3.0 VVS-INSTALLASJONER GENERELT. 3.1 SANITÆR 3.2 VARME 3.3 BRANNSLOKKING 3.4 GASS OG TRYKKLUFT 3.5 KJØLING 3.6 LUFTBEHANDLING Side 1 av 19
3.0 VVS-INSTALLASJONER GENERELT. 3.0.1 er ansvarlig for aktivt å sikre at tverrfagligheten i prosjekteringen blir ivaretatt, samt koordineringen mellom fagkonsulentene. Dette fratar ikke fagkonsulentene ansvaret for å sikre egen tverrfaglighet opp mot tilgrensende fag. 3.0.2 Dersom romprogrammet ikke inneholder en komplett dimensjoneringforutsetning for VVS anleggene skal rådgiver () utarbeide dette. I dette dokumentet skal det fremgå hvilke forutsetninger som vil bli lagt til grunn for dimensjonering av de VVS-tekniske anlegg. (Temperaturer, person- og utstyrsbelastninger, luftmengder, vann- og avløpsmengder, trykkforhold i ledningsnett samt spesielle krav gitt i de enkelte prosjekt.) Regler og retningslinjer gitt i byggehåndboka skal danne grunnlag for dette. Dimensjoneringsforutsetningene skal være en del av forprosjektet. 3.0.-anlegg og avløpsanlegg skal prosjekteres og uføres iht. gjeldende lover og regler samt spesielle normer for Ålesund kommune, utarbeidet av VARavdelingen. 3.0.4 Skoler og barnehager skal prosjekteres og utføres iht. Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager 3.0.5 Etter at skoler og barnehager er tatt i bruk, skal det foretas målinger som dokumenterer at kravene i 19, 20 og 21, i Forskift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, overholdes. Målingene skal utføres under normal bruk iht. dimensjoneringsforutsetningene. Det er s ansvar å fremskaffe denne dokumentasjon. Dokumentasjonen innarbeides i FDV-dokumentasjon og overleveres med denne. 3.0.6 Våtromsnormen er gjeldende for alle våtrom 3.0.7 Ved prosjektering av VVS-anleggene skal det legges vekt på energiøkonomi i driftsfasen og aktuelle løsninger for energigjenvinning skal vurderes. 3.0.8 Komfortkjøling skal i utgangspunktet ikke benyttes. Unntaksvis, dersom bygningsmessige tiltak ikke imøtekomme krav i vedlegg 1, kan det vurderes å installerer komfortkjøling. 3.0.9 Varme-, kjøle- og ventilasjonstekniske anlegg skal oppdeles slik de ivaretar de inneklimatiske forhold/problemstillinger i det aktuelle bygg. 3.0.10 Bruksmønsteret må kartlegges tidlig, slik at anleggsoppbygning/avgrensning kan tilpasses bruken. For eksempel skal skolene kunne ha åpen SFO i ferier uten at der skal være varme på hele skolen og uten at alle ventilasjonsanlegg trenger å være i drift. Side 2 av 19
3.0.11 Automatikk for de VVS tekniske anlegg skal være basert på et sentralt driftskontroll anlegg (SD anlegg). Automatikk skal være en egen entreprise. Automatikk til ventilasjonsaggregater og annet utstyr skal leveres av automatikkleverandøren. For mindre anlegg som i barnehager og liknende, foretrekkes ventilasjonsaggregater med innebygget automatikk. Det samme gjelder spesialaggregater for svømmehaller og lignende hvor bl.a. varmepumper /avfuktningsanlegg skal være en integrert del av luftbehandlingsaggregatet. Ved mindre bygg monteres en undersentral, som via intranett koples opp mot et eks. SD-anlegg. Undersentralen skal kunne kommunisere med aktuelle SD-anlegg via intranettet. Hvilket SD-anlegg avklares med tiltakshaver. 3.0.12 Varme-, kjøle- og ventilasjonstekniske anlegg skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne overholde temperaturer og maks lufthastighet som beskrevet i vedlegg 1 i dette kapittel. 3.0.13 For alle typer installasjoner i idrettsanlegg, skoler, barnehager, bygninger for psykiatri etc., gjelder at valg og feste av utstyr, klamring av rør osv. skal utføres/velges vesentlig mer solid enn etter vanlige normer. 3.0.14 Alle gjennomføringer i brannskille skal isoleres iht. gjeldende lov og kapittel 1.7 Krav til brannteknisk prosjektering. Dette kapittel legger også føringer for fagkonsulentens arbeidsoppgaver i brannprosjekteringen. Alle gjennomføringer registreres iht. kapittel 8 Krav til FDV. 3.0.15 Lydnivå fra bygningens tekniske installasjoner og utstyr må ikke overskride krav gitt i siste utgave av NS 8175 klasse C. For utendørs lydnivå skal NS 8175 klasse B gjelde. Det forutsettes at alle tekniske anlegg kan ha døgnkontinuerlig drift. 3.0.16 I ventilasjons-, kjele-, og varmefordelingsrom skal det oppsettes plastlaminerte systemtegninger og flytskjema med kortfattet beskrivelse av anleggets virkemåte. I ventilasjonstekniske rom skal det settes opp en enkel oversikt som viser hvilke arealer som dekkes av det enkelte aggregat. Hvert aggregat skal ha et skilt som angir betegnelse, kapasitet i m 3 /h og data for filter. Hvor det er komponenter med display for betjening skal det settes opp kortfattet betjeningsinstruks ved den aktuelle komponent. 3.0.17 I tekniske rom skal alle medieførende kurser internt og alle utgående kurser fra det tekniske rom merkes med strømningsretning, type medie og hvilke områder som betjenes av den aktuelle kurs. 3.0.18 Alle ventiler for vannsystemer skal merkes i overensstemmelse med betegnelsene i avstengningsguiden. På alle reguleringsventiler skal det henges en merkelapp som angir ventilens posisjon og innregulert mengde. 3.0.19 Alle ventilbetegnelsene skal påføres plantegninger og flytskjemaer. 3.0.20 Der det benyttes motorer med frekvensomformere skal disse være utstyrt for Side 3 av 19
betjening via SD anlegg. Frekvensomformere skal programmeres for automatisk oppstart etter strømbrudd, i de tilfelle hvor det er lovlig. Frekvensomformere og annet tilsvarende utstyr skal leveres ferdig idriftsatt av leverandør/entreprenør. 3.0.21 Elektrisk utstyr skal ikke belastes mer enn 90% av påstemplet merkestrøm. 3.0.22 Etter ferdigstillelse av tekniske installasjoner/anlegg gjennomføres 3 måneders prøvedrift før anleggene overtas formelt av ÅKE. I denne perioden er entreprenør ansvarlig for drift og retting av mangler. Side 4 av 19
3.1 SANITÆR 3.1.1 Regler og bestemmelser for prosjektering og utførelse av sanitæranlegg. a. Normalreglementet for sanitæranlegg. b. Sanitærreglement for Ålesund kommune. (Se også VA-norm for Ålesund kommune.) c. Plan- og bygningsloven med relevante standarder og forskrifter. 3.1.2 Utvendig sanitæranlegg. De prosjekterende skal undersøke og prosjekterer nedenstående: a. Tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger. b. Avklare kapasitet på ledningsnett samt fallforhold for avløpsledninger. c. Ved oppstart av prosjektet skal eksisterende ledninger og andre tekniske installasjoner, som kan ha betydning for prosjektet, kartlegges og inntegnes d. Utvendige stakepunkt samt utvendige stoppekraner monteres i hht. gjeldende bestemmelser. e. Stakepunkt samt stoppekraner skal innmåles og merkes forskriftsmessig. f. Behov for brannhydranter. Kfr. event. med Ålesund Brannvesen. 3.1.3 Innvendig hovedstoppekran skal plasseres lett tilgjengelig og skal merkes tydelig ved kranen og på døren inn til kranen. Det skal benyttes giret kuleventil. 3.1.4 Vannmåleren monteres iht. gjeldende Norm for vannmåler, utarbeidet av VAR Ålesund kommune.. Det skal monteres filter, (event. reduksjonsventil med manometer), tilbakestrømmingsventil, samt avstengningsventil etter vannmåler. 3.1.5 Vannmåler skal være utstyrt med utgang for overføring av registerverdier til SDanlegget. Grensesnittet mellom vannmåler og SD-anlegget må avklares tidlig, for å sikre at disse kan kommunisere 3.1.6 Behov for trykkreduksjonsventil vurderes avhengig av stedets trykksone og krav i Sanitærreglement, VAR Ålesund kommune. 3.1.7 Det skal monteres manometer som viser trykk i ledningsnett både før og etter event. reduksjonsventil for alle vanninntak. 3.1.8 Det skal monteres avstengningsventiler i alle tilførselsledninger til alt utstyr i forbindelse med sanitæranlegget. Det skal være stengeventiler på alle kurser ut i anlegget, samt på strategisk valgte plasser i anlegget, slikk at kun begrensede deler av anlegget må tappes ned ved vedlikehold/reparasjon. 3.1.9 Alle synlige kobberrør skal avfettes og males med to strøk maling. ( Beskrives i bygningsmessige VVS arbeider). Kravet gjelder ikke i sekundære rom som tekniske rom. Side 5 av 19
3.1.10 Det skal monteres utvendige, frostsikre 3/4" spylekraner med løs nøkkel ved hver inngang til bygninger. Antall utvendige spylekraner samt plassering av disse må forøvrig avklares for hvert bygg, når behovet er klarlagt. 3.1.11 Det skal fortrinnsvis ikke plasseres sanitærutstyr og rørføringer på/i yttervegger eller kalde soner. Hvor dette likevel ikke er til å unngå skal dette utføres slik at det ikke foreligger noen form for frostfare. 3.1.12 Ledningsstrekk for kaldt og varmt vann skal ikke innstøpes. Alle koblinger skal være tilgjengelige for inspeksjon. Synlige rør skal ikke komme fra gulv. 3.1.13 Rør skal festes med metallklammer til bygningsmessige konstruksjoner med solide fester, event. må det monteres spikerslag. 3.1.14 Rør-i-rør system benyttes der rør ikke kan legges åpent. Alle rør i fordelerskap skal tydelig merkes med hvilket rom som betjenes og hvilket utstyr rørene går til. Hver kurs skal ha stengeventil. Fordelerskap skal være laveste punkt for alle ytterrør og ha avløp. 3.1.15 Det skal benyttes vannbesparende armaturer slik at vannforbruket blir minst mulig. Ved større dusjanlegg på skoler, idretshaller, svømmehaller osv. skal utforming av dusjanlegg avklares med tiltakshaver i hvert enkelt tilfelle. Som utgangspunkt skal der monteres automatiske dusjanlegg med bevegelsessensorer. Der skal monteres nøkkeloverstyring av sensorene for å kunne ivareta renhold. 3.1.16 I alle dusjer for skolebygg skal det monteres spylekraner med varmt og kaldt vann. Det skal benyttes spylebatteri med innebygget skoldesperre og tilbakeslagsventil. Overdel skal leveres med løs nøkkel. Batteriet skal stå minst mulig utsatt til for trafikk. 3.1.17 Alle varmtvannsberedere skal dimensjoneres for vanntemperatur 70 o C og utstyres med termostatiske blandeventiler. Varmtvannsberedere skal kunne tåle 90 o C. 3.1.18 Vanntemperatur for tappesteder skal normalt være maks 55 o C. I barnehager hvor barn har tilgang til tappestedet skal temperatur være maks. 38 o C. 3.1.19 Varmtvannssystemet skal utformes iht. gjeldende legionellaforskrift. Alle varmtvannsanlegg utføres med bypass for gjennomspyling av 70 o C varmt vann. Dusj anlegg med offentlig tilgang, som på skoler og i svømmehaller, skal ha automatisk legionellaspyling. 3.1.20 Det skal monteres dekkskiver eller fuges rundt alle rørgjennomføringer i vegger og dekker. I våte rom skal alle gjennomføringer tettes i henhold til anbefalinger i våtromsnormen. 3.1.21 Hulltaking og tetting rundt vann og avløpsledninger i kjøkkenbenker og lignende skal beskrives under bygningsmessig VVS. Side 6 av 19
3.1.22 Der det benyttes urinaler skal disse være vannfrie eller ha innebygd IR føler. 3.1.23 Vanntilførsel til vaskemaskiner /oppvaskmaskiner skal ha egne, lett tilgjengelige avstengningskraner med innebygget tilbakeslagsventil samt automatisk vannstoppeventil. På institusjoner skal det legges opp både varmt og kaldt vann for vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Evt. avvik avklares i hvert enkelt tilfelle. 3.1.24 Brannslanger skal monteres i egne skap. Alle brannskap og annet slukkeutstyr skal merkes med fluoriserende plogskilt. 3.1.25 Alle kaldtvannsledninger, ventiler og annet utstyr, skal isoleres der det er fare for kondens, slik at kondens unngås under alle klimatiske forhold. Isoleringen skal være kontinuerlig gjennom vegger, dekker og andre konstruksjoner. Isoleringen skal utføres uten kuldebroer og dimensjoneres slik at kondens unngås. 3.1.26 Alle varmtvannsledninger isoleres iht. NS-EN12828 gjeldende utgave og jf. avsnitt 3.2.28. 3.1.27 Alle kaldtvannsledninger kondensisoleres slik at der ikke oppstår kondens under noen klimatiske forhold. Kondensisolering skal være ubrutt gjennom vegger, dekker og andre konstruksjoner. 3.1.28 Det skal utarbeides avstegningsguide for røranlegget. Denne plasseres i FDVdokumentasjonen. 3.1.29 Avløpsledninger (opplegg) over gulv skal normalt utføres av MA-rør. 3.1.30 For alle innretninger som trenger kondensavløp, skal dette tegnes inn på tegninger slik at det tydelig framkommer hvor kondensavløp er tenkt ført. Der skal plasseres et oppstikk/sluk under kondenskilden i samme rom. Sluk plasseres slik at rørføringer over gulv unngås. Kondensavløp fra ventilasjonsaggregater og lignende skal ha egen vannlås og føres til sluk. Vannlåsen må ha høyde nok til at den fungerer som vannlås ved maks trykk/undertrykk i aggregatet. 3.1.31 Alle avløp fra WC utføres som 110 mm. 3.1.32 I avløpssystemet skal det monteres stakeluker på strategiske steder. Alle stige- og hovedledninger forsynes med stakeluker. Hvor hovedledningen er plassert i grunnen føres hovedledningen forbi installasjonene og utenfor bygget, hvor der plasseres en stakekum. Stakelukene merkes og inntegnes på avløpsplanene. 3.1.33 Tak og taksluk skal i utgangspunktet konstrueres slik at varmekabel ikke er nødvendig. Evt. bruk av varmekabel skal avklares med tiltakshaver i hvert enkelt tilfelle. Side 7 av 19
3.1.34 Taknedløp. Innvendige taknedløp over gulv skal normalt lages av støpejern, MA-rør. Innvendige taknedløp skal kondensisoleres. Isoleringen skal være kontinuerlig, også gjennom dekker og vegger. Utvendige taknedløp skal lages av støpejern eller rustfritt stål fra bakkenivå til min. 2,- m over terreng før tilknytning til stuprør fra takrenner. Nedløp som ikke føres ut på terreng skal tilkobles kum med sandfang. Det skal avsettes stakeluke 0,5 meter over terreng. 3.1.35 Der det er sluk i gulv, må minst ett avløp fra vannutstyr tilknyttes sluket for å unngå fare for uttørring. 3.1.36 Etter at alle arbeider er ferdige og før overtagelse skal bunnledninger i bygget og frem til offentlige ledningsnett TV-fotograferes. Ledningene skal være rene og hele og rapporten skal inngå som en del av FDV dokumentasjonen Det skal normalt benyttes veggmonterte toaletter. HCW-toaletter skal normalt være gulvtoaletter. 3.1.37 Veggmonterte toaletter skal monteres iht. våtromsnormen og ha mulighet til inspeksjon. NB. Membran og kondensavløp. 3.1.38 Der det monteres gulvmontert toaletter skal det fuges mot gulv. Videre skal avløp plasseres slik at det er min 10 cm mellom vegg og avløp slik at renhold enkelt kan foretas. 3.1.39 Servanter, vaskerenner og lignende monteres uten åpning til vegg. Det skal fuges mot vegg. 3.1.40 Vaskerenner skal ha støttekonsoll til vegg. 3.1.41 Ventilasjonsrom og varmesentraler skal utstyres med håndvask/rustfri U-vask med KV og VV og slangekran. Side 8 av 19
3.2 VARME 3.2.1 Regler og bestemmelser for prosjektering og utførelse av varmeanlegg..a. Bestemmelser i Plan og bygningsloven med relevante standarder..b. Gjeldende bestemmelser for fyringsanlegg, varmepumpeanlegg, biobrenselanlegg samt gassanlegg..c. Fjernvarmeanlegg: Ved fjernvarmeanlegg skal regler og bestemmelser utarbeidet av fjernvarmeleverandør legges til grunn. 3.2.2 I områder hvor det ligger fjernvarme, benyttes fjernvarme til å dekke byggets transmisjonstap, romoppvarming, oppvarming av varmt forbruksvann samt oppvarming av ventilasjonsluften. 3.2.3 Hvor der ikke er mulighet for fjernvarme vurderes følgende energikilder nevnt i prioritert rekkefølge: Varmepumpe fra grunnen/sjøen, varmepumpe luft/vann, biobrensel, gass eller el. Valg av energikilde skal tas på grunnlag av LCCberegninger og miljøvurderinger. Valg skal tas i samråd med BH og dokumenteres med LCC-beregninger. 3.2.4 Dersom det kan være aktuelt med varmepumpeanlegg må type anlegg vurderes med tanke på stedlige forhold. (Tilgang på: Sjø Grunnvarme Luft/vann) Type anlegg må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Uansett valg av type bør varmepumpeanlegg ikke dimensjoneres for mer enn ca. 60 til 70 % av maksimalt effektbehov. Anlegg for spisslast må dimensjoneres for maksimalt effektbehov. Varmepumpeanlegg bør også sees i sammenheng med event. kjølebehov i bygget. 3.2.5 Event. biobrenselanlegg må vurderes i sammenheng med: - Sikker tilgang på flis / pellets - Plassbehov for kjeleanlegg, siloanlegg m.m. 3.2.6 Event. gassanlegg må vurderes i sammenheng med: - Sikker tilgang på gass - Plassbehov for kjeleanlegg samt gasstank. 3.2.7 For alle anlegg skal det tilstrebes å utnytte alle muligheter for varmegjenvinning som kan gi en miljømessig og økonomisk gevinst. Dette må vurderes for hvert enkelt anlegg, men følgende skal vurderes: - Varmegjenvinning fra avtrekksluften. - Varmegjenvinning fra kjøle- og fryseanlegg - Varmegjenvinning fra event. prosesser. - Kan benyttes til f. eks. forvarming av tappevann, forvarming av ventilasjonsanlegg, gulvvarme, snøsmelteanlegg og lignende. - Luftbehandlingsanlegg i forb. med svømmehaller skal utstyres med innebygde varmevekslere, varmepumpe, avfuktningsanlegg. Side 9 av 19
3.2.8 Det skal ikke benyttes elektrisitet til noe form for oppvarming, utenom til evt. elkjel, vv-beredere samt varmepumper. 3.2.9 Det skal installeres vannbåren varme i alle kommunale bygg. Dersom vannbåren varme ikke er mulig, skal der meldes avvik og begrunnet alternativ løsning skal fremlegges for byggherren 3.2.10 Kursoppdelingen ut fra varmesentral skal skille mellom kurser som krever høy og lav temperatur. Eksempelvis ikke samme kurs ut fra varmesentralen til gulvvarme og radiatorer. Ved bruk av lavtemperaturanlegg (varmeanlegg med varmepumpe) skal varmeanlegget tilpasses dette. 3.2.11 Varmeanlegget skal være mengderegulert, slik at ytelsen reguleres ved at vannmengden varierer. 3.2.12 Alle kjeler skal utstyres med separate sikkerhetsventiler. (Kjeler skal ikke sammenkobles til felles sikkerhetsledninger i kombinasjon med ekspansjonssystemet.) 3.2.13 Ekspansjonskar skal utstyres med avstengning (serviceventil) 3.2.14 Det skal benyttes tvillingpumper for hovedsirkulasjonskurs. Til disse skal medleveres serviceflens til bruk hvis en pumpe må tas ut for reparasjon. Ved større anlegg kan det være aktuelt å benytte separate pumpeoppstillinger. Dette avklares med BH. 3.2.15 Hovedsirkulasjonskurs skal utstyres med microbobleutskiller. 3.2.16 Prinsipp/flytskjema for varmesentral skal være en del av forprosjektet. 3.2.17 I forbindelse med kjeler, hovedkurser, ventilasjonsaggregater etc. skal det monteres kvalitetstermometre i tur- og returledningene. 3.2.18 På ledninger hvor det kan bli luftansamlinger i rørnettet, skal det innsettes automatiske luftutskillere. På øverste punkt av hovedledning innsettes lufteklokke med volum minst 1 liter og tilkoblet 1/4" lufteledning som avsluttes med stengeventil i betjeningshøyde. 3.2.19 Ved bruk av automatiske luftutskillere skal disse merkes under himling og på tegninger. De må også plasseres slik at eventuell svikt ikke gir vannskade. 3.2.20 Rørføringer gjennom betong, for eksempel gulv, vegger og tak, skal utføres med hylserør som overholder aktuell brannklasse. Hylserør er også krav hvor der ikke er krav til brannklasse. 3.2.21 Det skal monteres avstengningsventiler i tur og returledninger for hvert utstyr, også på radiatorer. Det skal være stengeventiler på alle kurser ut i anlegget, samt på Side 10 av 19
strategisk valgte plasser i anlegget, slik at kun begrensede deler av anlegget må tappes ned ved servise/reparasjon. 3.2.22 Radiatorer/konvektorer skal ikke monteres på gulv. Rør til radiatorer/konvektorer skal ikke komme fra gulv. Radiatorer/konvektorer skal ikke være synlige fra utsiden av bygget. 3.2.23 På skoler, idrettsbygg og bygninger for psykiatri, må det benyttes forsterkede radiatoroppheng med låseanordning slik at radiatorene ikke kan løsnes fra vegg uten bruk av verktøy. Alle rørføringer til radiatorer må utformes og festes slik at disse ikke kan utsettes for hærverk. 3.2.24 Det skal normalt ikke benyttes termostatiske radiatorventiler. Elektronisk termostat/føler for hvert rom skal styre en eller flere radiatorer. Termostat/føler skal ha koblingsdifferanse maks 0,5 o C. Termostat/føler kobles på SD-anlegg. 3.2.25 Der det benyttes gulvvarme skal alle arealer med gulvvarmerør avfotograferes før støping. I fordelerskap skal det settes opp en plantegning som angir hvilket område skapet dekker. Videre skal det framgå hvilket areal som dekkes av hver enkelt sløyfe. Dette skal inngå som en del av FDV dokumentasjonen. 3.2.26 Alle fordelere skal ha stengeventiler i fordelerskapet. Alle utgående kurser skal kunne stenges enkeltvis. 3.2.27 Styring av gulvvarme skal normalt skje på samme måte som for radiatorer, men med gulvfølere. Ved gulvvarme i lette konstruksjoner skal det vurderes om det gir en betre styring å bruke romfølere. 3.2.28 Alle rørledninger med varmemedier isoleres iht. NS-EN12828 gjeldende utgave, med mineralull/steinull og mantles/folieres. Alle synlige rør skal mantles med Isogenopak eller likeverdig. Rørisolasjon påført aluminiumsfolie blir ikke godkjent som mantling. Utvendig skal brukes spesielle preisolerte rør. Type avklares i hvert enkelt tilfelle med BH. 3.2.29 Alle stenge- og regulerventiler over ND 25 skal isoleres med prefabrikerte isolasjonskasser eller lett avtagbare isolasjonsmatter. Ved isolasjon av reguleringsventiler må dette gjøres slik at trykkuttak for mengdemåling ikke blokkeres. 3.2.30 Det skal utarbeides avstegningsguide for anlegget som vedlegges FDVdokumentasjonen. Side 11 av 19
3.3 BRANNSLOKKING 3.3.1 Det skal monteres brannslukningsanlegg/utstyr i alle bygninger i hht. til gjeldende lover og foreskrifter. R (eller den som er ansvarlig for brannprosjekteringen) må i tillegg til generell vurdering av brannsikkerhet bl.a. vurdere: - Tilrettelegging for slokking av brann - Event. behov for sprinkleranlegg - Event. behov for røykventilasjon - Event. behov for trykksetting av trapperom m.m. R må også vurdere behov for brannhydranter. 3.3.2 Sprinkleranlegg. Dersom utredning fra R viser behov for sprinkleranlegg, eller tiltakshaver ønsker montert sprinkleranlegg av andre grunner, må følgende avklares: - Type sprinkleranlegg: Ordinært sprinkleranlegg eller boligsprinkling. - Krav til fareklasse, vannmengde og trykk. - Kapasitet på vannforsyning i område må avklares med VARavdelingen med hensyn til kapasitet på vannmengde, trykk og leveringssikkerhet. Dersom VAR ikke kan gi sikre opplysninger om dette må det foretas kapasitetsmålinger på nettet i samråd med VAR. 3.3.3 Gjeldende FG-regelverk og offentlige forskrifter for sprinkler-anlegg, både prosjektering samt utførelse, skal legges til grunn for gjennomføring av prosjektet. 3.3.4 Når det gjelder valg av rørtyper til sprinkleranlegg, skal det for mindre dimensjoner benyttes gjengede stålrør DIN 2440 t.o.m. DN 50 og sømløse stålrør DIN 2448 f.o.m. DN 65. Rørledninger skal grunnes og males med min. 2 strøk dekkmaling. Rørledningssystem med presskuplinger tillates ikke benyttet 3.3.5 Der skal monteres beskyttelseskurver på utsatte sprinklerhoder, for eksempel på skoler. 3.3.6 Lett tilgjengelig ved sprinklersentralen plasseres et sett kiler og en hammer, til å stoppe utløste sprinklerhoder. 3.4 GASS OG TRYKKLUFT 3.4.1 Det vises til gjeldende lover og regler for gassanlegg samt oppbevaring og lagring av gass. Side 12 av 19
3.5 KJØLING 3.5.1 Det henvises til retningslinjer gitt i Norsk kuldenorm samt Kuldehåndboka utgitt av Norsk Kjøleteknisk Forening og Kuldebransjens samarbeidsutvalg. 3.5.2 Der det prosjekteres kjøle og fryseanlegg skal dette være egen entreprise. 3.5.3 Kjøle- /fryseanlegg skal ha varslingsanlegg og automatisk loggføring av timeverdier for temperatur ihht. krav IK-mat, samt alarm på temperatur via SDanlegg 3.5.4 Temperaturen i tele/datarom og krysskoblingsskap må ikke overstige +25 º. Prosjekterende avklarer i hvert enkelt tilfelle om der er behov for kjøling. Varmeeffekt fra utstyr avklares med BH og kommunens IT-avdeling i hvert enkelt tilfelle. 3.5.5 Alle ledninger, kraner, komponenter og annet utstyr skal kondensisoleres, slik at det ikke oppstår kondens under noen klimatiske forhold. Kondensisolering skal være ubrutt gjennom vegger, dekker og andre konstruksjoner. Kondensisoleringen skal være uten kuldebroer. Dvs. mansjetter under rørfester, håndtak på stengekraner osv. isoleres. 3.5.6 Det skal monteres avstengningsventiler før og etter alle utskiftbare komponenter. Det skal være stengeventiler på alle kurser ut i anlegget, samt på strategisk valgte plasser i anlegget, slik at kun begrensede deler av anlegget må tappes ned ved servise/reparasjon. 3.5.7 Alle ledninger DN50 eller mindre skal være rust- og syrefaste rør. Rør over DN50 skal være sømløse, samt grunnes og males med 2 strøk. 3.5.8 Fryserom: - Det skal monteres ekstra varmekabler i kondensator, som kommer i tillegg til de dimensjonerede varmestaver. - Det legges selvregulerende varmekabler i kondensavløp. 3.6 LUFTBEHANDLING 3.6.1 Luftbehandlingsanlegg skal dimensjoneres i henhold til krav gitt i gjeldende plan og bygningslov med teknisk forskrift samt tilfredsstille arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplasser. For skoler og barnehager gjelder i tillegg forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mm. For temperaturer, se pkt 3.0 VVS-installasjoner generelt. Reservekapasitet på aggregat på 25 % etter tillegg for utettheter. 3.6.2 Luftmengder skal som hovedregel være 7 l/s person + 2 l/sm 2. For rom med spesielle belastninger som garderober og korridorer skal luftmengde vurderes nøye. I slike rom vil det ofte være nødvendig å øke luftmengden for å oppnå Side 13 av 19
tilfredsstillende inneklima. 3.6.3 Maksimum innhold av CO 2 i oppholdsrom skal normalt være 1000 ppm. For lokaler som kortvarig benyttes som forsamlingslokaler kan aksepteres verdier opp til 1800 ppm.(eksempelvis gymsaler i skolebygg). 3.6.4 Alle ventilasjonssystemer skal utstyres med varmegjenvinner som overholder tekniske forskrifter og med en virkningsgrad på min 80%. Det skal benyttes roterende gjenvinnere eller gjenvinnere med tilsvarende god virkningsgrad, der det ikke er fare for luktoverføring. 3.6.5 Det skal benyttes direktedrevne aksi-radielle vifter med frekvensregulering. Viftene skal utstyres med luftmengdemåler i utløpskon. Formel eller tabell for omregning fra trykkdifferanse til luftmengde skal leveres med hver enkelt vifte. 3.6.6 Det skal velges en oppdeling av ventilasjonsaggregater slik at disse ikke blir for store. Hvert enkelt aggregat bør ikke ha større kapasitet enn 20 000 m3/h. Skal denne kapasitet overskrides må dette avklares i hvert enkelt tilfelle. 3.6.7 Ventilasjonsanlegg skal normalt ikke dekke transmisjonstap. I større lokaler kan dette imidlertid være aktuelt, men det må avklares i hvert enkelt tilfelle. 3.6.8 Alle rom skal normalt ha balansert ventilasjon. Dette gjelder også underordnede rom som lager, korridorer etc. Lokaler hvor det foregår produksjon/aktivitet som kan avgi lukt eller andre forurensninger (kjøkkener, skyllerom, verksteder, røykerom og lignende) skal imidlertid ha undertrykk i forhold til omkringliggende rom og være regulert sammen med spesialavtrekk. Vindfang skal ha overtrykk i forhold til oppholdsrom. Toaletter skal ha undertrykk og der kan benyttes overstrømning via spalt eller overstrømningsventil. 3.6.9 I læringsareal, gymnastikksaler, kontorlandskap, forsamlingslokaler, større møterom, oppholdsarealer og fellesrom skaler det ønskelig med VAV-regulering vurderes. Beslutning om VAV-regulering skal bygge på en totaløkonomisk vurdering, hvor også økt vedlikeholdelseskosnader tas med. Ved bruk av VAV, skal soneinndelinger deles slik der brukes færrest mulige spjeld. 3.6.10 Der det av spesielle årsaker benyttes overstrømning via ventiler eller spalter under dører må det etableres et tverrfaglig samarbeid som sikrer at alle nødvendige ventiler, spalter etc. vises på ark tegninger/dørskjemaer. 3.6.11 Spesialavtrekk fra produksjon, verksteder, kjøkkenavtrekk, spesialundervisning etc. må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 3.6.12 Anleggets prosjekterte luftmengde skal tilfredsstilles ved et trykkfall over filtrene Side 14 av 19
som er lik slutttrykkfall for filtere. (Normalt 250 Pa.) Både tilluft og avtrekksiden skal ha filterdel med plass til posefilterkasetter. Disse skal ha tette rammer og dybde minst 70 cm (filtertype EU 7). 3.6.13 Alle ventilasjonsaggregater skal utstyres med motorstyrte stengespjeld med fjærtilbaketrekk, både på tilluft og avtrekksiden. 3.6.14 I forbindelse med filtre skal det monteres trykkfallsmålere av visertype. Frostsikring av vannbasert varmebatteri skal være utført i to separate deler. Den ene skal være returføler, som skal stå i returledning så nært batteriet som mulig. 3.6.15 Den andre skal være en mekanisk frostvakt (kapillarrør) plassert i utløpet av varmebatteriet. Frostvakten skal ha mekanisk tilbakestillingsfunksjon, og gi signal til SD-anlegget. Side 15 av 19
3.6.16 Ved bruk av roterende gjenvinner skal det monteres trykkuttak som gjør det mulig å kontrollere korrekt trykkforhold over gjenvinneren. 3.6.17 Alle aggregater skal ha innvendig lys. For roterende gjenvinnere skal monteres gjennomsiktig inspeksjonsluker. 3.6.18 Kanalanlegg skal monteres slik at skarpe kanter, spisse skruer etc. ikke forekommer. 3.6.19 Synlige kanaler, som ikke ligger i sekundære rom, skal leveres ferdig lakkert. Dette gjelder også oppheng og annet utstyr. Farge avklares med BH og. 3.6.20 Det skal normalt ikke benyttes fleksible slanger. I spesielle tilfelle kan det benyttes fleksible forbindelser for tilkobling til ventiler. Det skal da benyttes slanger av høy kvalitet og med maksimal lengde 20 cm. Fleksible slanger skal aldri erstatte bend. 3.6.21 Ytterveggsrister/luftinntak skal plasseres, utformes og dimensjoneres slik at snø og regn ikke kan trenge inn. Hvor det er mulig, skal luftinntak plasseres mot øst. Kanalsystem mellom luftinntak/avkast og aggregater skal utformes slik at renhold er enkelt. Det skal settes av luker som gjør det enkelt å rengjøre friskluft og avkastkanaler. Innvendig isolasjon skal ikke benyttes. Luftinntak/avkast plasseres så det ikke sjenerer omgivelsene. 3.6.22 Luftinntaket for ventilasjon skal ikke vende mot parkeringsplass/trafikkert vei og plasseres slik at soloppvarming minimaliseres. Luftinntak og avkast må utformes slik at kortslutning ikke oppstår. 3.6.23 Alle hetter må utformes slik at gjenstander ikke kan kastes/komme ned i avkast/tilluftkanalene. 3.6.24 Det samlede kanalsystem skal utformes slik at renhold av kanalene kan utføres på en enkel måte. 3.6.25 Kanaler skal ha endelokk helt til igangkjøring foretas. Dette gjelder også under transport og lagring. 3.6.26 Fyrhus/varmesentraler skal ventileres med vifte for både tilluft og avtrekk. 3.6.27 Garasjeanlegg skal ventileres med separat ventilasjonsanlegg med avkast som ikke blir til sjenanse for omgivelsene. 3.6.28 Det skal benyttes separat avtrekk med avkast over tak fra rom med luftemisjoner, for eksempel kjøkkenhetter, røykerom, frisør, medesinrom, avfallsrom, keramikkovner, kjemiskap mm. For sløydsaler benyttes punktavsug med avkast til det fri. 3.6.29 For helsestasjoner må det vurderes behov for ettervarme på kurs til de rom hvor det foretas undersøkelse av nakne spedbarn eller andre personer hvor det kreves Side 16 av 19
avkledning. 3.6.30 Bruk av mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning skal vurderes ved alle typer boliger. Side 17 av 19
Vedlegg 1: Temperatur krav Skoler og idrettshaller Romtype Operativ temperatur C Maks. Sommer Normal Vinter Lufthastighet Maks Min [m/s] Undervisningsrom 26 21 20 0,15 Grupperom 26 21 20 0,15 Felles 26 21 20 0,15 oppholdsrom Korridor/fellesareal 26 21 20 0,15 Gymsaler/haller 20 21 20 0,15 Kontor 26 21 20 0,15 Garderober 26 21 20 0,15 Toaletter 21 20 Dusjer 22 20 Bøttekott 21 18 Lager 26 21 18 Heismaskinrom 35 21 10 Tekniske rom 25 21 15 Tele/datarom 25 21 15 Barnehager Romtype Operativ temperatur C Maks. Sommer Normal Vinter Lufthastighet Maks Min [m/s] Lekearealer 26 21 20 0,15 Kontor 26 21 20 0,15 Garderober 26 21 20 0,15 Toaletter 21 20 Lager 26 21 18 Tekniske rom 25 21 15 Side 18 av 19
Omsorgssenter og sykeheim Romtype Operativ temperatur C Maks. Sommer Normal Vinter Lufthastighet Maks Min [m/s] Beboerom 26 22 26 0,10 Oppholdsareal 26 21 22 0,10 Korridor/fellesareal 26 21 20 0,15 Medisinrom 25 21 20 0,15 Kontor 26 21 21 0,15 Garderober 26 23 23 0,15 Toaletter 21 21 Bøttekott 21 18 Lager 26 21 18 Heismaskinrom 35 21 10 Tekniske rom 25 21 15 Tele/datarom 25 21 15 Kjølerom Mat 4 3 0 Vasketøy 9 7 0 Søppel 2 2 0 Døde 4 3 0 Boliger Romtype Operativ temperatur C Maks. Sommer Normal Vinter Lufthastighet Maks Min [m/s] Beboelse 26 21 21 0,15 Lager 26 21 15 Heismaskinrom 35 21 10 Tekniske rom 25 21 15 Tele/datarom 25 21 15 Side 19 av 19