Kommune: Prosjektnr.: 301700



Like dokumenter
NGU Rapport Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Veileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport

RAPPORT. Bergen. Bergen

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Grunnvann i Froland kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport Grunnvann i Malvik kommune

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Trondheim. Trondheim

NGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT BEMERK

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

Oppdragsgiver: Kommune: Eid. Kartbilag: 1 Prosjektnr.:

Grunnvann i Lindås kommune

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Grunnvann i Jondal kommune

Rettleiar for undersøking av jordforureining i barnehagar og på leikeplassar på industristader NGU-rapport

RAPPORT BEMERK

Sidetall: 9 Pris: 50 Kartbilag: Prosjektnr.:

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

NGU Rapport Grunnvann i Årdal kommune

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Grimstad kommune

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag:

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

Grunnvann i Askøy kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

RAPPORT BEMERK

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Grunnvann i Frogn kommune

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

NGU Rapport XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt

Grunnvann i Bærum kommune

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

Grunnvann i Hurdal kommune

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvann i Radøy kommune

Grunnvann i Sveio kommune

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

Grunnvann i Gjerstad kommune

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Masfjorden kommune

Grunnvann i Risør kommune

Grunnvann i Vegårshei kommune

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Grunnvann i Gjerdrum kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Melhus kommune

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Selbu kommune

Grunnvann i Austevoll kommune

Grunnvann i Etne kommune

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

Grunnvann i Osterøy kommune

RAPPORT. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Grunnvann i Vestby kommune

Kommune: Åmot. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

NGU Rapport Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

NGU Rapport Grunnvann i Åfjord kommune

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold

Grunnvann i Nannestad kommune

NGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune

Transkript:

Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.045 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: PCB i asfalt i Trondheim Forfatter: Andersson, M., Volden T., Jartun M. Fylke: Sør-Trøndelag Kartblad (M=1:250.000) Trondheim Oppdragsgiver: Trondheim kommune Kommune: Trondheim Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1621 IV Trondheim Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 6 Pris: 45,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Mai 2005 Sammendrag: Rapportdato: 10.06.2005 Prosjektnr.: 301700 Ansvarlig: Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt innholdet av forbindelser i asfalt på utvalgte veier og vurdert om veidekket har betydning som forurensningskilde. Tidligere undersøkelse viste lave konsentrasjoner i noen asfaltlag. I denne undersøkelsen er gammel og ny asfalt kontrollert for PCB innhold. Det er samlet inn 32 asfaltprøverprøver, 10 prøver fra eldre boliggater, 10 prøver fra hovedveier, 10 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver direkte fra asfaltanlegg. Det er påvist lave konsentrasjoner i 3 av 32 prøver av asfalt fra Trondheim. Konsentrasjonene er lavere enn normverdien for ren jord (10 µg/kg). Sannsynligheten for å finne høye konsentrasjoner av PCB i asfalt i Trondheim er liten. Emneord: PCB Asfalt

INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. PRØVETAKING... 4 3. ANALYSEMETODER... 4 4. RESULTATER... 4 5. KONKLUSJONER... 5 6. REFERANSER... 6 FIGURER Figur 1. Boring av asfaltkjerne... 4 Figur 2. Prøvetakingspunktene for bolig- og hovedgater... 5 TABELLER Tabell 1. Resultater for analyse i 32 asfaltprøver... 6

1. INNLEDNING På forespørsel fra Trondheim kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt innholdet av forbindelser i asfalt på utvalgte veier og vurdert om veidekket har betydning som forurensningskilde. Det er tidligere analysert noen prøver for PCB fra Elgeseter gate (Erichsen og medarbeidere, 2004) som viste lave konsentrasjoner i noen asfaltlag. Det ble bestemt at en videre undersøkelse skulle igangsettes for å undersøke om ny asfalt (hovedgater og fersk asfalt) og gammel asfalt (boliggater, asfaltlager) innholder PCB og om gjenbruk av asfalt kan gi opphav til spredning av forurensning. 2. PRØVETAKING Trondheim bydrift valgte ut de gater og veier som skulle prøvetas. Boliggatene ble valgt på grunnlaget at de var asfaltert på 60- og 70-tallet. Det er samlet inn 32 asfaltprøverprøver, 10 prøver fra eldre boliggater, 10 prøver fra hovedveier, 10 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver direkte fra asfaltanlegg. De to prøvene fra fersk asfalt var begge av type AGB11 (asfaltgrusbetong). Dette dekket legges på gater med lav trafikk (< 3000 ÅDT-Årsdøgntrafikk). Prøvene er samlet inn ved hjelp av en kjernebor (Figur 1). Alle faste prøver ble pakket i plastposer, mens prøvene av fersk asfalt ble pakket i glass. Figur 1. Boring av asfaltkjerne. 3. ANALYSEMETODER I alle prøver er innholdet av PCB sum7 bestemt ved Geolab Nor AS, Trondheim. Prøveopparbeiding og analyse for PCB er utført i henhold til følgende metoder: LAB 2817 "Soxtec ekstraksjon av PCB i fast materiale som jord, sedimenter, slam og fast avfall" og LAB 2818 "GC-MS analyse av PCB fra ekstrakter. Det ble ikke skilt på forskjellige lag av asfalt der det var tilstede. 4. RESULTATER Det er påvist PCB i 3 av 32 prøver av asfalt. Konsentrasjonen av PCB er lav (Tabell 1). I 3 prøver ble det funnet spor av PCB. Den høyeste konsentrasjonen ble påvist i fersk asfalt, hvor det var brukt gjenbruksasfalt. Sannsynligheten for å finne høye konsentrasjoner av PCB i asfalt i Trondheim er liten. Det er tidligere undersøkt PCB i asfalt i Elgeseter gate (3 prøver) (Erichsen og medarbeidere, 2004), 2 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver av gjenbruksasfalt i 4

"grusveier" (Ottesen, 2004). Det ble påvist lave konsentrasjoner av PCB i 4 av 7 prøver. Alle verdiene var under 10 µg/kg. Figur 2. Prøvetakingspunktene for bolig- og hovedgater. 5. KONKLUSJONER Det er påvist lave konsentrasjoner i 3 av 32 prøver av asfalt fra Trondheim. Konsentrasjonene er lavere enn normverdien for ren jord (10 µg/kg). Sannsynligheten for å finne høye konsentrasjoner av PCB i asfalt i Trondheim er liten. 5

Tabell 1. Resultater for analyse i 32 asfaltprøver (Figur 2) ( - = ikke påvist PCB). Prøvenr. Sted/gate Type prøve 28 52 101 118 138 153 180 PCB sum7 1 Sjøla Lager, knust - - - - - - - - 2 Sjøla Lager, knust - - - - - - - - 3 Sjøla Lager, flak - - - - - - - - 4 Sjøla Lager, flak - - - - - - - - 5 Sjøla Lager, knust - - - - - - - - 6 Vikhammer Lager, flak - - - - - - - - 7 Vikhammer Lager, flak - - - - - - - - 8 Vikhammer Lager, flak - - - - <1 <1 5,57 5,57 9 Vikhammer Lager, flak - - - - - - - - 10 Vikhammer Lager, flak - - - - - - - - 11 Kolo veidekke, Sjøla Fersk asfalt - <1 1,4 1,5 1,2 2,2 3,4 9,6 12 NCC, Vikhammer Fersk asfalt - - - - - - - - 13 Alette Beyers vei Boliggate - - - - - - - - 14 Austflata Boliggate - - - - - - - - 15 Breisynsvei Boliggate - - - - - - - - 16 Brøsetveien Hovedgate - - - - - - - - 17 Byåsveien Hovedgate - - - - - - - - 18 Frostaveien Boliggate - - <1 <1 <1 <1 - <3 19 Gudruns gate Boliggate <1 <1 - - <1 <1 - <3 20 Jarlsborgveien Boliggate - - - - - - - - 21 Jonsvannsveien Hovedgate - - - - - - - - 22 Kong Øysteins vei Hovedgate - - - - - - - - 23 Kongsvegen Hovedgate - <1 <1 <1 <1 1,1 1,6 <3 24 Mikkelvegen Boliggate <1 <1 <1 <1 <1 1,7 1,5 3,2 25 Østre Rosten Hovedgate - - - - - - - - 26 Rådman Hammers vei Boliggate - - - - - - - - 27 Risvollvegen Boliggate - - - - - - - - 28 Venusvegen Boliggate - - - - - - - - 29 Vestre Rosten Hovedgate - - - - - - - - 30 Tempeveien Hovedgate - - - - - - - - 31 Sluppenvegen Hovedgate - - - - - - - - 32 Bjørndalen Hovedgate - - - - - - - - 6. REFERANSER Erichsen E., Schiellerup H., Gautneb H., Ottesen R.T., Broekmanns M., 2004. Vegstøv i Trondheim- En analyse av mineralinnholdet i svevestøvet. NGU-rapport 2004.037. Ottesen R.T. 2004. Kjemisk analyse av bindemiddelet i gammel asfalt. NGU-notat, 21.09.2004. 6