OVERSIKT OVER ANTATT EØS-RELEVANTE FORSLAG TIL EU-REGELVERK VÅREN 2012 INNHOLD -ARBEIDSDEPARTEMENTET... 10 Vedlegg VI Trygd... 10 KOM(2010)794 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) om endring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 (vedlegg VI AD)... 10 Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn... 14 KOM(2012)131 Forslag om håndhevelsesdirektiv til utsendingsdirektivet og KOM(2012)130 Forslag om forordning om forholdet mellom de fire friheter og grunnleggende rettigheter (vedlegg XVIII AD)... 14 -BARNE -, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET... 16 Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen... 16 KOM(2008)0637 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helseunder arbeid for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer (vedlegg XVIII BLD)... 16 Vedlegg XIX Forbrukervern... 21 KOM(2011)794/2 Forslag til forordning om et online system for tvisteløsning i forbrukersaker (vedlegg XIX BLD)... 21 KOM(2011)793/2 Forslag til direktiv om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker (vedlegg XIX BLD)... 22 Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter... 24 KOM(2011)707 Forslag til EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk 2014-2020 (prot 31 BLD).. 24 -FINANSDEPARTEMENTET... 26 Vedlegg IX Finansielle tjenester... 26 Kommisjonens kommunikasjon (KOM(2009) 561/4 og KOM(2010) 579), om et EU-rammeverk for grensekryssende krisehåndtering i banksektoren, samt kommunikasjon KOM(2010) 254 om bankavviklingsfond (vedlegg IX FIN)... 26 Kommisjonsforslag KOM(2011)747om revisjon av forordning om kredittvurderingsforetak (vedlegg IX FIN)... 28 Kommisjonsforslag KOM(2011)0651 om forordning om markedsmisbruk (vedlegg IX FIN)... 28 Kommisjonsforslag KOM(2011)656 om endringer til direktiv om markeder i finansielle instrumenter (MiFID/MiFIR) (vedlegg IX FIN)... 30 Kommisjonsforslag KOM (2011)862 om nytt rammeverk for fond med samfunnsnyttig formål (vedlegg IX FIN)... 31 Kommisjonsforslag KOM(2011)746 om endringer i UCITS- og AIFM-direktivene med formål å redusere risiko for mye tillit til eksterne kredittvurderinger (vedlegg IX FIN)... 33 1
Kommisjonsforslag KOM(2011)860/2 om nytt rammeverk for venturefond i Europa (vedlegg IX FIN)... 34 Kommisjonsforslag KOM (2010) 369 om endringer i innskuddsgarantidirektivet (vedlegg IX FIN)... 35 Kommisjonens kommunikasjon (KOM(2009) 561/4 og KOM(2010) 579), om et EU-rammeverk for grensekryssende krisehåndtering i banksektoren, samt kommunikasjon KOM(2010) 254 om bankavviklingsfond (vedlegg IX FIN)... 36 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning COM(2011)452 [CRR] og forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv COM(2011)453 [CRDIV] om soliditetskrav til kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (vedlegg IX FIN)... 38 Kommisjonsforslag COD 2010/0250 til Europaparlaments- og rådsforordning om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (vedlegg IX FIN)... 39 Kommisjonsforslag KOM(2012)73 til forordning med regulering av verdipapirregistre og tiltak med sikte på å forbedre verdipapiroppgjørene ("CSD-forordning") (vedlegg IX FIN)... 40 KOM(2011) 8 endelig - Ny europeisk tilsynsstruktur Omnibus II Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2003/71/EU og direktiv 2009/138/EU for så vidt gjelder den myndighet som er tillagt Den Europeiske tilsynsmyndighet for Forsikring og Pensjon(EIOPA) og Den Europeiske Verdipapirtilsynsmyndighet (ESMA) (vedlegg IX FIN)... 42 Vedlegg XXI Statistikk... 43 KOM (2011) 335 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om statistikk over sikkerhet mot kriminalitet (vedlegg XXI FIN)... 43 KOM (2011) 774 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om det europeiske nasjonalog regionalregnskapssystem (vedlegg XXI FIN)... 43 KOM (2011) 903 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om europeisk befolkningsstatistikk (vedlegg XXI FIN)... 44 KOM(2011) 928 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om det europeiske statistikkprogram for 2013-2017 (vedlegg XXI FIN)... 45 Vedlegg XXII Selskapsrett... 45 Kommisjonsforslag KOM(2011)778 til endringer i revisjonsdirektivet (vedlegg XXII FIN)... 45 Kommisjonsforslag KOM(2011)684 til direktiv om årsregnskaper for visse selskapsformer og om konsoliderte regnskaper (vedlegg XXII FIN)... 47 Kommisjonsforslag KOM(2011)779 til forordning om særlige krav til lovpålagt revisjon av foretak av allmenn interesse (vedlegg XXII FIN)... 48 -FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET... 50 Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold... 50 Kapittel I Veterinære forhold... 50 Utkast til kommisjonsforordning som endrer parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2074/2005 vedrørende medfølgende dokumentasjon til visse importerte fiskerivarer (vedlegg I kap I FKD) 50 -FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET/HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET/LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET... 51 Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold... 51 Kapittel I Veterinære forhold... 51 2
Utkast til kommisjonsbeslutning av [...] om retningslinjer for å assistere tredjeland når det gjelder å utarbeide og fremlegge informasjon om den generelle organiseringen og ledelsen av ordningene for helsekontroll slik det er lagt opp til i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD)... 51 Revisjon av reglene for finansiering av offentlig kontroll ("inspeksjonsgebyrer") i artikkel 26 til 29 i forordning (EF) nr. 882/2004 (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD)... 51 Revisjon av kontrollforordningen (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD)... 53 Revisjon av 178/2002 (matlovsforordningen) med tanke på innføring av gebyr for EFSAs vurderinger (vitenskapelige vurderinger av søknader om godkjenninger), samt vurdering av EFSAs organisering av arbeidet med slike vurderinger (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD)... 54 -FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET... 56 Vedlegg XIV Konkurranseregler... 56 KOM(2008)165 Erstatningssøksmål ved overtredelse av antitrust-bestemmelsene i EU (vedlegg XIV FAD)... 56 Vedlegg XV Statsstøtte... 60 KOM(2012)301 Kommisjonsforordning om anvendelse av artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på de minimis-støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (vedlegg XV FAD)... 60 Vedlegg XVI Offentlig innkjøp... 62 KOM(2011)896 Forslag til nytt direktiv om offentlige anskaffelser (vedlegg XVI FAD)... 62 KOM(2011)895 Forslag til nytt direktiv om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) (vedlegg XVI FAD)... 63 KOM(2011)897 final Forslag om europaparlamentets- og rådsdirektiv om tildeling av konsesjonskontrakter (vedlegg XVI FAD)... 64 -HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET... 66 Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering... 66 Kapittel XII Næringsmidler... 66 KOM(2007)872 Forordning om ny mat som endrer forordning (EF) nr. 258/97 (vedlegg II kap XII HOD)... 66 KOM(2011)353 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om næringsmidler for spedbarn og småbarn og næringsmidler for spesielle medisinske formål (vedlegg II kap XII HOD)... 68 EUs unionsliste for aromastoffer (vedlegg II kap XII HOD)... 69 Forordning som fastsetter regler for implementering av artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1925/2006 (berikingsforordningen) (vedlegg II kap XII HOD)... 70 Revidering av drikkevannsdirektivet (vedlegg II kap XII HOD)... 70 Forordning som fastsetter maksimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i mat (vedlegg II kap XII HOD)... 71 Direktiv som fastsetter maksimums- og minimumsmengder for innhold av vitaminer og mineraler i kosttilskudd (vedlegg II kap XII HOD)... 71 Spesifikke regler for innhold av andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt i kosttilskudd (vedlegg II kap XII HOD)... 72 3
Kommisjonsforordning (EU) nr.../.. av XXX som etablerer en liste over tillatte helsepåstander, andre enn de som refererer til reduksjon av risiko for sykdom og til barns utvikling og helse (vedlegg II kap XII HOD)... 72 Kapittel XIII Legemidler... 73 KOM(2008)662 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om endring av forordning (EF) nr. 726/2004 om fastleggelse av fellesskapsprosedyrer for godkjennelse og overvåkning av human- og veterinærmedisinske legemidler og om opprettelse av et europeisk byrå for legemiddelvurdering for så vidt angår informasjon til allmennheten om reseptpliktige humanmedisinske legemidler (vedlegg II kap XIII HOD)... 73 KOM(2008)663 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om opprettelse av en fellesskapskodeks for humanlegemidler for så vidt angår opplysninger til allmennheten om reseptpliktige legemidler, som endrer direktiv 2001/83 (vedlegg II kap XIII HOD)... 74 KOM(2012)084 Direktiv vedrørende innsyn i prisbestemmelsene for legemidler og deres opptak i de nasjonale syketrygdordninger (vedlegg II kap XIII HOD)... 75 Kapittel XXX Medisinsk utstyr... 76 Revisjon av regelverket for medisinsk utstyr (vedlegg II kap XXX HOD)... 76 -HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET/LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET... 79 Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold... 79 Kapittel I Veterinære forhold... 79 KOM(2011)525 Forslag til Europaparlamentets- og rådsforordning om endring av forordning (EF) nr. 1760/2000 når det gjelder elektronisk identifikasjon av storfe og oppheving av bestemmelsene om den frivillige merkeordningen for storfekjøtt (vedlegg I kap I HOD/LMD)... 79 Utkast til kommisjonsforordning om bruk av resirkulert varmt vann i forbindelse med overflatebehandling av dyreskrotter for å redusere mikrobiologisk forurensning (vedlegg I kap I HOD/LMD)... 80 -JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET... 82 Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering... 82 Kapittel X Elektrisk utstyr... 82 Forslag til endring av rådsdirektiv 73/23/eøf av 19. februar 1973 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser (vedlegg II kap X JD)... 82 Kapittel XV Farlige stoffer... 83 KOM(2010)473 Regulering av stoffer og stoffblandinger som kan brukes til fremstilling av eksplosiv vare (vedlegg II kap XV JD)... 83 Vedlegg XVII Opphavsrett... 85 KOM(2011)287 final Kommunikasjon fra Kommisjonen: Et indre market for immaterielle rettigheter (vedlegg XVII JD)... 85 Vedlegg XIX Forbrukervern... 86 KOM (2001) 398, KOM (2003) 68, KOM (2004) 651, KOM (2005) 456, KOM (2006) 744, KOM (2010) 348 og KOM (2011) 635 EUs arbeid med utvikling av kontraktsretten (vedlegg XIX JD)... 86 KOM (2005) 327 og KOM (2011) 142, Realkreditt i EU (vedlegg XIX JD)... 88 SEC(2011)173 EU-konsultasjon om kollektive tvisteløsningsordninger (vedlegg XIX JD)... 91 Vedlegg XX Miljø... 92 4
Kapittel IV Kjemikalier, industriell risiko og bioteknologi... 92 KOM(2010)781 Forslag til nytt EU-direktiv om kontroll med farene for storulykker med farlige stoffer (Seveso III) (vedlegg XX kap IV JD)... 92 Vedlegg XXII Selskapsrett... 95 Kommisjonens arbeid med et nytt 14. selskapsdirektiv om grensekryssende flytting av selskapers registrerte kontor (vedlegg XXII JD)... 95 KOM(2012)35 final Vedtekter for europeisk stiftelse (FE) (vedlegg XXII JD)... 96 KOM(2011)29 Kodifiseringsdirektiv, 2. direktiv (vedlegg XXII JD)... 97 KOM(2008)396/3 Forslag til forordning om europeisk privat selskap ("SPE")... (vedlegg XXII JD) 97 -KUNNSKAPSDEPARTEMENTET... 100 Vedlegg VII Gjensidig godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner... 100 KOM(2011)883 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2005/36/EF (vedlegg VII KD)... 100 Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter... 103 KOM(2011)788 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av "Erasmus for alle" EU-programmet for utdanning, ungdom og idrett (protokoll 31 KD)... 103 KOM(2011)809 Europakommisjonens forslag om forordning for etableringen av Horizon 2020 - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014-2020): Horizon 2020 (protokoll 31 KD) 106 KOM(2011)810 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om reglene for deltakelse og formidling i "Horizon 2020 - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014-2020) (protokoll 31 KD)... 107 KOM(2011)811 Forslag til en rådsbeslutning om etableringen av særprogrammet for implementeringen av Horizon 2020 - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014-2020) (protokoll 31 KD)... 108 -KULTURDEPARTEMENTET... 110 Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter... 110 COM(2011) 785/2 Forslag om et nytt program for kultur og media CREATIVE EUROPE 2014-2020 (protokoll 31 KUD)... 110 -LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET... 111 Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold... 111 Kapittel I Veterinære forhold... 111 Kommisjonsforordning som fastsetter betingelser for godkjenning eller registrering av avlsorganisasjoner eller avlslag som fører eller oppretter stambøker for reinrasede avsldyr av storfe og som opphever Kommisjonsvedtak 84/247/EØF (vedlegg I kap I LMD)... 111 Kommisjonsforordning som fastsetter betingelser for godkjenning eller registrering av avlsorganisasjoner eller avlslag som fører eller oppretter stambøker for reinrasede avlsdyr av sau og geit og opphever Kommisjonsvedtak 90/254/EØF (vedlegg I kap I LMD)... 112 Kapittel III Plantesanitære forhold... 113 Vurdering og revisjon av regelverket om godkjenning av plantesorter og omsetning av såvarer og vegetativt plantemateriale (vedlegg I kap III LMD)... 113 Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering... 114 Kapittel XII Næringsmidler... 114 5
Produksjonsstandarder for økologisk kyllingoppdrett (vedlegg II kap XII LMD)... 114 -MILJØVERNDEPARTEMENTET... 115 KOM (2011) 571 Veikart for ressurseffektivitet (MD)... 115 Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering... 115 Kapittel XV Farlige stoffer... 115 KOM (2009)267 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om markedsføring og anvendelse av biocidprodukter (vedlegg II kap XV MD)... 115 Vedlegg XX Miljø... 116 Kapittel I Generelt... 116 KOM(2006)232 final Forslag til rammedirektiv om jordbeskyttelse (vedlegg XX kap I MD)... 116 KOM(2008)46 Revisjon av rådsdirektiv 91/692/EØF som ledd i utviklingen av et felles miljøinformasjonssystem for Europa (SEIS) (vedlegg XX kap I MD)... 119 KOM(2008)644 Delegert forordning knyttet til EUs tømmerforordning (forordning (EU) nr. 995/2010) (vedlegg XX kap I MD)... 120 KOM(2008)644 final Forslag til gjennomføringsforordning knyttet til EUs tømmerforordning (forordning (EU) nr. 995/2010) (vedlegg XX kap I MD)... 120 Kapittel III Luft... 121 KOM(2012)000 Forordning om overvåkning og rapportering av klimagassutslipp i henhold til direktiv 2003/87/EF (vedlegg XX kap III MD)... 121 KOM(2011)000 Utkast til Kommisjonsforordning om innføring av driftsforbud for luftfartøysoperatører som ikke overholder pliktene under EUs kvotesystem som etablert av Direktiv 2003/87/EF (vedlegg XX kap III MD)... 122 KOM(2012)000 Kommisjonsforordning om verifisering av årlige rapporter om utslipp av klimagasser og tonn-kilometer og akkreditering av verifikatører i samsvar med direktiv 2003/87/EF (vedlegg XX kap III MD)... 122 Mulig forslag om å utvide EUs kvotesystem til å inkludere internasjonal skipsfart (vedlegg XX kap III MD)... 124 Kapittel IV Kjemikalier, industriell risiko og bioteknologi... 125 KOM(2010)375 final Forslag til forordning som endrer direktiv 2001/18/EF ( utsettingsdirektivet for GMO) om muligheten for medlemsland til å forby dyrking av godkjente GMO på deres territorium (vedlegg XX kap IV MD)... 125 Kapittel V Avfall... 126 KOM(2008)810 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE) (vedlegg XX kap V MD)... 126 -NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET... 128 Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering... 128 Kapittel IX Måleinstrumenter... 128 KOM(2010)507 Forslag til Europaparlamentets- og rådsdirektiv om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om målenheter (kodifisering) (vedlegg II kap IX NHD)... 128 Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer... 128 KOM(2010)179 Kodifisering av direktiv 98/34 og 98/48 om en informasjonsprosedyre for tekniske regler og standarder og informasjonssamfunnstjenester (vedlegg II kap XIX NHD)... 128 KOM(2011)315 Forslag til forordning om europeisk standardisering (vedlegg II kap XIX NHD). 129 6
Kapittel XX Fritt varebytte generelt... 130 KOM(2011)763 Tilpasning av ni varedirektiver til beslutning 768/2008/EF (vedlegg II kap XX NHD)... 130 Vedlegg X Generelle tjenester... 131 KOM(2011)522 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om administrativt samarbeid i informasjonssystemet for det indre marked (vedlegg X NHD)... 131 Vedlegg XIII Transport... 132 Kapittel V Sjøtransport... 132 KOM(2010)611 final Forslag til forordning om endring av forordning 1406/2002 om etablering av EMSA (vedlegg XIII kap V NHD)... 132 KOM(2011)566 Forslag til konsolidert forordning om framskyndet innføring av krav til dobbeltskrog eller tilsvarende design for oljetankskip (vedlegg XIII kap V NHD)... 133 Vedlegg XXII Selskapsrett... 133 KOM(2011)079 Endringer i 1., 3. og 11. selskapsrettsdirektiv vedrørende sammenkobling av foretaksregistre (vedlegg XXII NHD)... 133 -OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET... 135 Vedlegg IV Energi... 135 Forslag til Kommisjonsdirektiv om energimerking av varmtvannsberedere til husholdningsbruk (vedlegg IV OED)... 135 Mulig delegert kommisjonsforordning for implementering av direktiv 2010/30/EU med hensyn til energimerking av kommersielle utstillingskjøle- og frysedisker, ENER Lot 12 (vedlegg IV OED) 135 Arbeidsdokument for utkast til delegert kommisjonsforordning om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU om energimerking av varmtvannsberedere og varmtvannslagringstanker samt kombinasjonsløsninger av varmtvannsbereder og solfangersystem (vedlegg IV OED)... 137 Økodesign - Små forbrenningsinstallasjoner for fast brensel, ENER lot 15 (vedlegg IV OED)... 138 Mulig kommisjonsforordning for implementering av økodesigndirektiv 2009/125/EF med hensyn til kommersielle utstillingskjøle- og frysedisker, ENER Lot 12 (vedlegg IV OED)... 139 Forslag om energimerking av tørketromler til husholdninger (ENER Lot 16) (vedlegg IV OED).. 141 Energimerking - retningsbestemt belysning, deriblant LED (ENER Lot 19, part 2) (vedlegg IV OED)... 142 Økodesign - Lokal romoppvarming, ENER lot 20 (vedlegg IV OED)... 142 Forberedende studier for mulige Økodesignkrav - Lyd- og billedutstyr, ENTR Lot 3 (vedlegg IV OED)... 143 Energimerking - Komfyrtopper (kokeplater og griller) til husholdninger og næringskunder, ENER lot 23 (vedlegg IV OED)... 144 Økodesign - Komfyrtopper (kokeplater og griller) til husholdninger og næringskunder, ENER lot 23 (vedlegg IV OED)... 145 Økodesignkrav - Retningsbestemt belysning, inkl LED (ENER Lot 19, part 2) (vedlegg IV OED). 146 Forslag om økodesignkrav for tørketromler til husholdninger (ENER Lot 16) (vedlegg IV OED). 147 Studie om krav til energimerking for ventilatorer og kjøkkenvifter til husholdninger (ENER Lot 10) (vedlegg IV OED)... 148 Forslag om økodesignkrav til PC-er, servere og skjermer (ENER Lot 3) (vedlegg IV OED)... 150 7
Arbeidsdokument for kommende krav til miljøvennlig utforming av støvsugere (ENER Lot 17) (vedlegg IV OED)... 151 Arbeidsdokument for utkast til Kommisjonsforordning (EU) nr..../... av xxx om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF om krav til miljøvennlig utforming av varmtvannsberedere og lagringstanker (vedlegg IV OED)... 152 Økodesign - Stekeovner til husholdninger og næringskunder, ENER lot 22 (vedlegg IV OED)... 153 Energimerking - Stekeovner til husholdninger og næringskunder, ENER lot 22 (vedlegg IV OED)... 154 Økodesign- luftbaserte sentralvarmeenheter, ENER Lot 21 (vedlegg IV OED)... 155 Arbeidsdokument for mulig kommisjonsforordning for implementering av direktiv 2009/125/EF med hensyn til profesjonelle kjøleprodukter - ENTR Lot 1 (vedlegg IV OED)... 156 KOM(2011)658 Råds- og parlamentsforordning om retningslinjer for paneuropeisk energiinfrastruktur (erstatter beslutningnr. 1364/2006/EC) (vedlegg IV OED)... 157 KOM(2011)370 Forslag til direktiv om energieffektivisering (vedlegg IV OED)... 158 -SAMFERDSELSDEPARTEMENTET... 161 Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering... 161 Kapittel Kjøretøyer... 161 KOM(2010)280 Forslag til rådsavgjørelse om å gjøre UNECE-regulativ nr. 100 obligatorisk ved godkjenning av kjøretøy med hensyn til elektrisk sikkerhet (vedlegg II kap I SD)... 161 KOM(2011)120 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om dekk for motorvogn og tilhengere og montering av dekk (kodifisering) (vedlegg II kap I SD)... 162 Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjeneste... 162 KOM(2011)402 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om gjesting i offentlige mobilnett i Fellesskapet (vedlegg XI SD)... 162 Vedlegg XIII Transport... 164 KOM(2011) 650 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om retningslinjer for utbygging av det transeuropeiske transportnettet (vedlegg XIII SD)... 164 Kapittel II Veitransport... 166 KOM(2011)451 Utkast til Europaparlaments- og Rådsforordning om endring av forordning 3821/85/EØF om fartsskriver og forordning 561/2006/EF (vedlegg XIII kap II SD)... 166 Kapittel III Transport med jernbane... 168 KOM(2010)475 Forslag til parlamentets- og rådsdirektiv om opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde (omarbeiding) (vedlegg XIII kap III SD)... 168 Kapittel VI Sivil luftfart... 174 KOM(2005)190-16 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om endring av forordning nr. 1592/2002 vedrørende "terms of office" til ledende personell i EASA (vedlegg XIII kap VI SD).. 174 KOM(2009)634 Forslag til konsolidering (kodifisering) av gjeldende EU-regelverk om koordinering av lufthavnslots (tidsluker) (KOM (2009) 634) (vedlegg XIII kap VI SD)... 174 KOM (2011)000 Standardised European Rules of the Air - part B (vedlegg XIII kap VI SD)... 175 KOM(2009)0611 Forslag til parlaments- og rådsforordning om undersøkelse og forebygging av ulykker og hendelser i sivil luftfart (vedlegg XIII kap VI SD)... 177 KOM (2011)000 Standardised European Rules of the Air - part A (vedlegg XIII kap VI SD)... 179 8
KOM (2011)828 Parlaments- og rådsforordning om regler og prosedyrer for innføring av støyrelaterte driftsbegrensninger ved unionslufthavner innenfor en balansert metode og om tilbekall av direktiv 2002/30/EF (vedlegg XIII kap VI SD)... 181 Vedlegg XX Miljø... 182 KOM (2011)856 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om nye grenseverdier til støy fra kjøretøy (vedlegg XX SD)... 182 -SAMFERDSELSDEPARTEMENTET/JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET... 185 Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester... 185 KOM(2006)024 Revisjon av datalagringsdirektivet (vedlegg XI SD/JD)... 185 9
-ARBEIDSDEPARTEMENTET Vedlegg VI Trygd KOM(2010)794 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) om endring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 (vedlegg VI AD) Forslaget gjelder endringer av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009, som skal forenkle og modernisere trygdekoordineringen innenfor EU. Formålet med de nye forordningene er å gjøre regelverket enklere og mer brukervennlig. Fremstillingen er gjort lettere tilgjengelig for den vanlige bruker og mer håndterlig for dem som skal administrere den. Forordning nr. 883/2004 erstatter forordning (EØF) 1408/71. Forordning nr. 987/2009 erstatter forordning (EØF) 574/72. De inneholder bestemmelser som tar sikte på å koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Med andre ord tar de sikte på å sørge for at personer som benytter seg av den frie bevegelighet og flytter fra et land til et annet kan beholde de rettigheter som de har opptjent (pensjonsrettigheter m.v.) og gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet slik at man er sikret kontinuitet i opptjening og dekning for risiki. Enkelte særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser av blandet art er koordinert på en slik måte at de skal gis i bostedslandet, etter lovgivningen der. Det samme gjelder naturalytelser ved sykdom, graviditet og fødsel. Det finnes egne bestemmelser om rett til medisinsk behandling under midlertidig opphold i andre medlemsland. Forordning (EF) nr. 883/2004 og forordning (EF) nr. 987/2009 fikk anvendelse i EU fra 1. mai 2010 og erstattet da de tidligere gjeldende forordninger 1408/71 og 574/72. I EØS er det fortsatt de sistnevnte som gjelder. Forslaget ble fremlagt av Kommisjonen 20. desember 2010 (KOM(2010)794 endelig utgave) med hjemmel i traktat om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 48. Det kreves kodesisjon og kvalifisert flertall. Formålet er å oppdatere og ajourføre forordning (EF) nr. 883/2004 (senest endret ved forordning (EF) nr. 988/2009) og (EF) nr. 987/2009. Forslagets innhold og formål Forslaget til endring av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009 inneholder de sedvanlige årlige justeringer for 2010 av mer praktisk og formell art som følge av endringer i medlemsstatenes nasjonale lovgivning og behov for presisering av enkelte bestemmelser. Formålet er å oppdatere og ajourføre forordningene for å ta hensyn til de nevnte endringer og dermed sikre korrekt og enhetlig anvendelse av koordineringsreglene. Forslaget omfatter også framlegg fra Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger (heretter kalt "Den administrative kommisjon") som har som mål å forbedre og modernisere EUs sekundærlovgivning ytterligere i henhold til artikkel 72, bokstav f) i forordning (EF) nr. 883/2004. Endringene i dette forslaget tar sikte på å gi de berørte brukere og parter den nødvendige rettssikkerhet. Et av hovedtrekkene i de moderniserte koordineringsbestemmelsene er forenkling. Når man forenkler forordningene, er det fordi man vil gjøre det lettere å lese og fortolke dem, og derved redusere muligheten for motstridende oppfatninger av rettstilstanden. For å sikre at de forenklede regler fullt ut beskytter brukernes rettigheter, var det ifølge Kommisjonen nødvendig å endre enkelte bestemmelser, særlig innenfor områdene lovvalg og ytelser ved arbeidsløshet (avdeling II og VI). Disse forslagene er, sammen med andre tekniske tilpasninger av teksten, innarbeidet i dette forslaget. Henvisningene til nasjonale lovgivninger gjelder i all hovedsak vedleggene til forordningene. Forslagets artikkel 1 - Endring av forordning (EF) nr. 883/2004 Artikkel 1 vedrører endringer av forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt A 1 gjelder endring av artikkel 9 nr. 1 første punktum: 10
Bestemmelsen gjelder skriftlige erklæringer (meddelelser) fra medlemslandene til Europakommisjonen. Det presiseres at erklæringen (meddelelsen) om en bestemmelse om avtalefestet ordninger i henhold til artikkel 1 bokstav l annet ledd i forordning (EF) nr. 883/2004 (til presidenten i parlamentet og presidenten i rådet) skal skje separat av, og er en forutsetning for, den erklæring som skal avgis i medhold av artikkel 9 i forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt A 2 gjelder endring i artikkel 9 nr. 2: Artikkel 9 nr. 2 i forordning (EF) nr. 883/2004 endres således at den er i tråd med artikkel 71 nr. 2 annet ledd i forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt B gjelder endring i artikkel 12 nr. 1: Den foreslåtte endring presiserer at en utsendt arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende ikke kan erstattes av en annen utsendt person etter at den førstnevntes utstasjoneringsperiode er utløpt. Uttrykket "utsendt" ble ved et uhell glemt/utelatt i den nye forordningen. Punkt C gjelder endring i artikkel 13 nr. 1: I den gjeldende teksten i artikkel 13 nr. 1 finner betingelsen med hensyn til å utøve "en vesentlig del" av sin beskjeftigelse (som vilkår for å være trygdet i bostedslandet) ikke anvendelse i en situasjon hvor en person arbeider i to eller flere medlemsstater for forskjellige virksomheter eller arbeidsgivere. Dermed vil en person som arbeider i to eller flere medlemsstater for forskjellige virksomheter eller arbeidsgivere i så fall bli trygdet i bostedslandet, selv om kun en uvesentlig del av arbeidet utføres der. Det er for så vidt samme resultat som etter den forrige forordningen (1408/71). Det er imidlertid likevel ifølge Kommisjonen ikke i tråd med hensikten da den nye bestemmelse ble forhandlet i Rådet, især ikke i de situasjoner hvor omfanget av det arbeid som utøves i bopelsmedlemsstaten, er svært begrenset. Formålet med den foreslåtte endringen er å klargjøre at vilkåret om å utøve en "vesentlig del" av beskjeftigelsen også gjelder en person som normalt utøver en beskjeftigelse for forskjellige virksomheter eller arbeidsgivere i to eller flere medlemsstater. I en situasjon hvor vilkåret om en "vesentlig del" ikke er oppfylt i bopelsmedlemsstaten, er den for vedkommende gjeldende lovgivning ikke lovgivningen i bostedslandet, men lovgivningen i den av de øvrige eller andre berørte medlemsstat(er) hvor hjemstedet eller forretningsstedet for virksomheten/virksomhetene eller arbeidsgiveren/arbeidsgiverne befinner seg. Såfremt det ikke er mulig å utpeke én medlemsstat hvor hjemstedet eller forretningsstedet befinner seg, f.eks. i tilfelle med to eller flere arbeidsgivere som er etablert i to forskjellige medlemsstater utenfor bopelsmedlemsstaten, gjelder imidlertid lovgivningen i bopelsmedlemsstaten. Formålet med endringen er ifølge Kommisjonen å unngå manipulering av lovvalget (den gjeldende lovgivning), samtidig med at man overholder prinsippet om forenkling og pragmatisme. Ved fastleggelsen av den lovgivning som kommer til anvendelse når en person arbeider i to eller flere medlemsstater, vil kriteriet "en vesentlig del av sin virksomhet" og den berørte personkrets bli utvidet. Mens kravet om at en vesentlig del av vedkommendes virksomhet må foregå i bostedsstaten for at vedkommende skulle komme inn under bostedslandets lovgivning, etter de tidligere regler i artikkel 13 gjaldt personer som arbeidet i flere medlemsstater for samme arbeidsgiver, blir dette i og med forslaget også gjort gjeldende for personer som arbeider for flere ulike arbeidsgivere i flere ulike land. Videre vil begrepet "hjemsted eller forretningssted" bli konkretisert. Ifølge Kommisjonen har det de seneste år vært en økende tendens i retning av nye mobilitetsformer. Nye strukturer med hensyn til utbudet av arbeidskraft kan ses bl.a. innenfor luftfart (lufttransportsektoren), hvor selskapene leverer sine tjenester fra såkalte "hjemmebaser" i forskjellige medlemsstater. Kommisjonen vurderer for øyeblikket om den i 2011 skal utarbeide et dokument om endrede mobilitetsmønstre og forholdet til trygdekoordineringsreglene. Uten å foregripe dette arbeid har den vurdert det slik at det er hensiktsmessig allerede nå å utdype begrepet "hjemsted eller forretningssted" for flypersonale for å hjelpe institusjonene med å fastlegge hvor "hjemstedet eller forretningsstedet" befinner seg, og gjøre det lettere å anvende forordning (EF) nr. 883/2004 i denne sektoren. Her er det især relevant at konseptet "hjemmebase" allerede er definert i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1899/2009 av 12. desember 2006 om endring av Rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative prosedyrer innenfor sivil luftfart, og at det allerede anvendes i denne sektor. Punkt D gjelder endring i artikkel 36 nr. 2a: 11
Artikkel 36 nr. 2a i forordning (EF) nr. 883/2004 foreslås endret for å få det personlige anvendelsesområdet i overensstemmelse med resten av avdeling III kapitel 2 i forordning (EF) nr. 883/2004 og med artikkel 26 nr. 2 tredje ledd i forordning (EF) nr. 987/2009 som omhandler det tilsvarende emne "Ytelser ved sykdom og ytelse til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelse til far". Punkt E gjelder endring i artikkel 65 nr. 5: Endringen gjelder selvstendig næringsdrivende som har vært omfattet av en ordning med ytelser ved arbeidsløshet i den medlemsstat hvor vedkommende seneste ervervsaktivitet ble utøvet, men hvorfra vedkommende vender tilbake (returnerer) til sitt bostedsland, der det ikke er noen tilsvarende ordning med dagpenger/ytelser ved arbeidsløshet for selvstendig næringsdrivende. I en slik situasjon er det ifølge Kommisjonen ikke mulig, på samme måte som for arbeidstakere, å overføre ansvaret for utbetalingen av dagpenger mv. fra den medlemsstat hvor det seneste arbeid ble utøvet (land A), til bostedsmedlemsstaten (land B), da lovgivningen i sistnevnte medlemsstat ikke nødvendigvis omfatter arbeidsløshetsytelser for selvstendige. Imidlertid har de aktuelle personer i henhold til formålet med artikkel 65, slik som det også er blitt bekreftet av EU-domstolens rettspraksis (jf. EU-domstolens dommer om artikkel 71 i forordning 1408/71, som svarer til den nye artikkel 65 i forordning (EF) nr. 883/2004, f.eks. sak C-454/93 Van Gestel, Sml. 1995 I, s. 1707 og sak C-58/87 Rebmann, Sml. 1988, s. 3467), rett å vende tilbake til sitt bostedsland og søke arbeid der. Begrunnelsen for denne bestemmelsen er at disse personer har best mulighet til å komme tilbake i arbeid igjen i sitt hjemland (altså bopelsmedlemsstaten eller land B) som følge av at de som oftest har nærmere tilknytning til dette landet. I den forbindelse må man påse og sørge for at rettighetene deres ikke blir innskrenket eller går tapt helt og holdent, især ikke i de tilfeller hvor ytelsene bygger på avgifter som de har innbetalt i land A (sak C-228/07, Petersen, Sml. 2008 I, s. 6989). Dessuten viser Kommisjonen til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fastslått at en rett til arbeidsløshetsytelse som er knyttet til innbetaling av avgift til et arbeidsløshetsforsikringsfond, som en økonomisk rettighet, skal være beskyttet av artikkel 1, protokoll nr. 1, i Den europeiske konvensjon om sosial sikkerhet (sak Gaygusuz v. Austria). Det må dog bemerkes at sistnevnte rettsakt gjelder et fåtall medlemsland, herunder imidlertid som fremgår Østerrike. Endringene knyttet til dagpenger og ytelser ved arbeidsløshet ellers er ansett nødvendige og begrunnet med at de vil bidra til en bedre og mer tilfredsstillende løsning i de situasjoner det her er tale om. Punkt F gjelder endring i artikkel 71 nr. 2: Det er under drøftelser i Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger avdekket et behov for å presisere avstemmingsreglene i dette organet. Den foreslåtte avstemmingsprosedyre avspeiler den utvikling som ble innført ved Lisboatraktaten, særlig den nye artikkel 48 i TEUV. Forslagets artikkel 2 - Endring av forordning (EF) nr. 987/2009 Artikkel 2 vedrører endringer av forordning (EF) nr. 987/2009. Punkt A 1 gjelder endring av artikkel 6 nr. 1: Formuleringen av denne artikkel tilpasses slik at den passer bedre til det som ble avtalt i Rådet. I punkt 1 litra b) blir det nå presisert at bostedsmedlemsstatens lovgivning ikke kommer til midlertidig (foreløpig) anvendelse hvis den berørte person ikke utøver noen beskjeftigelse der. Punkt B gjelder endring av artikkel 14 nr. 5: Med endringen presiseres det at virksomhet av marginalt omfang og bibeskjeftigelse som er ubetydelig med hensyn til tidsanvendelse (varighet) og økonomisk avkastning, ikke tas i betraktning ved fastsettelsen av den lovgivning som skal komme til anvendelse på grunnlag av avsnitt II i forordning (EF) nr. 883/2004. Selve virksomheten er relevant for anvendelsen av den nasjonale lovgivning; dersom virksomheten av marginalt omfang medfører at personen blir medlem av trygden, skal avgiftene innbetales i den kompetente medlemsstat for hele den samlede inntekten fra alle aktiviteter. Endringen har ifølge Kommisjonen to formål: 12
1) å forenkle den gjeldende bestemmelse ved å fjerne sondringen mellom "samtidig" og "skiftevis" (alternerende/avvekslende/etter tur) arbeidsaktivitet og dermed øke rettssikkerheten for de personer som utøver en effektiv og reell virksomhet i én medlemsstat samtidig med en virksomhet av marginalt omfang i en annen medlemsstat, og 2) å unngå eventuelt misbruk av lovvalgsbestemmelsene i forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt C gjelder tilføyelse av artikkel 14 nr. 5a: Denne endringen sikrer at betydningen av "hjemsted eller forretningssted" anvendes i overensstemmelse med EU-domstolens rettspraksis og andre EU-forordninger. Den tjener som et grunnlag for ytterligere elementer som skal bli definert av Den administrative kommisjon. For flypersonale anses "hjemsted eller forretningssted" å være "hjemmebasen". Begrepet "hjemmebase" er anerkjent og vanlig anvendt innenfor denne sektoren og allerede definert ved forordning (EØF) nr. 3922/91, hvilket letter og berettiger dets anvendelse i forbindelse med koordinering av trygdeordninger. Henvisningen til "hjemmebase" for flypersonale påvirker ifølge Kommisjonen ikke det prinsipp at det enkelte besetningsmedlems situasjon skal undersøkes separat og ut fra objektive opplysninger (kriterier) for å fastsette hvilken lovgivning som kommer til anvendelse i henhold til avdeling II i forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt D gjelder endring av artikkel 15 nr. 1: Denne endringen innebærer at teksten tilpasses den endelige avtale ved andregangsbehandlingen i Europaparlamentet i den felles beslutningsprosedyre med henblikk på vedtakelsen av forordning (EF) nr. 987/2009 om underretning til den berørte person om hvilken lovgivning som får anvendelse for vedkommende ved utsending. Punkt E gjelder endring av artikkel 54 nr.2: Denne endringen fjerner en feil som oppstod ved den språklige kontrollen i Rådet, og det opprinnelige innholdet og betydningen i bestemmelsen gjenopprettes. Punkt F gjelder tilføyelse av artikkel 55 nr. 7: Det tilføyes et nytt nr. slik at prosedyren i forbindelse med eksport av ytelser finner tilsvarende anvendelse i situasjoner omfattet av den nye bestemmelsen i artikkel 65 nr. 5 litra b) i forordning (EF) nr. 883/2004 med unntak av bestemmelsen om tidsbegrensning av den rettigheten som er omtalt i artikkel 55 nr. 1 litra c), i forordning (EF) nr. 987/2009. Punkt G gjelder endring av artikkel 56 nr.2: Denne endringen regulerer en situasjon hvor en person som er omfattet av den nye artikkel 65 nr. 5 litra b) i forordning (EF) nr. 883/2004, i tillegg også registrerer seg som ledig hos arbeidsformidlingen i den stat hvor vedkommende utøvde sitt seneste arbeid. I et slikt tilfelle bør det være de forpliktelsene og arbeidssøkingsaktiviteten i den stat hvor den seneste arbeidsvirksomheten ble utøvet, som har prioritet, da det er den stat som utreder ytelsene til personen. Den nye ordlyd sikrer at det gis prioritet til de forpliktelser og den arbeidssøkning som finner sted i den stat som utreder ytelsene, og fjerner muligheten for negative følger eller virkninger av en manglende oppfyllelse av dem i den andre medlemsstaten. Vedlegg I vedlegget foreslås endringer av vedleggene: I vedlegg X og XI til forordning (EF) nr. 883/2004 foreslås endringer under rubrikkene: Nederland (vedlegg X og XI) Det forente kongerike (vedlegg X) Ikrafttreden - Forslagets artikkel 3 Forordningen vil tre i kraft på den tjuende dagen etter at den er offentliggjort i EF-tidende og får i alle deler direkte anvendelse i medlemsstatene, jf artikkel 3 i forslaget. En tar sikte på at den kan vedtas av råd og parlament i løpet av våren/sommeren inneværende år, med sikte på publisering og deretter følgende ikrafttredelse i løpet av året. Merknader Forslaget er til vurdering i EFTA/EØS-landene. Det vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett. 13
Sakkyndige instansers merknader Forslaget er til vurdering i relevante organer på departements- og direktoratsnivå og i spesialutvalg for trygd. Status Forslaget er til vurdering i Rådet/Europaparlamentet. Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn KOM(2012)131 Forslag om håndhevelsesdirektiv til utsendingsdirektivet og KOM(2012)130 Forslag om forordning om forholdet mellom de fire friheter og grunnleggende rettigheter (vedlegg XVIII AD) EU-domstolens avgjørelser i den såkalte Laval-kvartetten (Viking Line, Laval, Luxembourg og Rüffert) har ført til debatt om hvilken adgang statene har til å stille krav til virksomheter som yter tjenester over landegrensene, blant annet når det gjelder hvilke lønns- og arbeidsvilkår statene kan kreve at virksomhetene gir sine arbeidstakere. Dette reguleres hovedsakelig av direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting (Utsendingsdirektivet). Sakene har også reist spørsmål knyttet til hvilken rolle partene i arbeidslivet og retten til kollektive forhandlinger mv. har i dette bildet. I Handlingsplanen for det indre marked (Single Market Act) signaliserte Kommisjonen at den ville komme med et lovgivningsinitiativ som blant annet skal sikre bedre håndheving av utsendingsdirektivet. Kommisjonen har gitt uttrykk for at det ikke er aktuelt å åpne opp direktivet for en fullstendig revisjon, men at det kan utarbeides et eget håndhevingsdirektiv. Kommisjonen foreslo i handlingsplanen også at "utøvelsen av de grunnleggende sosiale rettigheter præciseres i forbindelse med utøvelsen av de økonomiske frihetsrettigheter". Kommisjonen tar sikte på å klargjøre forholdet mellom de kollektive rettighetene på den ene side og etableringsretten/retten til å tilby tjenester på den andre. Kommisjonen la 21. mars 2012 frem forslag både til håndhevingsdirektiv og forordning om forholdet mellom de økonomiske frihetene og de kollektive rettighetene. Forslaget til håndhevingsdirektiv har til formål å styrke den praktiske anvendelsen av utsendingsdirektivet og inneholder bestemmelser som tar sikte på: - å forbedre informasjonen til virksomheter og deres arbeidstakere om deres plikter og rettigheter. - etablere klare regler for samarbeidet mellom de nasjonale myndigeter med ansvar for utsending. - styrke implementeringen og kontrollen med begrepet utsending for å hindre omgåelse av regelverket. - styrke håndhevingen av arbeidstakernes rettigheter, herunder forslag om solidaransvar i forbindelse med underentrepriser i bygge- og anleggssektoren. - definere de nasjonale myndighetenes ansvar for tilsyn og overvåking. Merknader I forbindelse med høringen av handlingsplanen for det indre marked tok Norge til orde for at det bør presiseres at de kollektive rettigheter ikke skal berøres av de økonomiske friheter og ikke bør anses som noen restriksjon i henhold til EU-retten. Både i Sverige og i Danmark har man konkludert med at forordningen er i strid med subsidiaritetsprinsippet. Sakkyndige instansers merknader Forslagene er til vurdering i Spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. 14
Arbeidsdepartementet deltar i en ekspertgruppe under Kommisjonen som behandler spørsmål knyttet til utsendingsdirektivet, og følger prosessen gjennom denne gruppen. Her drøftes spørsmål og utfordringer knyttet til anvendelsen av utsendingsdirektivet, og spørsmål knyttet til de nye forslagene. Partene i arbeidslivet på europeisk nivå deltar også i gruppen Status Forslagene er til behandling i Rådet. 15
-BARNE -, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen KOM(2008)0637 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helseunder arbeid for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer (vedlegg XVIII BLD) Formålet med direktivforslaget er å bedre beskyttelsen for arbeidstakere som er gravide, som nylig har født eller som ammer. Det foreslås endringer i direktiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helse under arbeid for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer. Endringene skal bidra til en bedre balanse mellom arbeids-, privat- og familieliv. Forslaget utvider svangerskaps- og fødselspermisjonens minimumslengde. Forslagene går videre ut på å styrke oppsigelsesvernet for gravide og kvinner som nylig har blitt mødre, gi mødre rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling etter endt permisjon, sikre at mødre som er i eller tilbake fra barselpermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og pålegge arbeidsgivere å vurdere en slik anmodning. Det foreslås enkelte endringer i kvinners rett til økonomisk kompensasjon under permisjonen. Det skal også innføres regler om bevisbyrde, erstatning og forbud mot gjengjeldelse samt opprettelse av et likestillingsorgan, som tilsvarer reglene i de øvrige diskrimineringsdirektivene. Direktivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstatene har nasjonal lovgivning som går lenger enn direktivet i å sikre likebehandling. Implementering av direktivet skal heller ikke medføre at eksisterende diskrimineringsvern etter nasjonal lovgivning svekkes. Merknader Begrepsbruk Kvinners rett til fri fra arbeidet mot slutten av graviditeten og i den første perioden etter fødselen har tradisjonelt vært begrunnet med helsemessige hensyn. På engelsk benyttes begrepet "maternity leave" og på dansk begrepet "barselsorlov" for denne permisjonen. I arbeidsmiljøloven 12-2 brukes "svangerskapspermisjon" om retten til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet mens 12-4 benytter begrepet "fødselspermisjon" som betegnelse på den seks uker lange permisjonen mor skal ha umiddelbart etter fødselen. I foreldrepengeregelverket har de ukene som av helsemessige årsaker er forbeholdt mor (3 uker før og 6 uker etter fødselen) ikke noen egen betegnelse. I fremstillingen her er begrepet "svangerskaps- og fødselspermisjon" benyttet. Innenfor EU-retten skilles det mellom "maternity leave" og "parental leave". Sistnevnte er en individuell rett for arbeidstakere, både menn og kvinner, jf. direktiv 2010/18/EF. For "maternity leave" gis det rett til økonomisk kompensasjon, mens "parental leave" utelukkende gir rett til fri. Foreldrepermisjonen er nå utvidet fra 3 til 4 måneder (KOM (2009) 410). Foreldrepermisjonen kommer i tillegg til fødselspermisjonen etter 92/85/EØF. KOMMISJONENS FORSLAG AV 3. OKTOBER 2008 (KOM(2008)0637) Artikkel 8 Svangerskaps- og fødselspermisjon I direktivforslaget foreslås det å utvide svangerskaps- og fødselspermisjonen fra 14 til 18 uker sammenhengende permisjon. Det foreslås også at minst 6 av ukene skal tas ut etter fødselen og at kvinnen skal kunne bestemme om hun vil ta den frie delen av permisjonen (12 uker) før eller etter fødselen. Arbeidstakers rett til permisjon i forbindelse med fødsel er hjemlet i arbeidsmiljøloven (aml). I følge aml 12-2 har arbeidstaker som er gravid rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet, samt at mor skal ha permisjon i 6 uker umiddelbart etter fødselen (aml. 12-4), med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid. Foreldrene har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, inkludert permisjon under svangerskapet og umiddelbart etter fødselen. Norsk rett oppfyller således kravet om minst 18 ukers sammenhengende fødselspermisjon for mødre, og om uttak før/etter fødsel. Spørsmålet om rett til permisjon ligger for øvrig under Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ansvarlig for arbeidsmiljøloven. Det framgår av art. 11 nr. 2 at kvinner skal sikres en økonomisk ytelse i forbindelse med svangerskaps- og fødselspermisjon. Rett til økonomisk ytelse under fødselspermisjon ivaretas i norsk rett av ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon (foreldrepenger) jf. folketrygdlovens kapittel 14. Norsk rett er i tråd med direktivforslaget. Det 16
foreslås videre at den delen av permisjonen som tas ut før fødsel skal utvides med den tiden som måtte gå mellom termin og faktisk fødsel uten at den gjenværende delen av permisjonen reduseres. Etter arbeidsmiljøloven har foreldrene rett til til sammen 12 måneders permisjon, se ovenfor. Selv om arbeidsmiljøloven ikke gir rett til lenger permisjon etter fødsel der barnet blir født etter termin, er mødre sikret permisjon langt over direktivets minimumskrav. Det samme gjelder rett til foreldrepenger etter folketrygdlovens kapittel 14. Norsk rett er således i tråd med forslaget. Det foreslås at medlemslandene skal ta de nødvendige skritt for å sikre tilleggspermisjon ved premature fødsler, barn som blir innlagt i sykehus, barn med nedsatt funksjonsevne og flerbarnsfødsler. I norsk rett må arbeidsmiljølovens lange foreldrepermisjon samt retten til fri ved barns sykdom anses å ivareta dette. Når det gjelder rett til økonomisk ytelse, følger det av foreldrepengeregelverket at stønadsperioden forlenges ved flerbarnsfødsler. Etter folketrygdloven 14-11 kan foreldrepengeperioden utsettes dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Dette innebærer at foreldrene ikke må bruke av foreldrepengeperioden når barnet er innlagt i helseinstitusjon. Det vil da foreligge rett til pleiepenger etter folketrygdloven 9-10. De øvrige tilfellene som er nevnt (premature fødsler og barn med nedsatt funksjonsevne) reguleres ikke i foreldrepengeregelverket. Det må legges til grunn at hensynene som er nevnt i varetas av den lange stønadsperioden og at norsk rett således er i tråd med forslaget. Det foreslås at sykmelding på grunn av sykdom eller komplikasjoner i forbindelse med graviditet som inntreffer fire uker eller mer før nedkomst ikke skal påvirke fødselspermisjonens lengde. Verken retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven kapittel 12 eller retten til foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 påvirkes av om mor blir sykmeldt, og norsk rett må anses å være i tråd med forslaget. Artikkel 10 Oppsigelsesvern Bestemmelsen omhandler forbud mot oppsigelse av kvinner mens de er gravide eller i svangerskapsog fødselspermisjon. Det foreslås at arbeidsgiver ved oppsigelse innen seks måneder etter utgangen av svangerskaps- og fødselspermisjonen, pålegges å gi en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen Videre foreslås det å slå fast at mindre fordelaktig behandling av kvinner på grunn av graviditet eller svangerskaps- og fødselspermisjon jf. artikkel 8 skal anses som diskriminering jf. direktiv 2002/73/EC, endret ved direktiv 2006/54/EC. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon (aml. 15-9) og likestillingslovens forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn (likestillingsloven 3) ivaretar dette, og forslaget krever således ikke endringer i norsk rett. Artikkel 11 Rettigheter i forbindelse med arbeidsavtalen Det foreslås at gravide eller ammende som blir ekskludert fra sitt arbeid fordi arbeidsgiver anser dem for ikke egnet til arbeidet, uten medisinske indikasjoner fra arbeidstaker, skal motta en ytelse tilsvarende full lønn fram til fødselspermisjonen starter. Etter norsk rett vil en slik situasjon anses som en usaklig oppsigelse, og det vil kunne foreligge rett til erstatning etter arbeidsmiljøloven 15-12 eller etter likestillingsloven 17. Det må legges til grunn at norsk rett er i tråd med forslaget selv om det ikke foreligger et slikt system for økonomisk kompensasjon som foreslått. Det foreslås å gi kvinnen rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling, med betingelser som ikke er dårligere, og til å kunne nyte godt av enhver forbedring i arbeidsforhold hun ville hatt rett til i løpet av fraværet. Det følger av likestillingslovens forbud mot graviditetsdiskriminering at den som tar ut permisjon ikke skal få svekket stilling som følge av permisjonen jf. generalklausulen i likestillingsloven 3. Norsk rett anses å være i tråd med forslaget. Det foreslås at beregningsreglene for økonomisk ytelse under svangerskaps- og fødselspermisjonen endres slik at godtgjørelsen skal anses tilstrekkelig dersom den garanterer inntekt tilsvarende siste månedslønn eller en gjennomsnittlig månedslønn opp til et tak bestemt av nasjonal lovgivning. Taket kan ikke være lavere enn ved sykepenger. Medlemsstaten kan fastsette lengden på perioden gjennomsnittlig månedslønn beregnes på grunnlag av. Norsk rett (folketrygdlovens kapittel 14) er i tråd med dette. Det foreslås et nytt punkt 5, som skal sikre at mødre som er i eller tilbake fra fødselspermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og at arbeidsgiver skal være pålagt å vurdere en slik anmodning. I norsk rett er dette ivaretatt i arbeidsmiljøloven ( 10-2 andre til fjerde ledd) Regler om bevisbyrde, vern mot oppsigelse, sanksjoner og likestillingsorgan Det foreslås nye artikler om bevisbyrde (artikkel 12a), vern mot gjengjeldelse (artikkel 12b), sanksjoner (artikkel 12c) og likestillingsorgan (artikkel 12d). Tilsvarende regler finnes i andre likebehandlingsdirektiv, og norsk rett er i tråd med forslagene. EUROPAPARLAMENTETS LOVGIVNINGSMESSIGE RESOLUSJON AV 20. OKTOBER 2010 (P7_TA(2010)0373) 17
Europaparlamentets komité for kvinners rettigheter og likestilling foreslo i mars 2010 endringer i Kommisjonens forslag, se A7-0032/2010. Teksten Europaparlamentet vedtok 20. oktober 2010 (P7_TA(2010)0373) ligger tett opp til forslaget fra Komitéen for kvinners rettigheter og likestilling. Den vedtatte teksten går vesentlig lenger enn Kommisjonens forslag. Den inneholder også flere endringsforslag. Nedenfor følger en kort gjennomgang av forslagene. Artikkel 1 Formål Europaparlamentet foreslår å ta inn et nytt avsnitt 1a, der hensynet til å styrke tilknytningen til arbeidslivet for gravide, ammende og kvinner som nylig har født, tas inn som et formål med direktivet. Artikkel 2 Definisjoner Bestemmelsen definerer "gravid arbeidstaker", "arbeidstaker som nylig har født" og "arbeidstaker som ammer". I alle disse definisjonene, foreslår Europaparlamentet å ta inn en presisering om at direktivet skal omfatte arbeidstakere uavhengig av type kontrakt, inkludert arbeid i hjemmet (domestic work). Artikkel 3 Retningslinjer Bestemmelsen gjelder utarbeidelse av retningslinjer vedrørende reproduksjonsvern. Europaparlamentet foreslår å utvide målgruppen til å gjelde kvinnelige og mannlige arbeidstakere i tillegg til arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født. Artikkel 4 Vurdering og informasjon Bestemmelsen omhandler arbeidsgivers plikter når det gjelder arbeidsmiljø og beskyttelse av reproduktiv helse. Europaparlamentet foreslår bl.a. å utvide bestemmelsen til slik at arbeidsgiver skal vurdere risikoen for reproduktiv helse både for mannlige og kvinnelige arbeidstakere, og å sikre at de ansatte og/eller deres representanter får mulighet til å overvåke håndhevelsen av direktivet. Artikkel 5 Oppfølging av vurderingen Bestemmelsen gjelder bl.a. omplassering og tilrettelegging for gravide og ammende arbeidstakere. Europaparlamentet foreslår å styrke arbeidsgivers plikt til å tilpasse arbeidsforhold og/eller arbeidstid for gravide eller ammende ved at omplassering til annet arbeid bare skal kunne skje der tilpasning av arbeidstid og/eller arbeidsforhold ikke er teknisk og/eller objektivt mulig. Det foreslås videre at gravide eller ammende arbeidstakere bare skal kunne få permisjon fra arbeidet dersom omplassering til annet arbeid ikke er teknisk og/eller objektivt mulig. Etter gjeldende direktiv er kravene i disse situasjonene at det ikke må være teknisk og/eller objektivt mulig, eller ikke med rimelighet kunne kreves av tilstrekkelig godgjorte årsaker. Artikkel 6 Tilfeller der eksponering er forbudt Bestemmelsen omhandler forbud mot å pålegge gravide eller ammende visse arbeidsoppgaver som kan bringe helse eller sikkerhet i fare. Europaparlamentet foreslår å utvide bestemmelsen slik at gravide ikke skal kunne pålegges oppgaver som å bære eller løfte tungt, eller oppgaver som er farlige, utmattende eller medfører helserisiko. Artikkel 7 Nattarbeid Bestemmelsen sikrer at arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født ikke pålegges nattarbeid. Europaparlamentet foreslår å utvide bestemmelsen slik at den også skal beskytte mot å bli pålagt overtid. Artikkel 8 Svangerskaps- og fødselspermisjon Europaparlamentet foreslår en rekke endringer i forhold til Kommisjonens forslag (jf. ovenfor). Det foreslås å utvide permisjonen fra 14 til 20 uker. Når det gjelder de siste 4 ukene av permisjonen, foreslås det at en ordning med familierelatert permisjon på nasjonalt nivå kan anses som svangerskaps- og fødselspermisjon etter svangerskapsdirektivet forutsatt at den nasjonale permisjonsordningen gir samme generell beskyttelse av arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født, som svangerskapsdirektivet. Den totale permisjonslengden må overstige foreldrepermisjonen etter foreldrepermisjonsdirektivet (2010/18/EF), som er 4 måneder til hver av foreldrene. Godtgjørelsen de siste 4 ukene skal ikke være lavere enn godtgjørelsen som framkommer i artikkel 11 (3) (100 prosent av siste/gjennomsnittlig månedslønn) eller gjennomsnittlig godtgjørelse for de 20 18
ukene med svangerskaps- og fødselspermisjon. Den gjennomsnittlige godtgjørelsen i de 20 ukene skal utgjøre minst 75 prosent av siste månedslønn ev. av gjennomsnittlig månedslønn beregnet i samsvar med nasjonal rett, underlagt ev. tak etter nasjonal rett. Stater som har svangerskaps- og fødselspermisjon på minst 18 uker, kan bestemme at direktivets krav om 20 ukers permisjon er oppfylt ved fedrepermisjon på to uker med samme nivå på godtgjørelsen. Videre foreslås det at svangerskaps- og fødselspermisjonen skal inkludere en obligatorisk, fullt betalt svangerskaps- og fødselspermisjon på minst 6 uker etter fødselen. Dette skal ikke gå på bekostning av bestemmelser i nasjonal rett om obligatorisk permisjon før fødselen. Den 6 ukers obligatoriske permisjonen skal gjelde alle kvinnelige arbeidstakere uavhengig av antall arbeidede dager før fødselen. Den ansatte skal fritt kunne velge om de øvrige 14 ukene skal tas før og/eller etter fødselen, men bestemmelsen skal ikke gå på bekostning av eksisterende nasjonal lovgivning eller praksis som angir et maksimalt antall uker som kan tas før fødselen. Den obligatoriske perioden på 6 uker skal kunne deles med faren dersom paret ønsker det og det er i samsvar med nasjonal rett. Det foreslås at arbeidstaker må melde ifra om når den ikke-obligatoriske delen av permisjonen skal tas ut innen en måned før permisjonen påbegynnes. Ved flerbarnsfødsler foreslås det at den obligatoriske svangerskaps- og fødselspermisjonen skal økes for hvert barn i samsvar med nasjonal rett. Det foreslås også fullt betalt tilleggspermisjon for mødre med funksjonsnedsettelse, minst 8 ukers utvidelse av svangerskaps- og fødselspermisjonen etter fødsel dersom barnet har funksjonsnedsettelse og en tilleggspermisjon på 6 uker ved dødfødsel. Videre skal medlemsstatene sikre særlige arbeidsforhold for å hjelpe foreldre med barn med funksjonsnedsettelse. Det foreslås at medlemsstatene skal innføre egnede tiltak med tanke på forebygging av og økt informasjon om fødselsdepresjon. Det foreslås å innføre minst 2 ukers sammenhengende, ikke overførbar, betalt fedrepermisjon til arbeidstakere med partner som nylig har fått barn. Permisjonen skal tas innenfor svangerskaps- og fødselspermisjonsperioden. Videre skal medlemsstatene sikre særskilt permisjon, inkludert den ubrukte delen av svangerskaps- og foreldrepermisjonen, for arbeidstaker der partner nylig har født men er død eller fysisk ute av stand til å ta seg av barnet.det foreslås at direktivets bestemmelse om svangerskaps- og fødselspermisjon og fedrepermisjon også skal gjelde ved adopsjon av barn under 12 måneder. Artikkel 10 Oppsigelsesvern Bestemmelsen omhandler forbud mot oppsigelse av kvinner mens de er gravide eller i svangerskapsog fødselspermisjon. Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor. Europaparlamentet foreslår en ytterligere styrking av oppsigelsesvernet for arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født (jf. artikkel 2). Det foreslås at oppsigelsesvernet skal gjelde minst 6 måneder etter at svangerskaps- og fødselspermisjonen er avsluttet. Oppsigelse i denne perioden skal være tilbørlig begrunnet skriftlig. Medlemsstatene skal også forby diskriminering av gravide i forbindelse med rekruttering. Medlemsstatene oppfordres til å innføre tiltak som sikrer at arbeidstakere kan velge å arbeide deltid i opp til 1 år med full beskyttelse mot oppsigelse, og rett til å komme tilbake til sin fulle stilling og lønn etter deltidsperioden. Artikkel 11 Rettigheter i forbindelse med arbeidsavtalen Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor. I gjeldende direktivs artikkel 11 punkt 1 foreslås begrepet "adekvat godtgjørelse" erstattet med "lik godtgjørelse". Det foreslås et nytt punkt 1a som gir arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født mulighet til å konsultere lege dersom hun blir ekskludert fra arbeidet fordi arbeidsgiver ikke anser henne for arbeidsdyktig. Hvis lege vurderer at kvinnen er i stand til å arbeide, må arbeidsgiver ansette henne som før, eller hun skal motta en utbetaling tilsvarende full lønn fram til hun påbegynner svangerskaps- og fødselspermisjonen. Det foreslås et nytt punkt 1b som pålegger medlemsstatene å iverksette passende tiltak for å sikre gravide trygge arbeidsforhold. I punkt 2b foreslås begrepet "adekvat godtgjørelse" erstattet med "lik godtgjørelse". Det foreslås et nytt punkt 2ba som gir arbeidstakere i svangerskaps- og fødselspermisjon rett til eventuelle lønnsøkninger uten å måtte avbryte permisjonen for å kunne dra nytte av lønnsøkningen. 19
Det foreslås presiseringer i Kommisjonens forslag til nytt punkt 2c. Det presiseres at samme eller tilsvarende stilling innebærer samme lønn, stillingskategori og arbeidsoppgaver. Europaparlamentet foreslår også at arbeidstakere i svangerskaps- og fødselspermisjon skal sikres mulighet til å drøfte hvilken innvirkning eventuelle omorganiseringer og omstruktureringer på arbeidsplassen vil ha for deres arbeidssituasjon og personlige situasjon. Det foreslås et nytt punkt 2ca, om forbud mot forskjellsbehandling av arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født ved mulighet for etterutdanning og karriereutvikling. Det foreslås et nytt punkt 2cb, som skal sikre at arbeidstakeres uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon ikke er til skade for deres pensjonsrettigheter. Uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon skal telle som arbeid når det gjelder pensjonsformål, og arbeidstakere må ikke få redusert sine pensjonsrettigheter på grunn av uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon. Punkt 3 foreslås endret ved at arbeidstakere som tar ut svangerskaps- og fødselspermisjon skal motta en ytelse tilsvarende full lønn, dvs. 100 prosent av siste månedslønn eller gjennomsnittlig månedslønn. Kommisjonens forslag om tak for ytelsen er tatt ut. Etter norsk rett beregnes det ikke foreldrepenger av inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom det vedtas å fjerne medlemslandenes mulighet for tak for ytelsen, vil det antagelig gi behov for endring i norsk rett. Nåværende punkt 4, som sier at medlemsstatene kan sette vilkår for ytelsen som skal betales under svangerskaps- og fødselspermisjonen, foreslås fjernet. Etter norske regler opptjenes rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt 6 av de siste 10 månedene før permisjonen starter. Dersom det ikke lenger blir anledning til å ha denne type vilkår, vil det antagelig ha betydning for norsk rett. Det foreslås å pålegge arbeidsgivere å sikre at arbeidstiden for gravide tar hensyn til behovet for vanlige og ekstraordinære medisinske kontroller. Europaparlamentet legger også opp til at medlemsstatene skal oppmuntre arbeidsgivere til å etablere barnetilsynsfasiliteter for arbeidstakeres barn under 3 år. Det foreslås en ny artikkel 11a som regulerer ammefri. Det foreslås en ny artikkel 11b om aktivitetsplikt. I forslaget pålegges myndighetene å iverksette tiltak for at arbeidsgivere skal arbeide aktivt med å forebygge diskriminering av kvinner på bakgrunn av graviditet og uttak av svangerskaps- og fødselspermisjon eller adopsjonspermisjon. Medlemsstatene pålegges å integrere av kjønnsperspektivet i sitt arbeid med lover, regler, politikk mv. Artikkel 12 Beskyttelse av rettigheter Europaparlamentet støtter ikke Kommisjonens forslag om ny artikkel 12a om regler om bevisbyrde. Se nærmere om Kommisjonens forslag ovenfor. Europaparlamentet foreslår en ny bestemmelse om forebygging av diskriminering ved at medlemsstatene skal iverksette tiltak for å fremme dialog mellom sosiale partnere med tanke på å utvikle effektive tiltak mot diskriminering. Europaparlamentet foreslår å inkludere vitner i Kommisjonens forslag til en ny artikkel 12b, som omhandler gjengjeldelse. I kommisjonens forslag til ny artikkel 12c, foreslår Europaparlamentet å ta ut formuleringen om at det ved utmåling av erstatning ikke kan settes en fast øvre grense for erstatningen. Sakkyndige instansers merknader Saken ble behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelse av arbeidstakere, arbeidsrett og MHMS den 26. oktober 2009. Det framkom ingen merknader. Status Europakommisjonen fremmet forslaget den 3. oktober 2008. Forslaget bygger på EF-traktatens artikkel 137 og artikkel 141. I Veikart for likestilling mellom kvinner og menn 2006-2010 som ble vedtatt mars 2006, forpliktet Kommisjonen seg til å gjennomgå gjeldende EU-likestillingslovgivning med tanke på å modernisere og om nødvendig omarbeide den. På sitt møte i mars 2006 understreket Det Europeiske Råd behovet for en bedre balanse mellom arbeid og privatliv for å oppnå økonomiskvekst, velstand og konkurranse og vedtok den europeiske likestillingspakt. I desember 2007oppfordret Rådet Kommisjonene til å evaluere bestemmelsene vedrørende en bedre balanse mellom arbeid og privatliv og eventuelle behov for forbedringer. I mars 2008 gjentok Det Europeiske Råd at det skal gjøres ekstra bestrebelser for å forene arbeidsliv om privat- og familieliv for både 20