Geofysiske målinger ved kartlegging av dyp til fjell over tunnelpåhugg, Vik, Vestvågøy kommune, Nordland. Oppdragsgiver: Kommune:

Like dokumenter
Kommune: Sidetall: 11 Pris: kr 200 Kartbilag: 6 Prosjektnr.:

Georadar og refleksjonsseismiske målinger ved Masjok og Fagernes i Tanadalen, Tana kommune, Finnmark. Oppdragsgiver: Kommune: Tana

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger i forbindelse med sand- og gruskartlegging ved Oppdal.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger over potensielle områder for reservevannkilder i Stjørdal kommune.

RAPPORT. Kvartærgeologi Sonderboring Deltaavsetning. Sandur Fagrapport

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

NGU Rapport Georadarmålinger ved Endletvatn og Nedre Æråsvatn på Andøya, Nordland

Kommune: Surnadal. Sidetall: 11 Pris: Kartbilag: 9. Prosjektnr.:

Kommune: Surnadal. Sidetall: 11 Pris: Kartbilag: 9. Prosjektnr.:

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger i Meråker kommune, Nord-Trøndelag. Datarapport.

Kommune: Rauma. Sidetall: 15 Pris: Kartbilag: 3. Prosjektnr.:

NGU. Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET

Kommune: Gloppen. Sidetall: 18 Pris: 140,- Kartbilag: 4 Prosjektnr.:

Kommune: Flora. Sidetall: 16 Pris: 180,- Kartbilag: 12 Prosjektnr.:

NGU Rapport Georadarmålinger for kartlegging av grusforekomst i Vistdal, Nesset kommune

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

NGU Rapport Georadarmålinger på elveviftene ved Lora og Grøna i Lesja

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: Forekomster

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag:

Rv.23 Dagslet-Linnes. Lier, Buskerud

Grunnvann i Etne kommune

Statens vegvesen, region øst. E18 Parsell: Akershus grense - Vinterbro

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Grunnvannsforsyning Løsmasse Fjell. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

NGU Rapport Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

STATENS VEGVESEN REGION SØR E18 BOMMESTAD - SKY REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

Grunnvann i Hurdal kommune

Grunnvann i Frogn kommune

NGU Rapport Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

Grunnvann i Askøy kommune

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Geofysiske målinger Oppstadhornet, Midsund kommune, Møre og Romsdal

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Jondal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

NGU Rapport Geofysiske målinger Nordnesfjellet, Kåfjord kommune, Troms

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

Grunnvann i Grimstad kommune

NGU Rapport Geofysiske målinger Åknes og Tafjord, Stranda og Nordal kommuner, Møre og Romsdal

Grunnvann i Masfjorden kommune

1. INNLEDNING RESULTATER KONKLUSJON REFERANSER... 10

RAPPORT. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Tlf

Grunnvann i Gjerdrum kommune

Oppdragsgiver: Kommune: Eid. Kartbilag: 1 Prosjektnr.:

Grunnvann i Froland kommune

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Grunnvann i Gjerstad kommune

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

Grunnvann i Sveio kommune

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

NGU Rapport Grunnvann i Årdal kommune

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Refraksjonsseismiske undersøkelser Bykaia Longyearbyen havn, Svalbard.

NGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune

Grunnvann i Bærum kommune

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

NGU Rapport Geofysiske målinger på bakken ved Åknes og ved Hegguraksla, Stranda og Nordal kommuner, Møre og Romsdal

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Vegårshei kommune

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

NGU Rapport Georadarmålinger ved Rondvassbu, Sel kommune

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

Åkebergmosen, Råde RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

Grunnvann i Osterøy kommune

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

Grunnvann i Ås kommune

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

RAPPORT. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Radøy kommune

NGU Rapport Geofysiske målinger for løsmassekartlegging i Søgne kommune i 2010

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Austevoll kommune

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

RAPPORT BEMERK

Transkript:

Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 95.117 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geofysiske målinger ved kartlegging av dyp til fjell over tunnelpåhugg, Vik, Vestvågøy kommune, Nordland Forfatter: Eirik Mauring, Torleif Lauritsen Fylke: Nordland Kartblad (M=1:250.000) Svolvær Forekomstens navn og koordinater: Vik 33V 4392 75662 Feltarbeid utført: 4/9-6/9-1995 Rapportdato: 25/9-1995 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Nordland Kommune: Vestvågøy Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1031 II Flakstad Sidetall: 16 Pris: 35,- Kartbilag: 1 Prosjektnr.: 61.2562.01 Ansvarlig: Sammendrag: På oppdrag fra Statens vegvesen Nordland, er det utført refraksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved Vik i Vestvågøy kommune, Nordland. Det ble målt tre refraksjonsseismiske profiler og ett georadarprofil. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge dyp til fjell over planlagt påhugg for tunnel mellom Vik og Utakleiv. Målingene viser at dyp til fjell ligger i området 3,5-8 m og at fjellet stedvis kan være noe oppsprukket. Dyp til fjell ligger grunnest i området ved vestlig påhuggsalternativ. Lengst mot sør i profil 1 er dyp til fjell 3,5-4 m. Ut fra dette ser det vestlige området ut til å være mest gunstig med hensyn til påhugg for tunnel. Emneord: Geofysikk Georadar Refraksjonsseismikk Mektighet Ingeniørgeologi Fagrapport

INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 2 MÅLEMETODER OG UTFØRELSE... 4 2.1 Refraksjonsseismikk... 4 2.2 Georadar... 4 3 RESULTATER... 5 4 KONKLUSJON... 6 Tekstbilag 1. Refraksjonsseismikk - metodebeskrivelse 2. Georadar - metodebeskrivelse Databilag 1. Tolkning av refraksjonsseismisk profil 1 2. Tolkning av refraksjonsseismisk profil 2 3. Tolkning av refraksjonsseismisk profil 3 4. Georadaropptak, profil 3 5. Tolkning av dyp til fjell fra georadaropptak, profil 3 Kartbilag 95.117-01: Kart over måleområdet med plassering av profiler

1 INNLEDNING På oppdrag fra Statens vegvesen Nordland, er det utført refraksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved Vik i Vestvågøy kommune, Nordland. Det ble målt tre refraksjonsseismiske profiler og ett georadarprofil. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge dyp til fjell over planlagt påhugg for tunnel mellom Vik og Utakleiv. Målingene ble utført i perioden 4/9-6/9-1995 av Torleif Lauritsen (NGU) med assistanse fra Finn Ove Pettersen. 2 MÅLEMETODE OG UTFØRELSE Plasseringen av profilene er vist i kartbilag -01. Georadarprofilet er målt langs refraksjonsseismisk profil 3, men ble forlenget 24 m i vestenden. Samtlige profiler er nivellert av oppdragsgiver. Profil 1 og 2 ble lagt langs to aktuelle påhuggsområder. 2.1 Refraksjonsseismikk En generell beskrivelse av refraksjonsseismiske målinger er vedlagt (tekstbilag 1). Som registreringsinstrument ble det benyttet en digital seismograf av typen Scintrex S-2 Echo. Geofonavstanden var 5 m, og lengden på hvert av de tre profilene som ble målt var 115 m. Skuddpunkt ble plassert 2,5 m fra endene av hvert profil, bortsett fra ved sørenden av profil 1 der det ble plassert 14 m fra enden pga. vei. Det ble i tillegg plassert skuddpunkt midt i hvert profil, samt et stykke fra endene (fjernskudd). Energiseringen var dynamitt. Kvaliteten på opptakene var meget god. Intercept-tid og den resiproke metode er benyttet ved tolkning av de refraksjonsseismiske profiler. 2.2 Georadar En beskrivelse av målinger med georadar er vedlagt i tekstbilag 2. Georadaren som ble benyttet er digital og av typen pulseekko IV (Sensors & Software Inc., Canada). Samplingsintervall og opptakstid var hhv. 1,6 ns og 1400 ns. Antenne- og flyttavstand var 1 m. Antenne senterfrekvens var 50 MHz og det ble benyttet 1000 V sender. Signalene ble stacket 32 ganger ved hvert målepunkt. Det ble målt et 140 m langt profil langs refraksjonsseismisk profil 3. Posisjon 0 på georadaropptaket tilsvarer posisjon 0 på det refraksjonsseismiske profilet. Det ble ikke utført CMP-måling for hastighetsanalyse. Dybdeskala er beregnet ut fra dyp til fjell ved endeskuddene på det refraksjonsseismiske profilet. Dyp til fjell på georadaropptak og refraksjonsseismisk profil er i overensstemmelse når EM-bølgehastigheten 0,10 m/ns benyttes ved dybdekonvertering. Georadaropptaket er korrigert for drift. Nivellerte høydedata er benyttet ved 4

terrengkorreksjon av opptaket. Ved utskrift av opptaket ble det benyttet SECforsterkning (SEC= spreading and exponential compensation ). Det ble videre anvendt 5- punkts stacking langs traser for å redusere høyfrekvent støy. 4 RESULTATER Tolkning av de refraksjonsseismiske profiler er vist i databilag 1-3. Georadaropptaket er vist i databilag 4. Tolkning av dyp til fjell fra georadaropptak er vist i databilag 5. Løsmassene i området antas å bestå av vindavsetninger med mulig rasmateriale (ur). Profil 1 Profilet er målt i området ved påhugg for vestlig tunneltrasé-alternativ. To hastighetslag kan erkjennes i måledata. Det øverste laget har seismisk hastighet i området 260-360 m/s og representerer tørre vindavsetninger. Laget under representerer fjell med seismisk hastighet i området 3000-5050 m/s. Den laveste hastigheten opptrer mellom posisjon 30 og 55 og indikerer oppsprekking i fjellet. Dyp til fjell ligger i området 3,5-7,5 m. Fjelloverflaten ser ut til å ligge grunnest (3,5-4 m) ved sørenden av profilet (posisjon 105-115). Profil 2 Profilet er målt i området ved påhugg for østlig tunneltrasé-alternativ. Også her indikeres to hastighetslag, der det øverste representerer tørre vindavsetninger med seismisk hastighet i området 330-390 m/s. Seismisk hastighet i fjell er i området 4000-4100 m/s og indikerer at fjellet kan være svakt oppsprukket. Dyp til fjell ligger i området 4,5-8 m. Dette er i gjennomsnitt noe høyere enn for profil 1. Dyp til fjell ved sørenden av profilet er 6-7 m. Profil 3 Profilet er målt mellom profil 1 og 2. Her er det i tillegg til refraksjonsseismiske målinger utført georadarmålinger. Starten på georadarprofilet ligger 24 m vest for starten av det refraksjonsseismiske profilet. Tolkning av de refraksjonsseismiske data viser en tolagsmodell, der det øverste laget har en seismisk hastighet i området 280-390 m/s. Laget representerer trolig tørre vindavsetninger. Under dette laget opptrer et lag med en seismisk hastighet på ca. 4700 m/s som representerer lite oppsprukket fjell. Dyp til fjell ligger i området 4-7 m. Georadaropptaket er vist i databilag 4, med tolkning av fjelloverflaten i databilag 5. Georadaropptaket viser fjell som en gjennomgående, kraftig og undulerende reflektor på 4-7 m dyp. Variasjoner i fjelloverflatens topografi kommer bedre fram på georadaropptaket enn ved tolkning av de refraksjonsseismiske data som synes å være noe glattet. Dette er generelt en metodisk styrke ved georadar, og 5

georadaropptaket gir det beste bildet av fjelloverflaten langs dette profilet. På opptaket ser en at dyp til fjell er minst der profilet krysser P1, altså i området for vestlig påhuggsalternativ. 4 KONKLUSJON Det er utført refraksjonsseismikk og georadar ved Vik i Vestvågøy kommune, Nordland. Formålet med undersøkelsen var kartlegging av fjelldyp over et område der det planlegges påhugg for tunneltrasé. Målingene viser at dyp til fjell ligger i området 3,5-8 m og at fjellet stedvis kan være noe oppsprukket. Dyp til fjell ligger grunnest i området ved vestlig påhuggsalternativ. Lengst mot sør i profil 1 (posisjon 105-115) er dyp til fjell 3,5-4 m. Ut fra dette ser det vestligste området ut til å være mest gunstig med hensyn til påhugg for tunnel. 6