SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 1 Databeskrivelse: Prosjektering
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 2 Databeskrivelse: Prosjektering - Historikk og status 1 Historikk og status Første versjon av denne beskrivelse er utarbeidet i samarbeid mellom Statens vegvesen, Vegdirektoratet, SINTEF Vegteknikk og ViaNova AS. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 1 1995-02-01 V. Børnes Første utkast fra Samferdselsgruppa. E. Stalheim 3.1 1999-10-21 SOSI-sekr. Redaksjonelt. 3.2 2000-06-01 SOSI-sekr Kun tilrettelagt for SOSI-db dokumentmal. 1.1 Endringslogg Ingen faglige endringer. Aktuell ansvarlig:sosi-sekretariatet IT-tjenesten Tlf 32 11 81 00 2
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 3 Databeskrivelse: Prosjektering - Innledning 2 Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter Dette er en ny beskrivelse av prosjekteringsmodellen. Denne modellen har en større detaljeringsgrad enn det man finner under de datamodeller som beskriver den kartlagde situasjonen. De detaljer som skal være med for å beskrive en byggeplan skal være med her. 2.2 Formål Spesifikasjonen skal først og fremst ivareta Statens vegvesen, Vegdirektoratets behov for utveksling av prosjekteringsdata via SOSI formatet. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Modellen er ikke ferdig utformet. I første omgang har man laget en oversikt over forekomster og generell oppbygging av disse. Sammenhenger og egenskaper er foreløpig ikke beskrevet. Selv om modellen ikke er ferdig, har denne beskrivelsen sin funksjon. Objekter/Flater/Linjer er katalogisert i et hierarki som om det skulle vært et varenummer eller matrialtypekode. Denne koden er nødvendig for sammenstilling av data under de tunge beregningene i prosjekteringsystemene (masseberegning osv). Dette kapitlet skiller seg ut fra de øvrige i Objektkatalogen idet et sammensatt grafisk element,.mlinje, brukes her og i ingen andre kapitler. Siden.MLINJE kun brukes i dette kapitlet, defineres det også her (se avsnitt 5.2, nedenfor). Det er sammensatt av.linje,.bue og.klotoide slik at den geometriske beskrivelsen kan endre karakter underveis. Alternativet hadde vært å bruke.linje,.bue og.klotoide i datagrupper hver for seg, og knyte disse sammen i.traséer. Det har imidlertid vært et sterkt ønske fra de tunge brukerne innen vegsektor å utveksle data på en ny måte. Dette nye, sammensatte grafiske elementet,.mlinje, lanseres derfor på prøvebasis og er ikke definert i Del 1 av denne standard. Det innebærer at det kun er tillatt brukt innen dette kapitlet. 3
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 4 Databeskrivelse: Prosjektering - Definisjoner og presiseringer av begrep 3 Definisjoner og presiseringer av begrep Vi har i denne framstillingen dekomponert et vegprosjekt i små byggeklosser (fysiske biter). Disse byggeklossene kaller vi for prosjekteringsobjekter. Hvert prosjekteringsobjekt har fått en egen tresifret tallkode (se avsnitt 5.2.4). Disse prosjekteringsobjektene er først og fremst tenkt i forbindelse med vegprosjektering. Det er imidlertid ikke noe i veien for å benytte mange av dem også i andre sammenhenger, f.eks. i tilknytning til jernbane- og flyplassprosjektering. Prosjekteringsobjektene kan være bygget opp på tre ulike måter (se figur 3.1) Type 1 Prosjekteringsobjekt avgrenset av langsgående flater, f.eks. bærelag. Type 2 Prosjekteringsobjekt oppbygd av tverrflate som følger referanselinje, f.eks. rør, kantstein, rekkverk. Type 3 f.eks. Prosjekteringsobjekt beskrevet ved hjelp av parametre, og med referanse til et punkt, stolpe, kum, m.m. Prosjekteringssobjektene er sammensatt av bestanddeler. Dette er flater og linjer som tilsammen definerer et prosjekteringsobjekt. Kapittel 5.2.5 gir en oversikt over aktuelle bestanddeler og koding av disse. Ty p e 1 Ty p e 2 Ty p e 3 Figur 3.1 Ulike typer prosjekteringsobjekt 4
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 5 Databeskrivelse: Prosjektering - Definisjoner og presiseringer av begrep 3.1 Prosjekteringsobjekt, type 1 Prosjekteringsobjekt, type 1, har en generell oppbygging slik figur 3.2 viser. Prosjekteringsobjektet har en overflate, en bunnflate, samt endeflater. Overflaten og bunnflaten har sine r og knekklinjer. En overflate er i prinsippet den delen av et vegobjket som er synlig i det dette objektet er ferdig bygd. Bunnflaten er den delen av dette objektet som er skjult. Delingen mellom overflate og bunnflate skal normalt være slik at hverken overflate eller bunnflate har "overheng". Flater som står vertikalt kan inngå. Overflate og bunnflate kan være sammensatt av flere enkeltflater. refera nsel inje vegobj ekt overflate kn ekklin je flate t ilh.overflate flate t ilh. overflate fl ate ti lh. overflate tverrflate bu nn flat e knekklinje flate tilh. bunnflate flate tilh. bunnflate Figur 3. 2 Oppbygging av prosjekteringsobjekt, type 1 3.2 Prosjekteringsobjekt, type 2 Prosjekteringsobjekt, type 2 er bygd opp av en tverrflate som følger en referanselinje, se figur 3.3 tverrflate referanselinje lokalt referansepunkt Figur 3. 3 Oppbygging av prosjekteringsobjekt, type 2 3.3 Prosjekteringsobjekt, type 3 Prosjekteringsobjekt, type 3 er bygd opp av et standard 3D-objekt. Slike objekter må ha referansepunkt. Det vil være et utall varianter av slike objekter. Eksempler kan være: kummer, lysstolper, lamper, skilt, m.m. Hver av disse konstrueres ved hjelp av parametre. 5
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 6 Databeskrivelse: Prosjektering - Datamodeller 4 Datamodeller Det er foreløpig ikke definert en modell for prosjektering. Det vil bli laget en logisk modell seinere. 6
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 7 Databeskrivelse: Prosjektering - SOSI Basisnavndefinisjoner 5 SOSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SOSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SOSI-beskrivelsen. 5.1 Grafisk element: MLINJE ( Matematisk linje ) Det grafiske elementet.mlinje er en sammenhengende linje med nøyaktig matematisk beskrevet krumming mellom tangeringspunktene. Hvert punkt i denne linjen er et tangeringspunkt mellom to matematiske elementer. Linjen beskrives med kurvatur i horisontalplanet. I tillegg kan linjens høydeforløp beskrives med linjepålegg i vertikalplanet. Høydeforløpet beskrives før tangeringspunktene. Eksempel : SOSI-koding Kommentar.MLINJE 1:..OBJTYPE Vegprosjekt..LTEMA 7000..DATO <dato>..kvalitet <målem> <nøyakt.>..prosjobj 123..PROSJBES <Bestanddelskode>..PHR 123456 123456 123456 123456 123456 123456 Eksempel : SOSI-koding.MLINJE 1:..OBJTYPE Vegprosjekt..LTEMA 7000..DATO <dato>..kvalitet <målem> <nøyakt.>..prosjobj <Objektkode>..PROSJBES <Bestanddelskode>..PHR 0 6.00 0.00 91.75 15.02 500.00 232.49 18.26 500.00 375.00 16.00 0.00..NØPL 123456 123456 0.00 123456 123456 105.00..NØPK 123456 123456 126.00 0.00-200.00 65.00..NØPB 123456 123456 209.00-200.00..NØPK 123456 123456 241.00-200.00 0.00 80.00..NØPK 123456 123456 254.00 0.00 75.00 80.00..NØPB 123456 123456 422.00 75.00 Kommentar 7
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 8 Databeskrivelse: Prosjektering - SOSI Basisnavndefinisjoner Følgende elementer blir definert: NØPB, NØPK, NØPL, PHR, PROSJBES, PROSJOBJ, til sammen 6 elementer. 5.2 NØPB Beskrivelse av bue i den matematiske linjen - denne beskriver forløpet fra forrige punkt til det punktet som er oppgitt her. Definisjon Kode Forklaring.DEF..NØPB *...NORD H10 Nord. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon...øst H10 Øst. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon...profil H10 <tall>. Beskrivelse av bue...radius D10 Radius. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..nøpb <NORD> <ØST> <PROFIL> <RADIUS> 5.3 NØPK Beskrivelse av klotoide i den matematisk linjen - dette beskriver forløpet fra forrige punkt til det punktet som er oppgitt her. Definisjon Kode Forklaring.DEF..NØPK *...NORD H10 Nord. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon...øst H10 Øst. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon...profil H10 <tall>. Beskrivelse av bue...klotrad1 D10 Klotoideradius 1. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon...klotrad2 D10 Klotoideradius 2. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon...klotpar D10 Klotoideparameter. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..nøpk <NORD> <ØST> <PROFIL> <KLOTRAD1> <KLOTRAD2> <KLOTPAR> 5.4 NØPL Horisontalkurve Beskrivelse av startpunkt og linje Definisjon Kode Forklaring.DEF..NØPL *...NORD H10 Nord. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon...øst H10 Øst. Tilhører GEN5. For mer info, se originaldefinisjon...profil H10 <tall>. Beskrivelse av bue Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..nøpl <NORD> <ØST> <PROFIL> 8
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 9 Databeskrivelse: Prosjektering - SOSI Basisnavndefinisjoner 5.5 PHR Linjepålegg. Vertikalvinkelpunktene er knekkpunktene i linjepålegget. I hvert vertikalvinkelpunkt oppgis profilnummer, høyde og radius. Definisjon Kode Forklaring.DEF..PHR *...PROFIL H10 <tall>. Profilnummer...HØYDE D10 Høyde. i meter...radius D10 Radius. i meter Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..phr <PROFIL> <HØYDE> <RADIUS> Eksempel : Her vises et linjepålegg og en tilhørende horisontalkurve. Linjepålegget beskrevet med vertikalvinkelpunkter: Profil Høyde Radius 0 6.00 0.00 91.75 15.02 500.00 232.49 18.26 500.00 375.00 16.00 0.00 Horisontalkurve beskrevet med tangeringspunkter (alle verdier er ca. verdier, det er laget kun for å illustrere bruken av.mlinje): 1 En rettlinje starter i profil 0.00 og slutter i profil 105.00. 2 En klotoide starter i profil 105.00 og slutter i profil 126.00. Radius i første punkt er uendlig, radius i andre tangeringspunkt er -200.00 og klotoideparameteren er 65.00. 3 En vegkurve starter i profil 126.00 og slutter i profil 209.00. Radius for vegkurven er -200.00. 4 En klotoide starter i profil 209.00 og slutter i profil 241.00. Radius i første punkt er - 200.00, radius i siste punkt er uendelig og klotoideparameter er 80.00. 5 En klotoide starter i profil 241.00 og slutter i profil 254.00. Radius i første punkt er uendelig, radius i siste punkt er 75.00 og klotoideparameteren er 80.00. 6 En vegkurve starter i profil 254.00 og slutter i profil 422.00. Radius er 75.00...PHR 0 6.00 0.00 91.75 15.02 500.00 232.49 18.26 500.00 375.00 16.00 0.00..NØPL 123456 123456 0.00 123456 123456 105.00..NØPK 123456 123456 126.00 0.00-200.00 65.00..NØPB 123456 123456 209.00-200.00..NØPK 123456 123456 241.00-200.00 0.00 80.00..NØPK 123456 123456 254.00 0.00 75.00 80.00..NØPB 123456 123456 422.00 75.00 9
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 10 Databeskrivelse: Prosjektering - SOSI Basisnavndefinisjoner 5.6 PROSJBES Koding av aktuelle bestanddeler Definisjon Kode Forklaring.DEF..PROSJBES H2 0 Generelt 10 Referanselinje-Senterlinje 20 Referansepunkt 30 Overflate 35 Enkelflate tilh. Overflate 36 Avgrensningslinje til Overflate 40 Avgr.linje for Enkelfl. tilh.overfl. 50 Knekklinje for overflate 60 Bunnflate 65 Enkeltflate tilh. Bunnflate 66 Avgr.linje for Enkeltfl. tilh Bunnfl 70 Avgrensningslinje til Bunnflate 80 Knekklinje for Bunnflate 90 Tverrflate. Avgrensingslinje for tverrflate Lokalt referansepnkt fot tverrflate 5.7 PROSJOBJ Prosjekteringsobjekttyper. Dette er en kode for de enkelte objekttypene i prosjekteringsmodellen. Nedenfor følger en oversikt over prosjekteringsobjekttyper som er aktuelle i forbindelse med prosjektering. Objekttypene er grupperte. Så godt det lar seg gjøre er de satt opp i den samme rekkefølgen som de normalt blir bygget. Det er satt av et ledig nummer mellom hvert objekt, i tillegg er det avsatt flere ledige numre mellom grupper med objekttyper. Avsnitt 7 viser noen eksempler. Definisjon Kode Forklaring.DEF..PROSJOBJ H3 <tall> 000-099 SKJÆRING Skjæring i dagen 054 Skrapmasse 056 Jord 058 Fjell Tunnel 074 Skrapmasse 076 Jord 078 Fjell 100-299 UNDERBYGNING/FUNDAMENTERING Peling 102 Peling Generell 104 Pel 106 Stripe 108 Plate Dypsprengning 110 Dypsprengning Grunnforsterkning 150 Grunnforsterkning generelt 152 Stabiliseringslag 154 Bunnforsterkningslag 156 Fortrengningsmasse 10
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 11 Databeskrivelse: Prosjektering - SOSI Basisnavndefinisjoner Vann- og frostsikring 162 Fiberduk 164 Filterlag 166 Frostsikringslag Fundament 170 Fundament Generelt 172 Fundament/såle av løsmasse 174 Fundament/såle av massivt matr. 176 Enkeltfundament (massivt) Fylling 180 Fylling Generelt 182 Fortanningsmasse 184 Gruspute 186 Vertikaldren 188 Fyllingslag av lette materialer 190 Fyllingslag av jord/steinmasser 192 Dreneringslag 194 Motfylling 300-499 KONSTRUKSJONER Kulvert 302 Kulvert generell 304 Kulvertvolum 306 Kulvert 308 Tunellportal Mur 342 Mur 344 Spuntvegg Bru 360 Generelt 362 Brufundament 364 Bru Landkar 366 Brupilar 370 Bjelke 372 Brulager 374 Brulegeme Ledning 400 Generelt 402 Telekomunikasjon 404 Elektrisitet 406 Vann/Avløp 408 Ventilasjon 410 Vegvesen (Drenering) 412 Fjernvarme/kjøling Kopling 420 Generelt 422 Telekomunikasjon 424 Elektrisitet 426 Vann og Avløp 428 Ventilasjon 430 Vegvesen (Drenering, Kum, etc) 432 Fjernvarme/kjøling Overbygning 440 Generelt 442 Avrettingslag 444 Filterlag 446 Frostsikringslag 448 Forsterkningslag 450 Bærelag 452 Bindelag 11
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 12 Databeskrivelse: Prosjektering - SOSI Basisnavndefinisjoner 454 Slitelag 456 Dekke Kantstein 458 Kantstein Bygning 460 Bygning Generelt 462 Bygning Grunnmur 464 Bygning 500-699 TILBAKEFYLLING, SIKRING, BAKKEPLANERING MM. Omfylling/Tilbakefylling 502 Omfylling/tilbakefylling Generelt 504 Omfyllingslag 506 Gjenfylling/Tilbakefyllingslag Åpen Grøft / Sidegrøft 510 Generelt 512 Tetningslag 514 Teoretisk Vannvolum Overflatesikring 520 Generelt 522 Erosjonssikringslag 524 Skråningsdren 528 Sprøytbetonglag 530 Utstøping 532 Platehvelv i tunnel 534 Sikringsmatte 536 Sikringsnett 538 Sikringsbolt Utlagt Masse 560 Generelt 562 Bakkeplanering 564 Støyvoll 566 Belegningslag 568 Utlagt matjord/vegetasjonslag Massedeponering 576 Mellolager 578 Massedeponi 700-999 TRAFFIKALT OG TEKNINSK UTSTYR M.M. Rekkverk 702 Generelt 704 Betongrekkverk 706 Stålrekkverk Stolpe 708 Stålrekkverk Utblokking 710 Stålrekkverk Skinne 714 Stabbestein 716 Støtpute Støyskjerm 730 Generelt 732 Søyle 734 Skjermvegg Gjerde 746 Gjerde 748 Trafikkgjerde Beplantning 780 Generelt 782 Tre 784 Busk 12
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 13 Databeskrivelse: Prosjektering - SOSI Basisnavndefinisjoner 786 Plante 788 Hekk 790 Beplantningsområde Trafikkstyring 800 Generelt 802 Skiltstolpe 804 Trafikkskilt 806 Trafikklysstolpe 808 Trafikklys 810 Skiltportal 812 Detektor 816 Oppmerking 818 Trafikal flate Belysning 830 Generelt 832 Belysning, stolpe 834 Belysning, armatur 836 Lampe 838 Gatelys 840 Veglys Diverse teknisk utstyr 850 Generelt 856 Nødtelefon 862 Brannsikringsutstyr 874 Tunnelvifte 878 Pumpe 882 Betalingsautomat 886 Bom Annet 900 Generell stolpe 902 Festearmatur 904 Kabelbro 906 Kilometerstolpe 13
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 14 Databeskrivelse: Prosjektering - Objektbeskrivelse 6 Objektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene -ingen objekttyper for denne katalogen- 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SOSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SOSI del1. Objektnavn SOSI-koding Merknad Grafisk element SOSI-navn - verdi Vegprosjekt MLINJE OBJTYPE Vegprosjekt LTEMA Flere PROSJOBJ PROSJBES 6.3 SOSI-grupe definisjoner Nedenfor følger en definsjon på SOSI-datagruppe med prosjekteringsdata. Den er gjengitt kun på SOSI-nivå 2. SOSI-nivå 2.MLINJE <serienummer>:..objtype Vegprosjekt..LTEMA <temakode>..dato <dato>..kvalitet <målem> <nøyakt.>..prosjobj <Objektkode>..PROSJBES <Bestanddelskode>..NØPL <nord> <øst> <z> <profil> <nord> <øst> <z> <profil> Kommentar SOSI-nivå 3 må defineres senere. 14
SOSI standard Del 2 - versjon 3.2 15 Databeskrivelse: Prosjektering - Objektbeskrivelse 6.4 Eksempler Nedenfor følger noen eksempler på koding av prosjekteringsobjekt. Figurene viser et tverrprofil. Overflaten er stiplet, bunnflaten er heltrukken. 054 056 058 506 342 456 174 172 448 450 568 562 190 710 456 708 514 450 706 704 512 448 504 506 162 734 732 172 410 456 458 566 458 456 176 450 448 15