VA-trase Tverrelvdalen

RAPPORT VA-trase Tverrelvdalen OPPDRAGSGIVER Alta kommune EMNE Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering DATO / REVISJON: 2. april 215 / DOKUMENTKODE: 712669-RIG-RAP-1

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 2 av 15

RAPPORT OPPDRAG VA-trase Tverrelvdalen DOKUMENTKODE 712669-RIG-RAP-1 EMNE Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Alta kommune OPPDRAGSLEDER Tone Skogholt KONTAKTPERSON Tom Jøran Olsen UTARBEIDET AV Silje R. Ramberg KOORDINATER SONE: 35 ØST: 3634 NORD: 776417 ANSVARLIG ENHET 412 Tromsø Geoteknikk GNR./BNR./SNR. Alta SAMMENDRAG Det er utført grunnundersøkelser for planlagt VA-trase i Tverrelvdalen i Alta. Traseen er ca. 6,2 km lang. Grunnen består generelt av leire som i store deler av området klassifiseres som kvikkleire/sprøbruddmateriale. Kvikkleira påtreffes i ca. 5 m dybde. Laget over er leire/silt/sand. Sonderingene er utført inntil 2 m og er stort sett avsluttet i bløte masser. Tidligere utførte undersøkelser i området viser at det er inntil 6 m med løsmasser enkelte steder. Terrenget ved traseen er relativt flat, men fra profil 19-4 er det flere bratte skråninger. Gravedybden for traseen blir stort sett 3 m, men er flere steder inntil 5-6 m. Der det skal etableres pumpestasjoner blir garvedybden minst 6 m. Utførte beregninger viser at stabiliteten av dagens terreng generelt er tilfredsstillende. For utgravinger må det stort sett gjøres stabiliserende tiltak: - Graving utføres fra topp av skråning og nedover (avlasting av terreng) - Seksjonsvis utgraving, anslagsvis 2-1 m - Avstiving grøft der gravedybden er større enn 3 m eller der veien kommer nært VA-trase - Innvendig avstivet spunt ved pumpestasjoner Gravemasser bør kjøres bort uten mellomlagring på tomta. Gravedybden ansees som stor i og med at det er registrert kvikkleire i området, slik nødvendig dybde på VA-trase bør revurderes. 16.4.215 Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering srr tones erbk REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf 77 62 26 multiconsult.no NO 91 253 158 MVA

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 1 Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 6 2 Utførte undersøkelser... 6 3 Grunnforhold... 6 3.1 Henvisninger... 6 3.2 3.3 Områdebeskrivelse... 6 Løsmasser... 7 3.3.1 3.3.2 Prøveserier... 7 CPTU resultater... 8 3.3.3 Tidligere utførte undersøkelser... 8 4 Orienterende geoteknisk vurdering... 9 4.1 Prosjekt... 9 4.2 Faregradsklasse... 9 4.3 4.4 Tiltakskategori og krav til sikkerhet... 1 Geoteknisk kategori... 1 4.5 4.6 Jordskjelv... 1 Beregninger og tiltak... 11 4.6.1 4.6.2 Profil -19... 11 Profil 19-4... 12 4.7 4.6.3 Profil 4-615... 13 Generelt... 14 5 Sluttbemerkning... 15 Tegninger 712669-RIG-TEG -1 Borplan, del 1-2 Borplan, del 2-3 Borplan, del 3-4 Borplan, del 4-1 Prøveserie BP.2-11 Prøveserie BP.5-12 Prøveserie BP.6-13 Prøveserie BP.12-4 BP.2: Måledata med laggrenser -41 BP.2: Jordartidentifikasjon fra CPTU -42 BP.2:Aktiv udrenert skjærfasthet -43 BP.2:Overkonsolideringsforhold, OCR -44 BP.2:Deformasjonsmoduler -45 BP.5: Måledata med laggrenser -46 BP.5: Jordartidentifikasjon fra CPTU -47 BP.5:Aktiv udrenert skjærfasthet -48 BP.5:Overkonsolideringsforhold, OCR -49 BP.5:Deformasjonsmoduler -5 BP.6: Måledata med laggrenser -51 BP.6: Jordartidentifikasjon fra CPTU -52 BP.6:Aktiv udrenert skjærfasthet 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 4 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 1 Innledning -53 BP.6:Overkonsolideringsforhold, OCR -54 BP.6:Deformasjonsmoduler -55 BP.12: Måledata med laggrenser -56 BP.12: Jordartidentifikasjon fra CPTU -57 BP.12:Aktiv udrenert skjærfasthet -58 BP.12:Overkonsolideringsforhold, OCR -59 BP.12:Deformasjonsmoduler -6 Korngradering BP.2 og BP.5-61 Korngradering BP.6 og BP.12-1 Profil A-A og B-B -11 Profil C-C og D-D -12 Profil E-E og F-F -13 Profil G-G og H-H, sondering 13-5 Beregningssnitt profil -19-51 Beregningssnitt profil 19-4 Vedlegg Stabilitetsberegninger vedlegg 1-12 Fotobilag Geoteknisk bilag, Felt og laboratorieundersøkelser 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 5 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Alta kommune planlegger ny VA-trase i Tverrelvdalen i Alta. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk for prosjektet, og har i den forbindelse utført grunnundersøkelser. Foreliggende rapport inneholder resultater fra undersøkelsen samt en orienterende geoteknisk vurdering av prosjektet. Multiconsult AS har tidligere utført undersøkelser i nærheten av traseen. Det vises til rapport 71986-1 (21), 71137-1 (211) og 711536 (212). Relevante resultatet fra undersøkelsene er innarbeidet i rapporten. Multiconsult AS er også engasjert til å utføre prosjektering av VA-traseen. Dette tilhører oppdrag 712522. 2 Utførte undersøkelser Feltarbeidet ble utført i uke 3, 4 og 5 i år 215. Boringene ble utført med helhydraulisk borerigg av typen GM 8. Det er foretatt 13 dreietrykksonderinger og 4 trykksonderinger (CPTU). Dreietrykksondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samt dybde til fast grunn. Utstyret har begrenset nedtrengningsevne i steinholdig grunn og kan ikke benyttes til bergpåvisning. Trykksondering(CPTU) gir god informasjon om løsmassenes beskaffenhet og kan benyttes til å definere geotekniske parametere. Utstyret har begrenset nedtrengningsevne i faste masser. I tillegg er det tatt opp 4 prøveserier med 54 mm prøvetakingsutstyr og skovelprøvetaker. Prøvene er klassifisert og rutineundersøkt i vårt laboratorium i Tromsø. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGO s høydesystem. Borpunktene er innmålt med Trimble DGPS med nøyaktighet i xyz ±1 cm. Det vises for øvrig til rapportens geoteknisk bilag for beskrivelse av felt- og laboratorieundersøkelser. 3 Grunnforhold 3.1 Henvisninger Plassering av borpunkt er vist på borplanene, tegning nr. 712669-RIG-TEG-1 t.o.m -4. Resultat av boringene er vist i profil på tegning nr. 712669-RIG-TEG-1 t.o.m -13. 3.2 Områdebeskrivelse Tverrelvdalen ligger omtrent 2,5 km sørøst for Alta flyplass. På begge sider av dalen er det fjell. Traseen starter i nord i krysset ved Borasveien, og følger veien i ca. 1,9 km til krysset ved Tverrelvdalsveien. Videre følger traseen Tverrelvdalsveien i ca. 2,1 km omtrent til Bjørneng. Herfra går traseen over et jorde samt at den krysser Tverrelva i ca.,5 km før den når Sønvismoen (vei). Videre følger traseen veien i ca. 1,6 km. Flyfoto av området er vist på neste side. Bilder langs traseen er vist i vedlagt fotobilag (bildene er hentet fra «Google earth»). 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 6 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 3 Grunnforhold Figur 1: Flyfoto VA-trase Tverrelvdalen(norgeskart.no). 3.3 Løsmasser Sonderinger er avsluttet 3-21 m under terreng. Generelt er sonderingene avsluttet i bløte masser. Sonderingsmotstanden er lav i stort sett hele dybden. Under et tynt topplag av torv er det et lag med mektighet -5 m som er noe fastere. Kvikkleire/sprøbruddmateriale er generelt påtruffet 5 m under terreng. 3.3.1 Prøveserier Det er tatt opp en prøveserie ved borpunkt 2 som er avsluttet 5,8 m under terreng. Under et tynt topplag med torv er det siltig leire ned til ca. 4,8 m med vanninnhold mellom 2 og 4 %. Leira har udrenert skjærfasthet ca. 3-9 kn/m 2 og omrørt skjærfasthet ca. 1,5-3 kn/m 2. Sensitiviteten er 2-4. Fra 4,8-5,8 m er det kvikkleire med vanninnhold mellom 3 og 35 %. Udrenert skjærfasthet er 15-2 kn/m 2 og omrørt skjærfasthet er,1 og,5 kn/m 2. Det er tatt opp en prøveserie ved borpunkt 5 som er avsluttet 11,8 m under terreng. Under 1 m med torv er det siltig leire ned til ca. 6 m og leire ned til ca. 11,8 m. Vanninnholdet er mellom 3 og 4 %. Udrenert skjærfasthet er ca. 15-55 kn/m 2 og omrørt skjærfasthet,6-8 kn/m 2. Sensitiviteten er mellom 4 og 45. Fra 6 m under terreng klassifiseres leira som sprøbruddmateriale. 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 7 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 3 Grunnforhold Det er tatt opp en prøveserie ved borpunkt 6 som er avsluttet 5,8 m under terreng. Det er registrert siltig leire og siltig, sandig, grusig leire ned til 5 m. Vanninnholdet er mellom ca. 2 og 25 %. Omrørt skjærfasthet er 1-25 kn/m 2. Fra 5-5,8 m klassifiseres leira som sprøbruddmateriale. Udrenert skjærfasthet er ca. 3 kn/m 2 og omrørt skjærfasthet er,6 og 1,5 kn/m 2. Sensitiviteten er 21 og 45. Det er tatt opp en prøveserie ved borpunkt 12 som er avsluttet 1,8 m under terreng. Øverst er det registrert grusig sand og grusig, sandig, siltig, leirig materiale ned til 5 m med vanninnhold under 1 %. Underliggende lag er kvikkleire med vanninnhold på ca. 4 %. Udrenert skjærfasthet er ca. 2 kn/m 2 og omrørt skjærfasthet er,1-,3 kn/m 2. Sensitiviteten er 95 og 18. Korgraderinger er vist i tegning 712669-RIG-TEG-1 t.o.m -13. Typiske korngraderingskurver er vist i tegning 712669-RIG-TEG-6 og -61. 3.3.2 CPTU resultater I tabell 1 er resultater og tolkning av CPTU sammenstilt med resultater fra lab - rutine forsøk. Det vises til tegning 712669-RIG-TEG-4 t.o.m 59. Tabell 1: Oversikt resultater fra CPTU sammenstilt med lab. S UA fra CPTU er redusert med 15 %. Borpunkt Dybde (m) Materiale s ua CPTU (kn/m 2 ) s ua rutine (kn/m 2 ) 2-4,5 Leire, siltig 8 6-1 4,5-15 Kvikkleire 25-65 25-3 5 1-6 Leire, siltig 35 2-5 6-1,5 Leire (sprøbruddmateriale) 3 4 1,5-19 Leire (antatt 3-9 3-5 sprøbruddmateriale) 6-5 Leire, siltig/ Leire, grusig, - - sandig, siltig 5-9 Leire (sprøbruddmateriale) 35-4 4 12-5 Sand, grusig/grusig, sandig, - - leirig materiale 5-1 Kvikkleire 8-2 25 1-2 Kvikkleire 35-5 25 Designlinjen for udrenert aktiv skjærfasthet er redusert med 15 % i forhold til de målte verdiene der leira er kvikk eller har spøbruddegenskaper (ihht. NVE`s kvikkleireveileder kap.6). CPTU viser aktiv udrenert skjærfasthet. Rutineundersøkelser viser direkte skjærfasthet (su D ) og er derfor gjort om til aktiv udrenert skjærfasthet (su A ) ved sammenhengensu A =su D /,7. Grunnen er generelt normalkonsolidert fra 2-5 m under terreng. Over dette er det vanskelig å tolke resultatene. I borpunkt 6 er leira noe overkonsolidert med en OCR på ca. 2 fra 5 m under terreng. Kvalitet på CPTU i kvikkleire/sprøbruddmateriale som skal benyttes til bestemmelse av styrkeparametere, skal ihht. NVEs kvikkleireveileder være i anvendelsesklasse 1. Det er generelt oppnådd anvendelsesklasse 1 på både spissmotstand, friksjon og poretrykk, for uten spissmotstand i borpunt 6. 3.3.3 Tidligere utførte undersøkelser Det er utført undersøkelser for kvikkleirekartlegging i Tverrelvdalen og Alta sentrum for NGI. Det vises til rapport 71137-1 (211). Boringene er utført et stykke fra den aktuelle VA-traseen, og de nærmeste boringene ligger ca. 1 5 m fra traseen fra profil til 4. Undersøkelsen viser inntil 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 8 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 4 Orienterende geoteknisk vurdering 6 m med bløte masser. Ned til ca. 3 m under terreng er det bløt leire som stedvis er kvikkleire/sprøbruddmateriale. Fra ca. 3 m og ned blir leira gradvis fastere. Det er utført undersøkelser for gang- og sykkelvei ca. 45 m vest for profil 17-18. Det vises til rapport 711536-1 (213). Boringene er avsluttet inntil 35 m under terreng. Under -4 m med finsand/ silt er det leire. Kvikkleire er påtruffet ca. 1 m under terreng. Det er utført undersøkelser ved Furubakken av Rambøll for NVE, profil 25-255. Det vises til rapport 612851, rapport 2 (213)Boringer er utført inntil 55 m under terreng. Det ser ut til at det er leire i hele dybden. Kvikkleire er registrert 5 m under terreng eller dypere. Stabilitetsvurderinger utført av NGI, rapport 212495-2-R (213) viser at områdestabiliteten av dagens terreng ikke er tilfredsstillende overalt. Faregradsklassen i dette området er ihht. til kart på NVE sine sider oppgradert fra stor faregrad til middels faregrad. Det antas derfor at det er utført stabiliserende tiltak ved Furubakken. Multiconsult utførte en undersøkelse for et planlagt boligfelt i skråningen (Svennbakken) nord for VA-traseen, profil 3-36, rapport 71986-1 (21). Det ble utført 14 dreietrykksonderinger som er stoppet i faste masser -9 m under terreng. Over de faste massene er det stort sett masser med liten sonderingsmotstand som antas å være torv og leire. Nederst i skråningen i øst er det registrert bløt leire i hele dybden. Kvikkleire/sprøbruddmateriale er påtruffet ca. 5 m under terreng. 4 Orienterende geoteknisk vurdering 4.1 Prosjekt VA-traseen er ca. 6,2 km lang. Den skal generelt legges 3 m under terreng, men flere steder skal den ligge dypere. Det planlegges 3 pumpestasjoner som kommer mer enn 6 m under terreng. Traseen skal kysse Tverrelva et sted, ved profil 44. 4.2 Faregradsklasse NVE har utarbeidet faregradskart for store deler av Tverrelvdalen som viser at det generelt er middels faregrad for kvikkleireskred i området. Det vises til figur 2. Selv om VA-traseen ikke ligger direkte innenfor områder som har fastsatt faregradsklasse, vurderes VA-traseen og ligge i et område som har middels faregrad. 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 9 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 4 Orienterende geoteknisk vurdering Figur 2: Skraverte felt i oransje og gult er faregradsklasse 1 og 2, henholdsvis lav og middels faregrad. Svart linje viser planlagt VA-trase. Hele VA-traseen ligger under den marine grensen. (atlas.nve.no) 4.3 Tiltakskategori og krav til sikkerhet Tiltakskategori vurderes ihht. NVE`s kvikkleireveileder, tabell 5.2. Generelt ansees VA-traseen som et middels stort VA- anlegg og plasseres derfor i tiltakskategori «K2». Krav til områdestabiliteten er enten F 1,4 eller «ikke forverring». Prosjektet kontrolleres av kollega. Der utgravinger av VA-trase blir dypere enn 3 m samt pumpestasjonene vurderes plassert i tiltakskategori «K3». Krav til områdestabilitet er F 1,4 eller «ikke forverring» hvis F 1,2 eller «forbedring» hvis F<1,2. Prosjektering må kvalitetssikres av uavhengig foretak. Metoden om prosentvis forbedring kan kun benyttes dersom det gjøres topografiske endringer og ved bruk av lette fyllmasser. Ved tiltak som grunnforstrekning, gjelder kravet om at beregningsmessig sikkerhetsfaktor skal være større enn 1,4. For selve tiltaket, VA-traseen, pumpestasjoner og arbeidene rundt dette, er kravet til sikkerhetsfaktor γ m 1,4 (ihht. Eurokode 7). 4.4 Geoteknisk kategori NS-EN 1997-1:24+NA:28 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. Det velges krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2 for tiltakskategori K2 og geoteknisk kategori 3 for tiltakskategori K3. 4.5 Jordskjelv Etter NS-EN 1998-1:24+NA:28 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning vurderes det aktuelle området å ligge i klasse Grunntype S 2. 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 1 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 4 Orienterende geoteknisk vurdering 4.6 Beregninger og tiltak Beregninger er utført med «GeoSuit-Stabilitet» og utført i representative snitt. Sikkerhet mot utglidning skal bestemmes for: - Dagens situasjon med drenert jordoppførsel, aϕ- analyse - Hendelser som medfører udrenert jordoppførsel, S u -analyse, som for eksempel graving av VAgrøfta Følgende anisotropiforhold er benyttet for udrenert skjærfasthet (ADP-analyse): - Aktiv udrenert skjærfasthet = 1, S ua - Direkte udrenert skjærfasthet =,7 S ua - Passiv direkte skjærfasthet =,4 S ua Videre er det forutsatt: - Trafikklast på eksisterende vei er 13 kpa - Graveskråningen av grøfta er 1:1,2 eller slakere - Grøfta har bredde 1,2 m - Sidefriksjon ved seksjonsvis utgraving beregnes med formel (2/lengde)*5 % 4.6.1 Profil -19 Fra profil -19 går traseen langs Borrasveien som er en grusvei. Utgravinger blir fra 2 til 5 dype. Kvikkleire er ikke påvist før ca. 4-5 m dybde, men det kan være sprøbruddmateriale grunnere. Det må påregnes graving i bløte masser. I denne strekningen er det to skråninger som går ned til en bekk, ved profil 5-6 og profil 14-155. Det vises til tegning 712669-RIG-TEG-5 for beregningssnitt. Stabilitet profil 14-155 Ved profil 14-155 er det skråning ned til en bekk. Skråningen har helning ca. 1:3 og en høydeforskjell på 12 m. Her vil det bli 3-5 m dype utgravinger. Valgte materialparametere er vist i tabell 2. Tabell 2: Materialparametere for profil 14-155. Lag Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon,a (kpa) Udrenert skjærfasthet, s u (kpa) Leire, siltig 28 8 Kvikkleire 24 25-65 Beregninger av dagens terreng (aϕ-analyse) viser at stabiliteten har en sikkerhetsfaktor større enn 1,4. Stabiliteten er ikke tilfredsstillende dersom utgraving for VA-grøfta starter i bunnen av skråningen (F=1,33). Ved å starte gravingen på toppen av skråningen vil stabiliteten bli tilfredsstillende. Beregninger på tvers av planlagt grøft viser at stabiliteten av opprinnelig terreng er tilfredsstillende. Utgraving av grøft kommer helt inntil veien. Beregninger viser at stabiliteten for denne ikke er tilfredsstillende (på aϕ-basis eller på su-basis, det øverste laget er beregnet med friksjonsvinkel og den nederste laget er beregnet med su- konservativt). Det foreslås at grøfta graves og etableres seksjonsvis, med seksjoner på ca. 2-4 m. Der grøfta kommer nær veien anbefales avstivet grøft, for eksempel grøftekasse med innvendig avstivning. 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 11 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 4 Orienterende geoteknisk vurdering Det vises til stabilitetsberegninger i vedlegg 1 4. Stabilitet profil 5-6 Terrenget faller med helning ca. 1:3 ned mot en bekk og høydeforskjellen er ca. 5 m. Sonderingen viser at motstanden er lav og det antas å være leire med sprøbruddegenskaper. For å sikre stabiliteten i anleggsperioden anbefales samme arbeidsgang som ved profil 14-155. 4.6.2 Profil 19-4 Fra profil 19-4 går traseen langs Tverrelvdalsveien. Det skal etableres to pumpestasjoner på denne strekningen som krever utgravinger på 6 m eller mer. Utgraving for VA-traseen blir 3-7 m dyp. Langs denne strekningen er det en del boliger ganske nært traseen samt at det er noen bratte skråninger. Stabilitet profil 211 Ved profil 211 er det boliger på toppen av en skråning med gjennomsnittlig helning 1:3 til 1:7. Gravedybden blir her ca. 4 m. Det er benyttet tolkede materialeparametere fra borpunkt 5 i stabilitetsberegningene. Det vises til tabell 3. Det antas at kvikkleire/sprøbruddmateriale påtreffes ca. 5 m under terreng. Det vises til tegning 712669-RIG-TEG-51 for beregningssnitt. Tabell 3: Materialparametere profil 211 Lag Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon,a (kpa) Udrenert skjærfasthet, s u (kpa) Leire, siltig 28 35 Kvikkleire/sprøbruddmateriale 24 3 Antatt kvikkleire/sprøbruddmateriale 24 3-9 Beregninger viser at stabiliteten er tilfredsstillende for opprinnelig terreng da sikkerhetsfaktoren blir over 2 (drenert aϕ-analyse). Stabiliteten for utgravd grøft er også tilfredsstillende (su), men graveskråningen kommer i konflikt med eksisterende vei. Det vises til beregninger i vedlegg 5 og 6. Stabilitet profil 275 Ved profil 275 har skråningen ned mot VA-traseen helning 1:3 til 1:4. Utgravingen blir her ca. 3 m. Ut i fra materialparameterne ved borpunkt 5 samt boringer fra tidligere undersøkelser utført i nærheten ser det ut til at kvikkleire/sprøbruddmateriale påtreffes ca. 5-6 m under terreng. Valgte materialparametere er vist i tabell 3. Grunnvannstanden antas å ligge ca. 1 m under terreng. Beregninger av dagens terreng (aϕ-analyse) viser at stabiliteten i skråningen har en sikkerhetsfaktor større enn 1,4. Stabiliteten av eksisterende vei ved utgraving av grøft er 1,23 (su-analyse) og sikkerheten er ikke tilfredsstillende. Med utgraving i seksjoner mindre enn 1 m blir sikkerheten større enn 1,4. Med en graveskråning på 1:1,2 må det graves i eksisterende vei. Det vises til stabilitetsberegninger i vedlegg 7 og 8. Stabilitet profil 291 Ved profil 29 er det ei skråning ned mot VA-traseen med gjennomsnittlig helning ca. 1:6 men med lokalt bratte partier på 1:2. I skråningen står det flere boliger. Utgravingen av VA-grøfta blir mindre 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 12 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 4 Orienterende geoteknisk vurdering enn 3 m. Borpunkt fra tidligere undersøkelser (BP.17 rapport 71139 som ligger ca. 13 m øst for profilet) samt borpunkt 6 viser at leire med sprøbruddegenskaper påtreffes fra ca. 5 m under terreng og at faste masser påtreffes ved ca. 9-1 m dybde. Øverst viser prøveserien ved borpunkt 6 at det er et fastere lag med leire/silt/sand. Valgte materialparametere er vist i tabell 4. Tabell 4: Materialparametere for profil 29. Lag Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon,a (kpa) Udrenert skjærfasthet, s u (kpa) Leire/silt/sand 3 4 Leire/sprøbruddmateriale 24 35-4 Antatt sand 34 - Opprinnelig terreng har tilfredsstillende stabilitet (aϕ). Utgraving av grøft gir også tilstrekkelig sikkerhet (det øverste laget er beregnet med aϕ-konservativt). Det er ikke behov for stabiliserende tiltak, men VA-traseen kan komme i konflikt med veien slik at det kan bli behov for grøftekasse også her. Det vises til stabilitetsberegninger i vedlegg 9 og 1. Stabilitet profil 32 Ved profil 32 har skråningen ned mot VA-grøfta en helning ca. 1:2. Det skal etablerers en pumpestasjon her slik at VA- grøfta blir ca. 5 m dyp. Undersøkelsene som er utført samt undersøkelsene som ble utført i Svennbakken i 21 (rapport 71986-1) viser relativt like grunnforhold. Dybden til faste masser er størst nærmest traseen og blir mindre i skråninga. Leire med sprøbruddegenskaper er påvist ca. 5 m under terreng. I stabilitetsberegningene er valgte materialeparametere som i tabell 4. I skråningen antas grunnvannstanden å ligge mellom det øvre laget og det antatte sandlaget. Der terrenget flater ut antas den å ligge ca. 1 m under terreng. Opprinnelig skråning står med tilfredsstillende sikkerhetsfaktor på 1,4 (aϕ). Skråningen har tilfredsstillende sikkerhet for utgraving av grøfta (su), men veien har litt for lav sikkerhet for en 5 m dyp utgraving. Her anbefales seksjonsvis utgraving. Det vises til stabilitetsberegninger i vedlegg 11 og 12. Pumpestasjoner, PS.2 og PS.3 Ved profil 24 og 32 skal det etableres pumpestasjoner, PS.3 og PS.2. Dybden på utgravingen forventes å bli 6 m eller mer. Leire med sprøbruddegenskaper er påtruffet ca. 4-6 m under terreng. Over dette er det registrert leire/silt/sand. For å oppnå ei stabil utgraving foreslås det at utgraving av gropa utføres innenfor en innvendig avstivet spunt. 4.6.3 Profil 4-615 Kryssing av jorde og Tverrelva Mellom profil 41 og 46 går ikke VA-traseen langs veien, men krysser et jorde. Her blir utgravingen ca. 3 m dyp. Det er registrert relativt faste masser av leire/silt/sand ned til dette nivået. Underliggende lag antas å være sprøbruddmateriale/kvikkleire. Det er tilnærmet flatt i området og stabiliteten ansees som tilfredsstillende. Ved profil 44-445 krysser traseen Tverrelva. Her kan det bli aktuelt med styrt boring. Dersom det ved boring må brukes vann eller luft må dette vurderes da omkringliggende masser blir omrørt og stabilitet må vurderes for dette. 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 13 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 5 Sluttbemerkning Pumpestasjon, PS. 1 Mellom profil 455 og 46 planlegges etablert en pumpestasjon, PS.1. Dybden på utgravingen blir 6 m eller mer. Kvikkleire er påvist fra 5 m dybde og over dette nivået er det et fastere topplag av grusig sand og grusig, sandig, siltig, leirig materiale. CPTU og prøveserie viser at leira har lav styrke de øverste 5 m (fra 5-1 m under terreng). For å sikre en stabil utgraving må det settes ned en avstivet spunt. Stabilitet profil 46-48 Fra pumpestasjonen og østover blir VA-grøfta 6-7 m dyp. Traseen kommer svært nært veien slik at graveskråninger vil fjerne hele veien. I tillegg ligger boliger med en avstand mindre enn 1 m fra grøfta. Det vil være stor risiko for skader på bygg og stabilitetsproblemer med så dype utgravinger. For å sikre tilfredsstillende stabilitet i anleggsfasen må grøfta avstives med grøftekasse eller spunt. Boligfelt Fra profil 46-615 ligger traseen i et område med en del nærliggende bolighus. Ved profil 545 er det utført ei boring som viser at det under 3 m med faste masser (forboret) er veldig lav sonderingsmotstand og massene antas å være kvikkleire. Terrenget er generelt nesten helt flatt. Traseen kommer svært nært eksisterende vei. Stedvis er avstanden mindre enn 1 m. For å beholde veien samt for å opprettholde stabiliteten av veien må utgravingen skje innenfor en avstivning, for eksempel innvendig avstivet grøftekasse. 4.7 Generelt Da traseen skal etableres i et område der det er registrert kvikkleire/sprøbruddmateriale bør ikke området belastes med masser. Gravemasser bør derfor kjøres bort uten mellomlagring på tomta. Generelt bør utgravinger skje fra toppen av skråninger og nedover. Gravearbeider bør aldri starte i foten av ei skråning, slik beskrevet ved profil 14-155. Traseen kommer generelt veldig nært eksisterende bilvei. For å kunne beholde veien samt sikre stabiliteten av den bør grøfta avstives i områder der den kommer nært veien. I tillegg ansees gravedybden som ganske stor i så bløte masser. Generelt anbefales avstivet grøft der dybden på utgravinger blir større enn 3 m. VA-traseen vil ikke gi noen tilleggsbelastninger når den er ferdig etablert, slik at stabiliteten av området blir ikke forverret. Gravearbeidene er den kritiske fasen i prosjektet. For å oppnå en ekstra sikkerhet i anleggsfasen anbefales det generelt at traseen graves ut og tilbakefylles i seksjoner. Kommunen har nevnt at VA-traseen stedvis kan bli utført med styrt boring. Boring av ledningen vil da i hovedsak være gjennom leire. Vi har ingen erfaring med utførelse av dette. Dersom det ved boring må brukes vann eller luft må dette vurderes da omkringliggende masser blir omrørt og stabilitet må vurderes for dette. 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 14 av 15

VA-trase Tverrelvdalen Datarapport og orienterende geoteknisk vurdering multiconsult.no 5 Sluttbemerkning 5 Sluttbemerkning Foreliggende rapport er en orienterende geoteknisk vurdering og skal derfor ikke sendes til tredjepartskontroll. Prosjektet med de ulike tiltakene/sikringstiltakene skal prosjekteres av geotekniker. Alle detaljer rundt VA-grøfta må foreligge. Geoteknisk prosjektering omfatter blant annet: - Utarbeide prosjekteringsforutsetninger - Dimensjonering av spunt - Dimensjonering av avstiving/bjelkestengsel/grøftekasse - Prosjektering og beskrivelse av de stabiliserende tiltakene - Eventuelt flere stabilitetsberegninger - En mer detaljert vurdering av faregraden langs hele traseen VA-traseen er anlagt relativt dypt og det bør vurderes om den kan legges grunnere. Dette vil være en fordel med tanke på omfanget av graving i kvikkleire/sprøbruddmateriale. 712669-RIG-RAP-1 2. april 215 / Side 15 av 15

23575 4m 4m 2m 5m 4m 5m Bekk Pumpeledning 1:3 Borras veien 5m 1:23 B 1:3 1:3 Borrasveie n 2m 16 155 B 15 145 14 135 13 125 12 115 11 15 1 95 9 85 8 75 A 7 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 A Borrasveien KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA ALTA KOMMUNE TEGNFORKLARING: T TOTALSONDERING DREIETRYKKSONDERING T KOORDINATSYSTEM: UTM SONE 35 LAB.BOK: 3195 BORBOK NR:Digital borbok BORET DYBDE + BORET I BERG ANTATT BERGKOTE 5 Borrasveien

1:8 Bakken C C Tverrelvdalsveien 195 2 25 21 19 1:5 185 18 5 m 175 17 165 B 16 Myreng 155 1:3 Borrasveien 4,5 m S'trum 22 215 225 Skoglund PS3 Tverrelvdalsveien PS3 D D 23 235 24 245 25 Joker Furubakken Tverrelvdalen skole Solheim 132 255 13 26 265 27 275 Skolen 5 m SP Selvfallsledning, fall=,1 % TEGNFORKLARING: T TOTALSONDERING DREIETRYKKSONDERING T TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE ANTATT BERGKOTE 131 28 BORET DYBDE + BORET I BERG 285 29 295 Bullbakken Bælgiouda 3 Tverrelva Storskogen B'lgiouda bru 35 31 315 325 32 PS2 E E 335 33 Tverrelvdalsveien 34 Svennbakken Bælgiouda Pumpeledning KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA ALTA KOMMUNE HØYDEREFERANSE: NGO KOORDINATSYSTEM: UTM SONE 35 LAB.BOK 3195 BORBOK NR:Digital borbok Bælgioud Tverrelv PS2

35 31 315 32 PS2 325 E E 33 Tverrelvdalsveien 335 34 345 35 355 Svennbakken 36 PS2 5 m Selvfallsledning, fall=,1 % SP 365 37 375 38 Betesda 385 39 395 4 Holmestad 48 475 47 F F G G H H PS1 465 46 455 45 445 44 435 43 425 42 415 Sønvismoen Tverrelvdalsveien 41 Tverrelvdalsveien 45 Stillaveien Tverrelvdalsveien Tverrelva PS1 Pumpeledning TEGNFORKLARING: T TOTALSONDERING DREIETRYKKSONDERING T TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE ANTATT BERGKOTE BORET DYBDE + BORET I BERG KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA ALTA KOMMUNE HØYDEREFERANSE: NGO KOORDINATSYSTEM: UTM SONE 35 LAB.BOK 3195 BORBOK NR:Digital borbok 485

Holmestad H H PS1 465 46 47 475 455 485 48 49 495 45 55 5 51 585 58 vismoen Selvfallsledning, fall=,1 % Romsdalveien Romsdalveien Kjossletta Sønvismoen Mannsverk Strandsletta Sønvismoen Sønvisskogen Idrettsplass Sønvismoen 525 52 515 Terreng Frostfri dybde = 3 m 53 Tverrelva 535 Bjørnstad 54 Mandsverk Øvreslåtten 545 Seterveien 56 555 55 Seterveien TEGNFORKLARING: T TOTALSONDERING DREIETRYKKSONDERING T TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE BORET DYBDE + BORET I BERG ANTATT BERGKOTE 565 57 575 Øvreslåtten Idrettsplass Mobrinken 59 Hurulinflaten 595 6 65 Sønvismoen 61 Tverrelva Stillaveien SP KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA ALTA KOMMUNE HØYDEREFERANSE: NGO KOORDINATSYSTEM: UTM SONE 35 LAB.BOK 3195 BORBOK NR:Digital borbok 615 Tverrelva

# $% & ' &% ' ' ( % ' &% "! # ()* ()) "( ()* #!! "!"# "! # +" ** +" +,," $ %! " "!, * " # " $ -.% ' # # 1 23 43 $ /

%&'! + "!"#! + " $ % ( ') * * &# &,+ &,+! "# "$ " " ", - &,- &,$ " " # - $ ' " &,- "$ +! $. /) * 1 2 134 54 (

' (!!"# ' (! $ % "# % & # % # # # # $" % "# # #! " &)*! (!! $ +,# %!! / /12 32 -.

" *!!"# " *! $ % #$%& ) & & & & '(! (& ( +,,!, +,*! -!! " $. /& )!! 2 3 245 65 1

5 1 15 2 q c, q t (MN/m 2 ) 1 2 3 4 5 1 15 5 2 u 2, u o (kn/m 2 ) 5 1 5 1 15 2 f s, f t (kn/m 2 ) 25 5 75 1 5 1 15 2 1 i ( O ) Dybde, z (m) 15 2 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Jordart Leire, siltig Kvikkleire Dybde, z (m) Oppdragsgiver: MULTICONSULT AS Oppdrag: Måledata med oversikt over tolkede laggrenser. CPTU id.: BP2 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19.2.215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 4 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvedalen CPTu, BP2 Godkjent: Revisjon: erbk

1 Lag 1 Lag 2 Nomalisert spissmotstand Q (-) 1 1 1 -,6 -,4 -,2,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Laggrenser Lag 1 Sensitivt, finkornig materiale Fra - til (m) nr. Id Id 2 Organisk materiale -4,5 m 1 4 7 3 Leire - siltig leire 4,5-15 m 2 3 4 Leirig silt - siltig leire, -, m 3 5 Siltig sand - sandig silt, -, m 4 6 Sand - siltig sand, -, m 5 7 Grusig sand - sand Ved variasjon i jordart- 8 Meget fast, sand - leirig sand gruppe brukes begge Id - 9 Meget fast, finkornig materiale boksene for å beskrive jordarten (eks. 5-7). Oppdragsgiver: CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: BP2 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19.2.215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 41 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvedalen CPTu, BP2 Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q - lagvis. Godkjent: Revisjon: erbk

Udrenert skjærfasthet, c ua (kn/m 2 ) 2 15 Dybde, z (m) 1 5 5 1 15 2 25 3 cua, Nkt=f (Bq) cua, NDu=f(Bq) cua, Nke=f(Bq) cu, NC, a(po'+a) cuk, konus cue, enaks cutc, treaks cua, designlinje Nkt = (18,7-12,5 Bq) α c valgt: NDu = (1,8+7,25 Bq) Nke = (13,8-12,5 Bq) Referansemetode: Karlsrud et al (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet c ua, korrelert mot B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS BP2 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19.2.215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 42 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvedalen CPTu, BP2 Godkjent: Revisjon: erbk

Prekonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo ' (-) 15 1 5 Dybde, z (m) 5 1 2 15 2 OCR, CPTU, spissmotstand, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, Chen & Mayne OCR, ødometer, enkeltdata OCR, ødometer, funksjon OCR, designlinje Referansemetoder 1 og 2: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989) Referansemetode 3: Chen & Mayne (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Alta kommune Overkonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo '. VA-trase Tverrelvedalen Tegningens filnavn: CPTu, BP2 CPTU id.: BP2 Sonde: 4443 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: 19.2.215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 43 4.12.214 Godkjent: Revisjon: erbk

Deformasjonsmodul, M (MPa) 2 15 Dybde, z (m) 1 5 1 2 3 Moc = miqn, mi = 5-15, CPTU Moc, ødometer Moc, designlinje Mnc = mnqn, mn = 4-8, CPTU Mnc, ødometer Mnc, designlinje Referansemetode: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989), Sandven (199) Oppdragsgiver: Alta kommune Deformasjonsmoduler, M oc og M nc. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: VA-trase Tverrelvedalen BP2 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19.2.215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 44 4.12.214 Tegningens filnavn: CPTu, BP2 Godkjent: erbk Revisjon:

5 1 15 2 q c, q t (MN/m 2 ) 1 2 3 4 5 1 15 5 2 u 2, u o (kn/m 2 ) 5 1 5 1 15 2 f s, f t (kn/m 2 ) 25 5 75 1 5 1 15 2 1 i ( O ) Dybde, z (m) 15 2 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Jordart Torv Leire, siltig Leire Leire Dybde, z (m) Oppdragsgiver: MULTICONSULT AS Oppdrag: Måledata med oversikt over tolkede laggrenser. CPTU id.: BP5 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 45 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvedalen CPTu, BP5 Godkjent: Revisjon: erbk

1 Lag 1 Lag 2 Lag 3 Nomalisert spissmotstand Q (-) 1 1 1 -,6 -,4 -,2,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Laggrenser Lag 1 Sensitivt, finkornig materiale Fra - til (m) nr. Id Id 2 Organisk materiale -6 m 1 3 6 3 Leire - siltig leire 6-1,5 m 2 1 3 4 Leirig silt - siltig leire 1,5-19 m 3 3 5 Siltig sand - sandig silt, -, m 4 6 Sand - siltig sand, -, m 5 7 Grusig sand - sand Ved variasjon i jordart- 8 Meget fast, sand - leirig sand gruppe brukes begge Id - 9 Meget fast, finkornig materiale boksene for å beskrive jordarten (eks. 5-7). Oppdragsgiver: CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: BP5 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 46 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvedalen CPTu, BP5 Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q - lagvis. Godkjent: Revisjon: erbk

Udrenert skjærfasthet, c ua (kn/m 2 ) 15 1 5 2 Dybde, z (m) 5 1 15 2 25 3 cua, Nkt=f (Bq) cua, NDu=f(Bq) cua, Nke=f(Bq) cu, NC, a(po'+a) cuk, konus cue, enaks cutc, treaks Nkt = (18,7-12,5 Bq) NDu = (1,8+7,25 Bq) Nke = (13,8-12,5 Bq) cua, designlinje α c valgt:,25 Referansemetode: Karlsrud et al (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet c ua, korrelert mot B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS BP5 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 47 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvedalen CPTu, BP5 Godkjent: Revisjon: erbk

Prekonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo ' (-) 15 1 5 Dybde, z (m) 5 1 2 15 2 OCR, CPTU, spissmotstand, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, Chen & Mayne OCR, ødometer, enkeltdata OCR, ødometer, funksjon OCR, designlinje Referansemetoder 1 og 2: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989) Referansemetode 3: Chen & Mayne (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Alta kommune Overkonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo '. VA-trase Tverrelvedalen Tegningens filnavn: CPTu, BP5 CPTU id.: BP5 Sonde: 4443 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 48 4.12.214 Godkjent: Revisjon: erbk

Deformasjonsmodul, M (MPa) 2 15 Dybde, z (m) 1 5 1 2 3 Moc = miqn, mi = 5-15, CPTU Moc, ødometer Moc, designlinje Mnc = mnqn, mn = 4-8, CPTU Mnc, ødometer Mnc, designlinje Referansemetode: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989), Sandven (199) Oppdragsgiver: Alta kommune Deformasjonsmoduler, M oc og M nc. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: VA-trase Tverrelvedalen BP5 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 49 4.12.214 Tegningens filnavn: CPTu, BP5 Godkjent: erbk Revisjon:

2 4 6 8 1 q c, q t (MN/m 2 ) 1 2 3 4 2 4 2 4 6 6 8 1 u 2, u o (kn/m 2 ) 5 1 2 4 6 8 1 f s, f t (kn/m 2 ) 25 5 75 1 i ( O ) 5 1 15 2 Dybde, z (m) 8 1 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Jordart Leire, siltig Grus/sand/silt/leire Leire Dybde, z (m) Oppdragsgiver: MULTICONSULT AS Oppdrag: Måledata med oversikt over tolkede laggrenser. CPTU id.: BP6 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 5 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvdalen CPTu, BP6 Godkjent: Revisjon: erbk

1 Lag 1 Nomalisert spissmotstand Q (-) 1 1 1 -,6 -,4 -,2,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Laggrenser Lag 1 Sensitivt, finkornig materiale Fra - til (m) nr. Id Id 2 Organisk materiale -4 m 1 3 Leire - siltig leire 4-5,5 m 2 3 6 4 Leirig silt - siltig leire 5,5-9 m 3 3 5 Siltig sand - sandig silt, -, m 4 6 Sand - siltig sand, -, m 5 7 Grusig sand - sand Ved variasjon i jordart- 8 Meget fast, sand - leirig sand gruppe brukes begge Id - 9 Meget fast, finkornig materiale boksene for å beskrive jordarten (eks. 5-7). Oppdragsgiver: CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: BP6 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 51 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvdalen CPTu, BP6 Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q - lagvis. Godkjent: Revisjon: erbk

Udrenert skjærfasthet, c ua (kn/m 2 ) 8 6 4 2 1 Dybde, z (m) 5 1 15 2 25 3 cua, Nkt=f (Bq) cua, NDu=f(Bq) cua, Nke=f(Bq) cu, NC, a(po'+a) cuk, konus cue, enaks cutc, treaks cua, designlinje Nkt = (18,7-12,5 Bq) NDu = (1,8+7,25 Bq) Nke = (13,8-12,5 Bq) α c valgt:,25 Referansemetode: Karlsrud et al (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet c ua, korrelert mot B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS BP6 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 52 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvdalen CPTu, BP6 Godkjent: Revisjon: erbk

Prekonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo ' (-) 8 6 4 2 1 Dybde, z (m) 1 2 3 4 5 OCR, CPTU, spissmotstand, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, Chen & Mayne OCR, ødometer, enkeltdata OCR, ødometer, funksjon OCR, designlinje Referansemetoder 1 og 2: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989) Referansemetode 3: Chen & Mayne (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Alta kommune Overkonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo '. VA-trase Tverrelvdalen Tegningens filnavn: CPTu, BP6 CPTU id.: BP6 Sonde: 4443 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 53 4.12.214 Godkjent: Revisjon: erbk

Deformasjonsmodul, M (MPa) 1 8 Dybde, z (m) 6 4 2 1 2 3 Moc = miqn, mi = 5-15, CPTU Moc, ødometer Moc, designlinje Mnc = mnqn, mn = 4-8, CPTU Mnc, ødometer Mnc, designlinje Referansemetode: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989), Sandven (199) Oppdragsgiver: Alta kommune Deformasjonsmoduler, M oc og M nc. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: VA-trase Tverrelvdalen BP6 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 54 4.12.214 Tegningens filnavn: CPTu, BP6 Godkjent: erbk Revisjon:

5 1 15 2 25 q c, q t (MN/m 2 ) 1 2 5 1 5 1 15 15 2 25 u 2, u o (kn/m 2 ) 5 1 5 1 15 2 25 f s, f t (kn/m 2 ) 5 1 15 2 i ( O ) 5 1 15 2 Dybde, z (m) 2 25 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Jordart Sand, grusig Kvikkleire, grusig Kvikkleire Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Måledata med oversikt over tolkede laggrenser. CPTU id.: BP12 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 55 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvdalen cptu, BP12 MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: erbk

1 Lag 1 Lag 2 Lag 3 Nomalisert spissmotstand Q (-) 1 1 1 -,6 -,4 -,2,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Laggrenser Lag 1 Sensitivt, finkornig materiale Fra - til (m) nr. Id Id 2 Organisk materiale -4,8 m 1 3 4 3 Leire - siltig leire 4,8-1 m 2 1 4 Leirig silt - siltig leire 1-21 m 3 1 3 5 Siltig sand - sandig silt, -, m 4 6 Sand - siltig sand, -, m 5 7 Grusig sand - sand Ved variasjon i jordart- 8 Meget fast, sand - leirig sand gruppe brukes begge Id - 9 Meget fast, finkornig materiale boksene for å beskrive jordarten (eks. 5-7). Oppdragsgiver: CPTU id.: Oppdrag: BP12 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 56 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvdalen cptu, BP12 Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q - lagvis. MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: erbk

Udrenert skjærfasthet, c ua (kn/m 2 ) 2 15 1 5 25 Dybde, z (m) 5 1 15 2 cua, Nkt=f (Bq) cua, NDu=f(Bq) cua, Nke=f(Bq) cu, NC, a(po'+a) cuk, konus cue, enaks cutc, treaks cua, designlinje Nkt = (18,7-12,5 Bq) NDu = (1,8+7,25 Bq) Nke = (13,8-12,5 Bq) α c valgt:,25 Referansemetode: Karlsrud et al (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet c ua, korrelert mot B q. CPTU id.: BP12 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 57 4.12.214 Tegningens filnavn: Alta kommune VA-trase Tverrelvdalen cptu, BP12 MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: erbk

Prekonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo ' (-) 2 15 1 5 25 Dybde, z (m) 2 4 6 8 1 OCR, CPTU, spissmotstand, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, Chen & Mayne OCR, ødometer, enkeltdata OCR, ødometer, funksjon OCR, designlinje Referansemetoder 1 og 2: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989) Referansemetode 3: Chen & Mayne (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Alta kommune Overkonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo '. VA-trase Tverrelvdalen Tegningens filnavn: cptu, BP12 CPTU id.: BP12 Sonde: 4443 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 58 4.12.214 Godkjent: Revisjon: erbk

Deformasjonsmodul, M (MPa) 25 2 15 Dybde, z (m) 1 5 5 1 15 2 Moc = miqn, mi = 5-15, CPTU Moc, ødometer Moc, designlinje Mnc = mnqn, mn = 4-8, CPTU Mnc, ødometer Mnc, designlinje Referansemetode: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989), Sandven (199) Oppdragsgiver: Alta kommune Deformasjonsmoduler, M oc og M nc. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: VA-trase Tverrelvdalen BP12 Sonde: 4443 Dato: Tegnet: Kontrollert: 19..215 srr tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 712669 59 4.12.214 Tegningens filnavn: cptu, BP12 Godkjent: erbk Revisjon:

SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A 2 1, - 1,8m LEIRE, siltig x x x B 2 5, - 5,8m LEIRE, siltig x x x C 5 2, - 2,8m LEIRE, siltig x x D 5 8, - 8,8m LEIRE x x x E MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d 1 8 6 4 # # # # # # # # # LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN 2,1,1,1 KORNDIAMETER 1 1 1 A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe <,63 mm <,2 mm Glødetap C u D 1 D 3 D 5 D 6 BOL % % % % mm mm mm mm A 27,1 T4 94,3 7,6,3,1,15 B 35,2 T4 1,7 77,2,3,9,12 C 33,2 T4 94,6 51,2,6,19,26 D 31,7 T4 11, 81,,2,7,1 E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Alta kommune HANNEK VA-trase Tverrelvdalen Dato Godkjent MULTICONSULT AS Fiolveien 13, 916 TROMSØ Tlf.: 77 6 69 4 - Faks: 77 6 69 41 Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev. 712669 15.4.215 6 RAGS

SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A 6 2, - 3,m Grusig, sandig, siltig, leirig MATERIAL Planterester x x x B 6 5, - 5,8m LEIRE x x C 12 2, - 3,m Grusig, sandig, siltig, leirig MATERIAL x x x D 12 8, - 9,m LEIRE x x x E MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d 1 8 6 4 # # # # # # # # # LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN 2,1,1,1 KORNDIAMETER 1 1 1 A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe <,63 mm <,2 mm Glødetap C u D 1 D 3 D 5 D 6 BOL % % % % mm mm mm mm A 18,9 T3 29,5 2, 564,8,7,65,93 3,724 B 36,4 T3 12,2 87,,4,7 C 7,8 T3 3,3 18,6 833,8,5,56 1,671 4,333 D 37,5 T3 93, 85,4,2,4 E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Alta kommune HANNEK VA-trase Tverrelvdalen Dato Godkjent MULTICONSULT AS Fiolveien 13, 916 TROMSØ Tlf.: 77 6 69 4 - Faks: 77 6 69 41 15.4.215 Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev. 712669 61 RAGS

23575 4m 4m 2m 5m 4m 5m Bekk Pumpeledning 5m 46 45 veien 54 44 Borras 54 5 43 49 1:3 48 47 46 45 44 42 41 4 38 37 4 41 Borrasveie n 4 27 28 36 39 35 3 41 1:3 1:3 4 398 37 36 3 35 34 33 32 16 29 31 3 Snitt 1-1 155 32 15 145 14 33 34 35 35 Snitt 2-2 39 4 35 135 Borrasveien 41 A 4 13 125 115 11 15 1 95 9 85 8 75 7 2m 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 42 12 1:23 5 Borrasveien

PS2 PS3 Selvfallsledning, fall=,1 % Pumpeledning SP Skolen Joker Bælgiouda Borrasveien 4,5 m 5 m Skoglund Svennbakken Tverrelva Tverrelv Furubakken Tverrelvdalen skole Storskogen Bullbakken Myreng Bakken S'trum Solheim B'lgiouda bru Bælgiouda Tverrelvdalsveien Bælgioud Tverrelvdalsveien Tverrelvdalsveien 155 16 165 17 175 18 185 19 195 2 25 21 215 22 225 23 235 24 245 25 255 26 265 27 275 28 285 29 295 3 35 31 315 32 325 33 335 34 PS2 PS3 131 132 13 1:3 5 m 1:8 1:5 Snitt 4-4 Snitt 5-5 132 13 Snitt 3-3 Snitt 6-6 4 37 36 35 39 35 34 33 33 31 32 32 33 34 34 35 31 31 39 35 34 34 3 3 3 32 35 37 4 27 28 27 3 35 35 37 34 35 4 43 44 45 46 47 31 32 33 34 34 35 35 36 36 37 38 38 41 42 43 44 45 46 34 35 36 37 38 39 4 41 42 43 44 45 46 28 28 28 29 3 31 32 33 34 35 36 37 38 39 4 41 42 43 44 45

multiconsult.no 712669-VA-Trase Tverrelvdalen Fotovedlegg Figur 1: Profil 14-155 Figur 2: Profil 25 712669-RIG-RAP-1 16. april 215 Side 1 av 4

multiconsult.no 712669-VA-Trase Tverrelvdalen Figur 3: Profil 24 (PS.3) Figur 4: Profil 255 (Furubakken) 712669-RIG-RAP-1 16. april 215 Side 2 av 4

multiconsult.no 712669-VA-Trase Tverrelvdalen Figur 5: Profil 27 (mot 255 Furubakken) Figur 6: Profil 32 (PS.2) 712669-RIG-RAP-1 16. april 215 Side 3 av 4

multiconsult.no 712669-VA-Trase Tverrelvdalen Figur 7: Profil 465 (PS.1) Figur 8: Profil 545 (BP.13). 712669-RIG-RAP-1 16. april 215 Side 4 av 4

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare φ45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 26.11.214 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Feltundersøkelser TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ45 mm skjøtbare borstenger og φ57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften FDT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. Matekraft FDT (kn) MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. Prøvemarkering PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ54 mm (vanligst) og φ95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. Prøvemarkering VINGEBORING (NGF MELDING 4) cuv, cuvr (kpa) Uforstyrret Omrørt Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x11 mm eller 65x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet cuv og cur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten St = cuv/cur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) γwz u (kpa) Utgave: 26.11.214 Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. www.multiconsult.no Side 2 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Kornstørrelse (mm) Leire <,2 Silt,2-,63 Sand,63-2 Grus 2-63 Stein 63-63 Blokk >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. SKJÆRFASTHET Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, φ (tanφ) (effektivspenningsanalyse) eller cu (cua, cud, cup) (totalspenningsanalyse). o Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, φ (tanφ φ) (kpa, kpa,, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tanφ (friksjon) og eventuelt c = atanφ (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, cu (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut) (NS816), konusforsøk (cuk, cukr) (NS815), udrenerte treaksialforsøk (cua, cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (cuv, cur). Kan også plottes med σ3 på horisontalaksen. SENSITIVITET St (-) Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 815) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet cr (sr <,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 26.11.214 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet (ρ, g/cm 3 ) Korndensitet (ρ s, g/cm 3 ) Tørr densitet (ρ d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet (γ, kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet (γ = ρg = γ s (1+w/1)(1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet (γ s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff (γ s = ρ s g) Tørr tyngdetetthet (γ d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet (γ d = ρ D g = γ s (1-n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 85) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ε) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = σ / ε. Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen σ. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc σ a OC leire, σ < σ c (σ c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m(σ ( ± σ r )) Leire, fin silt, σ > σ c Parabolsk økende modul M = m (σ σ a ) Sand, grov silt, σ > σ c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet ρ r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (ρ dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 26.11.214 www.multiconsult.no Side 2 av 2