TS atalog 2010/2011 abelføringssystemer
Velkoen til kundeservice Servicetelefon: (0047) 64802222 Telefaks: (0047) 64802249 Mail for forespørsler:tilbud@obo-bettermann.no Mail for ordre: bestilling@obo-bettermann.no E-post: info@obo-bettermann.no Internett: www.obo-bettermann.no Benytt din direktelinje til OBOs kundeservice! Vår kundetelefon 64802222 er åpen hver dag fra kl. 8.00 til 16.00 for alle spørsmål vedrørende OBOs sortiment for elektroinstallasjonsområdet. Vår nystrukturerte kundeservice gir deg et komplett kundestøttetilbud: ompetente folk å snakke med fra din region All informasjon om OBOs produktsortiment Sakkyndig rådgivning om spesielle bruksområder Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OBOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 2 OBO TS
Innhold Planleggingshjelp 5 Monteringssystemer 139 Festesystemer 185 abelrennesystemer 197 abelrennesystemer, som kan gås på 236 Gitterrennesystemer 245 abelstigesystemer 263 Forsterkede systemer 281 Vertikale stigesystemer 301 analsystemer for belysning 319 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Modulsystemer 327 Spesialstålsystemer V2A 335 Spesialstålsystemer V4A Fortegnelser TS OBO 3
Planlegningshjelp generelt OBOs TS-seminarer: Førstehåndskunnskap Med sitt innholdsrike kurs- og seminartilbud innen kabelforlegningssystemer gir OBO brukerne førstehånds fagkunnskap. I tillegg til teoretisk kunnskap omfatter også kurstilbudet de daglige, praktiske arbeidsoppgavene. Ikke - minst legger vi også stor vekt på konkrete bruks- og beregningseksempler. Anbudstekster, produktinformasjon og datablader Vi gjør livet enklere for deg: Vårt store utvalg av teknisk dokumentasjon hjelper deg for eksempel effektivt allerede i planleggings- og budsjetteringsfasen. Du finner blant annet: Anbudstekster Produktinformasjon Fakta-ark Datablader Disse dokumentene blir fortløpende oppdatert, og kan lastes ned - gratis på www.obo.de. Anbudstekster på internett finner du på www.ausschreiben.de Mer enn 10.000 dokumenter fra områdene TS, BSS, TBS, LFS, EGS og UFS er tilgjengelige for - gratis nedlasting. egelmessige oppdateringer og utvidelser gjør at du alltid har et komplett overblikk over OBO-produktene. Dokumentene er tilgjengelige i alle vanlige filformater (PDF, DOC, GAEB, HTML, TEXT, XML, ÖNOM). www.ausschreiben.de 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 4 OBO TS
Innhold planleggings- og monteringshjelpemidler Generell planleggingshjelp 8 Monteringssystemer 35 Festesystemer 57 abelrennesystemer SM 63 abelrennesystemer man kan gå på 79 Gitterrennesystemer 85 abelstigesystemer 97 Forsterkede systemer 103 Vertikale stigesystemer 111 analsystemer for belysning 117 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Modulsystemer 123 Spesialstålsystemer 129 Øvrige opplysninger 132 TS OBO 5
Planlegningshjelp generelt OBO Contruct TS: Prosjektere, tegne, generere Med prograet OBO Construct TS, basert på AutoCAD, tilbyr OBO planleggere, installatører og arkitekter helt nye muligheter for planlegging av kabelforlegningssystemer. I tillegg til funksjonen for valg av det beste kabelforlegningssystemet gir OBO Construct TS anvisninger om prosjektering av kabelbaner ved hjelp av en innebygd trasé-editor og om integrering av funksjonssikringssystemer i.h.t. DIN 4102 del 12. En utførlig stykkliste basert på opplysningene brukeren legger inn, gir et realistisk bilde av hvilke materialmengder man må regne med, samt et kostnadsoverslag. Prograets viktigste funksjoner: Innlegging av kabeltraseer (enkeltvis eller med program) Beregning av nyttetverrsnitt med mulighet til å oppgi kabelbelegg manuelt Automatisk beregning av belastning på standardopphengskonstruksjonene Integrert, menystyrt TS-artikkelvalg Generering av detaljerte stykklister og overføring til en prisforespørsel i Microsoft Excel. Integrerte funksjonssikringssystemer Automatisk merkefunksjon Enkel plassering og redigering av tilbehør Språk: tysk, engelsk, fransk, tsjekkisk. Nye språk koer stadig til. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 6 OBO TS
04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Planlegningshjelp generelt I tillegg til planleggingsprograet OBO Construct TS kan du også laste ned det nyttige Tool Cable Filling-verktøyet fra hjeesiden vår, som hjelper deg å velge riktig kabelforlegningssystem og beregne kabelbelegg og fyllfaktor. Teknisk merknad: OBO Construct TS-programvaren kan bestilles direkte fra OBO eller lastes ned fra www.obo.de. OBS: Du trenger AutoCAD (versjon: fra 2006 til p.t. 2010) (fullversjon eller LT-versjon). Du kan prøve ut prograet med full funksjonalitet i 14 dager. Etter prøvetiden deaktiveres prograet automatisk. Du må da registrere en lisens for å kunne fortsette å bruke det. Lisensen koster 80 euro. Microsoft Windows og Excel er registrerte varemerker for Microsoft Corporation, USA. AutoCAD er registrert varemerke for Autodesk Incorporation, USA. TS OBO 7
Planlegningshjelp generelt Standarder, forskrifter, tester Trygt arbeid i henhold til standard OBO leverer kabelforlegningssystemer fra proffer til proffer: Standarden DIN EN 61537 (erstatter DIN VDE 0639) garanterer for det tekniske fundamentet. Den beskriver alle relevante parametre fra bruksområde via testvilkår til korrosjonsbestandighet og temperaturklassifisering. Som kompetent produsent av kabelforlegningssystemer forholder OBO seg daglig til disse kravene. Testene som er beskrevet nedenfor, garanterer at systemene er i samsvar med Av sikkerhetshensyn må man bruke egnede verneklær når man skal håndtere og transportere produktene. CE-merket Alle artiklene i denne katalogen er CE-merket i henhold til gjeldende EU-direktiver. Det gjelder også for standarddeler som skruer, skiver og muttere som brukes i de enkelte systemene. EU-konformitetserklæringene dokumenterer at produktene overholder de nevnte direktivene eller standardene, men utgjør ingen garanti om egenskapene deres. Ved montering og bruk må sikkerhetsanvisningene i den medfølgende produktinformasjonen og de generelle sikkerhetsforskriftene følges. Tester av potensialutjevning/jordledning abelforlegningssystemer må ha tilstrekkelig ledeevne. Det sikrer den nødvendige potensialutjevningen og forbindelsen til jordpotensialet. Det er særlig overgangsmotstand i skjøtene som kan redusere ledeevnen. For å holde disse overgangsmotstandene i OBOs kabelforlegningssystemer på et minimum legger vi allerede i utviklingsfasen stor vekt på stabile forbindelser uten overgangsmotstand. Systemene blir naturligvis testet i BET-laboratoriet. Artikler som er testet, er i denne katalogen merket med det avbildede testsymbolet. De angjeldende testrapportene fås ved henvendelse til servicetelefonen vår. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 8 OBO TS
Implementering av beskyttelsestiltak Planlegningshjelp generelt Belastningstester for kabelføringssystemer Samtlige OBO-artikler og -systemer må gjennomgå praktiske belastningstester. DIN EN 61537 / DIN VDE 0639 danner grunnlaget for testene av OBOs kabelføringssystemer. Etter belastningstesten kan man beregne maksimal bæreevne avhengig av støtteavstander og artikkelspesifikke mål. Disse opplysningene framgår av et diagram som følger med hver eneste del. Ytterligere informasjon om belastningstester av kabelrenner, utliggere og takpendler finner du i denne katalogen. De oppgitte verdiene tar ikke hensyn til eksterne påvirkningskilder som snø, vind osv. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) TS OBO 9
Planlegningshjelp generelt Definisjon av elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) De siste årene har bruken av elektronisk utstyr økt betydelig. I industrianlegg, sykehus, hjem, telekounikasjonsanlegg, biler, elektriske bygningsinstallasjoner overalt finner vi effektsterke elektriske apparater og anlegg som kopler stadig sterkere strøer, får stadig større strålingsrekkevidde og transporterer stadig mer energi på mindre plass. Med moderne teknologi blir imidlertid også bruksforholdene mer komplekse. esultatet er at det kan oppstå stadig flere gjensidige påvirkninger (elektromagnetisk støy) fra anleggsdeler og kabler Interferenskilder og -mottakere og ledninger som kan føre til skader og økonomiske tap. Hva er elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)? Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) er en elektrisk innretnings evne til å fungere tilfredsstillende i sine elektromagnetiske omgivelser uten å påvirke disse omgivelsene og de elektriske innretningene i dem over tillatt nivå (VED 0870-1). Elektromagnetisk kompatibilitet er behandlet i EMC-direktivet 2004/108/EF. Dette betyr at elektriske apparater i egenskap av støykilder avgir elektromagnetisk støy (emisjon) som påvirker andre innretninger eller apparater som fungerer som mottakere av støyen (iisjon). Støymottakeren kan få sterkt nedsatt funksjon, som i verste fall kan føre til totalsvikt og økonomiske tap. Støyen kan spres både via ledninger og elektromagnetiske bølger. Støykilde (gir fra seg emisjoner) For eksempel radiotelefoner strømadaptere for variabel inngangsspenning tennanlegg frekvensomformere lynnedslag sveiseapparater Videreføring av interferens (utbredelse av interferens) galvanisk induktiv kapasitiv elektromagnetisk Støymottaker (påvirkes av emisjoner) prosessdatamaskiner radiomottakeranlegg styringer vekselomformere måleapparater 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 10 OBO TS
Sikre elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) Planlegningshjelp generelt 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Sikre elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) Systematisk planlegging er nødvendig for å sikre elektromagnetisk kompatibilitet. Støykildene må identifiseres og beregnes. oblingen betegner utbredelsen av støyen fra støykilden til apparatet som påvirkes. Formålet med EMCplanleggingen er å sikre den elektromagnetiske kompatibiliteten ved å treffe de nødvendige tiltak ved kilden, føringsveien eller ved apparatet som påvirkes. Dette er en problemstilling som planleggere og installatører møter stadig oftere. EMC er derfor en vesentlig faktor allerede ved planleggingen av installasjonen og kabelforlegningen. Elektromagnetisk kompatibilitet er et komplekst tema. Problemene som oppstår, må derfor analyseres og løses ved hjelp av forenklende hypoteser og modeller, i tillegg til tester og målinger. abelføringssystemer og deres bidrag til EMC abelføringssystemer kan gi et vesentlig bidrag til bedre EMC. De er passive, og yter dermed et varig og sikkert bidrag til EMC, fordi ledningene legges i kabelføringssystemet, evt. skjermes av kabelføringssystemet. Når ledninger legges inne i kabelføringssystemer, reduseres de galvaniske strøene som staer fra elektriske og magnetiske felt i ledningene, sterkt. abelføringssystemer bidrar dermed til å minske forbindelsen fra støykilde til utstyret som påvirkes. Skjermingseffekten til kabelføringssystemer kan tallfestes i form av koplingsmotstanden og skjermdempingen. Systemplanleggerne får dermed tilgang til de parameterne som er viktig i forbindelse med arbeidet med elektromagnetisk kompatibilitet i kabelføringssystemer. Lynutladning Fra effektanalysen av EMC i bygninger (EN 62305-4) vet vi at lynutladninger er blant de største støykildene man må planlegge ut fra. Ved lynutladning blir strøm matet direkte inn i hele potensialutjevningssystemet i bygningen og/eller magnetisk innkopling av støyspenninger i elektriske ledninger. Nettopp når det gjelder disse koplingene, gir kabelføringssystemer et effektivt bidrag til å redusere støyspenningene. TS OBO 11
Planlegningshjelp generelt Magnetisk skjermdemping av kabelføringssystemer Det magnetiske impulsfeltet (H) på 3 ka/m ved et definert forsøksoppsett: til venstre uten kabelføringssystem, til høyre med kabelføringssystem. 1 = felt H, 2 = U 1 LzuPE abelføringssystemers magnetiske skjermdemping er lik forholdet i desibel (db) mellom en indusert spenning i en ubeskyttet kabel og den induserte spenningen i den sae kabelen når den ligger i et kabelføringssystem. Forsøksoppsett for beregning av magnetisk skjermdemping av kabelføringssystemer En uskjermet ledning (NYM-J 5x6²) utsettes for et magnetisk impulsfelt 8/20 med en magnetfelt på 3 ka/m. Den induserte spenningen U1 i den uskjermede ledningen måles. Deretter legges den sae ledningen i midten av et kabelføringssystem (en gang med, en gang uten lokk) og utsettes for det sae magnetiske impulsfeltet på 3 ka/m. Den induserte spenningen U2 i den uskjermede ledningen måles. everdiene brukes til å beregne den magnetiske skjermdempingen etter følgende formel: α S = 20 log (U1/U2) db Testresultat: Den magnetiske skjermingseffekten α S til et kabelføringssystem ble entydig bevist ved hjelp av forsøkene og simulering med et FEMprogram. Det beste resultatet på ca. 50 db ble oppnådd med kabelføringssystemer (kabelrenner) med lokk. Merk: Skjermdempingen mot elektriske felt er neste perfekt, som i et Faraday-bur. Magnetisk skjermdemping 8/20 db kabelrenne / kabelstige Uten lokk med lokk SM 630 FS 20 50 MS 630 FS 20 50 MS 630 FT 20 50 MSU 630 FS 20 50 MSU 630 FT 20 50 MSU 630 VA 20 50 GM 55/300 FS 15 25 LG 630 NS FT 10 15 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 12 OBO TS
Transferimpedans i kabelføringssystemer Planlegningshjelp generelt Forsøksoppsett for overføringsimpedans: 1 = lengdel, 2 = U, 3 = I, 4 = impulskilde 8/20 U Stör : målt støyspenning i kabel I Stör : støystrøm som mates til skjermen (TS) utenfra L : lengde på TS 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Overføringsimpedans 8/20 mohm/m Overføringsimpedans (koblingsmotstand) i kabelføringssystemer Overføringsimpedansen til et kabelføringssystem er forholdet mellom målt spenning U- støy, som måles i lengderetningen inne i kabelføringssystemet, og den innkoblede strøen I- støy. Overføringsimpedansen beregnes på lignende måte som målingen av elektriske lederegenskaper etter kapittel 11.1. (DIN EN 61537). Ved lynnedslag i en bygning strøer det lynstrøer i hele potensialutjevningssystemet. Det er en fordel at kabler og ledninger legges i et kabelføringssystem. Installerte kabelføringssystemer er alltid en del av potensialutjevningssystemet. Lynstrøen strøer da over kabelføringssystemet. En svært liten delstrøm kan også gå gjennom ledningene inne i kabelføringssystemet. Denne andelen beregnes ved hjelp av kabelføringssystemets overføringsimpedans. For overføringsimpedansen gjelder følgende: Z T = U støy /(I støy x L) [mω/m] De angitte verdiene bygger på målinger der en impulsstrøm i bølgeformen 8/20 ble matet gjennom en definert lengde av et kabelføringssystem. Testresultat: Det ble entydig bevist ved hjelp av forsøkene at kabelføringssystemet har effekt mot galvanisk kopling. Det beste resultatet ble oppnådd med kabelføringssystemer (kabelrenner) med lokk. kabelrenne / kabelstige Uten lokk med lokk MS 630 FS 1,14 0,71 MS 630 FT 1,14 0,71 MSU 630 FS 0,44 0,09 MSU 630 FT 0,44 0,09 GM 55/300 FS 6,17 5,5 TS OBO 13
Planlegningshjelp generelt Overflatetest og korrosivitetskategorier Overflatetest/korrosjonstest Alle systemdeler må ha tilstrekkelig bestandighet mot korrosjon i overenssteelse med standarden DIN EN 61537. Minstetykkelsen på sinkbeleggene beregnes ved hjelp av en måling. lasseplasseringen er oppgitt i tabellen til høyre. I tabellen ovenfor vises bruksområde og forventet sinkslitasje etter DIN EN ISO 12944. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 14 OBO TS
Overflatetest og korrosivitetskategorier Planlegningshjelp generelt orrosivitetskategorier etter DIN EN ISO 12944 C 1 C 2 C 3 C 4 C 5-I C 5-M Typiske omgivelser innendørs Oppvarmede bygninger med nøytrale atmosfærer, f.eks. kontorer, butikker, skoler, hoteller Uoppvarmede bygninger der det kan forekoer kondensering, f.eks. lagere, idrettshaller Produksjonslokaler med høy fuktighet og noe luftforurensning, f.eks. i næringsmiddelindustrien, vaskerier, bryggerier, meierier jemianlegg, svøebasseng, båthus over havnivå. Bygninger eller områder med nesten konstant kondensering og med sterk forurensning. Bygninger eller områder med nesten konstant kondensering og med sterk forurensning. Typiske omgivelser utendørs orrosivitetskategori orrosjonsbelastning Gjennomsnittlig sinkslitasje - ubetydelig <0,1 µm/a Atmosfære med lav forurensning. Stort sett landlige områder. By- og industrimiljøer, moderat forurenset luft med svoveldioksid, kystområder med lav saltbelastning Industri- og kystområder med lav saltbelastning Industrianlegg med høy fuktighet og aggressiv atmosfære yst- og offshoreområder med saltbelastning liten moderat kraftig meget kraftig (industri) meget kraftig (sjø) 0,1 til 0,7 µm/a 0,7 til 2,1 µm/a 2,1 til 4,2 µm/a 4,2 til 8,4 µm/a >4,2 til 8,4 µm/a lassifiering av korrosjonsbestandighet (fra utkastet til DIN EN 61537) lasse eferansemateriale og overflatebehandling 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 0* ingen 1 elektroplettert, minstetykkelse 5 µm 2 elektroplettert, minstetykkelse 12 µm 3 forgalvanisert til grad 275 i.h.t. EN 10327 og EN 10326 4 forgalvanisert til grad 350 i.h.t. EN 10327 og EN 10326 5 sluttgalvanisert med sinkbelegg på (minst) 45 µm i.h.t. ISO 1461 6 sluttgalvanisert med sinkbelegg på (minst) 55 µm i.h.t. ISO 1461 7 sluttgalvanisert med sinkbelegg på (minst) 70 µm i.h.t. ISO 1461 8 sluttgalvanisert med sinkbelegg på (minst) 85 µm i.h.t. ISO 1461 (vanligvis høylegert silisiumstål) rustfritt stål, framstilt i.h.t. ASTM: A 240/A 240M - 95 a betegnelse S30403 eller EN 10088 grad 1-4301 uten sluttbehandling** 9A rustfritt stål, framstilt i.h.t. ASTM: A 240/A 240M - 95 a betegnelse S31603 eller EN 10088 grad 1-4301 uten sluttbehandling 9B rustfritt stål, framstilt i.h.t. ASTM: A 240/A 240M - 95 a betegnelse S30403 eller EN 10088 grad 1-4301 med sluttbehandling** 9C rustfritt stål, framstilt i.h.t. ASTM: A 240/A 240M - 95 a betegnelse S31603 eller EN 10088 grad 1-4404 med sluttbehandling** 9D * For materialer uten klassifisering av korrosjonsbestandighet ** Formålet med den avsluttende behandlingsprosessen er å forbedre beskyttelsen mot risskorrosjon og kontaminering av andre ståldeler TS OBO 15
Planlegningshjelp generelt Overflater til innendørsbruk Inne eller ute, i aggressive atmosfærer eller i områder med spesielle hygienekrav: Uansett behov har OBO den optimale overflateog materialutførelsen til ditt kabelforlegningssystem. OBOs kabelforlegningssystem framstilles av høyverdig stålplate eller ståltråd, og kan leveres i ulike overflateutførelser. Ulike foredlingsprosesser og belegg sørger for skreddersydd korrosjonsbeskyttelse, tilpasset det aktuelle formålet. I tillegg leveres OBOs kabelforlegningssystemer også i spesialstål og fargebelagte utførelser. Bruksområde innendørs Til innendørs bruk tilbyr OBO kabelforlegningssystemer med galvanisk eller kontinuerlig forsinking. De er særlig velegnet til tørre omgivelser uten påvirkning fra aggressive stoffer. Galvanisk forsinking Elektrolytisk forsinking i.h.t. DIN EN 12329 Beleggtykkelse middelverdi ca. 2,5-10 μm Etter ohs-direktivet Artikler: gitterrenner og smådeler som f.eks. skruer, skiver og muttere. ontinuerlig galvanisering Varmgalvanisering etter kontinuerlig galvaniseringsmetoden i.h.t. DIN EN 10327 (tidl. DIN EN 10147 og DIN EN 10142) Beleggtykkelse middelverdi ca. 20 μm Platenes snittflater er beskyttet ved hjelp av katodisk korrosjonsbeskyttelse inntil en materialtykkelse på 2,0 Artikler: plateprodukter som f.eks. kabelrenner, formdeler og skillevegger. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 16 OBO TS
Overflater til utendørsbruk Planlegningshjelp generelt 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Bruksområde utendørs For installasjoner utendørs og i våtrom tilbyr OBO varmgalvaniserte og Double Dip-galvaniserte produktutførelser. Varmgalvanisering (dykk) Varmgalvanisering etter dykkmetoden i.h.t. DIN EN ISO 1461 Beleggtykkelse i.h.t. DIN EN ISO 1461 ca. 40-60 μm Snittflater må ettergalvaniseres for å opprettholde korrosjonsbeskyttelsen Artikler: Plateprodukter som f.eks. kabelrenner og sveisede komponenter som f.eks. takpendler og utliggere. Double-Dip-Verzinkung Smeltedykkbehandling med sink-aluminium-overtrekk i.h.t. DIN EN 10327 Beleggtykkelse middelverdi ca. 23 μ m Platenes snittflater er beskyttet ved hjelp av katodisk korrosjonsbeskyttelse inntil en materialtykkelse på 2,0 Artikler: plateprodukter som f.eks. lokk, skillevegger og stansedeler. TS OBO 17
Planlegningshjelp generelt Overflater til bruk i tunnel, næringsmiddel- og kjemisk industri Bruksområde tunneler, næringsmiddels- og kjemisk Industri Ved spesielle krav til hygiene og kvalitet, samt når det estetiske uttrykket spiller en viktig rolle, koer OBOs spesialstålsystemer til sin rett. V2A spesialstål OBO kortbetegnelse: V2A Europeisk materialnuer: 1.4301 Amerikansk materialnuer: 304 Sveisede deler blir tilleggspassivert Usveisede deler spyles og avfettes Artikler: Program V2A»Spesialstålsystemer V2A«V4A spesialstål OBO kortbetegnelse: V4A Europeisk materialnuer: 1.4571 Amerikansk materialnuer: 316 / 316 T Sveisede deler blir tilleggspassivert Usveisede deler spyles og avfettes Artikler: Program V4A»Spesialstålsystemer V4A«04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 18 OBO TS
Overflater for spesielle estetiske behov eller miljøbelastninger Planlegningshjelp generelt 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Bruksområder med spesielle estetiske krav eller spesielle miljøbelastninger abelføringssystemer med fargebelegg blir stadig mer populære. Belegget kan tjene estetiske formål eller fungere som korrosjonsbeskyttelse: Fargebelegg av korrosjonsbeskyttelsesgrunner. abelføringssystem i FT (varmgalvanisert (dypp) utførelse) Fås i alle AL-farger Belegg på synlige flater og / eller hele systemet Matcher fargene ellers i bygget ved åpen forlegning Skiller ulike spenninger/funksjoner (f.eks. blå strømnett 230/400 V; rød svakstrøm, som telefonledninger og EDB) Denne katalogen inneholder ikke spesifikke opplysninger om systemer med fargebelegg. Informasjon om dette får du på vår servicetelefon; ring 64 80 22 22. TS OBO 19
Planlegningshjelp generelt Hva slags kabler skal legges? Det er forskjell på kabler. For å velge riktig kabelforlegningssystem er det viktig å vite hva slags kabler som skal legges: Dreier deg seg om følsoe datakabler, som av skjermingshensyn må legges i en viss avstand fra hverandre? Eller strømledninger, der man må ta hensyn til en ikke ubetydelig varmeutvikling? Til alle bruksområder har OBO skreddersydde systemer i sortimentet. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 20 OBO TS
04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Planlegningshjelp generelt abelrenner til universell bruk Bruksområder: Fra svakstrømkabler til energiforsyning, fra dataledninger til telekounikasjonsnett. Gitterrenner for installasjon av lette ledninger og kabler Bruksområder: IT-kabler, telefonkabler og styringsledninger. Egner seg dessuten til bruk i senkede himlinger og i gulv. abelstiger for strømledninger - med stort tverrsnitt Bruksområder: abler og strømledninger med stort tverrsnitt. Disse kan festes til sprossene med polklaer. Den store bæreevnen og gode ventilasjonen sørger for perfekt ledningsføring. Forsterkede kabelrenner og -stiger for lange støtteavstander Bruksområder: Installasjoner der byggtekniske forhold fører til støtteavstander på mer enn tre - meter. Modulsystem for spesielle oppgaver Sortimentet med ubegrensede muligheter. Spekteret av fritt kombinerbare produkter koer særlig til sin rett ved vanskelige installasjonsoppgaver. TS OBO 21
Planlegningshjelp generelt Hvordan beregner jeg kabelvolumet? abelens nyttetverrsnitt simulerer tomroet i den faktiske forlegningen abeldiameter (1) og plassbehov (2) Et viktig kriterium for valg av kabelforlegningssystem er hvilket kabelvolum det må beregnes tilstrekkelig med plass til i kabelrennen. Siden kablene aldri ligger helt inntil hverandre eller fullstendig parallelt, holder det ikke å bare bruke kabeldiameteren til å beregne volumet. Formelen (2r)² gir et mer realistisk utgangspunkt for beregning. For å gjøre det enklere for deg har vi ført opp diameter og nyttetverrsnitt for de viktigste kabeltypene nedenfor. Viktig: Verdiene er gjennomsnittsverdier, som kan variere fra produsent til produsent. De presise verdiene finner du i dokumentasjonen fra produsenten. Beregning med formelen (2r)² Diameteren i seg selv sier lite om hvor mye plass en kabel faktisk krever. Bruk denne formelen: (2r)². Denne verdien gjenspeiler det realistiske plassbehovet inklusive - mellomroene. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 22 OBO TS
Hvordan beregner jeg kabelvolumet? Planlegningshjelp generelt Isolerte sterkstrømledninger Isolerte sterkstrømkabler Telekounikasjonsledninger Diameter Nyttetverrsnitt cm² Diameter Nyttetverrsnitt cm² Diameter Nyttetverrsnitt cm² 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 1 x 4 6,5 0,42 1 x 6 7 0,49 1 x 10 8 0,64 1 x 16 9,5 0,9 1 x 25 12,5 1,56 3 x 1,5 8,5 0,72 3 x 2,5 9,5 0,9 3 x 4 11 1,21 4 x 1,5 9 0,81 4 x 2,5 10,5 1,1 4 x 4 12,5 1,56 4 x 6 13,5 1,82 4 x 10 16,5 2,72 4 x 16 19 3,61 4 x 25 23,5 5,52 4 x 35 26 6,76 5 x 1,5 9,5 0,9 5 x 2,5 11 1,21 5 x 4 13,5 1,82 5 x 6 14,5 2,1 5 x 10 18 3,24 5 x 16 21,5 4,62 5 x 25 26 6,76 7 x 1,5 10,5 1,1 7 x 2,5 13 1,69 1 x 10 10,5 1,1 1 x 16 11,5 1,32 1 x 25 12,5 1,56 1 x 35 13,5 1,82 1 x 50 15,5 2,4 1 x 70 16,5 2,72 1 x 95 18,5 3,42 1 x 120 20,5 4,2 1 x 150 22,5 5,06 1 x 185 25 6,25 1 x 240 28 7,84 1 x 300 30 9 3 x 1,5 11,5 1,32 3 x 2,5 12,5 1,56 3 x 10 17,5 3,06 3 x 16 19,5 3,8 3 x 50 26 6,76 3 x 70 30 9 3 x 120 36 12,96 4 x 1,5 12,5 1,56 4 x 2,5 13,5 1,82 4 x 6 16,5 2,72 4 x 10 18,5 3,42 4 x 16 21,5 4,62 4 x 25 25,5 6,5 4 x 35 28 7,84 4 x 50 30 9 4 x 70 34 11,56 4 x 95 39 15,21 4 x 120 42 17,64 4 x 150 47 22 4 x 185 52 27 4 x 240 58 33,6 5 x 1,5 13,5 1,82 5 x 2,5 14,5 2,1 5 x 6 18,5 3,42 5 x 10 20,5 4,2 5 x 16 22,5 5,06 5 x 25 27,5 7,56 5 x 35 34 11,56 5 x 50 40 16 2 x 2 x 0,6 5 0,25 4 x 2 x 0,6 5,5 0,3 6 x 2 x 0,6 6,5 0,42 10 x 2 x 0,6 7,5 0,56 20 x 2 x 0,6 9 0,81 40 x 2 x 0,6 11 1,12 60 x 2 x 0,6 13 1,69 100 x 2 x 0,6 17 2,89 200 x 2 x 0,6 23 5,29 2 x 2 x 0,8 6 0,36 4 x 2 x 0,8 7 0,49 6 x 2 x 0,8 8,5 0,72 10 x 2 x 0,8 9,5 0,9 20 x 2 x 0,8 13 1,69 40 x 2 x 0,8 16,5 2,72 60 x 2 x 0,8 20 4 100 x 2 x 0,8 25,5 6,5 200 x 2 x 0,8 32 10,24 EDB-ledninger type kat... oaks-ledning (standard) Diameter at. 5 8 0,64 at. 6 8 0,64 Diameter SAT/Bledning Nyttetverrsnitt cm² 6,8 0,48 Nyttetverrsnitt cm² TS OBO 23
Planlegningshjelp generelt Hvordan finner jeg systemet med passende volum? abelhøyde abelhøyden må ikke overskride kanthøyden på kabelrennen. Volumreserve Når man velger system, bør man legge inn en volumreserve på - minst 30 % til eventuelle etterinstallasjoner. Forgreninger Ved dimensjonering av forgreninger må man ta hensyn til kablenes bøyningsradius. Atskillelse av systemnivåer Ta hensyn til ledningstypenes ulike egenskaper ved valg av volum. Påkrevde avstander må overholdes for å skille ulike spenningsnivåer. Sae nyttetverrsnittet, andre krav Tabellen nedenfor gjør det enklere å velge kabelforlegningssystem - med tilstrekkelig kapasitet. Den tydeliggjør saenhengen - mellom renne- eller stigebredde, profilhøyde og nyttetverrsnitt. Her bør man ta hensyn til forskjellen - mellom legging av data- og energiledninger ved sae kabelvolum: Mens man til dataledninger gjerne velger en smal, høy renne, foretrekkes flate, brede varianter til energiledninger. For å velge riktig system bør man også følge de relevante DIN/VDE-standardene (0298 del 1 til del 4), som inneholder opplysninger om oppvarming av ledninger sett i forhold til kabeltetthet og omgivelsestemperatur. Eksempler: Flat, bred variant: f.eks. til strømledninger abelrennebredde: 300 Profilhøyde: 35 Nyttetverrsnitt: 103 cm 2 Smal, høy variant: f.eks. til dataledninger abelrennebredde: 100 Profilhøyde: 110 Nyttetverrsnitt: 108 cm 2 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 24 OBO TS
eferansemetoder for forlegning eferansemetoder for forlegning Verdiene i DIN 298-4 for kabeltetthet og ventilasjon må overholdes. Planlegningshjelp generelt eferansemetode for forlegning C abel eller installasjonsledning på uperforert kabelrenne, f.eks. type MSU eferansemetode for forlegning E eller F abel eller installasjonsledning på perforert kabelrenne horisontal/vertikal, f.eks. type S/MS, eferansemetode for forlegning E, F eller G abel eller installasjonsledning på gitterrenne, f.eks. type G- Magic 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) TS OBO 25
Planlegningshjelp generelt Hvordan beregner jeg kabelvekten? 100 = 15 kg/m. 200 = 30 kg/m 300 = 45 kg/m 400 = 60 kg/m 500 = 75 kg/m 600 = 90 kg/m En annen avgjørende faktor når man skal velge et kabelføringssystem som er tilpasset oppgaven, er systemets bæreevne. Bæreevnen må være tilpasset den kabelvekten (inkl. en reserve for etterinstallasjoner) som kan forventes. Det er tre måter å beregne kabelvekten på: Variant 1:På grunnlag av erfaringsverdier Den gjennomsnittlige bæreevnen til en kabelrenne kan beregnes omtrentlig ved hjelp av erfaringsverdier. For et system med 60 profilhøyde regner man pr. meter kabelrenne eller -bro eksempelvis med ca. 15 kg pr. 100 bredde. En sikrere beregningsmetode er imidlertid å bruke formelen fra DIN VDE 0639 del 1 (variant 2) eller produsentens vektopplysninger (variant 3). Figurene viser bæreevne basert på erfaringsverdier for en kabelrenne med 60 profilhøyde, der kabelrennebredden er fra 100 til 600. Variant 2: Beregningsformel etter VDE 0639 del 1 DIN VDE 0639 T1 (kabelføringssystemer) inneholder en formel for beregning av høyeste tillatte vektbelastning. I regnestykket ved siden av beregner vi de høyeste tillatte vektbelastningen for en kabelrenne med målene 60 x 300 og et nyttetverrsnitt på 178 cm². Variant 3: Nøyaktig beregning på grunnlag av produsentens opplysninger De fleste kabelprodusenter har tilgjengelig lister eller tabeller over kabelvekter. Dette gir mulighet for nøyaktig beregning av kabelvektene. Viktig: Tabellene nedenfor gir bare en omtrentlig oversikt Dette er gjennomsnittsverdier som kan variere fra produsent til produsent. De presise verdiene finner du i dokumentasjonen fra produsenten. belastning (F) = 0,028 N m x ² x nyttetverrsnitt 1. belastning (F) = 0,028 N x 17.800 ² = 500 N/m m x ² 2. Omregning fra Newton (N) til kilogram (kg) 10 N ~ 1 kg det betyr i vårt eksempel: 500 N/m = 50 kg/m 3. Maksimal belastning = 50 kg/m 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 26 OBO TS
Ulike kabeltypers faktiske vekt Planlegningshjelp generelt Isolerte sterkstrømledninger Isolerte sterkstrømkabler Telekounikasjonsledninger belastning kg/m belastning kg/m belastning kg/m 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 1 x 4 0,08 1 x 6 0,105 1 x 10 0,155 1 x 16 0,23 1 x 25 0,33 3 x 1,5 0,135 3 x 2,5 0,19 3 x 4 0,265 4 x 1,5 0,16 4 x 2,5 0,23 4 x 4 0,33 4 x 6 0,46 4 x 10 0,69 4 x 16 1,09 4 x 25 1,64 4 x 35 2,09 5 x 1,5 0,19 5 x 2,5 0,27 5 x 4 0,41 5 x 6 0,54 5 x 10 0,85 5 x 16 1,35 5 x 25 1,99 7 x 1,5 0,235 7 x 2,5 0,35 1 x 10 0,18 1 x 16 0,24 1 x 25 0,35 1 x 35 0,46 1 x 50 0,6 1 x 70 0,8 1 x 95 1,1 1 x 120 1,35 1 x 150 1,65 1 x 185 2 1 x 240 2,6 1 x 300 3,2 3 x 1,5 0,19 3 x 2,5 0,24 3 x 10 0,58 3 x 16 0,81 3 x 50 1,8 3 x 70 2,4 3 x 120 4 4 x 1,5 0,22 4 x 2,5 0,29 4 x 6 0,4 4 x 16 1,05 4 x 25 1,6 4 x 35 1,75 4 x 50 2,3 4 x 70 3,1 4 x 95 4,2 4 x 120 5,2 4 x 150 6,4 4 x 185 8,05 4 x 240 11 5 x 1,5 0,27 5 x 2,5 0,35 5 x 6 0,61 5 x 10 0,88 5 x 16 1,25 5 x 25 1,95 5 x 35 2,4 5 x 50 3,5 2 x 2 x 0,6 0,03 4 x 2 x 0,6 0,035 6 x 2 x 0,6 0,05 10 x 2 x 0,6 0,065 20 x 2 x 0,6 0,11 40 x 2 x 0,6 0,2 60 x 2 x 0,6 0,275 100 x 2 x 0,6 0,445 200 x 2 x 0,6 0,87 2 x 2 x 0,8 0,04 4 x 2 x 0,8 0,055 6 x 2 x 0,8 0,08 10 x 2 x 0,8 0,115 20 x 2 x 0,8 0,205 40 x 2 x 0,8 0,38 60 x 2 x 0,8 0,54 100 x 2 x 0,8 0,875 200 x 2 x 0,8 1,79 EDB-ledninger type kat... belastning kg/m at. 5 0,06 at.6 0,06 oaks-ledning (standard) belastning kg/m SAT/B-ledning 0,06 TS OBO 27
Planlegningshjelp generelt Hvilken renne og stige tåler hvilken vektbelastning? Figurforklaring: 1 = Belastning i kn uten mannlast, 2 = Støttelengde i m, 3 = Bøyning i Belastningstester for kabelføringssystemer Samtlige OBO-artikler og -systemer må gjennomgå praktiske belastningstester. DIN EN 61537 / DIN VDE 0639 danner grunnlaget for testene av OBOs kabelføringssystemer. Etter belastningstesten kan man beregne maksimal bæreevne avhengig av støtteavstander og artikkelspesifikke mål. Informasjonen presenteres i et diagram som ligger ved alle artikler. Ytterligere informasjon om belastningstester av kabelrenner, utliggere og takpendler finner du i denne katalogen. De oppgitte verdiene tar ikke hensyn til eksterne påvirkningskilder som snø, vind osv. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 28 OBO TS
04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Planlegningshjelp generelt Tegnforklaring belastningsdiagram 1 = Belastning i kn/m uten mannlast 2 = støttelengde i m 3 = Profilbøyning i 4 = Skjematisk visning av støttelengder i testprosessen -- = Tillatt belastning etter støttelengde for de ulike rennebreddene -- = Profilbøyning etter støttelengde Informasjon 1: Testmetoden Testingen av OBOs kabelføringssystemer bygger på VDE 0639 del 1 og DIN EN 61537. Formålet - med testene er å beregne den - maksimale bæreevne for hver del, avhengig av parametre som delens bredde, støtteavstand osv., og framstille dette i et diagram som følger med hver eneste del. Til eksemplet vårt har vi valgt kabelrennen MS 60. Den blåmerkede flaten viser forsøksoppsettet med en variabel støtteavstand (L) på midten og en faktor på 0,8 m x L ved fremre og bakre ende av kabelrennen. Informasjon 2: Belastningskurver for utvalgte kabelrenne- eller kabelstigebredder abelrennenes bæreevne i forhold til støtteavstanden kan leses av i diagraet i form av belastningskurver her eksemplifisert (se blå linje) ved kabelrenne MS 60/... for 100 til 600 rennebredde. I tillegg til støtteavstanden og profilhøyden er også - materialtykkelsen en vesentlig faktor for bæreevnen til en kabelrenne. Denne varierer etter type. TS OBO 29
Planlegningshjelp generelt Hvilken renne og stige tåler hvilken vektbelastning? Informasjon 3: Mulige støtteavstander De teoretisk mulige støtteavstandene for kabelrennen er oppgitt langs aksen nederst i tabellen. Ved hjelp av belastningskurvene er det enkelt å lese av i hvilken grad bæreevnen reduseres når støtteavstanden øker. For alle OBOs kabelforlegningssystemer (unntatt de forsterkede systemene) anbefaler vi generelt at støtteavstanden ikke overskrider 1,5 m. Informasjon 4: Forhold belastning/støtteavstand Ved hvilken støtteavstand er hvilken belastning mulig? Denne informasjonen er enkel å lese ut av diagraet. I vårt eksempel (blåmerket) har MS-rennen ved en støtteavstand på 2,25 m en - maksimal bæreevne på 0,75 kn pr. løpende meter kabelrenne. Vær oppmerksom på at den romlige kapasiteten her meget vel kan overskride den tillatte vektbelastningen. Derfor bør om mulig ikke den anbefalte støtteavstanden på 1,5 m overskrides. Informasjon 5: W = profilbøyning I hvilken grad fører belastningen fra kabelrennen til at profilen bøyes? Denne informasjonen kan du lese av i millimeter på den blå kurven (w) (orienteringsverdier langs høyre akse i diagraet). Hvor raskt kabelrennebøyningen øker med voksende støtteavstand, kan du lese av den blå kurven. I vårt eksempel er bøyningen for en støtteavstand på 2,25 m markert, her ca. 12. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 30 OBO TS
Hvilken utligger tåler hvilken vektbelastning? Planlegningshjelp generelt Tegnforklaring belastningsdiagram 1 = Bøyning i på utliggerspissen. 2 = Belastning uten mannlast i kn/m -- = Belastningskurver for ulike utliggerlengder Monteringskomponentene, og her utliggerne og pendlene, utgjør en vesentlig del av OBOs kabelforlegningssystemer. De er bindeleddene mellom kabelrenne/-stige og vegg eller tak, og dermed en konstruksjonsmessig viktig del av systemet. Når det gjelder å beregne bæreevnen til et kabelforlegningssystem, må man alltid ta hensyn til utliggerne og pendlene. Også her vil testdiagraet være til hjelp for å velge riktige produkter. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) TS OBO 31
Planlegningshjelp generelt Hvilken utligger tåler hvilken vektbelastning? Informasjon 1: Anbefalt maksbelastning av utliggerne Utliggeren er den delen av monteringssystemet som kabel- eller gitterrennen hviler mot. Den er enten montert rett på veggen eller forbundet med taket ved hjelp av pendler. Den grå stolpen til høyre i diagraet angir utliggerens - maksimale bæreevne. Informasjon 2: Belastningskurver for alle utliggerbredder Bøyningen av utliggeren er avhengig av utliggerbredden, som i vårt eksempel kan være mellom 110 og 610. Belastningskurvene er sortert under aktuell utliggertype. Informasjon 3: Bøyning av utliggerenden ved en bestemt belastning Belastningskurven i diagraet angir bøyningen av utliggerenden ved en bestemt belastning. I vårt eksempel (merket med oransje stiplet linje), med en 610 bred utligger og 2 kn belastning, blir resultatet en bøyning på ca. 3,1. Toelfingerregelen er: Jo kortere utligger, desto mindre bøyning. Informasjon 4: Bøyning av utliggerenden ved maksimal belastning Også utliggerens bøyning ved - maksimal belastning kan leses av i diagraet. I vårt eksempel merket oransje resulterer en maksbelastning på ca. 3,0 kn på en 610 bred utligger en bøyning på ca. 4,5. For å minske bøyningen bør tyngdepunktet vektbelastningens tyngdepunkt alltid ligge så nær veggen eller pendelfestet som mulig. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 32 OBO TS
Hvilken pendel tåler hvilken vektbelastning? Planlegningshjelp generelt Tegnforklaring belastningsdiagram 1 = Bøyning i på utliggerspissen. 2 = Belastning uten mannlast i kn/m -- = Belastningskurver for ulike utliggerlengder 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Informasjon 1: Ulike pendellengder og utliggerbredder Ikke bare utliggerens bredde, men også pendelens lengde har innvirkning på bæreevnen til et kabelforlegningssystem. Belastningskurvene i diagraet angir bæreevnen til en pendel med 600, 1 000, 1 500 og 2 000 lengde avhengig av utliggerens bredde. Informasjon 2: Beregning av vridning med eksempelverdiene belastningen av systemet totalt sett, bestående av takpendel/utligger/kabelrenne, fører til en vridning av takpendelen i forhold til den opprinnelige loddrette posisjonen. Vridningsverdien kan avleses langs aksen på venstre side av diagraet. I vårt eksempel (blåmerket) gir en 1.500 lang pendel i kombinasjon med en 400 bred utligger ved en vektbelastning på 4 kn en vridning på ca. 14 på pendelenden. Informasjon 3: Beregning av vridning ved maksimal belastning i eksemplet Også vridningen av takpendelen ved maksimal belastning kan leses av i diagraet. I vårt blåmerkede eksempel gir en 1 500 lang takpendel i kombinasjon med en 400 bred utligger ved en - maksimal vektbelastning på 5 kn en vridning på ca. 18 på pendelenden. TS OBO 33
34 OBO TS
Monteringssystemer Installasjonsprinsipp universalsystemer 36 Monteringshjelp universalsystemer 37 Installasjonsprinsipp U-pendel 40 Monteringshjelp U-pendel og utligger-systemer 43 Installasjonsprinsipp I-pendel- og utliggersystemer 47 Monteringshjelp I-pendel og utligger-systemer 48 Installasjonsprinsipp kleemonteringssystemer 51 Monteringshjelp kleemonteringssystemer 52 TS OBO 35
Installasjonsprinsipp universalsystemer Planlegningshjelp monteringssystemer Systemkomponenter 1 Takbøyle 2 Trapesfeste 3 4 5 6 7 Gjengestang Midtnedheng Nedhengsbøyle Distansebøyle Distansebøyle 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 36 OBO TS
Monteringshjelp universalsystemer 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Planlegningshjelp monteringssystemer Universalsystemene brukes på områder med liten belastning. Uansett om installasjonen skal festes til tak, vegg eller på gulvstativ: I universalsystemene vil du finne hensiktsmessige festeelementer og tilpasset systemtilbehør til alle bruksområder. Blant disse nedhengssystemene, som kan regnes som basisinstallasjon, kan vi nevne de sentralt belastede takbøylene eller trapesfestene som brukes saen med gjengestenger og - midtnedheng. Ved bruk av midtnedheng bør systembelastningen utlignes på begge sider. Hvis - man ikke kan sikre en jevn vektfordeling, bør man bruke andre systemer. TP-systemet består av lette pendler og utliggere. Sortimentet av TP-takpendler og -utliggere kan brukes overalt som tak- og veggfeste. På de neste sidene kan du velge ønsket montasjevariant i illustrasjonene og sette saen de artiklene som hører til, i ordredelen. TS OBO 37
Monteringshjelp universalsystemer Planlegningshjelp monteringssystemer Bruk i taket Takmontering for lave belastninger i rette og skrå tak. Bruksområde trapesplate Enkel og rask montering av kabelføringssystem til trapesplatetak. Montering midtnedheng Montering av midtnedheng MAH 60 med gjengestang 2078/M10 og takbøyle 12050 i tak. Maksimal kabelrennebredde 300. Universell montering i taket Med det variable takfestet type DBV kan gjengestenges monteres nedhengt fra rett og skrå tak. Montering trapesnedheng Montering av en kabelrenne til et trapestak ved hjelp av trapesfeste type TPB 100 og midtnedheng type MAH 60. Maksimal kabelrennebredde 300. Trapesfestet monteres med rigel type TPB. Gjengestangnedheng SM > 400 SM kabelrenner > 400 kan monteres nedhengt med to gjengestenger. Midtnedheng med gjengestang Direkte midtnedheng, lav belastning, av kabelrenne med gjengestang type 2078/M10. Montering midtnedheng MAH 60 Legge inn og justere midtnedhenget MAH 60 i kabelrenne. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) abelstige midtnedheng med gjengestang Montering av en kabelstige med midtnedheng MAHU og en gjengestang. 38 OBO TS
Monteringshjelp universalsystemer Planlegningshjelp monteringssystemer Gulvmontering med avstand Montering av kabelrenne med avstand ved hjelp av distansebøyle DBL. Maksimal kabelrennebredde 400. Stativ til gitterrenner Gulvstativ av gitterrenner med distansebøyle type DBLG 20/... Gitterrennen festes på distansebøylen uten skruer ved hjelp av kleelister. Gjengestangnedhengmed nedhengsbøyle Takmontering av kabelrenne med nedhengsbøyle AHB og gjengestang 2078/M10. Maksimal kabelrennebredde 400. Direkte montering av nedhengsbøylen Direkte montering av nedhengsbøyle AHB med boltanker i taket. Maksimal kabelrennebredde 400. Takmontering TP vegg- og takbøyle Universell montering av vegg- og takbøyle TPD i tak (med distansestykke DS 4). Maksimal trasébredde 300. Montering TP-takpendel med ensidig utliggermontering Takmontering av TP-takpendel med distansestykke DS 4 og ensidig utliggermontering. Maksimal trasébredde 300. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Samlet montering av et TP-system Montering av TP-takpendel med endeforsterking og tosidig utliggermontering, samt montering direkte på veggen. TS OBO 39
Installasjonsprinsipp U-pendel US 3 Planlegningshjelp monteringssystemer Systemkomponenter 1 US 3 takpendel 2 Distansestykke 3 4 5 6 7 Vegg- og pendelutliggere Endeplate US 3-pendel U-pendelskjøtestykke Beskyttelseskappe 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 40 OBO TS
Installasjonsprinsipp U-pendel US 5 Systemkomponenter 1 US 5 takpendel 2 Distansestykke Planlegningshjelp monteringssystemer 3 4 5 6 7 Vegg- og pendelutliggere Endeplate US 5-pendel U-pendelskjøtestykke Beskyttelseskappe 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) TS OBO 41
Installasjonsprinsipp U-pendel US 7 Planlegningshjelp monteringssystemer Systemkomponenter 1 Endeplate for påsveising 2 Distansestykke 3 4 5 6 7 Vegg- og pendelutliggere raftig endeplate US 7-pendel U-pendelskjøtestykke Beskyttelseskappe 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 42 OBO TS
Monteringshjelp U-pendel og utligger-systemer Planlegningshjelp monteringssystemer 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) U-pendel-familien er perfekt innbyrdes tilpasset hverandre, og består av US 3 (lett system), US 5 (middels kraftig system) og US 7 (kraftig system). Sortimentet av U- pendler er framfor alt meget innholdsrikt. U-pendlene kan brukes som taknedheng, gulvstativ eller som konstruksjonsprofiler. I tillegg til U-pendel-familien med sitt omfangsrike tilbehør finner du i dette kapitlet vegg- og pendelutliggere. Disse kan festes direkte til vegg eller til U-pendler. De er klassifisert etter bæreevne. betegnelsen gir informasjon om maksimalbelastningen til de forskjellige vegg- og pendelutliggerne: MWA 12 (maks. belastning 1,2 kn), AW 15 (maks. belastning 1,5 kn), AW 30 (maks. belastning 3,0 kn) og AW 55 (maks. belastning 5,5 kn). På de neste sidene kan du velge ønsket montasjevariant i illustrasjonene og sette saen de artiklene som hører til, i ordredelen. Ved siden av de enkelte artiklene finner du i tillegg en inngående artikkelbeskrivelse og tilleggsinformasjon som belastnings- og pluggtabeller. Disse opplysningene gjør det enklere å velge riktig system. TS OBO 43
Monteringshjelp U-pendel og utligger-systemer Planlegningshjelp monteringssystemer Takmontering Standardmontering av U-takpendel US 3, US 5 og US 7 i tak med festet til vegg- og pendelutliggeren. Veggmontering Direkte montering av vegg- og pendelutliggere type AW... på veggen. Takpendelmontering på stålbjelker leemontering av takpendler på stålbjelker. Standardmontering takpendel med veggutligger ensidig uten distansestykke Takmontering av takpendel med ensidig utliggermontering. Til og med bredde 300 trengs ikke noe distansestykke. Standardmontering takpendel med vegg- og pendelutligger ensidig med distansestykke Takmontering av takpendel med ensidig utliggermontering. Fra og med 400 bredde anbefaler vi bruk av distansestykke. Standardmontering takpendel med vegg- og pendelutligger tosidig Takmontering av takpendel med tosidig utliggermontering. Direkte veggmontering av en utligger Direkte montering av utligger type AW... på veggen. Direkte stålkleemontering Direkte stålkleemontering av U-takpendel ved hjelp av klemvinkel WS. Traseen går i stålbærerens lengderetning. Veggutligger variabel Montering av justerbar veggutligger type AWVL med boltanker type FAZ II til buede eller skrå vegger/takk. Stålklee med C-profil, trasé i lengderetning U-takpendelmontering, klees på stålbjelke - med C-profil CPS 4 G og lett spennklo TH-L- 25. Traséløp på langs av stålbjelken. Takpendel-/utliggermontering Montering av U-takpendler i betongtak med bolteankere FAZ II samt utliggermontering AW på begge sider av takpendelen med distansestykke og direkte innfesting av utligger i veggen. Stålklee med C-profil, trasé på tvers 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) U-takpendelmontering, klees på stålbjelke - med C-profil type CPS og lett spennklo TH-L- 25. Traséløp på tvers av stålbjelken. 44 OBO TS
Monteringshjelp U-pendel og utligger-systemer Planlegningshjelp monteringssystemer U-pendel-veggmontering U-pendler monteres på vegg eller til drager ved hjelp av boltankere FAZ II direkte eller gjennom systemhullene i U-pendelen. U-pendel-skjøt Til skjøting av U-pendler brukes tilsvarende U- pendelskjøtestykker type VUS 3, VUS 5 og VUS 7. onsoll på stål Ved hjelp av spennklør type TS-L-25 kan U- pendler brukes som konsoller på stålbjelker. Bruk distansestykker DS for sikker funksjon. Endeplatemontering Montering av standardendeplate på pendel og i tak. Brukes med distansestykke DS 25 (US 3), DS 45 (US 5) eller DS 61 (US 7). Endeplate variabel Montering av justerbar endeplate U 5 V i skrått betongtak med bolteankere type FAZ II og distansestykke DS 47. Montering distansestykke Montering av distansestykke DS 47 på US 5- pendler el. DS 45 på US 7-pendler i kombinasjon med justerbar endeplate U 5 V el. U 7 VQP. Endeplatemontering Montering av endeplate, vist for U 7 AOX for direkte fastsveising på stålbjelker. Endeplate variabel Montering av justerbar endeplate U 7 VQP i skrått betongtak med bolteankere type FAZ II og distansestykke DS 45. Adapterendeplate, syetrisk Syetrisk endeplate A-SY for økt bæreevne i kombinasjon med takpendler av type US 7 og IS 8. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Adapterendeplate, asyetrisk Asyetrisk endeplate A-ASY for økt bæreevne i kombinasjon med takpendler av type US 7 og IS 8. Tverrstag Montering av U-takpendler US 3, US 5 og US 7 under tak ved hjelp av boltanker FAZ II og tverrbjelke bestående av U-profil US 3, US 5 eller US 7. leemontering av kraftige utliggere leemontering av en kraftig utligger med klemvinkler eller spennklør på en loddrett stålbjelke. TS OBO 45
Monteringshjelp U-pendel og utligger-systemer 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Planlegningshjelp monteringssystemer Adapterplate 45, stålkleer Montering av adapterplate 45 type A-E 45 på stålbjelke med klemvinkler eller spennklør. For ekstra støtte i hjørner på vanskelige traséløp. Adapterplate 45, betongmontering Montering av adapterplate 45 type A- 45 på betongvegg. For ekstra støtte og forlegning av vanskelige traséløp i hjørner. Samlet montering av et takfeste Illustrasjon av ferdig takmontasje med kabelrenner. Variabel endeplate med US 3-profil Montering av den variable endeplaten type U 3 V på US 3-profil. Hurtigfesting av kabelrenne på utligger Plasser kabelrennen på utliggeren. Hurtigfesting av renne på utligger abelrennen festes til utliggeren med hurtigfeste. Veggutligger variabel Montering av justerbar veggutligger type AWV - med boltanker type FAZ II til buede eller skrå vegger/takk. 46 OBO TS