STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

Like dokumenter
FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

I FOLKE- OG BOLIGTERING

FOLKE- OG BOUGIELLING

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGIELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- 0G. I r BOLIGTELLING I MI 74 ^ 4 0^ 1. NOVEMBER 1970 III 1827 DØNNA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. # ri i i 70. i i. i i. r r 1. NOVEMBER 1970 I NÆRØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. 1 1 f. i 1539 RAUMA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG ÇBOLIGTELLING TO 60. i i 1. NOVEMBER FLORA IP STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ROAN STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SALTDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BOLIGTELLING. o o. ii1. NOVEMBER UTSIRA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BO LIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTERING 11 I 1. NOVEMBER 1970 I I [ OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BULIGTELLING 1 NOVEMBER HAMMERFEST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 90 860 VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING NOVEMBER 90 860 VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 9

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 90, ble publisert i desember 9 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 90". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 90 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 9 til siste halvdel av 9. Da kontrollen av tellingsoppgavepe ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 9. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografike fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli u tarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai 9 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Prinsipper og definisjoner. Omfanget av Folke og boligtelling 90. Definisjon av personkjennemerker. Definisjon av familie og husholdningstype 0. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker 5. Inndelingen i tellingskretser 6. Merknader til tabell Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 8090 6. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6, Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 5. Personer 669 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 90 9. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 8. Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår. 0. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. 0. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen 5. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser Vedlegg a. Kretsfortegnelse 9 b. Inndelingen i sogn pr.. november 90 0 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og tellingen i 90. 0. Kartskisse over kretsinndelingen. Oversiktskart over tettbygde kretser Side Standardtegn.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres Null 860

PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 90 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 90 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 90. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst dn person var registrert bosatt den. november 90. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 90. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 90 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 90tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 90 (90 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å Vane av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning..klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 8). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år). Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.),,vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969. oktober 90, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 90 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den eneektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikke inntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker.i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sønn, nest eldste sønn osv.. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969. oktober 90 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965) som i prinsippet følger 958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 90 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst én av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie oghusholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 90. Familie Til én og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusituldning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjemog losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel., DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 90. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus,. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus, Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert som bosatt den. november 90. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken.. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjemeller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger, Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst "en person var registrert bosatt den. november 90. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg n.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/leierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i lingen. Bebodde boliser pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl, kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser.. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 90tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 960krets falt inn under mer enn "en kommune eller ett sogn i 90, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 90 etter reglene for avgrensing av disse strøkene.. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 90tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell i har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 90. I 99 ble Buksnes herred delt i to herreder Buksnes og Hol. I 9 ble Borge herred delt i to herreder Borge og Valberg. Mellom tellingen i 960 og tellingen i 90 er Buksnes, Hol, Borge og Valberg slått sammen til ett herred under navnet Vestvågøy. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 90tellingen tilhørte i 960. 860

5 TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 8090 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.. 8 85.. 80 865.. 880 900.. 0 0 90.. 0 956 960.. 8 85.. 85.. 85.. 5 9 90.. 0 6 96.. 80 90.. 08 85.. 6 855.. 890.. 8 566 90.. 0 950.. 06 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING IKKEINNTEKTSTAKERE VIKTIGSTE KILDE TIL INN ANDRE LIVSOPPHOLD I ALT MENN KVIN TEKTS OG NER TAKERE I ALT HUS AV DISSE: NÆRING MØDRE I ALT UNDER 6 6 AR AR I ALT 08 5 9 5 6 5 86 5 60 095 56 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 8 555 60 95 880 65 6 9 0 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. 9 9 00 9 0 56 9 FISKE M.V. OG HVALFANGST 5 96 6 60 9 9 608 5 0 INDUSTRI M.V 5 8 6 65 890 66 55 86 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 95 58 0 6 96 5 56 6 VAREHANDEL 5 5 96 50 0 90 6 8 SAMFERDSEL 90 5 9 5 5 9 06 6 0 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 55 8 0 59 55 88 UOPPGITT NÆRING 8 6 8 PENSJCN, TRYGD 68 0 88 50 6 59 0 66 FORMUE, LIN M.V 6 86 0 9 9 STIPEND M.V... 50 9 9 0 UOPPGITT 9 5 9 0 6 TABELL. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET UTEN ARBEICSTID I TIMER YRKES KJØNN OG ALDER I ALT AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 500 UOPP 00 99 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 8 650 6 0 606 6 90 69 88 5 8 0 86 66 550 8 68 6 559 6 58 90 8 6 5 99 6066 99 6 9 80 96 0 669 00 05 95 5 65 6 0 OG OVER 999 98 5 6 6 MENN I ALT 8 099 088 8 98 9 89 65 69 6 6 95 0 8 9 89 5 65 559 58 5 98 0 5 90 65 6066 9 6 5 669 0 60 80 58 0 OG OVER 89 5 5 5 I ALT 96 55 5 0 85 59 69 I ALT 9 6 55 6 0 8 AV DISSE: GIFTE 8 8 0 I ALT 6 5 0 AV DISSE: GIFTE 6 6 6 8 559 I ALT 0 8 90 9 6 06 5 AV DISSE: GIFTE 9 08 5 5 8 8 9 6066 8 0 8 6 8 669 60 5 5 8 0 OG OVER 50 50 6 860

TABELL. PERSONER 6 ÅR OG OVER MED MINST 00 NERING/YRKESOMRADE T T AV DISSE: NLRING/YRKESOMRADE I ALT SELV AN STEN SATTE DIGE ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG ARBEIDSTID I TIMER MENN KVIN 00999 000 OG MER NER I ALT MENN KVIN ALT MENN NER KVIN NER ALT 0 5 080 6 80 9 56 6 89 85 NÆRING JORDBRUK 0 9 9 5 8 0 9 65 5 SKOGBRUK M.V : : 60 FISKE M.V., HVALFANGST 69 50 9 6 5 588 58 BERGVERKSDRIFT M.V. : : INDUSTRI 686 6 56 5 5 6 59 68 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS 0 98 8 9 8 KRAFT, VANNFORS. M.V. VAREHANDEL 05 6 89 9 86 0 58 5 0 FINANSINSTITUSJONER 0 0 6 ;. EIENDOMSDRIFT... SJØTRANSPORT 88 8 8 5 0 56 ANNEN SAMFERDSEL 09 5 66 0 89 6 OFF. ADM. OG FORSVAR 60 60 5 9 5 5 8 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 80 6 8 0 6 6 0 6 LØNT HUSARBEID 66 66 66 0 0 6 ANNEN TJENESTEYTING 66 5 0 0 56 5 9 UOPPGITT 9 8.. 06. 8 8 5 6 5 YRKESOMRÅDE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST. NERISK ARBEID I ALT 5 TEKNISK ARBEID 0 0 MEDISINSK ARBEID 0 5 5 SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID PEDAGOGISK ARBEID 5 ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT 0 OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID 5 5 BEDR. OG ORG.LEDELSE 58 5 KONTORARBEID 58 50 HANDELSARBEID I ALT 8 8 GROSSISTER OG DETALJISTER 86 86 HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID 5 HANDELSARB. FRA KONT OG DETALJHANDELSARB. 8 JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID. 68 69 8 GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT 5 0 VEGTRAFIKKARBEID 5 89 5 POST OG TELEKOM.ARB 8 8 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT 00 88 JERN OG MET.VAREARB 96 9 6 ELEKTROARBEID 0 TREARBEID 8 69 NÆRINGSMIDDELARBEID 98 88 5 KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID SERVICEARBEID I ALT 9 SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID 5 VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID MILITÆRT ARBEID 86 86 UOPPGITT 9 8 60 9 5 6 6 05 0 0 0 9 9 5 8 i 06 8 90 55 5 9 6 0 8 6 5 56 : :. 5 8 0 5 5 8 9 59 5 56 5 56 8 80 6 8 8 5 5 5 5 5 66 6 8 0 5 8 5 09 96 58 9 : : : 6 55 69 88 9 9 5 8 95 95 I : 89 : 0 0 8 88 0 9 9 8 0 9 6 6 8 8 69 58 9 8 6 6 5 6 8 8 9 9 9 8 86 0 0 6 6 5 6 6 98 9 59 08 6 0 06 6 6 86 88 5 BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 860

8 TABELL 5. PERSONER 669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 0099 TIMER 500999 TIMER KJØNN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: AV DISSE: 000 HØYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU: OG MER STU DENTER DENTER DENTER I ALT 59 9 85 5 589 MENN I ALT UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 AR, I ALT 698 868 66 5 5 t; ÅRIG FOLKESKOLE 8 9 8 96 ALLMENT FAGFELT ELLERS 56 95 :: 0 9 0 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 6 5 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 8 95 6 SAMFERDSEL 9 5 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 8 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 96 0 66 9 0 ALLMENT FAGFELT 5 06 0 9 5 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 0 9 95 5 SAMFERDSEL 6 5 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 6 9 5 TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ,, AR, I ALT 88 5 8 5 5 0 ALLMENT FAGFELT 09 6 6 : INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 5 SAMFERDSEL 0 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA I, AR, I ALT 8 6 UNDERVISNING 6 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 9 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 5 5 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA II,III OG FORSKERNIVA, OVER AR, I ALT 59 55 UNDERVISNING NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 6 6 I ALT 6 060 6 56 0 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 AR, I ALT.. 865 85 080 8 66 5 ÅRIG FOLKESKOLE 9 5 68 9 ALLMENT FAGFELT ELLERS 6 66 9 8 0 6 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 50 6 8 86 9 9 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK : SAMFERDSEL HELSEVERN 8 : : TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 8 5 GYMNASNIVÅ I, 0 IR, I ALT 8 9 89 5 0 ALLMENT FAGFELT. 86 88 8 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK.. 6 SAMFERDSEL 9 HELSEVERN 6 6 _ 0 GYMNASNIVA II,III, AR, I ALT` 0 59 9 ALLMENT FAGFELT 8 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI... HELSEVERN. 5 8 6 5 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA I, AR, I ALT 6 6 UNDERVISNING 0 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 6 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA, OG FORSKERNIVÅ, OVER AR, I ALT 9 6 UNDERVISNING 6 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 0 9 5 8 5 9 9 8 6 68 6 '8() 5 8 6 8 6 5 86 6 5 0 5 0 5 5 55 8 6 6 6 68 6 80 9 9 8 8 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVAER 860

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR. I. NOVEMBER 90 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN I ALT MENN i ALT 85 8 89 55 I KOMMUNEN 65 0 9 68 6 5 VÅGAN 0 8 6 OSLO 5 8 6 HADSEL 6 6 BODØ 0 0 NARVIK 5 5 5 0 0 0 TRONDHEIM 0 ANDRE KOMMUNER I FYLKET, 0 8 9 9 0 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET... 0 5 5 ANNET STED 80 860 86 0 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 00 08 0 86 0 068 6 68 68 85 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 905 08 0 86 0 06 6 68 68 85 MED EN FAMILIE 9 8 58 5 8 06 6 6 6 99 6 MED TO FAMILIER 90 50 5 59 I 699 6 5 8 MED FLERE FAMILIER 06 80 85 59 8 5 5 58 FELLESHUSHOLDNING 5 _ ANNEN HUSHOLDNING _ TABELL 8. PERSONER 6 AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG I ALT KJØNN 69 0 59 09 09 5059 6069 09 80 OG OVER PERSONER 6 AR OG OVER I ALT.. 8 88 86 60 CIO 06 I 9 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 5 6 6 8 00 6 8 560 8 MENN I ALT.. 8 8 9 50 65 666 6 5 5 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 88 0 66 86 58 6 599 06 I ALT 96 9 6 508 655 6 588 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 89 95 58 66 66 59 5 56 UGIFTE ALT 6 80 568 0 6 8 90 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 66 5 5 60 69 68 5 9 MENN I ALT 05 99 56 0 8 66 0 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 0 6 9 5 0 I ALT 85 8 69 5 0 5 55 50 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 6 9 6 8 8 8 6 5 5 GIFTE OG SEPARERTE I ALT... AV DISSE: MED EGEN BOLIG 5 9 888 8 88 8 96 5 0 9 5 MENN I ALT 56 8 8 8 55 56 55 5 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 5 9 6 58 560 5 5 I ALT 56 8 6 0 5 580 568 08 60 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 0 8 9 56 565 99 FØR GIFTE I ALT 9 86 65 5 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 5 6 0 9 5 MENN I ALT 0 _ 9 0 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 0 6 5 I ALT 50 _ 9 5 6 5 6 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 6 9 5 9 96 9 9 90 0 66 8 6 860

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE I ALT PERMANENT BOLIGBYGG VÅ ENE HORI NINGS FRITT BOLIG SON ANNEN TALT ENE DELT BOLIG TO MANNS BOLIG HUS I LIGG I I ALT TILKN. ENDE REKKE. TIL ENE KJEDE, GARDS BOLIG ATRIUM DRIFT M.V. ANNET SMAHUS PRO VI FOR, SOR RET ISK NINGS BLOKK BO BYGG LIG M.V. BYGG BYGG FOR UOPP FEL GITT LES HUS HUS TYPE HOLD NING HUS 06 909 095 569 5 60 9 0 BOLIGER I ALT 5 05 50 569 5 0 59 8 AV DISSE: BEBODDE 80 5 569 5 8 8 5 ROM 6 6 6 8 66 0 5 8 650 BOSATTE 08 9 5 8 9 5 : / BOLIGER PR. HUS.,,,,0,0,0,0,8 9,0, 0,8 ROM PR. BOLIG 5, 5, 5, 5,, 5,0,0,,6 5,, BOSATTE PR. BOLIG,,,,8,,8,5 : BOSATTE PR. ROM 0,6 : 0, 0,6 0,6 0, 0, 0, : 0,6 T T T T TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR HUSETS BYGGEAR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER I PERMANENTE BOLIGBYGG I VANINGS I ANDRE HUS I ENE OG TILKN. TIL TO I ALT GARDSDRIFT MANNS BLOKK OG I BOLIGER ER FRITTL. OG EN EBOLIGER SMAHUS ANDRE BYGG BE BOD DE ROM BO PR. ROM BOSATTE LIG BO ER LIG PR. HUS BOSATTE PR. PR. BO ROM LIG I ALT 06 80 5 06 8 8 8 08, 5,, 0,6 900 OG FØR 9090 990 990 990 995 96950 95960 9690 UOPPGITT 8 0 0 80 90 8 8 60 86 550 5 9 8 85 50 06 98 8 6 88 9 8 6 6 8 8 0 5 6 8 6 0 00 688 6 09 55 0 59 685 08 9 9 6 96 5,,,,,,0,,,,0 5, 5, 5, 5, 5, 5, 5, 5,,9 6,5,8,,9,8,9,,,8,9 5,5 0, 5 0,6 0,5 0.5 0,5 0,6 0, 0, 0,8 0,8 TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET P& ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE OG I ALT GARDSDRIFT TOMANNS OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMÅHUS BLOKKER ANDRE BYGG r PR. I ALT ROM I ALT 80 5 06 8 8 8 08 0,6 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT MED KJØKKEN I ALT UNDER 6 KVM. 6 KVM. OG MER UTEN KJØKKEN ROM I ALT MED KJØKKEN... UTEN KJØKKEN ROM ROM 5 ROM 6 ROM ROM 8 ROM OG MER 95 5 8 5 096 89 9 0 8 5 89 8 6 0 9 08 6 0 0 98 9 9 68 6 5 5 0 0 88 88 5 5 6 6 8 5 5 5 6 8 0 55 566 9 88 9 65 98 9.,0,0,,0,0 0,8 0,8, 0, 0, 0,6 0,6 0,5 860

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL, KJØKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM I ALT, ELLER UNDER 0,5 MO' 0t5.',00',5',50',5',00 UOPP, 0,5 0,9 0, 0,99,,9,,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER ROM BOSATTE ROM PR. BOLIG..... BOSATTE PR. BOLIG 80 08 5,, 56 69 6,, 5 5 5,6,0 99 90 905 5,, 9 66 5,, 588 0 8,6,8 56 58,6 6, 6 9,9 6,0 8 90 6 5,0 9,0 8 0 68,5 6,0.. 6.. 6,0 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN' I ALT., ELLER. LAGT UOPP. I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAO HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER 80 6 60 0 5 55 6 ROM.. 6 8 666 0 0 5 806 0 BOSATTE 08 985 89 5 58 0 8 6 ROM PR. BOLIG 5, 5f 5,5,5,,8,9,8 5,0, BOSATTE PR. BOLIG,,,,6,0,5,0 90,9,9 BOSATTE PR. ROM 0,6 0, 0, 0,, 0,8 0,6 0,6 0,6 0,5 TABELL. 8E8000E BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM I ALT LEIEBOER TJEN. ESTE". MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP' EIER. FOR.. GITT I ALT MED UTEN MEC, LITEN PAK, I ALT INN INN. ALT INN' INN, TER' SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER 80 68 ROM 8 88 BOSATTE 08 9 509 6 ROM PR. BOLIG 5, 5,5,0 BOSATTE PR. BOLIG,,5, BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0, I 88 6,0, 0, 6 88 9 6 5,0,9,, 0, 0, 860

TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 5 69 0 ALDER 59 09 09 5059 6069 0 OG OVER KOMMUNEN I ALT MENN I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE FØR GIFTE I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE... FØR GIFTE 08 88 5 9 88 00 88 56 _ 0 5 6 60 888 9 60 888 8 566 8 50 86 8 99 8 69 6 60 00 06 9 50 65 666 56 0 8 8 8 55 56 9 6 508 655 6 5 0 5 0 5 580 568 9 5 6 9 6 66 55 0 588 55 0 6 999 89 5 95 0 50 6 8 56 TETTBYGDE KRETSER I ALT MENN 5 5 6 5 68 68 69 80 8 5 0 6 6 0 90 0 6 09 6 59 5 5 0 0 BALLSTAD MENN 69 05 58 0 5 0 5 8 6 8 50 90 5 5 6 5 86 5 5 50 8 06 LEKNES VEST MENN 098 8 555 95 9 5 5 8 80 8 9 50 8 5 9 8 59 59 5 6 56 9 5 6 8 8 STAMSUND MENN 5 90 9 58 8 89 50 59 0 9 50 8 6 58 66 56 80 58 96 55 68 9 9 6 EGGUM MENN 99 9 09 90 I 8 9 8 9 9 6 6 5 6 5 9 6 LEKNES ØST MENN 6 9 0 9 5 6 0 0 0 5 6 5 5 0 8 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT MENN 5 8 5 55 06 80 66 96 6 9 69 58 56 0 0 68 89 90 08 8 6 6 5 5 9 89 6 8 50 9 0REINE/SKOTNES/SKARSJØ MENN 9 0 9 00 0 9 9 6 9 8 9 6 0 8 9 5 8 0 9 0 0 GJERSTAD/BUK SNES.. MENN 6 86 88 58 6 6 9 0 5 5 6 8 8 89 5 5 0 0 9 5 5 0 9 0 HORN/SUND/VETTING MENN 8 8 9 6 89 8 0 8 5 6 8 6 9 5 9 8 5 05 HAUG/LILLE/STOREIDE 598 0 00 9 85 6 50 95 MENN 5 5 0 9 50 55 0 5 5 9 09 0 BOLLE/HIMMELSTEIN 0 6 MENN 6 6 08 RISE/VOLD/FARSTAD MENN 9 9 0 8 0 5 6 09 BØ/OPDØL/SKULLBRU 8 6 9 8 6 5 0 8 MENN 6 6 9 6 5 9 9 80 VALBERGET 6 5 5 0 9 9 MENN 89 6 6 5 8 9 6 5 5 8 8 5 8 6 8 5 5 8 6 9 6 9 8 0 0 6 5 6 9 5 5 8 9 9 0 5 6 6 5 0 9 0 9 8 8 0 VIK/REPPE MENN 56 6 0 8 88 8 6 68 5 8 5 6 6 0 8 5 8 6 0 HCL MENN 6 8 0 9 59 5 8 5 5 6 9 6 9 5 0 8 9 6 6 6 9 5 5 8 PETVIK MENN 9 6 8 9 8 9 0 08 8 9 9 0 9 8 5 6 5 5 8 URE MENN 6 6 58 6 58 8 8 9 5 6 0 5 8 6 8 8 860

TABELL 5, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 5 69 0 ALDER 59 09 09 5059 6069 0 OG OVER 5 SENNESVIK 0 8 8 8 9 MENN 8 0 6 0 5 86 8 8 5 9 6 STORFJORD 05 0 9 0 0 8 0 MENN 6 5 6 8 5 0 89 5 5 6 8 0 9 0 STEINE 9 5 5 MENN 5 0 5 9 9 6 6 9 6 6 6 9 SVARHOLT 9 5 5 5 0 9 8 MENN 6 9 6 5 6 6 6 8 5 5 5 0 KANGERUR/JUSTAD 5 9 8 6 9 8 6 8 MENN 56 8 0 0 59 6 0 5 8 8 6 8 UNSTAD 0 5 9 8 6 9 5 MENN 56 5 5 5 0 8 5 9 9 8 SAUPSTAD.., 8 5 8 5 MENN 65 0 5 5 8 59 5 5 9 8 6 ELTOFT 0 5 8 8 9 6 55 9 MENN 00 8 9 5 9 0 0 6 0 5 5 6 5 LILAND 8 9 80 8 5 5 8 5 5 8 MENN 0 9 9 5 5 8 5 6 5 BØSTAD 0 9 5 MENN 0 9 5 0 8 5 9 9 9 9 9 EVJEN 8 9 6 MENN 9 9 5 9 5.. 59 0 8 8 LI 9 5 5 0 6 9 0 MENN 9 5 5 6 8 8 8 5 9 BORGFJORD 00 0 0 0 8 8 0 6 8 MENN 09 6 8 5 5 9 8 5 8 0 HAUKLAND 9 0 MENN 0 8 9 8 9 88 6 0 0 8 9 BØ. 9 0 5 5 0 MENN 8 6 5 9 9 6 9 0 KVALNES/REKDAL 0 5 8 0 8 0 6 5 MENN 6 0 8 9 6 60 5 6 6 8 9 SMEDVIK 0 5 5 5 9 6 0 MENN 8 9 0 8 8 0 5 9 KNUTSTAD 5 5 9 MENN... 9 9 5 5 5 9 6 6 6 5 5 LYNGEDAL 5 6 6 8 8 MENN 5 9 6 0 8 8.. 5 8 0 0 MALNES 8 5 MENN 6 5 0 5 6 860

TABELL 5, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS ALDER UNDER 5 69 0 59 09 09 5059 6069 0 OG OVER HORN 60 0 6 5 8 8 9 6 MENN 8 0 0 9 6 5 0 0 6 6 9 VALBERG 6 8 0 9 9 8 6 8 6 MENN 8 5 5 9 6 5 9 6 5 0 9 ROLVSFJORD 0 0 9 6 6 9 MENN 6 8 5 5 6 6 8 5 8 6 5 6 5 8 9 UTEN FAST BOPEL I ALT 5 6 MENN 5 8 TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT 8 880 0 98 50 5 0 8 88 6 9 MENN 8 96 09 8 08 05 6 85 0 09 96 9 0 9 0 9 90 TETTBYGDE KRETSER I ALT... 08 9 8 6 65 5 5 MENN 9 00 8 9 98 8 0 0 9 8 59 69 5 6 6 65 0 BALLSTAD 5 6 06 6 9 96 6 5 MENN.... 80 5 8 6 6 9 5 0 5 50 6 06 LEKNES VEST 89 90 80 6 9 5 MENN 68 6 8 5 6 5 5 6 6 8 6 6 66 9 8 STAMSUND 89 0 0 58 60 56 89 5 6 MENN 0 99 9 6 5 6 9 9 0 9 5 9 6 EGGUM 6 0 0 8 6 MENN 9 59 0 0 8 0 59 LEKNES "T 86 9 8 5 5 5 MENN 9 69 8 9 8 5 95 5 0 9 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 5 66 666 595 68 5 86 00 9 MENN 90 00 89 50 95 08 65 8 0 6 66 5 55 5 66 6 8 0EINE/SKOTNES/SKARSJØ 9 50 6 9 50 MENN 6 9 66 8 0 GJERSTAD~ES. 98 8 0 0 65 9 MENN 5 9 5 9 50 6 0 8 90 0 860

5 TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT JORD, INDU SKOG. STRI I ALT BRUK, M.V., FISKE BYGGE.' M.V., OG ANL. HVAL., VIRK FANGST SOMHET NÆRING FOR, HUSAR MUE, BE ID PEN LAN, I TJEN'. SJON, STI HJEM VARE,. SAM ESTE DOPP TRYGD PEN() MET, HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR., SEL NÆR INGER GET 0 HORN/SUND/VETTING... 55 9 MENN 6 5 59 0 6 05 HAUG/LILLE/STOREIDE 95 96 5 5 MENN... 9... 98 9 0 BOLLE/HIMMELSTEIN... 86 8 MENN 8 8 6 8 08 RISE/VOLD/FARSTAD... 66 6 5 0 MENN 6 96 5 8.. 0 0 Og BØ/OPDØL/SKULLBRU 9 0 6 MENN 98 68 9 5 95 6 5 0 VALBERGET 6 68 6 8 MENN 5 8 65 VIK/REPPE 0 6 8 MENN 59 8 5 5 Wi, 5 0 9 MENN 5 9 6 6 9 PETVIK 65 8 MENN 8 65 0 8 URE 9 5 MENN 8 5 5 SENNESVIK 8 5 5 MENN 8 55 8 5 6 0 6 STORFJORD 56 85 0 MENN 8 60 5 69 5 6 9 STEINE 0 8 5 0 MENN 9 5 9... 9 SVARHOLT 66 6 MENN,, 5 5 0 KANGERUR/JUSTAD 88 6 0 0 MENN 5 0 0 9... 6 UNSTAD..... 80 9 8 MENN 9 6 fiøeøø SAUPSTAD 9 0 MENN..9 5 9 6 9 ELTOFT 6 6 MENN 00 8 5 9 LILAND... 09 5 58 5 MENN.". 5 6 9 9 5 5 8 0 6 6 i 5 6 0 5 5 $ T 9 6 6 8 5 9 5 0 6 6 0... 5 9 8 6 5 6 85 9 6 b 5 5 0 9 0,,» 0 5 0 9 6, 0 6 5 9 9 5 0 6, 9, 8 8 9 9 5 69 6 9 5 58 6 58 5 5 6 6 5 8 5 6, 8 0 9 6 8 5 6 6 5 8 8 $ 5 9 8 5 0 5 0 6 6 8 5 5 9 8 6 6 9 9 9 8 0 6 9 6 6 5. 98 8 9 8 860

6 TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT JORD, INDU SKOG STRI I ALT BRUK, M.V., FISKE BYGGE M.V., OG ANL. HVAL VIRK FANGST SOMHET NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID PEN LAN, I TJEN SJON, STI HJEM VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR SEL NÆR GET INGER 5 BØSTAD 9 0 5 0 8 0 50 MENN 9 0 6 5 99 9 6 5 EVJEN. 5 MENN 69 6 9 9 6 5 5 6 8 LI 5 86 9 9 MENN 8 59 0 8 5 5 6 9 BORGFJORD 50 6 6 0 6 5 5 0 MENN 8 5 9 6 69 5 0 HAUKLAND 8 5 9 0 5 8 8 MENN 6 5 0 6 8 5 BØ 6 9 9 8 MENN 6 8 9 55 8 0 KVALNES/REKDAL 08 8 8 6 8 0 MENN 5 8 8 0 5 8 0 SMEDVIK 68 6 9 9 6 5 6 MENN 8 5 8 8 5 85 5 5 6 KNUTSTAD 96 5 6 9 0 6 69 50 MENN 98 66 6 9 8 9 98 9 5 0 8 5 LYNGEDAL 8 6 0 6 MENN 9 6 8 0 8 9 9 6 8 6 8 0 MALNES MENN 6 9 6 6 5 6 HORN 0 58 6 5 MENN.. 5 9 6 6 5 9 5 9 VALBERG 5 0 0 9 MENN 6 0 5 6 0 5 9 ROLVSFJORD 9 6 5 MENN 5 0 5 9 6 6 6 UTEN FAST BOPEL I ALT MENN 5 8 5 860

TABELL. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 96 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 90 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT 06 66 90 80 6 0 5 0,6 TETTBYGDE KRETSER I ALT... 89 0 85 00 09 0 65 55 0,6 0 BALLSTAD 9 68 0 06 00 5 5 0,6 06 LEKNES VEST 5 88 9 80 0 0 0, 8 STAMSUND 99 8 9 66 9 68 5 9 0,6 6 EGGUM 6 0 0,5 LEKNES, 55 9 9 8 56 5 9 0,6 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 5 96 856 90 89 6 5 5 9 0,6 0REINE/SKOTNES/SKARSJØ. 5 9 6 5 5 9 _ 0, 0 GJERSTAD/BUKSNES 96 9 6 9 0,6 0 HORN/SUND/VETTING... 50 9 5 5 8 8 0,6 05 HAUG/LILLE/STOREIDE 9 5 65 6 5 0, 0 BOLLE/HIMMELSTEIN... 8 0 0 0,6 08 RISE/VOLD/FARSTAD... 95 9 0 0 0 0,6 09 80/0PDØL/SKULLBRU... 6 65 5 8 69 69 5 5 0, 0 VALBERGET 9 9 5 50 9 6 6 0,6 VIK/REPPE 5 6 5 0 $ 0, HOL 8 80 0 8 90 8 6 6 0,6 PETVIK 6 5 9 0 68 68 8 0,6 URE 8 0,5 5 SENNESVIK 56 5 0 60 5 0,6 6 STORFJORD 5 56 8 5 55 0, STEIN, 9 6 6 9 0,6 9 SVARHOLT 6 6 9 0,6 0 KANGERUR/JUSTAD 6 6 8 8 0,6 UNSTAD 9 0 8 0,6 SAUPSTAD 9 9 8 5 0,5 ELTOFT 9 90 9 8 9 9 66 0, LILAND 9 06 0 8 0 6 5 0, 5 BØSTAD 5 66 8 8 65 0, EVJEN 5 6 0,5 8 LI 50 50 6 6 5 5 8 6 0,9 9 BORGFJORD 6 60 0 8 66 58 0,6 0 HAUKLAND 6 59 8 6 59 0 0,6 B0 5 6 9 0, KVALNES/REKDAL 0 5 5 0,6 SMEDVIK 6 0 9 8 0,6 KNUTSTAD 66 6 0 69 8 5 0,8 5 LYNGEDAL 6 60 9 6 6 0 0,8 0 MAINES 6 5 0 6 5 5 0,6 HORN 8 5 0 8 6 0,8 VALBERG 5 5 0 8 5 5 6 0,6 ROLVSFJORD 5 6 0, 860

9 a. KRETSFORTEGNELSE Krets Navnet på kretsen nr. Kretstypel) Omfang (Eiendommer med bebodde hus) Vedlegg 0 Uten fast bopel 0 Ballstad T Se vedlegg. Reine/Skotnes/Skarsj 5 Gnr., og. Unntatt bnr. under krets. Gjerstad/Buksnes 5 Gnr. 5 og 6. Horn/Sund/Vetting S Gnr. 6. 5 Haug/Lilleeide/ Storeide S Gnr., og. 6 Leknes Vest T Se vedlegg. Bolle/Himmelstein S Gnr. 9 og 0. Unntatt bnr. under krets 6. 8 Rise/Vold/Farstad S Gnr.. 9 Bø/Opdøl/Skullbru S Gnr., 8 og 9. 0 Valberget S Gnr. 5. Vik/Reppe S Gnr. 60. Hol S Gnr., og 6668. Petvik S Gnr. 665. Ure S Gnr. 6 og 6. 5 Sennesvik S Gnr. 5860. 6 Storfjord S Gnr., og 5. Steine S Gnr. 5 og 56. 8 Stamsund T Se vedlegg. 9 Svarholt 5 Gnr. 50. 0 Kangerur/Justad S Gnr. 59. Unstad S Gnr. 85. Saupstad S Gnr. 88. Eltoft S Gnr. 68. Liland S Gnr. 695. 5 Bøstad S Gnr. 9, 9 og 9. 6 Eggum T Se vedlegg. Evjen S Gnr. 890. 8 Li S Gnr. 998. 9 Borgfjord S Gnr. 990 og 0. 0 Haukland 5 Gnr. 0, 05, 06, gnr. 0 bnr.,,, 5,, 8, 0,, 5, 8,,, 6, 9,, 6, 5, 5 og 5. Bø S Gnr. 0 bnr.,,, 6, 9,,5 og 6, gnr. 08 og 09. Kvalnes/Rekdal 5 Gnr. 0 og. Smedvik 5 Gnr. 5. Knutstad 5 Gnr. 6 og 80. ) T = Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. 860

0 a. KRETSFORTEGNELSE (forts.) Krets nr. 5 Lyngedal 0 Maines Horn Valberg Navnet på kretsen Rolvsfjord Leknes Øst Krets Omfang t e (Eiendommer med bebodde hus) Gnr.. Gnr. 9. Gnr. 58. Gnr. og. Gnr.. Se vedlegg. b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 90 Omfang Omfang Navnet på sognetnavnet på sognet (tellingskretsnr.) (tellin skretsnr.) Buksnes Borge 5 Hol 0, Valberg 0 c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 960 OG TELLINGEN I 90 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. i Kommune 90tellin en 960tellin en 90tellingen 960tellingen en 860 Buksnes 5 86 Borge 0, 86 Hol 0 86 Valberg 860

860 VESTVÅGØY Vedlegg MÅLESTOKK 0 5 0 5 0KM TEGNFORKLARING ~~~KOMMUNEGRENSE 90 KOMMUNEGRENSE I 960, MEN IKKE 90 KRETSGRENSE 90 0 MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. NR. RÅ SPREDTBYGD KRETS

Vedlegg 860 VESTVÅGØY TETTBYGDE KRETSER N TEGNFORKLARING KRETSGRENSE 90 NR. PÅ TETTBYGD KRETS MÅLESTOKK : 50 000 KM. I _I Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling er N G Us kortmoteriale brukt som kortgrunnlag.