Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Grue kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke: Hedmark Kartblad (M=1:250.000) Hamar, Torsby Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet, NGU Kommune: Grue Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 2015 I, 2016 II Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 10 Pris: 55,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Sammendrag: Rapportdato: 31.05.91 Prosjektnr.: 63.2521.18 Ansvarlig: Grue kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmuligheter for det prioriterte stedet har gitt som resultat: Grue mulig. BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommunene som har størst behov i henhold til GiNs målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Emneord: Hydrogeologi Grunnvann Grunnvannsforsyning Forurensing Løsmasse Berggrunn Database
Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Grue 20.0 l/s Mulig Dårlig Mulig 1
Innholdsfortegnelse Side Rapportene i GiN-programmet (2. omslagsside) MULIGHET FOR GRUNNVANN SOM VANNFORSYNING 1 Innholdsfortegnelse 2 1 GENERELT OM GRUNNVANNSMULIGHETENE I KOMMUNEN 3 2 FORURENSNINGSKILDER 3 3 PRIORITERTE OMRÅDER Grue 4 4 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Referanser i prioriterte områder 7 Angivelser brukt på kart Bruk NGU - INFO i grunnvannsarbeidet (3. omslagsside) 2
1. Generelt om grunnvannsmuligheter i Grue kommune Løsmasser Muligheter for større grunnvannsuttak fra løsmasser finnes der det er sand- og grusforekomster knyttet til vann og vassdrag. I Grue kommune finnes slike avsetninger i første rekke langs Glomma og i dalen langs Rotna. Langs Glomma er avsetningene gjennomgående for grunne over silt og leire til at det kan tas ut større mengder grunnvann, men lokalt kan det finnes mulig heter. En boring som i sin tid ble utført for meieriet på Kirkenær gikk gjennom 60 m leire og silt før fossilt, salt grunnvann ble funnet i fjellet under. Langs Rotna er avsetningene mer grovkornete, og det er først og fremst dyp til fjell som er avgjørende for om det kan tas ut større mengder grunnvann. Vest for Glomma finnes enkelte små grusavsetninger som også muligens kan være egnet for større grunnvannsuttak. Fjell Fjellgrunnen i kommunen består av granitter og forskjellige granittiske gneiser. Dette er gode vanngivere som ofte gir mellom 0.25 og 0.5 l/s ved dypbrønns boring. Vannkvaliteten er oftest god. Lokalt forekommer svart hyperit og gabbro. Boringer i disse gir oftest mindre enn 0.15 l/s, og vannet vil kunne være jernholdig. Boring mot større sprekker vil i begge bergartstyper kunne gi vesentlig mer vann, opp mot 3 l/s. 2. Forurensningskilder. Fyllplassene ved Snuholen, Engebakken og Kroken kan forurense mulige grunnvannsforekomster i nærområdet på Glommas elveslette. 3
3. Prioriterte områder GRUE Dagens vannverk er basert på renset overflatevann fra Tysjøen. Fremtidig vannbehov er anslått til ca. 20 l/s, basert på ca. 5.000 personer a 350 liter/døgn. Kommunen ønsket en vurdering av tre punkter på de lave elve slettene ved Glomma, nærmere bestemt ved Oppåkersundet, By og Namnå. Stedene peker seg ikke ut som mer gunstige enn elveslettene generelt langs Glomma. Gjennomgående er det liten mektighet av sand-grus over finstoff på slettene. De lave elveslettene fremgår av Fig. 1 og 2. Vannførende mektighet er oftest for liten for større grunnvannsuttak. Lokalt vil det imidlertid kunne finnes større mektigheter, men slike eventuelle områder kan bare påvises ved et omfattende prøveboringsprogram. Av de tre områdene som ønskes vurdert, synes Oppåkersundet og By som gunstigst p.g.a. noe økt strømhastighet i Glomma. Noe som kan ha ført til større mektigheter av sand og grus. Ved Oppåkersundet og Namnå må det tas hensyn til søppeldeponier som kan forurense grunnvannet. Det skal også nevnes at det vest for dalen i ca. 200 m høyde over havnivå finnes avsetninger som kan vurderes med tanke på grunnvannsforsyning, likedan ved utløpet fra Namnsjøen. 4
Fig. 1 Nordlige del av de lave elveslettene langs Glomma. Kart 2015 I og 2016 II. 5
Fig. 2 Sydlige del av de lave elveslettene langs Glomma. Kart 2015 I. 6
4. Tidligere undersøkelser Nedenfor er det vist en liste over tidligere undersøkelser i kommunen. Listen er basert på tilgjengelige data. Det kan imidlertid finnes mer data som i denne omgang ikke er registrert. - Referanser i prioriterte områder GRUE Andersen, A. B. & Robertsen, K. 1985: Brandval - 2015 I, Sand- og Grus ressurskart, M 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Goffeng, G. 1974: Geologiske kart, Søndre Hedmark. Norges landbrukshøgskole. Gvein, Ø., Skålvoll, H. & Sverdrup, T. 1973: Torsby, berggrunnskart M 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse. Gvein, Ø., Skålvoll, H. & Sverdrup, T. 1973: Hamar, preliminært berggrunns kart M 1:250.000. Norges geologiske undersøkelse. Klemetsrud, T. & Rohr-Torp, E. 1979: Flisa. Vannressurskart 2016 II Grunnvann i løsavsetninger M 1:50.000. Norges geologiske undersøkelse. Spesiell rapport nr.16. Klemetsrud, T. & Rohr-Torp, E. 1979: Finnskog. Vannressurskart 2116 III Grunnvann i løsavsetninger. Norges geologiske undersøkelse. Spesiell rapport nr.22. 7
Angivelser brukt på kart I prosjektet "Grunnvann i Norge" (GiN) er det benyttet et klassifiseringssystem som beskriver muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning. Klassifiseringen bygger på en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann i området sett i forhold til dokumentert vannbehov. Antagelsen bygger for A-kommunene på befaring og geologisk materiale, for B- kommunene i hovedsak på en vurdering av geologiske- og topografiske kart samt tilgjengelig litteratur. God Muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er god. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m) med positivt resultat. Betegnelsen god kan også benyttes hvis vannbehovet er svært lite i forhold til bergartenes/løsmassenes forventede vanngiverevne. Mulig Det finnes muligheter for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet. Dette innebærer at hydrogeologiske undersøkelser ikke er gjennomført. Områder hvor det allerede er utført hydrogeologiske undersøkelser, uten sikker positiv eller negativ konklusjon vil som regel være klassifisert som "mulig". Dårlig Mulighetene for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er dårlig. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m.) med negativt resultat. Betegnelsen dårlig kan også benyttes hvis vannbehovet er svært høyt i forhold til forventet vanngiverevne i fjell/løsmasser. 8