NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

Like dokumenter
Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

NGU Rapport Grunnvann i Årdal kommune

Grunnvann i Gjerstad kommune

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Jondal kommune

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Malvik kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

Grunnvann i Radøy kommune

Grunnvann i Etne kommune

Grunnvann i Sveio kommune

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Gjerdrum kommune

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

Grunnvann i Austevoll kommune

Grunnvann i Masfjorden kommune

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvann i Vegårshei kommune

Grunnvann i Ås kommune

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Hurdal kommune

Grunnvann i Vestby kommune

Grunnvann i Osterøy kommune

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Selbu kommune

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Risør kommune

Kommune: Stange. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

Grunnvann i Tvedestrand kommune

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Lindås kommune

RAPPORT BEMERK

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Grunnvann i Moland kommune

RAPPORT Kongsvik: Mulig

NGU Rapport Grunnvann i Åfjord kommune

RAPPORT BEMERK

Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Nesodden kommune

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune

Grunnvann i Grimstad kommune

Kommune: Åmot. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Eidsvoll kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

RAPPORT BEMERK

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Frogn kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Melhus kommune

Grunnvann i Bærum kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvann i Bykle kommune

Grunnvann i Nannestad kommune

RAPPORT. Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Hurum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

Grunnvann i Birkenes kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Rennebu kommune

Grunnvann i Lillesand kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Holtålen kommune

Kommune: Andøy. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvann i Fusa kommune

Transkript:

NGU Rapport 91.084 Grunnvann i Sauherad kommune

Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.084 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Sauherad kommune Forfatter: Klempe H. Fylke: Telemark Kartblad (M=1:250.000) Skien Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet, NGU Kommune: Sauherad Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1713 IV Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 8 Pris: 50,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Juni 1990 Sammendrag: Rapportdato: 14.03.91 Sauherad kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Prosjektnr.: 63.2521.16 Ansvarlig: I Sauherad kommune er det flere store løsavsetninger med muligheter for grunnvannsforsyning. I prioritert område Nordagutu er det muligheter for grunnvannsuttak etter infiltrasjon av overflatevann. I prioritert område Akkerhaugen viser boringer gode muligheter, men arealbruken gir problemer. Viktige bergarter er gneiser, granitt og kvartsitt som gir gode muligheter ved boring. Men det kan være noen kvalitetsproblem med grunnvann fra gneisgranitt. BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommuner som har størst behov i henhold til GIN s målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Emneord: Hydrogeologi Grunnvann Grunnvannsforsyning Forurensing Løsmasse Berggrunn Database

Innholdsfortegnelse Rapportene i GIN-programmet Side (2.omslagsside) MULIGHET FOR GRUNNVANN SOM VANNFORSYNING 1 Innholdsfortegnelse 2 1 GENERELT OM GRUNNVANNSMULIGHETENE I KOMMUNEN 3 2 FORURENSINGSKILDER 3 3 PRIORITERTE OMRÅDER Nordagutu 3 Akkerhaugen og Gvarv 4 4 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Referanser i prioriterte områder 5 Andre referanser 5 Angivelser brukt på kart Bruk NGU-INFO i grunnvannsarbeidet (3.omslagsside) 4

1. Generelt om grunnvannsmuligheter i Sauherad kommune I Sauherad kommune er det flere store løsavsetninger som er gode grunnvannsgivere. Mange av tettstedene i kommunen ligger ved disse forekomstene, slik som Hørte, Akkerhaugen og Nordagutu. Grunnvann fra løsmasser som vannforsyning er lite utnyttet her. Det er to punkt på Akkerhaugen som er aktuelle, og ett med infiltrasjon på Nordagutu. Det er konflikt mellom arealbruk og grunnvannsutnytting. Bergartene er gneisgranitt, kvartsitt og amfibolitt. Det er flest brønner i gneisgranitt. Boringer i gneisgranitt gir 0.2-0.8 l/sek. Kvartsittens vanngiverevne varierer mer. Grunnvann fra gneisgranitt har ph 7-8, er hardt, og kan inneholde fluorid. Grunnvann fra kvartsitt er mer ionefattig, og kan ha noe lav ph. 2. Forurensningskilder. Følgende forurensningskilder kan påvirke påviste grunnvannsforekomster Forsyningssted Avs.nr. Type forurensning NORDAGUTU 1 BLY FRA SKYTEBANE 3. Prioriterte områder NORDAGUTU Vannbehovet er 2.6 l/sek. Feltet ligger i nordenden av Sundsmoen, rett ved Nordagutu vannverk. Her kan det etableres en borebrønn i løsavsetningene, og elvevann kan infiltreres i et infiltrasjonsanlegg. Det gjenstår flere undersøkelser. Skytebanen med leirdueskyting og blyhagl er en mulig forurensningskilde. 5

Fig.1. Utsnitt fra kartblad (M711) Nordagutu 1713-IV viser områdene ved Nordagutu og Akkerhaugen som er vurdert med tanke på grunnvann i løsmasser. AKKERHAUGEN OG GVARV Vannbehovet er 7.2 l/sek. Avsetningene som er egnet til grunnvannsforsyning ligger på Akkerhaugen, og vannet må føres i ledningsnett til Gvarv. Her viser 2 boringer muligheter for tilstrekkelig kapasitet, men arealbruken gjør en utnytting vanskelig. Avsetning 2 viser god kapasitet, men høye verdier av flere ioner og en høy ledningsevne. Avsetning 3 viser omtrent samme vanngiverevne. Det kan være sand og grus videre under leira. Punktet er verdt å undersøke nærmere, også for å infiltrere vann fra Nordsjø i Akkerhaugryggen. 6

4. Tidligere undersøkelser Nedenfor er det vist en liste over tidligere undersøkelser i kommunen. Listen er basert på tilgjengelige data. Det kan imidlertid finnes mer data som i denne omgang ikke er registrert. - Referanser i prioriterte områder AKKERHAUGEN/GVARV Ensby S., 1982. Hydrogeologiske undersøkelser ved Akkerhaugen, Sauherad kommune. Styringsutvalget for jordforskning. Ås-NLH. Jæger, Ø. 1982: 0-7860./43/82, Hydrogeologiske undersøkelser ved Akkerhaugen, Sauherad kommune, GEFO. Klempe, H. 1986. Hovedvannbruksplan for Sauherad kommune. Del 1: Vannforsyningskilder og jordresipienter. Rapport 17-86. Inst. for naturanalyse, Bø. Klempe, H. 1986. Hydrogeologisk kart Sauherad kommune, Telemark. 1: 50 000. Institutt for naturanalyse, Bø. Østmo, S. R. 1978. Nordagutu. Beskrivelse til vannressurskart Grunnvann i løsavsetninger, Blad 1713 IV, 1: 50 000. Spesiell rapport nr. 10. NGU. - Andre referanser Bergstrøm, B. 1981. Nordagutu, kvartærgeologisk kart 1713 IV - M: 50 000. Norges geologiske undersøkelse. Dons, J.A. & Jorde, K. 1978. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart SKIEN 1:250 000, NGU. Jansen, I. J. 1980. Telemark, Gvarv, jordartskart BUV 033 034-20. Jansen, I. J. 1980. Telemark, Lunde, jordartskart BUV 031032-20. Telemark distriktshøgskole. 7

Angivelser brukt på kart I prosjektet "Grunnvann i Norge" (GiN) er det benyttet et klassifiseringssystem som beskriver muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning. Klassifiseringen bygger på en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann i området sett i forhold til dokumentert vannbehov. Antagelsen bygger for A-kommunene på befaring og geologisk materiale, for B- kommunene i hovedsak på en vurdering av geologiske- og topografiske kart samt tilgjengelig litteratur. God Muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er god. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m) med positivt resultat. Betegnelsen god kan også benyttes hvis vannbehovet er svært lite i forhold til bergartenes/løsmassenes forventede vanngiverevne. Mulig Det finnes muligheter for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet. Dette innebærer at hydrogeologiske undersøkelser ikke er gjennomført. Områder hvor det allerede er utført hydrogologiske undersøkelser, uten sikker positiv eller negativ konklusjon vil som regel være klassifisert som "mulig". Dårlig Mulighetene for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er dårlig. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m.) med negativt resultat. Betegnelsen dårlig kan også benyttes hvis vannbehovet er svært høyt i forhold til forventet vanngiverevne i fjell/løsmasser. 8