Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst

Like dokumenter
Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst

LETEMODELLER. Figur 27: Illustrasjon over sammenheng mellom basseng, letemodeller, prospekt og funn.

Kvitøya. Kong Karl-plattformen. Storbank høgda. Olgabassenget. Sentralbankhøgda. Bjarmelandsplattformen. Haapetdomen.

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet

Notat. Premisser og råd P-Barentshav. Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet. Innspill til ULB

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

GEOLOGISK VURDERING AV PETROLEUMSRESSURSENE I ØSTLIGE DELER AV BARENTSHAVET NORD 2017 NORD

Innhenting av seismikkdata i Barentshavet sørøst & evaluering av området

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet

Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai Geologi i Mjøsområdet JPN Mai

Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

4.1 4 OMRÅDEKARTLEGGING

Prospekter og letemodeller

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen

6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE

Oppdrag: MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. 9. juni juli Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD:

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Med ny seismikk og friske øyne

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard

Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2005

GEUS. Leter kun ett GEUS

Offshore Strategikonferansen Oljedirektør Gunnar Berge

GEO-3900 MASTERGRADSOPPGAVE I GEOLOGI

Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

Geofaglig vurdering av petroleumsressursene

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639

Sentrale Spitsbergen: Avsetningsmiljø midtre karbon perm tidligste trias. Hans Arne Nakrem, Geologisk museum, Universitetet i Oslo (august 2002)

Kartlegging og ressursberegning, Jan Mayen

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

L-C. Røsberg. Hvordan dannes olje og gass?

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

Ressursgrunnlaget i nordområdene

Sedimentære facies av nedre/midtre jura Realgrunnenundergruppe

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Meld. St. 36. ( ) Melding til Stortinget. Nye muligheter for Nord-Norge åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet

Multiklientkontrakter

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Delutredning 9-c: Økonomisk analyse

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Nordområdene perspektiver og utfordringer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Olje og gass verdt opptil 2500 milliarder kroner. Alt om leteåret 2011 her!

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

Søknad om tillatelse til injeksjon og utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra FPSO Goliat i driftsfasen

22. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE

Radonfare i Oslo-regionen

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Et framtidsblikk fra en oljepensjonist.

Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord.

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Petroleumsutvinning i nord. - hvor og hvordan?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer

Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune

Maringeologiske utfordringer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt

14 Fremtidige utbygginger

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

14 Fremtidige utbygginger

Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Bærum kommune

Shipping i arktiske farvann INSROP 2 Forslag til internasjonalt samarbeidsprosjekt

Øvelse 11. Kyst og hav

Økende behov for seismiske undersøkelser

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

norges fylker kart 0DE1DB6DA741FD66F9919F3213FED217 Norges Fylker Kart 1 / 6

Naturminner i og ved Oslo Kommunes skoger i Lillomarka.

KAPITTEL 3. Leting PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/7-2 Funnår NPDID for felt

Utvinning av ressurser i Nordområdene

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 25/11-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43562

21. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE

Ressursr appor t 2016 Ressursrapport Professor Olav Hanssensvei 10 Postboks Norge 2016 Telefon:

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Som en del av ROS analyse for Bergen kommune har vi foretatt en Fase II vurdering av skredfare for lekeplass og bolighus (nr 6) i Kipebakken.

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

ODs Faktasider Felt Generell informasjon Bilde Funn inkludert Aktivitets status - historie Ligger i Eier - nåværende Operatørskap - nåværende

Transkript:

Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Tore Høy 12. juni 2013 Foto fra Persfjorden

Barentshavet sørøst Omriss av områdene som åpnes for petroleumsvirksomhet

Seismisk innsamling i 2011 og 2012 i Barentshavet sørøst 2011, NPD-BA-11; 11.750 km 2012, NPD1201; 6.900 km Brønnposisjoner U = grunne stratigrafiske boringer

Bjarmelandsplattformen Fedynskyhøgda Finnmarksplattformen Tidskart bunn kritt med hovedstrukturelementene 4

5 Regional seismisk linje i Barentshavet sørøst. Merk stor forkastningsvirksomhet i karbon med utvikling av horster og grabener. Merk salt i karbon/perm under alle unge høyder (inversjon).

Prograderende sekvenser Regional seismisk linje i Barentshavet sørøst som er flatet på topp perm karbonater. Merk prograderende delta sekvenser i undre trias. 6

Indus Intra indus Klinoformer Topp perm kalksteiner Delta utbygging i Barentshavet på overgangen mellom perm og trias. Seksjonen er flatet på en antatt karbonat reflektor i øvre perm 7

Progradering av triassiske sekvenser i nordlige Barentshav. Linja er flatet på topp Anis sekvensgrense N S Karn sekvenser Topp ladin Topp perm Indus Anis

Reconstruction of the Carnian Delta in the Barents Sea (from Riis et al 2008)

SV T perm Indus Ladin B kritt Basement U karbon Fluvial NØ Marin Fluvial Marin Marin Vinkeldiskordans Fluvial karakter Seismisk linje som ligger inn mot norskekysten. Bergartene som ligger under vinkeldiskordansen kan være senprekambriske sedimenter. Karakteren på seismikken veksler mellom fluvial karakter og marin/grunnmarin karakter.

S Bunn kritt N Topp perm Randsynklinal Saltdiapir Rand synklinal Seismisk linje gjennom Nordkappbassenget som viser utvikling av saltdiapirer og randsynklinaler i trias

N S Bunn kritt Forkastning Saltstrukturer i Nordkappbassenget med positivt relieff på havbunnen. Dette skyldes sannsynligvis en hard hatt av karbonater fra perm. Merk stor forkastning som går fra karbon til kvartær

Ca 800m Havbunnstopografi med pløyemerker fra isfjell og utgående hard bergart (karbonater?) med lagning (ca. 30m høy) i Nordkappbassenget.

Stor struktur i nordlige del av Barentshavet sørøst. Merk perm salt i kjernen og brekksjering lateralt til saltforekomsten. V Bunn kritt Ø Ladin Indus Perm karbonatreflektor Salt Brekksjering

V Ø Bunn kritt Ladin (Kobbe) «Brightspot» Forkastninger Indus Forstørret utsnitt av foregående linje som viser «brightspot» i Realgrunnen og forkastninger som relateres til bevegelse i kritt eller yngre

V Ø Forkastninger Gasslekkasje Bunn kritt «Brightspot» Utsnitt av den store strukturen i Barenthavet nordøst som viser «brightspot» i Realgrunnen, forkastninger som går opp til kvartær og gasslekkasje langs forkastningene i krittsedimentene.

V Ø Brightspot Amplitudeanomali i jura. Skyldes antagelig gass

Bunn kritt Indus Stor struktur sør for Tiddlybankbassenget med elvekanaler i trias

NØ Bunn kritt Ladin Fedynskyhøgda SV Indus Intra indus Topp perm Undre karbon Grunnfjell Graben Salt Grunnfjell Klinoformer Seismisk linje gjennom norsk del av Fedynskyhøgda som viser grabendannelse i karbon/perm under høgda, og antatt grunnfjell på begge sider. Merk tynning av øvre trias og jura mot toppen av strukturen.

V Ø Bunn kritt Indus Saltpute Topp perm Stor saltstruktur NØ i Nordkappbassenget

Saltkollaps som påvirker struktureringen helt opp på Indus nivå N Indus S T perm Gipsdalen Salt

Persfjord Roberts, D (2011) Age of the Hamningberg dolerite dyke, Varanger Peninsula, Finnmark: Devonian rather than Vendian a revised interpretation

MODELLING: outline of the three sections T1 T2 T1 T2 Bjarmeland Platform Nordkapp Basin Finnmark Platform Persfjord Gravity Magnetic

Persfjorden Varangerhalvøya Røde og grønne skifre som veksler med tynne sandsteiner. Bergartene forsetter ut på sokkelen og danner et karakteristisk stripete mønster på de magnetiske flymålingene.

N S Indus Topp perm Undre karbon Bunn karbon Reflektorer i Barentshavgruppen Lagrekke som ligger diskordant under bunn karbon nær Varangerhalvøya. Dette er samme lagrekken som fanges opp av de magnetiske kartene og som går på land på Varangerhalvøya.

Salt/anhydrittavsetninger i karbon /perm på Finnmarksplattformen. Lavvinklede klinoformer i undre kritt med østlig kilde? NV Bunn kritt SØ Klinoformer Indus Topp perm Salt/anhydritt

Bunn kritt Utsnitt av klinoformer i undre kritt. Merk intens forkastningsvirksomhet i undre kritt som skjærer ned i jurasedimentene.

S N Klinoformer Spikulitt rev Permiske rev (spikulitter)

Omtrentlig utbredelse av salt og anhydrittavleiringer fra karbon/perm i Barentshavet sørøst Nordkappbassenget har en nordøstlig akse mens Tiddlybankbassenget og grabenen under Fedynskyhøgda har en sørøstlig akse

Kildebergarter for olje: Øvre jura : Ikke moden Mellomtrias : Mangler? Undre trias : potensiell Karbon/perm : potensiell Oljekildebergart er indirekte påvist med funn i Nordkappbassenget (brønn 7228/7-1 A og Finnmarksplattformen (brønn 7128/4-1) Kildebergarter for gass: Kullhorisonter i trias og karbon Mørk skifer i undre trias og karbon/perm

Barentshavet norsk og russisk del Norvarg Ludlowskoye Kildingskoye Murmanskoye Sterk dominans av gassfunn i nærliggende områder

Hav, navn Ca. 3km Havbunnstopografi i Barentshavet sørøst som viser pløyespor fra isfjell og store mengder «pockmarks» i finkornete sedimenter fra kvartær.

Ressursberegninger for Barentshavet SØ P95 Mill. Sm3 o.e. Mean Mill. Sm3 o.e. P05 Mill. Sm3 o.e. Gass 250 Olje 50 Totalt 55 300 565

SV NØ Bunn kritt Ladin Anis Indus Topp perm Gipsdalen Saltdom med overheng i Tiddlybankbassenget. Gjentatt saltbevegelse i anis, øvre trias/jura og sannsynligvis i paleogen/neogen

Takk for oppmerksomheten