GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1725 NAAD?1LSE1D
FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og p1 tvers av komminegrensene, startet Statistisk Sentra1byr1 i 1976 arbeidet med en generell, stabil kretsinndeling. Kretsene blir kalt grunnkretser for a unnel forvekslinger med tidligere folketellingskretser og eksisterende skole- og valgkretser som dekker mer spesielle behov. Et vesentlig siktepunkt var A kunne gi detaljert geografisk stat: stikk fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980, men hensikten var ogsa a få en geografisk enhet mer egnet for løpende statistikk. Utgangspunktet for inndelingen har vart folketellingskretsene i 1970, men disse måtte mange steder nøye revideres i samråd med kommunene for a bli bedre egnet som en generell, geografisk basisenhet. Formålet med dette heftet er a dokumentere kretsinndelingen og lette arbeidet med analyser og praktisk bruk av kretsdata. Data for grunnkretser blir bl.a. tilgjengelige i egne kommunehefter fra Folke- og boligtellingen 1980. de enkelte kommuner og i Statistisk Sentralbyrå finnes det også foreløpige befolkningstall pr. 1/7-79 og 1/11-80 for grunnkretser. Prinsippene for kretsinndelingen ble utformet gjennom droftinger med brukere og gjennom et proveproisjekt, og er beskrevet i et eget notat "Veiledning ved inndeling av kommunene i grunnkretser". Statistisk Sentralbyrå. 1977. Det blir ogsl tatt sikte pl a drøfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nærmere i et særskilt hefte. Utviklingen av GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister) vil gi et regelmessig vedlikehold av bl.a. et adresseregister med koder for grunnkrets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for grunnkretser, og lette oversikten i kommunene. Grunnkretsinndelingen skal heretter holdes mest mulig fast. Det vil imidlertid kunne forekomme feilregistreringer. Henvendelser om slike feilregistreringer og spørsmål om eventuelle endringer i grunnkretsinndelingen skal rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle fylket, som vil ta saken opp med Byrået. SpørsmIl om.grunnkretsinndelingen generelt og arbeidet med den kan også rettes til Statistisk Sentralbyrå, Kongsvinger. Arbeidet med kretsinndelingen, som har hatt økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet, har wart ledet av førstekonsulent Jan Byfuglien og konsulent Ole Ragnar Langen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1981 - Odd Aukrust Eivind Hoffmann
2 INNHOLD Generelt om grunnkretsinndelingen, avgrensingen av tettsteder og registrering av kirkesogn/kapelldistrikt....... 3 Spesielle merknader til gjennomforingen i Namdalseid kommune 8 Omfanget av grunnkretsene, fordelt pa tett og spredt bebyggelse..... 9 Kart over inndelingen i grunnkretser...... Side... 11 Sammenliknbarheten mellom grunnkretsene 1980 og folketellingskretsene 1970.................. 12 Sammenliknbarheten mellom delområdene 1980 og folketellingskretsene 1970 og 1960... 0,10000 000400.....00.0... OS.... 0 12 Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet).... 0,. 0 0000 12 Oversikt over tettstedet................. 12 Kart over avgrensing ' av tettstedet.............. oo es.. 13 Vedlegg 1. Kartskisse over kretsinndelingen i 1970.......... 14
3 GENE2L-7 7 T OM GRI.7\7=SI:\TYDELINGEN, AVGRENSINGEN AV TETTSTEDER OG REGISTRERING AV K:RKESOGN/KAPELLDISTRIKT F rmalet med og fly:ten av grunnkretsinndelingen Formalet med dale kommunen inn i grunnkretser er cml stabile. geografiske enheter som kan gi et fleksibelt statistisk zrunniag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. Foruten a nytte disse slik de er, kan grunnkretsene grupperes til enheter som varierer fra formil til formal. Scm minste byggkloss kan grunnkretsen settes sat:men til geografiske enheter som er formaistjenlige f.eks. i planleggingen av eldreomsorgen eller til A studere utviklingen av elevgrunnlaget i grunnskolen på ulike alderstrinn. Aktuelle grupperingsenheter som kan ga pl tvers av kommunegrensene er f.eics. vassdragsregioner og arbeidsmarkedsregioner. forste omgang kommer Statistisk Sentralbyri til a nytte inndelingen til 1 presentere data fra landbrukstellingen i 1979 og folke og boligtellingen i 1980. Son en kontroll pa. at det arbeidet som er gjort er riktig har en lage: tabeller pr. 1/7-79 og 1/11-80 som gir befolkningstall fordelt pl alder, kjonn og type bebyggelse. :rav til grunnkretsinndelingen Ut fra de fol inndelingen i grunnkretser skal tjene, ble det stilt en del krav som vi nedenfor kort skal gjennomga. 1. Grunnkretsene utformes slik at grensene er uforanderlige over en rimelig tidsperiode. Dette er et smrdeles viktig krav. Stabile kretser er en helt avgjørende forutsetning for a kunne folge endringer pa kretsniva ever tid. (se nedenfor). NA har dessverre kartgrunnlaget mange steder vart svart dirlig. Dette gjor at en spesielt i ubebodde order ma regne med at grensene ma justeres slik at de faller sammen med eiendomsgrensene. Grunnkretsenes omiang er definert ved adressene (gards- og bruksnr. eller gateadresse). En del steder er imidier:id eiendommene sl store at en mi regne med at grunnkretsgrensa ma trekkes pa tvers av eiendomsgrensa. Videre =a en regne med endringer av grensene i ubebodde omrader dersom disse blir bebygd med boliger, industri o.l. og grensene går pl tvers av den nye bebyggelsen. De eneste endringer som kan tillates i bebodde order er deling eller sa-,aensilinger av hele grunnkretser. Der nyt: kartgrunn lag viser a: grensene i bebodde områder er trukket feil, =1 grensene pa kartet justeres slik at de blir i samsvar med beskrivelsen (gateadresser eller gardsog bruksnr.).
4 2. Kretsene er i storst mulig grad sokt gjort sammenlignbare med folketellingskretsene i 1970 og tidligere tellinger slik at en kan folge utviklingen bakover i tid. Dette kravet strir imidlertid ofte mot kravet om at inndelingen skal besta av sammenhengende geografiske omrlder og være hensiktsmessig til kommunal og regional planlegging. Der den gamle inndelingen fra folketellingen i 1970 ikke kunne nyttes direkte, har en likevel forsokt a lage storre enheter innen kommunen som kan sammenlignes. I noen tilfeller har ikke dette lykkes, enten ved at den gamle Inndelingen bestod av ikke geografisk sammenhengende områder, eller fordi dette ville f'ore til en inndeling som kommunen mente ikke var formålstjenlig. 3. Grunnkretsene skal ikke vare for store eller variere for mye i folketall og areal. Dette kravet er viktig for at grunnkretsen kan fungere som byggekloss ved inndeling i regioner av ulike slag. I spredtbygde strok ble det som utgangspunkt sagt at grunnkretsene ikke burde overstige 300-400 personer og i tettbygde strok 500-600 personer. Arealet i kretsene bor heller ikke variere for mye. Spesielt storre ubebodde områder som f.eks. Finnmarksviddaogliardangervidda, er delt inn i ubebodde grunnkretser, der grensene er lagt i vannskiller. Grensene for grunnkretsene er også forsokt lagt slik at de i storst mulig grad er ensartede når det gjelder bebyggelsesstruktur, natur- og næringsgrunnlag og slik at de kommunikasjonsmessig horer sa=en. Folketellingskretser fra 1970 er f.eks. ofte blitt delt fordi de enkelte deler av kretsen nå ikke lengre horer sammen kommunikasjonsmessig. Inndelingen i delområder (bydeler/bygdelag) Størrelsen på kommunene varierer svært mye. Det var derfor behov for a lage en fast inndeling som kunne gi data på et mer overordnet nivå enn grunnkretsen. En slik områdeinndeling vil vare bedre egnet for data som blir for detaljert på kretsnivå samtidig som den vil være bedre egnet enn kretser til regionale oversiktsanalyser. Ut fra statistiske formal ble derfor grunnkretsene gruppert til delområder. Delområdene er angitt ved de to forste sifrene i det 4-sifrede grunnkretsnummeret, mens de to siste sifrene angir nummeret på grunnkretsen innenfor delområdet. Delområdene har som hovedregel 1 000-3 000 innbyggere i spredtbygde strok og 3 000-6 000 i mer tettbygde strok. Kommuner med under 1 000-2 000 innbyggere er vanligvis ikke delt inn i delområder.
5 Registrering av tettsted Ved Folketellingene 1960 og 1970 var kretsinndelingen knyttet direkte til inndelingen i tettsteder. Dette er uheldig fordi tettstedsgrensene endrer seg over tid. Det er imidlertid fortsatt nskelig A registrere tettbebyggelsen da dette er den eneste måten en kan få et realistisk bilde av utviklingen i urbaniseringen i Norge. Den enkelte adresse er derfor registrert med en egen kode for om adressen ligger innenfor eller utenfor tettsted, uavhengig av grunnkretsinndelingen. Det er videre bygd opp et eget tettstedsregister som grupperer sammen tettbebyggelsen i de enkelte grunnkretser til tettsteder. For at en hussxmling skal kunne registreres som et tettsted ma det bo minst 200 personer der og avstanden mellam husene må normalt ikke overstige 50 meter. Har en derimot fatt en kjerne med 200 innbyggere,kan en vise mer skjonn ved avgrensingen. Husklynger som naturlig horer med tiltettstedet,tas med selv om avstanden overskrider 50 meter. Avstanden mellom nærmeste hus i kjernen og den lille klynga, br imidlertid ikke overstige 400 meter. Er avstanden storre bor husklynga vare stor nok til A danne eget tettsted. Grensene for tettstedene slik de er beskrevet i dette heftet, skal vise grensa for bebyggelsen slik den er 1. november 1980 og ikke inneholde områder som er blitt eller blir bebygd seinere. Bebyggelse som skal regnes med i tettbebyggelsen er boliger, industri, forretninger, offentlige bygninger, idrettsanlegg o.l. Hytter og ren gardsbebyggelse skal bare regnes med i tettstedet dersom det ligger i eller i tilknytning til tettstedet, dvs. mindre enn 50 meter fra nærmeste hus i 'kjernen" eller den lille husklynga som ligger over 50 meter fra "kjernen". praksis vil det finnes områder innenfor tettstedene der avstanden mellom husene overstiger 50 meter. Dette kan f.eks. vare i industriomrider eller idrettsanlegg som ligger i tilknytning til tettstedene. Videre kan det vare naturlige hindringer som bergknauser, elver eller dyrkbare områder som en ikke får bygge ut. Ved avgrensingen av tettstedene har Byrået stott på en rekke praktiske problemer som har sammenheng med at dette arbeidet er noe som har vært nytt for de kcmmunale myndigheter. Praksis ved avgrensingene kan derfor variere noe, men dette gir trolig ikke storre registreringsfeil enn ved den metode som ble nyttet i 1970. En regner med at feil vil bli korrigert etter hvert som kammunen skal ajourfore grensene. Hvert tettsted er tildelt et firesifret nummer i tillegg til kommunenummeret.
6 Registrering av kirkesogn og kapelldistrikt (menigheter Ved tidligere folketellinger har det vart et krav av folketellingskretsene skulle folge grensene for kirkesognene. Dette har en del steder vist seg utilfredsstillende da sognegrensene har vart foreldet i forhbld til dagens bosettingsmonster. For a fa statistikk for kirkesogn/kapelldistrikt er kirkesogn/kapelldistrikt registrert uavhengig av grunnkretsinndelingen. Grensene for kirkesogn/ kapelldistrikt kan derfor avvike fra grunnkretsgrensene, men de kirkelige myndigheter er oppfordret til å tilpasse de kirkelige inndelingene slik at grensene faller sammenmedgrensene for grunnkretsene. Dette letter registering og ajourhold. Det er laget en egen katalog som grupperer menigheter til prestegjeld, prosti og bispedomme. Sammenlignbarhet med tidligere folketellinger Ett av kravene som er satt til inndelingen i grunnkretser er at en bor forsøke.å få til en så god sammenlignbarhet med folketellingskretsene i 1970 som mulig. I tabellene 2 og 3 har vi vist sammenlignbarheten mellom grunnkretsene 1980 og folketellingskretsene 1970 og. delområdene og folketellingskretsene 1970 og 1960. Sammenlignbarheten er funnet ved å sammenligne kart fra de ulike tellingene. Det er ikke tatt hensyn til endringer av grensene i ubebodde strok. NOyaktigheten vil også avhenge av kvaliteten av kartgrunnlaget. Ved nærmere studium av adressene i de enkelte grunnkretsene kan en oppdage differanser mellom de ulike tidspunktene som ikke er oppdaget ved a sammenligne kart. Slike differanser kan skyldes feil ved tidligere tellinger. Det arbeides med en omkoding av 1970-materialet til delomrader i 1980, og det er også lagt til rette for en omkoding av 1970-kretser til grunnkrets 1980. Byrået har imidlertid foreløpig ikke ressurser til a gjennomfore dette. Dokumentasjon av kretsinndelingen Grunnkretser, tettsteder og kirkesogn/kapelldistrikt er dokumentert ved hjelp av kart og lister. Kartdokumentasjonen er av varierende kvalitet. Alle grunnkretser i spredtbygde strok er tegnet inn på kart i 11 1:50 000. I tettbygde strøk er grunnkretsene tegnet inn pa Okonomisk kartverk.3.17 varierende målestokk 1:5 000, 1:10 000 og 1:20 000. Tettstedsgrensene er tegnet inn på kart i samme målestokk. Dessverre er det enkelte tettbygde områder hvor Okonomisk kartverk ennå ikke finnes. Her er kretsinndelingen og tettstedsavgrensingen dokumentert enten pl reguleringskart i M 1:2 000, 1:1 000 eller 1:500 eller på flyfoto av ulik målestokk. Kirkesogn/kapelldistriktene er for de fleste prestegjeld dokumentert
7 på kart i M 1:50 000. Byrået og kommunen skal ha den samme dokumentasjonen. Flere kommuner har lagt grunnkretsgrensene og avgrensingen av tettstedene pa egne folier, I Byrået blir grunnkretsgrensene digitalisert (koordinatsatt) automatisk pa kartgrunnlag i M 1:50 000 og okonomisk kartverk i tettbygde strok. Videre blir tettstedsgrensene også digitalisert, vesentlig ut fra okonomisk kart i M 1:10 000. Kartene i dette notatet er framstilt ved hjelp av folier uttegnet på grunnlag av digitaliserte grunnkretsgrenser og tettstedsgrenser. Disse inndelingene er kodet inn i adresseregisteret i Byrået. Adresseregisteret inneholder bare bebodde adresser og bygger'pa folkeregisterets Magnetbåndregister. Dette adresseregisteret vil danne grunnlaget for etablering av Adresseregisteret i GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister). Kvaliteten på det forelopige adresseregisteret er noe ujamn. Det har manglet presise retningslinjer for adressekoding i folkeregistrene. Noen har f.eks. nyttet fiktive adresser som ikke samsvarer med den offisielle matrikkelen. I tabell 1 kan det derfor finnes en del adresser som ikke kan regnes som offisielle adresser. Dette gjelder f.eks. bebodde eiendommer på statsgrunn i en del kommuner. Etter hvert blir offisiell adressering mer utbredt og ensartet, og registrene blir lagt om. Adresseregisteret kan inneholde enkelte adresser som er kodet i feil grunnkrets eller med feil type bebyggelse. Dette er imidlertid etableringsfeil som en regner med vil bli rettetopp etter hvert som reiisteret blir vedlikeholdt av kommunen. Byrået har etablert et adresseregister pr. 117-79 og et pr. 1/11-80. Den praktiske gjennomforingen Det ble lagt stor vekt på I trekke kommunene aktivt inn i arbeidet med a fastlegge grunnkretsene og I avgrense tettstedene. Uten kommunenes lokalkunnskap ville detikke ha vært mulig a kode adresseregisteret fullt ut, samtidig som kommunene er de eneste som kunne lage en inndeling som var brukbar for kammunal forvaltning og planlegging. Allerede i 1976 ble de forste kommunene kontaktet. Hver kommune fikk tilsendt et notat hvor omfanget av den enkelte folketellingskrets i 1970 var regnet opp. I notatet var det også et forslag eller skisse til inndeling i delområder og grunnkretser. Detaljeringen i forslaget var avhengig av kvaliteten på den gamle inndelingen og dokumentasjonen fra 1970. Kommunen ble bedt om a ta hensyn til framtidig utbygging. Samtidig ble kammunen bedt om å avgrense de husklyngene som tilfredsstilte kravene til tettsted eller som en ventet ville
3 tilfredsstille kravene ved utgangen av 1980. Etter korrespondanse og kontakt over telefon ble inndelingen fastlagt og tettstedene avgrenset. Inndelingen i grunnkretser og avgrensingen av tettstedene kan i et mindre antall kommuner av ulike grunner være av mindre bra kvalitet. Likevel bor en så langt det er mulig unngå A endre kretsinndelingen, da dette vil odelegge kontinuiteten i statistikken. HOsten 1979 og 1980 ble det foretatt en ajourforing fram til 1 17-79. I forste halvpart av 1981 ble så kretsinndelingen, tettstedene og kirkesogn/ kapelldistrikt ajourfort pr. 1/11-80. For A få kartlagt inndelingen i kirkesogn/kapelldistrikt ble sognepresten i hvert prestegjeld kontaktet. Sognepresten fikk tilsendt et kart der grunnkretsene var tegnet inn og ble bedt om å tegne inn grensene for kirkesogn/kapelldistrikt på kartet. Der grunnkretsene ble delt av et kirkesogn/kapelldistrikt ble prestene bedt om A liste opp de adrēsser i grunnkretsen som falt innenfor de enkelte kirkesogn/kapelldistrikt. Materialet ble så sendt Byrået via fyikeskartkontorene og bispedommerådene som skulle foreta en forste kontroll av materialet. SPESIELLE MERKNADER TIL GJENNOMFORINGEN I NAMDALSEID KOMMUNE Ved folketellinga i 1970 var kommunen delt opp i 8 folketellingskretser. Kommunen hadde ikke noe tettsted. Namdalseid er nå delt opp i 11 grunnkretser og har ett tettsted, Namdalseid. I forbindelse med revisjonen av folketellingskretsene ble noen av de storste folketellingskretsene delt opp i 2 nye grunnkretser. Dette gjelder folketellingskretsene 1, 2 og 4. Forovrig er det direkte sammenliknbarhet mellom folketellingskretser og grunnkretser.
KOMMUNE 1725 NAMDALSEID 9 TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT Pg TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0 1 NAMNDALSEID 0101SØR-EIDET 0102 SOLHAUG 0103 BRORS 0104 BJØRGAN TETT TETT TETT 0105 SKATLAND 0106 ARGARD 0107 SJORSEN 0108 BUVIK 010 9 STATLAND 0110 LEDANG GNR. 133 BNR. 1,3,6-7,14-15 GNR. 134 BNR. 1-3,5,9-15,17,22 GNR. 135 BNR. 1,3,11,17 GNR. 136 BNR. 1-3 GNR. 137 BNR. 1-2 GNR. 138 BNR. 1-2,4-8,11,14,16,27,29-30,32-37,40 GNR. 139 BNR. 3,10 GNR. 140 BNR. 1-2,5,9,11-12 GNR. 141 BNR. 1-3,7,12 GNR. 142 BNR. 1 GNR. 166 BNR. 1-24.4,6-7,10-12,15-16,19-20, 25 GNR. 167 BNR. 1-6,8-9,11-13 GNR. 168 BNR. 1-4,7,9,11,13,18-19,21,23-24 GNR. 169 BNR. 1 GNR. 158 BNR. 1-2,9,12,19-21,23 GNR. 159 BNR. 1-4 GNR. 160 BNR. 1,3-5,7 GNR. 162 BNR. 1 GNR. 163 BNR. 1-4,6,10,12-13,17-18 GNR. 164 BNR. 1,3,5-6,8 GNR. 165 BNR. 6,9,11,17,32,34'36-37 GNR. 146 BNR. 5,7-10,13-14,17,19,21,23,27-29,31-38,40,42-43,45-48,51,53-82,84,86-88, 90 GNR. 147 BNR. 2-3,6-8,13-14,16-17,19 GNR. 165 BNR. 15,18,23-27,29,38 GNR. 144 BNR. 2-5 GNR. 145 BNR. 1-3,6-8,11-12 GNR. 146 BNR. 1 GNR. 147 BNR. 1-2 GNR. 148 BNR, 1-2,4-5,9,11-14,19-20,22-2 27,31,36 GNR. 165 BNR. 6,17,22 GNR. 161 BNR. 1,3-6,11 GNR. 170 BNR. 3-5 GNR. 171 BNR.5 GNR. 172 BNR. 1-2,4,11-12 GNR. 174 BNR 1-5,10,13-15,17 GNR. 149 BNR. 1,4,7-9,12,26-27,29-31,33,35-42,45,48-49,52,55 GNR. 150 BNR. 1-3,16,18,22-23 GNR. 151 BNR. 1-8,10,14-18,20,22,24-25,27, 29'31-33,37-39 GNR. 152 BNR. 1,4-6,10 GNR. 154 BNR. 1-2,7-8,13 GNR. 155 BNR. 1-5,8,10,15-24 GNR. 156 BNR. 1 GNR. 157 BNR. 2-4,7,11-12,15-17,21,24,27, 31-32,37-40,42,45,49-50,54,56-58,62-68,73-74,76-79'84-85.88,91 GNR. 177 BNR. 1,7 GNR. 178 BNR. 1-4 GNR. 179 BNR. 1-3,5-6 GNR. 180 BNR. 1-2,7-8,12,14-15,17-19,21-22, 25-28,31-32,36 GNR. 181 BNR. 1-5,8-9,12,16,18,20-22,24,26 GNR. 183 BNR. 1-5,7,9,i3-14,24-25,29-3D33-34,38-40 GNR. 184 BNR. 1-4,7-8,10 GNR. 185 BNR. 1 GNR. 186 BNR. 1-3
10 K OMMUNE 1725 NAMDAL SE ID TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE.FORDELT PR TETT OG 3EBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0111 FINNVOLLAN GNR. 143 BNR. 5
1725 NAMDALSEID - 0101 GRUNNKRETSNUMMER KOMMUNEGRENSE GRENSE FOR DELOMRADE GRENSE FOR GRUNNKRETS MÅLESTOKK CA. 1:250 000 n -Jt.åk L
12 KOMMUNE 1725 NAMDALSEID TABELL 2. SAMMENLIGNBARHETEN MELLOM GRUNNKRETSENE 1980 OG FOLKETELLINGSKRETSENE 1973 GRUNNKRETS 1980 KOMM -FOLKETELLINGSKRETS 1970-- 1970 HEL KRETS DEL AV KRETS 0101 SØR-EIDET1725 1 0102 SOLHAUG 1725 1 0103 BRORS 1725 2 0104 BJØRGAN 1725 2 0105 SKATLAND 1725 3 0106 ARGRRD 1725 4 0107 SJOASEN 1725 5 0108 BUVIK 1725 6 0109 STATLAND 1725 7 0110 LEDANG 1725 8 0111 FINNVOLLAN 1725 4 KOMMUNE 1725 NAMDALSEID TABELL 3. SAMMENLIGNBARHETEN MELLOM DELOMRRDENE 1980 OG FOLKETELLINGSKRETSENE 1970 OG 1960 DELOMnDE 1980 KOMM ---KRETSER- 1970- KOMM -KRETSER -1960-- 1970HELE DELER AV 1960 HELE DELER AV 01 NAMNDALSEID 1725 1-8 1725 1-5 1747 5-6 4 Kc=une NAMDALSEID Tabell 4. Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet) Menighet Grunnkret:sn.u=er Nummer Navndei Del av 01 Namdalseid 0101-0111 KOMMUNE 1725 NAMDALSEID TABELL 5. OVERSIKT OVER TETTSTEDET. TETTSTED NR. NAVN KOMM NR. OMFATTER TETTBEBYGGELSE I GRUNNKRETSENE 7081 NAMDALSEID 1725 0104
AVGRENSING AV NAMDALSEID TETTSTED Hesten igleth v0 ion get ;;61.."'n MRLESTOKK CA. 1 :5'6' 000 Med samtykke fra Norges geografiske oppmåling er NGOs kartmateriale brukt som kartgrunnlag.
14 1725 NAMDALSEID T EGN FOR KL ARI NO ININ/NEINNINSIO OW al, MD KOMMUNEGRENSE 19 70 KOMMUNEGRENSE I 1960, MEN IKKE I 1970 Namsos awilawirantras KRETSGRENSE 1970 NR. P2, BYGD KRETS Ratanger Osen steinkjer Afjord MÅLESTOKK 0 5 10 15 KM.