSE FOR PAC... 8 3.5 OVERGANGSELEMENTER FOR PAC... 8 3.6 OPPHENG OG OPPHENGSARM... 9 3.7 DET FINNES TRE MONTASJEMULIGHETER:... 9 3.8 AVSPENNINGSKLEMME OG FORANKRING... 9 3.9 JORDINGSKLEMME... 10 3.10 ISOLASJONSHETTE OG BESKYTTELSESDEKNING.... 10 3.11 MONTASJEENHET (MONTASJEVOGN) OG SMØREHYLSE FOR KONTAKTTRÅD... 11 3.12 BORING OG SAGING MED MALER... 13 3.13 KLEMMER FOR ELEKTRISKE FORBINDELSER.... 13 4 PROSJEKTERING- OG MONTASJEANVISNINGER... 13 4.1 BORING I TAK / HVELV... 13 4.2 BOLTENES PLASSERING... 13 4.3 MONTASJE AV OPPHENG... 14 4.4 MONTASJE OG JUSTERING AV SKINNEN... 14 4.5 KONTAKTTRÅDMONTASJE... 15 4.6 INNSTILLING AV SIKKSAKK... 16 4.7 MONTASJE AV TILBEHØR... 16 4.8 KONTROLL OG INNSTILLINGER... 16 4.9 MATERIELL FOR MONTASJE AV SKINNE... 16 4.10 PERSONALE, MATERIALE OG TIDSFORBRUK I DE ENKELTE FASENE... 16 4.11 BORINGER... 17 4.12 INNSETTING AV BOLTER... 17 4.13 MONTASJE AV OPPHENG... 17 4.14 MONTASJE AV SKINNE... 17 4.15 STREKK AV KONTAKTTRÅD... 17 5 OPPSUMMERING... 18

Side: 3 av 18 2 1 PRINSIPIELLE RETNINGSLINJER Strømskinne er en rigid konstruksjon som krever optimale og stabile forhold for spor. Der strømskinne kommer til anvendelse skal det foreligge en vurdering av toghastigheten og sporforlegningen. Strømskinne er utprøvd for hastigheter opp til 220 km/h, men ikke over lang tid. Krefter mellom kontakttråd og bæreline er innenfor toleransene som kreves i internasjonale normer. JBV legger begrensningen i bruk av denne løsningen, foreløpig til hastigheter på maksimalt 130 km/h. Spennlengder justeres i henhold til valgt toghastighet og sikksakk legges ut i sinusformet linje. Det er mulig å bygge for sporveksler, overkjøringssløyfer med SI og seksjonsfelt, kort sagt for alle de tilfeller man kommer borti. Strømskinnen er relativt plasskrevende i forhold til ordinært KL-anlegg, men svinger minimalt i vertikalplanet og er derfor tryggere med hensyn på dynamisk oppløft. Der fugler setter seg i nettet kan skinnen utrustes med tilleggsisolasjon både på skinna selv og i omgivelsene. Ved direkte vanndrypp kan man benytte denne isolasjonsløsningen for å forhindre korrosjon. Is gror lett fordi den ikke lar seg varme opp tilstrekkelig av strømgjennomgangen på grunn av stort effektivt tverrsnitt. Strømskinne egner seg spesielt godt der man har behov for forsterkningsledning gjennom tunneler og ikke har plass til en ekstra leder. Kostnader ved installasjon er høy, vedlikehold krever spesialtrening og presisjon. Sporet bør ligge fast innstøpt for å slippe vertikalbevegelser i sporet relatert til setninger i grunnen. Slike unøyaktigheter vil akselerere slitasje på kontakttråd og strømavtakere.

Side: 4 av 18 STRØMSKINNE I BRUK

Side: 5 av 18 Oversettelse av tekst med figurer fra K+M og Furrer og Frey 2 GENERELT 2.1 Innføring Strømskinne under takhvelv eller stiv kontaktledning er et pålitelig system for mating av sporveier og jernbaner som nytter strømavtakere i vanlig drift. Selv om de i utgangspunktet ikke er designet for å erstatte konvensjonell kontaktledning er de allikevel i bruk til dette formålet. I mange tilfeller er dette den optimale løsningen for tunneler og områder de det er liten plass. Ved sving-, klapp- og vippebroer er strømskinne særlig godt egnet med sitt uvanlige løsningskonsept. Hastigheten for de strekninger som er utført med strømskinne kan trafikkeres med hastigheter rundt 130 km/h og høyere ved spesialtilpasninger. Da strømskinnen er et system med svært liten elastisitet kreves det en stor grad av nøyaktighet ved montasje så vel som ved opprettholdelse av riktig sporgeometri. Ved siden av en relativt lav byggehøyde og med et strømførende tverrsnitt på 1500 mm2 dekker dette de behov som kreves fra toggangen. I alle tilfelle er det satt inn en ordinær kontakttråd i bunnen av skinnen slik at strømavtakeren beveger seg langs en normal kobbertråd. Utnyttelsesgraden av kobberet er høyere enn for ordinær kontakttråd siden den i skinnen ikke står under strekk og kan derfor slites lengre ned. Man må allikevel beregne en kortere levetid på tråden fordi slitasjen er noe større på grunn av manglende dynamikk. 2.2 Beskrivelse for montasje av strømskinne for hvelv, kulvert og tunneltak Strømskinnen består av en profil av aluminium som kontakttråden er elastisk klemt fast i. Systemet er relativt stivt og derfor også betegnelsen stiv kontaktledning. Dagens anvendelse gjenspeiler og så denne betegnelsen. Det er ikke uten videre enkelt å referere strømskinne til eksisterende normer for kontaktledningssystemer for samme tallverdier kan ikke oppnås for alle faktorer. Det er derfor viktig å se på de verdier man er ute etter og inngå kompromisser. I grensesnitt mellom ordinært kontaktledningsanlegg og strømskinne er det utviklet en overgang som fungerer som en fjær. Denne ivaretar en mykere overgang i de dynamiske kreftene mellom strømavtaker og tråd i de ulike anleggstypene. Som en følge av varmeutvidelsen av aluminiumen under strømbelastning blir skinnelengdene fiksert på midten i et fixpunkt som et vanlig kontaktledningssystem. Skinnens lengdeutvidelse oppfanges av en dilatasjonsskjøt eller et overlapp med strømbro. Normal spennlengde mellom oppheng er fra 5 til 12 m og er avhengig av foreskrevet toghastighet på stedet. Profilen blir festet med selvsentrerende lasker til hverandre. Det er utviklet armaturer og isolatorer for spenninger fra 600 V DC til 25 kv AC.

Side: 6 av 18 2.3 Fordeler og ulemper med strømskinne. 2.3.1 Fordeler Med den foreskrevne befestigelse krever strømskinne en relativt liten plass i forhold til ordinært kontaktledningsanlegg av nyere type, men byr på problemer for eksisterende trange tunneler. I strømskinnen er det minimale mekaniske spenninger som trykk og strekk og torsjonskrefter. Dette medfølger at befestigelse kan utføres av lettere konstruksjoner. Man må kun ta hensyn til vekt av skinne og tråd og bøyemomenter som følge av sikksakk og kurveradier samt temperaturutvidelser. Siden det ledende arealet er så stort kan man ofte også slippe parallelle mateledninger eller forsterkninger når man nytter strømskinne. Tilsvarer 1500 mm2 kobberekvivalent areal. 2.3.2 Ulemper Ved anvendelse i høyere hastigheter uten at sporet er fast innstøpt vil slitasje på tråden kunne bli et vedlikeholdsproblem. Strømskinnens aluminiumsdel er meget sårbar ved slitasje på denne. Montasje krever tid og er kostbar i innkjøp. Normalt vinner man ikke kontakttrådhøyde. JBV mangler kompetanse på utstyret og også verktøyet til montasje. 3 KOMPONENTER Under dette kapittelet blir hovedsakelig materialene beskrevet og de viktigste tekniske data blir angitt. 3.1 Skinne PAC 80 og 110 Profilet som kontakttråden presses inn i er av aluminium. Grunnprofilet et 80 respektive 110 mm høyt med tverrsnitt på 1675 og 2213 mm2. Dette er ensbetydende med 1050 respektive 1400 mm2 kobberekvivalent. Standardlengdene er enten 10 eller 12 meter og hvor de lengste krever 20 % færre lasker ved skjøting. På undersiden av skinnen blir det boret dreneringshull med regelmessig avstand slik at vann ikke samler seg inni skinnen. Typisk profil for strømskinne er vist på nedenstående figur. Tverrsnitt : 1181 mm2 kobberekvivalent. For Radier mindre enn 100 m må profilen formes mekanisk på forhånd.

Side: 7 av 18 For skinneforlegging i kurve og med sikksakk på rettlinje kan skinnen trykkes på plass på stedet. En montør kan gjøre dette uten tilleggsverktøy og ved egnen kraft. For radier < 100 m må det nyttes et mekanisk hjelpeverktøy. Minste radius som kan bøyes er 40 m. Det største kontakttrådtverrsnitt man kan nytte er 161 mm2. Den største nedbøyning midt i spenn for en strømskinne med 107 mm2 kontakttråd er satt opp i tabellen under. Skinneprofil Enkelt bjelkespenn [mm] Gjennomgående bjelke [mm] PAC 80 PAC 110 60 70 15 Klemkraften mellom en skinne med dimensjon PAC 110 og kontakttråden vil være 100 N/cm. 3.2 Rampe PAC (stigning og fall) Profilene lar seg også bøye vertikalt. Dette blir nyttet spesielt i sporveksler for å få gode overganger mellom skinnene og strømavtaker. Samtidig kan dette også utnyttes i seksjonsfelt og vekslingsfelt. De rampestykkene som nyttes er presset i verk. 3.3 Laskeforbindelser for PAC 80 og 110 Stykkene for laskene er selvsentrerende og blir skrudd fast. Legeringen i laskene er identiske med den i skinnen. Laskene er bevisst laget som to deler slik at montering eller demontering av kontakttråd kan foregå uten å fjerne laskene.

Side: 8 av 18 3.4 Dilatasjonsforbindelse for PAC Forlengelse av strømskinnen som følge av temperaturendringer kan opptas over en dilatasjonsskjøt med inntil 300 mm. Ved hastigheter over 80 km/h blir dette utført over en parallellskinne i stedet for en skjøt av denne typen. Figuren under viser prinsippet for en slik dilatasjonsskjøt. 3.5 Overgangselementer for PAC Ved overgang mellom konvensjonelt kontaktledningsanlegg til strømskinne blir det nyttet et spesielt overgangsstykke. Denne konstruksjonen fanger opp de dynamiske bevegelsene i kontaktledningen, demper disse og gir en overgang til skinne som er akseptabel for strømavtaking. Uten ville det bli skader på strømavtaker ved en brå overgang. Strekkraften i kontakttråden blir fanget opp i denne konstruksjonen ved at det nyttes ekstra skruer for å klemme tråden fast i skinna. For ikke å overstrekke metallet er det distansestykker på boltene for hver punkt. Ved innleggelse av kontakttråd må disse skruene fjernes. For å forhindre en utglidning av tråd fra skinne er det gjort plass til en skjøteklemme på tråden i en utsparing i skinna. For sporveksler og vekslings- seksjonsfelt finnes det spesielle endehorn som gjør overgangene melom skinnepartene smidigere.

Side: 9 av 18 3.6 Oppheng og opphengsarm Systemene for oppheng må tillate bevegelse som følge av utvidelser som skyldes temperaturendringer. Strømskinnen forlegges i sinusformet siksak og lengdeutvidelse vil også bli fanget opp i buene som oppstår mellom festene. 3.7 Det finnes tre montasjemuligheter: Strømskinnen kan festes og posisjoneres til en bevegelig armatur som kan ivareta lengdeutvidelse og verikalbevegelse. Dog ikke den horisontale bevegelsen. Strømskinnen blir låst i en fix midt på lengden og posisjonert. Ved å utstyre opphengingspunktet med teflonlager kan dette ta opp alle bevegelser i skinnen også horisontale. Ved å holde skinnen med klemmer kan en beherske horisontal- og temperaturbevegelse, men ikke vertikale bevegelser. 3.8 Avspenningsklemme og forankring Som en følge av temperaturforskjeller vil skinnen bevege seg ved utvidelse og kontraksjon. Derfor må det opprettes et fixpunkt på et gitt sted, enten på midten eller i enden av skinnen. Dette kan sammenlignes med systemer for kontaktledning og har samme funksjon begge steder. Enten kan man nytte et opphengingspunkt og låse dette eller nytte en klemme med strekkfisker og isolatorer innspent i en hjelpesøyle eller øyebolt.

Side: 10 av 18 Figuren under viser prinsippene. 3.9 Jordingsklemme Jordingsklemmen tillater anvendelse av standard jordingsstang. 3.10 Isolasjonshette og beskyttelsesdekning. Ved inngang til tunneler og ved fuktige steder kan det være fordelaktig å legge på tilleggsisolasjon for å forhindre skader fra vann og forurensninger. Isolasjonselementene blir levert i lengder á 5 eller 10 m.

Side: 11 av 18 Isolasjonshette Isolasjonshylse 3.11 Montasjeenhet (montasjevogn) og smørehylse for kontakttråd Etter at hele skinnelengden er montert og justert følger strekking av kontakttråd. Til dette formålet nyttes en spesielt utviklet montasjevogn som passer på strømskinnen. Vognen åpner spalten i aluminiumskinnen og gjør plass til kontakttråden, bringer denne i riktig posisjon. Når vognen beveger seg langs skinna lukker spalten seg bak den og klemmer fast tråden. Elektrolytisk er det et problem at kobber og aluminium møtes slik og man må derfor ta spesielle hensyn til dette. De forhold som kan kontrolleres til en viss grad er:. Vann inni skinna blir håndtert med periodiske dreneringshull. Ved montasjen blir det nyttet et spesielt fett mellom kobberet og aluminiumen. Fettet sørger for elektrisk energikontakt. Samtidig sørger fettet for at man unngår problemet med spenningsrekka og forhindrer korrosjon. For å legge på fettet nyttes en spesiell fettpresse med hylse. Med bruk av dette settet med hjelpeverktøy kan man trekke kontakttråd med en hastighet på 2 km/h.

Side: 12 av 18 Figuren viser montasjevogn og smøremekanisme.

Side: 13 av 18 3.12 Boring og saging med maler Kutting av skinne skjer med mal for å kunne lettere skjøte ende mot ende. Bormaler nyttes for å få riktig hullmønster til laskene. 3.13 Klemmer for elektriske forbindelser. Klemmer for elektriske forbindelser blir nyttet for å etablere forbindelse fra bæreline til skinne ved inngang i tunneler, ved sporvekselarrangementer, ved vekslingsfelt og for bryterarrangementer / tilkoblinger. 4 PROSJEKTERING- OG MONTASJEANVISNINGER I denne delen blir hovedpunktene og enkelte spesialiteter for montasjen av skinnen gjennomgått. De etterfølgende anbefalinger refererer seg til kap. 2.6 variant 2. For eksemplet er det valgt oppheng med to bolter i taket. På disse boltene blir det festet en vinkelprofil. På vinkeljernet blir isolatoren festet ved hjelp av et flattjern og dette igjen kan da brukes til å feste skinnen. Det er denne metoden som beskrives i det etterfølgende. 4.1 Boring i tak / hvelv En detaljert beskrivelse med tegninger av de ulike komponentene vil følge dokumentasjonen i en prosjektering. Det vil derfor ikke være nødvendig å skissere alle varianter her, men prinsippet er beskrevet i det etterfølgende. Det er nødvendig med to bolter for å feste et oppheng. Det betyr at det må bores to hull i taket eller hvelvet for gjengestengene. Boltehullenes posisjon må bestemmes ganske nøyaktig og avstanden fra spor bestemmes av det tunnelprofilet som er tilgjengelig. Spennlengdene bestemmes av fremføringshastigheten og lysåpningen over spor. Skinnen må legges vinkelrett på planet i skinneoverkant. Den beste metoden ville være å arbeide med to boremaskiner som sitter montert loddrett på en montasjeplattform. Plattformen kunne da følge overhøyden i sporet og dermed letter dette arbeidet med å få skinnen loddrett på sporplanet. En annen fordel med dette er at avstanden fra spormidt blir fiksert og at man kan få riktig avstand slik konstruksjonen krever. Dette krever igjen at sporet er justert og riktig pakket på forhånd. Dersom det ikke ligger et ferdig spor må alle punktene stikkes ut og nøyaktig posisjoneres av kyndig personale. Dette kan ta tid og boreutrustningen har heller ikke noen god referanse under arbeidets gang. 4.2 Boltenes plassering Et viktig punkt med hensyn til boltene er at disse har riktig plassering og lengde. Dette sikrer skinnens høydeforløp og dens stilling i forhold til sporplanet. Tunnelens lengdeprofil har også betydning slik at stigning og fall ikke opptrer umotivert fra spenn til spenn. Dette betyr at det under prosjekteringen må taes hensyn til lengdeprofilet i hele tunnelens lengde og for hvert punkt også tverrprofilen.

Side: 14 av 18 4.3 Montasje av oppheng Et vinkeljern blir montert direkte på boltene og etterfulgt av isolator med feste til skinnen. Dette tillater forskyvning i sikksakk og finjustering av skinnen. Avstanden mellom festene blir i det vesentligste bestemt av hastigheten på toget. Tabellen under gir et bilde av sammenhengen mellom hastighet og spennlengde. Hastighet i [km/h] Maximum neheng Maximum spenn <80 km/h 15.5 mm 12 m 80 km/h - 120 km/h 7.5 mm 10 m 120 km/h - 160 km/h 4.9 mm 9 m 160 km/h - 250 km/h 3.1 mm 8 m Det første opphenget i en tunnelmunning bør ikke være lenger enn 5 m. Det monteres et overgangsstykke som kan behandle endringen i elastisitet mellom kontaktledningsanlegg og strømskinne. Hvert oppheng er utstyrt med en jordingsbøyle på siden av skinnen. Disse anvisningene er basert på erfaringer fra produsenten og har sin gyldighet så lenge sporets trase er under kontroll. 4.4 Montasje og justering av skinnen Som tidligere nevnt må skinnen stå vinkelrett på sporplanet. Temperaturen ved montasje av skinnen har ingen praktisk betydning. Når festene er montert kan montasje av skinne begynne med å løfte den på plass i klemmene og skru disse til lett slik at ikke skinnen faller ned. Så løfter man neste skinneseksjon og legger denne inn i sine klemmer og endeskjøter med laskene. I den frie enden av skinnen settes neste laskepar på plass og prosessen gjentas. Skjøten mellom to elementer bør ikke ligge ved et festepunkt og i alle tilfelle ikke rett under. Skulle dette fenomenet opptre må skinnen kuttes for å unngå denne situasjonen. Før sammenføyningen finner sted må laskene og skinnen innsettes med kontaktfett. Man nytter det samme fettet også til beskyttelse mellom skinne og kontakttråd. Når man monterer laskene må disse orienteres med riktig anleggsflate mot skinne. Under transport og montasje av skinnen må man hele tiden forsikre seg om at festestedet for kontakttråd ikke blir skadet. Man må unngå å få luft mellom tråd og skinne der disse møtes. Skader kan også gjøre strekkingen av tråd meget vanskelig.

Side: 15 av 18 Ved seksjonering eller i veksler blir såkalte ramper benyttet. Det er spesielle skinner som er bøyet ved det ene endepunktet. Disse må være parallelle på en strekning av minimum 1 m for å få fram en høydeforskjell mellom rampene. Det er tilstrekkelig å nytte skiver med noen millimeters tykkelse for å få til dette. Slik blir det en myk overgang mellom skinnen ivaretatt med enkle midler. I kurver må man vise særlig hensyn til at strømskinnen forblir parallell med sporaksen for å ta hensyn til strømavtakerens bevegelse. Overgangsklemmen må alltid monteres rett for å unngå vanskeligheter. For å unngå unødig torsjon i starten og slutten av skinnen må det alltid være minimum to spennlengder med rettlinje. På det samme stedet som klemma står vil det også bli montert vannbeskyttelse med isolermateriale for å forhindre at skinna fylles med vann. Overgangsklemma er åpen på toppen og må derfor dekkes til. Skinnebiter på mindre enn 4 m bør unngås. Skulle det mot formodning opptre en slik situasjon kan man følge eksemplet under. Har man for eksempel en rest på 3 m, tar man den siste skinnen og skinnebiten, 12 + 3 m = 15 m og skjærer til to nye skinnestykker á 7,5 m. Ved montasje av skinne er det optimalt å begynne ved tunnelmunning. Det er svært viktig at overgangsstykket blir plassert så ideelt som mulig. Før tilkobling mellom skinne og kontaktledningsanlegg må kontakttrådhøyden holdes flat i minimum 2 spennlengder før strømavtakeren løper inn på skinnen. Under ingen omstendighet skal skinna kobles mot ledning i en overgang i kontakttrådhøyde eller i et knekkpunkt for høyden. 4.5 Kontakttrådmontasje Når så skinnener ferdig montert kan kontakttrådtrekkingen ta til, men før en gjør dette må noen punkter sjekkes ut: Området for klemming av kontakttråd til skinne må ikke være skadet. Det må være montert et fixpunkt. Beskyttelsesdeksel av isolermateriale må være tatt bort for å kunne få strekkverktøyet gjennom. Skruene i overgangsstykket må fjernes for å kunne åpne spalten til tråden. Kontakttråden blir forlagt inn i skinna med hjelpeverktøyet. Denne kan man godt trekke for hånd helt til kontakttråden er lagt inni. Etter dette må den trekkes med et kjøretøy / montasjetog. Tråden blir styrt inn i sporet av hjelpeverktøyet (montasjevogna) da dette har åpnet skinnen for innlegging. Samtidig blir tråden innsatt med kontaktfett for å forhindre korrosjon. Ved etappevis utbygging, hvor korte strekninger blir tatt i drift kan det være at klemmkraften i skinna ikke er tilstrekkelig til å holde tråden. I disse tilfellene må tråden påsettes en skrudd skjøteklemme for å sikre trådens posisjon. Dette er gyldig for alle kortere strekninger, særlig under broer eller korte tak etc.

Side: 16 av 18 4.6 Innstilling av sikksakk Innstillingen av sikksakk foretas etter at tråden er på plass i spalten i skinna. Justeringen kan utføres i henhold til tabeller som gir sikksakk avhengig av distanse fra et gitt oppheng. Den forlegges i sinusform og har en størrelse på 200 mm og en bølgelengde på mellom 60 og 80 m på rettlinje og i kurver opp til 100 mm med tilhørende spennlengder. 4.7 Montasje av tilbehør Som tilbehør betrakter man elektriske forbindelser, fixpunkter, avspenninger, isolerte beskyttelser o.s.v. For montasje av disse kreves ikke noen andre spesielle verktøy en det som normalt nyttes for vanlig kontaktledningsarbeid. 4.8 Kontroll og innstillinger Før idriftsettelse er det viktig og absolutt nødvendig å kontrollere høydeforløpet på tråden i skinna. Det betyr at kontrollen utføres etter trekking av kontakttråd. Det er et krav at høydeforskjellen ikke overskrider 1 fra feste til feste. Fininnstilling av skinne begynner ved det laveste punktet og sammen med ved øvrige tvangspunkter. 4.9 Materiell for montasje av skinne Arbeidsvogn med kurv Strekkvogn for tråd og arbeidstak Arbeidsplattform Montasjevogn En flatvogn etterhengt montasjetoget hvor materiellet er lagret Smørehylse for KT Fettpresse Bormal for takfester og laskeboring Sagmal, for deling av skinnelementer To boraggregater som er festet normalt på montasjeplattformen To momentnøkler med regulerbart tiltrekningsmoment på inntil 100 N/m 4.10 Personale, materiale og tidsforbruk i de enkelte fasene I denne delen er hovedaktivitetene for montasje av strømskinne beskrevet. Det blir angitt nødvendig tid, utrustning og antall motrører for de ulike fasene. Dette er bare retningsgivende tall og er ikke nødvendigvis riktig fra dag 1.

Side: 17 av 18 4.11 Boringer Boring i takhvelvet er en komplisert og nøyaktig prosess, sted og vinkel på borehullene må være så perfekte som mulig. Som materiell nyttes: Arbeidsmaskin med plattform En arbeidsmaskin med kurv En generator Tre montører trenger minimum en halv time for å bore opp to hull for et oppheng. Det er fordelaktig at boremaskinene er rigget til slik at de altid setter boltehullene i fast mønster og fast avstand fra spor samt at de er loddrette på sporplanet. Da slipper man å bekymre seg for varierende overhøyder. 4.12 Innsetting av bolter Her er behovet to montører i en halv time for å sette og rette inn boltene. De står vanligvis i en arbeidskurv og har tilgang til strøm for å drive enkelt håndverktøy. Det benyttes tokomponent lim og syrefaste bolter. 4.13 Montasje av oppheng For montasje av brakett og isolator trenger fire montører ca. 20 minutter montasjetid, så fremt delene er satt sammen på forhånd. 4.14 Montasje av skinne For denne delen av arbeidet er det nødvendig med 6 montører, en arbeidskur og et arbeidstak. Da vil montasjetiden pr. skinnelengde strekke seg til en halv time. Det innbefatter en lask og det sier seg selv at dette går raskere pr. km ettersom lengden på enkeltskinnene øker. (Færre lasker) 4.15 Strekk av kontakttråd For strekking av kontakttråd er behovet 6 montører, en kurvvogn og en arbeidsplattform. Montasje av elektriske forbindelser, avspenninger, isolasjonsbeskyttelse, osv. En arbeidskurv 3 montører Kontroll og innstilling En arbeidskurv 3 montører Skinnens stilling skal vies stor oppmerksomhet ved etterkontroll. Det er slik at kvaliteten på strømavtakingen er direkte avhengig av parallelliteten mellom skinne og spor. Særlig der det forekommer overlapp og parallelle skinner er dette utslagsgivende.

Side: 18 av 18 5 Oppsummering Som en sammenfatning av det foregående kan en si at følgende er avgjørende for en god kvalitet og et godt byggetempo: Den maksimale avstanden mellom oppheng er bestemt av fremføringshastigheten. Spesialitetene ved overgang mellom ledning og skinne må ivaretas Avspenninger og fixpunkter må utføres korrekt Høyde fra oppheng til oppheng for skinne må ikke overskride 1 i forskjell. Stigning og fall på kontakttråden prosjekteres spesielt. Dersom det er knekkpunkter i vertikalplanet, høyde- og lavbrekk må dette tilpasses spesielt. Enkelte skinner må muligens forhåndsbøyes for å gi god strømavtaking. Ved alle de ulike fasene i byggingen er nøyaktigheten ved montering av bolter av kritisk betydning. Dersom denne er utført korrekt vil montasjen av skinne med fester løpe lett og produksjon av skinne vil ikke by på overraskelser. Som en konklusjon kan en si at montasje av skinne ikke er vanskeligere enn montasje av ledning, men den krever en større grad av nøyaktighet fordi toleransene er så mye mindre.