Vårt felles utseende Vårt merke og vårt navnetrekk utgjør vår logo. Bruken av logoen sammen med farger og skrift, fotografier og illustrasjoner, måten vi organiserer og presenterer tekst og bilder det vi tilsammen kaller vårt profilprogram er det nærmeste vi kommer et felles utseende på alle oss som tilhører og representerer Fellesforbundet. Samtidig er profilprogrammet et arbeidsredskap som skal bidra til å rasjonalisere og forenkle den utformingsmessige og tekniske produksjonen av all vår skriftlige informasjon intern som ekstern fra brevark og visittkort til brosjyrer og nettsider. Ved å følge profilprogrammets retningslinjer bidrar du til at all vår informasjon får et tydelig fellespreg, slik at det aldri er tvil om at alt vi sender fra oss «kommer fra Fellesforbundet». Et slikt klart og tydelig fellespreg vil også føre til at den samlede effekten av alle våre informasjonstiltak blir enda sterkere. Ved at vi nå har bestemt alt fra størrelse og plassering av vår logo til valg av riktig papirformat for riktig formål, slipper vi «å finne opp kruttet på ny» hver gang et nytt tiltak skal iverksettes. En konsekvent gjennomføring av profilprogrammet betyr at vi fra nå av først og fremst kan konsentere oss om det viktigste: Budskapets innhold og form. Arve Bakke Forbundsleder Oslo, 15. februar 2008 1
Merke + navnetrekk = logo Merket plassert på farget felt i kombinasjon med forbundets navnetrekk er vår logotype eller bare «logo». Med sin kombinasjon av rette og myke linjer, kan Fellesforbundets merke tolkes i mange retninger: Som hender som verner om enkeltindividet. Som et ledd som knytter oss til hverandre. Som et symbol for samhold, styrke og omsorg. Merket vårt er plassert negativt (hvitt på rød eller sort/grå bakgrunn) i et rektangulært felt og i en størrelse som gjør at det dekker området fra stor «F» til «l» nr. 2 i navnetrekket «Fellesforbundet». Mot høyre avsluttes det rektangulære feltet bak «s» i «Felles». Mot venstre strekker feltet seg som vist på disse eksemplene, men det kan også forlenges når dette er hensiktsmessig. (Se eksempler på side 4.) Ved å sette merket inn i et felt har vi sikret at det blir enklere å plassere riktig ikke på skjeve, slik vi ofte har opplevd tidligere. Navnetrekket er satt i en ny og kraftigere skrift som harmonerer bedre med merket, og som gir et bedre størrelsesforhold mellom merke og navnetrekk. (Se side 6 Typografi) 13x x 9,5x x 4x 2
Fellesforbundets nye logo vårt merke på farget felt i kombinasjon med navnetrekket kan stå alene eller med en tilføyelse under; f.eks. forbundets slagord («tagline») eller navnet på en av våre avdelinger. Det skal alltid være en klar forskjell i størrelsesforholdet mellom skriften i navnetrekket og underteksten. Jfr. disse eksemplene hvor navnetrekket er satt i 24 punkt og tilføyelsen i 12 punkt. God kontrast Stor fargeforskjell mellom logo og bakgrunn øker leseligheten og forteller tydelig at Fellesforbundet er avsender. I flerfargetrykk, på skjerm o.l. skal det rektangulære feltet primært ha rød farge. Når dette ikke er praktisk gjennomførbart eller når estetiske hensyn krever noe annet, kan feltet være sort eller trykt i en egnet gråtone. Bruk av en gråtone vil f.eks. være hensiktsmessig hvis logoen skal plasseres på mørk bakgrunn. I slike tilfeller skal ikke bare merket, men også navnetrekket gjengis negativt. I det nederste eksemplet er logoen plassert på en side med en farge-illustrasjon. Siden den eneste tillatte fargen på logoens rektangulære felt (utenom sort/grå) er rød, må vi velge farger på siden forøvrig som harmonerer med logoens rødfarge. 3
Utfallende trykk I mange trykksaker lar man Rødt bånd kan forlenges rytmisk Bakside Forside Skjærekant bilder og tekst dekke hele formatet uten bruk av marg såkalt «utfallende trykk». I slike tilfeller skal fargefeltet under Fellesforbundets merke legges slik på trykkoriginalen at det går utenfor trykkflaten. Da vil fargen gå helt ut til kanten, når trykkpapiret skjæres ned til riktig format. I kapittelet foran nevnte vi at logoens fargefelt i spesielle tilfeller kan strekkes lengre mot venstre. Dette er også et slikt eksempel. Fleksibilitet Fellesforbundets navnetrekk kan plasseres både over og under merket, men alltid i samme forhold som beskrevet på side 2. Tilpasning til formatet Lengden på fargefeltets venstre del kan f.eks. tilpasses lengden på en tilleggstekst som i sin tur skal plasseres i god avstand fra navnetrekket. «Luft» rundt logoen 1x Logoen skal alltid ha tilstrekkelig med luft rundt seg slik at den ikke forstyrres 2x av andre elementer (tekst og bilder) på siden. Illustrasjonen viser et minimumsrom rundt logoen. 1x 4
Feil bruk! Feil bruk! Obs! Eksempler på feil bruk: Fargefeltet skal aldri ha noen annen farge enn ensfarget rød eller sort/grå. Feil bruk! Obs! Navnetrekket må ikke deles med bindestrek eller plasseres på noen annen måte enn beskrevet på s.2. Feil bruk! Feil bruk! Dårlig kontrast Når vanlig, positiv skrift (sort) plasseres på en mørk bakgrunn, blir skriften nærmest uleselig. Feil bruk! Reglene tillater heller ikke alternative plasseringer, eller å sette Fellesforbundets merke i sort på hvit bakgrunn. 5
Typografi Fellesforbundets skriftvalg Skrift skal først og fremst være lett å lese. Men samtidig har hver skrift sin karakter og atmosfære som preger innholdet på en måte vi aner mer enn vi er bevisst på. Skriftvalget og måten vi bruker skrift på (typografi) er derfor en viktig del av Fellesforbundets profilprogram. I denne nye utgaven av profilprogrammet har vi derfor endret skriften i vårt navnetrekk. Den nye skriften heter Helvetica Neue Condensed; et skriftsnitt (font) som stilmessig står godt til blandingen av rette og myke linjer i vårt merke. Helvetica har også et visst «teknisk preg» som harmonerer med de bransjer som Fellesforbundets medlemmer representerer. Helvetica Neue Condensed skal også benyttes på forsider av brosjyrer, informasjonshefter, og i egnede anledninger som uthevinger i annonser osv. I all løpende tekst («brødtekst») skal vi benytte Times New Roman, en antikvaskrift. Denne typen skrifter blir i norsk skrifttradisjon oppfattet som lettere leselig i store tekstmengder, enn sans serif-skriftene (grotesk) som Helvetica tilhører. Både Helvetica Neue Condensed og Times New Roman er velkjente skrifter fra PCenes tekstbehandlingsprogrammer. Vi håper dermed å begrense risikoen for at noen faller for fristelsen til å benytte «liknende» skrifter. Skrift for trykking og kopiering (printere) Skrift på papir har bedre oppløsning den er skarpere og klarere enn skrift på skjerm. Bokstavene kan f.eks. stå tettere sammen uten at det går ut over leseligheten. TIMES NEW ROMAN abcdefghijklmnopqrst 1234567890 TIMES kursiv abcdefghijklmnop TIMES BOLD abcdefghijklmnopqrst 1234567890 TIMES bold kursiv abcdefghijklmnop HELVETICA NEUE CONDENSED abcdefghijklmnopqrst 1234567890 Helvetica Neue Condensed kursiv Skrift på skjerm Skrift på skjerm har dårligere oppløsning enn skrift på papir. Det gjelder særlig skrift på nettsider (på grunn av kravet til rask overføring). Her kan bokstavene ikke stå like tett og det kan heller ikke stå like mye tekst på sidene. TIMES NEW ROMAN abcdefghijklmnopqrst 1234567890 TIMES kursiv abcdefghijklmnop Arial abcdefghijklmnopqrst 1234567890 6
Vår fargepalett Ingenting innenfor grafisk formgivning skaper så mye diskusjon som fargevalgene. Absolutt alle har vi en farge eller en fargekombinasjon vi ikke liker, og som heller ingen form for argumentasjon kan få oss til å like. Til Fellesforbundets profilprogram har vi derfor valgt så klare og rene farger som mulig. Dette valget er også gjort for at fargene skal være lette å «treffe» for de grafiske fagfolkene. Alle farger i Fellesforbundets «palett» er navngitt med de internasjonale fargekodene som gjelder i grafisk bransje. 100% 60% 40% 20% Hovedfarger Pantone 193 C C:0 M:100 Y:70 K:15 R:187 G:19 B:62 Process Black C C:60 M:0 Y:0 K:100 R:0 G:0 B:0 Farger for trykking er navngitt etter fargesystemet CMYK for 4-fargetrykk, hvor C=Cyan, M=Magenta, Y=Yellow og K=Key-color, dvs. basisfargen sort (black). Farger på skjerm er navngitt etter RGBsystemet, hvor R=Red, G=Green og B=Blue. Pantone er et fargesystem som kan brukes i tillegg til CMYK, og som også angir en definert fargereferanse til trykkeriet. Fargeprøvene til venstre er gjengitt i CMYK. Aksentfarger: Pantone 116 C C:0 M:20 Y:100 K:0 R:254 G:203 B:0 Pantone 1585 C C:0 M:60 Y:100 K:0 R:255 G:109 B:34 I blant vil vi ha behov for å friske opp våre trykksaker og skjermbilder med andre farger enn rød og grå. For at vi skal kunne følge en visuell linje som gjør at vi fortsatt kjennes igjen fra gang til gang, har vi valgt seks faste dekor- eller aksentfarger hver med nedtonede (rastrerte) tvillingfarger. Disse fargene er gul, oransje, to nyanser av blå og grønn. Pantone 280 C C:100 M:70 Y:0 K:20 R:0 G:39 B:118 Process Cyan C C:100 M:0 Y:0 K:0 R:0 G:159 B:218 Pantone 356 C C:95 M:0 Y:100 K:25 R:0 G:121 B:52 7
Bruk av grunnelementene på postale trykksaker Vår dato Vår referanse Med postale trykksaker mener vi forretningspapirer som brevark, konvolutter, korrespondansekort, følgesedler osv. Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Av hensyn til gjenkjenneligheten, men også pga av de kravene til plassering av adressefelt, avsenderinformasjon osv. som stilles fra Postverket og etter Norsk Standard, er det viktig at profilprogrammets grafiske grunnelementer alltid står på faste plasser. Konvoluttene har logoen trykket øverst til venstre på forsiden, og plass til avsenderadresse midtstilt på baksidens klaff. Dette gjør at alle distriktskontorer og avdelinger kan bruke samme forside på konvoluttene, og få sin egen adresse trykket på baksiden etter behov. Plassering av logoen må tilpasses begrensningene som ligger i trykking av ferdige konvolutter; minimum 8 mm fra toppen og minimum 15 mm fra venstre kant. Si meliora dies, ut vina, poemata reddit, scire velim, chartis pretium quotus arroget annus. Scriptor abhinc annos centum qui decidit, inter perfectos veteresque referri debet an inter vilis atque novos? Excludat iurgia finis, Est vetus atque probus, centum qui perficit annos. Quid, qui deperiit minor uno mense vel anno, inter quos referendus erit? Veteresne poetas, an quos et praesens et postera respuat aetas? Iste quidem veteres inter ponetur honeste, qui vel mense brevi vel toto est iunior anno. Utor permisso, caudaeque pilos ut equinae paulatim vello unum, demo etiam unum, dum cadat elusus ratione ruentis acervi, qui redit in fastos et virtutem aestimat annis miraturque nihil nisi quod Libitina sacravit. Ennius et sapines et fortis et alter Homerus, ut critici dicunt, leviter curare videtur, quo promissa cadant et somnia Pythagorea. Naevius in manibus non est et mentibus haeret paene recens? Adeo sanctum est vetus omne poema. ambigitur quotiens, uter utro sit prior, aufert Pacuvius docti famam senis Accius alti, dicitur Afrani toga convenisse Menandro, Plautus ad exemplar Siculi properare Epicharmi, vincere Caecilius gravitate, Terentius arte. Hos ediscit et hos arto stipata theatro spectat Roma potens; habet hos numeratque poetas ad nostrum tempus Livi scriptoris ab aevo. 8 mm 15 mm 58 mm Si meliora dies, ut vina, poemata reddit, scire velim, chartis Postmottak Fellesforbundet Lilletorget 1 0184 Oslo fellesforbundet@fellesforbundet.no Telefon 23 06 31 00 Telefaks 23 06 31 01 Besøksadresse Fellesforbundet Lilletorget 1, Oslo Foretaksregisteret 950956828 Bankkonto 9001 007 02673 www.fellesforbundet.no Fellesforbundet Lilletorget 1, 0184 Oslo 8
Bent Inge Bye Rådgiver Telefon: 23 06 13 21 Mobil: 916 74 229 Privat: 32 87 10 18 bent.inge.bye@fellesforbundet.no Visittkort Utformingen av visittkortene er tilrettelagt for produksjon etter maler på lokale fargeprintere. Fellesforbundet Lilletorget 1 0184 Oslo Sentralbord: 23 06 31 00 Telefaks: 23 06 31 01 www.fellesforbundet.no Vidar Grønli Head of Information Press Spokesman The Norwegian United Federation of Trade Unions Fédération Unie de Syndiats Norvegiéns Federación Unida de Sindicatos Noruegos Verband Vereinigter Norwegischer Gewerkschaften Phone: +47 23 06 13 21 Mobile: +47 916 74 229 Telefax: +41 23 06 31 01 vidar.gronli@fellesforbundet.no Fellesforbundet Lilletorget 1 N-0184 Oslo Norway www.fellesforbundet.no Aktomslag Hvis vi skal sende både brev og trykksaker i én og samme konvolutt, virker det ryddigere dersom de legges inn i et aktomslag. Slike omslag kan ha ulike illustrasjoner på forsiden, og eventuelt også baksiden - tilpasset den sammenhengen omslaget/ utsendelsen skal brukes i. Fellespreget ivaretas ved det røde båndet med forbundets logo. Båndet skal alltid plasseres horisontalt øverst i formatet - langs kanten og utfallende. 9
Formater Fellesforbundets nye profilprogram legger opp til en sterk forenkling og rasjonalisering av papirbruken. Vi skal nå konsentrere oss om tre papirformater. A4 Våre papirformater For fremtiden skal vi i hovedsak benytte kun tre papirformater: A4, A5 og 10x21 cm. Hensikten er at dette skal føre til enklere innkjøp og lagerhold, samtidig som vi får en mye større grad av standardisering på arkiveringssiden. Samtlige formater får f.eks. nå uten problemer plass i vanlige ringpermer. A5 10x21cm Andre formater: I spesielle sammenhenger, som f.eks. ved trykking av pla- Vi skal ikke bruke glansede papirsorter i våre trykksaker, vi skal velge såkalt ubestrøket papir. kater, kan det være aktuelt å fravike de tre hovedformatene. Da skal vi holde oss til A-formatene: (Se forklaring om tekstur s. 16) A0: 841 x 1189 mm A1: 594 x 841 mm A2: 420 x 594 mm A3: 297 x 420 mm A4: 210 x 297 mm A5: 148 x 210 mm A6: 105 x 148 mm A7: 74 x 105 mm Bruken av grunnelementene på informasjonstrykksaker, plakater o.l. A4 På alle former for informasjonstrykksaker og plakater skal logoen alltid plasseres utfallende øverst i venstre hjørne, slik disse eksemplene viser. Det gir stor gjenkjennelighet samtidig som formatet frigjøres for optimal eksponering av budskapet. NB! Legg merke til hva som tidligere er sagt om muligheten for konflikt mellom logoens rødfarge og fargebruken på siden forøvrig. A5 (Se side 3 og 5.) 10x21cm 10
Topp: 9,5 mm / Bunn: 13 mm Gridsystemet 11 mm 3 mm 14,3 mm 28,9 mm 43,5 mm Si meliora dies, ut vina, poemata de reddit, scire velim, chartis pretium quotus arroget annus. scriptor unik abhinc annos cent qui decidit, inter perfectos veteresque referri debet an inter vilis atque novos? Excludat iurgia finis, Est vetus atque probus Centum qui perficit annos. Quid, qui deperiit minor uno in mense vel anno, inter quos referendus erit? Veteresne poetas, an quos et praesens et postera respuat aetas? Iste quidem veteres inter ponetur honeste, qui vel mense brevi vel toto est iunior anno. Utor permisso, caudaeque pilos ut equinae de paulatim vello unum, demo etiam unum, dum cadat elusus ratione ruentis acervi, qui redit in fastos et virtutem aestimat annis miraturque nihil nisi quod Libitina sacravit. Ennius et sapines et fortis et alter Homerus, ut critici dicunt, leviter ani Grid i A4-formatet curare videtur, quo promissa cadant et somnia Pythagorea. Illustrasjonen Naevius in over manibus viser non est et mentibus haeret paene recens? Adeo sanctum est vetus omne poema. ambigitur quotiens, uter vertikal deling og eksempel på utro sit prior, aufert Pacuvius docti famam senis Accius alti, spaltebredder dicitur Afrani i gridsystemet toga convenisse Menandro, Plautus ad exemplar Siculi properare Epicharmi, vincere Caecilius gravitate, for A4-format. 11 mm Det nye profilprogrammet innfører et nytt gridsystem for plassering av tekst og bilder på sidene. Gridsystemet deler sidene i et fast antall like brede, vertikale moduler, hvor tekst og bilder kan plasseres i ulike spaltebredder. Et A4-format gir plass til 11 moduler, et A5-format til 7 moduler og et 10x21 format til 5 moduler. Gridsystemet gjør det enklere å gi sidene en form som gir følelse av orden, systematikk og gjenkjennelighet, og som samtidig gir rom for oppfinnsomhet og kreativitet. (Se også reglene for bildebruk på s. 13.) 18,8 mm 5,5 mm Si meliora dies, ut vina, poemata reddit, scire velim, chartis pretium quotus arroget annus. scriptor abhinc annos centum qui decidit, inter perfectos veteresque referri debet an inter vilis atque novos? Excludat iurgia finis, Est vetus atque probus, centum qui perficit annos. Quid, qui deperiit minor uno mense vel anno, inter quos referendus erit? Veteresne poetas, an quos et praesens et postera respuat aetas? Iste quidem veteres inter ponetur honeste, qui vel mense brevi vel toto est iunior anno. Utor permisso, caudaeque pilos ut equinae paulatim vello unum, demo etiam unum, dum cadat elusus ratione ruentis acervi, qui redit in fastos et virtutem aestimat annis miraturque nihil nisi quod Libitina sacravit. Ennius et sapines et fortis et alter Homerus, ut critici dicunt, leviter curare videtur, quo promissa cadant et somnia Pythagorea. Naevius in manibus non est et mentibus haeret paene recens? Adeo sanctum est vetus omne poema. ambigitur quotiens, uter utro sit prior, aufert Pacuvius docti famam senis Accius alti, dicitur Afrani toga convenisse Menandro, Plautus ad exemplar Siculi Grid i A5-formatet Griden i A5-formatet beholder målene fra A4-systemet, men er skåret ned til 7 moduler. Si meliora dies, ut vina, poemata reddit, scire velim, chartis pretium quotus arroget annus. scriptor abhinc annos centum qui decidit, inter perfectos veteresque referri debet an inter vilis atque novos? Excludat iurgia finis, Est vetus atque probus, centum qui perficit annos. Quid, qui deperiit minor uno mense vel anno, inter quos referendus erit? Veteresne poetas, an quos et praesens et postera respuat aetas? Iste Grid i 10x21-formatet Griden i brosjyreformatet er basert på de samme målene som i de andre systemene, men systemet er redusert til 5 vertikale moduler. Si meliora dies, ut vina, poemata reddit, scire velim, chartis pretium quotus arroget annus. scriptor abhinc annos centum qui decidit, inter perfectos veteresque referri debet an inter vilis atque novos? Excludat iurgia finis, Est vetus atque probus, centum qui perficit annos. Quid, qui deperiit minor uno mense vel anno, inter quos referendus erit? Veteresne poetas, an quos et praesens et postera respuat Si meliora dies, ut vina, poemata reddit, scire velim, chartis pretium quotus arroget annus. scriptor abhinc annos centum qui decidit, inter perfectos veteresque referri debet an inter vilis atque novos? Excludat iurgia finis, Est vetus atque probus, centum qui perficit annos. Quid, qui deperiit minor uno mense vel anno, inter quos referendus erit? Veteresne poetas, an quos et praesens et postera respuat aetas? Iste quidem veteres inter ponetur honeste, qui vel mense brevi vel toto est iunior anno. Utor permisso, caudaeque pilos ut equinae paulatim vello unum, demo etiam unum, dum cadat elusus ratione ruentis acervi, qui redit in fastos et virtutem aestimat annis miraturque nihil nisi quod Libitina sacravit. Ennius et sapines et fortis et alter Homerus, ut critici dicunt, leviter curare videtur, quo promissa cadant et somnia Pythagorea. Naevius in manibus non est et mentibus haeret paene recens? Adeo sanctum est vetus omne poema. ambigitur quoti- 11
Profileringsartikler Det er viktig at et profilprogram ikke setter for strenge grenser for utformingen og dramatiseringen av budskapet. Men samtidig er det like viktig at Fellesforbundet som budskapets avsender også i slike sammenhenger får sin logo gjengitt riktig og plassert riktig. Regelen når det gjelder annonser, skilt, profileringsartikler o.l. vil være at utformingen alltid skal godkjennes av forbundets ledelse, og alltid være innenfor rammene av profilprogrammet. Styrke og troverdighet www.fellesforbundet.no Profileringsartikler er et viktig hjelpemiddel til å gjøre Fellesforbundets nye logo synlig og dermed skape oppmerksomhet rundt vår virksomhet. Vi vil bruke logoen på alt fra kulepenner og kaffekopper til T-skjorter, ryggsekker og luer. Dette er bare noen eksempler på hva som kan produseres. Har du flere gode forslag? Kom med dem! 12
Noen enkle råd om bildebruk: Fotografier og illustrasjoner er viktige virkemidler i all kommunikasjon. Ofte er bildene nesten viktigere enn teksten, fordi de fanger oppmerksomheten først. Feil bildebruk kan trekke oppmerksomheten bort fra et viktig budskap. Bildet kan til og med gi et galt inntrykk av innholdet. Bildevalg og bildebehandling er et fag i seg selv, men stiller du deg disse enkle spørsmålene kan du unngå de verste feilene: Bidrar bildet til å utdype eller understreke innholdet i teksten? Gir bildene av personene som er omtalt i teksten det riktige inntrykket av dem? Vil de være fornøyd med å se seg selv avbildet på denne måten? Pass på at f.eks riktig verneutstyr blir brukt på bilder fra arbeidssituasjoner. Er det noen gjenstander e.l. med på bildet (papirrot, kaffekopper) som gir et dårlig inntrykk eller trekker oppmerksomheten bort fra det som er viktig? Da må bildet retusjeres eller beskjæres. Hvis du kjøper fotografier fra et tilgjengelig bildearkiv, så spør deg selv om modellene og omgivelsene de er avbildet i virker troverdige i vår sammenheng. Er bildet teknisk godt nok? Er det skarpt? Er viktige deler av bildet for lyse eller for mørke? Forekommer det sjenerende skygger fra direkte blitzlys? Bildefiler som er lagret for å brukes på nettsider o.l. har som regel alt for lav oppløsning dvs. de inneholder for lite informasjon til at de vil gi et godt resultat på trykk. Sørg for å få overført tilstrekkelig store filer. Hvis svaret på noen av disse spørsmålene er et klart nei, er det kanskje like greit å la teksten stå uten noe bilde 13
C Y M K En kort grafisk ordliste (til hjelp når du skal snakke med trykkerier og grafiske formgivere) Beskjæring og beskjæringsmonn Om bilder/fotografier: Det utsnittet av bildet som man ønsker å bruke. (Man skjærer bort det som ikke skal med.) Om papirformater: Papir som brukes til trykking, kommer i store ark eller på rull. Etter trykking skjæres papiret ned til ønsket format (A4, A5 osv.). «Beskjæringsmonn» betyr at man tilrettelegger trykkoriginalen for det aktuelle formatet, slik at viktig informasjon ikke kuttes bort når arket beskjæres. C-format Format på konvolutter tilpasset papirer med A-format. CMYK Kode som beskriver blandingsforholdet mellom fargene i firefargetrykk. Når en fagmann sier at et bilde må «cmyk es», mener han at det må gjennom en prosess som forbereder det for trykking hvor fargene skilles fra hverandre (separeres). Bokstavene står for: C = Cyan, M = Magenta, Y = Yellow og K = Keycolor (sort). EPS (eller EPSF) «Encapsulated PostScript Format» er et standardformat for lagring og overføring av PostScript-filer (se Vektor-grafikk). EPS-dokumenter består som regel av én side eller én illustrasjon, og de kommer gjerne som en del av et annet dokument. EPS kan gjengi alle typer tekst, grafikk og bilder. NB! Når formatet brukes til forhåndsvisning på skjerm (Preview), foregår dette med en oppløsning på 72 dpi som gjør filene lite egnet for annen bruk. Fals Den grafiske bransjens betegnelse på en «brett». En 4-siders trykksak i A4- format er lik et A3-format som er falset én gang. Fargeseparasjon Et fargebilde på trykk blir vanligvis gjengitt med fire farger: cyan, magenta, gul og sort. (Se side 7, Vår fargepalett) Fargene i bildet filtreres og fordeles på fire filmer som brukes i trykkeprosessen, én film for hver trykkfarge. Ved hjelp av en rasterskive (Se Raster) blir bildeflaten delt opp i punkter. Punktene på hver film dreies likt, slik at fargene ikke legges oppå hverandre. De fire filmene utgjør til sammen det man kaller et fargeseparasjonssett. Ferdiggjøring Prosessene de trykte arkene gjennomgår før selve trykksaken er ferdig; f.eks. skjæring, falsing og stifting. Foliering Teknikk hvor papiret etter trykking blir belagt med en folie i en høytrykkpresse. Gjøres gjerne med trykksaker som skal være ekstra holdbare for ytre påkjenninger. (Folie er også en betegnelse på et eget papirformat.) GIF «Graphics Interchange Format» er i likhet med JPG et komprimeringsformat for overføring av bilder på nettet. GIF gir mindre kvalitetstap enn JPG, men støtter bare 256 farger og brukes derfor hovedsaklig til lagring og overføring av dokumenter med få og rene farger, enkle strektegninger og tekst. Gramvekt Angivelse av et papirs vekt i gram pr. kvadratmeter. Vanlig brevpapir har vanligvis en gramvekt på 80 gram, trykkpapir som regel noe høyere. JPG (eller JPEG) Forkortelse for «Joint Photographic Experts Group»; betegnelse på en komprimeringsteknikk som gjør at store fotografier med store mengder informasjon kan overføres på nettet som relativt små filer, og siden gjengis på skjerm uten at det menneskelige øyet ser nevneverdig kvalitetsforskjell. JPG kan gjengi opptil 16 millioner fargenyanser. Formatet egner seg dårlig for lagring av strektegninger, diagrammer og tekst (bokstaver). Kolofon Opplysninger om hvem som har utgitt og laget en trykksak, opplagstall, osv. plassert i en egen spalte. Korrektur En foreløpig utgave beregnet på å finne feil som må rettes, før en trykksak e.l. settes i endelig produksjon. Feilene markeres i teksten med såkalte korrekturtegn. Disse gjentas i margen sammen med en forklaring av feilen. For å unngå å overse feil kan det være lurt først å lese teksten på vanlig måte for å kontrollere at meningen og tegnsettingen er riktig. Deretter leser man baklengs linje for linje for å sjekke at enkeltordene er stavet riktig. 14
Kursiv En vanligvis tynnere og hellende skriftform (mot høyre). I tekstbehandlingsprogrammer brukes den engelske betegnelsen Italic. Andre vanlige norske betegnelser på skrift er Halvfet Normal skrift Kursiv skrift Halvfet skrift (Bold) og Normal (Regular). Limfresing Innbindingsteknikk for bøker eller andre trykksaker med stort sidetall, hvor arkene limes sammen i ryggen. (I mer påkostede bøker blir sidene vanligvis sydd sammen.) Moaré Uønsket effekt som kan forekomme, hvis man bruker et allerede rastrert bilde som original i en ny trykkprosess. Når de to rastrene legges over hverandre, kan de danne et eget mønster. Oppløsning En betegnelse på kvaliteten i gjengivelse av bilder på papir og skjerm i pikselgrafikk. (Se egen forklaring.) Høy oppløsning = god kvalitet. Lav oppløsning = lav kvalitet. Kvaliteten defineres av antall punkter innenfor et visst areal og oppgis i «dpi» (dots per inch). Jo høyere tall, desto bedre kvalitet eller skarpere bilde. Et bilde som skal gjengis på trykk, bør ha en oppløsning på minst 300 dpi. For gjengivelse på skjerm klarer det seg godt med 72 dpi. (Se også EPS og Raster) Pantone «Pantone Matching System» en vanlig kodeangivelse for farger som brukes i firefargetrykk. Utviklet av det amerikanske selskapet Pantone Inc. PDF «Portable Document Format» et filformat fra Adobe for bruk på e-post. Gjør det mulig å sende og lese originaler av dokumenter på alle typer datamaskiner. Dokumentene leses ved hjelp av gratisprogrammet Acrobat Reader. PDF blir stadig mer vanlig i korrektursammenheng. Pikselgrafikk (punktgrafikk) Rasterteknikk som gjennom mange år har vært benyttet til å produsere klisjeer for gjengivelse av fotografier i aviser, blader og bøker. «Pikselgrafikk» betegner et digitalt raster (en datafil) hvor informasjonen er lagret som «bits». På en skjerm fremstår rasteret som et rektangulært rutenett eller «kart» (derav «bitmap») av små fargepunkter (piksler). På skjerm benyttes tre typer punkter (se RGB), ved trykking fire (se CMYK). Preg Metode hvor tekst eller dekorelementer presses inn i arket slik at det oppstår en relieffvirkning. Prøvetrykk En prosess som gjennomføres før trykksaken går til endelig trykking. Brukes for å kontrollere fargegjengivelse og helhetsvirkning. Korreksjoner i teksten på dette stadiet kan bli kostbart; da må nemlig trykkefilmene lages på ny. Raster Et linjemønster som legges over et bilde som skal trykkes, slik at det deles opp i punkter. Jo flere punkter innenfor formatet, desto finere og mer naturtro gjengivelse på trykk. (Se Oppløsning) RGB Mens man i trykkeprosesser vanligvis bruker fire farger for å gjengi et fargebilde, bruker man bare tre for å gjengi det samme bildet på en skjerm. (Sort lar seg ikke gjengi med en lys/elektronstråle.) Bokstavene står for: R = Red, G = Green og B = Blue. Samtrykk Trykking av to eller flere trykksaker samtidig på samme papir. En effektiv måte å få ned trykningsutgiftene på, men den krever god planlegging. Sats og satsspeil Satsspeilet (satsflaten) er betegnelsen på den plassen all sats (tekst og bilder) tar i høyde og bredde innenfor sideformatet. Pantone 356 C Pantone 1585 C Pantone 193 C 15
Silketrykk (serigrafi) Trykkteknikk hvor fargen presses gjennom en sjablong som er festet under en finmasket duk. Gir tykkere fargelegging enn andre metoder og Vannmerke En form for merking av papir som foregår under selve papirproduksjonen. De våte papirfibrene presses til side med en original av messingtråd festet til en rulle, slik at papiret blir tynnere der merket treffer. Merket vil siden kunne ses tydelig når papiret holdes mot lyset. Vannmerke («Watermark») er også en betegnelse på en spesiell form for brukes derfor mye til plakater. Spotlakk Teknikk som gjør at man kan legge glans på enkeltelementer, f.eks. på logoer eller initialer (store forbokstaver i begynnelsen av et kapittel). Tekstur Beskriver overflaten av et materiale, f.eks. papir. Papiret kan ha en naturlig, ubehandlet tekstur eller det kan belegges (bestrykes) med ulike typer masser som gir ulike teksturer. TIFF «Tagged Image File Format» er det mest brukte formatet for lagring av pikselgrafikk og spesielt egnet for dokumenter som skal trykkes. TIFFdokumenter kan inneholde tekst og bilder i alle gråtoner og fargetoner. TIFF-filer er ofte meget store filer. merking av bilder i en bildedatabase. Vektorgrafikk I vektorgrafikk benyttes ikke punkter til å gjengi et bilde (se Pikselgrafikk), men geometriske figurer som kurver og polygoner (mangekanter). Vektorgrafikk er særlig egnet til å lagre og overføre skrifttyper (fonter) til skrivere i formater som «pfm» (PostScript) og «ttf» (TrueType). Litt forenklet kan man si at vektorgrafikk er et tegneprogram, mens pikselgrafikk er et maleprogram. Vektorgrafikk er lite egnet til å gjengi fotografier, mens pikselgrafikk er lite egnet til å gjengi ubrudte linjer. Vektoriserte illustrasjoner lagres i formater som «.pdf» (Portable Document Format), «.eps» (Encapsulated Post Script»), «.wmf» (Windows Meta File) og «.ai» (Adobe Illustrator file). Fellesforbundet 2007 16 Design: Bruno Oldani as Tekst: Rolf Karlstrøm /Karlstrøm Kommunikasjon Trykk: Lobo Media